Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Geir Pollestad (Sp) [14:49:28]: (komiteens leder og ordfører for saken): Komiteen, med unntak av medlemmer fra SV, støtter regjeringens vurderinger og forslag i proposisjonen.

Dessverre er det nok all grunn til å tro at departementet har rett når de skriver at dette er snakk om risikokapital. Hvorfor er det da likevel rett å støtte både kapitaltilførsel og konvertering av lån? Jo, fordi det er fortsatt en mulighet for at markedet for kull snur og at en i framtiden kan få lønnsom drift. Men kanskje like viktig: Kulldriften er så viktig for bosettingen og næringslivet på Svalbard, og for den norske svalbardpolitikken, at en avvikling av kulldriften ikke skal være et resultat av bedriftsøkonomiske forhold i Store Norske Spitsbergen Kulkompani – det er en politisk beslutning.

Komiteen har en merknad der en sier noe om den kommende svalbardmeldingen, og der en ber regjeringen ta inn over seg usikkerheten når det gjelder framtidsutsiktene for videre kulldrift. Det betyr, sånn som jeg forstår det, at vi mener at en ved utformingen av svalbardpolitikken må se for seg ulike framtidsretninger, der kull og kulldrift ikke er en del av framtiden på Svalbard.

Så er det flere virkemidler for å sikre bosetting på Svalbard, som det kunne være fristende å komme inn på. I forrige sak ble det framsatt et flertallsforslag som peker på fiskerivirksomhet og bruk av marine ressurser. Jeg håper bare at regjeringen fram mot framleggelsen av svalbardmeldingen har et åpent sinn og er mottakelig for innspill om tiltak som er nødvendige for å trygge den norske svalbardpolitikken og den norske bosettingen der.

Else-May Botten (A) [14:52:06]: Store Norske Spitsbergen Kulkompani er i en krevende situasjon, noe som gjør at de nå velger å redusere kulldriften til et minimumsnivå. Dette fordi situasjonen ikke bare ser krevende ut på kort sikt, men det ser ut til at de lave kullprisene vedvarer, noe som gir en krevende økonomisk situasjon også på lang sikt. Dette er ekstra krevende med tanke på at arbeidsplassene knyttet til konsernets kulldrift i mange år har bidratt vesentlig til stabil helårlig norsk aktivitet og bosetting på Svalbard. Nå er mange ansatte oppsagt, likevel ser vi at ressursgrunnlaget kan gi nye år med produksjon dersom markedet snur.

Stortinget har allerede sluttet seg til å kjøpe eiendom fra Store Norske for 295 mill. kr og styrke likviditeten med 205 mill. kr. Stortinget har også innløst resterende aksjeeiere i Store Norske for å gi staten som eier økt fleksibilitet i den videre utviklingen av konsernet. Med dette vedtaket bevilger Stortinget årlig 144 mill. kr i inntil tre år fra og med 2017, noe som er betinget av at situasjonen i markedet blir like ille, og at driftshvile fortsatt er nødvendig.

Det er viktig med et profesjonelt statlig eierskap som ivaretar forsvarlig drift og samfunnsansvar og tar vare på de ansatte i denne situasjonen. Denne situasjonen er med på å utfordre utviklingen av svalbardsamfunnet framover. Stortinget har bedt regjeringen om å komme med en svalbardmelding som kan beskrive retningen for hvordan samfunnet i Longyearbyen kan utvikles framover gitt den usikre framtiden kulldriften har. Den er det meldt skal komme i løpet av april, noe som vi mener er på høy tid. Arbeiderpartiet mener at omstilling av svalbardsamfunnet må starte nå, mens det fortsatt er kulldrift der, og vi mener at Store Norske må ha en sentral rolle i dette arbeidet. Det er også klart at forskningskompetanse, reiseliv, romfart, fiskeri, marin sektor, havneutvikling, infrastruktur og beredskap er områder som bør inngå i en slik satsing, noe vi også forventer ligger i regjeringens svalbardmelding når den kommer.

Vi mener at næringsutvikling og næringsvirksomhet, ressursutnytting og forskning skal skje innenfor de rammene hensynet til bevaring av Svalbards unike naturmiljø og kulturminner setter. Dagens vedtak hindrer en krise, men saken viser også at det er viktig at regjeringen fokuserer på svalbardsatsingen og legger fram i sin melding tiltak og retning for omstilling og utvikling for svalbardsamfunnet – raskt.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [14:55:20]: Store Norske Spitsbergen Kulkompani er hjørnesteinen i norsk tilstedeværelse på Svalbard. Gjennom selskapets virksomhet har det blitt skapt arbeidsplasser og helårig tilstedeværelse på Svalbard. Norsk suverenitetshevdelse krever at vi er til stede, og bortfallet av gruvevirksomhet vil svekke grunnlaget for norsk tilstedeværelse betraktelig. Derfor støtter Kristelig Folkeparti regjeringens forslag til vedtak og er med og utgjør flertallet i næringskomiteens innstilling i dag.

Men dette vedtaket vi i dag gjør, er ikke et enkelt vedtak, for gjennom dette vedtaket er vi med og subsidierer forurensende kullvirksomhet. Med en økende klimatrussel og stigende temperatur er det med betenkelighet vi gjør nettopp dette samtidig som vi har et ansvar for å få ned klimagassutslippene. Men norsk tilstedeværelse på Svalbard er så viktig at vi likevel velger å støtte dette forslaget.

Samtidig er det viktig at næringsgrunnlaget på Svalbard videreutvikles slik at Svalbard-samfunnet får flere bein å stå på. Både forskningsaktiviteten i Longyearbyen og Ny Ålesund og ikke minst reiselivet er viktig.

Nye arbeidsplasser har blitt skapt og må skapes, og nye næringer må få vokse fram. Kristelig Folkeparti har derfor en sterk forventning om at næringsgrunnlaget på Svalbard og spørsmålene rundt dette blir besvart i regjeringens varslede svalbardmelding.

I forrige sak behandlet vi sjømatindustrimeldingen, og det er derfor også på sin plass å minne om innstillingen fra den, der det tas til orde for å øke fiskeriaktiviteten på Svalbard. Dette er eksempler på tiltak som er nødvendige for å få et bredere næringsgrunnlag og flere arbeidsplasser utenfor kullvirksomhet.

Et varmere klima åpner også opp for nye sjøveier. Da vil beredskap, redning og service bli viktig å ha gode og realistiske planer og aktiviteter for.

Vi ser denne saken i en større helhet og støtter regjeringens innstilling.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:57:45]: Det er nok mange på Stortinget som synest det er litt spesielt at vi til stadigheit skal løyve nye pengar inn i ei enno miljøfiendtleg gruvedrift på Svalbard. Vi hadde saka oppe for berre eit år sidan, og det har vore rundar her tidlegare. Alle innlegg har bore preg av at no treng me å ta det store steget og bidra til at Svalbard får andre bein å stå på. Svalbard er ekstremt viktig for Noreg, og det å ha ein ordentleg plan og strategi for øyriket må vere av høgste betydning.

Når vi da berre held fram med å kome med dei same løyvingane om og om igjen, er det problematisk. Det er ei form for mikrokosmos av den situasjonen Noreg også generelt står i, der vi held fram med å ha veldig gode rammevilkår for ei næring som ikkje er framtida, mens det vi ser er framtidsnæringane, ikkje får dei same rammevilkåra.

Når det gjeld Svalbard, er det meldt nokre idear om fiskeri, turisme osv., men det er lite konkret av satsingar. Det Svalbard verkeleg treng no, er at storsamfunnet verkeleg investerer i det som skal vere framtida for samfunnet. Og så lenge dei store investeringane ikkje går til det, men går til å halde i live denne miljøfiendtlege verksemda, står vi på staden kvil, og vi kan hamne i ein mykje vanskelegare situasjon for Svalbard enn i dag.

Noreg har allereie vedtatt at oljefondet skal ut av kol. At Stortinget klarar å bli einig om at investeringar i kol er dumt, men samtidig dyttar store pengar inn i å halde oppe koldrift på Svalbard, heng heller ikkje heilt logisk saman.

Eg oppmodar med dette heile Stortinget til heller å jobbe for framtidas Svalbard og sjå på dei nye, store løysingane, og at vi ikkje enda ein gong – neste år – kjem i den same situasjonen som no. Det vil, meiner eg, vere ikkje å ta Svalbard på alvor.

Gunnar Gundersen (H) [15:00:23]: Det var foregående taler som fikk meg til å ta ordet. Når han bruker ord som «til stadighet» og igjen og igjen og igjen, er det å skape et feil inntrykk av hva Store Norske har bidratt med. Store Norske hadde stabile overskudd i mange år og bidro til utbytte til staten, men så kom det et dramatisk fall i kullprisene.

Først og fremst avslører SVs holdninger i innstillingen at man ikke skjønner hvor omfattende og utfordrende den omstillingen som skal til for Svalbard-samfunnet, er. Alle er innstilt på det. Hele komiteen skjønner at her vil ting ta tid. Når man peker på en helhetlig strategi, som regjeringen skal komme med, som en løsning på dagens situasjon, ville det være dramatisk for Svalbard-samfunnet om ikke regjeringen tok det ansvaret den gjør gjennom denne proposisjonen. Det er helt nødvendig å komme med kapitalinnsprøyting for å holde aktiviteten oppe i dag. Det må SV forholde seg til.

Regjeringen tar det ansvaret, helt sikkert ikke med lett hjerte, men det er det eneste alternativet vi står overfor.

Statsråd Monica Mæland [15:01:53]: Det er nokså nøyaktig ett år siden departementet fremmet forrige proposisjon om Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS. Etter en rask behandling i Stortinget ble de nødvendige vedtakene den gang fattet for at Store Norskes gruvevirksomhet skulle kunne drives videre med minimumsproduksjon ut 2016. Selskapet ble tilført 500 mill. kr gjennom at staten kjøpte grunneiendom fra og ga et lån til Store Norske.

Når det nå har vært nødvendig å fremme en ny proposisjon, er det uttrykk for flere forhold. For det første sier det noe om hvor utfordrende markedsforholdene for kulldrift er. Store Norske har det siste året gjennomført store og krevende kostnadsreduksjoner. Selskapet står likevel nå i en situasjon der markedet, etter styrets vurdering, er så krevende at videre oppfaring i Lunckefiell, på kort sikt, ikke er forretningsmessig gjennomførbart. For det andre understreker den krevende situasjonen for kullvirksomheten i Store Norske behovet for omstilling av Svalbard-samfunnet. Regjeringen tar en aktiv rolle i dette, og jeg har merket meg at komiteen i sin innstilling er opptatt av dette. Etter forslag fra regjeringen har Stortinget allerede bevilget 50 mill. kr over statsbudsjettet i 2015 til arbeidsplasser og omstilling i Longyearbyen. Regjeringen vil også fremme en egen stortingsmelding om Svalbard, hvor dette vil være tema.

Departementet har lagt fram et forslag som søker å ivareta de ulike hensynene som er knyttet til Store Norske og Svalbard-samfunnet på en god måte. Etter en helhetsvurdering hvor hensynet til opprettholdelse og videreutvikling av samfunnet i Longyearbyen på en måte som understøtter de overordnede målene i norsk Svalbard-politikk, veier tungt, foreslår regjeringen at staten som eier i Store Norske bidrar med kapital til å legge til rette for driftshvile i Svea og Lunckefiell i inntil tre år og til at driften i Gruve 7 ved Longyearbyen videreføres og utvides til to skift. Forslaget er i tråd med anbefalingen fra styret i Store Norske. Videre drift i Gruve 7 vil bidra til fortsatt leveranse av kull til kraftverket i Longyearbyen i en tiårsperiode. Driftshvile i Svea og Lunckefjell i inntil tre år vil legge til rette for at noe aktivitet i Svea kan opprettholdes i en krevende omstillingsperiode. Det vil gi muligheter for oppstart av gruvedrift i Svea og Lunckefjell dersom kullprisene øker vesentlig i denne perioden. Videre drift med to skift i Gruve 7 og driftshvile forutsetter at Store Norske-konsernets egenkapital og likviditet styrkes.

Departementet foreslår at Store Norske i 2016 tilføres ny egenkapital til investeringer, arbeidskapital og andre aktiviteter for å planlegge for driftshvile i Svea og Lunckefjell og iverksette to skift i Gruve 7 samt til delvis dekning av konsernets usikrede pensjonsforpliktelser i driftshvileperioden.

For å kunne videreføre drift i Gruve 7 og gjennomføre driftshvile i Svea og Lunckefiell vil Store Norske-konsernet ved utløpet av 2016 ha behov for ytterligere likviditet, bl.a. for å kunne betjene konserninterne fordringer og eksterne kreditorers krav mot gruveselskapet i konsernet. Likviditetsbehovet vil avhenge av den økonomiske utviklingen i selskapet i 2016. Alternativet til å tilføre slik kapital ville innebære konkurs i gruveselskapet.

I tillegg forutsetter en iverksettelse av driftshvile i Svea og Lunckefjell med dagens markedsutsikter og forventninger en årlig bevilgning på 144 mill. kr i inntil tre år fra og med 2017. Som det fremgår av proposisjonen, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget om dette, bl.a. basert på den videre markedsutviklingen.

La meg avslutningsvis takke komiteen for en rask og ryddig behandling av saken og gi uttrykk for at jeg er glad for at en samlet komité, med unntak av medlemmet fra SV, slutter opp om forslaget departementet har fremmet. Jeg tror det er en styrke for den videre utviklingen av Longyearbyen-samfunnet og den omstillingen som nå skal skje, at det er stor grad av enighet om de skrittene som nå tas videre.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.