Første visepresident Marit Nybakk [10:40:21]: Presidentskapet legger i dag fram innstilling om regulering av godtgjørelser for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer slik som Stortingets lønnskommisjon har besluttet eller foreslått.

Stortingets lønnskommisjon ble vedtatt opprettet av Stortinget den 21. juni 1996. I ny lov om godtgjørelse for stortingsrepresentanter, gjeldende fra 1. januar 2012, videreføres tidligere regelverk og praksis.

Stortingets presidentskap oppnevner lønnskommisjonens leder og to andre medlemmer for fire år. I «Utfyllende regler for kommisjonens virksomhet», fastsatt av presidentskapet 21. juni 1996, med senere endringer, står det som følger:

«Kommisjonens oppgave i henhold til Stortingets vedtak er – med Stortingets samtykke – å fastsette den årlige godtgjørelsen til stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer.»

La meg understreke at lønnskommisjonens vurdering og fastsettelse skjer på fritt grunnlag, altså uavhengig av presidentskapets vurdering, og det har vært viktig at de er et selvstendig organ som gjør dette i forhold til lønnsutviklingen ellers i samfunnet. Godtgjørelsene fastsettes enten til bestemte kronebeløp eller i forhold til andre satser eller beløp.

Presidentskapet tar lønnskommisjonens beslutning om godtgjørelser til etterretning og fremmer et enstemmig forslag om at Stortinget fastsetter godtgjørelsene som Stortingets lønnskommisjon har foreslått i sin innstilling.

Kommisjonen har innhentet opplysninger fra flere hold for å kartlegge lønnsutviklingen i norsk arbeidsliv, både fra privat og fra offentlig virksomhet. Kommisjonen viser også til den enigheten som det har vært om nivået på årets oppgjør, og som i tidligere år har lønnskommisjonen lagt vekt på den forventede årslønnsvekst ved årets oppgjør.

Lønnskommisjonens innstilling innebærer en årslønnsvekst i 2016 for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer på 2,4 pst. Dette er med utgangspunkt i beregnet årslønnsvekst i så vel statlig og kommunal som i privat sektor.

Vi merker oss at lønnskommisjonen i årets innstilling framhever at samfunnsutviklingen det siste året, med økende arbeidsledighet og synkende oljepriser, har bidratt til et mer moderat lønnsoppgjør i 2016 enn tidligere år. Den gjennomgående rammen på årets oppgjør, som er på 2,4 pst., legges på den bakgrunn til grunn for lønnskommisjonens forslag, og på denne bakgrunn anbefales presidentskapets innstilling.

Kirsti Bergstø (SV) [10:44:09]: SV vil i år, som tidligere år, legge fram et eget forslag i denne saken. Det at Stortinget har en lønnskommisjon, må ikke hindre oss i å gjøre en politisk vurdering av stortingsrepresentanters og regjeringsmedlemmers godtgjørelse og betydningen og signaleffekten det har ut i samfunnet.

Når man regulerer lønn med prosent, får de med høy lønn alltid mye mer og større vekst enn de som har lav lønn. 2,4 pst. av 800 000 kr kjennes på et annet vis enn 2,4 pst. av 200 000 kr. Det vil særlig de som tjener 200 000 kr skrive under på. Derfor fremmer vi et forslag der godtgjørelsen fastsettes basert på lønnsveksten en gjennomsnittlig heltidsansatt ville fått med 2,4 pst. lønnsvekst. Og så har vi lagt det oppå det stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og statsminister tjente og fikk utbetalt i fjor.

SV står fremst i kampen mot økte forskjeller. For oss er det også et viktig prinsipp at avstandsgapet mellom vanlige folks lønninger – det man har til bolig og brød – og det som stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og statsminister tjener, ikke skal fortsette å øke. Derfor tar jeg opp SVs forslag.

Presidenten: Representanten Kirsti Bergstø har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.