Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Jan Tore Sanner, Monica Mæland og Anniken Hauglie vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klar til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter med første spørsmål, fra representanten Dag Terje Andersen.

Dag Terje Andersen (A) [10:02:26]: Mitt spørsmål går til arbeidsministeren, som er hjertelig velkommen til Stortinget. Arbeidsministeren har vært etterlengtet, fordi full sysselsetting er det viktigste spørsmålet i samfunnet – etter Arbeiderpartiets syn – og en stor utfordring, som vi nå har felles.

Regjeringas viktigste tiltak så langt har vært skattelette, mest til de rikeste, 18,5 mrd. kr – 50 mill. kr hver dag i året – som vi går glipp av i skatteinntekter. De arbeidsledige har fått kutt i sin økonomi. Nærmere 2 mrd. kr mer skal de arbeidsledige bidra med til statskassa – eller få mindre fra statskassa.

Siden regjeringa overtok, har det hver eneste dag vært 45 som har mistet jobben. Det har gjort at vi har en historisk høy ledighet. De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå viser 134 000 arbeidsledige i Norge, 4,8 pst. Mens ledigheten går ned i andre land, går den opp i Norge.

Når vi kan fastslå at regjeringas politikk så langt ikke har virket, hva vil statsråden nå gjøre for å redusere ledigheten?

Statsråd Anniken Hauglie [10:03:56]: Det er ingen tvil om at regjeringen helt fra dag én har jobbet med å sikre konkurransekraft og nye arbeidsplasser i flere bransjer enn i de oljerelaterte – for å gi oss flere ben å stå på.

Vi ser at det er mange lysglimt der ute. Man sliter innen olje og gass og særlig langs kysten, men vi ser også at det er mange næringer og industrier som nå har bedre dager, bl.a. på grunn av en annen kronekurs.

Vi ser at tiltakene virker. Det er bedrifter som nå får kontrakter. Flere bedrifter kommer til å få kontrakter framover. Bedrifter får biomidler til å omstille seg til en ny tid, og vi ser at det hver eneste dag skapes arbeidsplasser der ute. Tiltakene virker.

Hva skal vi gjøre framover? Nå skal tiltakspakken begynne å virke. I disse dager jobber vi med revidert nasjonalbudsjett. Vi sitter også og jobber med statsbudsjettet for 2017. Hvilke tiltak og hvilke virkemidler vi der skal presentere, må vi nesten vente med å si noe om til den dagen kommer da vi skal presentere budsjettene.

For egen del vil jeg bare nevne at vi selvfølgelig jobber kontinuerlig med tiltak for å bedre situasjonen. Jeg har fremmet for Stortinget flere forslag om å bedre dagpengeordningen slik at det skal bli lettere for dem som nå mister jobben, å kombinere dagpenger med bl.a. utdanning og med muligheten til å etablere egen bedrift. Nå er det ikke bare landet vårt og bedrifter som skal omstille seg i stort, også enkeltpersoner må belage seg på kanskje å søke seg nye jobber i nye bedrifter og i nye bransjer.

Vi jobber kontinuerlig med dette. Vi jobber målrettet og systematisk. Nye tiltak vil vi presentere i budsjettene, når den tiden kommer.

Dag Terje Andersen (A) [10:05:42]: Jeg ser fram til at det kommer nye tiltak, for det er åpenbart ut fra ledighetstallene at den politikken som regjeringa har ført fram til nå, ikke virker – i hvert fall hvis målet er redusert ledighet. Et veldig godt eksempel på det er at i stedet for å gi store skatteletter, kan vi skape aktivitet i de bransjene som nå strir. For eksempel er det sånn at vi taper 50 mill. kr i skatteinntekter hver dag. En kunne bare droppet det skattekuttet mellom tre og fire dager, så ville en faktisk hatt råd til en ny gassferge, som ville skapt aktivitet for dem som har lite å gjøre. Dette er bare et bilde på hvor feil det er å bruke skattelette som det viktigste virkemiddelet i ledighetssituasjonen man er i nå. Derfor spør jeg statsråden: Kan statsråden synliggjøre hvor mye bruken av 18,5 mrd. kr har gitt i sysselsettingsvekst?

Statsråd Anniken Hauglie [10:06:42]: Skatteletter til bedriftene og folk handler jo om å trygge arbeidsplasser. Det er ikke sånn at bedriftene man besøker nå, ber om økte utgifter. Tvert imot ber de om en politikk som sikrer deres konkurransekraft. Skattelettene er med på å bidra til det.

Det andre de er opptatt av, er infrastruktur. Det er også bakgrunnen for at denne regjeringen har en historisk satsing på infrastruktur, på vei og bane, fordi det er det bedriftene trenger nå.

I statsbudsjettet har vi lagt fram en rekke tiltak som skal bedre situasjonen. Vi har kortsiktige tiltak for å holde hjulene i gang på kort sikt, her og nå, rehabilitering av offentlig bygg, vei og bane – den type tiltak – og BIO-midler.

Det viktigste nå er å omstille landet vårt på lang sikt. Vi skal finne en helt ny normal fordi vi har en oljebransje som skal ned. Vi skal fortsatt leve av den, men den skal ned. Da er det viktig at vi finner nye bedrifter, nye næringer å leve av. Da er nettopp næringsrettet forskning og innovasjon, skattepolitikken, infrastruktur – det som skal skape omstilling på lang sikt – det som det er viktig å satse på nå.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Fredric Holen Bjørdal.

Fredric Holen Bjørdal (A) [10:07:54]: I Politisk kvarter måndag dreiv statsråden med favorittaktiviteten til regjeringa: å klage på Arbeidarpartiet for å sleppe å snakke om eigen politikk. Vi er visst passive og forstår ikkje dei langsiktige utfordringane i sysselsetjingspolitikken. Vel, ein skal som kjent vere forsiktig med å kaste stein når ein sit i glashus. I Arbeidarpartiet ser vi samanhengen mellom det kortsiktige og det langsiktige, og at ein her må fokusere på begge delar og handle deretter. Dessverre er regjeringa avslørt ved at dei ikkje forstår det. I to år har statsministeren reist rundt som ei slags trøystande mor utan meir å tilby dei arbeidslause enn ein klapp på skuldra med ei forsikring om at ein følgjer situasjonen nøye. Den såkalla tiltakspakka er for lengst avkledd, og dei arbeidslause på Vestlandet har grunn til å føle seg lurte.

Noreg kan no nå den høgaste arbeidsløysa nokon gong målt, utan at det har vorte sett i verk nødvendige tiltak – korkje på kort eller lang sikt. Er arbeidsministeren verkeleg komfortabel med det som kjem til å stå i historiebøkene om innsatsen til regjeringa?

Statsråd Anniken Hauglie [10:08:56]: Jeg føler meg ganske sikker på at det som kommer til å stå i historiebøkene, er at regjeringen satte arbeid, aktivitet og omstilling i høysetet gjennom de prioriteringene den gjorde, i budsjettet og også gjennom tiltakspakkene.

Så om historisk høy ledighet: Ledigheten var høyere i 2010 og enda høyere på 1990-tallet. Men det er klart at denne situasjonen er alvorlig, og det er også bakgrunnen for at regjeringen nettopp er opptatt av å prioritere det som skaper omstilling, arbeid og aktivitet gjennom en historisk satsing på infrastruktur – det er avgjørende – og også gjennom en historisk satsing på kunnskap, forskning, utdanning og det som skaper framtidens arbeidsplasser og innovasjon. Så jeg føler meg sikker på at historien kommer til å fare vel med oss. Men det er ingen grunn til å tro at dette skjer av seg selv. Vi skal jobbe kontinuerlig hver eneste dag for å sikre arbeidsplassene. Det er det regjeringen gjør gjennom det statsbudsjettet vi har lagt fram, gjennom de kraftfulle tiltakspakkene vi har lagt fram, som når de områdene de skal nå, og så skal vi legge fram revidert nasjonalbudsjett om ikke mange ukene og statsbudsjettet til høsten.

Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad – til oppfølgingsspørsmål.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:10:09]: Utfordringene som vi ser nå, er veldig geografisk betinget. Det er særlig Sør- og Vestlandet som er rammet, andre områder opplever faktisk mangel på arbeidskraft, og i hvert fall nedgang i arbeidsledigheten. Det er for så vidt positivt, men det betyr at de politiske virkemidlene må målrettes.

Samtidig har arbeidsministeren helt rett i at det er en langsiktig jobb som må gjøres. Der er det langsiktige virkemidler som hjelper, og der er vi godt i gang. For å avhjelpe den økte ledigheten vi har nå, trengs det konkrete og målrettede tiltak i de regionene.

Jeg vil utfordre statsråden på en spesiell gruppe, og det er ungdom. For ungdom mellom 18 og 24 år var ledigheten siste kvartal 2015 8,8 pst. Siste kvartal 2010, under finanskrisen, var den 8,5 pst. Ungdomsledigheten er høyere nå enn den var i under finanskrisen. Det er et særdeles farlig tegn fordi unge som burde vært f.eks. lærling eller kommet seg ut i jobb, ender i stedet hos Nav. Vil statsråden komme med noe i revidert nasjonalbudsjett, som jo er rett rundt hjørnet, for å styrke innsatsen for denne gruppen?

Statsråd Anniken Hauglie [10:11:18]: Først og fremst vil jeg si at jeg deler representanten Ropstads uro for de unge. Det er en gruppe som står mitt hjerte nær også. Hva vi skal komme med i revidert nasjonalbudsjett, må vi nesten vente med – revidert er like rundt hjørnet.

La meg si noe om det regjeringen gjør for unge i det budsjettet som er lagt fram, som også Kristelig Folkeparti og Venstre er med på. Jeg er opptatt av å sikre ungdommene våre en god utdanning, at færre faller utenfor utdanningsløpet, og at de som faller utenfor, inkluderes. Ungdom prioriteres i dag i Nav. Vi har lagt fram en ungdomspakke i budsjettet for 2016, som rommer både ekstra tiltaksplasser, som retter seg særlig mot unge, og et nytt toårig opplæringstiltak i Nav for ungdom for å sikre grunnleggende ferdigheter. Vi rydder nå opp i garantiordningene for å målrette og systematisere arbeidet bedre, og vi øker også lærlingtilskuddet, for å nevne noe. Så ungdom er en prioritert gruppe for oss. Det er viktig for oss at de holder seg på skolebenken, og at de som skal ut i arbeidslivet, sikres en trygg og god jobb.

Presidenten: Sveinung Rotevatn – til oppfølgingsspørsmål.

Sveinung Rotevatn (V) [10:12:35]: Mange av dei arbeidstakarane som i dag mister jobben, kan blir morgondagens arbeidsgjevarar dersom dei lykkast i å skape ei eiga bedrift. Og eg veit at regjeringa og Stortinget er opptekne av at det skal vere enkelt å starte for seg sjølv, ta sjansen, og lykkast.

Ei utfordring som sjølvstendig næringsdrivande er jo at dersom ein har gått på dagpengar og vel å starte ei bedrift og ikkje lykkast heilt med det – ein får låg inntening, ein kan gå konkurs, som jo vil skje med mange – gjev det deg ganske få moglegheiter seinare når det gjeld rett til eit sosial sikkerheitsnett.

Erfaringar frå Frankrike viser at dersom ein lèt sjølvstendig næringsdrivande behalde dagpengerettar dei første åra når dei starter eiga bedrift, fører det til fleire og meir lønsame bedrifter. Vil regjeringa vurdere ytterlegare tillempingar i dagpengeregelverket for å leggje til rette for at fleire kan starte for seg sjølv?

Statsråd Anniken Hauglie [10:13:33]: Jeg deler Rotevatns engasjement for selvstendig næringsdrivende og det å skape egne bedrifter. Det er jo det vi er opptatt av nå, nettopp å bidra til at enda flere kan skape jobber for seg selv, men kanskje også skape jobber for andre. Det er også bakgrunnen for at regjeringen har lagt fram en egen gründerplan – fordi vi er opptatt av dette.

For egen del har jeg, som jeg for så vidt nevnte i et tidligere svar, gjort endringer i dagpengeregelverket som innebærer at flere som blir arbeidsledige, som ønsker å starte en egen bedrift, kan gjøre det mens de går på dagpenger. I dag har man anledning til å gå på dagpenger i ni måneder mens man starter opp. Vi ønsker å utvide det til tolv måneder. Det er et forslag som ligger i Stortinget.

Vi ser også kontinuerlig på om vi kan foreta andre endringer i dagpengeregelverket, bl.a. for å gjøre det enda enklere for gründere. Og så er det nå satt ned et utvalg under Finansdepartementet, et delingsøkonomiutvalg – det heter noen annet, tror jeg – som også skal se på rettighetene til de nye tilknytningsformene i arbeidslivet, og selvstendig næringsdrivende vil være en del av det.

Presidenten: Per Olaf Lundteigen – til oppfølgingsspørsmål.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:14:47]: Ved økende ledighet er det ungdom som rammes hardest, og de som avbryter videregående skole, rammes aller hardest. Hele 10 000 av vårt ungdomskull på 60 000 deltar ikke på tiltak. Nav har et ansvar for å bistå dem i å få arbeid, men mye fungerer ikke. Riksrevisjonsrapporten som nettopp kom, viser at oppfølging av ungdom utenfor opplæring og arbeid er svært dårlig.

Det er alvor, og det blir verre. Det trengs flere arbeidsplasser for disse ungdommene. Det trengs flere arbeidsplasser i privat og i offentlig virksomhet for denne mest sårbare gruppen. I et grovt anslag vil jeg si at det trengs minst 5 000 nye plasser med tidsbestemt lønnstilskudd. Det er nødvendig fordi de ungdomsteamene vi har, ikke greier å få gjort en god jobb hvis det ikke er arbeidsgivere som tar imot denne sårbare ungdommen.

Mitt spørsmål er: Hva er argumentene imot en slik satsing?

Statsråd Anniken Hauglie [10:15:49]: Denne regjeringen satser i aller høyeste grad på å løse de utfordringene som representanten Lundteigen tar opp. Hele statsbudsjettet vårt handler nettopp om å sikre flere jobber og trygge jobber som kan inkludere flere mennesker i arbeidslivet.

Når det gjelder ungdom, er det særlig to ting som er viktig. Det ene er å sørge for at de har kunnskap, utdanning og kvalifikasjoner nok til at de kan få seg en jobb. Der har regjeringen nå en rekke tiltak som skal rette seg mot de mest sårbare ungdommene, gjennom bl.a. Nav, ved å øke lærlingtilskuddet, og at vi nå også sørger for at ungdomsretten går over i voksenretten – at det er ikke noen glipe der.

Så det handler om kunnskap og utdanning til ungdommene, men det handler også om å redusere risikoen for arbeidsgivere ved å ta inn mange av dem som man kanskje ellers ikke ville tatt inn. Der er bl.a. lønnstilskudd et viktig tiltak, og dette har også regjeringen styrket. Så har vi endret på arbeidsmiljøloven, som gjør at det skal bli lettere med midlertidige ansettelser – så denne regjeringen har dette høyt på sin agenda.

Presidenten: Kirsti Bergstø – til oppfølgingsspørsmål.

Kirsti Bergstø (SV) [10:17:04]: Arbeidsløshet er tungt både for den enkelte og for lokalsamfunnene som rammes av konkurs og nedbemanning. Rett før jul kom meldingen om at Sydvaranger Gruve i Kirkenes var konkurs, og at nærmere 400 arbeidsfolk mistet jobben. I et samfunn på 10 000 innbyggere rammes omtrent 1 500 innbyggere direkte eller indirekte.

Sør-Varanger kan virkelig trenge et løft fra statlige muskler i en så krevende situasjon. Og vi vet at omstillingsmidler og tiltakspakker tidligere er brukt, av tidligere regjering i hvert fall, i lignende situasjoner.

Jeg lurer på: På hvilken måte kan, og vil, regjeringen bistå lokalsamfunn som Sør-Varanger, som rammes hardt av konkurs og nedbemanning og opplever stor grad av arbeidsløshet i dag?

Statsråd Anniken Hauglie [10:18:08]: Jeg tror kanskje kommunalministeren…

Presidenten: Ble spørsmålet rettet til statsråd Sanner?

Kirsti Bergstø (SV) [10:18:11]: Spørsmålet var til arbeidsministeren fordi det omhandler arbeidsløshet – altså Sør-Varanger kommune i forhold til den høye graden av arbeidsløse i kommunen i dag.

Statsråd Anniken Hauglie [10:18:16]: Men du spurte om særskilte tiltakspakker til Sør-Varanger. Jeg tror kanskje kommunal- og moderniseringsministeren vil være den rette.

Presidenten: Det er statsråd Sanners konstitusjonelle område, så når Sanner er her, kan kanskje Sanner få svare?

Kirsti Bergstø (SV) [10:18:34]: Jeg oppfordrer den som tror den har det beste svaret fra regjeringen, til å svare.

Statsråd Jan Tore Sanner [10:18:45]: Jeg takker for det. Det er viktig at den som har det konstitusjonelle ansvaret, også svarer, og bruk av eventuelle omstillingsmidler ligger under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Det er helt riktig som representanten sier, at Sør-Varanger er rammet hardt etter konkursen. Det var om lag 422 personer som var sysselsatt i gruven, og det får også indirekte virkninger for lokalsamfunnet.

Så er det slik at vi ved flere tilfeller har gitt omstillingsmidler, senest til Lierne kommune, som var i en krevende situasjon. Det er veldig konkrete kriterier for å kunne få slik støtte, og de er at minimum 150 sysselsatte mister jobben, og at det utgjør 15 pst. av de ansatte i kommunen. Her er man noe under den grensen. Vi har imidlertid fått en søknad, og vi vil behandle den på grundig og skikkelig vis. Vi er selvsagt innstilt på å forsøke å hjelpe lokalsamfunnet så godt det lar seg gjøre.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:20:09]: Mitt spørsmål går til næringsministeren: Vi har de siste dagene sett mange oppslag knyttet til det som nå kalles Panama Papers, og hvor også en av våre store banker, DNB, som er delvis statseid, har vært en hyppig nevnt institusjon i denne sammenheng.

Staten er som kjent deleier i mange selskap, og det er jo ikke det eneste selskapet som nå har vært i fokus, med et klart negativt fortegn, hvor også staten er inne som eier. Jeg nevner Statoil, korrupsjonsanklager i Angola, og Telenor, korrupsjonsanklager i Usbekistan, og Hydro, korrupsjonsanklager i Tadsjikistan.

I statens ti prinsipper for god eierstyring står det bl.a., i det andre prinsippet: «Det skal være åpenhet knyttet til statens eierskapsutøvelse og selskapets virksomhet». Og i prinsipp 10 står det: «Selskapet skal arbeide målrettet for å ivareta sitt samfunnsansvar.» Så nevnes det en rekke kriterier, bl.a. spørsmål knyttet til antikorrupsjon og åpenhet, og så kommer det en setning som jeg synes det er viktig å ta med i denne sammenheng: Tradisjonelt har begrepet «samfunnsansvar» vært ment å omfatte forhold som ligger ut over det å overholde lover og regler.

Statsråden var selv meget klar i sitt innlegg, da denne meldingen ble behandlet, på at man skal forsterke statens forventninger på disse punktene.

Så i lys av dette er det kanskje et opplagt spørsmål: Hvordan mener statsråden at statens intensjon, som vedtatt i nevnte prinsipper for god eierstyring, etterleves i de aktuelle selskapene?

Statsråd Monica Mæland [10:22:21]: Det er riktig som representanten sier, at det er kommet fram en rekke opplysninger, og dessverre om en rekke forhold knyttet til selskaper hvor staten er på eiersiden. Jeg må være veldig ærlig og tydelig og si at jeg skulle ønske at dette var opplysninger som var fremkommet i vår eierdialog med selskapene.

For veldig mange av selskapene gjelder dette forhold som går tilbake i tid, og som burde fremkommet på et mye tidligere tidspunkt, faktisk talt for mange år siden. Når nå dette ikke er skjedd, så er jeg glad for at vi får offentlighet rundt dette, fordi det gir oss en anledning både til å gripe fatt i enkeltsaker og til å følge opp det enkelte selskap, finne ut hva som har skjedd, hvordan det har skjedd og hvordan det kunne skje, og også til å se på hvilke konsekvenser dette får for selskapene, men også for vår eierstyring.

Vi har – siden jeg tiltrådte – forsterket våre forventninger. Et enstemmig storting har sluttet seg til det samfunnsoppdrag selskapene har, den måten vi forventer at selskapene skal jobbe på. Vi tar dette opp i vår dialog med selskapene, vi har fast dialog gjennom året. Samfunnsansvar er ett av de punktene vi går grundig inn på.

I tillegg hadde jeg møte med alle styrelederne i de statlige selskapene, også for to av selskapene som ikke ligger under Nærings- og fiskeridepartementet, for å tydeliggjøre våre forventninger tidlig i perioden, i 2014, og for å utveksle informasjon om hvordan selskapene jobber. Jeg opplevde at det var et godt møte, og at mange av selskapene meldte tilbake at det var viktig å få denne informasjonen og utveksle erfaringer.

Jeg har nå innkalt til et nytt møte for igjen å gå igjennom hvordan selskapene har utviklet seg i løpet av to år. Vi har også bedt PwC se på vår lovgivning, sammenlignet med britisk og amerikansk rett, og se på internasjonale selskapers opptreden på dette området for å finne «best practice». Så vi jobber systematisk både knyttet til enkeltselskaper og generelt.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:24:35]: Jeg synes det var mange gode oppfølgingspoenger i det som statsråden nå kom med.

Det vi må spørre oss om som deleier, er jo, når vi bruker mye tid og krefter på å si hvilke forventninger vi har til de selskapene vi er inne i, er om historiens svar nå har vært at det som har vært nedfelt på papir, ikke er fulgt opp i praksis, verken i selskapene eller fra staten, som den part man er som eier.

Så jeg oppfatter egentlig at statsråden sier at eierstyringen til nå har vært for svak, og at den vil forbedres, og jeg vil gjerne ha en bekreftelse på det.

Statsråd Monica Mæland [10:25:34]: Ja, arbeidet med samfunnsansvar må være noe mer enn en teoretisk øvelse; det må være praksis for systemer, kulturer, og det må arbeides systematisk fra topp til bunn i ethvert selskap. Så må vi også være tydelige på at dette gjør at vi må se på vår egen eierskapsutøvelse. Vi må også lære av disse sakene.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Line Henriette Hjemdal.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:26:08]: De siste dagers avsløring har med tydelighet vist at DNB har lagt til rette for at kunder, gjennom postkasseselskapene i skatteparadis, kan slippe å betale skatt. Dette er langt fra det regjeringen skrev om samfunnsansvar i eierskapsmeldingen, og som Stortinget har gitt sin tilslutning til. Statsråden har bedt om en redegjørelse fra DNB, det er vel og bra. Statsråden var i svar til representanten Syversen litt inne på noen tiltak som hun har iverksatt. Hvilke andre grep vil statsråden ta utover det som allerede er blitt presentert her i Stortinget?

Statsråd Monica Mæland [10:26:53]: Nå skal det sies at for hvert selskap ligger det ulike opplysninger og ulike fakta på bordet. Noen av selskapene avviser blankt at det er brudd både på lover, på regler og på retningslinjer. Slik har ulike selskaper en litt ulik situasjon. Men vi følger det enkelte selskap og er opptatt av å bringe alle fakta på bordet. Det er for tidlig for meg å konkludere med hva dette skal medføre for statens eierstyring, men jeg må være tydelig på at vi også må lære av dette. Dette skulle ikke skjedd, det burde ikke skjedd, og det burde vært i offentligheten for lenge siden.

Presidenten: Else-May Botten – til oppfølgingsspørsmål.

Else-May Botten (A) [10:27:39]: Jeg har ett konkret spørsmål, og det er: Hvorfor er det ikke departementene som finner ut av disse sakene? Det er mediene hver eneste gang. Hvorfor er det ikke departementet som går inn i denne typen saker og faktisk finner det ut?

Statsråd Monica Mæland [10:27:57]: Det skulle jeg gjerne ha svart på. Dette er forhold som ligger mange år tilbake. Jeg kan ikke svare på hvilken eierdialog som var på et tidligere tidspunkt. Jeg kan heller ikke svare på hvorfor ikke dette har kommet opp tidligere. Jeg skulle ønsket at det hadde skjedd, jeg skulle ønsket at vi hadde kunnet gripe fatt i dette tidligere. Nå er vi i en situasjon hvor det har kommet opp. Det er jeg glad for, det gir oss en anledning til å kunne jobbe med dette og forhindre at det skjer igjen – og så må vi lære av det.

Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) [10:28:34]: Vi har fått innsyn i skatteunndragelser og forsøk på kreativ skatteplanlegging. Det finnes to typer skatteplanlegging: den åpenbart lovlige skatteplanleggingen og den åpenbart ulovlige skatteplanleggingen. Mellom disse to er det definitivt en gråsone. Jeg antar at statsråden er enig i at selskap der staten er stor eier, ikke bør være i denne gråsonen. Vil næringsministeren også oppfordre norske private bedrifter om å holde seg unna denne gråsonen?

Statsråd Monica Mæland [10:29:12]: Ja, det er helt åpenbart, vi ønsker en høy standard på samfunnsansvarsområdet, ikke bare for selskaper hvor staten sitter på eiersiden, men for alle norske selskaper og personer. Men mitt konstitusjonelle ansvar er knyttet til selskapene, derfor er det dem jeg følger opp. Vi har vært veldig tydelige, og vi har forsterket våre forventninger gjennom eierskapsmeldingen både til åpenhet knyttet til pengestrømmer og til å unngå å plassere penger i land hvor vi ikke har skatteavtaler. Så vi er mer enn tydelige, men min oppfordring går selvsagt til absolutt alle selskaper.

Presidenten: Terje Breivik – til oppfølgingsspørsmål.

Terje Breivik (V) [10:30:02]: Kombinasjonen av orda «korrupsjon» og «skatteparadis» på den eine sida og «store selskap der staten er største eigar» på den andre dukkar urovekkjande ofte opp, jf. lista som Syversen gjorde greie for. Store statlege selskap er i dag i regelen rollemodellar med negativt forteikn. Det er sjølvsagt lett for oss i denne salen og for ministeren å uttrykkja verbalt at slik kan det ikkje fortsetja. Den informasjonen og dei opplysningane som no er komne fram i kjølvatnet av DNB-saka, og måten den klåre meldinga frå dåverande finansminister i 2007 har vorte oppfatta på og ikkje følgd opp, tyder på at dette på langt nær er godt nok. I så måte, og det er også spørsmålet mitt, er det ikkje mest interessant kva ministeren seier – sjølv om ho no seier veldig mykje dei rette tinga – men kva ho faktisk gjer i praksis for å sikra at desse selskapa vert rollemodellar med positivt forteikn, i samsvar med dei største eigarane sine interesser.

Statsråd Monica Mæland [10:31:13]: Det vi kan gjøre, er å gå konkret inn i den enkelte sak, møte selskapene, få redegjørelser fra selskapene. For DNBs vedkommende har jeg bedt om en skriftlig redegjørelse, jeg hadde møte med dem forrige uke. Jeg har også bedt om en skriftlig redegjørelse hvor en rekke nye spørsmål forventes å bli besvart. Så må vi ettergå vår egen eierskapsutøvelse, men også selskapenes jobb på dette området. Vi forholder oss til styrene i selskapene, det er de som skal gjøre denne jobben, og det er de vi må forvente gjør jobben. Så må vi se på om vi skal endre våre rutiner for dette – det er jeg helt åpen for.

Presidenten: Snorre Serigstad Valen – til oppfølgingsspørsmål.

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:32:06]: Statsråden svarer nærmest som om dette er en helt ny oppdagelse, men vi hadde jo LuxLeaks for to år siden, og vi vet at en rekke statseide selskaper i lang tid har operert i eller vært i befatning med skatteparadiser. Hvis alle her i salen er så veldig enige om at det er en gråsone man skal unngå, er da næringsministeren villig til å instruere de statseide og deleide selskapene om å avslutte sin befatning med skatteparadis?

Statsråd Monica Mæland [10:32:29]: Dette er ingen ny oppdagelse. Jeg hadde sittet bare noen uker i statsrådstolen da Yara vedtok en historisk høy bot. Etter det kom Telenor, og andre selskaper har dessverre kommet fortløpende med saker som riktignok ligger tilbake i tid, men hvor det har vært mitt ansvar å finne ut både hva som har skjedd, og hvordan vi skal jobbe med dette, og det har jeg gjort.

Så er det ikke i tråd med våre eierskapsprinsipper, som et enstemmig storting har vedtatt, å instruere selskapene. Det er styrene som skal ta beslutningene. Men når det gjelder skatteparadis, når det gjelder åpenhet om pengestrømmer, er våre forventninger til selskapene helt entydige i eierskapsmeldingen. Jeg vil oppfordre representanten til å lese side 83 i eierskapsmeldingen. Det kan ikke misforstås.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Heidi Greni (Sp) [10:33:37]: Mitt spørsmål går til kommunal- og moderniseringsministeren.

På Kommunal- og moderniseringsdepartementets hjemmesider er det en rekke publikasjoner som skal være til hjelp for kommuner som arbeider med kommunereformen. Noen av dem er utgitt av departementet. Nationen hadde den 1. april 2016 en lengre artikkel om bruk av folkeavstemninger og meningsmålinger i kommunereformen. Dette er et politisk stridsspørsmål. Svært mange mener det bør gjennomføres folkeavstemninger, at det er det mest demokratiske, og fram til kommunereformen kom, har det vært vanlig praksis.

Av artikkelen går det fram at en veileder som Kommunal- og moderniseringsdepartementet tilbyr kommunene, anbefaler bruk av meningsmålinger framfor folkeavstemninger, og at den er utarbeidet av TNS Gallup.

Hvordan vil statsråden forklare at et selskap som har økonomisk interesse av at flest mulig kommuner velger meningsmålinger, har fått i oppdrag å utarbeide en slik veileder i et politisk stridsspørsmål?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:34:48]: La meg først slå fast at det nå er full fart i kommunereformen. Lokalpolitikere fra alle partier over hele landet jobber godt. De ser at dette ikke går over. De ser at kommunene står overfor noen utfordringer som gjør at det er behov for endring, og at det er nødvendig å bygge sterke velferdskommuner, slik at man kan gi innbyggerne gode tjenester i årene som kommer.

Det er lokalpolitikerne som skal ta beslutningen. Det er de som skal ta beslutningen om hvem de ønsker å slå seg sammen med, før Fylkesmannen og Stortinget og regjeringen gjør endelig vedtak.

Innbyggerne skal høres, men hvordan innbyggerne skal høres, er det opp til kommunene å velge. De kan gjøre det gjennom folkemøter, de kan velge å gjøre det gjennom såkalte innbyggerundersøkelser, eller de kan gjøre det med folkeavstemninger. Jeg ser av de siste folkeavstemningene – sist i Sunnfjord – at folk svarer ja til å bygge sterke velferdskommuner. Det var vel bare i én kommune, Florø, at det ble nei i folkeavstemningen, så dette er en lokal vurdering.

Vi har hatt en åpen prosess når det gjelder hvem som utvikler innbyggerundersøkelsen, og jeg ser ingen problemer med at det er et privat selskap som utarbeider et slikt forslag. Og jeg har full tillit – full tillit! – til at lokalpolitikerne velger den løsningen som de mener er best. Dette er et tilbud til lokalpolitikerne, og jeg har tillit til at de foretar en klok vurdering.

Heidi Greni (Sp) [10:36:31]: Statsråden har gjort det til en vane å tale lenge om løst og fast som måtte ligge ham på hjertet, når jeg stiller et spørsmål. Jeg vil gjerne ha svar på mitt konkrete spørsmål, og av respekt for Stortinget håper jeg på å få det.

Jo flere kommuner som velger innbyggerundersøkelse framfor folkeavstemning, jo større blir markedet for aktører som TNS Gallup. De var så heldige å få oppdraget med å utarbeide veilederen. Det er for meg en uheldig sammenblanding av roller og slett ikke egnet til å styrke legitimiteten til de demokratiske prosessene som nå foregår i lokalsamfunnene. Jeg mener dette bidrar til å øke det demokratiske underskuddet og vil derfor spørre konkret: Ser ikke statsråden noen uheldige sider ved dette?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:37:22]: Svaret på spørsmålet er nei.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Marit Arnstad.

Marit Arnstad (Sp) [10:37:40]: Nei, saken er jo ikke så vanskelig. Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal sende faglige råd til kommunesektoren. TNS Gallup lager veilederen for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. De konkluderer med at meningsmålinger er bedre enn folkeavstemninger. Det er en omstridt konklusjon.

TNS Gallup selger samtidig meningsmålinger. De har altså en direkte økonomisk interesse i den konklusjonen de har laget på departementets vegne – en konklusjon som så sendes fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til kommunene som et faglig råd.

Mitt spørsmål er, når statsråden mener at det ikke er problematisk: Er det mange andre områder i departementet hvor private selskap som har direkte økonomiske interesser i en sak, sender ut faglige råd på vegne av departementet?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:38:31]: Jeg kan først bekrefte at det er ulike synspunkter på hvordan man skal høre innbyggerne. Noen kommuner gjør det gjennom folkemøter, andre gjør det gjennom innbyggerundersøkelser, noen gjør det gjennom folkeavstemninger, og noen har også en kombinasjon.

Det er også ulike synspunkter mellom de politiske partiene. Senterpartiets tidligere leder, Anne Enger, har advart mot bruk av folkeavstemninger og anbefalt bruk av innbyggerundersøkelser. Dette foregår i full åpenhet – full åpenhet – og jeg har tillit til at lokalpolitikerne foretar en slik vurdering.

Jeg har svart på spørsmålet: Jeg ser ingen problemer med at det er et privat selskap som har laget et utkast til hvordan en slik undersøkelse kan se ut.

Presidenten: Stine Renate Håheim – til oppfølgingsspørsmål.

Stine Renate Håheim (A) [10:39:24]: Fra en reform til en annen: I går la regjeringen fram meldingen om framtidige regionale folkevalgte nivå, og vi i Arbeiderpartiet er veldig glade for at det nå er et bredt flertall på Stortinget for folkevalgt styring på regionalt nivå.

Både KS og flere av partiene på Stortinget har kritisert regjeringen for at den er lite ambisiøs når det gjelder oppgaveoverføring til det regionale nivået. Det er en kritikk vi kjenner igjen fra kommunereformen, for det statsråden sa skulle bli tidenes oppgaveoverføring til kommunene, har foreløpig endt opp med godkjenning av svømmebasseng, utstedelse av pass, og at ordførerne kan få gjennomføre borgerlig vigsel. Det har jo ikke akkurat bidratt til økt entusiasme rundt kommunereformen, så for ett år siden tok Arbeiderpartiet og stortingsflertallet til orde for overføring av flere større oppgaver til regionalt folkevalgt nivå.

Hvorfor har ikke regjeringen fulgt opp dette i den meldingen som ble lagt fram i går?

Presidenten: Presidenten mener at dette spørsmålet ligger litt på siden av hovedspørsmålet, men statsråden kan jo svare hvis han føler seg kallet.

Statsråd Jan Tore Sanner [10:40:29]: Jeg kan bekrefte det, men jeg synes allikevel at det er et godt spørsmål, og jeg er veldig glad for Arbeiderpartiets positive holdning til regionreformen. Høyre og Fremskrittspartiet har – som representanten Håheim vet – i utgangspunktet ment at det har vært tilstrekkelig med to forvaltningsnivåer, men når det er et flertall i Stortinget, etter forslag fra Venstre, som ville beholde tre, og vi er blitt bedt om å legge til rette for en regionreform, så gjør vi det. Jeg mener det er fornuftig og riktig å gjennomføre en regionreform. For mye tar for lang tid, fordi vi har en foreldet struktur.

Diskusjonen om oppgaver blir litt som diskusjonen om høna og egget, fordi noen fylker sier at de venter på staten, og så sier staten at den vil først se om det blir resultater. La meg minne om at da man gjennomførte den store kommunereformen for 50 år siden, startet man ikke med mange store oppgaver. Man startet med å sette kommunene i stand til å kunne håndtere flere oppgaver, og så kom de etter hvert. Vi har lagt noen konkrete forslag på bordet nå. Jeg ser frem til et godt samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre – også med Arbeiderpartiet – om en struktur for fylkene og regionene for fremtiden.

Presidenten: Geir Sigbjørn Toskedal – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [10:41:48]: Jeg vil tilbake til kommunereformen.

Den foregår nå rundt om – land og strand – i alle variasjoner og i alle avskygninger. Og det ser ut til at noen har innsett – kanskje i seneste laget – at det blir en reform. Den er nyttig, og landet trenger den. Jeg tror at samtalene om kommunesammenslåing kommer til å fortsette lenge etter at reformen er over, i kommuner som ser nytten av det.

Midt oppe i dette er også inntektssystemet et viktig element. Mye kan sies om det, men det nye strukturkriteriet deler kommuner inn i «frivillig små» eller «ufrivillig små». Men jeg får en del rapporter fra kommuner som kan bli «ufrivillig små», fordi naboene blokkerer. Det ser ut til å bli en gruppe som kanskje krever særlige tiltak. Hva tenker statsråden om det?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:42:52]: La meg først takke for Kristelig Folkepartis konstruktive arbeid med kommunereformen. Det er viktig at det er mange partier som står bak. Kristelig Folkeparti, Venstre og også Arbeiderpartiet har sagt at man ser behovet for større kommuner – Jonas Gahr Støre sa i en tale i går at han heier på dem som nå gjør den gode jobben ute i Kommune-Norge.

Når vi ser på hvordan vi kan skape sterke velferdskommuner, må vi også ha et inntektssystem som bygger opp under det. Vi kan ikke ha et inntektssystem som fryser fast en gammel struktur. Inntektssystemet har belønnet dem som har valgt å bli stående alene, og gjort det vanskeligere for dem som har ønsket å gå sammen.

Så er det slik at det kan oppstå noen situasjoner som kan være uheldig. Ja vel, da får vi se på det, vi må se hvordan vi kan lette en slik situasjon. Men nå er det viktig at vi får hovedprinsippene på plass, og det har jeg håp om at vi kan få til.

Presidenten: André N. Skjelstad – til oppfølgingsspørsmål.

André N. Skjelstad (V) [10:44:01]: Hovedspørsmålet gikk på om man hadde tro på alle de forskjellige indikatorene hvis det skulle gjøres av et privat selskap, og om godkjenningen av det.

I den senere tid er det flere av oss som har observert at det er mange måter å prøve å bremse prosesser på. Senest hadde vi det gledelige i Sunnfjord – det var mange kommuner i Sogn og Fjordane som sa ja. Til tross for at mange frelsere fra Senterpartiet har reist over og prøvd å predike det glade budskap om å få stå alene, ble det sju kommuner av ni som svarte ja. Oslo-makten klarte ikke å overstyre dette, som mange hadde prøvd på – det lokale folkestyret seiret.

Hva synes statsråden om prosessen i Sunnfjord og kommunereformen så langt?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:44:58]: La meg starte med å si at jeg følger dette veldig tett. Jeg fulgte med på nett-tv fra NRK Sogn og Fjordane mandag kveld og følger med interesse hvordan lokalpolitikere fra alle partier – og jeg har lyst til å si også mange konstruktive fra Senterpartiet – jobber med dette lokalt, fordi man ser behovet, og man er opptatt av hvordan man kan sikre innbyggerne gode tjenester for fremtiden.

Det er riktig at det i Sogn og Fjordane ble et klart ja til å gå videre med å skape sterke velferdskommuner i Sogn og Fjordane, i Sunnfjord. Jeg mener at det er bra. Jeg ser at det jobbes godt over hele landet, og jeg tror det bygger på en erkjennelse av at Kommune-Norge står overfor noen utfordringer som ikke går over. Det handler om de mange oppgavene, særlig på velferdsområdet, kommunene har, det handler om hvordan man kan hjelpe de mest sårbare blant oss, og det handler også om at vi nå ser noen økonomiske skyer som gjør at det kan bli mer krevende for kommunene i årene som kommer.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV) [10:46:09]: Hvis man skal gjennomføre store, nye reformer både i kommuner og i regioner, burde det vel vært slik at man visste hva man skulle bruke de regionene til. Det gjør man jo ikke.

Jeg registrerer også at regjeringen og statsråden ikke er spesielt begeistret for at befolkningen skal vite verken hvilke økonomiske konsekvenser disse reformene vil få, eller hvilke oppgaver disse nye enhetene skal ha ansvaret for. De er heller ikke spesielt begeistret for at befolkningen skal kunne si sitt gjennom en folkeavstemning.

På spørsmålet fra Senterpartiet om statsråden så noen problemer med at de som har økonomisk interesse av å tilrettelegge for undersøkelser og ikke folkeavstemninger, skal være de som gir rådet, svarte statsråden nei. Jeg vil spørre: Hvorfor, og hvilke argumenter er det som taler for at de med økonomiske interesser skal være de som gir råd til både departementet og kommunene?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:47:18]: Det er faktisk slik at kommunene tar selvstendige beslutninger. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har anbefalt innbyggerundersøkelser. Grunnen til at vi gjør det, er at vi mener at det gir lokalpolitikerne det beste beslutningsgrunnlaget når de skal bestemme seg for hvem de eventuelt ønsker å slå seg sammen med.

Jeg har full tillit til lokalpolitikerne – om de ønsker å velge en innbyggerundersøkelse, folkeavstemning eller ønsker å høre innbyggerne på annen måte. At innbyggerundersøkelsen og skissen til den ikke er utarbeidet i departementet, tror jeg er en fordel. Jeg tror det er en fordel at de som har kunnskap om hvordan slike innbyggerundersøkelser skal utarbeides, gjør det. Så er det lokalpolitikerne som bestemmer om de ønsker å bruke det eller ikke. For å gjenta det: Jeg har tillit til at de tar kloke beslutninger lokalt.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Terje Breivik (V) [10:48:31]: Hovudspørsmålet går til arbeidsministeren.

Endringar i arbeidslivet er ikkje noko nytt. I dag er dei likevel meir omfattande enn før, dei skjer raskare, og dei vert forsterka av tøff konkurranse mellom bedriftene. Etterspurnaden etter arbeidskraft er i nokre bransjar større enn det den norske arbeidsmarknaden kan dekkja, og gjennom den opne, frie arbeidsmarknaden i Europa er tilgangen på arbeidskraft nærmast uavgrensa.

Ein del av denne arbeidskrafta som me nyt godt av, er i ein så utsett situasjon at dei vanskeleg kan vareta rettane sine. Allmenngjeringslova har eit tosidig føremål. Lova skal på ei side sikra utanlandske arbeidstakarar løns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med vilkåra norske arbeidstakarar har. Samstundes skal ho hindra konkurransevriding til ulempe for den norske arbeidsmarknaden. Heilt sidan me fekk dei første landsomfattande tariffavtalene, har me hatt prinsippet om at når arbeidsgjevar sendar arbeidstakarar på oppdrag, skal arbeidsgjevar dekkja kostnadene.

I vinter har me, i kontrast til dette, m.a. i Bergens Tidende kunna lesa om fleire saker der verksemder vert registrerte ved oppdragsstaden og arbeidstakarane vert tilsette på staden, med føremål å unngå kostnader til reise, kost og losji. Kombinasjonen av såkalla lokalt tilsette og gjennomsnittsutrekning av arbeidstida medfører ein kraftig konkurransefordel for verksemdene, sidan dei kan utvida driftstida ved gjennomsnittsutrekning av arbeidstida og samtidig unngå dekking av reise, kost og losji. Praksisen er etter arbeidsmiljølova lovleg, og Arbeidsretten har gjennom dommen i Langset-saka i fjor godteke denne typen konstruksjonar. Samstundes fører denne praksisen til at arbeidstakarane får dårlegare arbeidsvilkår, og me kan ikkje undervurdera at dette er ei utvikling som i auka grad òg vedkjem norske arbeidstakarar og norske verksemder.

Så spørsmålet er: Korleis vil statsråden følgja opp denne utviklinga, slik at føremålet med lova vert vareteke?

Statsråd Anniken Hauglie [10:50:37]: Først og fremst vil jeg si at jeg deler representanten Breiviks engasjement for et seriøst arbeidsliv. Vi er alle tjent med at vi har et seriøst arbeidsliv som ivaretar arbeidstakernes rettigheter, og som stimulerer bedriftene til å drive seriøst. Allmenngjøring er ett av de virkemidlene som finnes. I dag er det åtte – om jeg husker riktig – allmenngjøringsavtaler som skal sikre denne typen problemstillinger. Så allmenngjøring er ett område og kampen mot arbeidslivskriminalitet er et annet område som regjeringen er opptatt av, nettopp for å sikre et seriøst arbeidsliv. Der har vi en egen strategi. Vi samarbeider tett på tvers av departementene og med partene som er berørt, for å unngå dette.

Så har det vært en dom, som representanten viser til, som nylig ble avsagt. Angående spørsmålene som representanten tar opp: Langset-dommen er én ting. Det er også en sak som nå pågår i ESA, om tilstøtende problemstillinger – det er ikke avklart ennå hvordan den saken kommer til å lande – hvor man prøver en høyesterettsdom i ESA. Også dette med allmenngjøring, lønn mellom oppdrag og den typen problemstillinger er noe som diskuteres mellom partene, ikke minst.

Departementet er i dialog med partene om denne typen problemstillinger. Vi følger dette arbeidet tett. I høst tok vi et initiativ overfor partene til å diskutere dette nærmere, og jeg kan love representanten Breivik at dette følger vi nøye med på, og vi vil også eventuelt komme tilbake til videre oppfølging av det.

Terje Breivik (V) [10:52:19]: Oppfølgingsspørsmålet går til næringsministeren.

Statoil tildelte nyleg bl.a. ISO-fag-kontrakt på Statoil Mongstad. Tilbydaren som vant kontrakten, skal tilsetja det aller meste av personalet lokalt, slik at dei tilsette vert nøydde til å betala reise, opphald og mat sjølve. Timeløna er etter det eg har fått opplyst, ca. 170 kr, med fråtrekk for reise og bustad.

Som nemnt har tariffavtala og tidlegare praksis vore at arbeidsgjevar dekkjer reise, opphald og diett samt 20 pst. tillegg for overnatting utanom heimen.

Denne forma for lokal tilsetjing stengjer i realiteten norske arbeidstakarar ute, for dei kan ikkje leva av ei månadsløn som reelt sett er på pluss minus 10 000 kr. Dette medfører auka arbeidsløyse i Noreg samstundes som ein får større arbeidsinnvandring frå Aust-Europa – arbeidstakarar som i praksis vert utsette for sosial dumping. I tillegg gjer det at norske leverandørbedrifter som lojalt overheld tariffavtaler, tapar konkurransekraft.

Kan staten som største eigar i Statoil tillate denne praksisen med sosial dumping, som i realiteten medfører ulike konkurransevilkår for lokale norske leverandørar?

Statsråd Monica Mæland [10:53:33]: Det er slik at jeg ikke kan svare for Statoil, det er det OED som har ansvaret for. Men generelt er vårt ønske – og det vi jobber for – likest mulig konkurranseregler for både norske og utenlandske arbeidstakere. Vi ønsker lik markedsadgang i Norge og i utlandet. Vi er avhengig av at norske bedrifter kan gå ut i markeder, og da må vi også akseptere at utenlandske markeder kommer inn. Men det må skje på likest og best mulig konkurransevilkår. Det er mitt generelle svar på spørsmålet.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Sveinung Rotevatn.

Sveinung Rotevatn (V) [10:54:17]: Tilleggsspørsmålet går til arbeidsministeren.

Rammene for arbeidslivspolitikken, og ikkje minst det vi her snakkar om, blir lagde på europeisk nivå. Nyleg kom EU-kommisjonen med forslag til revidering av det såkalla utstasjoneringsdirektivet som legg rammene for arbeidarar som er utstasjonerte i andre land, og det ligg det mykje politikk i. Blant anna inneheld forslaget punkt om at kollektive avtalar skal vere obligatoriske for utstasjonerte arbeidarar i alle sektorar, ikkje berre i bygg og anlegg, og at land skal kunne påleggje underleverandørar å gje same løn som hovudleverandørar, samt mykje meir.

Regjeringa har vore oppteken av at ein skal føre ein aktiv europapolitikk og vere på ballen tidleg og ikkje berre behandle direktiva når dei har kome seg heilt hit til salen. Så mitt spørsmål er eigentleg kort og godt: Kva meiner regjeringa om forslaget til nytt utstasjoneringsdirektiv, og korleis jobbar regjeringa for å påverke den prosessen?

Statsråd Anniken Hauglie [10:55:23]: Her må jeg bare erkjenne og vedgå at jeg ikke kjenner detaljene i direktivet, men representanten har helt rett i at vi ønsker en aktiv europapolitikk. Vi er opptatt av å ha åpne markeder og fri flyt av arbeidskraft mellom landene. Jeg må nesten komme tilbake igjen til Stortinget med et mer fyllestgjørende svar på hvordan vi skal følge opp det direktivet.

Presidenten: Rigmor Aasrud – til oppfølgingsspørsmål.

Rigmor Aasrud (A) [10:55:54]: Jeg tror jeg velger å stille mitt tilleggsspørsmål til næringsministeren.

I et oppslag i Dagens Næringsliv for noen dager siden sier en av de seriøse norske arbeidsgiverne at det ikke bare forekommer at bedrifter ikke betaler og dekker reise og kost for sine arbeidstakere, de pålegger også sine ansatte å flytte for å unngå å dekke reisekostnadene.

Statsråden har ansvaret for lov om offentlige anskaffelser. Det er i henhold til de nye EU-direktivene muligheter for å ta sosiale hensyn etter anskaffelsesregelverket, og da er mitt spørsmål: Vil statsråden ta initiativ til at den type ordninger blir ulovlig å bruke når offentlige virksomheter legger ut anbud?

Statsråd Monica Mæland [10:56:54]: Jeg tror i utgangspunktet at svaret på det må være nei. Det er et stort handlingsrom når det gjelder offentlige anskaffelser, ingen er like. Det er forskjell på det å kjøpe inn kaffe og det å bygge opera, og derfor må reglene også ha et handlingsrom. Så kan det tenkes tilfeller hvor det er fornuftig å kreve at ansatte bor i nærheten av arbeidsstedet. Jeg vet f.eks. at da vi ansatte ny konkurransedirektør i Bergen, var et av målene at vi skulle ha en som også bor i Bergen, uten at det var avgjørende. Så her må ulike instanser kunne gjøre ulike vurderinger. Jeg er opptatt av at man benytter handlingsrommet, får de beste innkjøpene, og at det er innovasjon i innkjøpene. Vi trenger at flere kan levere til det offentlige. Det skal være stor grad av handlefrihet, men ordentlig, skikkelig og etterprøvbart.

Presidenten: Per Olaf Lundteigen – til oppfølgingsspørsmål.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:57:57]: Det er til arbeidsministeren.

Full sysselsetting krever politisk styring, og nå får vi stadig sterkere uvær med økende ledighet både fra utlandet og ut fra norske forhold. Det ligger da i kortene at en må ha en sterkere politisk styring for å sikre mantraet «full sysselsetting», dvs. sterkere politisk styring innenfor nasjonalstaten Norge for å gi trygghet, sikre jambyrdighet mellom folk, fordele byrdene – vi står overfor det.

Reisende arbeidere har en stor ulempe og en stor kostnad i forbindelse med sin arbeidssituasjon. Det har hittil vært dekket opp på en god måte. Nå står vi i en situasjon hvor arbeidsgivere har krevd betydelig lønnsnedgang for reisende arbeidere. Hva er regjeringas holdning til et slikt krav? Er det greit?

Statsråd Anniken Hauglie [10:58:58]: Som jeg nevnte så vidt i mitt svar til representanten Rotevatn, er det nå prosesser i Brussel som går på dette med å betale reise, kost og losji for utenlandske arbeidstakere. Hvilke avtaler som inngås mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, er i utgangspunktet et spørsmål for arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Det er partene selv som avgjør hva som skal være de ulike tariffbestemmelsene.

Så må jeg si på generelt grunnlag at denne regjeringen er for både EU og EØS-avtalen. Vi er opptatt av de mulighetene som EØS-avtalen gir oss, ikke minst de mulighetene EØS-avtalen gir norske bedrifter til å få adgang til europeiske markeder, men også av de mulighetene det gir arbeidstakere innenfor EØS-området til å ferdes fritt mellom landene for å ta oppdrag der hvor det måtte være ledige konjunkturer. Nå har det vært en situasjon hvor arbeidstakere har kommet til Norge fordi her har det vært vekst. Bare i den byen vi nå er i, er utviklingen den at det store flertallet av dem som kommer til byen, er arbeidsinnvandrere, og det mener vi er positivt.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:00:13]: Mitt spørsmål er til næringsministeren.

Skatteparadisene truer velferdsmodellen vår, og både fattige og rike land frarøves ufattelige verdier. Denne uka sprakk som kjent Panama Papers, som virkelig viser råskapen i den moderne kapitalismen. I Norge har mange reagert kraftig på at DNB, der staten er deleier, har formidlet sine kunder til skatteparadis.

Hvor mange statlig eide selskap opererer i eller er i befatning med skatteparadis, og hvor store summer er det snakk om?

Statsråd Monica Mæland [11:00:56]: Jeg håper svaret på spørsmålet er «ingen» og «null», men det kan jeg selvsagt ikke garantere, det har jo virkeligheten vist. Det vi har sett komme opp nå knyttet til DNB, er noe som er helt i strid med de retningslinjer og forventninger vi har i dag.

Dette er et område som har utviklet seg. Men Stortinget vedtok en eierskapsmelding i 2015, altså i februar i fjor, hvor man er veldig tydelig på hvilke forventninger man har om åpenhet knyttet til pengestrømmer, om at man skal unngå å benytte skatteparadis som ikke følger standarden til Global Forum om transparens og effektiv informasjonsutveksling, og at selskapene har retningslinjer, systemer og tiltak for å hindre korrupsjon. Dette følger vi opp i eierdialogen, jeg følger det opp i møter med styrelederne, og vi griper selvsagt fatt i saker når vi blir kjent med dem. Som jeg har sagt tidligere i dag, er dessverre mange av dem blitt kjent gjennom mediene. Jeg skulle ønske de kom opp for lenge siden. Dette er saker som ligger flere år tilbake, som burde vært håndtert flere år tilbake, men når de kommer nå, så håndterer vi dem nå.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:02:08]: Jeg kan også håpe at svaret er «ingen», men vi vet jo allerede at svaret ikke er «ingen». Vi vet allerede at det er flere statseide selskap som enten handler i eller opererer i skatteparadis. Meg bekjent ble statsråden varslet av DNB uka før denne Panama Papers-lekkasjen nådde offentligheten, og jeg synes det er litt oppsiktsvekkende at statsråden over ei uke etterpå ikke har forsøkt å skaffe seg oversikt over egne selskapers befatning med hemmeligholdsjurisdiksjoner.

Hvordan kan statsråden kreve full oversikt over hva som har skjedd i DNB, når hun ikke selv har skaffet seg oversikt over de øvrige statseide selskapene? Er det virkelig ingen, verken statsråden eller de 355 ansatte hun har til rådighet i departementet, som kan gjøre rede for statlige selskapers faktiske befatning med skatteparadis, utover de forventningene vi alle selvfølgelig er enige om?

Statsråd Monica Mæland [11:03:04]: Jeg tror ikke representanten hørte hva jeg sa. Dette er gjenstand for aktiv eierdialog fra vår side. Dette er spørsmål vi har oppe i dialogen med selskapene, og svaret vi får fra selskapene, er at de ikke opererer i skatteparadis uten avtale. Forventningene er klinkende klare, de er ikke til å misforstå, og hvis noe sånt hadde kommet opp, ville vi ha grepet fatt i det.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Torgeir Knag Fylkesnes.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:03:34]: Det er eigardialog eg ønskjer å rette spørsmål til næringsministeren om. Som ein direkte respons på avsløringa av Panama Papers innkalla næringsministeren styreleiarane i dei statseigde selskapa til seminar om etikk og korrupsjon i juni – 14. juni er dei no hasteinnkalla. Foreløpig er det det einaste initiativet som vi klarer å sjå at næringsministeren har tatt overfor desse selskapa – eit seminar om etikk og korrupsjon rett før sommaren.

Eg har undervist i ex. phil. og har stor tru på etisk refleksjon som ein veg mot både eit betre liv og eit betre samfunn. Men korleis skal etisk refleksjon hjelpe oss å vinne kampen mot skatteunndraging?

Statsråd Monica Mæland [11:04:27]: Her har det nok oppstått en misforståelse. Den innkallingen jeg har sendt til styrelederne, er ikke en oppfølging av Panama Papers. Den var besluttet helt uavhengig av den saken, på bakgrunn av mitt engasjement for å jobbe mot korrupsjon. Jeg hadde et møte – ikke et seminar – i 2014, hvor jeg gikk igjennom hvordan selskapene da jobbet med dette. Jeg ønsker å følge opp det møtet nå, to år etterpå, med å få vite hvordan selskapene nå har utviklet sitt arbeid på dette feltet. Det henger da også sammen med et arbeid som PwC gjør for oss, som også var igangsatt helt uavhengig av denne saken, hvor man ser på styrenes arbeid internasjonalt, vi ser på eiernes arbeid internasjonalt, vi ser på selskapenes arbeid internasjonalt, og vi sammenligner lovgivning. Det er en god anledning til å presentere den rapporten for våre styreledere og også å gå igjennom hvordan det arbeides, og utveksle informasjon om dette.

Presidenten: Else-May Botten – til oppfølgingsspørsmål.

Else-May Botten (A) [11:05:37]: Jeg stilte spørsmål til statsråden tidligere i spørretimen om hvorfor ikke departementet oppdaget denne type saker. Jeg ønsker at statsråden svarer på hva hun tenker å gjøre for at det faktisk kan snu og bli slik at departementer oppdager den type saker.

I tillegg la Arbeiderpartiet fram et representantforslag om en strategi for å sørge for at forventningene i eierskapsmeldingen knyttet til åpenhet om pengestrømmer og skatt må følges opp. Det la vi fram i går. Da spør jeg statsråden om statsråden er enig i at vi må gjøre noe med det, og om hun støtter dette forslaget.

Statsråd Monica Mæland [11:06:17]: Det er jo litt spesielt, dette – en sak som kom opp for mange år siden, da representantens parti satt i Næringsdepartementet, og så vidt vi vet, ble dette aldri fulgt opp. Så på spørsmålet om hvorfor ikke departementet har visst nok, er vel rett og slett svaret at det har ikke vært en god nok eieroppfølging. Vi har stilt spørsmål om både Luxembourg og skatteparadis til bl.a. DNB, fordi vi følger det opp i vår eierdialog, men vi er jo avhengig av at de svarene vi får, er riktige. Så kan ikke jeg ta stilling til et representantforslag jeg ikke har sett. Men våre forventninger på dette området er tydelige, vi følger det opp, og jeg forstår veldig godt at Stortinget også engasjerer seg i dette. Det er det all grunn til.

Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) [11:07:08]: Det er mye som tyder på at den ordinære eierdialogen ikke på en god nok måte har sikret åpenhet og bidratt til å unngå korrupsjon og hindre annen tvilsom adferd. Da er det naturlig å spørre statsråden: Hvilke nye tiltak og nye grep ser statsråden det nødvendig å ta i eierstyringen for å unngå at vi får flere slike saker i framtiden?

Statsråd Monica Mæland [11:07:39]: Det har jeg svart på tidligere i dag – jeg tror det er for tidlig å konkludere, utover å være åpen på at vi også må se på vår egen eierskapshåndtering og den eierskapshåndtering man har hatt gjennom de siste årene. Nå tror jeg at utviklingen på dette området har gått i riktig retning. Sakene vi ser, stammer fra flere år tilbake, men det er jo saker som skulle vært oppe i offentligheten og oppe i eierdialogen. Så jeg er åpen for endringer. Vi må komme tilbake til hvordan det kan skje, og det er også noe vi har bedt PwC gi oss råd om, basert på internasjonale erfaringer på området.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Else-May Botten (A) [11:08:31]: Mitt spørsmål går til næringsministeren.

Norsk økonomi er i en krevende situasjon, og vi har rekordhøy arbeidsledighet. Nå trengs en regjering som skjønner at vi må ha en aktiv næringspolitikk. Før valget i 2013 snakket regjeringspartiene mye om at de skulle komme med nye ideer og bedre løsninger, men hvor ble disse av?

Regjeringen somler med å levere i næringspolitikken. Allerede i 2014 utfordret jeg næringsministeren på om regjeringen hadde en plan for å møte den dramatiske situasjonen vi så tegn til i leverandørindustrien. Statsråden ville vente og se. Siden den tid har pilene bare pekt én vei. Når det gjelder permitteringsreglene, har regjeringen slept føttene etter seg før det endelig kom endringer, og det på en hviledag. Næringsministeren er forbausende passiv. Hvor blir det av industrimeldingen Stortinget bestilte for over et år siden? Hvor blir det av bioøkonomistrategien Stortinget ba regjeringen legge fram i fjor? Nå er vi i april, og disse sakene lar fortsatt vente på seg.

I Arbeiderpartiet laget vi en industristrategi med en rekke gode forslag. Hvis regjeringen mangler nye ideer, er de velkomne til å ta en kikk på denne. Vi la 125 mill. kr inn i vårt alternative statsbudsjett til satsing på bioøkonomien. Reiselivsmeldingen skrives nok i ledige stunder, men når blir den ferdig?

De nye løsningene ser ut til å vente på seg, mens en rekke folk må stille seg i ledighetskøer. Nå kom varsel om 500 nye oppsagte i Aibel, 700 i oljeselskapet FMC og tredje runde med oppsigelser i National Oilwell. Det er nå stort behov for konkrete tiltak på kort og lang sikt.

Hvorfor bruker regjeringen så lang tid på å komme til Stortinget med alle disse viktige næringspolitiske sakene, i tider der det er et ekstra stort behov for en aktiv næringspolitikk for å redusere arbeidsledighet, skape verdier og skape nye arbeidsplasser?

Statsråd Monica Mæland [11:10:30]: Det er slik at vi, siden vi tiltrådte, har jobbet med omstilling av norsk næringsliv. Vi visste at vi var sårbare. Vi visste at vi ikke hadde brukt gode år på å forberede vanskelige år, og derfor gjorde vi helt tydelige prioriteringer – på kunnskap, forskning og utvikling, på samferdsel og på skattereduksjoner. Til det siste må jeg si at det kan jo bare være i Arbeiderpartiet man tror at skatteøkninger skaper arbeidsplasser i privat sektor. Det er ingen der ute som roper på Arbeiderpartiets løsninger, tvert imot.

Så har vi gjennom den perioden vi har hatt med synkende oljepriser, iverksatt både kortsiktige og langsiktige tiltak. I mai i fjor la jeg fram en maritim strategi. Det hadde ikke skjedd noe på det maritime området på tiår. Nå ser vi skip flagges hjem – 15 siden 1. mars, da forskriftene trådte i kraft – et direkte resultat av regjeringens politikk. Vi har lagt fram en gründerplan som gjør at flere enn noensinne starter egen bedrift – 30 pst. flere i Rogaland i februar i år, sammenlignet med i fjor. Vi har endret permitteringsreglene. Vi har lagt fram en tiltakspakke som nå er i ferd med å rulles ut. Sjøforsvaret har lyst ut anbud som Bergen Group har fått. Haukeland universitetssjukehus og flere lyser ut anbud. Det skapes arbeidsplasser på kort sikt.

Men det aller viktigste vi gjør, er på lang sikt, og da er det ikke slik at vi sitter og venter med politikk til meldinger er ferdigskrevet. Det er slik at politikk iverksettes fortløpende. Det har vi gjort – både små og store viktige tiltak som skal bidra til den omstillingen som norsk industri nå må igjennom.

Industrimeldingen er i rute. Reiselivsmeldingen er utsatt fordi næringen ønsket det selv. De hadde fantastiske resultater i fjor. De har ønsket en utredning av hvordan man skal innrette markedsføringsdelen, og da har jeg varslet at det betyr en utsetting. Det er næringen innforstått med. Når det gjelder bionæringen, har de historiske programmer å søke på. Næringsrettet forskning er økt med 2,4 mrd. kr i denne regjeringens periode. Det betyr omstilling i praksis.

Else-May Botten (A) [11:12:43]: Det statsråden sier om Arbeiderpartiets politikk, er i hvert fall feil. Problemet er jo at regjeringen prioriterer tiltak som ikke virker. I budsjettet har regjeringen hatt skattekutt som sin hovedsatsing, og hevder at dette er vekstfremmende, men det kan ikke være noen tvil om at kutt i formuesskatten ikke er treffsikkert nok. Det har jo også en rekke fagfolk bekreftet. Orkla har 104 fabrikker i dag og planlegger å halvere det antallet. I mitt hjemfylke, Møre og Romsdal, har de fabrikken Ello i Kristiansund, hvor det er 60 viktige arbeidsplasser vi sårt trenger. De venter på en avklaring på om de får fortsette å produsere Lano-såpen og Solidox-tannkremen og en rekke andre produkter der, eller om selskapet skal flagge ut til Sverige. Selskapet går i pluss, men det kan virke som at eierne ønsker å skvise enda mer ut av tannkremtuben sin. Eieren er en av dem som har fått store skattelettelser av denne regjeringen. Om skattekutt var riktig medisin, burde vi ikke da ha sett at de beholdt industrien sin i Norge, og ikke flagget den ut av landet?

Statsråd Monica Mæland [11:13:47]: Jeg har et inntrykk av at skattekutt og formuesskatt er blitt en veldig akademisk øvelse for Arbeiderpartiet. Er det noen norskeide bedrifter som forteller representanten Botten at formuesskatten ikke betyr noe? De forteller det motsatte til oss. De forteller at de nå er i ferd med å betale skatt på en formue de eide i fjor. Dette er jo ikke penger i banken – dette er penger i aksjer, maskiner, i bedrifter som nå nedbemanner, som nå ikke betaler utbytte, og så kommer formuesskattregningen. Den betyr noe i praksis for norskeide bedrifter. Jeg er oppriktig bekymret for bl.a. maritim sektor i den delen av landet som representanten kommer fra. Har vi norskeide offshorebedrifter igjen om et år? Det er formuesskatten som er et problem, fordi det ikke er en skatt på overskudd og ikke skatt på penger i banken.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Irene Johansen.

Irene Johansen (A) [11:14:51]: Jeg vil følge opp litt i forhold til behovet for tiltak i næringspolitikken. Situasjonen i olje- og gassektoren er jo velkjent. Det er også konsekvensene av flyseteavgiften, som regjeringen vil innføre fra 1. juni. Moss Lufthavn Rygge har varslet at det sannsynligvis kan medføre at lufthavnen må stenge, og at om lag 500–1 000 arbeidsplasser kan bli rammet.

Også andre næringer varsler nå oppsigelser i Mosseregionen og andre regioner. Orkla varsler at de vil lukke Idun fabrikkers produksjon av ketchup, sennep og eddik og flytte produksjonen til Sverige. 75 ansatte blir direkte rammet – de flytter altså produksjonen til tross for at den er lønnsom.

Det har lenge vært etterlyst en aktiv næringspolitikk fra regjeringens side, og det innebærer bl.a. å gi næringslivet gode rammebetingelser. En slik rammebetingelse er jo flyseteavgiften, bl.a.

Når virksomheter som Orkla nå varsler at de skal flytte sin lønnsomme virksomhet til Sverige, vil jeg spørre: Hvilke konkrete tiltak er det næringsministeren vil iverksette for å beholde dagens arbeidsplasser og skape nye?

Statsråd Monica Mæland [11:16:00]: Jeg er enig i at mange bedrifter har det veldig utfordrende. Noen bedrifter går bra, andre har det vanskelig, og vi må greie å ha en politikk for begge deler. Det er jo sånn at vi knapt kan hindre virksomheter som går med overskudd, å flytte ut av Norge hvis de ønsker det, men vi kan selvsagt være enige om at det er alvorlig, og at det er en situasjon vi må møte.

Rammebetingelser handler om skatter og avgifter – reduserte skatter og avgifter. Rammebetingelser handler om samferdsel, økt satsing på samferdsel, både i forbindelse med arbeidsplasser og bedre fremkommelighet for varer og tjenester. En aktiv næringspolitikk handler om å ha tidenes budsjett for forskningsrettet innovasjon og utvikling. Både Forskningsrådet og Innovasjon Norge får fylt på sine programmer, og det er altså større behov for det enn noensinne. Bedriftene bruker dette, og vi vet at én krone fra det offentlige utløser to kroner i bedriften og syv kroner i verdiskaping. Så dette er omstilling i praksis, men dette er en situasjon vi må gjennom, og den er krevende. Når det gjelder flyseteavgiften, er det altså en beslutning som Stortinget har truffet, og jeg er fullt klar over de negative effekter som den også har.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er dermed omme.