Presidenten: Presidenten
vil foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver
partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til tre
replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og
at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får
en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Hårek Elvenes
(H) [09:57:14 ] (ordfører for saken): Først vil jeg takke
komiteen for et godt samarbeid, en komité som gir sin enstemmige
tilslutning til dette lovforslaget, som kort fortalt er et lovforslag
som går ut på å sette tydelige rammer i lovs form for når politiet
kan være midlertidig bevæpnet. I dag ligger dette i instruks.
Politiet skal kunne være midlertidig
bevæpnet i en situasjon der det beviselig er en trussel mot samfunnet
gjennom en trusselvurdering. Dette er en oppfølging av et anmodningsvedtak
i Stortinget fra mai 2005, og jeg vil takke justisministeren for
at dette er effektuert.
Det er verdt å merke seg i denne
saken at lovforslaget ikke endrer prinsippet om at norsk politi
som hovedregel skal være ubevæpnet. Som kjent har regjeringen satt
ned et utvalg som nå er i gang med å utrede alternative modeller for
bevæpning av norsk politi i framtiden.
Jorodd Asphjell
(A) [09:58:40 ] : I dag behandler vi regjeringens forslag til
lov om endringer i politiloven, angående midlertidig bevæpning.
I likhet med saksordføreren vil jeg på vegne av Arbeiderpartiet,
takke for godt samarbeid og godt arbeid fra saksordførerens side.
Denne endringen handler først og
fremst om en tydeligere forankring av bestemmelsen om midlertidig
bevæpning, av våpeninstruksen for politiet, i § 29 i lov av 4. august
1995 nr. 53 om politiet, altså politiloven. Forslaget setter også
rammer for hvilke situasjoner som kan begrunne midlertidig bevæpning.
Det knyttes til politiets evne til å kunne håndtere en alvorlig
trusselsituasjon i landet vårt.
Arbeiderpartiet registrerer at endringsforslaget
ikke endrer gjeldende prinsipper om at norsk politi skal være ubevæpnet,
og det er vi veldig fornøyd med. Bestemmelsen fastsetter heller
ikke noen absolutte yttergrenser for hvor lenge midlertidigheten
kan vare, men det framgår av våpeninstruksen § 3-2, andre til tredje
ledd, at slik bevæpning kan vare i tre måneder, med en ytterligere
forlengelse som kan besluttes for inntil åtte uker av gangen.
Arbeiderpartiet er bekymret fordi
vi har merket oss at statsråden forsøker å flytte ansvaret fra pålegget
om å holde Stortinget orientert, til at Stortinget selv skal innhente nødvendig
informasjon. Arbeiderpartiet er opptatt av å holde fast ved det
overordnede prinsipielle ansvarsforholdet mellom Stortinget og regjeringen,
ved at Stortinget kan utøve kontroll med departementets og politiets
fullmakter, slik at Stortinget kan vurdere om disse utøves på en
forsvarlig måte. Arbeiderpartiet finner det ikke bare naturlig, men
nødvendig at departementet holder Stortinget orientert når en innfører
midlertidig bevæpning, og underveis ved en midlertidig bevæpning.
Arbeiderpartiet har merket seg at
regjeringen har nedsatt et utvalg som skal utrede framtidige bevæpningsmodeller
for norsk politi. Utvalget skal også se på erfaringene med midlertidig
bevæpning og praktiseringen av ordningen med framskutt lagring av
våpen i bil.
Vi har merket oss flertallets merknad
om at de understreker at den praksisen vi i dag har, skal videreføres.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til stortingsvedtak av 5. mai
2015:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
hvordan Stortinget i større grad kan involveres når politiet bevæpnes over
lengre tid, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Vi forventer at regjeringen følger
opp dette vedtaket og involverer Stortinget på en slik måte at intensjonene
bak forslaget blir ivaretatt.
Avslutningsvis vil jeg vise til
en tidligere merknad fra et flertall i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Det står at
«hvilke virkemidler politiet skal
ha adgang til å bruke mot våre innbyggere, ikke bare er et politifaglig spørsmål.
Det er også et verdispørsmål, og skal behandles deretter. Det innebærer
at demokratiet avgjør hvordan demokratiet skal beskyttes, ikke regjering
eller direktorat, eller det enkelte politidistrikt».
Videre står det:
«Dette flertallet viser til at dette
henger tett sammen med politiets samfunnsoppdrag: De representerer
oss, de beskytter oss og de sentrale prinsippene for hvordan de
skal gjøre dette, avgjøres av oss.»
Jan Arild Ellingsen
(FrP) [10:02:16 ] : Dette er en særdeles viktig og interessant
sak. Bare for å slå det fast med en gang: Det eneste partiet som
iallfall per i dag er tilhenger av permanent bevæpning, er Fremskrittspartiet. Selv
om noen i salen rister på hodet, er det fortsatt et faktum. – Bare
så det er sagt.
Jeg synes det er en viktig sak Stortinget
diskuterer i dag. Tidvis, i diskusjonen om midlertidig bevæpning,
har jeg opplevd at det langt på vei har vært en diskusjon om Stortinget
faktisk kan gå inn og bestemme når det skal åpnes adgang. Det vil
jeg på det sterkeste advare mot. Man skal være nøye med de rollemessige
forskjellene mellom hva Stortinget gjør, og hva regjeringen gjør.
Begynner man å rote det til, kan man ende opp med konsekvenser som
man strengt tatt ikke ønsker seg. Jeg synes i så måte at det som
skjer nå, er bra, og jeg tror også, med all mulig respekt, at det
skal godt gjøres at en regjering tør å ha en flytende overgang fra
midlertidig bevæpning til permanent bevæpning, all den tid Stortinget
har vært så tydelig. Selv ikke dagens regjering ville turt å gjøre
noe sånt. Derfor tenker jeg at debattene blir tendensiøse og i overkant
fargelagt av hva man tror man oppfatter, heller enn det som er fakta.
Det vil jeg på det sterkeste advare mot.
Vi har en ordning der regjeringen
gir fullmakt til og sørger for at norsk politi kan være midlertidig
bevæpnet. Vi har også en ordning med framskutt lagring i kjøretøyene. Det
har fungert godt. Det har utvilsomt vært med på å gjøre hverdagen
tryggere for de som står i første linje, norsk politi. Det skal
man ha respekt for, og de skal ha honnør for den jobben de gjør.
Jeg er også fornøyd med at man nå konkluderer med at vi viderefører
den ordningen vi har. Det er en god og funksjonell ordning – og
snart er det jul.
Kjell Ingolf Ropstad
(KrF) [10:04:13 ] : Det hørtes veldig fristende ut med jul
akkurat nå, men vi får vel komme gjennom helgen først.
Jeg ville ta ordet for å understreke
at vi er veldig glad for det komiteen har kommet fram til, og det
regjeringa har lagt fram. Jeg er selvsagt glad for at man viderefører
den midlertidige bevæpningen. Grunnen til at jeg ristet på hodet
da representanten Ellingsen snakket, var mer at jeg er skuffet over
Fremskrittspartiet.
Jeg vil presisere det komiteen viser
til, som står i proposisjonen på side 10:
«Departementet ser det derfor som
naturlig at Stortinget holdes orientert når departementet treffer
beslutning om midlertidig bevæpning. Stortinget orienteres på den
måten Stortinget finner hensiktsmessig. Orientering kan for eksempel
gis av ansvarlig statsråd til Stortinget i plenum eller til Den
utvidete utenriks- og forsvarskomite (DUUFK).»
Jeg mener det er veldig bra at det
står slik. Det er departementets oppgave å orientere Stortinget.
Men så er det Stortinget som kan velge å si at vi ønsker en debatt
i åpen sal, slik vi har om redegjørelser, eller om vi vil ha det
i Den utvidete utenriks- og forsvarskomité. Jeg mener at måten det
er lagt opp på, ikke endrer praksisen, som Arbeiderpartiet frykter.
Det viderefører heller den gode praksisen, og det er Stortinget
som har myndighet til å si at vi ønsker å ha det på den ene eller
den andre måten. Så jeg opplever ingen endring. Det synes jeg det
er viktig blir presisert.
Jenny
Klinge (Sp) [10:05:52 ] : Eg skal ikkje halde noko langt innlegg
i denne saka, vi har jo hatt fleire rundar her kring det som gjeld
væpning av politiet, og dagens sak er av formell art. Det er likevel
på sin plass å understreke at Stortinget skal bli informert når
det blir teke ei avgjerd om mellombels væpning av politiet, og dette
er eit krav, ikkje berre noko som er naturleg, slik det er omtala
i proposisjonen. Det er demokratiet som skal avgjere korleis demokratiet
skal bli beskytta, og dei sentrale prinsippa for korleis politiet
skal beskytte borgarane, skal bli avgjorde av Stortinget. Dette
er ikkje opp til regjeringa eller eit direktorat, og heller ikkje
det enkelte politidistriktet.
Elles vil eg til slutt vise til
stortingsvedtak av 5. mai 2015, som lyder slik:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
hvordan Stortinget i større grad kan involveres når politiet bevæpnes over
lengre tid, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Som nemnt av Senterpartiet og Arbeidarpartiet
i komitéinnstillinga forventar vi at regjeringa følgjer opp dette vedtaket,
og at regjeringa involverer Stortinget på ein slik måte at intensjonane
bak vedtaket blir varetekne.
Statsråd Anders
Anundsen [10:07:14 ] : La meg først takke komiteen og saksordføreren
for et godt stykke arbeid. Det er en enstemmig komité som står bak
regjeringens forslag, selv om en ikke får inntrykk av det når en lytter
til debatten. Jeg har lyst til å knytte et par kommentarer til det
som særlig Arbeiderpartiet har fremholdt i innstillingen, og for
så vidt også i innlegget her, og jeg har lyst til å vise til stortingsproposisjonen
– nå gjorde representanten Ropstad det på en god måte i stad – men
det står altså i proposisjonen på side 9, punkt 6.2:
«Departementet holder fast ved de
overordnede prinsipielle synspunkter når det gjelder ansvarsforholdet
mellom Stortinget og regjeringen, slik de er omtalt i høringsnotatet.
Det er imidlertid viktig at Stortinget
kan utøve kontroll med departementets og politiets fullmakter slik
at Stortinget kan vurdere om disse utøves på en forsvarlig måte.
Departementet ser det derfor som naturlig at Stortinget holdes orientert
når departementet treffer beslutning om midlertidig bevæpning.»
Jeg mener at det ganske godt følger
opp det som er intensjonen bak merknaden fra Arbeiderpartiet og
Senterpartiet. Jeg er litt usikker på hva de egentlig mener mangler.
Jeg har også lyst til å nevne at
vi legger til grunn at vedtak 524 er fulgt opp med denne proposisjonen.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.