Stortinget - Møte tirsdag den 16. mai 2017

Dato: 16.05.2017
President: Øyvind Halleraker

Sak nr. 4 [10:38:54]

Interpellasjon fra representanten Liv Signe Navarsete til kommunal- og moderniseringsministeren: «Regjeringa har kutta den økonomiske støtta som førre regjering etablerte for dei regionale natur- og kulturparkane. Parkane er lokale initiativ bygd på lokale ressursar og er pådrivarar for lokal mobilisering, næringsutvikling og bærekraftig samfunnsutvikling. Det er no 9 regionalparkar i alle delar av landet, og 30 kommunar er engasjerte i arbeidet. I Europa er det tusen natur-, regional- og landskapsparkar fordelt på 22 land. Erfaringane syner at det ligg store moglegheiter for nærings- og samfunnsutvikling i parksystemet. Men det trengs eit statleg engasjement i utvikling av kriteriesystem for sertifisering av regionalparkar, nasjonal lovforankring og støtte til parkorganisasjonen. Vil regjeringa initiere ei utgreiing av ny parkmodell for regionalparkar og andre område med høge natur- og kulturverdiar, og vil regjeringa reversere budsjettkutta som er gjort i perioden»?

Talere

Liv Signe Navarsete (Sp) []: I det norske kulturlandskapet veks det fram nye internasjonalt inspirerte parkmodellar for samarbeid, ivaretaking og brei verdiskaping. Dette skjer i dei norske regionalparkane og i andre dynamiske parkkonsept, som geoparkar og biosfæreområde. Desse er ofte konsentrerte i næringssvake område med høge natur- og kulturverdiar av nasjonal tyding. Denne typen parkar representerer ein ny utviklingsmodell for brei verdiskaping – sosialt, økonomisk og miljøretta – som kan utgjere modellområde for gjennomføring av det grøne skiftet.

I Noreg finst det etablerte regionalparkar og parkar under utvikling. Talet på parkar veks stadig, og om få år vil det eksistere omkring 9 regionalparkar som kan omfatte om lag 30 kommunar. Dette gjer det aktuelt med ei statleg forankring og eit nasjonalt system av regionalparkar. Difor etablerte den raud-grøne regjeringa i 2012 eit verdiskapingsprogram for lokale og regionale natur- og kulturparkar og løyvde 10 mill. kr årleg. Målet med verdiskapingsprogrammet var auka verdiskaping og næringsutvikling i landskaps- og identitetsområde med særskilde natur- og kulturverdiar. Det handla om sosial, kulturell og miljøretta verdiskaping så vel som økonomisk.

Det treårige prosjektet som i utgangspunktet skulle danne veg for eit langsiktig statleg engasjement, er avvikla. Trass i manglande entusiasme frå regjeringa si side arbeider parknettverket og dei enkelte parkane vidare for å skape utvikling og arbeidsplassar i sine nærområde.

Etter internasjonal modell skal parkane fremje ei heilskapleg stad- og næringsutvikling og levande lokalsamfunn i bygde- og bynære område med slike verdiar. Dette skal gjerast ved berekraftig bruk av natur- og kulturverdiar som ressurs.

Dei etablerte regionalparkane er Valdres Natur- og Kulturpark, Nærøyfjorden verdsarvpark, Finnskogen Natur & kulturpark, Regionalpark Haldenkanalen og Telemarkskanalen regionalpark. I vår, altså våren 2017, er følgjande regionalparkar under etablering: Vefsna regionalpark, Sognefjorden Kystpark, Okstindan / Hemnes kommune og Varanger. Desse nye dynamiske parkane fokuserer på langsiktig varetaking av landskaps- og kulturverdiar. Dei bidreg òg til lokal verdiskaping basert på natur- og kulturverdiar gjennom å byggje stadlege merkevarer for besøkjande og fastbuande og utvikle lokale produkt og opplevingar.

Dei norske regionalparkane utløyser frivilligheit og sosial verdiskaping gjennom langsiktig partnarskap og medverknad basert på eigne visjonar og verdiar. Dei jobbar integrert og i mellomrommet der sektorstyresmaktene ofte kjem til kort.

I 2014 la Distriktssenteret fram ei utgreiing som vart laga på oppdrag frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Funna deira viser at regionalparkar representerer eit auka samarbeid på tvers av kommunegrenser, mellom offentlege sektorar og på tvers av offentleg, privat og frivillig sektor.

Engasjement og deltaking frå næringsliv og frivillig sektor varierer likevel mellom parkane. Ein ser at regionalparkarbeidet har bidrege til meir heilskapleg tverrsektorielt utviklingsarbeid òg sett ut frå eit regionalt perspektiv. Det har oppstått auka tillit mellom utviklingsaktørar og mellom ulike interesser. Dette kjem ikkje av seg sjølv. Det tek lang tid å etablere ein slik park. Det tek lang tid å byggje tillit, gjensidigheit og det å innsjå at å arbeide i lag gir meir enn å arbeide kvar for seg.

Som ein relativt ny formalisert samarbeidsarena i regionen har dei nye parkane opparbeidd høg legitimitet etter ganske kort tid, og det bidreg til nye måtar å samhandle på, òg inn mot statlege styresmakter. Frå eit styringsperspektiv gir regionalparkane både moglegheiter og utfordringar, men det er viktig fyrst og fremst å fokusere på moglegheitene – moglegheitene til å skape lokalt, moglegheitene til å utvikle område som elles vil slite. Det byggjer eigentleg på klyngjeteorien, som elles er vel akta og gir gode resultat i næringslivet. Å byggje klyngjer, der ein samhandlar på tvers av ulike partnarar, har me jo sett i alt frå den maritime næringa til teknologinæringa og til reiseliv. Får ein ein kritisk masse som samarbeider, gir det tydelege resultat. Og regionalparkarbeidet, i form av den samordna arbeidsinnsatsen frå alt frå reiselivslag og lokale bygdelag av ulike slag til det offentlege og næringslivet, har gitt meirverdi, altså synergieffektar. Det utløyser finansiering, sjølv om den største utfordringa per i dag kanskje er å greie å få ei finansiering både til den enkelte parken og til å drifte eit nettverk som kan bidra med synergiar mellom parkane.

Det er ikkje slik at alle må finne opp hjulet på nytt. Dei som har etablert seg, kan overføre stor kunnskap og kompetanse til dei som vil etablere seg, og då krevst det at ein har eit nav som kan vere med og gjere den jobben. Det var litt av tankegangen bak den løyvinga på 10 mill. kr som den raud-grøne regjeringa la inn, nemleg at dei midlane òg kunne vere med og drifte eit slikt nettverk av parkar, der ein kan hente kunnskap i å forandre og slik løfte kvarandre framover.

Langsiktigheit i arbeidet er viktig. Som det vart slått fast i rapporten frå Distriktssenteret, er det for det fyrste eit langt forarbeid før parkane vert etablerte, og ein ser resultata tydeleg fyrst etter lengre tid, sjølv om kortare prosjekt og aktivitetar kan ha ein viktig funksjon for å gi legitimitet og motivere samarbeidspartnarane til å arbeide vidare i noko som for mange er ein ganske komplisert prosess.

Så er det ulike parkar. I Nærøyfjorden, som eg kanskje kjenner best, har ein verdsarvparken, som vert det naturlege utgangspunktet for parksatsinga. Det er òg andre organiseringsmodellar ein har valt, men ofte rundt eit lokalt konsept, som ved Telemarkskanalen, Halden, Finnskogen og Valdres. Sameleis vil det verte i Vefsna, når dei får etablert sin park.

Me har lært mykje av andre land i Europa. Eg var sjølv, som kommunal- og regionalminister, i Sveits for å sjå på korleis dei arbeider med dette. Det er 900 parkar rundt om i Europa, og dei fleste får støtte frå sine statlege styresmakter. Dei fleste har òg oppnådd å få statlege styresmakter med på å utarbeide ein slags køyrereglar eller regelverk.

I motsetning til nasjonalparkane manglar regionalparkane ei nasjonal lovforankring. Dei manglar òg ei nasjonal regelstyring, og det har mangla statleg medfinansiering, noko stort sett alle land i Europa har innført med stor suksess. Det er difor behov for å opprette ei politisk leia interdepartemental arbeidsgruppe som med bakgrunn i norsk praksis og europeiske erfaringar får mandat og ressursar til å utgreie europeisk politikk og forvaltning av regionalparkar og nasjonale parksystem. Då bør ein spesielt sjå på land som Sveits, Frankrike, Storbritannia og Skottland. Vidare bør ein utgreie grunnlaget for ei lovreform og eit nasjonalt system av regionalparkar og korleis ein skal finansiere dei, avklare rollene til nasjonalparkar og regionalparkar for å avdekkje dei dynamiske relasjonane og synergiane som eksisterer. Sist, men ikkje minst må eit slikt utval skildre ein nasjonal etableringsprosess og strategi for ein heilskapleg parkpolitikk.

Dette kan synast som ei mindre sak blant mange for statsråden, men for dei som arbeider med det, og for dei mange tusen som er engasjerte i dette, er det ei ganske stor sak, og eg håper at statsråden i dag kan bidra med ei positiv haldning til korleis ein skal utvikle dette arbeidet vidare i eit godt samspel mellom statlege styresmakter, regionale styresmakter og den einskilde parken.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg takker for spørsmål fra stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete.

Regjeringen er opptatt av at kommuner og områder som er rike på natur- og kulturverdier, skal kunne ta i bruk disse ressursene i sitt lokale utviklingsarbeid. Dette er viktig bl.a. for å sikre arbeidsplasser, verdiskaping og næringsutvikling over hele landet. Vi trenger en bærekraftig og fremtidsrettet forvaltning av fjell og utmark og skape verdier som i større grad kommer lokalsamfunnene til gode. Vi har nettopp lagt frem en stortingsmelding om bærekraftige byer og sterke distrikter, som fremhever dette temaet.

Mange kommuner jobber godt med utmarksbasert næringsutvikling. Erfaringer viser likevel at det er krevende å jobbe med denne typen verdiskaping, fordi utmarksforvaltningen er komplisert og uoversiktlig for næringsaktører og brukere. Regjeringen tok tak i dette i 2014 og etablerte et interdepartementalt samarbeid for å forenkle utmarksforvaltningen. Målene for arbeidet er å styrke lokaldemokratiet, forenkle og redusere byråkrati og å legge til rette for mer verdiskaping basert på naturressursene og kulturverdier. Vi har fått mange innspill underveis i arbeidet og har iverksatt en rekke tiltak. Regjeringen gjør det enklere å utnytte næringspotensialet i utmark gjennom å gjøre byråkratiet enklere og styrke kommunenes handlingsrom.

Vi har forenklet og effektivisert regelverket for behandling av plan- og byggesaker. Stortinget har etter forslag fra regjeringen vedtatt regelendringer for behandling av private reguleringsforslag, som vil tre i kraft 1. juli 2017. Potensialet for å redusere saksbehandlingstiden for private reguleringsplaner anslås til å være 30–50 pst.

Og dette er viktig. For de mange aktørene som Liv Signe Navarsete tar opp, er det forenklingsarbeidet som regjeringen holder på med noe av det aller viktigste, for en komplisert forvaltning er vanskelig å finne frem i. Derfor har vi også styrket lokaldemokratiet, bl.a. gjennom å heve terskelen for innsigelser. Der den forrige regjeringen ga staten rett, har denne regjeringen sørget for å støtte lokaldemokratiet der hvor det ikke er viktige regionale eller nasjonale hensyn som tilsier det motsatte.

Lokal forvaltning av verneområder er styrket, og vi har forenklet friluftsregelverket. Brukerne skal i større grad møte én dør inn i systemet: Vi styrker bl.a. kommunenes rolle og kompetanse gjennom mer veiledning. Det er viktig, fordi kommunene er førstelinjen. Vi jobber med å etablere utmark som tema i Miljøkommune.no, der informasjon og ressurser for saksbehandling av utmarkssaker for alle sektorer vil bli gjort tilgjengelig. Nettstedet inneholder lenker til informasjon, kart, data og verktøy for saksbehandling i miljøsaker i kommunene. Dette vil gjøre det enklere for de mange aktørene rundt om i landet. Tiltakene regjeringen har iverksatt, er tatt vel imot av både lokalpolitikere og næringsutøvere i utmarkskommunene.

Det er ikke riktig som stortingsrepresentant Navarsete hevder, at denne regjeringen har kuttet den økonomiske støtten den forrige regjeringen etablerte. Den rød-grønne regjeringen etablerte et treårig verdiskapingsprogram for parker, som ga støtte til forprosjekter og utvikling av lokale og regionale parker over hele landet. Vår regjering valgte å videreføre verdiskapingsprogrammet ut programperioden, som varte fra 2012 til 2014. Vi avsluttet med andre ord programmet i tråd med den planen som den forrige regjeringen hadde lagt.

Det å etablere en langsiktig og forpliktende samarbeidsavtale i form av en regionalpark kan være en viktig og riktig beslutning i mange områder. Norske Parker har utviklet et sett med kriterier for hvem som kan kalle seg en regional eller lokal park. Vi ser at utviklingen av de regionale parkene fortsetter videre, uten en spesifikk nasjonal satsing. Regjeringen ser derfor ikke behov for å utrede kriterier for regionalparker. Gjennom verdiskapingsprogrammet erfarte vi at noen områder valgte å gå videre i arbeidet med å etablere seg som regionalpark. Samtidig vet vi at regionalpark som organisasjonsform likevel ikke passer for alle. Regjeringen er opptatt av at alle kommuner som ønsker å satse på natur- og kulturverdier i sitt utviklingsarbeid, får muligheten til det, uavhengig av organisasjonsform. Dette legger vi til rette for.

Jeg vil også understreke at regjeringen har bidratt til en god vekst i kommunenes inntektsrammer. Ja, det har vært en vesentlig sterkere vekst under denne regjeringen enn det var under den rød-grønne regjeringen. I perioden 2013–2016 har det i gjennomsnitt vært 1,3 pst. vekst målt per innbygger, mens det var under halvparten under den rød-grønne regjeringen. Vi ser at driftsresultatene i kommunene er gode, og at det er færre på ROBEK-listen enn noensinne. Dette er også viktig, fordi representanten Navarsete tar til orde for et program til noen millioner kroner. Vi har lagt til rette for god vekst i kommuneøkonomien, som gjør at kommunene kan gjøre sine egne prioriteringer.

Fylkeskommunene får også regionale utviklingsmidler. Parkene kan søke om økonomisk støtte gjennom disse midlene. Vi vet bl.a. at Østfold fylkeskommune vil prioritere å støtte utviklingen av Regionalpark Haldenkanalen med regionale utviklingsmidler i 2017. Vi har i tillegg to målrettede ordninger for kommuner og næringsliv og andre som ønsker å satse på natur- og kulturbasert verdiskaping.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utlyst 10 mill. kr til en femårig forsøksordning for forenkling av utmarksforvaltningen. Vi er også inne i det siste året av et femårig program for verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene. Gjennom dette programmet har bl.a. Valdres Natur- og Kulturpark fått støtte.

Regjeringen vil på denne måten støtte opp om utviklingsarbeid som gjøres regionalt og lokalt, bl.a. innenfor parkene, men vi ser ikke behov for nye utredninger på området.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Det var eit skuffande svar frå statsråden.

Eg trur det er mange rundt om i landet som følgjer med i dag, og som vert skuffa over at statsråden ikkje ser verdien av det arbeidet som vert lagt ned, men berre set det i ein parentes og gir ei oppramsing av generelle tiltak som regjeringa har gjort.

Det er bra å forenkle forvaltinga av utmark og plan- og byggjesaker og å styrkje dei som har innvendingar, og det er bra med lokal forvalting av verneområde. Men det er veldig rart at statsråden, som kjem frå partiet Høgre, som vanlegvis ser veldig til Europa og kva som skjer elles i EU-land, ikkje i denne samanhengen ser verdien av ein modell for utvikling som er brukt over store deler av Europa. Frankrike, Sveits, Storbritannia og Skottland er kanskje dei aller viktigaste eksempla, men ein finn det i dei fleste europeiske land, og ein finn at statlege styresmakter er involverte både i å utvikle eit regelverk, ein modell som er nasjonal for dei enkelte landa, og også for å vere inne med økonomisk støtte for å byggje opp om desse regionalparkane. Statsråden har sjølv sett i gang Distriktssenteret til å evaluere dette arbeidet, og ut ifrå deira evaluering er det tydeleg at det gir meirverdi på veldig mange område.

Senterpartiet er oppteke av å vidareutvikle dette. Me vil leggje inn 5 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett, som ei moglegheit for parknettverket til å ta tak i dei parkane som no skal utviklast vidare, og òg for å løfte konseptet. Skulle me kome i regjering, vil dette verte eit område me vil jobbe meir for å utvikle, for me ser at det gir resultat. Og det er statsråden si eiga utgreiing som viser at det gir gode resultat på svært mange område.

Når det er snakk om den økonomiske utviklinga til kommunane, hadde det vore interessant å vite kor mange millionar og kor mange årsverk som er brukte no i denne perioden på å diskutere ulike samanslåingar av kommunar og regionar. Ein kan nok sikkert trekkje ifrå ganske store summar, det er iallfall det dei seier lokalt når det gjeld det dei har fått moglegheit til å drive på med i denne perioden. Men det har vel kanskje ikkje med denne saka å gjere.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg må innrømme at jeg er forundret over responsen fra representanten Liv Signe Navarsete, som representerer et parti som satt i regjering i åtte år, og som ikke bidro til å forenkle utmarksforvaltningen. Liv Signe Navarsete kommer fra et parti som snakker høyt om lokaldemokrati og gründere i Distrikts-Norge, men som i realiteten ga SV makten og innflytelsen i disse sakene. Der vår regjering har bidratt til forenkling, avbyråkratisering og veiledning, og der vi nå ønsker å etablere én dør inn for alle de kreative menn og kvinner over hele landet som jobber med å utnytte natur- og kulturverdier, ser vi at Senterpartiets svar er at man skal ha en utredning, og at man vil bevilge 5 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett. Det er sikkert fint med 5 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett, men jeg tror det betyr langt mer det forenklingsarbeidet regjeringen har iverksatt, de resultatene vi har oppnådd, og ikke minst at det er en regjering som har bidratt til god vekst i kommuneøkonomien – betydelig sterkere vekst enn det som var under den forrige, rød-grønne, regjeringen.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg vil begynne med å berømme interpellanten for å ha tatt opp spørsmålet om natur- og kulturparker i Norge. Regionalparksystemet er vel etablert i Europa. Det er mange av dem i Sveits, i Tyskland og i Frankrike, og vi har også hatt initiativ i Norge, som er bygd opp nedenfra, for etablering av regionalparker, natur- og kulturparker, i Norge.

Selv har jeg hatt gleden av å besøke norske parker flere ganger. Jeg har vært på besøk i Varanger, på Finnskogen, Valdres, Telemarkskanalen, Vefsna. Det er ikke noen tvil om at dette er en organisering mellom kommuner som kan være med på å bidra til næringsutvikling. Hensikten med natur- og kulturparkene er jo ikke at man skal drive utmarksforvaltning. Det har man et annet regelverk til. Det som er hensikten, er at man skal ha et samarbeid der man ser kvaliteten i ens eget distrikt, og samordne hvordan man skal forvalte de kvalitetene, enten det er matkultur, vernede områder, eller det er kulturminnevern, og at man skal markedsføre dette, både for sin egen befolkning, for næringsutvikling og også nasjonalt og internasjonalt.

For å få det til mener jeg dette er helt betimelig. Kristelig Folkeparti og Venstre hadde en merknad i budsjettinnstillingen fra kommunalkomiteen om at vi trenger å få en avklaring av det juridiske grunnlaget for regionalparkene, for det er det neste steget. De gjør en god jobb, men det er klart at det man trenger, er en nasjonal anerkjennelse og en nasjonal forankring, slik at man får likt regelverk som man kan bygge framtidige natur- og kulturparker etter. Fra Venstres side kommer vi definitivt til å ta opp igjen at vi trenger å utrede et juridisk grunnlag for et nasjonalt system for regionalparker i Norge. Det er egentlig det viktigste vi gjør.

Så er det klart at det vil bidra til å utvikle disse parkene hvis man får statlig støtte, men det er en mindre sak. Egentlig handler dette først og fremst om å få et juridisk grunnlag og så om staten gir anerkjennelse og også er med på å gi noe økonomisk støtte. Det vil uansett være en mindre del. Det er klart at disse regionalparkene får mye statlig støtte til enkelttiltak fra før av, enten det er innenfor næringsutvikling, verdiskapingsprogrammer eller innenfor Riksantikvarens område, som det man har på Varangerhalvøya. Det er mange ting man kan se på.

Jeg synes regjeringen bør se på dette på nytt og ikke så direkte avvise at det er noe man ønsker å gå videre med. Regionalparkene har stor støtte der de er etablert, og det er en bevegelse som flere er interessert i å komme inn under. Jeg synes både regjering og storting bør støtte opp under en utvikling der man lokalt utreder og ser verdiene i fellesskap i sine regioner, ser hvordan man kan utnytte og videreutvikle de verdiene som er der, samtidig som man ser på hvordan man kan utvide og bruke dette til næringsutvikling. Jeg synes det minste vi kan gjøre, er å gi dem et juridisk rammeverk, slik at de får den samme statusen i Norge som de har i land ellers i Europa. Her er det mye å lære av andre land. Så vil Venstre mene at det i tillegg burde være en økonomisk støtte. Men det viktigste er å komme i gang med det juridiske grunnlaget.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Det er veldig kjekt å høyre at samarbeidspartiet til regjeringa, Venstre, er samd med oss i ei viktig sak. Eg kjenner vel ein Venstre-ordførar i Valdres som har vore ein dyktig pådrivar bl.a. for Valdres natur- og kulturpark. Det er riktig at det er eldsjeler rundt om i det ganske land som har vore viktige pådrivarar for å lyfte dette konseptet òg i Noreg.

Statsråden er meir oppteken av å kritisere Senterpartiet enn å fortelje kva han og regjeringa vil gjere med dette. Han snakka om ei dør inn. Ja, eg hugsar at Høgre snakka om ei dør inn til Nav i si tid. No er det vel ingen som finn den døra lenger, i alle fall er det eit problem for mange. Han snakka om forenklingsarbeidet som regjeringa står for. I mitt fylke har dei forenkla bort politimeisteren, dei har forenkla bort ei rekkje lensmenn, og dei har forenkla bort leiinga i NHO og Innovasjon Noreg som følgje av regionreforma som regjeringa køyrer. Dei har forenkla vekk leiinga ved høgskulen i Sogn og Fjordane. No får ikkje Sogn og Fjordane ein einaste i leiinga ved høgskulen på Vestlandet, sånn som det ser ut per i dag. Dei har forenkla vekk mange kommunar i Sogn og Fjordane. Ja, dei skal til og med forenkle vekk heile fylket. Det vert jo mykje enklare når ein får vekk så mange viktige organisasjonar.

Eg er samd med føregåande talar i at det aller viktigaste no er å få eit juridisk grunnlag for dei regionale kultur- og naturparkane. Difor var òg forslaget i mitt hovudinnlegg at ein må opprette interdepartementale arbeidsgrupper som kan gjere ein slik jobb, òg i samarbeid med dei parkane som dette gjeld. Dei har valt seg eit styre og har ein organisasjon, så dei har jo tillitsvalde i systemet som kan delta i eit slikt arbeid. Eg synest òg det er viktig at det regionale nivået kan vere involvert, og ein bør sjå til land som har lukkast veldig godt med dette konseptet. Eg trur det er viktig at ein får ei nasjonal forankring. Det handlar om legitimitet, det handlar om å vite at det viktige arbeidet som skjer, vert sett. Det å få grunnlaget for vidare etableringar og at det vert forankra juridisk, er viktig.

Så trur eg òg det er viktig med noko midlar inn til det nettverket, slik at ein ikkje må bruke av dei finansieringskjeldene som den enkelte park etablerer, for å finansiere eit nettverk som kan vere med og drive arbeidet framover. For eg trur det er veldig viktig at ein har eit nav som kan vere med og drive arbeidet framover.

Eg vil takke for debatten. Eg vel å tolke kommunal- og moderniseringsministeren i beste meining og håper at han òg vil vere med og drive dette arbeidet vidare.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Representanten Liv Signe Navarsete dro opp en diskusjon om kommune- og regionreform. Det er fristende å svare på det, men la meg da bare begrense meg til å gi honnør til de mange fremoverlente lokal- og regionalpolitikerne i Sogn og Fjordane, inkludert mange av Senterpartiets representanter, som nå bidrar til at vi får sterkere kommuner og en sterk region i Hordaland og Sogn Fjordane. Det vil være bra, også for utmarksforvaltningen, fordi man får mer kompetanse i både kommune og fylke.

Jeg er glad for at representanten Liv Signe Navarsete til slutt velger å tolke statsråden i beste mening. Det kan jeg også gi tilbake, for jeg tror at Senterpartiet, regjeringspartiene og samarbeidspartiene har en felles interesse av å legge best mulig til rette for ildsjeler, for gründere, i bygd og i by. Ikke minst er dette viktig i de mange distriktskommunene, for å legge til rette for verdiskaping og arbeidsplasser.

Jeg deler oppfatningen om at parkene har en stor verdi og ikke minst det arbeidet som mange enkeltmennesker gjør. Derfor bygger vi også videre på de erfaringene man har, fra de evalueringene som er gjort. Vi har valgt å gå videre langs en annen vei, og det er først og fremst ved å bidra til å forenkle utmarksforvaltningen og ved at vi har laget et eget program som er en støtte til kommuner som jobber med å legge til rette for arbeidsplasser i utmark og verdiskaping i distriktene.

Det kan være litt ulike virkemidler, men jeg velger også til slutt å avslutte med å si at jeg tror vi er enige om målet, nemlig at vi skal legge bedre til rette for dem som arbeider med å utvikle arbeidsplasser og verdiskaping med natur og kultur.

Presidenten: Debatten i sak nr. 4 er dermed avsluttet.