Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:21:06]: «I spørretimen 17. februar sa kunnskapsministeren at han ikke valgte å prioritere en omfattende følgeevaluering av tilskuddsordningen til 600 lærerstillinger i ungdomsskolen, og at på det tidspunktet regjeringen overtok, var midlene allerede fordelt til konkrete skoler. Statsråden sa videre at det ikke ville være mulig å gjennomføre en effektstudie i streng forstand. Følgeevaluering var sendt på anbud høsten 2013, men ble så trukket tilbake av statsråden.
Hvilke nye moment gjorde det umulig å gjennomføre evalueringen?»
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:21:46]: På det tidspunktet regjeringen overtok, var ordningen med økt lærertetthet på ungdomstrinnet etablert, og midlene var fordelt til skolene som omfattes av ordningen. Det var på denne bakgrunn at jeg vurderte behovet for og en eventuell innretning på en følgeevaluering. Jeg gjorde en avveining av hva en følgeevaluering kunne gi av informasjon om resultatene av tilskuddsordningen, opp mot det som vil foreligge av offentlig tilgjengelig informasjon om utviklingen på skolene gjennom de etablerte statistikksystemene.
I denne sammenheng er det særlig tre tema som er av interesse, og som Utdanningsdirektoratet gjør en årlig oppsummering av. Det første er den årlige informasjonen om lærertetthet i Grunnskolens Informasjonssystem, GSI, som brukes til å undersøke om skolene oppfyller forutsetningene for tilskuddsordningen og øker lærertettheten i tråd med tildelingen. For det andre gir GSI også informasjon om antallet elever som får spesialundervisning, og det vil være mulig å identifisere en eventuell nedgang i andelen elever som får spesialundervisning ved de skolene som omfattes av tilskuddsordningen. I tillegg kan man følge utviklingen i elevenes resultater i form av grunnskolepoeng ved avslutningen av grunnskolen.
I vurderingen av om det skulle iverksettes en følgeevaluering, konkluderte jeg med at den årlige informasjonen vi får gjennom det ordinære statistikksystemet, var tilstrekkelig. Stortinget ble så informert om dette og fikk seg forelagt den informasjonen i Prop. 1 S for 2014–2015, hvor det står:
«Ordninga blir ikkje følgjeevaluert, men departementet følgjer med på ordninga mellom anna gjennom GSI og særskilt rapportering frå kommunane.»
Det var ingen merknader til det.
Nå i ettertid ser jeg imidlertid at GSI og rapportering fra kommunene ikke vil gi en god nok informasjon til å vurdere betydningen av tilskuddsordningen. Jeg har derfor initiert en evaluering av ordningen i den hensikt å få vurdert effekten av økt lærertetthet på elevenes læringsutbytte og om mulig effekten også for skolenes læringsmiljø. Jeg kommer til å orientere Stortinget nærmere om dette i forbindelse med revidert budsjett 2016.
Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:23:55]: Takk til kunnskapsministeren for svaret.
Jeg er veldig glad for at kunnskapsministeren nå ombestemmer seg og ser at det kan være viktig med en evaluering av disse 600 lærerstillingene som ungdomsskolen har hatt nytte av i disse åra. Av de tallene som vi ser nå, kan vi trekke ut noen få positive effekter: at vi bruker noe mindre til spesialundervisning, og at grunnskolepoengene, bl.a., går opp. Det hadde vært veldig interessant å se om dette faktisk vil holde seg slik framover, og om det skyldes det at en har fått tilført flere lærerstillinger.
Jeg vil si at jeg syns det er flott at det blir en evaluering, og jeg håper sjølsagt også at denne ordninga kan bli vurdert videreført i statsbudsjettet utover neste periode. Men jeg lurer litt på hvordan statsråden tenker denne evalueringa gjennomført – skal den lyses ut, slik den forrige evalueringa ble?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:25:02]: For det første er det slik at siden den rød-grønne regjeringen bestemte at dette skulle være midlertidige stillinger, har det nå gått ut beskjed fra Utdanningsdirektoratet om at disse stillingene opphører som en del av denne forsøksordningen. Men så vil det være slik, selvfølgelig, at alle beslutninger om hva som skal skje med disse pengene, vil komme i statsbudsjettet. Men slik som jeg leser merknadene – eller omtalen også fra tidligere regjeringer – virker det ikke på meg som om det noen gang har vært snakk om at disse stillingene skal fortsette på akkurat samme måte videre. Hensikten har vært å tilføre økte stillinger og så trekke noen erfaringer av det.
Når det gjelder den evalueringen som vi nå setter i gang med, er det nettopp for å sjekke om de effektene, som representanten kalte det, er reelle. Det er det vi da vil finne ut, og det må gjøres av noen andre enn departementet; det må gjøres i samarbeid med eksterne forskningsmiljøer.
Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:26:01]: Det var godt å høre at det er noen andre enn en sjøl som skal evaluere om det har virkning eller ikke. Så er jeg enig med statsråden i at den forrige regjeringa heller ikke la til grunn at dette skulle være faste stillinger som skulle fortsette i den formen de nå har, utover perioden. Poenget med å velge ut akkurat disse skolene var nettopp at det var skoler som hadde lavere grunnskolepoeng og kanskje også brukte større midler til spesialundervisning, så dette med midlertidige stillinger har vi vært klar over hele tida. Men vi ser allerede nå, i disse små tilbakerapporteringene som har vært, at det kan ha hatt en positiv effekt, og da er det utrolig viktig å kunne se om dette faktisk vil ha en effekt framover.
Da har jeg egentlig ikke noen flere spørsmål å stille statsråden, men jeg synes det var uheldig at det ble gjort som det ble gjort, og jeg synes også det var litt rart at ingen av oss oppdaget at det sto én liten setning i budsjettet om dette.
Presidenten: Statsråd Røe Isaksen får svare likevel hvis han vil.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:27:15]: Takk for det. Det var ikke bortgjemt i budsjettet – bare så det er sagt. Det sto klart og tydelig i et helt avsnitt, selv om akkurat dette omtales mot slutten av avsnittet. Men det er nå så.
Det viktige poenget her er at jeg er enig i at det er gode argumenter for ikke bare å basere seg på de tallene vi får gjennom GSI. Vi får jo årlig rapportering. Vi følger med på at pengene blir brukt på riktig måte, og vi følger også de tallene vi har tilgjengelig for de aktuelle skolene. Men jeg er enig i at vi trenger en vurdering av effektene for å se om det er reelle effekter eller ikke, og det må gjøres gjennom et forskningsprosjekt. Vi kommer til å bestille noe som gjør at vi får det som forskermiljøet kaller høyest mulig evidensnivå, altså noen resultater som er mest mulig robuste, for å bruke et ord som man helst ikke skal bruke.