Stortinget - Møte onsdag den 14. februar 2018

Dato: 14.02.2018
President: Olemic Thommessen

Innhold

Sak nr. 1 [10:01:14]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Sylvi Listhaug, Torbjørn Røe Isaksen og Iselin Nybø vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte statsrådene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Lene Vågslid.

Lene Vågslid (A) []: Spørsmålet mitt går til justisministeren.

Omfanget av melde valds- og overgrepssaker mot barn er sterkt aukande. Det er så langt fleire saker, men ikkje nok ressursar. Auken i sakene har ikkje vore overraskande, det har vore ein stigande tendens i fleire år. Politidistrikta som skal etterforske og ta sakene for domstolen, har fått eit redusert handlingsrom, ja faktisk om lag ein halv milliard mindre på fire år. Barn må vente lenger enn før på avhøyr, noko som ikkje er bra for ungane og heller ikkje for etterforskinga.

I Oslo politidistrikt blir det rapportert om at valdtektssaker mot kvinner no blir liggjande på vent fordi ein ikkje har ressursar til å fylgje opp. Dette går ikkje an. Det bekymrar meg, og eg forventar at justisministeren har gode svar på korleis dette skal løysast.

Justisministeren og regjeringa snakkar om at overgriparar skal takast, og skryt av satsingar me andre ikkje har sett. Det me har sett til no, er ein såkalla effektiviseringskuttreform for politiet på godt over 100 mill. kr, som et opp alle nye midlar. Me har heller ikkje fått eit einaste godt svar på kva som skal ha blitt meir effektivt.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Trur statsråden at ein kan spare seg fram til å hjelpe fleire barn og ta fleire overgriparar?

Statsråd Sylvi Listhaug []: Denne regjeringen har ikke snakket om politisatsing, den har faktisk gjennomført det. De forrige fire årene og fram til nå er det blitt over 2 300 nye stillinger i politiet, mange av dem ute i distriktene.

Det som er et faktum, er at vi i de senere årene har avdekket hvilket omfang overgrep mot barn har, ikke minst som er generert gjennom Internett. Det er de siste årene Operasjon Jupiter har vært på plass, det er de siste årene vi har hatt Operasjon Dark Room, det er de siste årene Kripos er styrket for å håndtere denne typen saker – og det er jeg veldig glad for.

Så har jeg vært veldig tydelig på at vi skal fortsette å styrke dette arbeidet. Det har selvfølgelig politimesterne tatt med seg når de nå skal ansette flere politifolk i året som kommer. Det ligger mer penger. Men jeg tror vi må være så ærlige å si at uansett hvor mye penger vi bevilger, vil det ikke være nok til å kunne følge opp alle saker som politiet står i. Det vil også være sånn, til enhver tid, at det er andre ting i tillegg som må prioriteres. Derfor er det viktig at vi framover både ser på hvordan vi kan forebygge mer, om vi har de verktøyene vi trenger i politiet, strafferammer, at vi ser på hvilken oppfølging straffedømte får i fengslene, og ikke minst hvilket ettervern og oppfølging disse personene får etter endt soning.

Så svaret på dette er ikke bare mer penger, det er mange andre ting som må ses på. Jeg har jo merket meg at Arbeiderpartiet nå fremmer en haug med forslag om å bruke penger på alle områder. Men det er sånn at hvis man prioriterer alt, prioriterer man i realiteten ingenting. For meg er det viktig at vi faktisk skal prioritere overgrep mot barn.

Lene Vågslid (A) []: Det er statsråden som har sagt at ein skal gjere alt for å nedkjempe vald og overgrep. Som statsråden viser til, fremjar me 17 konkrete forslag her i Stortinget i år for å førebyggje betre, oppklare meir og hjelpe fleire barn som er utsette for vald og overgrep. Eitt av forslaga handlar om at me ynskjer meir openheit om ventetidene ved barnehusa. Det forslaget kostar ikkje stort, så det kan kanskje statsråden vere med på? Openheit om ventetidene ved barnehusa har mykje å seie for å kunne synleggjere ressursbehovet, for å kunne ha ein opplyst debatt om myndigheitene tek vare på rettssikkerheita til ungane på ein god nok måte. Eg er kritisk til at det fram til no har vore krevjande for oss her på Stortinget og for media å få tilgang på desse ventelistene innan rimeleg tid fordi den statistikken som finst, ikkje har blitt gjord offentleg. Difor er forslaget veldig enkelt: Stortinget ber regjeringa offentleggjere den månadlege statistikken som blir ført over kor lenge barn må vente på å få tilrettelagd avhøyr i dei ulike politidistrikta. Vil statsråden støtte eit slikt forslag?

Statsråd Sylvi Listhaug []: Det har vært en formidabel satsing på barnehusene de siste årene. 240 mill. kr brukes i år på å gi barn som blir utsatt for disse forferdelige overgrepene, oppfølging og avhør.

Dette er et forslag som absolutt kan ses på, og som kan vurderes. Vi må gå igjennom hvilke konsekvenser det vil ha.

Jeg er ikke imot åpenhet, jeg er for at vi skal ha et best mulig system for å hjelpe disse ungene, og for at vi skal ha et best mulig apparat til å håndtere situasjonen. Derfor skal det nå opprettes to nye underavdelinger av barnehus. Vi skal ha en avdeling i Kirkenes og en i Sogn og Fjordane, slik at barn slipper å reise så langt, og slik at de kan få enda bedre oppfølging.

Det er viktig framover at vi sørger for at vi greier å håndtere dette og hjelpe de ungene dette gjelder. Det er en vanskelig situasjon å komme i å skulle gjennomføre den typen avhør. Ofte er det omsorgspersoner som er involvert i overgrepene, derfor er det viktig at vi jobber for å ha et proft system.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Maria Aasen-Svensrud.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Et tiltak for å beskytte kvinner og barn mot personer som truer dem, og som er potensielt voldelige og farlige, er omvendt voldsalarm, altså en elektronisk fotlenke. Det bekymrer meg derfor at statsråden og representanter fra Fremskrittspartiet i forrige uke uttalte at det er lett å ta av seg den elektroniske fotlenken, at man lett vil kunne stikke av – at det nærmest bare er å hekte av fotlenken. Hvis det er tilfellet, er det alvorlig for dem som i dag beskyttes av omvendt voldsalarm. Kan statsråden betrygge dem som i dag beskyttes av en omvendt voldsalarm, om at dette tiltaket fremdeles vil kunne trygge dem?

Statsråd Sylvi Listhaug []: Nå blander representanten epler og pærer. Det er to typer elektronisk soning. Det ene er elektroniske fotlenker, som det er veldig enkelt å klippe av seg, og som brukes ved soning der gjerningsmennene er dømt og kan foreta en enkel soning, der de kan være i sitt eget hjem, gå på jobb, følge opp barna sine og betale skatt mens de soner, samtidig som de har en innskrenkning i hvor de kan befinne seg.

Voldsalarmene er det GPS-sporing på. De gir lyd fra seg dersom man kommer inn i områder der man ikke har lov til å oppholde seg. Det er en mye mer avansert og bedre løsning enn vanlig elektronisk kontroll. Derfor er det viktig, som representanten sier, å få i stand mer bruk av voldsalarm. Det er riktig at det er gjerningsmannen som skal ha utfordringene, ikke offeret, derfor venter jeg nå på at Politidirektoratet innen 1. juni skal komme tilbake med forslag om hvordan vi i større grad kan bruke omvendt voldsalarm på gjerningsmenn.

Presidenten: Maria Aasen-Svensrud – til oppfølgingsspørsmål

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Jeg registrerer at statsråden mener at teknikken er annerledes ved omvendt voldsalarm enn ved fotlenke. Kan likevel statsråden si noe om hvorvidt hun mener det er trygt nok å sikre kontroll av de barnefamiliene som tvangsreturneres, med en elektronisk kontroll?

Statsråd Sylvi Listhaug []: Når man snakker om den typen elektronisk kontroll som brukes på familier som skal sendes ut, er den, som jeg var inne på bl.a. i Dagsrevyen, veldig enkel å klippe av seg. Dette er personer som har brukt store ressurser på å komme til Norge, som har fått sin drøm knust ved at de har fått avslag, og som ikke ønsker å reise. Da er det lett å klippe av seg denne lenken og stikke av.

Det er noe helt annet for dem som er dømt for forhold som gjør at de skal sone. Dette er personer som har begått en forbrytelse de skal gjøre opp for, som er opptatt av å komme videre i livet, og som i de aller fleste tilfeller ikke vil være interessert i å klippe av seg denne lenken, men faktisk gjøre seg ferdig med soningen og komme seg videre.

Så det er to forskjellige ting. Jeg er opptatt av at returene av dem som skal returneres fra Norge, blir utført på en god måte. Det er også faktisk slik at de familiene som blir sendt ut ved hjelp av tvang, har hatt muligheten til å reise frivillig. Den har de ikke brukt, og da er norske myndigheter nødt til å returnere dem med tvang.

Presidenten: Emilie Enger Mehl – til oppfølgingsspørsmål.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Politidistriktene er under sterkt press. Direktøren for politifagavdelingen i POD har pekt på at økningen i antallet overgrepssaker er mye høyere enn den satsingen som allerede har kommet i politidistriktene. Seksjonslederen for Seksjon for etterforskning av alvorlige seksuallovbrudd i Oslo politidistrikt sa i januar at det er en «mismatch» mellom nærpolitireformen, hvor man har et ønske om å bygge robuste distrikter og kompetente fagmiljø, og det vi ser fra bevilgende myndigheter.

Oslo politidistrikt har nå liggende over 100 grove voldtektssaker som er over 12 måneder gamle. Til sammenligning var tallet bare 40 i sommer. Mitt spørsmål er da: Kan justisministeren leve med at det ikke er nok ressurser til å etterforske grove voldtektssaker i Oslo politidistrikt?

Statsråd Sylvi Listhaug []: Det vil alltid være behov for prioriteringer. Det som er viktig, er at vi har fått til en styrking av politiet, men vi er ikke i mål. Derfor har denne regjeringen sagt at den ønsker å trappe opp antallet politifolk ytterligere. Mange av dem har gått til distriktene, hvor det har vært en økning på over 1 200 stillinger, som jeg var inne på tidligere. Men det er også andre organ i politiet som er blitt styrket. Kripos f.eks., som er kjempeviktig i jobben med å håndtere disse overgrepssakene, er vårt bindeledd med Europol, Interpol og andre land. De får inn henvendelser fra andre land som gjelder ulike politidistrikt. De kan komme inn med ekstra kompetanse i de sakene som er vanskelige. Vi kan ikke bare tenke på én ting. Vi er nødt til å ha et samlet politi som er rustet til å gjøre jobben.

Det er nesten fristende å spørre: Hvor vil Senterpartiet kutte, når man hele tiden snakker om flere politifolk til distriktene – i Kripos, i Økokrim, i PST? Hvilke av disse sentrale organene ønsker man å kutte i for å tilføre distriktene flere ressurser?

Man sier at man har alternative forslag med økninger, men det er ikke troverdig.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV) []: Vi trenger en mer offensiv justisminister enn den vi hører i dag, når det gjelder partnerdrap. Kriminaliteten i Norge går ned, men antallet partnerdrap går ikke ned. Dette er varslede katastrofer. Sju av ti drapsmenn eller -personer har vært i kontakt med hjelpeapparatet – ofrene også. Så det er kjent. I 2016 lovte justisminister Anundsen i et svar til meg å forske mer på dette. Det er ikke blitt gjort. Jeg ser på Justisdepartementets hjemmeside at dette skal gjøres i 2018. Det viser at dette ikke har vært prioritert.

En annen sak som regjeringen heller ikke har maktet å prioritere, er å gjennomføre metodeverktøyene SARA og PATRIARK i alle politidistrikt, slik at politiet skjønner når alarmen går. Vil denne justisministeren sørge for at alle politidistrikt gjør dette, og ikke skyve ansvaret ned til Politidirektoratet og si at det er deres skyld at dette ikke er gjort?

Statsråd Sylvi Listhaug []: Det jobbes med å gjennomføre SARA og PATRIARK i alle politidistrikt. Dette er viktige verktøy for å blinke ut de sakene og personene man er bekymret for. Så det gjennomføres for fullt.

Det er slik som representanten Andersen var inne på: Vi skal følge opp dette i år, gjennom bl.a. å sette ned et utvalg som skal gå igjennom partnerdrapene, for vi har i mange av disse sakene sett at det egentlig har vært snakk om varslede drap. Man har sett at det har vært situasjoner i forkant som absolutt har tydet på at dette kunne bli en livstruende situasjon. Derfor er jeg veldig glad for at vi skal sette ned dette utvalget, og at de skal gjennomgå dette for å se hvilke erfaringer vi kan høste av disse sakene, slik at vi kan jobbe forebyggende og få alarmklokkene til å ringe i de sakene det er grunn til å være bekymret for.

Når det gjelder å være mer offensiv, har jeg vel ikke fått noe spørsmål om dette før. Dette var det første spørsmålet om partnerdrap. Jeg kommer i hvert fall til å følge opp dette framover.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV) []: Det er på tide at regjeringen tar tak i disse sakene, for den har sittet en stund og lovt handling på dette området. Det har ikke skjedd. Å sørge for at alle politidistrikter skjønner når alarmen går, er livsviktig. Dette er antageligvis den største gruppen drap i Norge, og det holder seg stabilt.

En annen sak som ministeren har ansvaret for, er omtalt i Dagsavisen i dag. Det er norske menn som importerer kvinner – kone etter kone etter kone – for å mishandle dem. I mange tilfeller blir de sendt ut av landet fordi det ikke blir reist sak. Dette er vettskremte mennesker som er helt alene, som kommer hit og blir utsatt for den groveste vold. Ministeren har også ansvaret for utlendingssakene, og vil hun ta initiativ til å endre regelverket, slik at disse kvinnene får beskyttelse og hjelp tidligere enn de gjør i dag, og ikke må leve så lenge i slike forhold før de kan få opphold?

Statsråd Sylvi Listhaug []: Dette er forhold som vi vil se nærmere på, altså hvilken mulighet disse kvinnene har til å få beskyttelse. Vi ønsker også å se på regelverket knyttet til familiegjenforening, eller familieinnvandring, for også der er det forhold som man må gå nærmere etter i sømmene.

Jeg tror ingen i denne salen ønsker å ha et regelverk som tilrettelegger for at menn kan importere kvinner og banke dem opp og mishandle dem i det omfanget som vi ser kan forekomme. Det er noe som vi kommer til å følge opp, og som vi for så vidt er i gang med også, gjennom å se på regelverket.

Presidenten: Jorunn Gleditsch Lossius – til oppfølgingsspørsmål.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) []: Først vil jeg takke justisministeren for en god debatt i går.

Vold og overgrep mot barn er noe av det mest grusomme noen kan oppleve av kriminalitet, og skal vi klare å bekjempe det, må vi styrke innsatsen på flere områder. Da opptrappingsplanen ble behandlet her i fjor, stemte Kristelig Folkeparti sammen med regjeringspartiene bl.a. for at regjeringen skal utarbeide en rapport etter mal fra opptrappingsplanen for psykisk helse, som skal være grunnlag for videre vurdering av de økonomiske behovene knyttet til bekjempelse av vold og overgrep i planperioden. Regjeringen skal nå snart ha budsjettkonferanse, hvor man legger klare føringer for budsjettforslaget for 2019. Mitt spørsmål blir da: Har regjeringen satt i gang arbeidet med å utarbeide denne rapporten?

Statsråd Sylvi Listhaug []: Vi kommer selvfølgelig til å følge opp de vedtak som Stortinget har fattet, og som det er en enighet om. Så kan ikke jeg si hva som blir tema på budsjettkonferansen, men jeg har vært veldig tydelig på at for meg er overgrep mot barn en svært viktig sak, der vi må se på mange forhold, enten det er forebygging, politiets muligheter for å følge opp disse sakene, straffesiden, ettervern og soning – hele den kjeden som vi er avhengig av for å hjelpe de forsvarsløse barna som er både i Norge og i andre land. Vi ser at en del menn også bestiller bestialske overgrep gjennom nettet, og det er vi selvfølgelig også nødt til å jobbe for å avdekke og følge opp. Så dette er høyt prioritert, uten at jeg kan gå inn på budsjettkonferansen og det som kommer der.

Presidenten: Jorunn Gleditsch Lossius – til oppfølgingsspørsmål.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) []: Jeg vil takke for svaret, og jeg vil også minne statsråden om at det haster å få på plass rapporten med tanke på statsbudsjettet for 2019.

Statens Barnehus gjør en særdeles viktig innsats for å hjelpe volds- og overgrepsutsatte barn og jobber på tvers av ulike sektorer. I tillegg til at barna får avgi tilrettelagte avhør ved barnehusene, er det mange barnehus som gir barna god oppfølging i etterkant. Men dette er ikke lovpålagt, og hjelpen det enkelte barn får, kan fort bli vilkårlig. Statsråden talte varmt om barnehusene i stad. Men hvilke planer har statsråden for videreutvikling av barnehusene, og vil statsråden fremme forslag om en lovfestet rett til oppfølging av barna på barnehusene og i barnas hjemkommune?

Statsråd Sylvi Listhaug []: Det er viktig å få barnehusene til å fungere godt. Det gjør de jevnt over. Man har også sett på retningslinjer for driften, og det skal man jobbe videre med. Så vil ikke jeg love her og nå noe om hvorvidt man skal lovfeste. Det er noe som vi må jobbe videre med, men det er helt klart utrolig viktig at barna som har behov for hjelp på barnehusene, får et godt tilbud når de er i den vanskelige situasjonen som de er.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Vi har en regjering som har blitt kjennetegnet ved at de gir skattekutt til dem som har mest, og avgiftsøkninger til folk flest. Høyre og Fremskrittspartiet har hatt en enorm vilje til å innføre nye avgifter og gebyrer. De store skattekuttene har kommet noen få til gode – Høyre og Fremskrittspartiets hovedsponsorer, mangemilliardærene – mens avgiftsøkningene på 6,6 mrd. kr har blitt pålagt de mange.

Nå har statsråd Listhaug sendt på høring et nytt forslag til en gebyrøkning som rammer de mange. Nå er det de mange som mister en de er glad i, som skal betale mer. Statsråd Listhaug vil innføre gebyr på skifteattest – noe man spør om når noen dør. Hvis man f.eks. mister ektefellen sin, og man ønsker å bo i huset, man fortsatt ønsker å ha bilen og man ikke ønsker å gjennomføre et arveoppgjør, trenger man en skifteattest, og man spør om det. Til nå har det vært gratis, det har vært en del av det fellesskapet har stilt opp med, men når Fremskrittspartiet får statsråden, skal de ca. 35 000 som årlig spør etter å få en skifteattest, betale et gebyr på 1 130 kr. Det synes Fremskrittspartiet er rett måte å dra inn penger fra folk som har mistet sin ektefelle eller en annen de er glad i, på.

Fremskrittspartiet innfører et gebyr på døden – Senior Norge sier at det blir som å skattlegge døden. Hvorfor vil statsråd Listhaug kreve inn 40 mill. kr fra dem som har mistet sine nærmeste?

Statsråd Sylvi Listhaug []: I den perioden Senterpartiet styrte Norge, betalte de som mistet en de var glad i, milliarder av kroner i arveavgift. Det er også fascinerende å se Senterpartiet nå ta til motmæle mot dette gebyret, som er å betale for en tjeneste man får, når Senterpartiet ved budsjettet i fjor ikke hadde noen merknader til dette og faktisk stemte for at dette gebyret skulle innføres. At du står der nå og prøver deg på dette – det er gjennomskuet for lengst. Du har stemt for det, og dette er en oppfølging av det budsjettet som du faktisk ikke hadde noen merknader til. Så jeg synes at du heller skal se på hva du gjorde i budsjettet selv.

Jeg tror at de som har mistet sine kjære, er glade for at Fremskrittspartiet og denne regjeringen styrer. Vi har altså fjernet arveavgiften, som utgjorde et milliardbeløp. At vi nå innfører et gebyr for en tjeneste, er forholdsvis beskjedent i forhold til den regningen du sendte til folk.

Presidenten: Presidenten vil minne om at også gjennomskuelser skal gå via presidenten.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Det er noe som heter at angrep er det beste forsvar. Men poenget er at det er statsråd Listhaug som nå foreslår dette. Det var en forsiktig omtale i budsjettet. Nå sendes det et høringsnotat, etter jul, der man ønsker å innføre et gebyr for alle som skal ha en skifteattest. Jeg kan garantere statsråd Listhaug om at hvis en ikke vil innføre det, skal Senterpartiet gi støtte til det i Stortinget. Vi synes det er direkte uklokt å ha en ordning som gjør at hvis en f.eks. sitter og skal ta vare på sin egen bolig, skal en betale for det. Før var det gratis.

Statsråd Listhaug må kunne klare å svare på følgende: Mener statsråden det er rett at de noen og tretti tusen som hvert år mister en av sine nærmeste, nå skal bli pålagt et ekstra gebyr? Og hvis hun ikke mener det er rett, vil hun da trekke høringsforslaget? Jeg er helt sikker på at Stortinget kommer til å støtte at man ikke skal innføre den typen gebyr – 40 mill. kr i økt avgift for dem som har mistet sin kjæreste. Vil statsråd Listhaug trekke høringsnotatet, eller vil det fortsatt stå?

Statsråd Sylvi Listhaug []: Det er blitt et mønster at Senterpartiet er for avgiftsøkninger helt til de blir fremmet, og da er de plutselig imot. Det var de når det gjelder sukkeravgiften og diesel- og bensinavgiften, og nå er det dette de kommer med.

Du sa at angrep er det beste forsvar. Jeg vil si det høres ut som at sannheten svir. For sannheten er at du ikke hadde noen merknader til dette i budsjettet. Du har også saldert ditt budsjett med disse nesten 40 millioner kronene. Jeg tror at de som sitter hjemme og ser på dette, er såpass kloke at de ser at du er avkledd i denne saken. Du har vært med på dette vedtaket. Sånn sett har du en veldig dårlig sak.

Presidenten: Presidenten vil igjen minne om at all tale skal gå via presidenten.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Jeg har en helt åpen invitasjon til statsråd Listhaug: Trekk forslaget. Det hadde vært klokt å trekke forslaget. Jeg er helt sikker på at stortingsflertallet vil gi deg støtte til det. Det er ikke noe grunnlag for å innføre et gebyr på døden, som Senior Norge sier. Jeg fikk et svar fra finansminister Siv Jensen i går, der det står omtalt 6,6 mrd. kr i avgifter som er innført mens Fremskrittspartiet har statsråden. Der er det bl.a. omtalt en sjokolade- og sukkeravgift som rammer norsk næringsliv. Derfor går jeg videre til Torbjørn Røe Isaksen.

Vi ser nå at den sjokolade- og sukkeravgiften som Fremskrittsparti-statsråd Listhaug har innført, rammer norske arbeidsplasser. Vi ser det i Fyresdal – folk blir sagt opp. Vi ser det på Romerike – investeringer blir utsatt. Vi ser at grensehandelen eksploderer. Synes statsråd Torbjørn Røe Isaksen at det var klokt å innføre den typen avgifter før jul som nå rammer norsk næringsmiddelindustri?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Fasiten for norsk næringsliv etter fire år med borgerlig regjering og borgerlig flertall er at skatter og avgifter går ned. Det er helt riktig at det i noen av budsjettforlikene på Stortinget også har vært det som så pent kalles en skatteveksling, altså at noen avgifter har økt. Men summen er at skatter og avgifter går ned både for arbeidsplasser i Norge og for familier flest i Norge.

Jeg hørte representanten si innledningsvis at skatte- og avgiftslettelsene bare hadde gått til milliardærene, men det stemmer ikke. Se f.eks. på det nye forslaget til regjeringen om maskinskatten, som er skatt på utstyr – altså på en svær traktor, på landbruksmaskiner eller hva det skal være. Det er en skatt som går direkte inn og straffer dem som investerer, eier og skaper verdier og arbeidsplasser i Distrikts-Norge.

Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg hadde håpa at me hadde fått ein næringsminister som svarar på dei spørsmåla han får. Realiteten er at ved Telemark Kildevann i Fyresdal, i statsrådens eige fylke, er det femten stykk som no vert oppsagde. Dei vert oppsagde på grunn av ei avgift som Høgre er med på å innføra. Det er ei heilt meiningslaus avgift, for det er ei avgift som skal redusera sukkerforbruket – og så rammar det bedrifter som produserer kjeldevatn. Det er rett og slett vanvitig det som skjer. Mitt spørsmål er ganske enkelt: Vil næringsministeren som næringsminister ta eit initiativ overfor Framstegspartiets finansminister for å sjå på om ein kan endra denne avgifta, slik at ho ikkje rammer næringslivet så hardt, som dei konsekvensane me ser no?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Denne sukkeravgiften er et resultat av budsjettforliket på Stortinget. Men så er det slik at Høyre-, Fremskrittsparti- og Venstre-regjeringen er opptatt av arbeidsplasser, fordi vi er en regjering som setter nivået på skatter og avgifter ned og ikke opp, som har vært tilfellet tidligere, fordi vi legger frem budsjetter som setter skatte- og avgiftsnivået i Norge ned, og ikke øker det i budsjettene våre, som har vært normen tidligere. Så er vi selvfølgelig også opptatt av å få innspill fra bransjen, innspill fra næringen, for å se om det er bedre måter ting kan treffe på. Men utgangspunktet vårt i dette budsjettet er jo at avgiften er innført. Den kommer. Men summen for norsk næringsliv og for norske arbeidsplasser er at skatter og avgifter går ned. Det er noe annet enn summen for norske arbeidsplasser hvis man ser på de fleste av opposisjonens budsjetter – da går skattene og avgiftene på norske arbeidsplasser, for norske eiere, opp.

Presidenten: Sigbjørn Gjelsvik – til oppfølgingsspørsmål.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Summen av denne regjeringens politikk er altså at skattene for dem som har mest fra før, går kraftig ned, og avgiftene for folk flest går opp. Statsråd Siv Jensen har selv i et svar til Stortinget denne uken sagt at 6,6 mrd. kr har avgiftene gått opp med under denne regjeringen.

Så er det, så vidt jeg vet, nærmere 40 år siden sist det har vært en næringsminister fra Telemark. Mindre enn tre uker etter at han satte seg i stolen, kom de første oppsigelsene – konsekvenser av regjeringens avgiftspolitikk. Det forventer jeg at statsråden tar ansvaret for. Statsråden er flink til å reise rundt og sole seg i glansen av suksess som andre har skapt – eksempelvis på Lillestrøm i forrige uke. Men noen kilometer unna ble investeringer blitt lagt på is, da folk ble permittert ved Coca-Cola i Lørenskog. Da er ikke næringsministeren å se. Hvor mange investeringer skal gå tapt, hvor mange arbeidsplasser skal gå tapt, før statsråden er med på å gjøre om på avgiftspolitikken?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det beste utgangspunktet for en næringsminister er å forstå at all glansen som skapes i norsk næringsliv, er det noen andre som har skapt. Det er ikke slik at jeg som statsråd skaper arbeidsplassene i Norge. Det er ikke jeg som satser sparepengene mine. Det er ikke jeg som investerer. Det er ikke jeg som er ute og bemanner arbeidsplassene som skaper norsk næringsliv. Det er det folk der ute som gjør.

Så gis det en helt feil framstilling når representanten sier at avgiftene har økt med 6 mrd. kr. Ja, det er riktig at en del avgifter også har økt, men summen – helheten – er at skatter og avgifter med denne regjeringen har gått ned med 24–25 mrd. kr. Det er først og fremst noe som har kommet norske arbeidsplasser til gode, og det har også kommet norske familier til gode.

Jeg kommer som næringsminister til å besøke både de som har trøbbel, de som har problemer, og alle dem som skaper arbeidsplasser, opprettholder arbeidsplasser, og norske eiere som har norske arbeidsplasser.

Presidenten: Kari Elisabeth Kaski – til oppfølgingsspørsmål.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Mitt spørsmål er en oppfølger til justisministeren.

Jeg tror nok at det forslaget som nå er gått ut om gebyr på død, er en erkjennelse av at ja, det koster, dette fellesskapet som vi har, dette velferdssamfunnet – det koster. Da er spørsmålet hvordan vi fordeler de kostnadene – hvem er det som tar den største byrden, hvem er det som bidrar mest? Det bør jo være de som også har mest. Fram til 2013 kunne man i Norge arve inntil 470 000 kr uten å betale arveavgift. Den rød-grønne regjeringen foreslo å øke bunnfradraget videre, til 1 mill. kr, men dagens regjering skrinla det, la bort arveavgiften og kalte det skatt på død.

Men dette handler nok om hvem man tar utgangspunkt i. Hvordan kan statsråden forklare at det er de som mottar en liten arv, folk flest, som må betale mer i avgift enn det de gjorde da de rød-grønne styrte? Burde det ikke være de rikeste i Norge, hvorav de aller fleste arver, som betaler mest?

Statsråd Sylvi Listhaug []: Da representanten Kaskis parti satt i regjering, skattla de faktisk død så kraftig at det var folk som hadde problemer med å kunne overta hus og eiendommer som de arvet. Det var ikke fordi de hadde god råd; det var fordi dette var personer som hadde dårlig råd. Man dro inn store beløp hver gang noen døde.

Dette er et gebyr som også SV har vært med og støttet gjennom statsbudsjettet – heller ingen merknad fra dem – som nå skal være et gebyr for å få en tjeneste, på samme måte som vi betaler et gebyr hvis vi skal ha et pass for å reise ut av landet. Så jeg synes det er nesten toppen av frekkhet å komme hit og snakke om dette, så lenge man selv har inndrevet milliardbeløp i dødsskatt, som denne regjeringen faktisk har fjernet.

Presidenten: Kari Elisabeth Kaski – til oppfølgingsspørsmål.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Dette handler jo om hvem det er som betaler mest, hvem det er som tar de største regningene. Ja, arveavgiften ga inn milliarder til staten, men det var de rikeste som betalte, og med SV og den rød-grønne regjeringens forslag ville det ha vært de enda mer rike som faktisk bidro til fellesskapet. Denne regjeringen har gitt de aller største skattelettelsene til de rikeste i Norge, og da er det slik at det faktisk koster dette fellesskapet. Og den konsekvensen som regjeringen trekker av det, er å innføre flere avgifter, flere gebyrer, som spres tynt utover folk flest. Tusen kroner: Det er en sum, det, for folk flest som ikke har masse å rutte med. Men de hundre rikeste i Norge, hvorav to tredjedeler av dem er arvinger – de arver millionbeløp – skal ikke betale noe inn til fellesskapet, med regjeringens logikk.

Statsråd Sylvi Listhaug []: Det var altså slik at under SV var det personer som hadde problemer med å overta hus og eiendom fordi man måtte betale så mye i skatt, fordi man hadde lite. Det som dette gebyret går ut på, er å betale for en tjeneste som et samlet storting har stilt seg bak. Så det denne statsråden gjør, er faktisk å følge opp Stortingets budsjettvedtak fra i fjor og sende dette ut på høring.

Så jeg synes man har en litt dårlig sak når man tar opp dette gebyret, samtidig som man satt og håvet inn milliardbeløp gjennom de årene SV satt i regjering, og som også rammet mange med dårlig råd.

Presidenten: Trygve Slagsvold Vedum – til oppfølgingsspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Jeg hadde et håp om at statsråd Sylvi Listhaug skulle si at dette er et dårlig forslag, at det er et dårlig forslag at de 35 000 som mister sine nærmeste, skal betale over 1 100 kr i gebyr. Jeg hadde håpet at hun skulle ta Stortingets poeng om at det ikke er rettferdig at det er de som dør, som nå skal belastes mer, og få en regning tilsendt i postkassen. Men istedenfor å gjøre det svarer statsråden med arroganse og mener at det er en bagatell at de som mister sine nærmeste, skal betale over 1 100 kr mer i gebyrer. Jeg skjønner ikke hvorfor statsråd Listhaug nå ikke ser at stortingsflertallet ikke ønsker dette gebyret, og at det høringsnotatet som statsråden har sendt ut, om økt gebyr på død, er et dårlig forslag.

Statsråd Listhaug får en siste mulighet: Vil hun komme tilbake til Stortinget, trekke forslaget og sørge for at de som mister sine nærmeste, ikke skal få flere gebyrer etter 1. juli 2018, og at det er første gang i historien at vi i Norge skal ha den type gebyr, gebyr på død?

Statsråd Sylvi Listhaug []: Det denne statsråden må gjøre, er å følge opp de vedtakene som er fattet i denne salen. Det er enstemmig vedtatt at man skal følge opp med dette gebyret.

Det jeg synes er rart, er at representanten Slagsvold Vedum nå viser så mye engasjement for dette gebyret – mens han satt åtte år i regjering og hovet inn milliardbeløp i dødsskatt, som også rammet personer som hadde lite. Den gangen viste man ingen interesse for dette. Så det er kanskje litt sent å komme med dette nå – og i tillegg i en sak der du har vært med og stemt for dette gebyret, og brukt det til å saldere også ditt budsjett.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Mona Fagerås (SV) []: I Jeløya-erklæringen står det at regjeringen skal ta

«initiativ til en mulighetsstudie for å se på ulike tilknytningsformer for universitets- og høyskolesektoren, som for eksempel foretaksmodellen, for å sikre mer uavhengige institusjoner».

Samtidig er regjeringen bekymret for universitetene og høyskolenes autonomi. De siste årene har regjeringen hvert år kuttet med ostehøvel i offentlig sektor, også i høyere utdanning. Faktisk har regjeringen med Venstres velsignelse kuttet nærmere 1 mrd. kr, ifølge Forskerforbundet. Det er skåret så inn til beinet at det ikke er mer å skjære i. Og det regjeringen liker å kalle for effektiviseringskutt, er langt fra effektivt. Det er helt ordinære kutt som har rammet kvalitet og studentoppfølging. Dessuten har regjeringen strammet inn i sin styringsiver gjennom et økt konkurranse- og intensivbasert finansieringssystem. Nå signaliserer regjeringen med Venstre i førersetet et skritt videre for en mer markedsliberalisert foretaksmodell. Spørsmålet mitt til statsråd Nybø blir: Hvorfor mener statsråden at økt konkurranse og markedsliberalisering er det rette svaret for å styrke UH-sektorens faglige autonomi?

Statsråd Iselin Nybø []: Det er riktig som representanten sier, at i Jeløya-erklæringen er det et punkt der det framgår at vi skal ha en mulighetsstudie for å se på ulike tilknytningsformer som universitetene og høyskolene kan ha, der foretaksmodellen blir brukt som et eksempel. Jeg har registrert at det er et av de punktene i erklæringen som har skapt mye debatt fram til nå, og det er jeg egentlig glad for, for jeg tror at vi alltid skal ha debatt om hvordan vi organiserer høyere utdanning og forskning. Jeg registrerer at noen har vært kritiske til det, men jeg registrerer også at deler av sektoren er begeistret for å få en sånn mulighetsstudie, nettopp fordi de er opptatt av sin egen autonomi. For gjennom å se på tilknytningsformen som universitetene og høyskolene har i dag, kan vi se om det er ting vi kan gjøre nettopp for å styrke autonomien.

Derfor er det egentlig to prosesser vi skal gå i gang med: Vi har den mulighetsstudien som representanten selv viste til. Men vi har også satt i gang et arbeid for å gjennomgå hele lovverket for sektoren for også å se om det er ting der som vi kan identifisere og gjøre noe med for å styrke autonomien. Og så får vi se hvor vi kommer.

Jeg synes det er viktig at vi ikke konkluderer før vi har sett fordeler og ulemper, for det er helt åpenbart både fordeler og ulemper med en sånn organisering. La oss få den studien på plass før vi konkluderer. Det er iallfall min holdning til saken.

Når det gjelder det å ha en større del av finansieringen som konkurranseutsatt, handler det om at vi skal styrke de beste miljøene. Vi skal la universitetene og høyskolene våre få tilgang på midler for å utvikle det som de selv kan best, og det som de er best på. Vi er nødt til å bruke pengene våre på en måte som gjør at vi styrker våre beste miljøer, sånn at vi kan være verdensledende på noen felt.

Mona Fagerås (SV) []: Sist gang det var forslag om foretaksmodellen i universitets- og høyskolesektoren, var i 2003. Det ble møtt med kraftige protester og demonstrasjoner. Siden den gang har vi høstet erfaringer fra helseforetakene, som viser at avstanden blir stor fra dem som blir satt til å bestemme, til dem som skal sette vedtakene ut i livet. Folkevalgte og fagfolk er blitt tvunget ut av sykehusstyrene til fordel for bedriftseiere, jurister og økonomer, som organiserer sykehusene fra lukkede styrerom. Nå risikerer vi at høyere utdanning og forskning blir overlatt til det private markedet, hvor profitt er det eneste saliggjørende.

Universitetene og høyskolene har viktige samfunnsoppdrag, og de er ikke tjent med å fjerne seg fra folkevalgte organer. Hvem er det man skal tilgodese hvis man setter i gang en sånn studie? Det må jo være noen som skal tjene på det, og noen som vil tape.

Statsråd Iselin Nybø []: Det er sagt i Jeløya-erklæringen at vi skal gjennomføre en mulighetsstudie. Foretaksmodellen er brukt som et eksempel i det punktet i Jeløya-erklæringen. Og det er viktig: Det er et eksempel.

Det er, som representanten sier, positive ting og negative ting med måten sykehusene er organisert på. Det punktet i Jeløya-erklæringen betyr ikke at vi skal gjøre nøyaktig det samme på universitets- og høyskolesektoren. Vi skal gjennomføre en mulighetsstudie, og så skal vi se på positive sider og på negative konsekvenser, og så skal vi ta en vurdering.

Jeg er også opptatt av at vi må se på mulighetene for at ikke alle universitetene og høyskolene skal inn i den modellen, men at det kan være en mulighet for at de som ønsker det, gjør det, mens de som ikke ønsker det, ikke gjør det. Det som jeg også er opptatt av, er at vi sørger for at denne sektoren har en finansiering som gjør at de kan gjennomføre samfunnsoppdraget sitt. Det må de ha enten de er en del av en ny tilknytningsform eller det fortsetter som i dag.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Mitt spørsmål går til forsknings- og høyere utdanningsministeren.

Fram til 2015 hadde vi en kvoteordning for utenlandsstudenter som var et institusjonelt program, hvor kandidatene ble prioritert av ledelsen ved de norske institusjonene, og der institusjonene skulle stille med fullfinansierte studieplasser. Kvoteordningen finansierte kun livsopphold og reiser for studentene.

I statsbudsjettet for 2015 fikk regjeringen gjennomslag for å legge ned kvoteordningen for utenlandsstudenter og erstatte den med et nytt partnerskapsprogram mellom utdanningsinstitusjoner i Norge og landene i sør og en ny strategi for høyere utdannings- og forskningssamarbeid med Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika og Japan. I behandlingen av dette var komiteen tydelig på at denne omleggingen ikke skulle gå på bekostning av studenter fra det globale sør. Dessverre ser vi i dag at dette skjer, og at det nesten ikke kommer studenter fra det globale sør til Norge. Fra 2015 til 2017 sank tallet på utenlandsstudenter i Norge med 501. Halvparten av reduksjonen skyldes at det kom 254 færre studenter fra Afrika. Bare fra Etiopia var reduksjonen på 100 studenter. I samme periode økte tallet på studenter fra Nord-Amerika med 233.

I budsjettet for 2018 ble det vedtatt at omleggingen skulle evalueres, men uavhengig av denne evalueringen vil jeg spørre statsråden om hvordan hun vil legge til rette for at studenter fra de fattigste landene og ikke bare fra BRICS får mulighet til å studere i Norge.

Statsråd Iselin Nybø []: Det som har vært et poeng med den omleggingen som ble gjort, var at vi skulle lage et samarbeid mellom institusjonene, sånn at det ikke bare var enkeltstudenter som fikk komme til Norge og studere, og gjerne ikke flyttet tilbake til det landet de kom fra, men flyttet til land som USA, Canada osv. – og at man dermed var med på en slags hjerneflukt, ved å ta dem inn til våre universiteter og utdanne dem her, og så sende dem ut i verden, men ikke hjem igjen.

Litt av poenget var at vi skulle få et samarbeid mellom institusjonene, sånn at man hentet studenter til å ta deler av studiet sitt her, for så å reise hjem igjen for å fullføre det på det universitetet de hørte til, og på den måten både styrke hjemmeuniversitetet og våre norske utdanningsinstitusjoner ved tettere samarbeid.

Som representanten også sier, har vi blitt enige om at det skal være en evaluering. Den evalueringen skal vi foreta, og da får vi se hvilke konsekvenser som virkelig har vært. Det er fortsatt litt tidlig å trekke konklusjoner, men det er noe av det vi må være oppmerksomme på.

For denne regjeringen er internasjonalisering viktig. Det handler om at vi vil sende våre studenter til utlandet for å lære både språk og kultur, men det handler også om at vi må ta imot internasjonale studenter, og at våre institusjoner må bruke den muligheten til å skape et miljø for internasjonalisering på institusjonen, sånn at det ikke bare er enkeltstudenter som får glede av utenlandske studenter hos oss, men at hele studentmiljøet kan få glede av det.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Takk for svar. Jeg regner med at vi kommer tilbake til dette igjen når vi får evalueringen på bordet, og vi håper den kommer så fort som mulig.

Endringene berører ikke bare studentene, men de er også med på å svekke internasjonaliseringen på norske institusjoner. Det er blitt et linjeskift når det gjelder kunnskapsinstitusjoners eget eierskap spesielt til internasjonale partnerskap i fattige land og fokus på globale utfordringer. Kvoteordningen skulle ikke være en bistandsordning. Den hadde en egenverdi for institusjonene. Nå ser vi en utvikling som er et langt steg tilbake med hensyn til institusjonenes ansvar for å ha fokus på den type globale utfordringer og perspektiver på sine institusjoner. Mener statsråden at institusjonene har et selvstendig ansvar for å ha et globalt perspektiv på sin virksomhet og sikre internasjonalisering, eller bør dette først og fremst være bistandssektorens ansvar, slik som det kan se ut som vi går i retning av i dag?

Statsråd Iselin Nybø []: Opptak av kvotestudenter ble stoppet i 2016, og det er for tidlig å si hvordan antallet utenlandske studenter til Norge vil utvikle seg som følge av den avviklingen. Studentmobiliteten fra NORPART ble startet opp høstsemesteret 2017, så det er fortsatt litt tidlig å trekke konklusjoner av den omleggingen eller endringen som ble gjort. Men jeg er enig med representanten i at internasjonalisering er viktig, og derfor vil regjeringen komme med en stortingsmelding om det. Som jeg sa, vil det handle om å få våre norske studenter til utlandet, men jeg er også opptatt av at vi skal se bredere på det og se hvilken nytte og glede våre institusjoner og våre studenter i Norge har av de internasjonale studentene fra hele verden som kommer til Norge for å studere.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – Nina Sandberg.

Nina Sandberg (A) []: Som representanten Grøvan helt riktig påpeker, la Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen ned denne kvoteordningen fra statsbudsjettet for 2016. Vel nok hadde kvoteordningen noen svakheter, og kanskje er det tidlig, men så langt ser det heller ikke ut til at regjeringens erstatningsordninger svarer på hensikten. Fra 2015 til 2017 sank tallet på utenlandsstudenter i Norge, og halvparten av denne reduksjonen skyldtes færre studenter fra Afrika. Siden Nybøs forgjenger heller sådde tvil om statistikken over utenlandsstudenter enn å løse problemet, vil jeg spørre om den nye statsråden per nå har kvalitetssikrede tall for antall utenlandsstudenter etter opprinnelsesland, og om hun vil revurdere regjeringens internasjonaliseringsstrategier siden det ser ut til å avtegne seg et mønster der det kommer færre studenter til Norge, og spesielt fra fattige land.

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg mener det er for tidlig å trekke noen konklusjoner ettersom kvoteordningen ble stoppet i 2016. Det skal settes i gang en evaluering, og når vi får den evalueringen, må vi selvfølgelig vurdere situasjonen ut fra hva den evalueringen sier, men jeg mener det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner nå. Jeg er litt usikker på hvilke kvalitetssikrete tall representanten spør etter, men hvis representanten sender et skriftlig spørsmål, skal vi sørge for at representanten får de svarene og de tallene som hun er ute etter.

Når det gjelder internasjonalisering, kommer det en stortingsmelding, og da skal vi få diskutert dette temaet i bredden. Det tror jeg er viktig, det tror jeg er bra. Jeg tror Stortinget også vil ha glede av å se internasjonaliseringen i et større perspektiv, for det er viktig i vår sektor.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Mitt spørsmål går til næringsministeren.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå i november viser at de norske investeringene i fossilindustrien blir på anslagsvis 144 mrd. kr i 2018, mens investeringene i all annen industri til sammen anslås til 21 mrd. kr. Det vil si at for hver krone som investeres i fastlandsindustrien, går 7 kr til fossilindustrien.

I Dagens Næringslivs leder i går slås det fast at fossilindustrien har mer gunstige refusjonsordninger og skatteregler enn alle andre norske næringer, og at disse konkurransevridende rammevilkårene kan være ulovlig statsstøtte i henhold til EØS og ESA.

Regjeringen skryter stadig av at blå-blå politikk gir grønn vekst. Samtidig ligger Norge godt under OECD-gjennomsnittet på viktige indikatorer som OECD har for grønn vekst.

Mitt spørsmål blir: Vil næringsministeren arbeide for å gi øvrige næringer samme vilkår som fossilindustrien, eller vil næringsministeren adressere dette problemet med å avvikle særvilkårene for fossilindustrien, slik at andre, grønnere næringer kan konkurrere på like vilkår i Norge?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Hvis spørsmålet er om resten av norsk næringsliv skal få de samme skattebetingelsene, og i og for seg også refusjon for utgifter til leteaktivitet, som vel er kjernen i skatte- og avgiftssystemet for olje- og gassnæringen, nå som det er en skyhøy avgift eller skatt på overskudd – er svaret på det nei. Det tror jeg vil være en fryktelig dårlig idé, rett og slett fordi olje- og gassnæringen er skrudd sammen på en helt annen måte, og det er en logikk i systemet. Miljøpartiet De Grønne er selvfølgelig ikke enig i den logikken, og det er fordi Miljøpartiet De Grønne ønsker å fjerne – avskaffe – det som er Norges viktigste industri, og som for øvrig også har masse av den teknologiutviklingen vi kommer til å trenge for det grønne skiftet – for ikke å snakke om alle arbeidsplassene som blir borte. Nå skjer det vel ikke over natten, men det skjer vel over et tiår – så folk kan se frem til det.

På det andre spørsmålet, om vi trenger å gjøre enda mer for grønn konkurransekraft i Norge, er svaret ja. Vi satser massivt på forskning, også forskning på miljøteknologi, vi satser stort på grønn konkurransekraft, vi satser stort på egne investeringer i miljønæring, og vi satser stort også på de viktige industrivirksomhetene vi har. De er faktisk med på å utvikle miljøvennlig teknologi og gjøre det til ikke noe som er surt, vondt og vanskelig, men til en markedsmulighet for Norge som kan skape grønne og lønnsomme arbeidsplasser her i landet.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Statsråden har kanskje ikke fått med seg at i løpet av de fire forrige årene i regjering, har Norges posisjon på grønn vekst-indikatorene sunket. Så vi håper på en reell kursendring veldig snart. Men i Jeløya-plattformen står det at oljebransjen skal ha stabile rammevilkår. Samtidig lovet regjeringspartiet Venstre i høst å se på hele oljeskattesystemet. Er det da, slik næringsministeren ser det, åpning for å endre oljeskattesystemet og samtidig oppfylle Jeløya-erklæringen?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Nå er ikke olje- og gassnæringen, og heller ikke skatte- og avgiftssystemet, mitt konstitusjonelle ansvar. Når det gjelder oppfølgingen av rammevilkårene for olje- og gassnæringen, tror jeg nok at olje- og energiministeren må svare for detaljene i det. Men selvfølgelig må olje- og gassnæringen ha stabile rammevilkår. Dette er en kjempeviktig næring for Norge. Det er ikke en viktig næring bare for alle dem som er offshore hver eneste uke, men for en hel leverandørindustri. Det vi skal leve av i fremtiden, også i en fjern fremtid når vi kanskje ikke har olje og gass, er all teknologien, all kreativiteten, alle de nye løsningene, all erfaringen og all kunnskapen vi har opparbeidet oss i våre gylne år som olje- og gassnasjon. Det å trekke ut proppen for norsk olje- og gassindustri – eller sette i proppen, det blir vel et mer riktig bilde – vil ikke bare føre til at man kvitter seg med titusenvis av arbeidsplasser over kort tid. Det gjør veldig mange, særlig på Vestlandet, arbeidsledige, og vi får også et gigantisk teknologitap.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Seher Aydar (R) []: Mitt spørsmål går til justisministeren. Både ministeren og jeg var på folkemøtet på Holmlia i går, et område som har noen reelle utfordringer, og hvor det også heldigvis er et stort lokalt engasjement for nærmiljøet. Hundrevis hadde møtt opp fordi de ville være med og finne løsninger for nabolaget sitt. Mange sa tydelig fra om hvorfor det er på tide å ta på alvor levekårsproblemene i området, og at det også er viktig med bedre tilbud til ungdom.

Søndre Nordstrand har blitt underfinansiert i lang tid. Det er stadige budsjettsprekker hos barnevernet, og det er få tilbud til ungdom. Nå må det bli slutt på at Søndre Nordstrand blir oversett. Engasjementet i bydelen viser at innbyggerne ikke lenger vil godta det. De krever rettferdig behandling. Oslo kommune er i gang med å rette opp i skjevheten, men staten må også inn. Rødt foreslo mer enn en sjudobling av områdesatsingen i forslagene til endringer i statsbudsjettet. Vi foreslo også økte bevilgninger til både Groruddals- og indre øst-satsingen, men regjeringen hadde andre ting de ville bruke penger på, f.eks. enda mer skattelette, skatteletter som folk på Holmlia ikke merket noe til.

Så mitt spørsmål til ministeren er: Hva gjør regjeringen for å forebygge kriminaliteten på Holmlia, og hvilke sosiale tiltak planlegger regjeringen å bidra til i området?

Statsråd Sylvi Listhaug []: Folkemøtet på Holmlia i går var veldig bra, der man fikk diskutert en del av de utfordringene som er i området.

Jeg vil tvert imot si at Holmlia ikke er oversett. Vi er til stede der nå i økende grad, bl.a. gjennom politiet, som har fått økte bevilgninger til å kunne sette inn forsterkninger, både på forebyggingssiden, gjennom å ha flere folk som jobber med ungdom som står i faresonen for å komme inn i de kriminelle miljøene, og å jobbe for å få de unge som nå er i ferd med å komme inn, ut av de miljøene. Samtidig må vi også jobbe med de mer hardbarkede kriminelle og få tatt ut dem som rekrutterer ungdom inn i miljøet. Jeg synes politimesteren i Oslo og John Roger Lund ga en veldig god beskrivelse både av den innsatsen som er der, og ikke minst av den forsterkede innsatsen som vil bli satt inn framover.

Så er det slik at det er andre statsråder i tillegg til meg som kommer til å være aktive i oppfølgingen av området der ute. Flere av mine kollegaer kommer til å være aktive i en samarbeidsplan som vi skal ha med Oslo kommune, og jeg er sikker på at de kan redegjøre mer for de tiltakene som de vil ha et ansvar for.

Men mitt ansvar er politisiden, det å forebygge kriminalitet, etterforske kriminalitet, det å sikre tryggheten til folk i området, og det har vi en plan for hvordan vi skal gjøre. Samtidig er det grunn til å understreke at dette ikke er noen «quick fix». Det kommer til å ta tid, og derfor er det viktig at vi jobber systematisk framover for å få kontroll over situasjonen, og det synes jeg det virket som om alle var enige om at vi skulle gjøre.

Seher Aydar (R) []: Jeg har selv jobbet med ungdommer i Oslo. Vi jobbet med å bevisstgjøre ungdom i å finne sin egen styrke, slik at de kunne ta de gode valgene når de måtte ta valg. Og var det én ting jeg lærte av det, så var det at tilbud til ungdom er en viktig forutsetning for å forebygge at ungdom blir rekruttert til kriminalitet. Satsing på fritidstilbud og fattigdomsbekjempelse er både kriminalitetsforebyggende og har en egen verdi. Det er ikke så vanskelig: Ungdom trenger et sted å være, ting å gjøre og voksne som ser dem.

Så mitt spørsmål er: Ser ministeren sammenhengen mellom problemene på Holmlia og dårlige levekår, høy arbeidsledighet og manglende ungdomstilbud?

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Sylvi Listhaug []: Det er nok et sammensatt bilde av hvorfor situasjonen er som den er på Søndre Nordstrand og Holmlia. Både tilbud til ungdom, fattigdomsbekjempelse og disse forholdene er primært et kommunalt ansvar. Det er Oslo kommune som må være i førersetet når det gjelder disse spørsmålene.

Så er det, på grunn av at det er så viktig for oss å ha kontroll på dette området fordi vi ser det går i gal retning, også slik at staten har involvert seg – og kommer til å involvere seg – i større grad enn det vi gjør på veldig mange andre områder i Norge. Så det er et sammensatt bilde.

Det er klart at integreringsutfordringen er et stikkord her. Det er helt klart at vi ser at de miljøene der det er kriminalitet, er preget av innvandrergjenger, som vi er nødt til å håndtere for å kunne få kontroll over situasjonen. Vi har sett i våre naboland at det har gått galt. Vi har sjansen til å sørge for at det ikke gjør det, og det er derfor vi nå øker innsatsen.

Seher Aydar (R) []: Det var mange på folkemøtet i går på Holmlia som ga en tydelig beskjed til ministeren om at de problemene de har på Holmlia, handler først og fremst om levekår og økonomiske forskjeller og ikke om opprinnelse. For hvis bydel Søndre Nordstrand var en egen kommune, ville den vært på topp ti over arbeidsledighet. Det er fint at Vestlandet får krisepakker, men det finnes altså store problemer med ledighet også i Oslo. Å skaffe folk jobb er viktig for å hindre at barn og ungdom vokser opp i fattigdom, og områder med stor fattigdom er de områdene som topper kriminalitetsstatistikken.

Så mitt spørsmål er: Hva gjør regjeringen for å sikre at folk på Søndre Nordstrand får jobb?

Statsråd Sylvi Listhaug []: Dette er jo ikke mitt ansvarsområde, så det er nok feil minister å stille det spørsmålet til.

Men det å sammenligne situasjonen på Vestlandet og her, blir jo – igjen – å sammenligne epler og bananer. På Vestlandet var det snakk om personer som i all hovedsak mistet jobben fordi det var en nedgangsperiode. Her er det mange som aldri har vært i jobb, og som kanskje heller ikke er kvalifiserte for å komme inn på det norske arbeidsmarkedet for tiden, på grunn av språkbarriere, mangel på kompetanse osv. Så det er nok for mange et lengre lerret å bleke enn den situasjonen som var på Vestlandet.

Men dette er ting som også opptar regjeringen, og det er derfor flere av mine kollegaer er involvert i arbeidet – selvfølgelig også arbeids- og sosialministeren, som har ansvaret for Nav, som er veldig viktig i å løfte dette området.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Terje Aasland (A) []: Mitt spørsmål går til næringsministeren, og da kan jeg også gratulere ham med den viktige oppgaven det er å være næringsminister.

Han var innom fasiten i stad, og fasiten etter fire og et halvt år med en regjering med Høyre i Næringsdepartementet, er at vi har en bekymringsfull svak jobbvekst, hvor andelen sysselsatte ikke har vært lavere enn siden 1995. Næringspolitikkens oppgave er å sørge for at de mange mulighetene faktisk gripes, at de brukes, og at vi klarer å skape vekst og få flere i arbeid.

En av de næringene som har framtidsmuligheter, er en komplett maritim klynge. Båtbyggere, designere, IKT, ingeniører, fagarbeidere og ikke minst redere og sjøfolk er med på å sette denne komplette næringen i en verdensledende posisjon.

Når det gjelder sjøfarten, har vi fra fellesskapets side stilt opp med to sterke pilarer for å ha en sterk næring. Det er ikke bare leterefusjonsordningen som er god, det er også rederibeskatningen – som er svært gunstig – og ikke minst har vi en god ordning når det gjelder tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, nettolønnsordningen.

At vi har redere som velger det norske flagget med norske sjøfolk om bord, skaper legitimitet og en vilje til å opprettholde og videreføre slike svært gunstige ordninger. I forbindelse med statsbudsjettet forstår vi nå at regjeringen har til hensikt å gjøre endringer som kan utvanne og utfordre dette. Hvis regjeringen i løpet av året gir anledning til at utenriksferger med ruter til havner utenfor Norden kan flagges fra NOR til NIS, betyr det at man på disse fergene kan erstatte norske sjøfolk med utenlandske arbeidstakere.

I første omgang betyr det konkret at Color Line med sine to skip som går i rute mellom Oslo og Kiel, vil kunne registreres fra NOR og inn i NIS. Det betyr at kravet om norske sjøfolk vil opphøre, og vi kan dermed komme i en situasjon hvor norske sjøfolk settes i land, mens utenlandske arbeidstakere går om bord. Og ikke nok med det: Utenlandske arbeidstakere går om bord sterkt subsidiert av den norske nettolønnsordningen.

Er dette en god, riktig og framtidsrettet maritim næringspolitikk?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Først tusen takk for gratulasjonen fra representanten Aasland.

Jeg er enig i at vi har mange vekstbransjer i Norge, og det er også verdt å si at selv om det er riktig at sysselsettingsandelen i Norge er for lav, er det et fall som startet for mange år siden – også før denne regjeringen. Jeg husker selv at Stein Reegård som var daværende sjeføkonom i LO, advarte mot det, og bl.a. at mye av sysselsettingsveksten under den rød-grønne regjeringen ble fylt av arbeidsinnvandrere. Så var det sagt.

Den maritime næringen i Norge er en fremtidsnæring. Det er en fremtidsnæring ikke bare på grunn av rederiene våre, men også på grunn av norske sjøfolk. Denne regjeringen er opptatt av at vi skal ha norske sjøfolk, vi har lovfestet nettolønnsordningen, vi har sikret rammevilkårene. Og så er det en balansegang der som jeg har lyst til å være helt åpen og ærlig om. På den ene siden er vi nødt til å ha rammevilkår, f.eks. rederibeskatning – i og for seg nettolønnsordning også – som gjør at man kan konkurrere i en veldig internasjonal næring. På den andre siden er vi opptatt av at vi skal ha norske sjøfolk, vi er opptatt av gode arbeidsvilkår, vi er opptatt av å ha et godt lønnsnivå – et norsk lønnsnivå. Den balansegangen må vi treffe.

Mitt utgangspunkt er at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen i forrige periode, allerede i 2015, varslet at det kom til å bli noen moderate endringer i fartsområdebegrensningene. Et utvalgsarbeid så på det samme, og et flertall i utvalget pekte på at det var en god idé. Helt konkret har det først og fremst vært knyttet til Color Line og skipene de har i trafikk. Det utvalget argumenterte for, var at man her i realiteten sto overfor et valg hvor man i verste fall satte 2 500 norske arbeidsplasser i fare, mot at man i verste fall satte 700 norske arbeidsplasser i fare.

Så er det verdt å nevne at en viktig del av omleggingen og styrkingen av nettolønnsordningen også har vært at såkalte NIS-skip nå har en annen og bedre nettolønnsordning enn tidligere.

Terje Aasland (A) []: Det har nok skjedd vesentlige endringer i nettolønnsordningen etter at Fartsområdeutvalget ga sine anbefalinger. Med det som utgangspunkt mener vi at det er svært galt å gi mulighet for at man – som i tilfellet med Color Line og deres Kiel-ferger – kan gå fra NOR til NIS. Da bryter man den balansegangen som – etter min mening – næringsministeren gjør helt rett i å være opptatt av, og vi får en situasjon hvor det er vanskelig å forsvare og argumentere for en nettolønnsordning i framtiden. Alle skjønner at det er ganske merkverdig. La oss ta som eksempel at en EØS-sjømann tjener 30 000 kr i måneden, og vi har et anslag på 680 sjøfolk – da snakker vi om en skattesubsidiering av utenlandske arbeidstakere på over 50 mill. kr. Forstå det, den som kan! Det er i hvert fall ikke god maritim politikk.

Jeg oppfordrer nå næringsministeren til å gå inn i de faktiske forholdene – se på hva som har skjedd etter at Fartsområdeutvalget ga sin anbefaling, og se på hva som er gjort med nettolønnsordningen, og så stille seg spørsmålet: Er det riktig å gjøre de endringene som regjeringen har varslet at den vil gjøre?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Som ny statsråd er det en selvfølge at jeg går inn i alle problemstillinger. Jeg skal denne uken ha et møte med sjømannsorganisasjonene, altså fagforeningssiden, og kommer selvfølgelig til å være opptatt av å høre på deres side av saken. Men dette er også en diskusjon som har vart lenge. Det er en diskusjon som har en forhistorie, dette er en varslet politisk endring fra regjeringens side. Det er heller ikke en omfattende og stor endring. Det er en moderat endring av fartsområdebegrensningene, og den kommer samtidig med at regjeringen har styrket – lovfestet – tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk og gjort endringer som sannsynligvis har bidratt til at mens maritim næring har vært i en ganske tøff situasjon – nå ser det ut til at det lysner – har man klart å opprettholde sånn cirka antallet norske sjøfolk. Det er også regjeringens politikk fremover. Vi skal finne balansen, vi skal ha norske sjøfolk, og vi skal satse på maritim næring.

Presidenten: Else-May Botten – til oppfølgingsspørsmål.

Else-May Botten (A) []: Jeg vil også gratulere statsråden med tilliten han har fått som ny næringsminister.

Vi har allerede startet diskusjonen med tanke på denne saken, som jeg tror mange er veldig opptatt av. Det er riktig som statsråden sier, at Fartsområdeutvalget i 2014 la fram sin innstilling, men norske sjøfolk var kritiske til akkurat det som hadde med Color Line å gjøre. Jeg opplever at statsråden nå argumenterer på bakgrunn av gammel informasjon og gammelt nytt. Man bruker den samme argumentasjonen som man hadde i 2014, selv om nettolønnsordningen har økt, selv om valutakursene har endret seg, og selv om Color Line driver med store summer i pluss.

Det som er viktig nå, er å se på hvordan vi skal styrke hele verdikjeden og ivareta et seriøst norsk arbeidsliv også for de norske sjøfolkene, som er viktig i den maritime klyngen.

Er statsråden klar til å oppgradere argumentene og sette en ny kurs for denne politikken, framfor å sette norske sjøfolk på land?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det kan ikke være noen tvil om hva som er regjeringens utgangspunkt: Vi skal ha en sterk maritim næring – det er en fremtidsnæring – og vi skal ha norske sjøfolk. Det er faktisk så viktig at vi bruker 2 mrd. kr av skattebetalernes penger, som vi kunne brukt på sykehus, lærere, veier eller politi, fordi vi er opptatt av å ha norske sjøfolk.

Det er ingen hemmelighet for noen i privat næringsliv eller noen av dem som jobber i privat næringsliv, at konjunkturene vil svinge – det går opp og ned. Men vi kan ikke lage en politikk basert på om et selskap gjør det bra akkurat her og nå. Vi må lage en langsiktig og forutsigbar politikk, som gjør at man på sikt kan opprettholde en best mulig og størst mulig maritim næring i Norge og ha flest mulig norske arbeidsplasser med norske eiere.

Presidenten: Else-May Botten – til oppfølgingsspørsmål.

Else-May Botten (A) []: Sjømannsforbundet er ganske urolig med tanke på denne situasjonen. Det forstår jeg, for hvis man først gir grønt lyst for utflagging av Color Lines Kiel-ferger, er man med og bidrar til å gjøre endringer i konkurransesituasjonen også i resten av Norden. Dette var i veldig liten grad belyst av Fartsområdeutvalget, og sjøfolkene har bedt om at statsråden må ta den situasjonen inn over seg. Temaet har vært oppe i Nordisk råd, der man også meldte fra om bekymring for denne situasjonen.

At man eventuelt tillater at Color Line kan gå over i NIS, betyr at man kan komme til å sette i gang en dominoeffekt som ikke bare gir endring av norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk om bord i skipene til Color Line, men som også gir endringer for DFDS, Fjord Line, osv. Da har man satt i gang en ball som ruller fort.

Kan statsråden ta ansvar for at man bidrar til å forverre lønns- og arbeidsvilkårene på disse skipene, og slik bidrar til at sjøfolk som har gode rammebetingelser, skal gå i land?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Som representanten Botten selvfølgelig er klar over, er det ikke jeg som politiker eller som statsråd som bestemmer hvorvidt en virksomhet skal ønske å forbli i Norge. Det jeg som statsråd kan gjøre, er å høre på forskjellige argumenter, finne den riktige balansen mellom hensynet til norske sjøfolk, norske arbeidsforhold og norske lønnsforhold, og det at vi ønsker å ha flest mulig funksjoner i Norge, altså at en veldig konkurranseutsatt næring i størst mulig grad skal være i Norge.

Jeg er kjent med den diskusjonen som har vært om f.eks. Norsk internasjonalt skipsregister og det danske skipsregisteret, altså at det vil være en fare for at Norge får vilkår som gjør at mange vil flytte fra Danmark til Norge. Mitt utgangspunkt er at også der er det en balanse. Vi har ingen interesse av å sette i gang et slags kappløp med Danmark som kan føre til dårligere lønns- og arbeidsvilkår, eller at flere skip blir lokket over til Norge. Men moderate justeringer og endringer vil være fornuftig.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Lene Vågslid (A) []: Spørsmålet mitt går til justisministeren. Eg vil gjerne fylgje opp saka om fotlenke, som me hadde litt om før her i dag, og eg vil gjere klart tre ting. Nr. 1: Det er den same fotlenka som blir brukt som omvend valdsalarm, som me no føreslår skal brukast for barnefamiliar som skal transporterast ut. Er det sikkert nok for dei, bør det vere sikkert nok for desse. Nr. 2: Det er ikkje lett å unndra seg fotlenke, sjølv om statsråden prøver å skape det inntrykket. Nr. 3: Regjeringa har ei plikt til å sørgje for alternativ til fengsling av barn. Det skal vere siste utveg.

Spørsmålet mitt til statsråden er då: Undersøkjer norske myndigheiter i dag om det er mogleg å anvende alternative løysingar til internering av barn? I så fall, kva for alternativ blir vurderte, og kva for alternativ vurderer statsråden som aktuelle for framtida?

Statsråd Sylvi Listhaug []: Det er gjort et stort stykke arbeid for å forbedre forholdene for barnefamilier som skal sendes ut med tvang. Dette er familier som har hatt god tid på seg til å reise frivillig, som ikke har gjort det, og som vi da er nødt til å følge ut. Vi har opprettet et nytt tilbud på Haraldvangen mottak – midlertidig – mens vi skal få på plass et eget tilbud, som tar litt lengre tid. Dette er, etter det jeg kjenner til, et veldig fint tilbud, som er langt friere, og hvor man på ingen måte er under samme forhold som på Trandum, og jeg vil anbefale at representanten Vågslid reiser ut og ser på de fasilitetene. Jeg skal selv ut neste uke – hvis du ønsker å være med, er du hjertelig velkommen til det. Det viktigste er at vi får på plass gode fasiliteter for familier, men samtidig har kontroll, sånn at vi faktisk får sendt ut dem som skal ut.

Når det gjelder fotlenke, er det først og fremst knyttet til kriminelle asylsøkere som vi ikke får sendt ut, personer som har fått avslag som nekter å samarbeide med norske myndigheter, som vi kanskje har uklar identitet på, og som heller ikke deres hjemland ønsker å samarbeide med norske myndigheter om. Da ser vi på bruken av fotlenke, GPS-styrt sådan, fordi disse – enkelte av dem – bl.a. står for dopsalg og andre typer kriminalitet i enkelte deler av Norge. Så det er noe vi fremdeles har til vurdering. En sånn type fotlenke for barnefamilier må være som et supplement til den fasiliteten som er på Haraldvangen, for det er for enkelt bare å klippe lenken av seg og stikke av. Jeg forstår godt at disse familiene helst ikke vil reise – Norge er et fantastisk land å være i – men det er viktig at vi opprettholder asylinstituttet.

Lene Vågslid (A) []: Spørsmålet mitt gjekk meir direkte på det statsråden sa tidlegare i dag, at det var forskjell på desse fotlenkene. Men det er jo Arbeidarpartiet som no føreslår i Stortinget at ein skal bruke fotlenke, akkurat den same typen – den same teknologien – som ein bruker på dei som i dag har omvend valdsalarm, i staden for å internere barn. Er statsråden einig med meg i at det er den same teknologien, og at det vil vere eit like godt tiltak for å beskytte, eller meiner statsråden at dei som i dag går med omvend valdsalarm, ikkje er beskytta nok i forhold til dei som er utsette?

Statsråd Sylvi Listhaug []: Jeg mener at dersom man skal bruke det på disse familiene, må det være som et supplement til et sted der vi kan ha dem, og det er jo et sted nå, Haraldvangen, der man oppholder seg i kort tid før man blir transportert ut av landet.

Jeg vil nok en gang oppfordre representanten Vågslid til å være med ut og se på disse fasilitetene før man dømmer det nord og ned. Det har vært gjort et godt stykke arbeid med å finne lokaler og bygge opp et tilbud der ute.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) []: Då kan eg òg nytta moglegheita til på ein skikkeleg måte å ønskja Røe Isaksen velkomen som næringsminister i Stortinget.

Eg vil ta opp spørsmål knytte til norsk næringsmiddelindustri, ein industri som me har sett at i tider når det har gått litt opp og ned i andre delar av næringslivet, har vore stabil og bidrege med verdiskaping og arbeidsplassar. Det er ein industri som er veldig avhengig av politiske rammevilkår og ikkje minst stabile rammevilkår.

Næringsministeren kjem heilt sikkert til å snakka mykje om stabile rammevilkår, men fasiten med denne regjeringa er jo at me ofte har sett ustabile vilkår som rammar enkeltnæringar. Då vil eg tilbake til Fyresdal i Telemark, der det som ein direkte konsekvens av regjeringas politikk, er 15 arbeidsplassar som no forsvinn. Det er veldig mykje i ein sånn kommune. Tilsvarande tal ut frå folketal ville vore over 7 000 arbeidsplassar i Oslo. Dette er altså fordi ein i kampen mot sukker har innført ei avgift på kjeldevatn.

Så mitt spørsmål er veldig konkret: Kva vil næringsministeren gjera no for å betra vilkåra for Telemark Kildevann? Vil ein sjå på dei avgiftene ein har innført, og korleis dei treff? Og kva vil ein gjera for å imøtekoma dei ønska om å bidra til verdiskaping og å ha arbeidsplassar som desse 15 familiane som no er ramma i Fyresdal, har?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Hvis man leser saken i dagens Varden om Telemark Kildevann, som er en bedrift jeg for øvrig besøkte flere ganger hjemme i Telemark da jeg var stortingsrepresentant, så ser man at det nok ikke er helt riktig at det bare skyldes regjeringens politikk. Der forteller de bl.a. at de har mistet en stor kunde, ICA, som ønsker mer lokalt, kortere transportvei. Det er også en veldig god og optimistisk nyhet der, for bedriften sier at de tror at det er store muligheter her fordi vi er et rent land – vi har godt vann, ikke minst i Telemark. Saken avsluttes med at bedriften sier at de tror at om 10–15 år er det flere arbeidsplasser i Fyresdal enn det er i dag.

Når det er sagt, er det sånn at alle politikere, også regjeringspartiene, må ta inn over seg at noe av det aller viktigste for næringslivet er forutsigbarhet – og mest mulig forutsigbarhet – men det er også sånn at budsjettene hvert år skal gå opp.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg trur det er ei mager trøyst for dei som nå mister jobben i Fyresdal, at det skal verta betre om 10–15 år. Dei lever sine liv nå, og det er ingen tvil når ein ser saka i Varden, at regjeringa si avgiftsauke har vore medverkande til det som skjer. Så eg skulle ønska, når ein såg at politikken fekk uheldige utslag, når ein såg at det å innføra avgift på ting ikkje er eigna til å nå det formålet ein hadde då ein innførte avgifta, at ein kunne ha sagt: Ok, kanskje dette var uheldig, kanskje eg som næringsminister skal ta ein prat med finansministeren frå Framstegspartiet og spørja ho om vi ikkje kan finna ein meir fleksibel måte å gjera dette på, og om vi ikkje kan gjera dei tilpassingane, slik at vi beheld og styrkjer desse arbeidsplassane.

Mitt spørsmål er: Vil næringsministeren ta eit slikt initiativ til å forbetra denne avgifta?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Hvis bekymringen først og fremst er for ledighet i Telemark – og jeg skjønner veldig godt at for dem som nå mister jobben i Fyresdal, er det tøft og vanskelig, det er det – og hvis man ser på Telemark under ett, er ledigheten i Telemark lavere enn siden, jeg tror det er, i 2008 eller 2007. Så at regjeringens økonomiske politikk ikke har gagnet Telemark, tror jeg ikke noe tyder på. Nettopp fordi vi er en regjering for privat næringsliv, en regjering for arbeidsplasser i privat sektor, er vi alltid opptatt av to ting: at skatter og avgifter skal gå ned og ikke urettmessig ramme norske eiere og norske arbeidsplasser, og at vi alltid er interessert i, selvfølgelig, å ha dialog og få innspill om hvordan skatte- og avgiftssystemet kan bli bedre dersom det har uheldige virkninger.

Helt til slutt må det være lov å minne om at også i denne saken har Senterpartiet tidligere vært en pådriver. Kjersti Toppe i helse- og omsorgskomiteen har ved gjentatte anledninger understreket hvor viktig en sukkeravgift er. Når har den altså kommet. Senterpartiet har fått det som de ville. Da er…(presidenten klubber).

Presidenten: Terje Aasland – til oppfølgingsspørsmål.

Terje Aasland (A) []: At ledigheten er lav i Telemark, hjelper ikke veldig mye for dem som nå blir sagt opp i Fyresdal. Næringsministeren er godt kjent med geografien, reiseavstandene osv., der. Telemark Kildevann er en nøkkelbedrift i en distriktskommune, ganske ulogisk plassert, egentlig. Men det som er interessant å høre, er: Har næringsministeren noen som helst virkemidler? Er det noen initiativ han vil ta overfor næringsmiddelindustrien eller Telemark Kildevann som vil bedre situasjonen, i stedet for bare å stå her og prate og prate uten å gjøre noen ting? Hva vil næringsministeren gjøre overfor næringsmiddelindustrien generelt, og hva vil han bidra med overfor Telemark Kildevann og Fyresdal kommune spesielt, som har kommet i en sårbar situasjon hvor hjørnesteinsbedriften legges ned?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Grunnen til at jeg står her og prater, er at Stortinget inviterer meg til å svare på spørsmål. Det hadde vært veldig arrogant av meg som statsråd å komme hit og ikke svare på de spørsmålene jeg ble stilt. Jeg er opptatt av å svare så kort og konsist som mulig, slik at jeg kan komme meg tilbake til kontoret og få gjort ting.

Når det er sagt, er det slik at Telemark Kildevann ikke skal legges ned. Antall arbeidsplasser går ned fra 30 til 15. Jeg har foreløpig ikke fått noen henvendelser fra kommunen eller andre. Jeg er helt enig i at det er en viktig bedrift.

Når det gjelder næringsmiddelindustrien, foreligger det et forslag fra Stortinget nå om en stortingsmelding der en ser alle virkemidlene for en viktig næring i sammenheng. Det er noe vi vurderer, og som vi ser på akkurat nå. Det er også slik at for næringsmiddelindustrien og for Telemark Kildevann og alle andre private arbeidsplasser rundt om i hele dette landet er viktige ting som f.eks. skatten på norske eiere, maskinskatten, helt avgjørende for å kunne trygge arbeidsplasser og ikke gjøre det vanskeligere for dem.

Så må jeg minne om at så vidt jeg husker, var også Arbeiderpartiet for at man skulle ha en sukkeravgift. I hvert fall fjernet man den ikke i sitt alternative budsjett, så vidt jeg husker.

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme.