Tove Karoline Knutsen (A) [12:35:55]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:
«Ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø har man i et ekstraordinært styremøte vedtatt å bygge nye administrasjonslokaliteter i tilknytning til det planlagte nye PET-senteret, gjennom en ordning med OPS.
Tatt i betraktning at man i mange land har dårlige erfaringer med bruk av OPS i slike sammenhenger; hvordan stiller statsråden seg til at man nå åpner for bruk av OPS ved realisering av nybygg ved våre sykehus?»
Statsråd Bent Høie [12:36:28]: I foretaksmøtet i januar i fjor ga jeg helseregionene – gjennom vedtektsendringer – større fleksibilitet til å bruke private løsninger. Dette gjelder også offentlig-privat samarbeid, såkalte OPS-prosjekter. Jeg mener det er helt klart at private kan bidra til større fleksibilitet og mer effektive løsninger. I OPS-prosjekter har oppdragsgiver og leverandør et felles fokus knyttet til livsløp. Dette gir incentiv til å velge langsiktige, gode og effektive løsninger. Videre er man sikret nødvendig vedlikehold i avtaleperioden. Samtidig er det helseforetakene selv som har kompetanse til å velge mellom å eie eller å leie, og til å håndtere dette innenfor de økonomiske rammene som de har.
Videre har jeg rammet inn bruken av private samarbeidsløsninger, sånn at alle avtaler over 100 mill. kr må behandles i foretaksmøtet. Dette innebærer en tydeligere styring enn generelle investeringsbeslutninger i helseforetakene.
Slik jeg er kjent med den aktuelle saken som representanten Knutsen viser til, så har styret ved UNN godkjent at det utlyses konkurranse om offentlig og privat samarbeid om bygging av tre kontoretasjer på toppen av PET-senteret. Bakgrunnen er at UNN i dag leier kontorlokaler i det private markedet i Tromsø. Vedtaket ble gjort med forbehold om godkjenning i styret i Helse Nord.
Jeg vet at Helse Nord har en stram kontroll med investeringsprosjektene i sin region og har utarbeidet retningslinjer for å sikre riktig og god prioritering av investeringer. OPS-prosjekter er investeringer og skal følge de samme vurderingskriteriene som andre investeringsprosjekter i regionen. Bestemmelsene skal sikre et fullstendig beslutningsgrunnlag hvor kvalitet, økonomi, organisasjonsutvikling og andre konsekvenser er vurdert.
De regionale helseforetakene har ansvar for både å planlegge og å prioritere sine investeringer. Nå kan de også vurdere private samarbeidsløsninger. Dette ansvaret tar Helse Nord på største alvor, og det har jeg full tillit til.
Tove Karoline Knutsen (A) [12:38:32]: Det er egentlig ikke noen overraskelse det svaret statsråden gir. Hans parti er svært begeistret for OPS, og det har også Høyres konservative søsterpartier i andre land vært. I Storbritannia og Sverige har man tatt i bruk OPS ved oppføring av mange offentlige prosjekter, men etter at man har høstet erfaringer, har holdninga snudd:
«Den største risikoen ved OPS-avtaler, og dette har vi sett flere ganger, er at den totale kostnaden av prosjektet blir enormt mye høyere enn hva den ville blitt med statsfinansiering», sa talsmann Adam Morris i det konservative partiet i Skottland for to–tre år siden, og la til at han ikke «har tro på OPS som finansieringsmodell for offentlige prosjekter.»
Og Moderaternas finansminister Anders Borg sa i 2008 at regjeringa i Sverige ikke ville bygge på krita.
Hva er det som gjør at Høyre og regjeringa absolutt ikke vil lytte til rådene fra sine søsterpartier i andre land, basert på svært dyrekjøpte OPS-erfaringer?
Statsråd Bent Høie [12:39:30]: Jo, vi lytter til erfaringene fra andre land, og det er også derfor vi har en helt annen innramming av dette enn det en har hatt f.eks. i Storbritannia. Det var ikke minst under Labour-regjeringen at OPS-ordningen ble brukt til veldig å øke omfanget av offentlige investeringer uten at det ble tatt hensyn til at det faktisk skulle betales tilbake. Det var dyrekjøpte erfaringer etter den forrige Labour-regjeringen i Storbritannia som de konservative har brukt mye tid på å rydde opp i etterpå. Derfor er også rammene for offentlig-privat samarbeid og bruken av det i helseforetakene klart under de samme kriteriene som andre investeringer, men vi har hatt mange eksempler på at kloke løsninger ikke har kunnet bli brukt på grunn av det rigide regelverket som var tidligere. Det er lurt noen steder f.eks. at en kommune bygger en ambulansestasjon sammen med sin legevakt, og at helseforetakene leier lokalene.
Tove Karoline Knutsen (A) [12:40:39]: Problemet er ikke at man ikke kan ha andre regler for å bygge, men det er selve innretningen på OPS som er problemet, nemlig at man overfører store verdier fra formålet det var tiltenkt, til private aktører. Vi har noen eksempler: Royal Infirmary of Edinburgh førte til at staten satt igjen med en regning på 11 mrd. kr for et bygg verdt 3 mrd. kr. Nya Karolinska akuttsykehus i Sverige økte kostnadene fra 14,5 mrd. svenske kroner til 52 mrd. svenske kroner. Vi har hatt eksempler på fordyrende OPS-prosjekter her hjemme, og det er verdier som går fra offentlige formål til private, uansett hvordan man snur og vender på det.
Når Universitetssykehuset Nord-Norge sier at man har tenkt å benytte OPS, ligger det mellom linjene at årsaken til dette er at foretaket har en svært presset likviditet, og da er mitt spørsmål: Når skal statsråden innfri de løftene han ga før valget i 2013, om minst 12 mrd. kr ekstra til sykehussektoren i fireårsperioden, slik at foretakene faktisk har mulighet til å investere i nødvendig infrastruktur og slippe å basere seg på rådyre private lån?
Statsråd Bent Høie [12:41:45]: Veksten i bevilgningen til pasientbehandling i sykehusene under min tid som helseminister er betydelig høyere enn det den var gjennom de åtte årene Arbeiderpartiet styrte, og det resulterer bl.a. i at pasientene må vente kortere tid på behandling. 35 000 færre pasienter står i kø, og investeringsnivået i sykehusene er rekordhøyt. Men det er alltid sånn at ambisjonene om hva en ønsker å investere i, uansett hvor mye penger en bevilger, sannsynligvis vil være høyere enn det rammene legger opp til. Når UNN vurderer en løsning der de synes det er klokt, når de først skal gjøre grunnarbeidet og bygge et PET-senter som de har fått lånefinansiering til av staten, å bygge kontorlokaler på toppen istedenfor å leie i det private markedet i Tromsø, så ser jeg ikke den store prinsipielle forskjellen mellom å finne en praktisk og god løsning ved å bygge på toppen og selv å springe på leiemarkedet i Tromsø for å leie.