Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Eirik Milde (H) [12:50:30]: (ordfører for saken): Vi behandler i dag et forslag fra Senterpartiet om tiltak for å redusere rovdyrproblemene for samisk reindrift.

Som i alle saker som omhandler rovdyr, legger Høyre til grunn at politikken skal være i samsvar med rovviltforlikene fra 2004 og 2011 og innenfor rammen av Bern-konvensjonen, naturmangfoldloven og den todelte målsettingen om at vi skal ha både rovdyr og beitedyr i Norge. Dette er en samlet komité enig om. Høyre er også enig med komiteen i at all forvaltning av rovdyr skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap, regional forvaltning, respekt for eiendomsretten og at vi skal søke å redusere konflikter.

Kunnskap om forvaltningen er viktig, men også kunnskap om hvilke konsekvenser det har for beitenæring og enkeltmennesker. Bare de siste dagene har det kommet to rapporter som vil være viktige når rovdyrpolitikken skal utformes framover.

Den 1. juni ble det lagt fram en rapport om rovviltbestandenes betydning for landbruk og matproduksjon, og 2. juni kom en rapport som evaluerer de regionale rovviltnemndene. Jeg tror begge disse rapportene vil bli grundig gjennomgått av departementer, fagmyndigheter, organisasjoner og politikere i tiden framover. Jeg ser heller ikke bort fra at det vil bli behov for ytterligere utredninger, basert på funn i rapportene, og ser fram til de konklusjonene som etter hvert vil bli trukket av regjeringen.

Denne regjeringen har fulgt opp alle rovviltnemndene og bedt dem om en tydelig soneforvaltning, som jo er hele grunnlaget for forvaltningen i Norge. Innenfor beiteprioriterte områder skal det være enkelt å ta ut skadegjørere. Innenfor rovdyrprioriterte områder skal terskelen være mye høyere. Det er viktig å holde fast på prinsippet om at ansvaret ligger hos nemndene for å fastsette de prioriterte sonene og gjøre de nødvendige avveiningene mellom beitenæring og fastsatte bestandsmål.

Innstillingen tar opp flere forslag som fremmes av Senterpartiet og delvis SV. Jeg regner med at representanter fra disse partiene vil begrunne forslagene selv, men registrerer at ingen av dem vil få flertall her i salen, om da ikke noe annet skulle komme fram i debatten.

Når det gjelder kongeørn, viser nye tall fra 2015 at det de siste fem årene har vært 963 hekkende par kongeørn i Norge. Bestanden er dermed godt innenfor målet Stortinget satte i 2004, på 850–1 200 par. Flertallet i komiteen ser derfor ingen grunn til å vurdere nytt bestandsmål for kongeørn i Norge.

«Midt-Norge-prosjektet på kongeørn som tapsårsak for sau og lam» ble gjennomført i regi av NINA i Rødsjø beiteområde 2014 og 2015. Foreløpige konklusjoner viser at så mye som 5–6 pst. av lammene som ble sluppet på beite, ble tatt av kongeørn. Dette er ny kunnskap, for tidligere ble det antatt at kun 0–2,5 pst. av tapene kunne relateres til kongeørn.

Det gjøres nå vurderinger i regjeringen om det skal gjøres endringer i forvaltningen av kongeørn, og flertallet i komiteen er enig i at forslag til endringer kan sendes på høring av departementet. Dette arbeidet er igangsatt, uavhengig av saken vi behandler i dag, og Kontaktutvalget for rovviltforvaltning, som består av mange ulike organisasjoner, er bedt om å komme med en uttalelse. Komiteen vil følge dette med stor interesse.

I områder med særskilt skadeomfang er det nødvendig å minske tapene, selv om det også er viktig å erkjenne at kongeørnen er en fredet art i Norge. Et flertall av partiene i komiteen mener det skal igangsettes en forsøksordning i noen områder med særskilt belastning, avgrenset til Fosenhalvøya og Troms. Det er en forutsetning at en slik forsøksordning skal være innenfor rammene av rovviltforliket.

Jeg vil til slutt takke komiteen for konstruktive innspill og mye ny kunnskap som har framkommet under behandlingen, og anbefaler at saken vedlegges protokollen.

Audun Otterstad (A) [12:55:13]: I verden i dag har vi to store kriser som må håndteres. Den ene er klimakrisen, og den er andre krisen med tap av biologisk mangfold og utrydningstruede arter. Det var med den begrunnelse at man i 1968 valgte å frede kongeørnen, fordi man så at det var et historisk lavt antall hekkende par, og at noe måtte gjøres hvis man skulle ha kongeørn i Norge.

Derfor laget man gjennom St.meld. nr. 15 for 2003–2004, Rovvilt i norsk natur, det første rovviltforliket, som behandlet forvaltningssonene for kongeørn, som dette representantforslaget i stor grad omhandler. Dette er spesielt for én region, for etter forliket i 2011 ble man enige om at man trengte mer kunnskap fordi bøndene, spesielt på Fosenhalvøya, uttrykte at de led store tap av lam til kongeørn. Den kunnskapen har vi nå fått, og man har dermed oppfylt rovviltforliket i 2011 om at vi skulle ha en større kunnskapsinnhenting.

Med bakgrunn i det har også Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gitt fellingstillatelse for kongeørn, som senere er opphevet av direktoratet, og har senere avvist en fellingsanmodning. Det er en del av grunnen til at Arbeiderpartiet tilsluttet seg merknaden som sier at vi må se på, og be regjeringen sende på høring, en ny formulering om skadefelling av kongeørn.

Det som derimot er interessant, er de merknadene som vi, på grunn av at vi ikke fikk gode nok svar i komiteen, ikke kunne slutte oss til. Det er det som angår forvaltningspraksis, og at man her lanserer to nye forvaltningsordninger for Fosenhalvøya og for Troms. Hele poenget med skadefellingsordningen er å ta ut ørn – som tross alt er fredet i Norge – som beviselig har forvoldt skade. Hvis man sliter med å bevise det, trenger man å videreføre prosjektet, som vi slår fast i fellesskap, alle partier unntatt Miljøpartiet De Grønne har fastslått at dette er et problem komiteen ønsker å ta tak i.

Men er det lisensjakt man ønsker å åpne for? Er det kvotejakt? Hvilken forvaltningspraksis er det man egentlig ønsker seg? Er dette en skjult omkamp om rovviltforliket fra 2004? NHO Trøndelag går i dag klart ut mot en slik lisensjakt f.eks., da de ser økende grad av ørneturisme i Trøndelag. Og bare for å slå det fast: Dette er ikke et problem som knytter seg til havørnen, som man gjennom kunnskapsinnhenting beviselig har vist ikke tar lam, og således ikke er et problem. Dette gjelder kongeørnen. Så det må man også skille mellom i denne saken, og jeg er glad for at flertallet i komiteen ikke velger å gå inn for de forslagene som jeg vil karakterisere som ytterliggående.

Jeg kunne gjerne tenkt meg at både regjeringspartiene og, for den del, Kristelig Folkeparti redegjør for hva de legger i denne endringen av forvaltningspraksis, og hva de ser for seg. Ser de for seg en slik type jakt, og således en omkamp om områdene og hvordan vi forvalter kongeørnen i dag? Og skal vi ta det opp i et helt nytt rovviltforlik, eller ser de for seg å gjøre det over bordet, slik det nesten antydes her?

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [12:59:43]: Deler av forslagene i dette dokumentet er allerede blitt behandlet i stortingsmeldingen om ulv. For øvrig viser komiteen til Dokument 8:163 S for 2010–2011, pkt. 2.2.8, som sier:

«Det skal iverksettes nødvendige tiltak både innenfor rovdyrforvaltningen og reindriften med sikte på å sikre situasjonen for sørsamisk tamreindrift.»

Det er nettopp det flertallet i forliket om ulv gjør, for det vil ikke bli gjennomført noen utvidelse av ulvesonen nord i Hedmark. Tvert imot tar flertallet i forliket ut sone 7, slik at konfliktnivået vil bli redusert.

Videre er det slik at Stortingets føringer for en tydelig soneforvaltning er fulgt opp gjennom at alle rovviltnemndene er blitt bedt om at soneinndelingene skal forvaltes enda tydeligere. Det skal være lav terskel for uttak av skadegjørere i prioriterte beiteområder, og lisensfelling skal være hovedvirkemidlet i bestandsreguleringen av rovvilt.

Videre utføres det hvert år skadefelling av jerv, men det skal også sies at det har vært svært utfordrende å holde bestanden lav nok. Men det er også slik at man etter naturmangfoldloven kan foreta felling av jerv. Det kan gis tillatelse for å avverge skade på husdyr og tamrein.

Det som nyere forskning imidlertid viser, gjennom bl.a. NINAs prosjekt i Midt-Norge, er at ørnen er en større predator for sau og lam enn hva som er blitt påvist tidligere. Derfor ønsker et flertall å videreføre dette prosjektet, men nå også med et prøveprosjekt i Troms, hvor ørnen stedvis er en kjempeutfordring for beitenæringen, da også ørnen tar tamrein og kalver.

Flertallet er opptatt av at kongeørn er en fredet art, men at det er viktig å ha lave tap av sau og tamrein til ørn, og at det skal ytes full erstatning der beitedyr går tapt til kongeørn.

Flertallet ber Klima- og miljødepartementet sende på høring forslag til endringer av bestemmelsene om skadefelling som målrettet kan bidra til færre tap av beitedyr til kongeørn i områder med særskilt skadeomfang. Flertallet i komiteen ber også regjeringen igangsette en forsøksordning for forvaltning av kongeørn, en ordning som begrenses til Fosenhalvøya og Troms. En slik forsøksordning vil bidra til verdifull kunnskap om forvaltningspraksis.

Avslutningsvis: Jeg ser at heller ikke i denne saken vil det jeg kaller for bypartiene, Miljøpartiet De Grønne, SV og Venstre, støtte og prioritere de merknadene som ligger her. Tydeligvis ønsker de også her å prioritere rovdyr framfor næringsliv og bosetting i distriktene.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [13:03:35]: I denne saken vil komiteen påpeke at den rovdyrpolitikken som føres i Norge, skal være i samsvar med rovviltforlikene fra 2004 og 2011 og innenfor rammen av Bern-konvensjonen, naturmangfoldloven og den todelte målsettingen om at vi skal ha rovdyr og beitedyr i Norge. All forvaltning av rovdyr skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Videre skal det legges vekt på regional forvaltning, respekt for eiendomsretten og enkeltmenneskers og lokalsamfunns livskvalitet. Det er viktig å arbeide videre med målet om reduserte konflikter.

Et særlig hensyn er å sikre situasjonen for sørsamisk reindrift. Stortingets tidligere vedtak om soneforvaltning er fulgt opp av alle rovviltnemndene. Prinsippet bak rovdyrforlikene i 2004 og 2011 ligger klart fast.

Som nevnt i tidligere sak blir det fort høye skuldre og høy temperatur når rovdyr står på dagsordenen. Vi har hatt en rovdyrpolitikk som har virket gjennom noen tiår. Det fører også med seg en del utfordringer. Blant annet er det gledelig at bestanden av kongeørn har tatt seg kraftig opp, og at bestandstallene er innenfor det målet Stortinget har vedtatt.

Vi er klar over at i deler av landet er ørnen ansvarlig for en del tap av sau og lam. Vi støtter derfor at Klima- og miljødepartementet nå ser på om det skal gjøres endringer i forvaltningen av kongeørn, og har notert oss at det kan være særlig fornuftig å gjennomføre forsøk innenfor rammen av rovviltforliket på Fosenhalvøya og i Troms, hvor kongeørn stedvis er en stor utfordring for beitenæringen.

Marit Arnstad (Sp) [13:06:01]: Bakgrunnen for dette forslaget fra Senterpartiet var situasjonen for den samiske reindriftsnæringen, i særdeleshet den sørsamiske reindriftsnæringen, og de utfordringene de har når det gjelder rovviltpolitikken. Det er regulert i dagens rovviltforlik, som enkelte har nevnt, i punkt 2.2.8, at en skal ta hensyn til den samiske befolkningens interesser i rovviltforvaltningen. Problemet er at mange plasser opplever samisk reindrift en kombinasjon av flere rovdyr, som gir et rovdyrpress som er utrolig vanskelig å håndtere. I mitt eget fylke er sørsamisk reindrift i kjerneområdet for bjørn, det er store jerveproblem, og i tillegg får man nå kongeørnproblem. Til sammen er den kombinasjonen av ulike rovdyr i samme område en stor utfordring for reindriftsmiljøet i fylket. Det gjelder også andre fylker, bl.a. Finnmark og Hedmark og også lenger nordover, Troms og Nordland.

Vårt forslag handler ikke bare om kongeørn. Det handler også om andre virkemidler. Litt av problemet synes vi er at jervejakten er mislykket år etter år, man tar ut kun 30–35 pst. av kvoten. Det betyr at det på ingen måte er uproblematisk for dem som lever i de områdene, når man ikke tar ut det uttaket som man mener bør være forsvarlig å ta ut. Det betyr også at man i kalvingsområdene om våren får store problemer med jerv når kvotene ikke er tatt ut.

Senterpartiet mener derfor at en må gjennomføre nye tiltak for å ha en effektiv jerveforvaltning, tiltak utover dem som regjeringen har innført, og de bør særlig være rettet mot nettopp den sørsamiske reindriftsnæringen og den perioden av året der reinen er mest sårbar, nemlig under kalvingsperioden.

Når det gjelder kongeørn, er det flere som har sagt at det er gledelig at bestanden av kongeørn har tatt seg opp og nå er større enn den har vært på mange, mange år. Forvaltningen av kongeørn ble aldri avklart i forbindelse med rovviltforliket og debatten om rovviltforliket i 2011 og 2004. Det betyr ikke at man ikke også når det gjelder kongeørn, må kunne se på en forvaltning som kan redusere konfliktene mellom beitebruk og kongeørn, når man nå faktisk beviselig ser at kongeørn tar husdyr – og ikke bare husdyr, men også reinkalver. Da må det være mulig å diskutere om man også bør ha en forvaltning av kongeørn. NINAs prosjekt, som er gjennomført i Fosen, viser helt tydelig at kongeørn forårsaker betydelig tap av lam i området som ble undersøkt, og jeg tror det er grunn til å tro at det også er tilfellet i andre områder med sauehold, men også i områder der man har reinkalving. Derfor er det behov for å gå igjennom den problematikken på en langt bedre måte enn tidligere.

Senterpartiet er derfor glad for at man vil igangsette en forsøksordning for forvaltning av kongeørn, og vi mener det er fullt mulig å gjøre det innenfor rammen av dagens rovviltforlik. Vi er litt overrasket over at man vil begrense det til Fosenhalvøya og Troms, for jeg mener at når det gjelder sørsamisk reindriftsnæring og de tapene man ser av reinkalver hver vår, er f.eks. Namdalen akkurat like utsatt som Troms og Fosen er, og burde derfor vært inkludert i en slik ordning.

Sørsamisk forvaltningsområde er ikke bare Hedmark, som vi har diskutert tidligere i forbindelse med ulvesoner. Det strekker seg jo hele veien nordover, gjennom både Sør- og Nord-Trøndelag og opp langs Helgeland.

Med det vil jeg ta opp de forslag i saken som Senterpartiet har alene eller sammen med andre.

Presidenten: Representanten Marit Arnstad har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Ola Elvestuen (V) [13:10:37]: (komiteens leder): Jeg vil først si at det er én ting jeg er helt enig med Senterpartiet i i denne saken, og det er at det er viktig å ivareta samisk reindrift. Der har vi felles interesser.

Det er også viktig for Venstre at vi får økt kunnskap om rovdyrpolitikkens følger for reindriftsnæringen. Der er det ingen uenighet. Som flere har påpekt her, må den forvaltningen vi skal ha, være i tråd med både det rovviltforliket vi har, og de internasjonale forpliktelsene vi har – både Bern-konvensjonen og naturmangfoldloven, som vi har i Norge.

Der vi derimot er uenig med Senterpartiet, er når det kommer til forslagene. Sammen med komiteens flertall vil vi påpeke at det er mange prosesser på gang for å innhente mer kunnskap, både om rovdyrenes betydning for reindriftsnæringen og også om landbruks- og beitenæringen mer generelt. I saken er det vist til et nasjonalt overvåkningsprogram for tamrein, som startet opp med det formål å overvåke og beregne produksjon og tap i reindriften som følge av rovvilt. Flertallet viser også til en vitenskapelig gjennomgang av rovviltbestandenes betydning for ulike deler av landbruket, inkludert samisk reindrift – hvor det jo nettopp har kommet en rapport. Vi er enig i at det ikke er noe grunnlag for å sette i gang en ny evaluering av samisk reindriftsnæring før de allerede igangsatte prosjektene er sluttført og vurdert. Det er også hele grunnlaget, at vi må ha et faglig grunnlag for den forvaltningen vi skal føre. Det tilligger Miljødirektoratet et stort ansvar, og det tilligger rovviltnemndene rundt i landet et stort ansvar, for vi skal ha den tosidige målsettingen i rovdyrforvaltningen, at vi skal ha de fire store rovdyrene, og at vi skal ha beitenæring, beitedyr og reindrift i Norge. Da gjelder det å finne den riktige balansen for å få til disse to målsettingene.

Så til kongeørn: Nå ble det fra Fredriksen igjen referert til de såkalte bypartiene – Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Det er tydeligvis en del av en ny retorikk. Det vi sier om kongeørn, er for det første at det er gledelig at vi har økt bestanden, slik at den nå er på 963 hekkende par. Hele komiteen ber også om at prosjektet på Fosen og i Troms videreføres, slik at vi får kunnskap om kongeørn som skadevolder på beitedyr på plass. Det ønsker også vi. Vi er heller ikke avvisende til at det skal gjøres endringer i forvaltningen og muligens i skadefellingsbestemmelsene.

Men det vi er opptatt av, er at dette må skje innenfor en systematikk som allerede er igangsatt. Her er det igangsatt prosjekter, og det gjøres faglige vurderinger. Vi skal ha respekt for de vurderingene og konklusjonene som kommer fram på et faglig grunnlag, men fra Stortingets side å gå inn og forskuttere de vurderingene – bestemme gjennom en merknad at vi skal gjøre endringer – er ikke Venstre enig i at vi bør gjøre. Nå må vi ha de prosessene som er igangsatt. Jeg har tro på at man gir riktige anbefalinger om hvordan man skal håndtere kongeørn, og hvilke behov det er for å gjøre endringer for å unngå for mye skade på tamrein, ved å følge en prosess – og ikke ved å følge en merknad uten saksgrunnlag i et privat forslag fra Senterpartiet i Stortinget.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [13:15:16]: Senere i dag kommer Stortinget til å vedta at vi skal halvere antallet helnorske ynglende par ulv. Vi skal åpne for mer jakt på kongeørn gjennom lokal forvaltning i et forsøksprosjekt, der jeg har mange spørsmål til statsråden om hva han egentlig oppfatter at det betyr. Og sannelig min hatt har Miljødirektoratet sendt på høring et forslag som åpner for jakt på sangfugler som måltrost og svarttrost. Neste år kan Norge bli det landet hvor vi halverer andelen norsk ynglende ulv. Vi kan begynne å skyte kongeørn i større skala og sangfugler i skogene våre. Det er grunn til å spørre om det er dette som er det grønne skiftet som regjeringen legger opp til, eller om det er noe annet. Jeg regner med at jeg får en god forklaring fra statsråden etter hvert.

Fra den siden av saken til en annen: Jeg vil si til representanten Marit Arnstad og Senterpartiet, som har fremmet dette forslaget, at jeg synes det er bra at de løfter spørsmålet, basert på den kunnskapen som nå finnes, om hvilken type skade som forvoldes av rovdyr. Jeg synes det er bra at de tar dette opp og ønsker å få en debatt om det. Derfor støtter vi Senterpartiets forslag om å få en vurdering av hvilke konsekvenser rovdyrpolitikken har for den sørsamiske reindriftsnæringen og for reindriftsnæringen generelt, fordi vi bør se på hvilke tiltak som kan iverksettes.

Så vil nok kanskje Senterpartiet og vi være uenige om hvilke tiltak man skal ha rettet inn mot ørn og eventuelle rovdyr som er aktuelle. Men vi er for å se på dette, for ingen kan ha vondt av at vi bringer fram kunnskap om hva vi kan gjøre for å ivareta en næring som er sterkt presset. Da snakker jeg om den sørsamiske reindriftsnæringen spesielt.

La meg gå videre og si at i likhet med Ola Elvestuen er jeg veldig fornøyd, og jeg mener vi har grunn til å klappe oss selv på skulderen og si at vi fattet fornuftige vedtak den gangen vi fredet kongeørnen. Vi fattet fornuftige vedtak og har sørget for en forvaltning av kongeørnen som gjør at vi når bestandsmålene for kongeørn og sørger for at vi har en haug med kongeørn rundt omkring i landet vårt.

Jeg synes at de som kaller oss som er for å ta vare på kongeørnen, for bypartier, slik som Fremskrittspartiet gjør, bør tenke seg om og se seg selv i speilet. Det er næringslivet i distriktene, altså NHO Reiseliv, som gir beskjed om at de risikerer tap, og synes at det er negativt, og at det skaper et negativt omdømme. I tillegg handler det om at man svekker mulighetene for å drive med rovdyrsafari, i denne sammenheng kongeørnsafari.

Jeg må innrømme at det er få ting jeg har opplevd sterkere i møte med rovdyr i vill natur enn det å komme over en åskam på vei ned mot Gryllefjord på Senja, på gamleveien over fjellet – som nå ligger i tunnel fordi vi har sørget for rassikring der – og oppleve en kongeørn. Nå kan jeg ikke garantere at det var en kongeørn, kanskje det var en havørn, men det var en ørn som lettet og kikket meg dypt inn i øynene. Jeg synes det er bra. Jeg har stor forståelse for at dette er noe som reiselivet ser potensialet i.

Så til spørsmålet mitt: Flertallet skriver i innstillingen at de ber regjeringen igangsette et forsøksprosjekt for forvaltning av kongeørn innenfor rammen av rovdyrforliket, men det er høyst uklart hva dette betyr. Rovdyrforlikene av 2004 og 2011 åpner ikke for lisensjakt eller ekstraordinære uttak av kongeørn, så det er uklart hva slags forvaltning dette er snakk om. Derfor spør jeg statsråden: Hva betyr det helt konkret? Hva mener han at et slikt forsøksprosjekt skal inneholde? Skal det åpne for lisensjakt på kongeørn? Skal det åpne for ekstraordinære uttak for å redusere tap av tamrein? Hva betyr det i så fall? Snakker vi om uttak av 5, 10, 100 kongeørn for å redusere antallet tamdyr som felles? Alle disse tingene er uklare og står ubesvart etter Stortingets innstilling, og det hadde vært all right om statsråden kunne fortelle hva han trodde.

Statsråd Vidar Helgesen [13:20:36]: Jeg kan bekrefte at for en statsråd gjør det også stort inntrykk å bli stirret inn i øynene av Heikki Holmås. (Munterhet i salen)

For øvrig, med all respekt for SV, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, er det jo noen flere mennesker som bor i by, enn til at disse tre partiene alene skal fortjene betegnelsen bypartier. Høyre er et by- og landparti, og er veldig fornøyd med det.

Til saken: Regjeringen legger vekt på å føre en rovviltpolitikk som er i samsvar med Bern-konvensjonen, naturmangfoldloven og rovviltforlikene av 2004 og 2011. Denne regjeringen fører en rovviltpolitikk i samsvar med våre internasjonale forpliktelser.

Rovvilt har en naturlig plass i norsk natur, og det er enighet om at de ikke bare utgjør en viktig del av økosystemet, men at de også har en egenverdi. Ulv, bjørn, jerv og kongeørn er fredede arter, og artene ulv, bjørn, jerv og gaupe har i dag ikke større bestander enn at de faktisk er truet av utryddelse i Norge. Vi har derfor et ekstra stort ansvar for å etablere en forvaltning som bidrar til at artene fortsatt kan leve innenfor landets grenser.

Samtidig er rovvilt én av flere faktorer som påvirker samisk tamreindrift. Det er derfor viktig at samiske interesser generelt og reindrift spesielt skal ha og har en aktiv rolle i å ivareta sine interesser, når det gjelder både bevaring av rovvilt og å sikre en bærekraftig utvikling av tamreindriften.

Sametinget og andre samiske interesser som berøres direkte av et rovvilttiltak, skal konsulteres. Det er også oppnevnt representanter for Sametinget til alle rovviltnemnder som berører samiske tamreinområder. Det er utfordrende å ivareta hensynet til både rovvilt og beitedyr, herunder ikke minst tamrein. Jeg legger imidlertid vekt på at vi skal jobbe kunnskapsbasert, være forutsigbare og ha et langsiktig perspektiv. Bare på den måten kan vi oppnå bredest mulig aksept for den politikken som føres.

Jeg er glad for at et bredt flertall i komiteen deler regjeringens vurdering av de fleste av forslagene som er fremmet. Jeg merker meg også at et flertall i komiteen med bakgrunn i det oppdaterte bestandstallet mener det ikke er grunnlag for å vurdere et nytt bestandsmål for kongeørn.

Forvaltningen har de siste årene styrket arbeidet med kartlegging og overvåkning av kongeørnbestanden og dens virkning for samisk tamreindrift. Jeg vil på bakgrunn av komitéflertallets innstilling utrede og sende på høring et forslag til en forsøksordning for forvaltning av kongeørn og tiltak for å redusere tap til rovvilt innenfor rammene av rovviltforliket.

Et slikt prosjekt må utformes på en slik måte at både forskere, beitebrukere, jegere og forvaltere kan arbeide sammen for å se på ulike årsaker til tap av tamrein og se på virkemidler knyttet til både kongeørn og beitedyr som kan redusere antall skader. Vi har allerede en del kunnskap om dette som vil gi et verdifullt grunnlag for det videre arbeidet.

Det er ikke adgang til kvote- eller lisensfelling av kongeørn etter dagens regelverk, men det er mulig å søke om skadefellingstillatelse for å stoppe en pågående skadesituasjon.

Jeg vil nå utrede nærmere en endring i dagens skadefellingsbestemmelse for kongeørn som målrettet kan bidra til færre tap av beitedyr til kongeørn i områder med særskilt skadeomfang, og sende et slikt forslag til forskriftsendring på høring.

Det er også gledelig at komiteens flertall mener det kan være rom for en enda tydeligere soneforvaltning enn i dag, men at dette ansvaret ligger hos de regionale rovviltnemndene. Dette er fullt ut i samsvar med regjeringens politikk, og det er viktig at rovviltnemndene følger dette opp på en god måte.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Audun Otterstad (A) [13:24:32]: Statsråden er i sitt innlegg inne på denne omtalte forsøksordningen, og da blir mitt spørsmål til statsråden: Hvilke virkemidler ser han for seg som mest aktuelle i en slik forsøksordning?

Statsråd Vidar Helgesen [13:24:53]: La meg først si at kongeørn er en fredet art, og det er – som komiteen påpeker – viktig at et prosjekt som dette holdes innenfor rammen av rovviltforliket og er i samsvar med Bern-konvensjonen og naturmangfoldloven. Et prosjekt som gjelder en fredet art, må utformes på en slik måte at de ulike aktørene kan arbeide sammen for å se på ulike årsaker og på bruk av virkemidler.

Hvilke virkemidler dette kan dreie seg om, må vi se nærmere på. Selv om det allerede er klart at det er et stortingsflertall her og dette er et forsøk av generell karakter, så må det på høring. Det er viktig å høre de ulike aktørene, slik at vi får et best mulig grunnlag nettopp for å utforme en forsøksordning.

Audun Otterstad (A) [13:25:58]: Denne saken spesielt knyttet til kongeørn har kommet opp på grunn av avslaget senest fra Fylkesmannen og den tidligere godkjennelsen som direktoratet opphevet. Nå sier statsråden i sitt innlegg at han vil sende et forslag til endring i praksisen knyttet til skadefelling på høring. Vil statsråden vente med en slik forsøksordning til etter at vi har sett effekten av den nye skadefellingsordningen, eller vil han ha dette samtidig?

Statsråd Vidar Helgesen [13:26:36]: Det er naturlig når Stortinget ber oss om å iverksette en forsøksordning, at vi opptar arbeidet med det så snart som mulig. Samtidig er det viktig at vi får spørsmålet hørt, og at vi får avveid de ulike interessene her. Det er altså slik, som jeg har merket meg fra komiteen, at et flertall mener at vi skal beholde dagens bestandsmål for kongeørn. De forsøkene som må iverksettes, må da ha en overføringsverdi, slik at forsøkene kan bidra med kunnskap som sikrer at vi på landsbasis kan holde oss innenfor intervallmålet. Selvsagt vil også hva som kommer i høringsrunden, være avgjørende for hvor mye arbeid som vil kreves i å utforme forsøksordningen, og når den kan tre i kraft.

[13:27:32]: Ser ikke statsråden overhodet skadefelling og en slik ny forvaltningsordning for disse områdene i sammenheng?

Statsråd Vidar Helgesen [13:27:45]: Jeg ser definitivt dette i sammenheng. Det jeg sier, er at vi vil oppta arbeidet så raskt det lar seg gjøre, og gå til en høring. Så vil vi med utgangspunkt i hva vi får inn av høringsuttalelser, gjøre det arbeidet som må gjøres for å sikre at vi får en ordning som følger opp Stortingets intensjoner og Stortingets vedtak, samtidig som vi er sikre på at vi ikke går under dagens bestandsmål for kongeørn, ettersom Stortinget ønsker å bevare dagens bestandsmål.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [13:28:29]: Jeg vil bare stille et innledende spørsmål: Er det overhodet aktuelt å vurdere å åpne for lisensjakt på kongeørn som del av et forsøksprosjekt?

Statsråd Vidar Helgesen [13:28:46]: Det vi nå må gjøre, er å gå inn i arbeidet med å følge opp Stortingets vedtak. Det betyr at vi må se på de ulike opsjonene og så få dette ut på høring. Jeg vil ikke i dag si at det ene eller det andre er uaktuelt.

Marit Arnstad (Sp) [13:29:33]: Det er positivt at det skal bli en forsøksordning. Jeg tror at undersøkelsene til NINA som de gjennomførte omkring de store tapene, har vært viktige. Det er ikke bare naturfotografer i Flatanger som kan lide økonomisk tap. Det kan faktisk også sauebønder gjøre, og det kan reindriftsnæringen gjøre. Sjøl om en kanskje ikke har regnet på om det er mer eller mindre enn de 700 000 kronene som naturfotografen i Flatanger snakket om, kan nok det også være betydelig.

Mitt spørsmål går egentlig på hvorfor en har valgt ut akkurat Troms og Fosen. I Namdalen har en et område som er sterkt preget, og det er et sentralt område for den sørsamiske reindriftsnæringen. Der lever den sørsamiske reindriftsnæringen med både bjørn og jerv og nå også med kongeørn. Hvorfor kan ikke de også inkluderes i en sånn forsøksordning? Det er det store spørsmålet, for de er kanskje mer berørt enn mange i de to andre områdene som er nevnt.

Statsråd Vidar Helgesen [13:30:40]: Fra regjeringens side vil vi forholde oss til det vi er bedt om fra Stortingets side. Det er altså forsøk i Fosen og i Troms. Slik jeg ser det, skal det igangsettes ett forsøk med kongeørn og beitedyr i Fosen og ett i Troms. Vi har et prosjekt i Midt-Norge som har studert kongeørn som tapsårsak for sau og lam. Det ble avsluttet i 2015. Så vidt jeg kjenner til, har det ikke tidligere vært gjort noen tilsvarende studier i Troms. Det vil dermed bli et helt nytt studieområde.

Det er det vi forholder oss til. Så får spørsmålet om hvorfor Namdalen ikke ble inkludert, rettes til dem som har vært med i komiteens drøftelser.

Presidenten: Da får representanten Heikki Eidsvoll Holmås en replikk til. Etter partienes størrelse skulle Senterpartiet ha mulighet for to.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [13:31:44]: Det er veldig bra, for det gir meg en mulighet til oppfølging.

I regjeringsplattformen står det at man skal legge rovdyrforliket til grunn. Man kan si at rovdyrforliket ikke spilte så stor rolle for partiene i forrige runde da vi diskuterte ulv, men vi står nå fortsatt på rovdyrforliket, knyttet opp mot forvaltningen av øvrige bestander av rovdyr. I denne saken åpner man opp for en forsøksordning, og det presses igjennom av et flertall, men ikke av alle partiene som sto bak rovdyrforliket.

Da er spørsmålet mitt: Vil statsråden bestrebe seg på at den forsøksordningen som man kommer fram til, er en forsøksordning som man vil søke å diskutere med alle partene som utgjorde rovdyrforlikene i 2004 og 2011?

Statsråd Vidar Helgesen [13:32:40]: Det er slik som komiteen påpeker, at det prosjektet det her vil bli tale om, skal holdes innenfor rammen av rovdyrforliket og være i samsvar med Bern-konvensjonen og naturmangfoldloven. Det vil også være et helt naturlig utgangspunkt for regjeringen. Det er viktig når dette er et prosjekt som gjelder en fredet art, at vi utformer det på en måte som inkluderer flest mulig av de sentrale aktørene. Fordi dette er et forsøk av en generell karakter – selv om det gjelder et begrenset område – må det ut på høring. Det betyr at vi vil få innspill fra de mest berørte sentrale instansene. Men i og med at vi holder oss til rammene for rovdyrforliket, anser vi det slik at det er ivaretatt. Det betyr bl.a. at vi ikke bør iverksette forsøk som bidrar til at vi forvalter oss over eller under bestandsmålet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Torhild Aarbergsbotten (H) [13:33:58]: Rovdyrproblematikken for reindriften er et tema som fortjener vår oppmerksomhet, da den er viktig for rammebetingelsene for en bærekraftig utvikling av næringen framover.

Det er ikke bare de direkte tapene av dyr, og da særlig speddyr, som er utfordringen, men også de indirekte tapene gjennom at store andeler av hunndyrene, som en trenger til nye påsett, blir borte. På den måten kan ikke den enkelte reindriftseier, eller saueeier for den del, drive det avlsarbeidet som er både ønskelig og nødvendig. Av den grunn får en ikke forbedret dyrematerialet, som er nødvendig for å produsere bedre og mer effektivt – en får ikke muligheten til å velge de dyrene som vokser best, er minst syke, er de beste foreldrene, og som kommer hjem fra beite etter endt beitesesong. Når rovdyrene tar ut viktig avlsmateriale, er det ikke bonden eller reindriftseieren som bestemmer husdyrholdet, men rovdyrene.

Jeg føler meg trygg på at en slik situasjon ikke ville blitt akseptert i andre næringer. Derfor er jeg glad for at en i denne saken vier kongeørnen, som en stadig viktigere kilde til rovdyrtap, oppmerksomhet. I rovdyrforliket heter det:

«Kongeørn må inngå i overvåkingsprogrammet på lik linje med de øvrige rovviltartene, og kartlegging (…) må ferdigstilles så raskt som mulig.»

Rovviltforliket peker også på at det er behov for ny kunnskap om kongeørn som skadevolder på beitedyr. Det har vi fått gjennom Midt-Norge-prosjektet på Fosen, der lam har blitt radiomerket, slik at en har mulighet til å finne kadaver og forsøksvis finne årsak til dødsfallet. Dette prosjektet er det viktig å få videreført, slik at vi får enda mer kunnskap om ørn som skadevolder.

Prosjektet viser at det er et stort antall tap som en med stor sannsynlighet kan anta skyldes ørn indirekte. Ørn kan skremme lam og kalver bort fra sine mødre. De små og svake dyrene får ikke livsviktig morsmelk, blir syke og dør. I tillegg ser vi at det er unormalt mange lam som blir utsatt for ulykker – som om de har blitt skremt. Rapporter fra bønder forteller, og sist i dag i NRK Trøndelag, at ørn tar lam på innmarksbeite. Det er derfor viktig at vi holder et våkent øye med utviklingen av bestanden, og at en får mulighet til uttak av skadevoldere. Derfor er jeg glad for at en nå vil se på endret forvaltning av kongeørn.

Vi har som oppgave å legge til rette for at reindriftsnæringen og beitenæringen for øvrig får rammevilkår å utvikle seg innenfor. Det gjør vi best med god kunnskap og effektiv forvaltning, noe vi legger til rette for med saken her i dag.

Heidi Greni (Sp) [13:36:52]: Vi har gjennom debattene i foregående saker hørt mye om hvor tilfreds stortingsflertallet er med sin rovdyrpolitikk. Det er en tilfredshet som ikke når langt utenfor disse fire veggene – i alle fall ikke mitt hjemmeområde. Det tror jeg de fleste her er klar over, men det er dessverre slik at altfor mange stortingsrepresentanter ikke ønsker å lytte til de erfaringene de har, de som faktisk lever i disse rovdyrutsatte områdene.

Heller ikke i denne saken, der vi som forslagsstillere ber Stortinget om å sørge for at regjeringen iverksetter en rekke tiltak for å sikre vilkårene for videreføring av sørsamisk tamreindrift, er det særlig gehør å få. Det synes jeg er trist. Det er rørende enighet om at vi skal legge til rette for samisk tamreindrift, men det er null tiltak.

Komiteen viser i innstillingen til at rovdyrpolitikken som føres i Norge, skal være i samsvar med rovviltforliket Stortinget har inngått, og at den skal være innenfor rammen av Bern-konvensjonen, naturmangfoldloven og den todelte målsettingen om at vi skal ha rovdyr og beitedyr i Norge. Dilemmaet er at målsettingen om at vi skal ha plass til både rovdyr og beitedyr, ikke er særlig oppnåelig så lenge dyrene deler de samme områdene.

Dette opplever reindriftsnæringen, og dette opplever de som driver med aktiv utmarksbeiting, som den sørsamiske næringen. Vi viser til internasjonale konvensjoner når det gjelder krav til å opprettholde en rovdyrstamme, men vi er også underlagt internasjonale konvensjoner når det gjelder å ivareta urbefolkningsrettigheter, herunder muligheten til å videreføre samisk reindrift.

Jeg er skuffet over at stortingsflertallet uttrykker seg i så vage vendinger når de omtaler vårt ansvar for reindriftsnæringen, og i omtalen av de tiltakene som kunne ha bidratt til dette. Jeg merker meg også at det nærmest har blitt en vane å nøye seg med å vise til at vi bruker betydelige ressurser over statsbudsjettet til å forebygge skader på husdyr og tamrein og for å dempe konflikter. Slik er det også i framstillingen her. Det hadde vært mye mer troverdig om flertallet hadde problematisert det manglende samsvaret mellom bevilgninger og redusert rovdyrproblem.

Som forslagsstillere har vi fremmet mange forslag som ville ha systematisert erfaringene av rovdyrpolitikken. Vi har også foreslått konkrete tiltak som er sterkt etterspurt i reindriftsnæringen. Det er bra at det fremmes tiltak når det gjelder kongeørn i Fosen og Troms, men dette er et problem helt ned til Femunden.

Til slutt må jeg si at jeg er enig med representanten Eidsvoll Holmås i én ting – jakt på sangfugler er lite aktuelt. De utgjør, meg bekjent, ingen trussel verken for tamrein eller for andre beitedyr.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [13:40:02]: Jeg følte bare behov for å rydde litt etter debatten om akkurat de spørsmålene som gikk på forsøksordningen. På mitt første spørsmål ville ikke statsråden utelukke at det kunne bli aktuelt med lisensjakt på kongeørn, og i svaret på mitt andre spørsmål sa han at det var klokkeklart – dvs. han brukte riktignok ikke begrepet «klokkeklart» – at han skulle holde seg innenfor rovdyrforliket, og at det lå som et premiss. Siden det ligger som et premiss fra statsråden, og siden det er slik at det ikke er åpning for verken ekstraordinære uttak eller lisensjakt på kongeørn i rovdyrforliket, forutsetter jeg at statsråden – siden han skal holde seg til rovdyrforliket – ikke kommer til å sende på høring et forslag som innebærer noen av de to forslagene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.