Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Odd Henriksen (H) [13:51:20]: (ordfører for sakene): Som sagt har vi i dag oppe til debatt to saker som knytter seg til plast og dens utfordringer i naturen. Det er Dokument 8-forslaget fra Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne om en internasjonal konvensjon for å begrense utslipp, ressursbruk, forsøpling og miljøskader av plast, og et forslag fra Ola Elvestuen og Ketil Kjenseth fra Venstre om mikroplast. Jeg er saksordfører for begge sakene, og vi har besluttet å behandle sakene under ett, selv om de i realiteten knytter seg til to forskjellige forhold.

I begge sakene er det en tilnærmet enstemmig komité. Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid og et godt arbeid, slik at vi har fått en tilnærmet enstemmighet i en så viktig problemstilling.

Mikroplast, plastavfall og plastgjenstander som kommer på avveier, er et alvorlig miljøproblem, og marin forsøpling er en stor del av dette. Utfordringer knyttet til plast har fått stor oppmerksomhet internasjonalt, og skal vi få bukt med plast som avfall, kreves det stor innsats internasjonalt og god samhandling over landegrensene.

Norge har tatt en ledende rolle internasjonalt. I 2014 fremmet Norge en resolusjon i FNs første miljøforsamling om marin forsøpling og mikroplast som ble enstemmig vedtatt. Et sentralt tema i resolusjonen var å få utarbeidet en bred internasjonal studie av best tilgjengelig kunnskap om effekter, kilder og mulige tiltak for å redusere tilførsel av plastsøppel og mikroplast i havet.

Resultatet av ovennevnte arbeid skal legges fram på FNs andre miljøforsamling i mai i år, og hvis jeg forsto det rett, er ministeren på vei dit om ikke så altfor lenge.

Norge har allerede lagt fram forslag til ny resolusjon med tiltak, og dersom denne blir vedtatt, vil det allerede være oppnådd en global enighet om en rekke konkrete tiltak for å redusere plastsøppel og mikroplast i havet. Regulering, produksjon, bruk og håndtering av plast er et svært omfattende tema. Kunnskapsgrunnlaget må være svært godt for å sikre en god prosess internasjonalt, som i sin tur kan føre til en eventuell konvensjon om plastsøppel og mikroplast. Vi mener at studien som nå utarbeides som følge av den norske resolusjonen, vil være et viktig bidrag til å vurdere behovet for en eventuell konvensjon.

Så litt mer spesifikt knyttet opp til mikroplast: Tilførsel av mikroplast til det marine miljøet er bekymringsfullt. Problemet er omfattende og komplekst og krever mange tiltak, også her både nasjonalt og – ikke minst – internasjonalt. Vi må rett og slett få ned mengden plast som ender opp i naturens kretsløp. I tillegg må vi gjøre mer for å rydde opp i eksisterende forsøpling.

Det er behov for mer kunnskap knyttet til mikroplast og hvordan denne påvirker miljøet. Miljødirektoratet gjennomfører nå en tiltaksanalyse der tiltak rettet mot ulike kilder til mikroplastforurensning vurderes. Blant annet ser en på tiltak for å redusere mikroplastforurensning fra bildekk, veimerking, utslipp fra vask av tekstiler, tiltak i avfallshåndteringen og avløpsrenseanlegg og tiltak rettet mot mikroplast i kropps- og skjønnhetsprodukter.

På bakgrunn av det arbeidet som gjøres med tiltaksanalysen, ønsker vi å følge dette opp fra Stortingets side. Derfor fremmer vi et forslag om at regjeringen fremmer en handlingsplan mot mikroplast etter at tiltaksanalysen er gjennomført, altså at man får en grundig gjennomgang og får anvist treffpunkt og da kan gå i gang med å lage en tiltaksplan som gjør at man skal få ned forsøplingen.

Når det gjelder mikroplast i kroppspleieprodukter, er det noen land som allerede har vedtatt forbud, og andre land som vurderer å innføre forbud. I tillegg holder de største produsentene av ulike kropps- og skjønnhetsprodukter på å se på egen produksjon og har kunngjort at de vil fase ut bruken av mikroplast i det europeiske markedet på sikt. Vi fremmer derfor forslag der vi ber regjeringen fremme forslag med sikte på å forby mikroplast i kroppspleieprodukter.

Så til slutt: Det arbeides også med mikroplast internasjonalt gjennom samhandling med EU og dets havstrategidirektiv. Jeg har allerede vært inne på det arbeidet som skjer i FN, og vårt bidrag der. Det gjøres et betydelig arbeid med problemene knyttet til mikroplast og det marine miljø, og vi som nasjon skal fortsette å være en pådriver for dette arbeidet i framtiden.

Dermed anbefaler jeg komiteens i innstilling.

Åsmund Aukrust (A) [13:56:03]: La meg starte med å takke Miljøpartiet De Grønne og Venstre for å ha fremmet de to forslagene som vi i dag diskuterer, og som handler om viktige miljøutfordringer.

Kasting av plast i naturen og havet utgjør et stort miljøproblem både her hjemme i Norge og internasjonalt. Derfor er vi nødt til å gjøre mer både hjemme og ute for å rydde opp i problemene og ikke minst redusere problemene i framtiden.

Først om mikroplast. Mikroplast er på ingen måte et mikroproblem, det er et gigantisk problem. Det fører til at bittesmå partikler blir værende i havet og går inn i naturens kretsløp. Det er ikke ofte i miljøpolitikken at jeg sier «Se til USA», men i denne saken kan vi si det. President Obama signerte ved årsskiftet et forbud mot mikroplast i kroppspleieprodukter. Og når USA gjør det, får det virkelig noe å si for markedet. Da får produsentene virkelig et påskudd til selv å rydde opp. Derfor burde det være enkelt å gjøre det samme her hjemme i Norge. Jeg er glad for at Stortinget i dag enstemmig slutter opp om et forslag som ber regjeringen fremme en sak om å forby mikroplast i kroppspleieprodukter.

Dette er ett viktig tiltak, men mikroplast må møtes med innsats på mange områder. Vi vet at i løpet av året skal Miljødirektoratet ha ferdigstilt en analyse om hva som må gjøres for å redusere dette problemet, og i dag sier Stortinget at vi ber om at når den analysen er klar, skal regjeringen lage en handlingsplan mot mikroplast. I Arbeiderpartiet har vi store forventninger til det arbeidet. Det må både være ambisiøst med tanke på hva det er man skal få til, og komme med konkrete og målbare virkemidler. Jeg håper ministeren i sitt innlegg kan si noe om tidshorisonten for det arbeidet. Siden det i løpet av året vil foreligge en anbefaling fra direktoratet, Stortinget er enstemmig på alle områder, og – viktigst – dette er et arbeid det virkelig haster med, burde det ikke ta for lang tid for regjeringen å ferdigstille en slik handlingsplan.

Selv om vi kan gjøre mye selv, er det aller viktigste arbeidet vi gjør, det vi gjør internasjonalt. Som havnasjon er det også i Norges egen interesse å være en pådriver i arbeidet mot plast og mikroplast i havet. For vi får problemer når ikke andre land har gode nok reguleringer. Arbeiderpartiet støtter gladelig opp om alle forslag fra klimaministeren og utenriksministeren når de fremmer sine saker i internasjonale fora om dette. Det er bra at Stortinget i dag sender et viktig signal til regjeringen om at Stortinget er interessert i dette arbeidet, og at Stortinget ønsker at regjeringen skal prioritere denne delen av det internasjonale miljøarbeidet.

Miljøpartiet De Grønne fremmer i dag et forslag som de står alene om, om at Norge skal ta initiativ til en internasjonal konvensjon. Men det må ikke leses som at vi andre – det gjelder i alle fall ikke for oss i Arbeiderpartiet – er motstandere av det. Tvert imot kan det godt hende at det er en god og riktig vei å gå, at Norge sammen med andre land bør ta initiativ til en sånn konvensjon, og at en konvensjon er riktig virkemiddel for å samle bredest mulig internasjonal enighet.

Det gjøres nå en studie for å få på plass best tilgjengelig kunnskap om marin forsøpling, som Norge også har bidratt økonomisk til. Den skal legges fram på FNs andre miljøforsamling i Nairobi, som etter hva jeg har skjønt, starter i dag. Det var flott å høre at ministeren reiser ned dit på onsdag og får være med i sluttbehandlingen av FNs andre miljøforsamling. Jeg håper at ministeren i sitt innlegg kan redegjøre for Norges forventninger til dette møtet og mulige utfall for det området som vi i dag diskuterer.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [13:59:44]: Da jeg var ung jente, og det begynner å bli noen tiår siden, la jeg merke til at det sto på tannkremtuben at tannkremen jeg brukte, inneholdt små runde kuler av plast – jeg skal prøve meg på ordet – polymetylmetakrylatpartikler, tror jeg endatil det heter. Jeg stusset over dette, men vi så dem ikke, så jeg tenkte i likhet med de aller fleste ikke mer over det. Nå vet vi mer om langtidseffekten av mikroplast, og Venstre skal ha all honnør for å ha satt denne saken på dagsordenen. Det er en omfattende og kompleks problemstilling, som krever tiltak på mange plan, både nasjonalt og internasjonalt. Vi er glade for at komiteen har samlet seg om å ville redusere mengden plast som ender opp i naturen – både den vi ser, og – ikke minst – den vi ikke ser.

Miljømyndighetene er allerede godt i gang med å gjennomføre en tiltaksanalyse for mest mulig effektivt og kunnskapsbasert å sette i verk tiltak. Det er vesentlig at nasjonale tiltak iverksettes, samtidig som Norge er en aktiv deltaker i det som gjøres internasjonalt på denne fronten. Dette er et globalt problem. Det er bra at flere aktører innen kosmetikk og kroppspleie på eget initiativ har grepet fatt i sin del av problemkomplekset. USA vil forby mikroplast i «rinse off»-produkter fra 2017. Det er logisk at Norge gjør det samme, og komiteen har samlet seg om å be regjeringa fremme forslag med sikte på å forby mikroplast i kroppspleieprodukter. Samtidig ser vi fram til å se en konkret handlingsplan mot mikroplast etter at tiltaksanalysen er gjennomført.

Rasjonelt nok behandler vi to plastsaker samtidig i dag, og jeg vil bruke resten av mitt innlegg på den andre, nemlig forslaget fra Miljøpartiet De Grønne om en internasjonal konvensjon som regulerer produksjon, bruk og håndtering av plast for å begrense utslipp, ressursbruk, forsøpling og miljøskade på globale økosystem. Også dette er et svært viktig anliggende. Norge fremmet allerede i 2014 en resolusjon om marint plastsøppel og mikroplast på FNs første miljøforsamling i Nairobi. Vi stiller oss bak det flertallet i komiteen som mener at studiene som nå utarbeides som følge av den norske FN-resolusjonen, vil være et viktig bidrag til å vurdere behovet for en konvensjon. Med det har jeg forklart Kristelig Folkepartis stemmegiving i denne saken.

Marit Arnstad (Sp) [14:03:00]: Av og til er det slik at en sak blir moden nok til at også et bredt flertall i Stortinget kan stille seg bak mange felles tiltak knyttet til spørsmålet. Jeg opplever disse to Dokument 8-forslagene som to saker som er eksempler på det – og all fortjeneste til dem som valgte å foreslå dem, fra både Venstre og Miljøpartiet De Grønne. For sjøl om problemstillingene kanskje har vært drøftet lenge, har de antagelig ikke fått den oppmerksomheten som de fortjener, og heller ikke den politiske interessen som de fortjener.

Men med en del av det vi ser av bevegelse internasjonalt, bl.a. i Sverige, som vurderer et forbud mot mikroplast, det vi ser også i USA, som har vært nevnt av flere representanter her, og også det som er gjort av utredninger i flere av landene rundt Nordsjøbassenget, altså både Danmark, Tyskland og Nederland, er det helt naturlig at også vi i Norge kommer et steg videre i arbeidet med spørsmål som angår mikroplast, og også at en internasjonalt har fått en større oppmerksomhet knyttet til spørsmålet om en konvensjon knyttet til plastavfall og håndtering av plastavfall som sådant.

Jeg synes det er positivt at komiteen har samlet seg så bredt om forslag på det ene området, som angår mikroplast, og også, vil jeg si, har en meget positiv velvilje knyttet til spørsmålet om en konvensjon og det arbeidet som gjøres, ikke minst i Nairobi, i tida framover.

Derfor er Senterpartiet godt fornøyd med å kunne være med på de forslagene som går på å forby mikroplast i kroppspleieprodukter, og også på å fremme en handlingsplan mot mikroplast. Vi avventer også med spenning de samtalene som føres internasjonalt når det gjelder spørsmålet om en plastkonvensjon.

Ola Elvestuen (V) [14:05:17]: (komiteens leder): Først vil jeg si at jeg er veldig glad for at vi får et bredt flertall for de forslagene som er fremmet, og at forslagene er så konkrete som de er blitt, for en problemstilling som jeg ikke betviler at alle partier er opptatt av – både når det gjelder marin forsøpling, som får en stadig større oppmerksomhet, både i Norge og internasjonalt, og mer spesifikt når det gjelder mikroplast, som blir en stadig viktigere problemstilling.

Mikroplast kommer fra den plasten som allerede ligger i havet og blir nedbrutt, men den har også mange andre kilder. Den kommer fra bl.a. bildekk, og den brukes i kunstgressbaner. Det er mange store kilder til mikroplast i dag, og det som handler om forbud når det gjelder kosmetikk og kroppspleieprodukter, er egentlig bare en liten del av det store, totale volumet som blir til mikroplast, og som ender opp i havet. Desto viktigere er det at det er der vi begynner, for er det virkelig noe som er helt unødvendig, er det å tillate mikroplast i kroppspleieprodukter og kosmetikk. Og jeg er litt der at når en kongress i USA som er kontrollert av republikanerne, klarer å vedta at man skal ha forbud mot mikroplast, da bør også et storting klare å sette i gang en prosess for det samme, og det gjør vi her i dag.

Men den andre delen, som er å lage en handlingsplan, er en større oppgave enn akkurat denne. Det er mye arbeid som er på gang, og det er bra. Det som er viktig, er at de tiltaksanalysene som nå gjennomføres, ender opp i en gjennomførbar og konkret handlingsplan. Fra Venstres side ser vi dette i sammenheng med det vi har satset på, som er å begrense marin forsøpling bredere. Vi har i budsjettsammenheng, sammen med de andre borgerlige partiene, satt i gang et eget arbeid. I fjor var det 7,5 mill. kr som gikk til bekjempelse av marin forsøpling. Det er en liten sum i forhold til den store oppgaven det er, men det er en start for å få i gang et arbeid. I år er dette oppe i 17 mill. kr, og man får i gang nye prosjekter, bl.a. Fishing for Litter, som er kommet inn i dette. Men det er starten på et arbeid som skal videreføres i årene framover, og som må utvikles. Man må ha de konkrete tiltakene. I dag er det mye støtte til opprydding, men man må ha de konkrete tiltakene og de kunnskapsbaserte tiltakene, som ser på hvordan man kan jobbe framover for å få redusert plastmengden i samfunnet og plastmengden som går ut i havet.

Når det gjelder arbeidet internasjonalt, er det helt naturlig at Norge, som en stor både marin og maritim nasjon, skal ta et ansvar og ligge helt i front når det gjelder å ivareta verdiene i havet og bekjempe avfallsmengden – plastmengden – enten det er konvensjonell plast eller mikroplast spesielt, som er saken i dette forslaget.

Vi vil støtte opp under det arbeidet og de flertallsmerknadene som ligger i saken som er basert på forslaget fra Miljøpartiet De Grønne, og understreke at det er viktig at regjeringen tar mål av seg til å ligge i front for å få på plass internasjonale avtaler, som er et grunnlag for å bekjempe plast, i særdeleshet mikroplast.

Knut Falk Qvigstad (MDG) [14:09:37]: Mikroplast, plastavfall og plastgjenstander som kommer på avveier, er et alvorlig miljøproblem som har gått under den politiske radaren i altfor lang tid. Men som flere har vært inne på her, er det i ferd med å endre seg, både i Norge og i andre land. Det økte engasjementet mot plastforurensning skjer både i Stortinget og ute blant folk flest. For eksempel arrangerte den 7. mai i år organisasjonen Hold Norge Rent den årlige Strandryddedagen, hvor flere tusen mennesker var ute og ryddet, og over 600 strender ble ryddet.

I dag er det Stortingets tur til å gjøre sin del av jobben, og vi er veldig glade for gjennomslaget som representantforslaget fra Venstre har fått. Det er strålende at alle partiene er enige om at vi trenger et forbud mot mikroplast i kosmetikk, men langt viktigere er det at det skal legges fram en handlingsplan mot alle typer forurensning fra mikroplast. Det er viktig å huske på at utslipp fra kosmetikk står for kanskje 4 tonn forurensning, mens utslipp fra bildekk står for flere tusen tonn. Bare utslipp fra gummigranulater fra kunstgressbaner er anslått til opp mot 1 500 tonn. Så det er en handlingsplan som virkelig vil utgjøre den store forskjellen i denne saken. Jeg vil også ta opp at bruken av gummigranulater på kunstgressbaner er en kilde til bekymring om mulige helseeffekter hos både barn og voksne som bruker disse banene. Så vi håper at handlingsplanen vil inneholde konkrete tiltak på det området. Det tror jeg er veldig viktig.

Når det gjelder en internasjonal konvensjon mot plastforurensning, som Miljøpartiet De Grønne har foreslått, virker det som hele salen her er enig om at vi trenger kraftige virkemidler på globalt nivå for å få bukt med plastforurensningen. Vi vil, selv om vi ikke får gjennomslag her i dag, berømme både forrige og nåværende regjering for mye godt internasjonalt arbeid i denne saken. Vi har lagt merke til at Norge i 2014 på FNs første miljøforsamling fikk vedtatt en god resolusjon om marint plastsøppel, og vi har lagt merke til at FNs andre miljøforsamling nå starter. Der skal det diskuteres en ny resolusjon om å følge opp arbeidet, og dersom denne blir vedtatt, vil det være oppnådd global enighet om en rekke konkrete tiltak for å redusere plastsøppel og mikroplast i havet. Derfor mener De Grønne det er naturlig at dette følges opp ved at Norge går i bresjen for en internasjonal konvensjon for å begrense utslipp, ressursbruk, forsøpling og miljøskade fra plast, både til lands og til vanns.

På FNs andre miljøforsamling diskuteres også en FN-studie om temaet, som slår fast at det trengs et bedre internasjonalt rammeverk for å begrense plastforurensning. Denne studien gir flere argumenter for en internasjonal konvensjon. Det viktigste er at det er et klart behov for en mer sirkulær økonomisk modell for verdikjeden til plast. Dette mener vi bør være hovedsaken i en slik konvensjon.

Vi konstaterer som sagt at vårt forslag om at regjeringen skal jobbe for dette, ikke får flertall i dag, men vi konstaterer at det er veldig positive signaler i merknadene og fra de andre partiene her i dag om at dette er noe man ønsker, i hvert fall ønsker å jobbe videre med, og noe man vil vurdere. Så vi ser ikke på dette som en motvilje fra resten av Stortinget, og vi ser fram til fortsettelsen.

Til slutt vil jeg ta opp De Grønnes forslag om en internasjonal konvensjon mot plastforurensning.

Presidenten: Representanten Knut Falk Qvigstad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [14:13:44]: Ingen har rett til å ødelegge naturens velsignelse med boss, og rikdommen i havet gjør det særlig viktig å bekjempe plasten som ender i naturens kretsløp. Som det står i det ene representantforslaget:

«Globalt dør over en million sjøfugl og 100 000 havpattedyr årlig bare på grunn av skader de får av plast.»

Videre står det:

«Trolig har over 95 pst. av sjøfuglarten havhest plast i magen.»

Og videre:

«En artikkel i Science anslår at det innen 2025 vil være 250 millioner tonn søppel i verdenshavene, om forsøplingen fortsetter i samme tempo som i dag. Mye av dette er plast. Dette tilsvarer en femtedel av den samlede biomassen av alle verdens store fiskebestander.»

– Dette bare for å si noe om det store bildet her.

Sist jeg sjekket, gikk 8 pst. av oljen til plastproduksjon. Vi som politikere har ansvar for å ta vare på havets rikdom og velsignelse, og det er vårt ansvar å sørge for strengere krav og regler som kan hindre forsøpling, forbedre avfallshåndtering og innsamlingssystemer og få til videre satsing på panteordninger. Vi som storting må pålegge, støtte og organisere opprydning og kunnskap. Vi må støtte innovasjon og investeringer for omlegging til bedre produksjonsprosesser og sirkulær økonomi. Vi må stille krav til produktdesign, produsentansvar, garantiordninger og merking av produkter samt styrke forbrukerrettigheter. Vi trenger også å bedre kunnskapen om skadevirkninger og effektive tiltak. Særlig gjelder dette kampen mot mikroplasten, fordi det er grunn til å tro at flere skadevirkninger enn dem vi nå vet om, vil bli avdekket.

Gjennom behandlingen av de to representantforslagene som vi har her nå, ber Stortinget regjeringen om å fremme en handlingsplan mot mikroplast etter at tiltaksanalysen til Miljødirektoratet er gjennomført. I tillegg peker vi i Stortinget på et tiltak for å hindre utslipp fra en mindre kilde til mikroplast gjennom å be regjeringen fremme forslag med sikte på å forby mikroplast i kroppspleieprodukter. Selv om dette, slik flere har vært inne på, ikke er den største kilden til mikroplast, er det fullt mulig å gjøre noe med det. Og som kjent er det sånn at de tingene man kan gjøre noe med, er det lurt å gjøre noe med i stedet for bare å snakke om de tingene man uansett ikke får gjort noe med.

Til den kommende handlingsplanen er det likevel viktig at regjeringen kommer med tiltak knyttet til alle utslippskilder for mikroplast. Vi i SV forventer at regjeringen kommer med tiltak for å hindre utslipp fra slitasje fra bildekk, utslipp fra båter og skip og fra vask av syntetiske tekstiler. Ikke minst er det viktig at handlingsplanen følges av tiltak som funker. Vi trenger krav, og vi trenger bruk av økonomiske virkemidler – avgifter og andre former for økonomiske virkemidler – for å få bukt med problemet med forurensning fra plast, ut fra tankegangen om at forurenser betaler. Vi har i dag ikke en skikkelig plastavgift. Det burde vi hatt.

Jeg vil gjerne høre fra statsråden hvilke virkemidler han vil vurdere å fylle den nye handlingsplanen med. Jeg har noen innspill:

I flere statsbudsjetter har SV foreslått å opprette et nytt miljøkompetanseprogram for arbeidslivet og varehandelen. Sånn kan man få alle aktører i varehandelen, både arbeidsgivere og ansatte, med på arbeid som er viktig miljøarbeid, og få gode returordninger. Å øke kunnskapen til dem som faktisk selger produkter, vil kunne være et viktig bidrag til miljøvennlig forbrukeratferd – ikke bare på plastområdet, men også for å bekjempe klimagassutslipp og ta vare på naturmangfoldet.

Det andre vi har foreslått, er å øke støtten til lokalt miljøengasjement som kan bidra til å øke innsatsen lokalt mot marin forsøpling. Vi har foreslått en spesifikk økt bevilgning til opprydning av marin forsøpling gjennom ordninger i Miljødirektoratet. Handling også i form av offentlige bevilgninger må til hvis vi skal ha en sjanse til å gjøre noe med dette problemet.

Så noen ord om konvensjonen til slutt: Vi er ikke imot at en konvensjon kan være et riktig virkemiddel. Men en konvensjon er et vanvittig langt lerret å bleke. Vi mener det er viktig å lytte til den jobben som nå gjøres på FNs andre miljøforsamling. Jeg var selv med på å opprette og sørge for at vi fikk på plass en miljøforsamling den gangen jeg var utviklingsminister. Den andre miljøforsamlingen foregår nå, mens vi snakker, og det hadde vært veldig ålreit om Vidar Helgesen kunne si noe om utfallet av det den internasjonale ekspertgruppen har kommet fram til, og hvordan de vurderer at rollen til en eventuell konvensjon kan være.

La meg bare si én ting om akkurat det. Jeg tenker at man kan godt se for seg at hvis vi prøver å begrense plastbruk og plastforsøpling til hav, kan det hende man kan benytte seg av eksisterende konvensjoner, og eksisterende regionale konvensjoner, og si at de som tidligere har omfattet andre former for forurensning, kan man gjøre noe med gjennom eksempelvis å få på plass en tilleggsprotokoll. Det er mye, mye kjappere å få til enn å lage en helt ny konvensjon.

Statsråd Vidar Helgesen [14:19:02]: Norge er en havnasjon. Vi har alltid levd av havet. Det er ikke minst havet som har gjort Norge til en velstående nasjon, og det er havet som i stor grad skal være vår hovedressurs også etter oljealderen. Da er det klart at det er en viktig debatt hva som tilføres havet av forsøpling. Det gjelder ikke minst plast og mikroplast som en økende global miljøutfordring.

Det aller meste av avfallet som plukkes opp i strandsonen, er plast – flere steder er over 97 pst. av avfallet plast. Vi vet at dyr i havet dør fordi de spiser eller sitter fast i plastavfall. Vi vet at mikroplast kan spre miljø- og helseskadelige stoffer, både fordi plasten i seg selv kan inneholde slike stoffer, og fordi andre miljøgifter kan feste seg på mikroplasten. Når mikroplasten spises av dyr, kan giftene bli med videre opp i næringskjeden, og de kan havne på vårt eget matfat. For et land som serverer mye sjømat til verden, er dette et viktig anliggende.

Vi må ha et godt kunnskapsgrunnlag når vi nå vurderer tiltak mot mikroplastforurensning. Kartlegginger Miljødirektoratet har fått gjennomført, viser at den største kilden fra land er slitasje av bildekk, og at maling og vedlikehold av båter, skip og bygg og kunstgressbaner også er viktige kilder. Mikroplast tilsettes også direkte i enkelte produkter, som i noen kroppspleieprodukter, og bidrar dermed til utslipp av mikroplast når de brukes. Plastsøppel i havet, som gradvis slites ned til mindre biter, er også en viktig kilde til mikroplastforurensning.

Det er litt av et tankekors at det vi ser på strendene våre, er klart det minste av plasten – det aller meste synker til bunns eller sirkulerer i havet, så vi ser det ikke. Under World Economic Forum i Davos i januar i år ble det fremlagt en rapport som pekte på at om ingenting gjøres, vil det være mer plast enn fisk i havet i 2050.

Jeg er enig i at det er viktig å vurdere forbud mot mikroplast i kroppspleieprodukter sammen med andre tiltak mot mikroplastforurensning. Utslipp av mikroplast fra kroppspleieprodukter til havmiljøet er en relativt liten kilde, men det er samtidig mulig å erstatte bruken i mange slike produkter. For representanten Andersen Eide kan jeg nevne at knuste aprikoskjerner visstnok er et av de erstatningsproduktene som godt kan brukes. Enkelte land har allerede tatt initiativ til å forby bruken, og det er tatt frivillige initiativ på bransjenivå for å fase ut bruken. Tiltak på internasjonalt nivå, som en regulering i EU, vil ha en langt større effekt enn et forbud i Norge alene. Den danske miljøministeren har nylig sendt et brev til Europakommisjonen hvor det oppfordres til et forbud mot mikroplast i kosmetiske produkter, og jeg ser positivt på det. Jeg tok selv opp spørsmålet om marin forsøpling og mikroplast på det nordiske miljøministermøtet i Finland nylig.

Det at det er så mange kilder til mikroplastforurensning, synliggjør at det er en omfattende og kompleks problemstilling, som kommer til å kreve tiltak på mange områder og overfor mange sektorer og produktgrupper. Jeg er derfor opptatt av at tiltak for å håndtere utfordringen vurderes helhetlig og samlet. Det er derfor vi har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å gjennomføre en tiltaksanalyse. Den kommer til å foreligge i løpet av høsten 2016 og vil være et viktig grunnlag for den videre oppfølgingen. Jeg kommer til å gi denne oppfølgingen prioritet, både fordi et samlet storting ønsker det, og fordi dette er en høyt prioritert internasjonal satsing fra regjeringens side.

Marin forsøpling og mikroplast som fraktes med havstrømmer over store avstander, er også et internasjonalt miljøproblem. Norge har jobbet for å øke oppmerksomheten om det internasjonalt. Jeg er glad for at temaet nå møter stigende interesse nasjonalt, men også i det nordiske samarbeidet, regionalt i OSPAR – og globalt.

Norge fremmet for to år siden et forslag til resolusjon i FNs miljøforsamling. Den studien som har kommet ut av den resolusjonen, om effekter, kilder og mulige tiltak for å redusere tilførsler og nivå av plastsøppel og mikroplast i havet, legges frem i Nairobi denne uken. Som oppfølging av den har Norge allerede foreslått en tiltaksrettet resolusjon som, hvis den blir vedtatt, kan bety en viktig global enighet om en rekke konkrete tiltak.

Et sentralt forslag i resolusjonen er at UNEP, FNs miljøprogram, skal utrede om det internasjonale miljøregelverket vi har i dag, er godt nok, og om det er godt nok samordnet til å bekjempe plastsøppel og mikroplast i havmiljøet. Det vil gi oss et grunnlag for å vite om det er en eventuell ny konvensjon eller andre instrumenter som vil være best egnet for å oppnå resultater i dette viktige arbeidet.

Ketil Kjenseth (V) [14:24:15]: På vegne av Venstre vil jeg også takke for Stortingets brede tilslutning til vårt forslag. Som flere har vært inne på, er det en stor utfordring vi står overfor. Nettopp derfor er det viktig at et nasjonalt parlament stopper opp og ser på bruken av fossile ressurser, som jo er bakgrunnen for den store mengden avfall som møter oss, enten vi rydder stranda eller sorterer søpla hjemme på kjøkkenet. Det er store mengder plast basert på olje.

Det vil kreve stor innsats og mange tiltak å redusere mengden tilført avfall til marine ressurser og til vann. Vi vet fortsatt lite om hvordan dette påvirker grunnvannet, og det er den aller mest alvorlige utfordringen vi kan utsette oss for dersom det påvirker drikkevannet på sikt.

For Venstre er dette også en viktig del av det grønne skiftet. Det er enorme muligheter også i de tiltakene vi kan legge opp til her. Én diskusjon er lovforbud, en annen diskusjon er de økonomiske virkemidlene for å fase ut bruken av plast, som kan skape en eventyrlig innovasjon knyttet til biologisk råstoff som vi kan utvikle som alternativer til mye av den plasten som i dag særlig blir brukt til emballasje og andre forbruksvarer. Hvis vi greier å innrette dette også med tanke på innovasjon og produktutvikling basert på trevirke og andre biologiske materialer, har vi en vinn-vinn-situasjon, som behørig bør bli en del av det videre arbeidet med dette forslaget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 4 og 5.