Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Anniken Huitfeldt til barne- og likestillingsministeren, vil bli besvart av helse- og omsorgsministeren på vegne av barne- og likestillingsministeren, som er bortreist.
Anniken Huitfeldt (A) [12:28:51]: «De fleste i Norge er enig i at kvinner og menn skal ha like muligheter. Sånn er det ikke i dag. Kvinner møter større hindringer i sine liv enn menn. Å fjerne hindringene krever politisk vilje og handling. Kutt i deltidsmidler, svekkelser av arbeidsmiljøloven og fjerning av de viktigste virkemidlene i likestillingsloven er noen eksempler på regjeringens politikk som ytterligere reduserer kvinners muligheter.
Er denne politikken et resultat av at regjeringen mener økt likestilling i samfunnet ikke er en politisk oppgave?»
Statsråd Bent Høie [12:29:27]: Jeg vil takke representanten Huitfeldt for spørsmålet, som jeg besvarer på vegne av barne- og likestillingsministeren.
Norge har kommet langt når det gjelder likestilling. Samtidig – og på tross av flere tiår med satsinger – har vi fortsatt utfordringer. Kvinner og menn har like rettigheter, men ikke alltid like muligheter.
Regjeringen vil styrke likestillingen og skape et bedre diskrimineringsvern for alle. I tilknytning til Huitfeldts spørsmål vil jeg trekke fram tre saker:
Regjeringens stortingsmelding om likestilling legger grunnlaget for et langsiktig og målrettet arbeid innenfor fem områder der det fremdeles er tydelige utfordringer: vold og overgrep, oppvekst og utdanning, arbeidsliv, helse, næringsliv og entreprenørskap.
Dernest: Forslaget til ny og felles likestillings- og diskrimineringslov gir et like godt vern, og på enkelte områder et bedre vern, mot kjønnsdiskriminering enn dagens likestillingslov. Mange har vært opptatt av at dagens lov, som den forrige regjeringen sto bak, er for uklar, bl.a. når det gjelder graviditetsdiskriminering. På dette og flere andre punkter foreslår vi å gjøre loven tydeligere, slik at det blir lettere å se hvilke rettigheter og plikter man har.
Til sist om endringene i arbeidsmiljøloven: Disse åpner for å gi arbeidstakere og arbeidsgivere flere muligheter til å finne løsninger lokalt og tilpasse arbeidstiden til familielivet for både kvinner og menn.
Regjeringen har også et mål om å åpne arbeidslivet for flere, og det er nå mulig med midlertidig tilsetting i inntil tolv måneder. Dette vil kunne lette veien inn på arbeidsmarkedet for grupper som vanskelig får innpass i dag. Jeg kan forsikre representanten Huitfeldt om at fast ansettelse fortsatt skal være regelen i norsk arbeidsliv.
Likestilling er en politisk oppgave, men det offentlige kan ikke vedta eller skape likestilling alene. Et likestilt samfunn er heller ikke noe vi har oppnådd én gang for alle. Likestilling skapes i et samarbeid mellom partene i arbeidslivet, kritiske likestillingsorganisasjoner, ulike fagmiljøer, i det offentlige ordskiftet og ved at enkeltpersoner og vi som fellesskap tar ansvar.
Anniken Huitfeldt (A) [12:31:46]: Jeg takker for presiseringen av at likestilling er en viktig politisk oppgave. I og med at det er helseministeren som er her i dag og besvarer spørsmålet på vegne av barne- og likestillingsministeren, kunne jeg tenke meg å stille spørsmål om ufrivillig deltid blant ansatte innenfor helse- og sosialsektoren. Der er det veldig mange kvinner, som i motsetning til arbeidsplasser som er dominert av menn, har en lav stillingsbrøk, ønsker seg en større stillingsbrøk og har en arbeidsdag som er slik at de må ringes til for å få nok i månedlig lønn.
Hva er helseministerens viktigste strategi for å redusere andelen ufrivillig deltid innenfor egen sektor?
Statsråd Bent Høie [12:32:30]: For den delen av sektoren som jeg har et direkte ansvar for, spesialisthelsetjenesten, er det et klart oppdrag å bidra til å redusere bruken av både deltidsstillinger, vikarer og midlertidige ansettelser. Ufrivillig deltid er fortsatt en utfordring. Jeg mener også at deltidsarbeid som ikke er frivillig, det at vi har så mange som jobber deltid i sektoren, er en utfordring for helsetjenesten, fordi dette er kompetanse og arbeidsinnsats som vi har stort behov for i årene framover. Derfor er det etter min oppfatning en generell målsetting å få flere heltidsstillinger i helsetjenesten. Det vil være en fordel for helsetjenesten, men det er selvfølgelig også en fordel for den enkelte med tanke på muligheten for opptjening av pensjonspoeng, inntekt osv.
Anniken Huitfeldt (A) [12:33:28]: Kan helseministeren si noe om hva som har vært den konkrete reduksjonen i ufrivillig deltid innenfor spesialisthelsetjenesten den tiden han har vært helseminister? Vi innførte jo en lov våren 2013 – som riktig nok Høyre stemte imot, men som de heldigvis videreførte – som hadde som klart mål å redusere andelen ufrivillig deltid bl.a. i helsesektoren. Hva har tallene på dette området vært siden helseministeren tok over?
Statsråd Bent Høie [12:34:04]: Jeg har ikke de tallene foran meg nå, men jeg har et veldig klart inntrykk av at dette er noe som det jobbes godt og systematisk med i spesialisthelsetjenesten, og jeg er opptatt av og opplever også at mange kommuner tar dette i større og større grad på alvor. Jeg tror at lederne i sektoren ser at det ikke er en bærekraftig utvikling å ha en så stor andel deltidsstillinger i denne tjenesten som en har hatt til nå, rett og slett fordi vi kommer til å stå overfor en enorm rekrutteringsutfordring i årene framover.
Det er også et annet perspektiv på dette, det er at for pasienter og brukere er det en kvalitetsutfordring at de møter en så stor gjennomstrømning blant ansatte. Derfor mener jeg, i motsetning til spørreren, at de endringene som er gjort i arbeidsmiljøloven, også er viktige for å få til forbedringer i tjenestetilbudet og legge til rette for turnuser som er mer tilpasset både ansatte og ikke minst brukernes og pasientenes behov.
Presidenten: Spørsmål 11 er fra representanten Kjersti Toppe til helse- og omsorgsminister Bent Høie. Presidenten kan ikke se at Toppe er til stede, og vi går videre til spørsmål 12.