Stortinget - Møte onsdag den 3. mai 2017

Dato: 03.05.2017
President: Olemic Thommessen

Innhold

Sak nr. 1 [10:00:57]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget mottok fredag 28. april meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Solveig Horne, Bent Høie og Terje Søviknes vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, som er fra representanten Torgeir Micaelsen.

Torgeir Micaelsen (A) []: På Arbeiderpartiets landsmøte for snart 14 dager siden varslet vi at vi mener at Norge skal ha som mål å bli best i Europa på e-helse innen 2025, fordi riktig bruk av digitale verktøy kan bedre pasientsikkerheten, øke arbeidsgleden til våre flotte helsearbeidere og ikke minst bidra med nye våpen i kampen mot alvorlige sykdommer. Men vi varslet samtidig at det er en visjon og et mål det ikke er mulig å nå uten at ambisjonsnivået jekkes kraftig opp, for Norge har gode muligheter til å lykkes, og flere helseregioner har allerede gjort mye bra som nå åpner for større samhandling mellom pasient og sykehus enn tidligere.

Men regionene har valgt ulike strategier. Det ser ut til å være enighet om at det er pasientene på Vestlandet og i Nord-Norge som så langt har kommet best ut. Der har de i stor grad valgt å utvikle denne digitale grunnmuren i sykehusene i egen regi, med egne ansatte. Her på Østlandet går man motsatt vei. Her har landets største helseregion valgt å konkurranseutsette driften av disse systemene til et utenlandsk selskap, og det ble gjort i fjor. Denne bestemmelsen og avtalen, som jeg forstår at også departementet ved statsråd Bent Høie har vært inne i på et tidspunkt, settes det nå store spørsmålstegn ved.

I dag melder NRK at 110 utenlandske IT-arbeidere kan ha hatt full tilgang og utvidede rettigheter til datasystemet som også handler om pasientdata i Helse Sør-Øst. Dette er – hvis man skal ha som mål å bli best i Europa på e-helse – svært foruroligende opplysninger.

Spørsmålet mitt til helseministeren er derfor: Kan helseministeren som øverste ansvarlige nå garantere pasientene i vår største helseregion at ikke IT-arbeidere i Bulgaria, Malaysia eller i andre land har mulighet til å komme inn og se på pasientopplysningene deres?

Statsråd Bent Høie []: Først til det overordnede bildet. Det er veldig gledelig at også Arbeiderpartiet nå er ambisiøse når det gjelder Norges muligheter på e-helseområdet. Da jeg overtok som helseminister, fikk jeg utarbeidet tre rapporter om statusen på det tidspunktet, og det var ganske nedslående. Derfor har det vært viktig å sikre de grunnleggende forutsetningene for å ta i bruk nye og mer moderne e-helseløsninger, som å investere i den grunnleggende infrastrukturen, som å få på plass et lovverk som faktisk gjør moderne løsninger lovlige, som ikke var lovlige før, og sikre nasjonal styring gjennom etablering av et e-helsedirektorat – tre helt vesentlige områder som gjorde at Norge hang bakpå i denne utviklingen, og der vi nå er i ferd med å se en helt annen utvikling.

Når det gjelder den konkrete saken i Helse Sør-Øst, har jeg svart Stortinget på spørsmål knyttet til det tidligere. Saken i NRK i dag omhandler den transformasjonsfasen som en nå er inne i, og der er det motstridende opplysninger som gis fra Helse Sør-Øst, og i det som framkom i NRK-saken. Jeg kommer derfor til å be om å få en ytterligere grundig redegjørelse fra Helse Sør-Øst om de påstandene som kom fram i NRKs sak. Det er en helt klar forutsetning i saken fra Helse Sør-Østs styre at forhold knyttet til personvern og pasientsikkerhet, sikkerhet rundt pasientenes opplysninger, skal være ivaretatt. Det er styret i Helse Sør-Øst som har ansvaret for å ta denne typen beslutninger. Beslutningen som ble tatt i foretaksmøtet av meg, var knyttet til et spørsmål om økonomiske forhold rundt avtalen og ikke innholdet i selve avtalen eller gjennomføringen av den.

Torgeir Micaelsen (A) []: Jeg hører at regjeringen nå varsler at de skal se på saken på nytt, og det bringer meg over til en annen dimensjon rundt spørsmålet om hvordan vi kan bli best i Europa. Det handler om å ha både politiske ledere og et embetsverk som har nok teknologisk forståelse til å stille de riktige spørsmålene i tide. Og selv om det er riktig at dette er et avtaleverk som tilligger styret i Helse Sør-Øst, er det ikke bra nok at regjeringen først når det på nytt blir satt spørsmålstegn ved dette gjennom mediene, varsler Stortinget om at nå skal man se på saken på nytt. Det vi trenger, er økt teknologisk og digital kompetanse og forståelse på en lang rekke nivåer, også i helsetjenesten.

Jeg har lyst til å stille spørsmålet til helseministeren: Hvordan har han sikret at hans politiske ledelse og hans toppembetsverk, som tar stilling og får informasjon om disse sakene løpende, har nok teknologisk kompetanse til å ivareta de hensynene vi er på jakt etter her?

Statsråd Bent Høie []: Når det gjelder den politiske ledelsen, skal jeg ikke gi noen dom over vår teknologiske kompetanse. Jeg tror at enhver politisk ledelse er helt avhengig av at den konkrete fagkompetansen på de ulike områdene først og fremst skal ivaretas av embetsverket.

Som sagt har vi gjort én grunnleggende viktig endring, og det er å opprette et eget e-helse-direktorat for å bygge opp et nasjonalt miljø som har den fremste kompetansen på dette området, om både styring og ledelse. Samtidig har vi gjort omorganiseringer i Helsedepartementet direkte og opprettet en egen avdeling med en egen ekspedisjonssjef for dette området, nettopp for å styrke Helsedepartementets egen mulighet til å styre dette feltet.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først til Sverre Myrli.

Sverre Myrli (A) []: Aller først har jeg lyst til å si: At vi aldri lærer! Her snakker vi altså om en av Europas aller største IKT-outsourcinger. Jeg stilte spørsmål til helseministeren om denne store bortsettingen, og etter tre uker fikk jeg endelig svar – tre uker! Han er veldig for denne bortsettingen – og andre typer bortsettinger i helsevesenet, skriver han. Og han viser flere ganger til tiltak som må gjennomføres før virksomhetsoverdragelsen av IKT-infrastrukturen i Helse Sør-Øst finner sted. Formuleringer som «tiltak må iverksettes», «videre arbeid» og «ytterligere tiltak» forteller om et arbeid som ikke er ferdig, et arbeid som en rett og slett ikke har gjort. Det kan ikke forstås annerledes enn at sikkerhetstiltak og risiko- og sårbarhetsanalyser ikke er gjennomført. Spørsmålet mitt til helseministeren er rett og slett: Hvorfor har han ikke forsikret seg om at alle sikkerhetsvurderinger er utført og godkjent før denne store virksomhetsoverdragelsen?

Statsråd Bent Høie []: For det første er det slik at det er styret i Helse Sør-Øst som har ansvar for å foreta den type vurderinger. Det er også de som har ansvar for å vurdere om denne type tjenester skal gjennomføres i egen regi, av Sykehuspartner eller av andre private underleverandører. Det er ikke gitt noen politiske føringer overfor Helse Sør-Øst knyttet til valg av løsning. De har sitt oppdrag og må bruke samfunnets ressurser som er stilt til disposisjon til helse, på en best mulig måte, og der det er helt klart at det som prioriteres, er pasientbehandling, forskning og utvikling og å lage et grunnlag for god behandling videre.

Så er det slik at svarene – som også er videreformidlet til representanten – på de spørsmålene som var stilt, handler om de forsikringene som er gitt av Helse Sør-Øst når det gjelder hvilke sikkerhetsbarrierer som skal bygges opp, og eventuelt overføring av ansvar.

Presidenten: Olaug V. Bollestad – til neste oppfølgingsspørsmål.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Journaler og sikkerhet har alltid vært et problem, også da vi hadde papirjournaler som fløt rundt mellom nivåer og avdelinger. Men det er en utfordring for meg å skjønne det som i dag har kommet fram, at utenlandske IT-arbeidere har fått større tilgang enn de fleste av IT-konsulentene som jobber i Helse Sør-Øst. De IT-konsulentene som har etiske retningslinjer å forholde seg til, får altså mindre tilgang enn det man har gitt i dette anbudet. Jeg lurer på hva statsråden tenker om etisk grunnlag når en vil utsource IKT. Hvilket grunnlag ligger det for etiske retningslinjer? Vi er ulike som nasjoner. Vi behandler IT-opplysninger helt ulikt. Når vi ikke har det grunnlaget, risikerer vi jo at opplysninger kommer på avveier.

Statsråd Bent Høie []: Når det gjelder de konkrete opplysningene som framkom i NRKs sak i dag, må jeg be om å få komme tilbake igjen og eventuelt svare etter at jeg har fått en nærmere redegjørelse fra Helse Sør-Øst om den situasjonen som denne saken omhandler, som er selve transformasjonsfasen som vi nå er inne i – om det er Helse Sør-Østs uttalelser i dag som er korrekte, eller om det er det som NRK hevder at de kan dokumentere.

Når det gjelder den permanente situasjonen, har Helse Sør-Øst forsikret meg om at de som jobber i dette selskapet, ikke skal ha samme type tilgang som de som jobber i Sykehuspartner og jobber med de samme forholdene, i dag har, at det skal gjennomføres sårbarhets- og sikkerhetsvurderinger i forkant av overføring, og at det også skal bygges opp en rekke sikkerhetsbarrierer hvis og når ulike tjenester skal utføres fra utlandet, bl.a. kryptering. Det er forhold som skal bygge opp nettopp den type barrierer, og det er norsk lov som skal gjelde.

Presidenten: Kjersti Toppe – til oppfølgingsspørsmål.

Kjersti Toppe (Sp) []: Denne saka er mykje meir alvorleg enn det som har kome fram hittil i denne debatten. Utanlandske IT-arbeidarar har fått tilgang til pasientopplysningar i Noreg. Saka er ingenting anna enn ein stor skandale, og det rokkar ved tilliten til heile det norske helsevesenet. Eg meiner at statsråden må slutta å skulda på Helse Sør-Aust. Han må stå til ansvar. Statsråden stod her i Stortinget for eitt år sidan og sa at dette prosjektet ikkje handlar om pasientsystemet eller andre system der personopplysningar vert behandla. Han sa i Stortinget at det var eit absolutt krav i avtalen at informasjonssikkerheit og personvern var varetatt. Eg meiner at statsråden her har villeia Stortinget, og at statsråden kan svara på denne måten på det som har skjedd no, kan eg ikkje forstå.

Eg vil oppmoda statsråden i denne saka, som er svært alvorleg, om å koma tilbake til Stortinget med ei fullstendig utgreiing om saka.

Statsråd Bent Høie []: Jeg kan ikke trekke den typen bastante konklusjoner som representanten gjør, på bakgrunn av saken i NRK i dag. Jeg har behov for å få en grundig redegjørelse, også fra Helse Sør-Øst, siden det er ganske motstridende opplysninger som i dag gis fra Helse Sør-Øst, og det som framkommer i NRK. Helse Sør-Øst hevder bl.a. at tilgangen som er gitt, er en midlertidig tilgang i en begrenset periode for tolv ansatte i HPE for opplæring, at denne tilgangen ble gitt via leverandørportalen og begrenser seg til en definert periode, at denne tilgangen ble lukket den 27. april, da opplæringen var gjennomført, og at det også er 16 personer fra HPE som har hatt en midlertidig tilgang til infrastrukturen for kartlegging. Denne tilgangen ble kun benyttet i Sykehuspartners lokaler under kontroll av Sykehuspartner. Denne tilgangen er også lukket.

Dette er den foreløpige redegjørelsen jeg har fått fra Helse Sør-Øst, men jeg har behov for å få en grundigere redegjørelse, fordi NRK hevder at de har dokumentasjon på noe som går utover dette.

Presidenten: Ketil Kjenseth – til oppfølgingsspørsmål.

Ketil Kjenseth (V) []: Ambisjonen om å bli best i e-helse i 2025 er bra, men akkurat nå har vi behov for å bli best i Europa når det gjelder digital sårbarhet og sikkerhet. Det handler om både personvern og datasikkerhet, men det handler også om objektsikring. Det grunnleggende spørsmålet som statsråden må stille til Helse Sør-Øst, er om det er mulig å drifte databaser i Norge fra utlandet uten at en kommer i berøring med persondata – hvilket eksperter veldig betviler. Den informasjonen er vi nødt til å få.

Det litt mer prinsipielle i dette er – vi skal revidere sikkerhetsloven i løpet av våren – om helsedata bør underlegges objektsikring. Det er i dag ikke mulig å gi IT-arbeidere utenfor Norges grenser sikkerhetsklarering, og det er ikke mulig for Norge å drive tilsyn. Da er ikke norsk lov all verdens mye verdt. Spørsmålet til statsråden er om han vil vurdere helsedata som en del av sikkerhetsloven.

Statsråd Bent Høie []: Jeg er helt enig med representanten i at det første spørsmålet han stiller, er et helt sentralt spørsmål i denne saken og også må være grunnleggende for det arbeidet som skal gjøres på dette området.

Når det gjelder spørsmålet om sikkerhetsloven, gjelder den for Helse Sør-Øst. Helse Sør-Øst og Sykehuspartner har gjennomført sårbarhets- og risikoanalyser som også berører forhold spesielt knyttet til det særskilte landet, inkludert forhold rundt den lokale lovgivningen.

Dette omhandler tilgang til pasienters helseopplysninger og om infrastruktur som inneholder pasientopplysninger, bør falle inn under sikkerhetsloven. Det ville i så fall vært en helt annen diskusjon. I utgangspunktet vil helseopplysninger om den enkelte pasient i Norge ikke ha betydning for rikets sikkerhet og dermed ikke falle inn under sikkerhetsloven slik den er i dag. Men Helse Sør-Øst, som foretak, er omfattet av sikkerhetsloven og gjør denne type vurderinger, men da med bakgrunn i dagens lov.

Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er ei sjokkerande sak som har kome opp, som vi har fått vite om i dag, som helseministeren blei informert om for ei veke sidan, og som han framleis påstår han ikkje har oversikt over. Vi snakkar her ikkje berre om at nokon har hatt tilgang frå utlandet – dei har hatt tilgang og har kunna ta ut opplysningar utan at det har vore mogleg å spore det. Og dei har kunna gi tilgang til andre personar igjen, utan at det har kunna bli spora. Vi må nesten gå ut frå at informasjon om over ein tredjedel av Noregs befolkning har hamna på avvegar.

Berre for å illustrere med eit lite eksempel kor alvorleg dette er: Lat meg nemne helseopplysningar om abort, som kan kome ut, og kva trussel det kan bli for kvinner i minoritetsmiljø. Kan ein førestille seg andre saker – psykiske lidingar, sjølvmord osv.? Dette har hamna på avvegar, ut av landet. Noreg er verst i Europa når det gjeld sikkerheit. Og dette er forhold som statsråden har stått her i salen og garantert sikkerheita for. Korleis kan Noregs befolkning ha tillit til ministeren etter dette?

Statsråd Bent Høie []: Det er en rekke påstander i dette innlegget som ikke er dokumentert. Jeg tror det kan være lurt også for representanten å avvente en grundig redegjørelse om denne saken. Det er en rekke av de påstandene som her kommer fram, som ikke er bekreftet i den foreløpige redegjørelsen jeg har fått fra Helse Sør-Øst, men som er forhold som vi vil gå inn på. Det tror jeg også representanten gjør lurt i å avvente et grundig svar på, før han trekker bastante konklusjoner.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Det er godt at helsestatsråden står her, for mitt spørsmål går til ham.

Den 1. mai fikk jeg en flott dag i Odda. Mange tusen var møtt opp for å gå under parolen om å bevare det akuttkirurgiske tilbudet ved Odda sykehus, som har et nedslagsfelt som er større enn Vestfold fylke.

En ROS-analyse som ligger til grunn, viser at Odda har den høyeste alvorlighetsgraden når det gjelder faren for store trafikkulykker. Det er stor fare for eksplosjonsulykker og naturkatastrofer med stein og snøras, de har mye natur, og ikke minst lever de av mye turisme. Økende ekstremvær gjør at luftambulansen til tider ikke kan lande, det er umulig med både bil- og båttransport. I dag klarer Odda sykehus selv å behandle ca. 80 pst. av de traumepasientene og de akuttkirurgiske pasientene de får inn. Så transporterer de 20 pst. til Traumesenteret på Haukeland eller til sykehuset i Haugesund.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hva ligger bak statsrådens valg om å legge ned akuttkirurgien i Odda, med den traumefunksjonen de har, til å sortere det de kan ta selv, og det de må og skal transportere videre, mens han griper inn og vil beholde dette i Flekkefjord? Hva er forskjellen på begrunnelsene i Flekkefjord og i Odda, når statsråden allikevel griper inn?

Statsråd Bent Høie []: Vi har nå vært i en situasjon der det har vært årelang strid om nedleggelse knyttet til mange av de mindre sykehusene i Norge. Det er noe av det som en ønsket å bli kvitt gjennom Stortingets behandling av Nasjonal helse- og sykehusplan, der en har definert ulike typer sykehus. Men en av hovedkonklusjonene fra regjeringen, som også stortingsflertallet sluttet seg til, er at svaret i Norge ikke lenger er større og færre sykehus, men at en skal bevare og videreutvikle også de mindre sykehusene.

Odda sykehus er i dag landets minste sykehus, med et opptaksområde på om lag 11 000 pasienter. Det er et sykehus som flere ganger har opplevd nettopp å ha nedleggelsesspøkelset hengende over seg. Helse Vests anbefaling etter en grundig utredning og vurdering er at Odda sykehus skal videreføres som akuttsykehus, i tråd med det som er føringene i Nasjonal helse- og sykehusplan. Det skal også utarbeides en videre plan for hvordan dette skal gjennomføres.

Jeg vil selvfølgelig påse at også det videre arbeidet skjer i tråd med de føringene som er gitt i Stortinget når det gjelder Nasjonal helse- og sykehusplan. Men dette innebærer at den kontinuerlige bekymringen for om Odda sykehus skal eksistere videre som akuttsykehus, nå er vekk, og at Odda sykehus skal videreføres som akuttsykehus, skal legges til grunn i utviklingsplanene som Helse Vest nå skal jobbe med, og som gjelder fram mot 2035. Odda sykehus vil da få et tilbud på nivå med det som en fant ved andre sykehus i fjoråret i Norge, slik som i Lærdal og i Nordfjord – sykehus som nettopp fungerer veldig godt, og som skaper en god trygghet for befolkningen lokalt.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Befolkningen i Odda er opptatt av at sykehuset blir bevart, men de er også opptatt av hva som er i sykehuset. Inntil i dag har de behandlet 80 pst. av dem som har kommet inn akutt, i eget sykehus. Nå ser det ut som at det er flertall i denne sal for å bevare det akuttkirurgiske tilbudet og traumefunksjonen i Odda, noe som betyr at en da skal kunne skille ut dem som skal til Traumesenteret, og dem som skal til Haugesund, og så skal man kunne behandle det man har kompetanse til, lokalt.

Hva tenker statsråden nå når vi vet at det er flertall i denne sal for å bevare Odda sykehus? Vil statsråden komme til den samme avgjørelsen og si til befolkningen i Odda at vi tverrpolitisk står bak Odda sykehus, eller vil han anbefale sin stortingsgruppe faktisk å være imot å bevare Odda sykehus?

Statsråd Bent Høie []: Det er nå ingen tvil om at sykehuset i Odda skal bestå som akuttsykehus. Det skal videreføres som akuttsykehus med akuttfunksjoner i indremedisin, det skal være radiologiske tjenester, laboratorietjenester og planlagt kirurgi, det skal være anestesilege til stede 24/7 i døgnvakt, og det skal være en skadepoliklinikk. En må ikke framstille det som at den endringen Helse Vest nå har gått inn for, innebærer en nedleggelse eller en vei mot nedleggelse av Odda sykehus. Det er direkte feil, det er det motsatte som skjer. Det har ikke vært større trygghet for at Odda sykehus skal videreføres som akuttsykehus, enn med det som har skjedd gjennom disse beslutningene.

Når det gjelder Stortingets behandling av saken, vil jeg selvfølgelig avvente det og se hva komiteen kommer fram til, men jeg legger til grunn dagens styringsmodell, som innebærer at det er helseforetaket og helseforetaksmøtet som avgjør innholdet i det enkelte sykehus.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Hans Fredrik Grøvan.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Helseministeren besluttet i forrige uke at utviklingsplanen for Sørlandet sykehus skal utarbeides med utgangspunkt i at dagens akuttfunksjoner ved Flekkefjord sykehus videreføres. Dette er en svært god nyhet for Flekkefjord sykehus og Sørlandet. Kristelig Folkeparti er opptatt av at det nå blir ro rundt Flekkefjord sykehus, og at det ikke gis rom for flere tolkninger. Vi forventer derfor at de utredningene som Helse Sør-Øst har bestilt om Flekkefjord, og som skulle ferdigstilles i løpet av våren 2018 etter at vedtaket i Helse Sør-Øst ble avvist, nå kan skrinlegges.

Kan statsråden bekrefte at de bestilte utredningene nå legges vekk, slik at det kan bli ro rundt Flekkefjord sykehus, og at vi alle i framtiden kan være trygge på videreføringen av dagens akuttkirurgi og traumefunksjonene?

Statsråd Bent Høie []: Det er ingen grunn til uro for om dagens tilbud ved Flekkefjord sykehus skal videreføres, det skal også legges til grunn i Helse Sør-Østs arbeid med utviklingsplanen mot 2035. Min beslutning i foretaksmøtet skilte seg fra beslutningene i styret i Helse Sør-Øst på ett punkt, og det var nettopp dette punktet. Prosessen som var gjennomført ved Sørlandet sykehus Flekkefjord, var etter min vurdering – og for så vidt også styrene i Sørlandet sykehus og Helse Sør-Østs vurdering – ikke i tråd med de kvalitetskravene som ble stilt i Nasjonal helse- og sykehusplan. Jeg mener at det ville være svært uheldig for sykehuset i Flekkefjord å måtte leve med denne usikkerheten i ett år – det kunne ha ført til utfordringer knyttet til sykehuset som jeg mener var feil. Det var riktig for befolkningen å få en avklaring nå om hvilken rolle Flekkefjord sykehus skal ha videre – og det er den rollen de har i dag.

Presidenten: Tove Karoline Knutsen – til oppfølgingsspørsmål.

Tove Karoline Knutsen (A) []: Da Stortinget behandlet Nasjonal helse- og sykehusplan, la man tydelige, men samtidig prinsipielle, føringer for hvordan man kan ivareta en akuttkirurgisk beredskap, slik at Stortinget skal slippe å sitte og detaljstyre sykehusene. Da la man inn parametre som avstand og geografi, og ba om at dette ble lagt til grunn for tilpassede modeller som ivaretar en akuttkirurgisk beredskap. På Gravdal sykehus, Lofoten, har man gjort nettopp det. Man har laget en Gravdal-modell, som er en løsning som holder seg innenfor det Stortinget har bestilt, og slik vi ser det, er det mange likhetstrekk mellom Odda og Gravdal. Mitt spørsmål er: Har ikke helseministeren sett til Gravdal og lagt fram denne typen løsninger når man har hatt dialog med Odda?

Statsråd Bent Høie []: I forbindelse med Nasjonal helse- og sykehusplan er det helt riktig som representanten sier, at det av regjeringen i utgangspunktet, men også av Stortinget, ble understreket at geografi, avstand, klima skulle vektlegges i de lokale prosessene knyttet til å definere på hvilket nivå beredskapen skulle være innenfor de ulike definisjonene av sykehus – i denne sammenhengen er det snakk om akuttsykehus. Den på en måte nedre vurderingen av innholdet her vil være i tråd med det som en finner i Nordfjord og i Lærdal. Men så er det nettopp ut fra forhold knyttet til avstand og geografi man vurderer om man har behov for tjenester og beredskap utover det. Den prosessen er gjennomført i Helse Fonna og i Helse Vest, og de har kommet til den konklusjonen som de har gjort når det gjelder Odda sykehus, på lik linje med at lokale prosesser har ført til andre modeller, i Narvik, i Lofoten – og andre sykehus som nå kan føle trygghet for at de skal videreføres som akuttsykehus.

Presidenten: Kjersti Toppe – til oppfølgingsspørsmål.

Kjersti Toppe (Sp) []: I NOU 2015: 17 «Først og fremst. Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus» vert det vist til fleire studiar som peikar på at risikoen for å døy etter traume er større i tynt befolka område enn i tett befolka område. I Nasjonal traumeplan, som nyleg er revidert, er dei faglege tilrådingane at dersom det er 45 minutt transporttid til eit traumesenter, skal pasienten transporterast til det nærmaste lokalsjukehuset med traumefunksjon. Når no Odda sjukehus skal mista sin akuttkirurgiske beredskap, mister dei òg traumefunksjonen. Da er det mellom to og tre timar til eit anna sjukehus.

Spørsmålet mitt er korleis statsråden kan forsvara at folk i Hardanger ikkje skal ha den garantien som folk elles i Noreg har, med dei faglege tilrådingane om å ha eit lokalsjukehus med traumefunksjon i nærleiken.

Statsråd Bent Høie []: For det første er det sånn at det som er viktig i den type planer, er å ha en veldig avklart forståelse av hvilken kompetanse som finnes på de ulike sykehusene. Vi har flere akuttsykehus i Norge som ikke inngår i et traumeteam, men det har med de lokale forholdene, avstander og kompetansen på sykehusene å gjøre, som jeg har redegjort for tidligere. Det er heller ikke sånn at alle i Norge bor nærmere enn 45 minutter fra et traumesykehus. Og det er heller ikke sånn som representanten her leste opp, at en kan legge det opp ut fra det. Det kommer også veldig tydelig fram i den NOU-en som representanten viste til, at det er den samlede akuttmedisinske kjeden som er avgjørende for befolkningens trygghet. Den starter lenge før sykehuset.

Det som er viktig, er at det legges gode, forutsigbare planer for dette. Det vil også bli gjort i indre Hardanger.

Presidenten: Terje Breivik – til oppfølgingsspørsmål.

Terje Breivik (V) []: Både Venstre og partiet til ministeren gjekk i 2013 til val på innføringa av ein nasjonal helseplan, med mål om at Stortinget igjen, etter etableringa av føretaksmodellen i 2002, skulle ta tilbake den overordna styringa av spesialisthelsetenesta. Helseplanen er no ein realitet, og usikkerheita som har rådd rundt mange lokalsjukehus etter åtte år med raud-grønt fleirtal, er i regelen fjerna – kjempebra!

Så er det diverre eitt viktig unntak frå regelen, nemleg Odda, med vedtaket om nedlegging av akuttkirurgien. Éin ting er tryggleiken som akuttkirurgien representerer for lokalbefolkninga, som fleire har peika på, men kanskje like viktig er rolla funksjonen har for å gjera sjukehuset attraktivt for andre legegrupper. Det har vorte hevda, med stor truverde, at vedtaket slik sett er starten på ei gradvis tapping og nedlegging av sjukehuset og framleis usikkerheit. Har ministeren forståing for dette argumentet, og kva er svaret hans?

Statsråd Bent Høie []: Jeg har stor forståelse for den uro og det engasjementet som er i Odda, knyttet til de endringene som er vedtatt gjennomført ved Odda sjukehus. Det som har vært viktig for meg, og som jeg også opplever representanten sier seg enig i, er at den uroen ikke lenger handler om hvorvidt sykehuset skal legges ned, som det har gjort mange ganger før. Sykehuset skal videreføres som et akuttsykehus.

Det kommer ofte en rekke påstander om hva den typen endringer vil føre til. Da er det viktig for meg å understreke at den modellen som velges her, ikke er en skrivebordsmodell, det er en modell som er vel utprøvd i den norske helsetjenesten, nettopp ved sykehus som har opplevd at de har fått ro og forutsigbarhet rundt sin videre drift, noe som også har gitt trygghet for rekruttering. Det er en rekke sykehus i Norge som drives innenfor den og tilsvarende modeller, som nettopp befolkningen slutter opp om, og som også har god rekruttering.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Representanten Bollestad har vært i Odda på 1. mai. Jeg tror en SV-er blir omtrent like glad for å se en KrF-er i 1. mai-tog som en Krf-er blir for å se en SV-er i kirken – så det var kjekt. Det kan nevnes at til og med Odda Høyre var med i 1. mai-tog i år, riktignok med blå plakater, men det var den samme protesten mot partiets egen helseminister fra Høyre-folkene som fra de andre i det 1. mai-toget.

De signalene som de siste dagene har kommet fra Arbeiderpartiet, tyder på at det er flertall i Stortinget for å hindre nedleggelse av akuttkirurgien. Da vil jeg gjerne spørre helseministeren, siden han i sted gjorde rede for hvordan han mener systemet skal fungere, nemlig at det er foretaket som bestemmer – det er jo likevel slik at det er helseministeren som i foretaksmøtet har godkjent Helse Vests planer – jeg regner det som en selvfølge, men vil gjerne få det bekreftet at om det skulle komme et vedtak i Stortinget som peker i en annen retning, vil helseministeren følge det opp og sørge for at det blir satt ut i livet.

Statsråd Bent Høie []: Jeg forholder meg til det som er dagens styringsmodell, og så får vi eventuelt følge opp hvis stortingsflertallet bestemmer seg for ikke å følge den i denne saken. Dagens styringsmodell legger opp til at det ikke er Stortinget som tar stilling til f.eks. hvilke typer kompetanse som skal være på det enkelte, navngitte sykehus. Det vil være en ny praksis, noe som, så vidt jeg kjenner til, aldri har skjedd etter at staten overtok ansvaret for sykehusene. Det er noe som hvert enkelt parti må tenke igjennom konsekvensene av, hvis en bryter det prinsippet.

Det er alltid lurt for en statsråd å følge opp stortingsvedtak. Sånn har det alltid vært, og sånn kommer det alltid til å være.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Kjersti Toppe (Sp) []: Spørsmålet mitt går til statsråd Høie.

Regjeringa fører ein sjukehuspolitikk med nye omgrep for akuttkirurgi som ikkje er fagleg forankra. I Nasjonal helse- og sjukehusplan forsvann omgrepet «lokalsjukehus». Regjeringa meinte at dette ikkje var presist nok. Heretter skulle sjukehus definerast som «regionsjukehus», «stort akuttsjukehus», «akuttsjukehus» eller «sjukehus utan akuttfunksjonar». Stortinget slo fast at alle akuttsjukehus skal ha beredskap for kirurgisk vurdering og stabilisering og handtering av akutte hendingar. Spørsmålet er kva dette betyr.

I Nasjonal traumeplan er det slått fast at ved skade og ulykke skal pasientar med lang reiseveg fraktast til lokalsjukehus med traumefunksjon. Kva eit lokalsjukehus med traumefunksjon må ha av akuttberedskap, er nøyaktig definert i den nasjonale traumeplanen. Dei må ha vaktberedskap for kirurg, anestesilege og operasjonspersonell med traumekompetanse.

Uttrykket «kirurgisk vurdering og stabilisering» er ikkje definert, verken i sjukehusplanen eller i den nasjonale traumeplanen. Det er eit politisk konstruert ord, utan faglege realitetar. Det er eigna til å tilsløra debatten, gi falsk tryggleik og gjera folk usikre – stikk motsett av det som var føremålet med Nasjonal helse- og sjukehusplan. Dette kan sjølvsagt ikkje fortsetja.

Statsråden må kunna svara Stortinget på kva dette betyr i praksis. Som eitt eksempel har statsråden stadfesta at Narvik sykehus skal ha akuttsjukehus med beredskap for kirurgisk vurdering og stabilisering og handtering av akutte hendingar, men det skal ikkje ha kirurgar i døgnvakt. Korleis er dette fagleg mogleg? Eg forstår det ikkje. Vi får no akuttsjukehus som ikkje skal kunna ta imot akutt sjuke pasientar. Spørsmålet mitt er: Korleis vil statsråden sørgja for beredskap for kirurgisk vurdering og stabilisering utan at sjukehusa skal ha kirurgar i vakt?

Statsråd Bent Høie []: Det er svært få store akuttsykehus – kanskje bare ett – i Norge som kan ta imot alle akuttpasienter. Hele ideen bak Nasjonal helse- og sykehusplan handler om at sykehus er nødt til å samarbeide i nettverk, også om akuttpasientene. Det er ikke noe nytt. Det er slik det er i dag. Veldig mange akuttpasienter sendes i dag forbi det nærmeste sykehuset, rett og slett fordi det nærmeste sykehuset ikke har den kompetansen som skal til for å håndtere akkurat den pasienten. Det som er viktig for at dette skal gi god kvalitet, er at det er gode planer for og forutsigbarhet for hvilke typer kompetanse og hvilken rolle det enkelte sykehuset skal ha i forbindelse med ulike typer akutte hendelser, og ikke minst at de prehospitale tjenestene har kunnskap om det.

Den modellen som ligger til grunn for Nasjonal helse- og sykehusplans definisjon av det som skal være minimumstilbudet i et akuttsykehus, er hentet fra Nordfjord sjukehus og Lærdal sjukehus. Diskusjonen rundt innholdet i Nordfjord sjukehus bør ikke være ukjent for en stortingsrepresentant fra Senterpartiet. Vi husker alle episoden der Senterpartiets leder sto i Nordfjord og fortalte befolkningen at de ikke visste hva de snakket om. Den modellen for framtidens lokalsykehus som ble utviklet og igangsatt under den rød-grønne regjeringen, er den modellen som også ligger til grunn for Nasjonal helse- og sykehusplan, og som vi nå har mange års erfaringer med, bl.a. fra Nordfjord og Lærdal, men også fra andre ulike typer løsninger ved mindre akuttsykehus.

Legger en til grunn – som det virker som om Senterpartiet gjør – et mye høyere krav for å få lov til å være et akuttsykehus, vil det være veldig mange av våre mindre sykehus i dag som ikke vil ha mulighet til å bli videreført som akuttsykehus. Det ville føre til en sentralisering av sykehusstrukturen i Norge.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det er kanskje nokon andre her som ikkje veit kva dei snakkar om.

Når det gjeld traumepasientar, er det ikkje rett at dei fleste går forbi det lokale sjukehuset. Ein kan lesa i Nasjonal traumeplan at dei fleste faktisk vert behandla på eit lokalsjukehus.

Eg vil visa til eit brev som komiteen har fått frå Torben Wisborg. Han er professor og leiar av Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi. Det er datert 28. mars. Han skriv:

«Ved nedlegging av akuttberedskapen ved norske sykehus, vil nødvendigvis avstand og tid til livsbevarende behandling øke (…). Dette kan ikke kompenseres ved innføring av nye begreper som ikke har dekning i fagmiljøet.»

Og vidare:

«Når man innfører nye begrep som vurderings- og stabiliseringsteam er det viktig at de inneholder noe som faktisk er nyttig for pasientene. Et vurderings- og stabiliseringsteam som er mindre og har dårligere kompetanse enn dagens akuttsykehus (…) er å lure pasientene og befolkningen.»

Eg vil spørja på nytt: Korleis skal ein sikra kirurgisk beredskap for vurdering og stabilisering utan at det er kirurgar i vakt?

Statsråd Bent Høie []: Blant annet kan en gjøre det på samme måte som en gjør i Nordfjord og i Lærdal, der de som jobber der, gir uttrykk for et helt annet syn, at dette fungerer veldig bra. Ledelsen ved Nordfjord sjukehus sier at de i løpet av de tolv årene ikke har opplevd den typen episoder som mange sier vil oppstå. Det er derfor lang erfaring med denne modellen.

Ved sykehusene i Nordfjord og Lærdal er det etablert et medisinsk akutteam som utnytter den samlede kompetansen ved sykehusene. Dette teamet består av turnuslege, indremedisiner, anestesilege og generell kirurg eller ortoped og kan rykke ut dersom det er behov for å vurdere en pasient også utenfor sykehus. Ved Lærdal sjukehus er det en ortopedisk vaktordning som er knyttet til den planlagte kirurgien, og i Nordfjord er den knyttet til skadepoliklinikken. Anestesilege kan gjennomføre stabiliserende tiltak og eventuelt også følge med ved transport.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Janne Sjelmo Nordås.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) []: Narvik kan nå bli et sykehus som ikke tar imot akutt syke pasienter som har behov for kirurgi. Det å ta hånd om akutt syke mennesker er vel noe av det de fleste forbinder med nettopp det å ha et sykehus. Hvordan skal Narvik sikres vurderings- og stabiliseringskompetanse for akutte hendelser når akuttkirurgien legges ned og kirurgene fjernes fra akuttmottaket?

Statsråd Bent Høie []: I Narvik opplever jeg at det har vært et godt samarbeid mellom sykehuset, kommunen, Universitetssykehuset Nord-Norge og senere Helse Nord om å finne en god modell for videreutvikling av Narvik sykehus. Det er sånn at der vil en ha et gastrokirurgisk tilbud utover vanlig åpningstid og utover ettermiddag og kveld. Det betyr at det vil være mulig å håndtere gastrokirurgiske pasienter, 90 pst. av akuttpasientene, innenfor den tiden. Det vil også bli en utvidelse av det ortopediske tilbudet, som har vært viktig for Narviks befolkning, bl.a. for å hindre at eldre mennesker med lårhalsbrudd, f.eks., må kjøres den lange veien til Harstad for å få behandling.

Jeg opplever at den modellen en har kommet fram til i Narvik, er en modell som er god, og som også er innenfor de kravene som legges i Nasjonal helse- og sykehusplan.

Presidenten: Tove Karoline Knutsen – til oppfølgingsspørsmål.

Tove Karoline Knutsen (A) []: Å gå fra en tilværelse som opposisjonspolitiker til posisjonspolitiker kan være en prøvelse for en hvilken som helst politiker, men makan til den rystelse som helseministeren har påført seg selv, skal man lete lenge etter. Ikke bare var han sterkt imot enhver fornuftig bruk av IKT i helsesektoren da han var i opposisjon – som han har innrømt her i Stortinget, i motsetning til hva han sa innledningsvis i dag – men han sa også at Nasjonal helse- og sykehusplan skulle være et fullstendig og uttømmende styringsverktøy, ja man trengte ikke engang regionale helseforetak eller andre ordninger. Alle dører skulle åpne seg, og var det mot formodning noen som var misfornøyd, kunne de gå til Stortinget og be om å få saken løst.

I dag har Stortinget prøvd å få helseministeren til å løse de uløste problemene overfor enkelte sykehus. Vi har nevnt Odda. Stortinget har behandlet Nasjonal helse- og sykehusplan og lagt gode føringer. Ble ikke planen så uttømmende og fullstendig som helseministeren tenkte den skulle bli?

Statsråd Bent Høie []: Det kan godt være det er en rystende opplevelse å gå fra opposisjon til posisjon, men når jeg ser på Arbeiderpartiet i opposisjon, tror jeg kanskje det kan være en enda større rystende opplevelse å gå fra posisjon til opposisjon. Spesielt må det være rystende for hukommelsen noen ganger.

Jeg mener det er helt åpenbart hvordan Nasjonal helse- og sykehusplan har virket i tråd med den måten som også partiene gikk inn for å sikre større politisk styring på. Det var alle partier utenom Arbeiderpartiet. Vi ser at nettopp den usikkerheten som har vært rundt en rekke av de mindre sykehusene, nå er avklart. Noen av dem har vært igjennom prosesser. De fleste lokale prosessene har vært gode. Det har vært noen unntak knyttet til det, bl.a. i Flekkefjord, og det har også fått konsekvenser. Nå ligger den beslutningen til grunn for utviklingsplanen mot 2035. Det betyr at sykehuskartet for Norge er tegnet for framtiden, og det tror jeg skal skape ro og forutsigbarhet.

Presidenten: Olaug V. Bollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Jeg tror ikke det er noen i denne sal som er uenig i at alle sykehus ikke kan gjøre alt. Vi er nødt til å ha noen nasjonale funksjoner, og vi er nødt til å ha noen regionale funksjoner. Likevel er det noe jeg ikke forstår i denne rekken. Vi sier at vi skal ha en vurderings- og stabiliseringskompetanse på kirurgiske pasienter, og vi har spesialister i norske sykehus som kalles kirurger, nettopp fordi det er deres spesialitet. Hvordan kan en da forklare at en skal ha beredskap med vurderings- og stabiliseringskompetanse som skal gjøres av andre enn kirurger?

Jeg har også fått signaler fra Narvik om at selv om det er kirurger på jobb, har de ikke lov til å gjøre tiltak som de har kompetanse til, etter kl. 15. Da skal pasienten transporteres. Det er det sykehuset sitter igjen med av plikt. Da spør jeg: Hva tenker statsråden om denne ordbruken om vurdering og stabilisering uten kirurg?

Statsråd Bent Høie []: For det første er begrepet «kirurg» en forenkling av det som er dagens virkelighet og framtidens virkelighet. Innenfor kirurgifaget foregår det en betydelig spesialisering. Det betyr at enhver kirurg ikke kan gjøre ethvert kirurgisk inngrep eller vurdering. Derfor er det utrolig viktig at det enkelte sykehus også har en helt konkret vurdering av hvilken type akuttpasienter som skal til sykehuset, og hvilke vurderinger som skal gjøres ved det enkelte sykehus.

Når det gjelder Narvik, er det helt klart at det at det skal være et gastrokirurgisk tilbud utover vanlig arbeidstid, på ettermiddag og kveld, nettopp vil innebære at de gastrokirurgene som er på jobb da, også kan brukes i vurdering og behandling av akuttpasienter når det er riktig.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Ola Elvestuen (V) []: Mitt spørsmål går til barne- og likestillingsministeren.

I et moderne og sammensatt samfunn er det helt avgjørende at vi klarer å opprettholde en situasjon med likhet for loven, og at vi har felles rettigheter og plikter.

I NRKs morgensending i går kunne vi høre at utelivsdiskriminering er utbredt i Oslo, og at Oslo kommune igjen har avdekket at det forekommer diskriminering ved flere av utestedene i byen. Det skjer typisk ved at personer med minoritetsbakgrunn nektes adgang til utesteder, enten det er med begrunnelse i at man opererer med gjestelister, eller at det er fullt.

Diskriminering skjer ifølge kontrollmyndigheten først og fremst basert på hudfarge, selv om det også kan være andre eksempler på diskriminering. Ifølge direktøren for Næringsetaten i Oslo er det store mørketall. Gjennom mange år har det kommet meldinger fra minoritetsungdom om at man blir diskriminert på utesteder, og at man er godt kjent med hvor man har begrensninger og det er vanskelig å komme inn.

Diskriminering i utelivet skal ikke forekomme. Det er ulovlig, og det er en alvorlig forskjellsbehandling som det må slås hardt ned på. Tidligere kunne kommunene selv bestemme hvor strenge reaksjoner ulike overtredelser skulle møtes med, og det var dermed mulig, som for Oslo kommune, bl.a., ved tidligere næringsbyråd Hallstein Bjercke, å sette inn strenge reaksjoner for å få bukt med denne diskrimineringen.

Mitt spørsmål til statsråden blir: Har statsråden noen initiativer, eller hva mener statsråden kan og må gjøres for endelig å kunne få bukt med den diskrimineringen i utelivsbransjen som vi vet foregår?

Statsråd Solveig Horne []: Det er viktig at vi har et sterkt og tydelig lovverk som viser et forbud mot diskriminering. Vi vet at mange blir utsatt for diskriminering, og utelivsbransjen er en av verstingene når det gjelder diskriminering.

Lovverket er veldig tydelig på at det er et forbud mot diskriminering, og det er også blitt strammet inn i de nye diskrimineringslovene som ble vedtatt av Stortinget i 2013. Regjeringen har også sendt over til Stortinget forslag til ny likestillings- og diskrimineringslov, som skal styrke diskrimineringsvernet på mange områder, spesielt diskriminering på flere grunnlag.

Det nytter ikke alltid med et godt lovverk hvis vi ikke også håndhever lovverket, og i dag er regelverket slik at det ikke får noen konsekvenser hvis man diskriminerer. Og for første gang har regjeringen sendt over til behandling i Stortinget et forslag om å endre hele håndhevingsapparatet på diskrimineringsfeltet, der det for første gang skal få konsekvenser å diskriminere, og en ny, styrket likestillingsnemnd kan gi oppreisning hvis man blir utsatt for diskriminering.

For meg er det viktig at vi har et lovverk, det er viktig at det blir håndhevet, og selvfølgelig er det også viktig når det er et forbud i loven, at dette blir håndhevet. Det er nok flere saker som kunne vært tatt til domstolene for å bli prøvd.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg takker for svaret, men mitt oppfølgingsspørsmål går til helse- og omsorgsministeren.

For litt over to år siden vedtok et bredt flertall i Stortinget et nytt system for kontroller kommunene fører med utelivsnæringen. Vi har nå et nasjonalt system med prikkbelastning. I forskriften som fastsetter hvilke prikkbelastninger som gis for ulike overtredelser, fastslås det at diskriminering skal medføre to prikker. Inndragning av skjenkebevilling kan kun skje dersom et serveringssted har pådratt seg tolv prikker i løpet av en toårsperiode. Det betyr at skjenkekontrollen må avdekke seks tilfeller av diskriminering før skjenkebevillingen kan inndras for en uke.

Som jeg viste til tidligere, er det et paradoks at på grunn av dette regelverket er en kommune som Oslo blitt nødt til å myke opp arbeidet mot diskriminering i utelivet som følge av innføringen av et nasjonalt regelverk. Nå har dette vart en periode.

Mitt spørsmål er: Er statsråden villig til å se på dette på nytt, slik at kommunene får større handlingsrom til å skjerpe sitt arbeid, for endelig å få slutt på en helt uakseptabel situasjon med diskriminering i utelivsbransjen?

Statsråd Bent Høie []: For det første er det riktig som representanten sier, at det var en del av våre større kommuner som allerede hadde innført ulike former for prikkbelastning. Det var en ordning som fungerte godt, men det vi så på det tidspunktet, var at det var veldig ulik praksis i kommunene når det gjaldt håndtering av alkoholloven. Derfor var det et bredt ønske om, også fra næringen selv på et tidspunkt, å få en nasjonal ordning som ga mer lik behandling i kommunene, basert på prikkbelastningssystemet. Når en innfører en nasjonal ordning der enkelte kommuner allerede har innført en ordning, vil det nødvendigvis bli slik at enkelte kommuner da må justere sitt opprinnelige system, selv om de prikkbelastningene som ble innført, også var basert på erfaringer fra den enkelte kommune.

Når det gjelder spørsmålet om diskriminering, er det riktig at det er lagt inn som et punkt som gir to prikker. Det er allikevel et ganske stort prinsipielt spørsmål, for alkohollovens formål er knyttet til regulering av skjenking, mens det ofte politisk er fristende å bruke sanksjonene i alkoholloven også for å ivareta andre samfunnshensyn. Der bør en begrense seg.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Trine Skei Grande.

Trine Skei Grande (V) []: På bakgrunn av det helseministeren avsluttet med, har jeg lyst til å følge opp til statsråd Horne.

Det er soleklart at vi har et politi i Norge for å bekjempe kriminalitet. Det kan være fristende å bruke det til noe annet, som helseministeren fikk inn. Vi har reglement for utelivsbransjen, vi har reglement for arbeidslivet vårt, vi har reglement for hvordan boligmarkedet vårt fungerer, og alle disse er felt der folk opplever diskriminering. Men på den andre sida ser vi at regjeringa og andre er veldig aktive i å bekjempe ekstremisme, bekjempe utenforskap, snakke fint om det på alle arenaer man har mulighet til å gjøre det, og lager handlingsplaner for å gjøre det. Men man er likevel redd for å bruke det som i hverdagen til mange ungdommer virkelig oppfattes som ekstremt urettferdig.

Ser statsråden en viss konflikt mellom det helseministeren avsluttet sitt svar med, og den jobben hun har?

Statsråd Solveig Horne []: For meg er det viktig at vi har et godt lovverk som hindrer diskriminering, og at alle grupper, både unge og eldre, har et vern i diskrimineringsloven, og det vil jeg påstå at regjeringen har styrket med den nye felles likestillings- og diskrimineringsloven.

Så er det jo sånn at det er ikke bare å ha et lovverk, en må også følge opp, og i dag får det altså ingen konsekvenser hvis en blir diskriminert. Vi har lang saksbehandlingstid, og jeg ønsker at vi skal ha et likestillingsombud som skal være både en veileder og en pådriver, som kan være en vaktbikkje der ute, og ivareta både barn og unge som blir utsatt for diskriminering.

På det området jeg har ansvaret for, er det viktig at folk har opplysninger om hvilke rettigheter de har, at vi har et godt og tydelig lovverk, at de som blir diskriminert, blir ivaretatt, og at de får en rask avklaring i eller behandling av sakene sine. Det mener jeg blir styrket med en ny likestillingsnemnd, og den vil også ivareta den gruppen representanten tar opp her.

Presidenten: Hege Haukeland Liadal – til oppfølgingsspørsmål.

Hege Haukeland Liadal (A) []: Mitt oppfølgingsspørsmål går til barne- og likestillingsministeren, som har ansvaret for diskriminering.

Ungdom med innvandrerbakgrunn dropper å dra til utesteder på vestkanten, med visshet om at de ikke kommer inn. Dette gjelder Oslo. Hva konkret har ministeren gjort for å se om dette også er en nasjonal utfordring og et nasjonalt problem?

Statsråd Solveig Horne []: Vi vet i dag at det er mange som blir utsatt for dobbeltdiskriminering. De blir diskriminert på grunn av sin bakgrunn og etnisitet, og de kan også bli utsatt for diskriminering når det gjelder en funksjonsnedsettelse. Hvis man har begge deler, er man ekstra utsatt for å bli diskriminert. Derfor har regjeringen i den nye felles likestillings- og diskrimineringsloven tydeliggjort det som går på sammensatt diskriminering, og styrket det vernet.

Så må det også få konsekvenser å diskriminere. Dette er en viktig oppgave som jeg mener også Likestillingsombudet må ha. Likestillingsombudet skal ha både en styrket pådriverrolle og en veilednings- og tilsynsoppgave, og det må være tydelig også når det gjelder de utfordringene som er i utelivsbransjen. Vi har ikke gjort noen nasjonal undersøkelse om det, men det er sikkert statistikker, som Likestillingsombudet har.

Presidenten: Hans Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.

Hans Olav Syversen (KrF) []: Mitt spørsmål går til helseministeren.

Jeg synes det kanskje blir en litt vel overordnet debatt når man sier at diskrimineringsspørsmål innenfor skjenkenæringen egner ikke alkoholloven seg særlig godt til, det må vi ha andre lovmessige grunnlag for å ta fatt i. Jeg tror det er helt feil. Hvis man virkelig setter som et krav – for det er en rettighet å ha bevilling – at her skal det ikke skje diskriminering, er også sanksjonssystemet best tjent med at det går via samme lovgivning som bevillingen gis ut fra. Det er altså et faktum at etter lovendringen er det vanskeligere å ta fatt i næringen som diskriminerer på grunnlag av hudfarge. Så mitt spørsmål er: Når det nå skal evalueres, vil statsråden se på om den endringen som ble gjort, bør endres igjen, slik at man kan reagere mot den type atferd som vi har sett eksempler på?

Statsråd Bent Høie []: Det er sånn at vi kan reagere. Derfor er det prikker også for dette forholdet med grunnlag i alkoholloven.

Det som allikevel er et spørsmål som det er verdt å tenke igjennom, er at diskriminering foregår ikke bare i utelivsbransjen, men vi som er politikere, har overfor utelivsbransjen et virkemiddel som vi har overfor veldig få andre bransjer, det at vi kan ta fra dem selve livsgrunnlaget, som er skjenking. Grunnlaget for det mener jeg i all hovedsak burde være knyttet opp til det som er alkohollovens formål, nemlig å hindre overskjenking og uforsvarlig salg og skjenking av alkohol. Der må de strengeste reaksjonene komme. Hvis vi velger å løfte inn mange andre samfunnsforhold i alkoholloven, er det sånn at vi har én bransje som vi har et ekstremt sterkt virkemiddel overfor, som vi kan bruke til mye, mens overfor alle andre samfunnets næringer har vi ikke muligheten til de samme reaksjoner, rett og slett fordi de ikke har alkoholloven. Det er noe som også et næringsvennlig parti som Kristelig Folkeparti bør tenke igjennom.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Mitt spørsmål går til barneministeren.

Barnevern handler om trygghet, og det handler om å skape trygghet for de mest utsatte barna vi har. En av de tingene som har skapt utrygghet for barnevernsbarn, og som mange derfor har vært engasjert i å få gjort noe med, er anbudssystemet, et anbudssystem som gjør at man risikerer at barn rykkes opp fra et miljø de er kjent med og trygg på, fordi f.eks. den institusjonen de er bosatt på, taper i en anbudskonkurranse.

Omsorg er omtanke – det er ikke butikk. Det var en viktig grunn til at den rød-grønne regjeringen vedtok å slutte med anbudsbruken i det statlige barnevernet. Noe av det første statsråd Horne gjorde, var å oppheve det vedtaket og gjeninnføre beskjeden om at anbud skulle brukes. Hun ønsker kommersielle aktører velkommen i barnevernet og ønsker ikke å prioritere ideelle eller lage langsiktige avtaler.

Vi har sett de siste årene en kraftig økning i kjøp fra kommersielle barnevernsselskaper, og vi vet at nærmere 90 pst. av kommersielle barnevernstjenester nå leveres av fem store konserner. Barnevernet er altså en lukrativ næring for en del store konserner.

Så har statsråden bestilt en rapport fra Vista Analyse, som kom i 2016, og den har det treffende navnet «Bruken av private aktører i barnevernet – ansvar på avveie?». Jeg har lyst til å sitere:

«Dagens praksis innebærer høy profitt til leverandørene, mer omfattende tjenester enn nødvendig og økte kostnader hos kommunene og Bufetat til oppfølging og kontroll mv.»

Hvor mye av de pengene statsråden bevilger til statlig barnevern, ender opp som profitt hos kommersielle eiere?

Statsråd Solveig Horne []: La meg først få innlede med å si at for meg er det ikke så viktig hvem som drifter tilbudet, men kvaliteten som blir gitt til det enkelte barn, og at barn og unge som har behov for hjelp av barnevernet, får den hjelpen de trenger, og et tilbud som er tilpasset den enkelte.

Vi har mange dyktige kommersielle aktører som leverer tjenester til det offentlige. De leverer gode tjenester, og det har de gjort gjennom mange år, også under den forrige regjeringen. Jeg ser det ikke som et problem at kommersielle tjener penger på å levere tjenester som det offentlige har behov for, men det er viktig at vi er sikre på at det ikke betales mer enn det som er nødvendig, og at de leverer den kvaliteten som vi bestiller.

Tjenester som ytes av de private aktørene, skal tilfredsstille akkurat den samme kvaliteten og kravet til kompetanse og kvalitet som de tjenestene som staten utfører. Jeg har lyst til å understreke at de kontraktene som denne regjeringen har operert under, ble inngått under den forrige regjeringen. Vi inngikk nye kontrakter i fjor med private og ideelle aktører på samme linje som den forrige regjeringen gjorde. I de senere årene – også under den forrige regjeringen – er ca. halvparten statlige institusjoner og halvparten private og ideelle aktører. Det er det samme som i dag.

Jeg har ingen oversikt over hvilket utbytte som blir tatt, men jeg er opptatt av at barn har gode tilbud når de til enhver tid trenger det, og om det er en statlig, en ideell eller en kommersiell aktør, så har ikke det vært hovedkriteriet. Det viktigste er at det er kvalitet, at vi har et tilbud som tilpasses det enkelte barn og unge til enhver tid.

Audun Lysbakken (SV) []: Selv om statsråden har fått en rapport som slår fast at ansvaret er på avveier og at det er unødvendig høye kostnader, er hun ikke interessert i å finne ut hvor pengene blir av. Det er en interessant holdning fra Fremskrittspartiet til bruk av skattepenger. Nå har vi fått svar på det, så la meg da flytte meg til det kommunale barnevernet. Statsråd Horne har altså mottatt en rapport fra Helsetilsynet, som er dramatisk. Den slår fast at mange barnevernstjenester henlegger saker, og at de ikke er i stand til å følge opp bekymringsmeldinger på en god måte. Penger er ikke alt, har statsråden kommentert til den rapporten, til tross for at hun, da hun var i opposisjon, foreslo en opptrappingsplan for kommunalt barnevern.

Da SV hadde regjeringsansvar på dette området, gjennomførte vi en opptrapping, om lag 1 000 stillinger ble gjennom en øremerket plan – barnevernsløftet – tilført i de årene. Det var den største satsingen på kommunalt barnevern på over 20 år. Under statsråd Horne har altså barnevernsløftet stoppet opp. Det er blitt bevilget vekslepenger til tross for at målet var å komme opp i 1 500 nye stillinger totalt. Hvor mange nye stillinger i kommunalt barnevern har statsråd Horne sørget for?

Statsråd Solveig Horne []: La meg tilføye til det første spørsmålet at vi har bestilt den rapporten. Det er en rapport som vi nå går igjennom, for det er også viktig å se på hvordan det statlige barnevernet blir drevet, spesielt opp mot både de statlige institusjonene og de kommersielle institusjonene.

Så til spørsmålet. Regjeringen har økt bevilgningene til det kommunale barnevernet med over 150 mill. kr de siste årene, og det har også vært en stor satsing på noe av det som er den grunnleggende kritikken av barnevernet, nemlig på manglende kompetanse. Vi ser at det barnevernsløftet som den forrige regjeringen satte i gang, og som vi nå viderefører med å styrke flere andre tiltak, er med på å redusere saksbehandlingstiden ved at flere saksbehandlere har færre barn i det kommunale barnevernet. Det et også viktig å understreke at kommunene har fått økte midler, og at de har en lovfestet plikt til å ha et forsvarlig barnevern og å satse på barnevern. Jeg er i likhet med representanten bekymret for at det er for store forskjeller ute i kommunene knyttet til det å satse på barnevern.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Kirsti Bergstø.

Kirsti Bergstø (SV) []: Statsråden snakker om kompetansepakken, men vi snakker om folk som knapt har tid til å spise matpakken. Problemene har igjen hopet seg opp i barnevernet etter at dagens regjering stoppet Barnevernsløftet framfor å fullføre det. På statsråd Hornes post har det rundhåndet blitt gitt til landets økonomiske elite, mens barnevernet avspises med småpenger. Og vi hører nå at det ikke finnes kontroll med om penger satt av til barnevern går til utsatte unger eller til barnevernsbaroner – gjennom anbudskonkurransen, som er gjeninntatt i barnevernet, der vi ser at markedskreftene igjen skal rå.

Jeg lurer på om statsråd Horne er tilfreds med utviklingen, som hun selv har ansvar for, eller om hun kanskje håper på SV i regjering igjen, slik at det kan bli et nytt løft for de mest sårbare gruppene her i landet.

Statsråd Solveig Horne []: Barnevernet er et av de viktigste områdene vi holder på å jobbe med. Det viktigste arbeidet for barnevernet skjer også ute i en kommune, at kommunen har et godt og trygt barnevern. Regjeringen har videreført satsingen på det kommunale barnevernet, som den forrige regjeringen la fram. Vi har fått på plass flere stillinger, som også har gjort at det er færre barn per saksbehandler.

Jeg har lyst til å understreke at det viktigste vi kan gjøre for barnevernet, er å forebygge. Vi vet at omsorgsovertakelse er dyrt. Derfor har denne regjeringen satset på det forebyggende arbeidet: De kommunene som bruker mer på helsestasjoner, bruker mindre på barnevern. Det er å kunne komme tidlig inn og hjelpe familiene der de trenger det, og gjøre foreldrene trygge, slik at en ikke trenger en omsorgsovertakelse.

Så er det viktig det som de rapportene som har kommet, viser, og som Helsetilsynets tilsyn viser, at det er manglende kompetanse. Det mangler også kompetanse i å praktisere det lovverket som er. Derfor har regjeringen også en storstilt satsing på kompetanse i det kommunale barnevernet, som vil komme barn og unge til gode.

Presidenten: Sonja Mandt – til oppfølgingsspørsmål.

Sonja Mandt (A) []: Barnevernsbarn trenger trygge voksne i barnevernet som kan jobben sin.

Under den rød-grønne regjeringa prøvde også vi å legge barnevernet inn i rammen, noe som viste seg ikke å virke. Deretter kom Barnevernsløftet, og der hadde vi stort hell med øremerkede midler. Det følges nå ikke opp. I den nye loven – som vi nå vi behandler – ser vi at flere oppgaver skal overføres til barnevernet i kommunene, og pengene skal legges inn i rammen. Jeg lurer på hva slags ny informasjon statsråden har som tilsier at rammetilskudd vil øke bemanningen og kompetansen i barnevernet framover. Jeg undrer om hun kan dele det med oss.

Statsråd Solveig Horne []: Regjeringen har i disse årene videreført den øremerkingen til det kommunale barnevernet som den forrige regjeringen satte i gang. Det har også vært viktig for oss å sikre at kommunene satser på flere ansatte innenfor barnevernet.

Jeg har lyst til å understreke én gang til at kommunene har et selvstendig ansvar for ha et barnevern som er forsvarlig, som samarbeider med andre tjenester, og som jobber forebyggende og med tidlig innsats. Det er også målet med den barnevernsreformen som regjeringen har lagt fram.

Regjeringen ønsker å gi kommunene et større ansvar for barnevernet, for vi vet at det er et incentiv til å kunne jobbe forebyggende, til å se flere tjenester under ett og å komme tidlig inn.

Jeg har også lyst til å understreke – og det står veldig tydelig og klart i den barnevernsreformen som er lagt fram for Stortinget – at skal kommunene få et større ansvar, må de også få et større finansielt ansvar. Det er da overføring av penger.

Jeg har tro på lokaldemokratiet, på at når kommunene får penger over rammen, vil de pengene gå til det viktige arbeidet med barnevern.

Presidenten: Geir Jørgen Bekkevold – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: I familie- og kulturkomiteen behandler vi nå en proposisjon: Endringer i barnevernloven, en barnevernsreform. Proposisjonen gir en god oppsummering av utfordringene i norsk barnevern: mangel på fosterhjem, mange fosterhjemsplasseringer ender i brudd, og det står mange barn i fosterhjemskø. I tillegg er det store kommunale forskjeller og en mangel på differensierte tiltak til de barna som trenger det.

Spørsmålet er om denne proposisjonen svarer på de utfordringene som er i barnevernet i dag. Hvordan vil statsråden sørge for at det blir færre brudd, og at vi får flere fosterhjem og mer støtte til fosterhjemsfamiliene i tiden framover?

Statsråd Solveig Horne []: Regjeringen har lagt fram en fosterhjemsmelding som ble behandlet i Stortinget for ett års tid siden, der det var mange gode tiltak, og der det også var anmodningsvedtak fra Stortinget som vi skal følge opp, og det er et arbeid vi jobber med.

Vi vet at vi trenger flere fosterhjem. Det er vanskelig å rekruttere, og derfor er jeg glad for at også Kristelig Folkeparti har vært med på å øke budsjettene på rekrutteringsarbeidet opp mot fosterhjem. I tillegg ligger det inne i den barnevernsreformen at kommunene får en lovfestet plikt til å søke etter fosterhjem i nettverk og slekt, som vi vet også er gode fosterhjem.

Så har jeg lyst til å nevne at vi nettopp har satt ned et utvalg som nå skal gå gjennom hele fosterhjemsomsorgen og også se på ordningene opp mot familiene, for vi vet at det er mange fosterfamilier som tar på seg et viktig arbeid, som ikke får den oppfølgingen og veiledningen som de må ha for å stå i det viktige arbeidet.

Presidenten: Kjersti Toppe – til oppfølgingsspørsmål.

Kjersti Toppe (Sp) []: Barnevernet treng stabilitet. Stavanger Aftenblad fortalde i januar 2016 historia om tenåringsjenta «Ida» som vart tvangsflytta til ein barnevernsinstitusjon 130 mil nord for heimplassen sin. I 2015 var det totalt 478 barn i Noreg som vart flytta til ein barnevernsinstitusjon eller ein statleg fosterheim i ein annan landsregion enn den dei sjølve kjem frå.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet uttalte til Stavanger Aftenblad 20. desember i fjor at Barne- og likestillingsdepartementet har gitt beskjed om at høg produktivitet og kapasitetsutnytting av barnevernsinstitusjonar er viktigare enn å plassera barn i nærleiken av heimplassen.

Spørsmålet mitt er kvifor statsråden ikkje grip inn her og arbeider for å gi barn ein lovmessig rett til tilbod i nærleiken av barnets heimstad når det er til barnets beste?

Statsråd Solveig Horne []: Det er til enhver tid viktig å sikre at barn og ungdom som har behov for en institusjonsplass, får den plasseringen som er det beste for dette barnet.

Så må vi også være klar over at det er ca. 1 000 barn som bor på institusjon, og det vil være umulig å ha et spesialisert tilbud til det enkelte barn i hver eneste region og hver eneste kommune. Men det er viktig at både kommunene og staten lytter til det barnet og den ungdommen – som var det som sviktet i Ida-saken – for å finne det tilbudet som er der.

Jeg har vært opptatt av at vi skal ha et institusjonstilbud som er et mangfold, og at kommunene nå i den nye barnevernsreformen får en større valgfrihet til å kunne velge den rette institusjonen. Det har de ikke muligheten til å gjøre i dag, de må ofte ta den institusjonen som er ledig. Men vi er opptatt av å ha et mangfold og ha god kvalitet på disse institusjonene, og også sikre at barna medvirker i valget av de institusjonene de trenger.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Per Rune Henriksen (A) []: Mitt spørsmål går til olje- og energiministeren: Når store utbyggingsprosjekter har blitt satt ut til asiatiske verft, har vi fått høre at dette skyldes at norske verft ikke var konkurransedyktige. Likevel har vi gang på gang sett at prosjektene kommer til norsk sokkel med en prislapp som ligger langt over anbudssummen. Økonomiske overskridelser, feil som må repareres, og betydelige forsinkelser i produksjonsstart fører til at de ekstrakostnadene blir ekstra store. Gjennom vårt skattesystem kommer en svært stor del av dette til fradrag i oljeselskapenes skatt. Det er derfor viktig at vi ser på hvordan dette kan forhindres.

Norske verft har markert seg som pålitelige leverandører på både pris og kvalitet. Høy standard på arbeidet og høyt sikkerhetsnivå sikrer det. Men det har også blitt reflektert i anbudssummene som disse verftene har levert. Byggingen av Totals Martin Linge-plattform ble tildelt Samsung-verftet i Korea i 2012. I forrige uke ble det klart at prosjektet var i trøbbel. Det ble varslet både kostnadsoverskridelser og forsinkelser – 10,4 mrd. kr over budsjett og mer enn ett års forsinkelse. På 1. mai kom også den triste beskjeden at 6 mennesker omkom og over 20 ble skadd i en arbeidsulykke på dette prosjektet.

I Arbeiderpartiet har vi sett behovet for å gi myndighetene hjemmel til å gjøre noe for å forhindre sånne prosjekthavarier. Det er selskapenes ansvar å velge seg leverandører, men når felleskapets risikoandel er så stor som den er, burde myndighetene ha en finger på rattet. Vi har derfor fremmet forslag om at det utredes hvordan myndighetene gjennom tettere oppfølging av utbyggingsprosjekter kan sikre at kontraktstrategier og prosjektgjennomføring bidrar til at våre overordnede målsettinger i petroleumspolitikken nås. Vi har også merket oss at HMS-standarden i f.eks. Korea er svært forskjellig fra Norge. Mens vi hadde en dødsfallfrekvens i arbeidslivet i 2013 på 1,8 per hundre tusen årsverk, hadde Korea 12,5. Vi fremmet derfor forslag om å utrede hvorvidt forskrift om HMS i petroleumsvirksomheten også kunne gjøres helt eller delvis gjeldende ved bygging av installasjoner til norsk sokkel.

Med tanke på utviklingen i Martin Linge-prosjektet, med hensyn til både overskridelser, forsinkelser og den tragiske ulykken, hvilke tanker gjør statsråden seg om hva som kan gjøres for å unngå denne typen uønsket utvikling ved bygging av prosjekter til norsk sokkel?

Statsråd Terje Søviknes []: For det første vil også jeg uttrykke at det var en fryktelig beskjed å få at vi har hatt en storulykke ved Samsung-verftet med tragisk utfall for arbeidere der, og det er grunn til å la våre tanker gå til dem som nå sitter igjen uten sine kjære.

Det er riktig at vi har hatt en periode tilbake fra 2010, under den forrige regjeringen, der veldig mange store prosjekt knyttet til norsk olje- og gassbransje gikk til verft i Asia. Den trenden har vi sett en betydelig endring på de siste årene, og en stadig større andel prosjekt går til norske verft, norsk leverandørindustri. Det ser jeg på som et uttrykk for at olje- og gasselskapene både ser helheten i sine anskaffelser og også tar inn forsinkelser og eventuelle kostnadsoverskridelser i sine totale risikovurderinger når de tildeler kontrakter.

Det er også gjort et godt stykke arbeid i norsk leverandørindustri sammen med oljeselskapene de to siste årene, etter oljeprisfallet, som bidrar til at norsk leverandørindustri er mer konkurransedyktig enn tidligere. Det har vært kostnadsreduksjoner, det har vært gjort grep på standardisering og kontraktsform mellom partene. Det har bidratt til at vi denne vinteren f.eks. har sett at norskandelen i nye tildelte kontrakter har vært veldig stor. Det er godt nytt for norsk leverandørindustri.

Så vil jeg understreke at når det gjelder prosjekt som blir satt ut til andre land, er det myndighetene i de respektive land som har ansvaret for regulering og oppfølging av HMS-arbeidet, akkurat som det gjelder i Norge, at norske myndigheter har ansvaret for oppfølging av arbeidsmiljølov og HMS-arbeid ved norske leverandørbedrifter.

Per Rune Henriksen (A) []: Jeg takker for svaret.

Det er riktig at det har blitt gjort et godt stykke arbeid i industrien, og jeg håper at oljeselskapene har tatt inn over seg de resultatene vi har sett, med overskridelser og forsinkelser på tidligere prosjekter som har gått til utenlandske verft.

Jeg tror ikke vi er ute av faresonen. Derfor ville jeg svært gjerne sett at vi fikk på plass et skikkelig regelverk og en hjemmel til å gå oljeselskapene nærmere etter i sømmene når det gjelder prosjektoppfølgingen. På samme måte som vi gjør når det gjelder utvinning og så langt ned som til drenering av de enkelte feltene på norsk sokkel, må vi kunne være sikre på at selskapene har kontroll på utbyggingsprosjektene. Derfor har vi sagt at vi ønsker å få utredet dette.

Det samme gjelder for HMS. Vi kan gjennom plan for utbygging og drift stille vilkår om at det skal være god oppfølging av HMS under byggeperioden.

Statsråd Terje Søviknes []: Det er helt riktig at myndighetene har oppfølging av olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel gjennom det regelverket vi har forvaltet gjennom 50 år, og som gradvis er utviklet.

Når det gjelder arbeidsdelingen her, er det viktig å ha den tydelig og klar: Det er selskapene som er ansvarlige for sine anskaffelser, og som byggherre må de være det overfor de leverandører de velger, enten det er utenlandske eller norske. Fra myndighetenes side er vi tydelige på at selskapene skal utøve en virksomhet som er i tråd med de HMS-krav vi stiller – som er blant de strengeste i verden – for aktiviteten på norsk sokkel.

Petroleumstilsynet har en rolle i utbyggingsfasen knyttet til å følge opp prosjekt og se til at de blir bygd på en måte som gjør at de kan bli godkjent for virksomhet på norsk sokkel når de kommer og skal settes i drift. Derfor har Petroleumstilsynet fulgt opp f.eks. utbyggingen av Martin Linge, som det ble referert til i hovedspørsmålet.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Torstein Tvedt Solberg.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg oppfatter egentlig ikke at statsråden svarer på det som er spørsmålet her. Han kommer med noen generelle betraktninger og generelle vendinger om utviklingen i bransjen, men vil ikke svare noe på det som er det alvorlige i spørsmålet som ble tatt opp. Vi ser at overskridelsene har blitt større, forsinkelsene blitt lengre og ulykkene – sist nå 1. mai – mer alvorlige. Jeg mener det nå har kommet til et kritisk nivå og at dette ikke kan fortsette.

Jeg håper statsråden kan svare på om en ikke ser dette, at utviklingen nå har gått for langt, at det er behov for å ta grep, og at det trengs en slik hjemmel som Arbeiderpartiet har spurt om. Det ville være interessant å høre statsrådens bemerkninger om hvorvidt han i det hele tatt ser for seg noe som helst scenario. Fortsetter det med større ulykker og lengre forsinkelser? Skal en fortsette med den samme passiviteten? Eller vil en i noe som helst scenario se for seg at det kan være mulig å ta noen grep og få på plass en slik hjemmel?

Statsråd Terje Søviknes []: Jeg vil understreke at de fleste utbyggingsprosjektene på norsk sokkel gjennomføres på plan, tid og kost og er gode prosjekter som er veldig samfunnsnyttige og gir inntekter til det offentlige.

Utbygging av store olje- og gassprosjekter er komplisert. Disse prosjektene er noe av det mest kompliserte man kan tenke seg – ren ingeniørkunst! Det vil av og til oppstå utfordringer.

Arbeiderpartiet går her inn på en helt ny modell som eventuelt vil bidra til at myndighetene skal være med og ta stilling til hvilken strategi de ulike selskapene skal velge for sine utbyggingsprosjekt. Det blir en sammenblanding av roller som jeg tror vi ikke er tjent med i den norske forvaltningen av olje- og gassressurser. Det er slik at man må han en ansvarsfordeling mellom selskapene som byggherre, og myndighetene som kan stille generelle krav til olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel.

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme, og vi går videre til den ordinære spørretimen.