Jørund Rytman (FrP) [15:41:14]: (ordfører for saken): Den 17. desember 2009 ble frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Serbia undertegnet, og den trådte i kraft 1. juli 2011. Imidlertid ble det på EFTAs ministermøte sommeren 2010 – altså etter at denne frihandelsavtalen ble undertegnet, men før den trådte i kraft – besluttet at man i alle pågående og framtidige forhandlinger om frihandelsavtaler skal forhandle om å inkludere et eget kapittel om handel og bærekraftig utvikling.

Av den grunn ba EFTA om at det ble inkludert et kapittel om dette i frihandelsavtalen med Serbia, samt at fortalen og formålsbestemmelsen i avtalen ble oppdatert. Det aksepterte Serbia. Protokollen om endring av frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Serbia ble undertegnet 20. mai i fjor.

I og med at ratifikasjon av protokollen anses som en sak av særlig stor viktighet, er Stortingets samtykke til ratifikasjon nødvendig i henhold til Grunnloven § 26 annet ledd. Protokollen om endring av frihandelsavtalen er forelagt samtlige departementer, som alle anbefaler at ratifikasjon finner sted. Det mener også en enstemmig næringskomité. Jeg kan også legge til at utenriks- og forsvarskomiteen har hatt næringskomiteens utkast til innstilling til uttalelse og slutter seg enstemmig til denne anbefalingen.

Statsråd Vidar Helgesen [15:42:55]: Jeg setter stor pris på komiteens enstemmige innstilling om samtykke til ratifikasjon av en protokoll som endrer frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Serbia.

Frihandelsavtalen med Serbia er en del av norsk Vest-Balkan-politikk. Denne politikken dreier seg om å integrere landene på Vest-Balkan i europeiske og transatlantiske strukturer, arbeide for politisk stabilitet i regionen, bidra til sosial og økonomisk utvikling og støtte opp om demokratisering. Jeg mener at utvidelsen av frihandelsavtalen ved å inkludere et kapittel om handel og bærekraftig utvikling understøtter denne politikken.

Båndene mellom Norge og Serbia er tette. De mange jugoslaviske krigsfangene i Norge under andre verdenskrig skapte grunnlaget for det tette samarbeidet mellom Jugoslavia og Norge. Kontakten ble i etterkrigstiden institusjonalisert gjennom vennskapsforeninger og myndighetssamarbeid.

Norge har en høy profil i Serbia, bl.a. grunnet omfattende norsk bistand og ved at vi de siste årene har vært nest største utenlandske investor. I 2011 ble forholdet ytterligere styrket ved at frihandelsavtalen trådte i kraft. Dette er en viktig avtale for begge land. Avtalen har bidratt til å øke importen fra Serbia, og den har sikret norske eksportører like gode vilkår i Serbia som bedrifter fra EU.

Hovedmålsettingen med en frihandelsavtale er å øke handelen. Jeg er veldig glad for å kunne melde om at dette har skjedd mellom Norge og Serbia. Handelstallene for 2015 er tre ganger så høye som for 2011. Størstedelen av denne økningen skyldes økt import fra Serbia. Det er fremdeles en beskjeden handel, men jeg håper at den vil øke ytterligere i årene som kommer.

Forhandlingene av protokollen er et resultat av det gode forholdet og felles interesser mellom EFTA og Serbia. Protokollen kan bidra til en bevisstgjøring og aksept av at handel skal foregå på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling. Regjeringen ber derfor om Stortingets tilslutning til å ratifisere protokollen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Da tar Stortinget pause fram til kl. 17.15.

Stortinget tok pause kl. 15.45.

-----

Stortinget gjenopptok sine forhandlinger kl. 17.15.