Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Erna Solberg vil møte til muntlig spørretime.

Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Første hovedspørsmål er fra representanten Jonas Gahr Støre.

Jonas Gahr Støre (A) [10:01:37]: Har vi en arbeidsledighetskrise? Regjeringen sier nei, men antallet ledige er rekordhøyt og har nå passert 4,5 pst. På mandag fikk vi nyheten om at Aker Solutions skal kutte 600 stillinger på Fornebu, i Moss, Tranby og Ågotnes. Vi ser tegn til at krisen på Sør-Vestlandet er i ferd med å spre seg til større deler av landet.

Og hva blir vi da møtt med fra regjeringen? Regjeringens arbeidsminister sier at man i vanskelige tider får et push når det butter, og det vi ser av politikk og tiltak illustrerer at regjeringen mener arbeidsledighet er et virkemiddel i omstillingen. De ledige skal tvinges til å flytte, bryte opp og gå til andre næringer. Dette er en skrivebordsmodell for hvordan vårt samfunn virker. Problemet er at altfor mange nå står uten arbeid, og det koster samfunnet dyrt. Konsekvensene er store for de enkelte, og vi ser store negative ringvirkninger for samfunnet.

Arbeiderpartiet tror på en annen omstilling, der det overordnede målet er å få folk i arbeid, der vi hindrer at arbeidstakernes kompetanse svekkes, og der vi setter bedriftene i stand til å skape nye jobber. Derfor har vi foreslått en større og mer målrettet tiltakspakke for å møte problemet på kort sikt. Og vi har lyttet til bedriftene langs kysten, og til NHO, LO, Maritimt Forum, som ber om et utvidet permitteringsregelverk. Senest i dag hørte vi fra store kommuner på Sør-Vestlandet at de står klare til å få flere i arbeid hvis regjeringen stiller opp.

Det har blitt 45 nye ledige hver dag etter at Høyre og Fremskrittspartiet overtok. Samtidig går det ut 50 mill. kr om dagen i skattekutt. Regjeringen snakker fremdeles om sin tiltakspakke, men Stavanger Aftenblad kunne vise at den var langt mindre enn annonsert.

Så regjeringens viktigste strategi mot ledigheten er å kutte skattene. Arbeiderpartiet vil heller bruke pengene på målrettede tiltak. Vi spør derfor igjen, fordi Stortinget ennå ikke har fått svar: Hva er sysselsettingseffekten av disse kuttene? Hvor mange færre arbeidsledige er det blitt som følge av dette hovedgrepet?

Statsminister Erna Solberg [10:03:48]: Regjeringen mener at vi har en veldig vanskelig situasjon på arbeidsmarkedet, og i de områdene som nå rammes av høy ledighet, er det krise. Det er krise for dem som blir ledige, det er vanskelig for lokalsamfunnet, og det er en utfordring for og en krise i leverandør- og oljenæringene. Men vi har også sagt at det er ikke en krise totalt i norsk økonomi, for fortsatt er det slik at i svært mange fylker går ledigheten ned. Og i mange fylker er det slik at sysselsettingsveksten er betydelig større enn antallet som er blitt ledige, og derfor går altså ledigheten ned i deler av landet.

Så forstår jeg at det er en viktig diskusjon om ord, men jeg slår altså fast at krisen for dem som rammes, og for de områdene som rammes, er stor. Det var jo derfor vi la opp til en stor tiltakspakke i budsjettet – med tanke på krise – for å bidra til mer arbeid, aktivitet og omstilling. Vi hadde et budsjett som var veldig ekspansivt, som Arbeiderpartiet mente var for ekspansivt, men som altså bidrar til mer arbeid, aktivitet og omstilling. Vi hadde tiltak som var ekstraordinære, og hovedinnretningen på vedlikehold er at vi har plukket vedlikeholdsprosjekter på Sør-Vestlandet, og hvor vi har tiltak for å stimulere gründerskap, BIA – alle de generelle virkemidlene – for å skape de nye jobbene.

Det er viktig å skille mellom tiltakene for aktivitetsøkning nå og for den langsiktige omstillingen. Det er mulig at det er en ulikhet mellom det regjeringen mener og det Arbeiderpartiet mener, for vi mener at kanskje det viktigste med omstillingen er å skape nye jobber, slik at man er i stand til å betale skatt for fremtiden. Den store omstillingen som hele det norske samfunnet står overfor – ikke bare enkeltbedrifter – er å finne flere inntektskilder i en tid hvor oljealderen betyr mindre, og da må de inntektskildene komme i arbeidsplasser slik at man kan betale skatt, og i bedrifter som er varige for fremtiden.

Jonas Gahr Støre (A) [10:05:53]: Jeg fikk ikke svar på hvor mange arbeidsplasser disse skattekuttene gir, men de som har mest, skal få store kutt for å gjøre mer, mens de som har minst, skal få kutt i sine rettigheter for å komme i aktivitet. Denne regjeringen har gjort det vanskeligere å være ledig: Lønnsgarantiordningen er svekket, feriepengetillegget til de ledige er fjernet, og sluttvederlaget til dem som mister jobben, skal beskattes. Til sammen har man kuttet 2 mrd. kr til de ledige. I år kuttes også barnetillegget for uføre. En ufør trebarnsmor med lav inntekt før hun ble trygdet, vil tape 20 000 kr i året som følge av denne endringen. Vi får stadig flere eksempler på dette.

Hva er statsministerens beskjed til dem som må klare seg med enda mindre enn før på grunn av behovet for inndekning til å gi disse kuttene som skal skape aktivitet og nye arbeidsplasser, men som hun altså ikke klarer å illustrere hvordan skaper aktivitet?

Statsminister Erna Solberg [10:06:47]: Skattelettelsene bidrar til den langsiktige omstillingen. De bidrar til at de nye bedriftene skal komme, de bidrar til mer aktivitet, og vi ser at det kommer, og det er rekord i søknader om gründermidler, det er mange flere som får tildelt det, og det er mange tiltak som viser at det er en grobunn i bunnen i norsk økonomi. Skattelettelsene er ikke et kortsiktig tiltak for å løfte aktiviteten, det er den aktiviteten vi har over statsbudsjettet, så det Arbeiderpartiet nå forsøker å gjøre, er å si at det er en begrunnelse for skattelettelsene som en kortsiktig aktivitetsøkning. Nei, det er den langsiktige omstillingen.

Men så har jeg lyst til å si at det kan kanskje være til ettertanke for Arbeiderpartiet å lese Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, som klart slår fast at pensjonistene i Norge, bl.a., ikke har fått reallønnsnedgang fordi vi ga skattelettelser i fjor. Så det er ikke sånn at alle grupper med lav inntekt ikke får forbedringer med denne regjeringen. Nettopp på grunn av regjeringens skattepolitikk har de fått realøkning og ikke en forverring.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Hadia Tajik.

Hadia Tajik (A) [10:08:00]: Arbeidsløysa aukar, medan tiltakspakka frå regjeringa vert mindre. Det som skulle vera 4 målretta milliardar kroner til Sør-Vestlandet, viste seg etter at Stavanger Aftenblad ettergjekk desse midlane, å vera under halvparten. Ved utgangen av januar var det 12 600 rogalendingar som var heilt utan arbeid, og nesten 5 000 har vore utan jobb i meir enn seks månader, og alle indikasjonar tilseier at det vil fortsetja å auka. Det er ei belastning på kvar enkelt, og det er ei belastning på familiane deira, og i tillegg er det uklokt for samfunnet at det vert såpass mange og stadig fleire arbeidslause. Så behovet for målretta tiltak no er heilt avgjerande. No seier òg NHO at krisen er i ferd med å spreia seg til stort sett alle delar av landet.

Me i Arbeidarpartiet får nesten leva med at Høgre-leiaren ikkje er einig med oss, men er ho einig med NHO?

Statsminister Erna Solberg [10:08:58]: I olje- og gassektoren er det ansatte rundt omkring i hele landet som nå rammes av lavere aktivitet. Det ser vi i Oslo og Akershus, hvor jobber innen engineering forsvinner på grunn av de innstrammingene som skjer. Men totalbildet på ledighetsøkningen basert på Nav-tallene, som er regionale, viser hvor ledigheten fortsatt faller i flere fylker. Da har vi ikke en nasjonal ledighetskrise, og det sier heller ikke NHO at vi har.

Så har jeg lyst til å si at det er fortsatt en ekstraordinær pakke på 4 mrd. kr i budsjettet. Det er sånn at når Bergen Group kan rapportere at de har fått 70 mill. kr fra deler av den pakken, som har gått til Marinen, så er det jobber på Vestlandet, selv om Stavanger Aftenblad ikke har telt det inn, men det er jobber på Vestlandet, for verftsindustrien ligger i hovedsak på Vestlandet, så oppdragene kommer, selv om det er en nasjonal ordning. Og Arbeiderpartiet har ikke flere direkte tiltak for Sørlandet og Vestlandet. I sin pakke har de også økt generelle ordninger, men jeg går ut fra at de da mener at de virker der hvor ledigheten er størst.

Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad – til oppfølgingsspørsmål.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:10:15]: Statsministeren er tydelig på at utfordringene på arbeidsmarkedet er veldig geografisk ulike. Statsbudsjettet som regjeringa la fram, kom i oktober, og budsjettforliket kom i desember. Hvert år har vi muligheten til å revidere statsbudsjettet, og det kommer i mai. Kristelig Folkeparti har jobbet lenge med aktive, målrettede tiltak som vi tror blir viktige i den sammenheng, for å oppdatere det bildet som vi nå ser. Det er spesielt fylkene Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal som rammes sterkt i den nedgangen som er nå. Derfor tenker vi at det er viktig med mer målrettede tiltak, f.eks. direkte gjennom kommunene eller Nav for å nå direkte dem som er ledige, eller geografiske tiltak som kan skape arbeidsplasser akkurat der de bor. Er det en innretning og målretting som statsministeren synes høres fornuftig ut, og som hun vil se på med grundige øyne når vi eventuelt legger det fram i forbindelse med revidert?

Statsminister Erna Solberg [10:11:17]: Regjeringen ser også på hvordan vi kan sikre tiltak som bidrar til å bekjempe ledigheten. Da må vi se både på geografi og på sektorer. Noen av de tiltakene vi bidrar med, f.eks. i krisepakken, er tiltak som retter seg mot forskning og utvikling, bl.a. ved å øke petroleumsforskningen, som har både noen miljøsider og annet. Vi vet at i Demo2020 går over 50 pst. av alle prosjektene til bedrifter plassert på Sør- og Vestlandet, så det er viktig å passe på at vi tenker i to nivåer når vi snakker om hva som bidrar til aktivitet, hva som bidrar til den langsiktige omstillingen. Men proporsjonalt på nesten alle de nasjonale virkemidlene er det også sånn at Sør- og Vestlandet får mer enn sin andel med hensyn til geografi, rett og slett på grunn av at det er der de nå har de største ideene. Men ja, vi ser også på tiltak som ytterligere kan starte å stimulere. Så må vi se på rammene når det kommer til revidert nasjonalbudsjett. Men nå begynner de også å virke. I dagens Stavanger Aftenblad er det et stort oppslag om at man nå setter i gang med de millionene som ble tildelt Stavanger, altså til vedlikehold av sykehuset i Stavanger, så nå kommer jo prosjektene ut.

Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) [10:12:40]: VG har i dag et oppslag der statsministeren «jubler for lav kronekurs». På Politisk kvarter i dag kunne en høre at arbeidsministeren takket for den drahjelpen en lav kronekurs gir til norsk næringsliv. Det er ingen selvfølge at det er sånn, for Høyre har ivret for å bytte ut den norske kronen med euroen. Jan Tore Sanner har tidligere sagt til NRK at fordelene med euro er klart større enn ulempene.

Så mitt spørsmål til den jublende statsministeren er: Er statsministeren fornøyd med at vi har en egen, norsk valuta, eller skulle statsministeren i stedet ønsket at vi hadde innført euro i Norge?

Statsminister Erna Solberg [10:13:25]: Det er kanskje litt langt utenfor hovedspørsmålet, men jeg skal likevel svare på det.

For ti år siden fikk vi gjort en utredning som gikk igjennom hvordan norsk økonomi hadde endret seg siden 1994, og som da viste at det nok var bedre argumenter for å innføre euro på det tidspunktet enn det var i 1994, fordi norsk økonomi var i ferd med å bli likere Europa for øvrig.

Så på det tidspunktet da Jan Tore Sanner sa det, ville det å ha vært en del av eurosamarbeidet kanskje betydd at en del arbeidsplasser som vi i dag trenger, ikke hadde blitt nedlagt, for i løpet av de siste ti årene har vi nedlagt bedrifter i Norge fordi de ikke har klart å holde på konkurransekraften sin, fordi kronekursen har vært høy på grunn av høy oljepris. Derfor har vi mistet markedsandeler. Men i dag er jeg selvfølgelig glad for at vi har den norske kronen, fordi det betyr at justeringen går raskere. Men grunnlaget vårt er blitt lavere enn det ville vært hvis vi ikke hadde hatt en effekt av den høye kronekursen. Vi hadde i dag hatt flere jobber i Norge i andre sektorer hvis ikke.

Presidenten: Abid Q. Raja – til oppfølgingsspørsmål.

Abid Q. Raja (V) [10:14:41]: Det er åpenbart at det å miste jobben ikke umiddelbart er en fordel, og det er spesielt vanskelig når det er mange som gjør det i det samme området av landet. Vi bør derfor ikke sløse bort debatt-tid på begrepsbruk om hvorvidt ledigheten utgjør en krise eller ikke. Ledigheten rammer den enkelte hardt, den er høy, og det er mange som av mange grunner ikke kan flytte på seg dit hvor jobbene er. Jeg mener vi heller bør fokusere på å sette inn flere målrettede tiltak for å få opp aktiviteten i de deler av landet som sliter mest, spesielt på Sør-Vestlandet.

Som vi hørte på nyhetene i dag morges, er det en rekke byggeprosjekter som står klare i disse områdene, men som mangler noe finansiering for å kunne iverksettes. Et slikt prosjekt som både jeg og statsministeren kjenner til, er planene om å bygge en nasjonal sykkelvelodrom på Sola i Rogaland. Mange av disse byggeprosjektene kan realiseres med noe statlig finansiering – direkte eller indirekte – og vil stimulere til aktivitet.

Spørsmålet mitt til statsministeren er: Vil hun være med på å legge til rette for en målrettet ordning for å iverksette slik aktivitet når Stortinget i vår skal behandle revidert nasjonalbudsjett?

Statsminister Erna Solberg [10:15:45]: Veldig mye av den pakken vi har laget, er målrettede vedlikeholdsprosjekter og mindre byggeprosjekter. Det er også en rekke store prosjekter som mange vil sette i gang nå, men da er det viktig å lære av kunnskapen vi har om hva som skjedde forrige gang vi satte i gang ekstraordinære tiltak. En rekke av tiltakene som var veldig store, tok det lang tid før kom i gang, og da ble de ikke motsykliske, men medsykliske. Derfor har vi vært veldig tydelige på at det vi gir penger til, må raskt kunne iverksettes. Vi har en åpen holdning til å vurdere ulike prosjekter, men vi har ikke tatt særskilt stilling til sykkelvelodrom i Stavanger.

Presidenten: Snorre Serigstad Valen – til oppfølgingsspørsmål.

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:16:33]: Det må gjøre inntrykk å være arbeidsløs og høre en regjering som er så opptatt av å understreke gang på gang at det ikke er en krise – men det er nå så.

Jeg hørte arbeidsministeren i dag på NRK oppfordre norske kommuner til å sette i gang vedlikeholdsprosjekter og ha prosjekter klare for å få i gang aktivitet i kommunene. Det kan alle være enig i, men hvorfor kuttet regjeringen da mange hundre millioner kroner i sin egen pakke for vedlikehold i kommunene så seint som i desember?

Statsminister Erna Solberg [10:17:00]: I budsjettforliket gjorde vi noen omdisponeringer av penger, fordi vi gjorde andre aktiviteter. I tilleggsproposisjonen knyttet til flyktning- og asylsøkerspørsmålene gjorde vi også endringer, men på det området har det jo egentlig blitt mer penger generelt til oppdatering og vedlikehold på grunn av det, fordi asylmottakene må rustes opp og klargjøres, så det har blitt mer aktivitet knyttet til det. Dette skjer fordi når Stortinget behandler og skal få plass til de ulike prioriteringene, gjøres det endringer i sammensetningen av pakken.

Så har jeg lyst til å si at det er viktig å være tydelig på at Norge som nasjon ikke er i krise i dagens situasjon, og at vi ikke har en krise på arbeidsmarkedet. Vi må som politikere ikke snakke opp en situasjon hvor mye av aktiviteten i Norge holdes oppe fordi folk har tillit til sin egen privatøkonomi og det handles. Hvis det svikter og vi snakker oss inn i en sånn situasjon, snakker vi oss inn i større ledighet.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:18:17]: Det er no fem år sidan borgarkrigen i Syria starta. Det er ein konflikt som har kravd over 250 000 menneskeliv og drive 11 millionar menneske på flukt.

Dei siste vekene er det skapt nytt håp. Ei våpenkvile er inngått mellom dei fleste partar, sjølv om terroristgrupper som ISI ikkje er ein del av dette. Våpenstillstanden har gjort delar av Syria til krigsfrie soner. Humanitær hjelp når fram til fleire, bistanden lettar lidingane, men nøda er framleis enorm. Neste skritt må no vere forhandling om ei politisk løysing. Men dette blir krevjande og vil ta tid. Det vil òg den militære kampen mot dei ekstreme islamistane.

Av 11 millionar fordrivne har 4,5 millionar allereie flykta til utlandet, særleg til nabolanda. Flyktningleirar har vore underfinansierte. I desperasjonen fortset mange flukta vidare til Europa, det siste halve året særleg via Tyrkia og over til Hellas.

No forhandlar EU med Tyrkia om ein avtale. Målet er å regulere flyktningtilstrøyminga, redusere den livsfarlege båttransporten og stanse menneskesmuglarane. Men Tyrkia skrur opp prisen EU må betale for ein avtale, og den indre spliden i EU, særleg om kvoteflyktningar, gjer utfallet uvisst.

Noreg må bidra konstruktivt. Derfor vil eg spørje statsministeren: Kva meiner ho om moglegheita til å oppnå ein god avtale mellom EU og Tyrkia? Og kva har Noreg tilbydd å bidra med for å få ein avtale som kan fungere?

Statsminister Erna Solberg [10:20:14]: For det første har jeg lyst til å si at jeg er veldig enig i beskrivelsen, at dette har vært en ekstremt vanskelig situasjon. De bildene vi ser fra f.eks. Homs nå, hvor nesten ingenting er igjen av en levende, vibrerende by fordi den er bombet i stykker, og den humanitære katastrofen folk har vært utsatt for, tror jeg må gjøre dypt inntrykk på absolutt alle.

Det er noen små håp. Våpenhvilen gir hverdagshåp inne i Syria. Det er også et håp basert på det vi fikk til på giverlandskonferansen, om å finansiere FNs operasjoner bedre i form av mer penger inn til Syria, men også til nabolandene, og som et ledd i det gi flyktninger i nærområdene muligheten til å jobbe med prosjekter og tiltak, noe som bidrar til at både Jordans, Libanons og Tyrkias myndigheter føler at de er sikre på en form for finansiering til å hjelpe dem hvis flere av de flyktningene som er der, får ulike former for arbeidstillatelse og arbeidstilgang, noe som bidrar til å stabilisere.

Når det gjelder avtalen med Tyrkia, er det mange ulike sider knyttet til dette. Den skal behandles på EU-siden i morgen og fredag. Den er ikke ferdig. Det er veldig viktig at den ivaretar EU-landenes internasjonale forpliktelser. Det sa også president Donald Tusk veldig tydelig på Kypros i går. Det er litt vanskelig å kommentere enkeltheter i dette, for det er fortsatt mye igjen.

Norge har bidratt ved å si både at vi er enig i at det må være en europeisk fellesløsning, og at vi skal delta hvis det er en europeisk fellesløsning på flyktning- og asylpolitikken fremover. Men vi må se at den virker, at de grepene som tas, faktisk virker. Så bidrar vi også med hjelp til Hellas i den situasjonen som er nå. Vi har gitt 5 mill. kr via Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap til EUs samordningsmekanisme. Den 9. mars ble det sendt senger, madrasser og annet som en praksis på dette, og vi bidrar også på andre områder.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:22:30]: Eg vil takke for svaret. Det er ikkje tvil om at Noreg er med på å bidra med humanitær bistand i nærområda. Me bidreg både med båtar i Middelhavet, som reddar liv, og som statsministeren òg nemner, med EØS-midlar til Hellas. Me har auka talet på kvoteflyktningar me tar imot, og asyltilstrøyminga som har vore det siste året til Noreg, har gjort at me har tatt vår del. Men det er viktig òg for Noreg at det blir ein avtale. No veit me ikkje nøyaktig korleis den blir, men det finnest nokon krevjande utfordringar med ein sånn avtale.

Eg har lyst til å utfordre statsministeren på to ting. Det eine er korleis statsministeren ser på ein avtale som i praksis forskjellsbehandlar syriske flyktningar og andre reelle flyktningar frå andre krigsområde, som denne avtalen legg opp til. Det andre er: Med kva for sikkerheit meiner statsministeren at me har fått retten til asyl reelt ivaretatt i den avtalen som me no ser kan bli forhandla fram mellom EU og Tyrkia?

Statsminister Erna Solberg [10:23:37]: Jeg tror det er viktig å legge til grunn det som rådets president Donald Tusk sa i går i Nikosia. Der sa han veldig tydelig at EU-landene må ivareta sine internasjonale forpliktelser, og blant noe av det han nevnte, var at alle skal få en individuell behandling i Hellas. Det mener jeg vil være en garanti for at man får en vurdering av om man har behov for asyl eller ikke. Det er veldig mange enkeltheter som ikke er ferdige, men det er viktig at man har denne grunnleggende forpliktelsen. Jeg oppfatter også at det står på EUs dagsorden med de tydelige uttalelsene fra Donald Tusk.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Kjell Ingolf Ropstad.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:24:28]: Et av de viktige prinsippene i avtalen for å stoppe at så mange flyktninger kommer til Hellas, er at hver flyktning som kommer over til Hellas fra Tyrkia, skal sendes tilbake til Tyrkia. I stedet for at en da kan komme rett over igjen til Europa, vil en komme bakerst i køen, og så vil en kunne ta syrere over til Hellas. I utgangspunktet høres det greit ut, men utfordringen med det er at mange færre sannsynligvis vil flykte. Da lykkes man for så vidt med avtalen, men i neste omgang vil det være færre syrere som kan hentes fra Tyrkia. Så resultatet av avtalen kan bli at en langt på vei mister retten til å søke asyl, og så vil det heller ikke kunne være så mange syrere som flyttes til Europa.

Jeg er kjent med at statsministeren har gode kontakter nedover i Europa og liker at Norge skal være med på å påvirke. Så jeg er veldig nysgjerrig på hva statsministeren og Norge har gjort for å være med på å påvirke det resultatet som vi forhåpentligvis vil se i en avtale i løpet av de neste dagene, og som blir viktig for Norge, men ikke minst for alle flyktningene.

Statsminister Erna Solberg [10:25:31]: Jeg mener det bør være et mål for oss at færrest mulig legger ut på den farefulle ferden over Middelhavet, som i fjor tok nesten 3 500 menneskers liv. Hvis signalvirkningene av denne avtalen er at færre kommer til Europa for å søke asyl, betyr det at færre mennesker drukner. Det må vi huske. Vi mener jo at den farefulle ferden over Middelhavet er noe vi faktisk bør bremse, fordi det gir håp andre veien. Summen av det å hjelpe lokalt, å få til en våpenhvile og alle disse andre tiltakene er at færrest mulig skal reise. Så vil man med den avtalen man får, sende tydelige signaler til en del av dem som ikke har behov for beskyttelse, om at Europa ikke er åpent lenger. Det er faktisk en fordel, for færre vil dø. I tillegg har vi en situasjon hvor man tar imot flere flyktninger.

Min holdning er at Europa bør se på dette som en lærdom, også med tanke på at flere land bør gjøre som Norge og ta flere høykommissærflyktninger i årene som kommer.

Presidenten: Stein Erik Lauvås – til oppfølgingsspørsmål.

Stein Erik Lauvås (A) [10:26:53]: Den flyktningsituasjonen vi står oppe i, krever et sterkere internasjonalt samarbeid. Derfor er det viktig at Norge er en pådriver for en felles europeisk håndtering, slik at vi kan ha kontroll på Schengens yttergrenser, og slik at vi selvfølgelig også kan gi beskyttelse til dem som har krav på det.

EU er i forhandlinger med Tyrkia om en flyktningavtale. Arbeiderpartiet mener det er viktig å få til en felles europeisk avtale som kan håndtere flyktningsituasjonen innenfor internasjonale konvensjoner, slik som statsministeren også var inne på.

Spørsmålet blir: Hvordan vurderer statsministeren mulighetene for å få til en fordeling av de flyktningene som da skal gjenbosettes – gitt den avtalen?

Statsminister Erna Solberg [10:27:43]: Det er jo en ekstremt vanskelig situasjon internt i EU når det gjelder gjenbosetting. Det har vi sett i den frivillige avtalen på 160 000 kvoteflyktninger og fordelingen som er gjort allerede. Norge har sagt at vi skal ta imot 1 500 over to år – 750 hvert år – mens det er land i Europa som ikke har vært så villige til å ta imot.

Det er også en utfordring at en del flyktninger får tilbud om å reise til land og ikke ønsker å bli der. Det er faktisk en reell utfordring. En av grunnene til at man ikke får alle disse mekanismene til å fungere, er at flyktninger absolutt vil enten til Skandinavia eller til Tyskland. Når de da henvises til å reise til et østeuropeisk land, Bulgaria eller andre, så sier de nei. Sånn kan vi ikke ha det. Dette må være en mekanisme som viser felles solidaritet.

Det er blitt mer nasjonalistiske regjeringer i flere land. Det er en utfordring for hele EU-samarbeidet. Så har jo jeg tro på at til slutt klarer man å finne løsninger i EU. Det har vært mange tøffe punkt, men de har klart å finne løsninger før.

Presidenten: Heidi Greni – til oppfølgingsspørsmål.

Heidi Greni (Sp) [10:29:02]: Planen EU og Tyrkia har jobbet fram, kan potensielt føre til store endringer i migrasjonsmønsteret. Ifølge avtalen skal alle som drar fra Tyrkia til de greske øyer, enten de har beskyttelsesbehov eller ikke, returneres til Tyrkia. Og for hver syrer som returneres til Tyrkia, skal EU-landene ta en syrer fra Tyrkia. De flyktningene som prøver seg båtveien, skal etter planen havne bakerst i køen.

Dersom avtalen mellom Tyrkia og EU har den effekten den er tiltenkt, er det grunn til å tro at andre ruter vil være hovedveien inn til Schengen-området og bli mer aktuelle. Hvordan tror statsministeren den avtalen kan påvirke tilstrømmingen over Storskog? Kan Storskog bli en ny hovedrute inn til Europa? Og har regjeringen noen plan for å håndtere dette dersom grensesamarbeidet med Russland igjen viser seg å svikte?

Statsminister Erna Solberg [10:30:01]: Jeg tror at en avtale mellom EU og Tyrkia kommer til å ha to effekter. Det ene er at det kommer til å bremse totalmigrasjonen til Europa, fordi det nå er et bilde i verden av at det er en åpen dør til Europa, som gjør at det kommer mange som ikke har et beskyttelsesbehov også. Og så har jeg understreket at det er sånn at også EU og EUs president sier at de må ta de internasjonale forpliktelsene og den individuelle behandlingen med. Så det er noe i spørrerens tegning av bildet som jeg ikke tror helt stemmer med det i alle fall Donald Tusk nå sier.

Det kommer også til å være andre ruter. Vi jobber fortsatt med å sørge for at den fellesforståelsen vi har med Russland om situasjonen på vår grense, skal opprettholdes. Vi har alltid en beredskap for at noe kan skje, men det er selvfølgelig sånn at vi bruker både tid og ressurser på å opprettholde den samforståelsen vi har om at dette ikke bør være en migrasjonsrute.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV) [10:31:14]: Det er bra at statsministeren tegner opp et bilde der det er nærområdene og flyktningene som er i krise, og ikke Norge. Så spørs det bare om det vi gjør, står i forhold til det. Norge kunne bidratt atskillig mer, både i nærområdene og ved å ta imot flere kvoteflyktninger, men det er også viktig at vi nå bidrar i den internasjonale debatten for å holde menneskerettighetene oppe i en krisetid for dem som flykter for sitt liv.

Statsministeren refererte nå til at Donald Tusk etter sigende har ment at man må ivareta sine internasjonale forpliktelser og sørge for at asylsøkere får behandlet sine søknader i Europa, hvis de kommer inn i Europa. Spørsmålet er bare da om også den norske regjeringen vil utrede sine internasjonale konvensjonsforpliktelser knyttet til en slik type avtale som det nå ser ut til at EU og Tyrkia har planer om å inngå.

Statsminister Erna Solberg [10:32:22]: La meg først si at Norge gjør mye. Vi har annonsert 10 mrd. kr til hjelp i nærområdene de neste fire årene. Det er den største forpliktelsen Norge har påtatt seg noen gang i forhold til en humanitær krise. Vi har stått i ledelsen for å få til den største internasjonale forpliktelsen i forhold til en slik humanitær krise. Gjennom et forlik i Stortinget tar vi også imot et rekordantall kvoteflyktninger. Vi ligger på topp i Europa når det gjelder mottak av kvoteflyktninger, og heldigvis har vi en lang tradisjon i Norge for å ligge i toppen. Vi har alltid vært solidariske og tatt imot kvoteflyktninger, mens veldig mange andre land ikke har gjort det.

Vi utreder våre konvensjonsforpliktelser hele tiden, og foreløpig er det vanskelig for oss å si eksakt hvordan det europeiske systemet kommer til å være. Det er altfor mange enkeltvedtak som er uavklart. Jeg legger vekt på at når presidenten i Det europeiske råd gir denne typen uttalelser, er det fordi de er klar over de konvensjonsutfordringene de har. Også EU har knyttet seg til Den europeiske menneskerettskonvensjon.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:33:45]: Statsminister Erna Solberg fører en politikk som bidrar til en sterk sentralisering av Norge. Det er sentralisering av politi, sykehus, skatteetat, energiselskap, innenfor fiskeri, innenfor jordbruk – på alle områder er svaret det samme: Det er sentralisering, det er byråkratisering, og det er stordrift. Og den største sentraliseringsreformen av dem alle er kommunereformen. Målet er en massiv nedlegging av kommuner, sentralisering av sykehjem, sentralisering av skoler.

Statsministeren og regjeringen frykter folket i dette spørsmålet, og Høyre har advart på det sterkeste mot lokale folkeavstemninger, for folket kan jo ha et annet synspunkt enn regjeringen. Men til tross for disse sterke advarslene fra statsministeren, fra Høyre og fra hele regjeringen, skal opp mot 200 kommuner nå ha lokale folkeavstemninger – lokalt vil man lytte, lokalt frykter man ikke folket.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Kan statsministeren her og nå avklare at hun vil respektere resultatene av demokratiske, lokale folkeavstemninger?

Statsminister Erna Solberg [10:35:05]: Det er kommunestyrene som utlyser folkeavstemninger, det er kommunestyrene som konkluderer i den prosessen vi har lagt opp til – om de på bakgrunn av den prosessen de selv har hatt, vil søke om en sammenslåing av kommunene eller ikke. Så folkeavstemningene gir et råd til kommunestyrene, og så er det kommunestyrene som fatter beslutninger på bakgrunn av det. Jeg har stor respekt for folkeavstemninger, jeg har stor respekt for folket. Jeg har også utrolig stor respekt for lokale folkevalgte, som på basis av de rådene de får, vil gjøre en vurdering av dette, og så vil vi vurdere de søknadene som kommer inn knyttet til det.

Så har jeg da en åpning, som jeg har forstått at det er ganske bredt flertall i Stortinget for gjennom den behandlingen som Stortinget har hatt tidligere: Hvis det blir ja i flere kommuner og det blir nei i en kommune, som da forhindrer at man får til kommunesammenslåingen – ja, så er det åpnet for at man skal kunne bruke tvang. Og da er spørsmålet: Er det demokrati hvis flertallet ønsker en sammenslåing, men et mindretall – fordi de har flertall i en kommune – blokkerer det? Da opplever jeg at Stortinget har sagt ja til at man bør kunne skjære gjennom. Men utover det synes jeg at vi skal respektere folkeavstemninger, men også kommunestyrer og folkevalgte som har dette oppdraget.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:36:31]: Det er helt utrolig at ikke regjeringen snart klart og tydelig kan si: Selvfølgelig skal vi respektere lokale beslutninger. Statsminister Erna Solberg høres ut som en sann tåkefyrste i spørsmålet om kommunesammenslåing. Det er om å gjøre å tåkelegge mest mulig, det er om å gjøre å skape mest mulig frykt lokalt, for til sjuende og sist kan den store staten med regjeringen i spissen komme med tvangsspøkelset. Så da gjentar jeg spørsmålet. Når man har hatt en lokal folkeavstemning og lokal debatt, og kommunestyret har hørt på folkeavstemningen og sier nei – folket sa nei, derfor respekterer vi i kommunestyret folket, da sier vi også nei, vi ønsker å fortsette å ha sykehjem og skole nær folk – kan da de lokale folkevalgte og folket i kommunen stole på at regjeringen ser at de som bor lokalt, vet bedre enn de som sitter på et statsministerkontor i Oslo?

Statsminister Erna Solberg [10:37:28]: Hvis man lokalt bestemmer seg for at man ikke skal ha kommunesammenslutning, vil det ikke foreligge en søknad til regjeringen om å få til den kommunesammenslutningen, og det som ligger i dagens kommunereform, er en frivillighetslinje basert på dette.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Marit Arnstad.

Marit Arnstad (Sp) [10:37:54]: Statsministeren er ikke spesielt klar. I sitt første svar sa hun at det var åpent for tvang, og i sitt andre svar sa hun at det skal ligge en frivillighetslinje til grunn. Men regjeringen har jo gitt fylkesmennene en sentral oppgave når det gjelder oppfølging av kommunereformen, og noen av fylkesmennene ser ut til å gå inn i oppgaven med en sånn iver at en skulle tro det var statlige byråkrater som skulle gjennomføre denne reformen, og ikke kommunestyrer og lokale prosesser.

I løpet av sommeren skal fylkesmennene komme med sine tilrådinger om kommunestruktur i sitt eget fylke, og da blir spørsmålet hvordan regjeringen har tenkt å sikre at fylkesmennene har respekt for den lokale prosessen, enten det er f.eks. når Høyre-kommunen Herøy på Sunnmøre sier nei, eller når det sies nei i lokale folkeavstemninger. Så spørsmålet er: Er det statlige byråkrater eller er det lokalt engasjement og frivillighet som skal være styrende for denne prosessen?

Statsminister Erna Solberg [10:38:54]: Vi baserer oss på den reformen som er behandlet i Stortinget. Den har frivillighet som grunnlag, og det har vært en prosess med en tidsfrist som går ut i juni for å søke om kommunesammenslåinger. Så vil vi komme tilbake igjen til Stortinget etter det, basert også på hva fylkesmennene gjør, og da kan vi ta denne diskusjonen om hvor vi står, hvor vi er. Regjeringen har ikke konkludert på noe annet enn det som nå er Stortingets vedtak så langt. Derfor har vi sagt at vi ønsker å se hvor vi står når det gjelder å gi gode tjenester til innbyggerne, sørge for god arealplanlegging, sørge for kompetanse til de svakeste. Alle disse tingene må vi ha med, og det er begrunnelsen min for hvorfor vi trenger en annen kommunestruktur i årene fremover.

Jeg mener jeg uttaler meg tydelig og klart, uten at det er større problemer enn at det jeg nå har sitert når det gjelder tvang, er det Stortinget faktisk i merknader har sagt, og det er det som står i det programmet Arbeiderpartiet har gått til valg på, f.eks. Jeg minner om at vi har mindre forpliktende programformuleringer om kommunesammenslåing i Høyre enn det ganske mange andre partier på Stortinget gikk til valg på i 2013.

Presidenten: Stein Erik Lauvås – til oppfølgingsspørsmål.

Stein Erik Lauvås (A) [10:40:09]: Arbeiderpartiet legger reell frivillighet til grunn for kommunesammenslåinger. Mange steder er det i gang prosesser for å se på kommunesammenslåinger, og mange steder vil det bli folkeavstemning, slik som det er sagt. Arbeiderpartiet mener at det er bra at dette bestemmes lokalt. Det som ikke er bra, er at det fortsatt er uklart hvilke oppgaver kommunene skal ha i årene framover. Oppgavemeldingen la opp til mange utredninger, og disse er det ikke konkludert på. Kommunene kan heller ikke vite hvordan det kommunale inntektssystemet vil se ut når de skal be om råd fra sine innbyggere. Det kan igjen føre til at man tar beslutninger på usikkert grunnlag. På tross av at regjeringen selv ikke har greid å bringe klarhet i to så sentrale elementer, avkrever man altså svar fra kommunene innen sommeren. Kommunene som ønsker å fortsette gode prosesser noe lenger, får blankt avslag fra kommunalministeren – gulrøttene går ut på dato 1. juli i år. For Arbeiderpartiet er det viktig at vi har gode prosesser, og at de får fortsette. Hvorfor kan ikke regjeringen støtte en slik tilnærming?

Statsminister Erna Solberg [10:41:21]: Jeg kan fortelle om min erfaring. Vi hadde årelangt gode prosesser, og det var klarhet i hvilke gulrøtter som skulle være. Så kom Arbeiderpartiet i regjering og tok vekk gulrøttene, og så stoppet prosessen. Det var det som skjedde i 2005. Da hadde veldig mange kommuner hatt en veldig lang prosess, og hadde mange diskusjoner. Derfor fikk de også reaksjon fra arbeiderpartifolk, bl.a. oppe i Gudbrandsdalen, som da var i en prosess som de måtte stoppe, fordi rammebetingelsene hadde endret seg fordi vi fikk en rød-grønn regjering på det tidspunktet, og fordi Arbeiderpartiet lot Senterpartiet få gjennomslag på disse områdene.

Jeg mener at det er viktig med tidsfrister, for hvis ikke haler vi det ut og tar ikke beslutninger. Da klarer vi på en måte ikke å summere opp. Dette er ganske krevende prosesser også for Kommune-Norge å stå i, og vi bruker mye tid og ressurser på det. Da må vi også ha tidsfrister for det.

Inntektssystemet endrer vi med ujevne tidspunkt. Det har vært mange revisjoner av inntektssystemet, og man vil aldri ha hundre prosent sikkerhet for hvordan inntektssystemet vil være om ti–femten år. Jeg tror vi må ta med at det er endringer. Det har vært gjort noen endringer i inntektssystemet av nesten hver eneste regjering som har vært inne.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:42:30]: Vi har inngått en historisk klimaavtale i Paris, der vi satte ambisiøse mål om at vi kanskje skal klare å nå bare 1,5 graders økning i temperaturen. Det hersker heller ikke noen tvil om hvor vi egentlig skal hen – jo, vi skal til et mål med null klimaskadelige utslipp. FNs klimapanel sier at for å nå de globale utslippsmålene om 2 grader, må vi kutte 40–70 pst. innen 2050.

Venstre har registrert at når det legges fram et forslag til ny transportplan, har etatene endret tone litt fra det de har hatt tidligere, og har relativt sett – i forhold til det de før har lagt fram – ganske ambisiøse mål: Klimagassutslippene skal ned med 50 pst. innen 2030, det er en kraftig satsing på nullutslippsteknologi, en bypolitikk som krever at veksten skal tas i kollektiv, sykkel og gange, og det er økt bruk av biodrivstoff.

Fram til 2040 tror vi at vi kanskje øker Norges befolkning med 1,2 millioner, og mange av dem vil bo i byer. Om vi skal klare å nå målene som fagetatene setter, har vi ganske dårlig tid. Venstre er veldig glad for at det som er lagt som faggrunnlag, har så pass ambisiøse mål, sjøl om Sverige, hvis vi sammenligner oss med dem, mener at de skal ha nullutslipp innen 2030.

Klima er blitt en viktig del av Nasjonal transportplan, og nå skal statsministeren gjøre jobben. Hvordan vil statsministeren bruke NTP for å nå de ambisiøse klimamålene som vi har satt oss?

Statsminister Erna Solberg [10:44:45]: Det er jo ikke slik at de ulike fagetatene kommer med dette fordi de har funnet på det selv. Det er fordi regjeringen ga dem i mandat nettopp å gjøre dette i utredningen – for at vi skulle nå de målene vi hadde satt oss i klimaforliket, og for at vi skulle lage opplegg for å synliggjøre de målene.

Det er ikke sånn at vi venter på alle avtaler med EU, slik noen i denne debatten tror. Vi jobber planmessig på alle de områdene der vi vet vi må få ned utslippene. Utenfor kvotepliktig sektor er det særlig to sektorer i Norge som har noe særlig med utslipp. Det er transport, og det er landbruk. Landbruket er en debatt i seg selv. Vi må ha mat også fremover, det er jeg enig i, men vi må ha en strategi for å få ned noen av utslippene innenfor landbrukssektoren også.

Det betyr at veldig mye er innenfor transport, og derfor kommer vi til å ha dette med som et veldig tungt perspektiv. Det er et overordnet perspektiv, men vi skal jobbe med utviklingen av Nasjonal transportplan. Det var derfor vi ga dette mandatet. Vi ga det for at vi skulle ha et beslutningsgrunnlag for å få gjennomført det, og vi mener at det er mulig å få til. Jeg er mer optimistisk nå, basert på det en har kommet frem til, enn det jeg kanskje var før, for jeg ser at det er et mer realistisk mål vi nå har satt oss for å bidra til å gjennomføre et stort kutt i utslippene fra transportsektoren.

Vi jobber på samme måte på andre sektorer der vi skal bidra. Noen steder trenger vi drahjelp fra mer teknologi og fra nyere teknologi. Derfor er vi veldig glade for at vi får investeringer i den typen teknologi nå – vi ser at den vokser. Og derfor er jeg glad for de forlikene vi har hatt med Kristelig Folkeparti og Venstre, som har bidratt til en tydelig prioritering for å skape markedet for ulike drivstoffsformer. Men det tar litt tid å få alle disse tingene på plass.

Trine Skei Grande (V) [10:46:41]: Det var en veldig god overgang, for 65 pst. av alle utslippene er det person- og varebiler som står for innenfor transportsektoren. Ut fra målene som fagetatene setter, skal nye privatbiler og bybusser være utslippsfrie innen 2025, og innen 2030 skal også 50 pst. av alle tunge lastebiler være utslippsfrie. Da er avgiftsdifferensiering og subsidiering av lav- og nullutslippskjøretøy veldig viktig – både at vi viderefører det, og at vi utvikler det videre.

Da kommer det et spørsmål som statsministeren kanskje tipper at Venstre skal stille: Er hun enig med oss i at vi må bruke det grønne skatteskiftet til å gjøre fossilt drivstoff dyrere og nullutslippsdrivstoff billigere?

Statsminister Erna Solberg [10:47:31]: Jeg er selvfølgelig enig i det prinsippet. Det er et prinsipp vi også legger inn i dagens avgiftssystem. Så vil det kanskje være en større diskusjon om hvor fort, hvor raskt og hvor mye man skal gjøre der. Vi har i dag store fordeler fra elbiler, som har bidratt til at vi har skapt et marked over tid for elbiler i Norge. Vi skaper nå også et eget nasjonalt marked for biodrivstoff, og på flysiden differensierer vi landingsavgiften knyttet til det.

Så er vi inne i diskusjonen om oppfølgingen av Grønn skattekommisjon og hva som vil være de viktigste spørsmålene. Jeg tror ikke jeg vil bruke spørretimen til å forhåndskonkludere noe vi sitter i forhandlinger med Kristelig Folkeparti og Venstre om, men vi har det som en av de tingene statsbudsjettet neste år skal ha med seg.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Abid Q. Raja.

Abid Q. Raja (V) [10:48:32]: Fra bil til skip: I morgen vil Venstre fremme forslag om null- og lavutslippsskip. Selv om innenriks skipsfart står for bare 9 pst. av totale norske utslipp, er tallene for NO_x og SO_x henholdsvis 34 pst. og 25 pst. Skipsfarten utgjør dermed både en lokal og en global utslippskilde. Elbilfordelene har vist at politikerne kan framskynde en grønn omstilling for bilindustrien. Det samme kan vi gjøre for skip. Fagetatene anbefaler at avgiftsstrukturen innrettes slik at miljøvennlige løsninger alltid lønner seg. Det å bygge flere null- og lavutslippsskip vil både modernisere, få ned utslippene og også få opp sysselsettingen – god motkonjunkturpolitikk.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Hva slags tiltak vil statsministeren fremme så det lønner seg både å bygge og bruke miljøvennlige skip?

Statsminister Erna Solberg [10:49:25]: Norge ligger virkelig i verdensfronten når det gjelder mer miljøvennlige skip. Erfaringen og effekten av NO_x-fondet har gjort at man både har en avgift og også et fond som bidrar til investeringer, og særlig skipsfarten er blant det som virkelig har dratt nytte av det. Derfor har vi fått mange flere skip som går på LNG, og som har mulighet for å gjøre det.

En utfordring for den internasjonale skipsfarten er selvfølgelig infrastruktur for å få drivstoff, men det er også noe vi jobber med overfor de internasjonale organisasjonene og EU, for å sørge for at de også ser at man må ha den type infrastruktur for å få mer av den internasjonale skipsfarten over på annet.

Det vi ser på, er anbudskravene på de områdene hvor det offentlige stiller spørsmål. Vi har allerede bidratt med det i noen av de anbudene som er ute. Det er en av måtene vi kan gjøre det på. Innenfor den maritime strategien har vi også tiltak som vi følger opp nå knyttet til grønn skipsfart. Det er flere områder vi kan gjøre mer på, men det er viktig å huske at det tar litt tid å få bygget om for å kunne bruke annen type drivstoff for deler av skipsfarten.

Presidenten: Eirik Sivertsen – til oppfølgingsspørsmål.

Eirik Sivertsen (A) [10:50:58]: Tidligere klimaminister Tine Sundtoft sa etter at Paris-avtalen var undertegnet at det trengs dramatiske omlegginger i transportsektoren for å nå de ambisiøse målene som er. Og jeg er glad for at statsministeren erkjenner at det innspillet som nå er kommet fra fagetatene, er i tråd med den bestillingen som regjeringen har gitt, også på klimaområdet.

Så da har jeg to spørsmål til statsministeren. Er det slik at statsministeren mener at forslagene til tiltak på transportsektoren som fagetatene nå tilråder, i tråd med bestillingen fra regjeringen, er ambisiøse og kraftfulle nok – eller «dramatiske» nok, for å bruke Sundtoft sine ord – til å møte de forpliktelsene og målene vi har? Det andre er at Arbeiderpartiet la fram forslag som lignet veldig på dette, tidligere i vår. Kan vi forvente støtte fra regjeringspartiene til de forslagene som nå ligger til behandling i Stortinget, som er i tråd med fagetatenes tilråding?

Statsminister Erna Solberg [10:52:02]: Vi jobber nå med gjennomgangen av etatenes forslag, og det er klart at det er krevende, og det er store uttellinger som skal gjøres. Når vi ser reaksjonene på Nasjonal transportplan, så er det jo litt mindre fokus rundt omkring i fylkene på det som er inni planen, og litt mer fokus på det som ikke kom inn i planen. Og det er jo litt av utfordringene fremover, for det er klart at en del av det som ligger i planen, betyr at man må prioritere miljøtiltakene høyere enn en del andre prosjekter rundt omkring i landet.

Den vurderingen kommer regjeringen til å gjøre til slutt, men de har levert på en bestilling som vi ga. I den overordnede planleggingen skal vi kunne virkeliggjøre de målene vi har satt oss i klimaforliket, og det har de levert på. Vi har sagt at vi skal gjennomføre klimaforliket, og det er helt naturlig at det ligger som en rammebetingelse for regjeringens nasjonale transportplan.

Jeg kan ikke à la carte si at vi kommer til å støtte alle Arbeiderpartiets forslag som de har lagt frem i Stortinget. Veldig mange av de forslagene er på områder hvor regjeringen allerede er godt i gang. Vi er for den politikken vi er for, og da kommer vi til å stemme for de tingene vi er for.

Presidenten: Rigmor Andersen Eide – til oppfølgingsspørsmål.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:53:19]: I går meldte flere media det de kalte «en helt vanvittig temperaturøkning» i februar i nordområdene, en temperaturøkning som overrasker og bekymrer klimaforskerne. Dette føyer seg inn i rekken om at det haster.

Transportsektoren står for en tredjedel av utslippene og må reduseres kraftig for å nå klimamålene. Vi har en dyktig samferdselsminister som er offensiv og får fart på mange prosesser. Spørsmålet blir da: Kan vi forvente at han er aktiv nok på det aller viktigste, nemlig grønn omlegging av transportsektoren?

Statsminister Erna Solberg [10:53:59]: Jeg oppfatter samferdselsministeren som veldig opptatt av at vi skal nå målene våre også innenfor klimautfordringene, og det forslaget – uansett – som blir lagt frem fra regjeringen, vil være regjeringens helhetlige forslag. Det er ikke slik at vi har seksjonert ut regjeringen slik at enkeltstatsrådene har et eget ansvar – hele regjeringen har et ansvar.

Men denne regjeringen har som utgangspunkt at vi skal forsterke klimaforliket. Vi har kommet til Stortinget med målsettinger om hvordan vi skal gjøre endringer, og hvilke målsettinger vi skal ha, med 40 pst. kutt i utslippene våre frem mot 2030. Vi har fått tilslutning i Stortinget til det og en modell som vi skal gjennomføre sammen med EU på den delen som ikke er kvotepliktig. Men på det området har vi også hele tiden sagt at vi må ta store tak her hjemme, og det er særlig transportsektoren som er den sektoren vi må gjøre noe med. Og det jeg synes vi skal si, rett og slett, er at det faktisk ser ut som om det er mulig å få det til med det som er lagt frem fra etatene nå. Det gir jo faktisk en større optimisme enn det klimadebatten av og til har vært preget av.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) [10:55:17]: Jeg synes det er nokså betegnende akkurat nå at klimadiskusjonen og klimapolitikken i Norge er stykkevis og delt. Den runden vi har hatt her nå, viser litt av nettopp det. Det vi får lov å diskutere i Stortinget om klimapolitikken til 2030, er det som representantene sjøl legger inn av forslag om klimapolitikk. Vi venter fortsatt på hva regjeringen kommer til å komme tilbake til Stortinget med. En redegjørelse om Paris-avtalen et halvt år etter Paris er ikke en tilstrekkelig oppfølging. Spørsmålet er også hvor lenge industri og næringsliv i Norge skal vente før de forbereder seg på det som må skje i årene framover, også når det gjelder 2030-målene.

Nettopp fordi norsk klimaoppfølging blir så tett knyttet til EU, brukes det nå som et middel til å skyve diskusjonen om tiltak her hjemme foran seg. Vi vet ikke hvor mye vi skal kutte hjemme, hvor mye fleksibilitet det kommer til å være, hvordan skog skal telles inn. Spørsmålet er: Er det holdbart at vi kanskje må vente fram til 2018 eller 2019 for å diskutere det?

Statsminister Erna Solberg [10:56:22]: Det er ikke sånn at regjeringen venter på en avtale med EU om å gjøre noe. Den debatten vi har nå, om at vi har lagt rammebetingelser for Nasjonal transportplan for få levert et grunnlag som gjør at vi kan ta beslutninger for å nå målene innenfor transportsektoren, er jo nettopp et eksempel på at vi gjør noe annet. Så vil vi få Nasjonal transportplan til behandling i løpet av neste vår, og da må vi i fellesskap passe på at vi holder klimafanen og utslippsreduksjonene høyt oppe og kan levere på de tiltakene.

På den andre siden har Stortinget vært enige om at hovedgrepet er kvotesystemet, innenfor den sektoren som i dag er en del av kvotesystemet, og at det er rammebetingelsene for norsk næringsliv. Så mener vi at vi må stimulere mer når det gjelder miljøteknologi og annet – flere virkemidler for å få til enda bedre resultater. Jeg er uenig i at dette betyr at vi venter og ser. Vi jobber med dette hver eneste dag.

Presidenten: Snorre Serigstad Valen – til oppfølgingsspørsmål.

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:57:35]: Jeg slutter meg til representanten Arnstads analyse. Paris-avtalen og 1,5-gradersmålet forutsetter en helt annen framdrift og et helt annet omfang av klimatiltak enn det stortingsflertallet har vært villig til å diskutere til nå. Da stiller jeg meg også spørsmålet: Når skal egentlig regjeringen komme med sin helhetlige plan for hvordan Norge skal ta sin del av dette ansvaret? Stykkevis og delt å diskutere ulike sektorer og prosesser som går mange år fram i tid, er en ting, men det vi trenger, er et felles, nasjonalt prosjekt for å nå 1,5-gradersmålet. Når har regjeringen tenkt å komme med en ny, forpliktende klimaplan som Stortinget kan diskutere og vedta?

Statsminister Erna Solberg [10:58:18]: Stortinget har gjort et valg, og det er at vi skal ha gjennomføring sammen med EU, også på ikke-kvotepliktig sektor. Da må rammebetingelsene være klare, og de rammebetingelsene vil klargjøres i løpet av det neste året i EU. Å lage en helhetlig plan for hvordan vi skal gjennomføre det uten å vite noe om rammebetingelsene våre, om hvilke mekanismer som kommer til å være, vil etter min mening være utfordrende. Derfor jobber vi med å nå målene for de ulike sektorene, fordi vi hele tiden skal strekke oss lenger for å få til mindre utslipp.

At man er uenig i at vi skal velge denne modellen og vil ha en helt nasjonal gjennomføring, synes jeg i og for seg er greit – det er legitimt at man har en annen strategi. Men nå har Stortinget valgt en strategi, og da må vi faktisk følge den strategien. Men det betyr ikke at vi ikke gjør noe. Vi gjør noe hver eneste dag knyttet til dette. Derfor bidrar regjeringen med mer penger til mange av miljøteknologi- og klimateknologifondene, vi bidrar med å sikre bedre rammebetingelser, og ikke minst jobber vi nå med Nasjonal transportplan for den sektoren som er den største sektoren vi må ha ned utslippene fra, utenom kvotesektoren.

Presidenten: Rasmus Hansson – til oppfølgingsspørsmål.

Rasmus Hansson (MDG) [10:59:40]: Det som framfor alt karakteriserer norsk klimapolitikk, er fortsatt mål som ikke blir gjennomført. Derfor kommer jeg i ordinær spørretime til å spørre klima- og miljøministeren om hvordan framdriften er på det aller viktigste virkemidlet i den sammenhengen, nemlig oppfølgingen av Stortingets vedtak om en klimalov, en klimalov som bør forplikte regjeringen til å gjennomføre de kuttene som er vedtatt. Men i mellomtida, som flere representanter har påpekt, står vi altså i en situasjon hvor vi har underskrevet en avtale i Paris som er ekstremt mye mer ambisiøs enn de målene vi opererer med i dag, og spørsmålet, i en ny variant, er da: Vil regjeringen ta initiativ til et nytt forlik i Stortinget som faktisk legger klimaavtalen i Paris og dens nye ambisjoner til grunn?

Statsminister Erna Solberg [11:00:33]: Når vi har fått rammebetingelsene på plass i forhold til EU, vil vi komme til Stortinget, selvfølgelig, med hvordan vi skal gjennomføre det. På veien dit skal vi gjøre mange tiltak som er grunnlaget for at vi får til resultatene, bl.a. gjennom Nasjonal transportplan, men også på veldig mange andre områder. Da vil vi også få en bred diskusjon om det er grunnlag for et nytt og forsterket forlik. Det får vi diskutere når vi kommer så langt. Men vi har altså en stor bredde bak det faktum at vi sammen med EU skal gjennomføre disse 40-prosentkuttene.

Så er det viktig å huske at Paris-avtalen inneholder mekanismer som vi har slåss for å få inn, nemlig revurdering av hvor langt vi har kommet, og om vi må forsterke målene. Det betyr at etter fem år med avtalen må vi faktisk møtes. Da vil det være rom for å se om Norge kan stramme enda mer til for å nå enda mer sammen med andre land. Det er en dynamisk prosess som vi har laget for hele verden. Men først må vi klare å nå de målene vi ble enige om i fjor. Det skal bli en tøff jobb, men det er altså lysere tider for å få det til.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) [11:01:59]: Denne regjeringen fører en svært målrettet fordelingspolitikk. Det er målrettede skattekutt som sørger for at de som har det aller best i det norske samfunnet, får det enda bedre og blir enda rikere. Og det er målrettede kutt som rammer grupper som er blant dem som har aller minst i det norske samfunnet. Det gjelder f.eks. barn av uføre, som blir fattigere når det kuttes i barnetillegget. Og det gjelder pensjonister med lave alderspensjoner, som rammes av den nyheten som kom i går, om at regjeringen også i år vil gå inn for redusert kjøpekraft for pensjonistene. Det blir det andre året på rad med negativ utvikling i kjøpekraften, og med den økonomiske situasjonen vi nå er i, er det grunn til å frykte at det også vil bli virkeligheten i flere år framover.

Den politikken svekker folketrygden, som er selve bærebjelken i vår universelle velferdsmodell, og det vil også øke forskjellene i det norske samfunnet. For sånne kutt rammer ikke offentlig ansatte med gode bruttopensjoner eller gode stortingspensjoner. Heller ikke vil de med gode avtalefestede eller individuelle pensjonsordninger komme dårlig ut. Det er de med lite – de som er mest avhengige av folketrygden – som taper, og dermed øker forskjellene.

Dette skulle jo regjeringen hindre. Regjeringen kjøpte seg fred i fjor ved å love at alle steiner skulle snus for å unngå at det ble negativ kjøpekraftsutvikling flere år på rad. I proposisjonen om trygdeoppgjøret i fjor skrev regjeringen:

«Siktemålet er å unngå ei utvikling over fleire påfølgande år der pensjonistane får minska kjøpekraft, samstundes som arbeidstakarane får auka kjøpekraft. I denne samanhengen skal ein vurdere ei eller anna form for glattingsmekanisme.»

Jeg vet ikke om å løpe fra løfter kan kalles for en «glattingsmekanisme», men jeg lurer på om statsministeren vil si unnskyld til pensjonistene for å ha ført dem bak lyset.

Statsminister Erna Solberg [11:04:08]: Vi har ikke ført noen bak lyset. Vi har gjennomført en utredning. Den informerte vi alle partiene på Stortinget om i går. Den utredningen har vist ulike mekanismer. Det er fem forskjellige modeller for å tenke annerledes enn det vi gjorde. Men vi har slått fast at det ikke er tid for å bruke ekstra milliardbeløp nå på dette i en veldig vanskelig økonomisk situasjon, og at konsekvensene og byråkratiet som skapes av de ordningene, per dags dato ikke er noe vi vil anbefale.

Men så har jeg lyst til å si at det ikke er sånn at pensjonistenes kjøpekraft ble negativ i fjor. Nettopp på grunn av de nå av hr. Lysbakken utskjelte skattelettelsene sier Teknisk beregningsutvalg at pensjonistene opprettholdt kjøpekraften sin mellom 0,0 og 0,5. Så nettopp det vi gjorde i skattesystemet, har bidratt til at pensjonistene kom bedre ut. I tillegg har vi gjort noe med samordningen for ektefeller, og i forliket på Stortinget ga vi de enslige med lav pensjon et løft, som bidrar også til å hjelpe dem. Så dette er ikke riktig. Med et opplegg hvor man ikke hadde skattelettelser, hadde pensjonistene fått en liten, marginal, kjøpekraftsforverring. Men skattelettelsene hadde en profil som gjorde at de gruppene som ikke fikk regulering av pensjonen, faktisk har fått opprettholdt kjøpekraften sin.

Det andre som er viktig å si, er at det er et generasjonsperspektiv i dette. Jeg registrerer at det er et område som SV nå har sagt at de skal være opptatt av i politikken. Den eneste innstramningen i pensjonssystemet for dagens pensjonister, som har vært inne en stund, er denne reguleringsmekanismen. Vi har laget et nytt pensjonssystem for fremtidens unge, som må betale mye, mye mer for å få et pensjonsnivå tilsvarende det de som i dag går ut, har betalt inn for å få. Dette er den eneste mekanismen hvor dagens pensjonister er solidariske i det nye pensjonssystemet. Det å ta vekk det vil også være en ganske stor endring i den balansen vi hadde, hvor vi sier at generasjonene etter de av oss som har passert 50, skal få mye mindre pensjon og betale mer inn for å få det.

Audun Lysbakken (SV) [11:06:26]: Det er ingen spesielt generøs eller modig form for solidaritet å legge ansvaret for solidariteten på de pensjonistene som har lave alderspensjoner, mens veldig mange andre ikke rammes av denne måten å regulere på, fordi de har gode individuelle tillegg. Dette er en politikk som øker forskjellene. Jeg vil også minne Erna Solberg om at det ikke er alle pensjonister som betaler skatt, og at de skattelettene hun har delt ut, fordeles ujevnt. Det er pensjonister som betaler skatt, som får skattelette. Det går fint an å ha en lavpensjon over minstepensjonen og ikke betale skatt, og dermed tape på det statsministeren gjør. Det er dessuten sånn at skattelettene er skeivt fordelt.

Jeg har lyst til å stille ett konkret spørsmål. I fjor gjorde det ene regjeringspartiet et veldig stort nummer av at de skulle stanse dette – så stort at veldig mange pensjonister hadde store forventninger. Derfor synes jeg det er riktig at vi med én gang får brakt på det rene om det er sånn at begge regjeringspartiene står bak det standpunktet som regjeringen la fram i går kveld.

Statsminister Erna Solberg [11:07:35]: Hele regjeringen står bak det vi la frem. Dette er altså gjennomføringen av pensjonsforliket. Spørsmålet om vi skal gjøre avvik i pensjonsforliket, er en ganske stor bit. Jeg skjønner at SV har meldt seg ut av det, selv om de i flere runder har vært med på dette gjennom sin regjeringsdeltakelse. Jeg har respekt for at man var imot pensjonsforliket som sådan da det ble inngått i første runde, men i alle runder etterpå har man vært med på det. Det betyr at nå må SV bare være ærlig på at de har gått ut av pensjonsforliket, at de ikke støtter de prinsippene, og at de mener neste generasjon, ungdommen i dag, skal få en enda større byrde i fremtiden, og at det generasjonsperspektivet de selv har løftet opp som en viktig satsing for fremtidens SV, døde her og nå.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Snorre Serigstad Valen.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:08:39]: Jeg spør meg hvordan det kan ha seg at det aldri er tid for å bruke milliardene – som statsministeren sier – på dem som har lavest ytelser, mens det hvert år er tid for å bruke milliarder på store skattekutt til dem som har mest i samfunnet.

Jeg synes det var en god overgang av statsministeren å snakke om ungdommen i dag og det å legge en byrde over på dem. Det er en øvelse regjeringen har god erfaring med, for det er ikke bare pensjonistene med minst penger som rammes av regjeringen, det er også barnefamiliene med minst penger. Nå har kuttene i barnetillegget for uføre forsørgere trådt i kraft. Det betyr at flere hundre familier får store, store kutt i sine ytelser.

Hvordan kan det ha seg at det alltid er de som har minst, som avkreves mest solidaritet av statsministeren og regjeringen, mens de med høyest pensjon, de med høyest lønn, og de med høyest formue har fått delt ut milliard på milliard i skattekutt?

Statsminister Erna Solberg [11:09:35]: Våre skattelettelser hadde en profil for inneværende år som bidrar til at de med lavest inntekt får høyere skattelettelser enn de med høyere lønnsinntekt. Det er strukturen på det som er vedtatt i Stortinget for neste år, nettopp for dem med lav inntekt.

Så vedstår jeg at vi er tilhengere av arbeidslinjen. Derfor var det sånn at Stortinget vedtok at vi skulle lage endringer som gjorde at man ikke skulle få mer utbetalt i sum av uføretrygden og barnetrygden enn man tidligere ville hatt i jobb fordi det ville medføre at man da har negative incentiver til å kunne jobbe deltid og ha den tilknytningen. Den største fattigdomsutfordringen vi har, er manglende tilknytning til arbeidslivet – det er den største. For mange i vårt samfunn må vi ha bedre incentiver for at folk kan komme tilbake til jobb. Lager man terskler for folk som skal komme tilbake til jobb, får man store utfordringer – også med en større og varig fattigdom.

Presidenten: Dag Terje Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Dag Terje Andersen (A) [11:10:48]: Som representanten Snorre Serigstad Valen var inne på, er barnetillegget et eksempel på at svake grupper får kutt, og det finnes mange slike eksempler.

En annen gruppe som har vært omtalt tidligere i dag, er de arbeidsledige. Der har regjeringa funnet ut at de kan ta over 1 mrd. kr direkte fra økonomien til de arbeidsledige ved å kutte feriepengetillegget. De som jobber i en bedrift som går konkurs, har kortere garantitid for å få lønn. Når det gjelder skattelettelser, er det sånn at regjeringa mener at noen skal betale mer skatt, og det er de som mister jobben og får sluttvederlag. Det er altså tydelig, systematisk, at de som har minst, skal inspireres av å få mindre, mens de som har mye, skal inspireres av å få mer. Det fører åpenbart til at vi får større forskjeller i det norske samfunnet. Er statsministeren fornøyd med det?

Statsminister Erna Solberg [11:11:50]: Jeg er veldig fornøyd med at vi bidrar til omstilling av norsk økonomi for å skape nye jobber fremover. Vi bidrar til å gjøre endringer i skattesystemet som bidrar til at de med de laveste inntektene får lavere skatt, og det motiverer mer til arbeid at vi bidrar til det.

Når det gjelder feriepengetillegget, er det sånn at det er tatt for dem som kommer tilbake igjen i jobb. Det betyr at du ikke får ekstra feriepenger, fordi du har vært arbeidsledig, når du er tilbake igjen i jobb. Det mener jeg er rimelig. Hvis du ikke har vært i jobb tidligere, men har gått ledig en stund og ikke har fått ledighetspenger, får du heller ikke feriepenger når du går ut i jobb. Det har vi syntes har vært logisk og greit.

Og så er det sånn at innimellom må en gjøre noen innstramminger og endringer for å få rom til de store satsingene. Vi har satsinger for å gjøre det bedre for barnefamilier, og vi har differensiert betalingen for barnehager – noe Arbeiderpartiet ikke ville gjøre da de satt i regjering – sånn at de med lavest inntekt får tilgang til barnehager til lavere pris enn tidligere, og vi har gjort mer på aktivitetstiltak for fattige barn, så jeg er stolt av at vi på mange områder har bidratt til en bedre sosial profil for de mest utsatte gruppene.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) [11:13:09]: Jeg lyttet nøye, og til slutt klarte ikke statsministeren å dy seg for en smule angrep på SV fordi SV var imot pensjonsforliket, men i regjering stemte for det i Stortinget etter at de innså at de i regjeringsforhandlinger ikke vant fram med forandring. Det er den vanlige parlamentariske praksisen. Det var sikkert krevende for SV, men jeg må si at det står respekt av at man gjør det på den måten istedenfor den måten denne regjeringen gjorde det på i fjor, en måte som jeg gjerne vil at statsministeren skal klargjøre om regjeringen har tenkt å gjøre det på også i år.

Er det sånn at statsministeren også i år vil tillate at Fremskrittspartiets stortingsgruppe stemmer imot dette forslaget i Stortinget, og gambler med at vi andre som står bak forliket, skal redde regjeringspartiene og regjeringen i Stortinget? Vil statsministeren tillate at det skjer i år? Og hvis hun har tenkt å tillate det, burde hun kanskje ha dempet sitt angrep på SV lite grann.

Statsminister Erna Solberg [11:14:13]: Jeg sa at jeg respekterte at SV var imot, og at de i regjering hadde vært for, men når man nå går tilbake igjen og er imot, har jeg påpekt generasjonsperspektivet som SV vanligvis snakker om, og det var det mitt angrep på SV dreide seg om – at de snakker om et generasjonsperspektiv, kanskje det største måleparametret på dette, og så prioriterer de ikke dagens unge gjennom de prioriteringene de gjør.

Så vil jeg si at utgangspunktet mitt er at regjeringspartiene har forpliktet seg gjennom Sundvolden-plattformen. Sundvolden-plattformen er veldig klar og tydelig, og de forlikene vi har inngått, står som grunnlag for regjeringssamarbeidet.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Ingrid Heggø (A) [11:15:10]: Arbeidarpartiet er garantisten for at dei norske fiskeressursane òg i framtida skal høyra til folk i fellesskap. Som med vasskrafta, olja og gassen vil vi hegna om det nasjonale eigarskapet til fiskeressursane. Fisken skal skapa aktivitet og arbeidsplassar i kystsamfunn, og vi vil stå opp for dei tre pliktene: leveringsplikt, bearbeidingsplikt og aktivitetsplikt.

Havressurslova, deltakarlova og fiskesalslagslova er grunnmuren i norsk fiskeripolitikk, og Arbeidarpartiet vil motarbeida alle forsøk på å hòla ut desse lovene. Regjeringa har gjort ei rekkje forsøk på å fjerna seg frå at fiskeressursane høyrer til fellesskapet, f.eks. endringar i deltakarlova, leveringspliktene, meir ombordproduksjon og gjeninnføring av evigvarande kvoter.

I nord vart det gjort unntak frå aktivitetskravet i deltakarlova, industrien fekk fiskekvoter i byte mot at fisken skulle leverast til bestemde anlegg på land. Det vart inngått samfunnskontrakt med fiskeriavhengige kystsamfunn. Desse avtalane vil regjeringa no bryta.

I sjømatindustrimeldinga fjernar regjeringa i realiteten alle dei tre leveringspliktene og opnar for at fisken ikkje lenger skal leverast i det avtalte lokalsamfunn, men til ein region, altså fylket, trass i at meldinga viser at det er lite kjøp av leveringspliktig fisk også i regionane.

Korleis vil statsministaren forklara lokalsamfunn og dei som jobbar i fiskeindustrien i nord, at arbeidsplassen deira forsvinn, og at inngåtte avtalar ikkje lenger skal gjelda?

Statsminister Erna Solberg [11:17:04]: Jeg besøkte mange kystsamfunn i Finnmark i 2002 under den store krisen, besøkte de mange stedene og de mange arbeidsplassene som da var stoppet opp. Det var primært på grunn av mangel på lønnsomhet. Et grunnleggende prinsipp for vår fiskeripolitikk er at vi må sørge for balanse, at det er lønnsomhet i alle ledd i fiskeripolitikken. Det er ikke sånn at vi kan regulere oss frem til lønnsomhet, det må faktisk basere seg på at man markedsmessig klarer å drive, klarer å skaffe et overskudd. Derfor er – etter vår mening – faren ved den politikken Arbeiderpartiet legger opp til, at vi vil oppleve at markedet bestemmer, ved at man får konkurser, man får bedrifter som ikke kan drive mer, og så får man da en situasjon hvor arbeidsplassene blir nedlagt og kanskje ender opp med at man har gjort det mer ulønnsomt i flere lokalsamfunn enn hvis man klarer å styrke dette.

Bakgrunnen vår for regionalisering av leveringsplikten er at vi faktisk ønsker å styrke drivkraften og drivemulighetene i de ulike regionene sånn at ikke alle svekkes. Det er på en måte basisen for det. Det er fordi vi ønsker disse arbeidsplassene, fordi vi tror det er mulig, men vi tror ikke at politiske vedtak skaper den lønnsomheten og den sikkerheten for de arbeidsplassene. De politiske vedtakene må faktisk følge av den utviklingen vi har for øvrig på disse områdene, som gjør at det blir lønnsomt å gjøre det. Derfor er det nettopp sånn at vi ikke fjerner leveringsplikten, men vi regionaliserer den, sånn at vi bidrar til bosettingen i distriktene. I en situasjon hvor alle leddene på land, alle leveringsstedene, blir mindre og mindre lønnsomme, så blir jobbene for flere og flere usikre, og det er faren med den politikken som Arbeiderpartiet står for, også over tid. Da er vi tilbake igjen til det jeg synes var et dramatisk syn i Finnmark i 2002, hvor aktiviteten sto på sted etter sted, og det synes jeg ikke vi skal komme tilbake igjen til.

Ingrid Heggø (A) [11:19:10]: 2002 er jo relativt lenge sidan, og eg vil anbefala ein ny tur. Å regionalisera leveringsplikta påpeika departementet sjølv ikkje verka. Exit av tilverkingsplikta og exit av aktivitetsplikta – via ein kommisjon – er i realiteten ei avvikling.

Det er veldig mange engasjerte folk kysten rundt som slåst for eksistensen til lokalsamfunna sine. Desse engasjerte personane og miljøa har fiskeriministeren kalla mørkemenn og mørke krefter. Eg siterer frå Aftenposten 20. februar i år:

«Vi har noen mørke motkrefter som har eksistert over lengre tid. Som har bare én agenda, som er å fortelle: «Dette går rett vest».»

Og vidare:

«Det er både politikere, professorer, institusjoner, de finnes på universitetene våre og i akademia.»

Deler statsministeren Per Sandberg si oppfatning av at engasjement og kritiske røyster knytte til utviklinga i fiskeripolitikken representerer mørke krefter som må motarbeidast?

Statsminister Erna Solberg [11:20:17]: Jeg kan ikke gi en tolkning av alle mørke krefter og motkrefter, men det er motkrefter mot en del av fiskerinæringen og sjømatnæringen. Jeg ser det f.eks. innenfor oppdrettsnæringen rundt omkring – jeg ser innlegg, jeg ser mye som ikke tar inn over seg hvilken stor verdiskaping det er. Så tåler ethvert samfunn alltid kritikk, men vi må tåle at man også påpeker at summen av en del av de kritiske stemmene er hva vi til slutt skal leve av i Norge, hvis ikke det å bearbeide sjømaten, det å ha en oppdrettsnæring og annet langs kysten vår, er ett av levegrunnlagene. Men jeg kan ikke gå god for hvilke rammer eller annet som fiskeriministeren har snakket om når det gjelder dette, men det må være lov til også å peke på at det er personer som i dag tegner et skremmebilde av f.eks. oppdrettsnæringen, som jeg mener ikke står i forhold til den store verdiskapingen de står for i det norske samfunnet.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Helga Pedersen.

Helga Pedersen (A) [11:21:17]: Det som skjer nå, er at regjeringen bryter med de lange linjene og forutsigbarheten i norsk fiskeriforvaltning ved å utfordre grunnlovene i næringen, som er deltakerloven og fiskesalgslagsloven, og nå handler det i aller høyeste grad også om trålernes leveringsplikt, som regjeringen i realiteten vil fjerne gjennom de forslagene som er fremmet i sjømatmeldingen.

Lønnsomhet på land er avhengig av at fisken kommer på land. Derfor, sannsynligvis, gikk også Fremskrittspartiet til valg på at de ville stramme inn og ha mer leveringsplikt, og derfor har Fremskrittspartiets tre nordligste fylkespartier gått imot regjeringens forslag.

Da er mitt spørsmål: Hvorfor foreslår regjeringen det motsatte av det Fremskrittspartiet har lovet velgerne? Er det fordi Fremskrittspartiet har lagt bort sine valgløfter, eller er det fordi statsministeren er enig i det tidligere kommunalminister Erna Solberg sa, da hun besøkte Finnmark under fiskerikrisen i 2002, om at finnmarkingene må finne på noe annet å drive med enn fiskeri? Eller er det slik at regjeringen vil snu i dette spørsmålet?

Statsminister Erna Solberg [11:22:34]: Jeg synes finnmarkingene har vært kjempeflinke til å finne på mye annet siden 2002. Reiselivsnæringen er nå større enn både landbruk og fisk i det fylket, så det rådet jeg ga i 2002, var åpenbart et veldig godt råd, og finnmarkingene har omfavnet det og virkelig gjort noe med det. Finnmark er i dag et stort industriområde, det er stor aktivitet knyttet til olje og gass, det er lyse tider i forhold til det det har vært tidligere. I så måte har finnmarkingene gjort en kjempejobb siden 2002.

Men fisk kommer til å være en viktig del av næringsgrunnlaget i Finnmark også i årene fremover. Derfor foreslår vi ikke å fjerne leveringsplikten, men vi foreslår å regionalisere den. Det betyr at den fortsatt vil gå til Finnmark, men det betyr at man får lønnsomhet på noen av de stedene hvor flere i dag sliter med dårlig lønnsomhet. Det betyr at det vil være arbeidsplasser knyttet til dette. Det er derfor vi sier at vi av og til må modernisere – når verden rundt oss forandrer seg.

Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) [11:23:50]: Det er et stort engasjement langs hele kysten for å sørge for at fisken vår bidrar til levende lokalsamfunn.

Det er i dag tre måneder siden fiskeriministeren ble utnevnt. Den øvelsen han har praktisert mest, er å ha en diskusjon mot noen fiktive mørke krefter, som det er litt vanskelig å finne ut hvem egentlig er.

Komiteen var i Vesterålen og Lofoten. Der møtte vi ordførere fra mange partier, inkludert Høyre, som advarte mot den politikken som regjeringen har gått inn for i sjømatindustrimeldingen. Så mitt spørsmål er ganske enkelt: Deler statsministeren det synet at de som mener at regjeringens svar ikke er rett politikk for kystsamfunnene, fortjener betegnelsen «mørke krefter»?

Statsminister Erna Solberg [11:24:50]: Jeg tror ikke at fiskeriministeren mener at alle som har en annen politikk enn han selv eller regjeringen, er mørkemenn. Derimot er det enkelte som har en tendens til å snakke ned de næringene som bidrar til verdiskaping, og som er store og viktige for Norge. De må også tåle at man har diskusjon rundt de standpunktene de har, for Norge skal leve av noe også i fremtiden.

Jeg tror at fisk – sjømatnæringen – er en av de store tingene vi kan ha, hvis vi klarer den miljømessige balansen, hvis vi klarer å sørge for at vi har robusthet og lønnsomhet nok i næringen, slik at vi kan dyrke de markedsmulighetene vi har for de svært lønnsomme delene. Da må vi faktisk også si at noen strukturendringer kommer det til å være.

Når vi har vært opptatt av å gjøre noe med bearbeidelsesplikten, er det fordi den faktisk bidrar til mindre lønnsomhet nå. Hvis prisen er høyere hvis det er uforedlet enn hvis det er foredlet, bør man kanskje sikre jobbene ved at man sørger for at det man driver med, er lønnsomt, og at man selger til den beste prisen.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) [11:26:04]: Jeg kom fra Lofoten i går kveld, der jeg har hatt møter med fiskeribedrifter som bl.a. etterlyser fiskeriministeren, som ikke har kommet, til tross for gjentatte invitasjoner. Både fiskeriministeren og statsministeren burde dra, for den analysen statsministeren gir, er ikke oppdatert. Bildet langs kysten er et helt annet enn i 2002. Når de bedriftene jeg møtte i Lofoten mandag, må permittere i deler av året, er begrunnelsen – den samme som flere bedrifter langs Finnmarkskysten gir – ikke mangel på lønnsomhet eller mangel på markeder, men mangel på råstoff.

Regjeringens politikk vil forsterke problemet med å få råstoff inn til land. En av grunnene er at trålerne ikke holder samfunnskontrakten sin knyttet til levering. Derfor må vi tenke nytt for å sikre råstoff til lønnsomme bedrifter. Vi burde flytte kvoter fra trål til kyst, og vi burde gjøre det motsatte av det regjeringen legger opp til, nemlig å stramme inn leveringsplikten istedenfor å svekke den.

Spørsmålet blir da: Mener statsministeren virkelig at det er manglende lønnsomhet som er problemet for disse bedriftene, eller ser hun (presidenten klubber) problemet med manglende råstoff?

Presidenten: Nå må vi holde tiden i resten av spørsmålene.

Statsminister Erna Solberg [11:27:19]: Hvis man fordeler en viss mengde med råstoff på mange fremfor på noen færre, bidrar det til dårligere lønnsomhet for alle. Derfor er det slik at når man regionaliserer leveringsplikten, vil man få mulighet til å få mer robuste enheter, mer lønnsomhet, mer sikkerhet for jobben. Det er det vi foreslår. Men hvis man har mangel på råstoff i den strukturen man har i dag, vil det mest naturlige være at man samler det råstoffet slik at man har lønnsomhet, har mulighet til å være forutsigbar overfor dem man har kontrakt med, og kunne levere mer regulært inn til det markedet man skal levere til.

Vi vet at pris også dreier seg om hvor man er i markedet, og hvem man kan levere til. Hvis det blir veldig stor grad av ustabilitet i de leveransene, får man lavere pris. Alt dette er en av grunnene til at vi f.eks. lager de torskehotellene som vi nå gjør, for å kunne utnytte den prisen som finnes ute i markedet. Det er en av grunnene til at vi har lagt opp til mer regionalisering, men det er regionalisering og ikke avvikling.

Presidenten: Rasmus Hansson – til siste oppfølgingsspørsmål.

Rasmus Hansson (MDG) [11:28:34]: Den delen av fiskeflåten som kalles kystflåten, er mer avhengig av lokale leveringssteder og samtidig mer avhengig av økonomi i de leveringsstedene for å kunne få sin del av økonomien til å gå rundt. Ressursleveransene fra havfiskeflåten er en veldig avgjørende del i det bildet.

Nå er det en interessant diskusjon om hvorvidt dette er et forslag som også vil svekke selve leveringsplikten, men vi er i hvert fall enige om at en regionalisering eller sentralisering av leveringsplikten ligger inne i forslaget. Hva mener regjeringen vil være effekten for kystflåten og kystflåtens økonomi av de forslagene som legges fram i meldingen?

Statsminister Erna Solberg [11:29:23]: Den største utfordringen for kystflåten vil alltid være at man må legge ned mottakene, eller at de står fordi det ikke er gode nok leveranser til dem. Derfor mener jeg at det er forutsigbart for kystflåten at man sørger for at det er lønnsomhet i de anleggene som er på land.

Så har jeg lyst til å si at det er ikke en sentralisering. Disse fiskemottakene ligger ikke alle på sentrale steder. Det er i så fall en styrking av enkelte utkantkommuner i forhold til andre utkantkommuner, det er det det er. Og det sørger for at ikke begge kommunene i så fall blir svekket, og at man sikrer dette. Men sentralisering er det ikke snakk om i denne sammenheng.

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme.