Stortinget - Møte onsdag den 25. april 2018

Dato: 25.04.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:00:11]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Monica Mæland, Bent Høie og Nicolai Astrup vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Jonas Gahr Støre.

Jonas Gahr Støre (A) []: Jeg vil gjerne stille et spørsmål til statsråd Mæland.

Når vi reiser rundt i Norge nå, får vi – litt utenfor de sentrale byene – en opplevelse av avmakt og distanse. Det er noe jeg mener det politiske Norge må ta på alvor. Det handler om legitimiteten for beslutningene vi foretar. Jeg mener at regjeringens framgangsmåte i en del spørsmål bidrar til å styrke det inntrykket. Vi ser det nå i Finnmark, hvor det går mot en helt uvanlig folkeavstemning om regionsammenslåing, der man har en opplevelse av å ikke bli hørt. Og det siste av mange eksempler ser vi i kommunesammenslåingen mellom Narvik, Ballangen og Tysfjord – i utgangspunktet en frivillig sammenslåing, med en god prosess, godt lokalt forankret og utarbeidet lokalt av kommunene og Fylkesmannen for å finne gode løsninger.

I statsråd sist fredag gikk statsråd Mæland inn for å dele Tysfjord etter en modell som verken folk, folkevalgte eller fagfolk i området ønsker. Regjeringen går mot Fylkesmannen, ordførerne i de tre kommunene og fellesnemnda for nye Narvik kommune. Hva som i utgangspunktet kunne blitt en god start, blir en dårlig start. Ordførerne i de berørte kommunene har nedlagt sine verv i nemnda, og det er egentlig en ganske knusende dom. Høyre-politikere i regionen kaller dette for urovekkende arrogant. Det synes jeg er dekkende.

Stortinget har vedtatt at frivillighet skal være det bærende prinsipp i kommunereformen. For alle praktiske formål bryter regjeringen med det når den griper inn på denne måten mot lokale prosesser som har vært fulgt i denne sammenslåingen. Jeg ønsker derfor å stille statsråden spørsmål rundt frivillighet: Mener statsråden at hennes opptreden her bryter det prinsippet? Har hun grepet inn i gode, lokale prosesser og gjort det som kunne blitt en god sammenslåing, til en langt mer krevende prosess?

Statsråd Monica Mæland []: For det første har jeg en helt annen opplevelse av Norge enn det representanten Gahr Støre har. Det foregår nå mye viktig og konstruktivt arbeid i hele Norge knyttet til regionreformen – en reform som skal bidra til at vi får større og sterkere regioner, en reform som viser vei i den tiden vi lever i nå, med endringer vi ikke har sett på 150 år.

På kommunenivå foregår det også masse godt, konstruktivt arbeid i det ganske land for å få større og sterkere kommuner. Målet er ikke kommunene eller grensene, men innbyggerne – ved å bidra til bedre tjenester på livets viktigste områder.

Det finnes noen ganske få unntak. På regionnivå har man i Finnmark ikke ønsket å etterkomme Stortingets to vedtak knyttet til å utnevne medlemmer til en fellesnemnd. Man har vedtatt å avholde en folkeavstemning, men vi har altså ikke et politisk system i Norge som gjør at folkeavstemninger i kommunene overprøver stortingsvedtak. Jeg håper at Finnmark utnevner medlemmer til fellesnemnda og går i gang med arbeidet sammen med Troms, som har gjort det.

Man har også en situasjon i Tysfjord, og da må jeg nok korrigere representanten. Det er ikke slik at de folkevalgte har nedlagt sine verv. Det er heller ikke slik at vi i regjering fastsatte en grense. Og det er ikke slik at det er uenighet om sammenslåing. Det er uenighet knyttet til hvilken grense to nye kommuner skal ha. Jeg har gjort et grundig arbeid. Jeg har vurdert alle innspill veldig grundig – fra folkevalgte, fra Fylkesmannen, som har gjort et grundig arbeid, fra Sametinget og fra privatpersoner. Det er gjort et grundig arbeid knyttet til en kommune som er i en helt spesiell situasjon både menneskelig og økonomisk. Mitt utgangspunkt har vært å legge til rette for to bærekraftige kommuner framover.

Jonas Gahr Støre (A) []: Jeg mener at Høyre-representanten som kaller dette urovekkende arroganse, har ganske god dekning når jeg hører svaret fra statsråden. Hun avfeier det som skjer i Finnmark med at de ikke har respekt for to vedtak gjort i Stortinget. Her er det altså folk som reagerer på en prosess som har vært dårlig forankret. Regionreformen har i noen områder, fordi prosessen har kommet fra folket, som i Trøndelag og Agder, vært gode prosesser. Ellers har det foregått gjennom grensedragninger og påfunn som har ganske svak legitimitet.

Jeg synes historieskrivingen rundt det vi nå ser i de tre kommunene som skal finne veien, er spesiell. Jeg er ikke i tvil om at statsråden har satt seg grundig inn i det når hun har tatt beslutningen, men det er en beslutning som har ført til at de tre ordførerne har trukket seg fra arbeidet, at nemnda ikke fungerer, og at det som var en frivillig prosess, er gått over til å bli noe departementet må avgjøre.

Jeg ønsker å utfordre statsråden ved å spørre: Hvordan forstår hun det vedtaket Stortinget har fattet, om at frivillighet skal være det bærende prinsipp? Hva er hennes tolkning av det?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg har ikke sagt at Finnmark ikke har respekt. Jeg har sagt at de uttrykker uenighet, de har valgt å ha en folkeavstemning, og de har ikke utpekt medlemmer til fellesnemnda. Det er en konstatering av den faktiske situasjonen. Stortinget har fattet to vedtak om dette, som Troms er klar til å begynne å jobbe med – Finnmark er det ikke.

Når det gjelder Tysfjord, er det ikke en debatt om kommunesammenslåing, men om hvor grensen skal gå mellom Hamarøy og Narvik. Jeg har selvsagt sett nøye på de innspillene jeg har fått. Narvik har truffet et vedtak som Narvik ønsker fordi det gagner Narvik. Ballangen har truffet et vedtak som gagner Narvik, som Ballangen skal inn i. Hamarøy har truffet et vedtak som gagner Hamarøy. Det er to kommuner hvor den ene kommer til å være på 2 000 innbyggere og den andre på 20 000 innbyggere, og vi må sørge for bærekraftige kommuner framover. Det er en befolkning i Tysfjord som har en helt spesiell bagasje, som er i en helt spesiell situasjon, og jeg er opptatt av at begge kommunene skal kunne håndtere det.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Eirik Sivertsen.

Eirik Sivertsen (A) []: Statsråden har rett i at i Ballangen, Tysfjord og Narvik var det et spørsmål om deling av Tysfjord, men nå har det blitt et spørsmål om kommunesammenslåing. Disse kommunene som tok nabopraten, som tok oppfordringen og gikk inn i en konstruktiv prosess og ønsket å slå seg sammen, ble overkjørt da de ønsket å bevare Tysfjord som en helhetlig kommune som gikk inn i den nye kommunen. De sa: Greit, vi skal akseptere det, vi skal gå videre med prosessen. De opplever igjen å bli overkjørt av statsråden og sier derfor: De forutsetningene vi hadde for å være med på dette frivillig, er nå falt bort og gjør at vi ikke ønsker å slå oss sammen. Og så går de til sine kommunestyrer med den anbefalingen.

Da blir spørsmålet mitt til statsråden: Når det i proposisjonen om kommunestruktur står at det er behovet kommunene selv ser for sammenslåing med en eller flere nabokommuner som er den viktigste drivkraften, vil statsråden komme til Stortinget med en anbefaling om at Stortinget gjør om sitt vedtak om denne sammenslåingen? Eller vil hun legge til rette for at ytterligere en tvangssammenslåing gjennomføres?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg kan berolige med at dette Stortinget har sagt nei til tvangssammenslåing i denne perioden, så det kommer ikke regjeringen til å anbefale. Vi har en situasjon hvor det ikke har vært en debatt om sammenslåing, men om hvor grensene skal gå. Vi får en veldig vanskelig situasjon når Narvik sier at de ikke vil fortsette arbeidet hvis de ikke får den grensen de vil ha, og som gagner Narvik. Jeg er opptatt av at vi skal få to kommuner som begge skal være i stand til å styrke seg, og som skal gå videre med nye innbyggere som er i en veldig vanskelig situasjon. Jeg hører mye om Narvik og lite om nye Hamarøy. Hamarøy har 2 000 innbyggere, de får 1 000 nye. Narvik er på 20 000, de får 1 000 nye. Jeg er nødt til å gjøre en helhetlig vurdering av hva som blir den beste situasjonen for begge kommunene framover. Og så handler ikke dette om innbyggere, det bor ingen mennesker i dette området vi nå snakker om, det handler om næringsvirksomhet. Det skal skje et økonomisk oppgjør mellom partene etterpå, slik at vi får en nøytral konklusjon.

Presidenten: Eirik Sivertsen – til oppfølgingsspørsmål.

Eirik Sivertsen (A) []: Med respekt å melde: Det er jo ikke bare Narvik som protesterer på dette; det er fellesnemnda, det er representanter fra posisjon og opposisjon i alle de tre berørte kommunene som sier at dette kan de ikke være med på, og går tilbake på en anbefaling, og som opplever at de som representanter for innbyggerne i de kommunene er overkjørt og igjen ikke er lyttet til.

Men jeg hører at statsråden ikke har til hensikt å ta det på alvor, ikke har til hensikt å komme til Stortinget og si at her er ikke forutsetningene for frivillighet lenger til stede. Statsråden velger også å se bort fra sin egen representant i fylket, fylkesmannen, som fikk i oppdrag å utrede dette, som har gjort en grundig utredning, og som kommer tilbake med to klare tilrådinger. Det velger statsråden å sette til side og mener at vi her i Oslo vet bedre hva som er de beste forutsetningene.

Hva er det Fylkesmannen har gjort feil, hva er det Fylkesmannen vektlegger feil i sin klare anbefaling, siden statsråden har satt den til side?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg tror at representanten er litt overivrig etter å konkludere med hva som blir situasjonen her. Det er slik at det skal være tre kommunestyremøter i morgen. Tysfjord har ikke behandlet denne grensen i sitt kommunestyre. Ballangen og Narvik har gjort det, de har vedtatt det som gagner dem. Hamarøy har vedtatt det som gagner dem. Det er ikke noe rart i det hele tatt – alle har et motiv for den avstemningen de har gjort.

Jeg akter selvfølgelig å være i god dialog med alle parter. Det har jeg hatt, og det ønsker jeg å ha videre.

Så er det slik at Fylkesmannen har gjort en grundig vurdering. Den har vi selvfølgelig også lagt til grunn. Fylkesmannen anbefalte ikke to alternativer, de ble lagt bort. Så gjensto tre alternativer. Da er det slik at Fylkesmannen har gjort en vurdering – av areal, av veier, av skolestruktur. Jeg har gjort en annen vurdering – av ressurssituasjon, av størrelse, av bærekraft og av styrke framover.

Igjen synes jeg representanten undervurderer den situasjonen Tysfjord er i, den situasjonen Tysfjords befolkning er i, som skal komme videre, og som begge kommunene skal være i stand til å håndtere.

Presidenten: Åsunn Lyngedal – til oppfølgingsspørsmål.

Åsunn Lyngedal (A) []: Dette handler ikke om Ballangen og Narvik. Fylkesmannen i Nordland har tatt hensyn til alle innbyggerne i de berørte kommunene når de sier at de ikke kan tilrå det alternativet som du og regjeringen har valgt. Fylkesmannen har etter inndelingsloven tatt hensyn til grunnkretser, til skolekretser, til kirkesokn og til valgkretser. Hun har lyttet til et flertall av befolkningen i begge de to delene av Tysfjord som skal over til en ny kommune.

Med regjeringens begrunnelse gis det her en mistanke om at man i strid med rundskriv til inndelingsloven har tatt hensyn til økonomi når man har besluttet denne inndelingen. Man får, som din egen statssekretær har uttalt, ta stilling til økonomisk oppgjør senere. Det ligger også i inndelingsloven.

Forsøker regjeringen å fraskrive seg ansvaret for å finansiere også små kommuner i framtiden ved å si at dette må nabokommunen avgi gjennom kraftverk for at den nye kommunen skal kunne bære seg?

Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal rettes til presidenten.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg undrer meg litt over begrunnelsen for spørsmålet. Det er ikke slik at Narvik avgir et kraftverk – det er et kraftverk Narvik aldri har eid, det er et kraftverk Narvik har ønsket å få eierskap til. Men det er ikke slik at Narvik eier dette kraftverket; det er Tysfjord som eier kraftverket. Og spørsmålet er hvor kraftverket skal ligge. Vår eneste begrunnelse er å skape to bærekraftige kommuner i to veldig forskjellige kommuner i veldig forskjellig situasjon, når det gjelder både mennesker og økonomi. Det er utgangspunktet, og det er den vurderingen vi har gjort.

Det rundskrivet representanten viser til, handler om grensejusteringer. Dette er ikke en sak om grensejusteringer. Her er det ikke uenighet mellom to kommuner om hvor grensen går. Det skal lages en helt ny grense mellom to nye naboer. Da må vi gjøre grundige vurderinger. Det har vi gjort. Vi har sett på alle innspill, vi har lyttet til alle innspill, og så har vi gjort en samvittighetsfull jobb Presidenten: med tanke på veien videre. Og det er det som er grunnlaget for konklusjonen.

Presidenten: Åsunn Lyngedal – til oppfølgingsspørsmål.

Åsunn Lyngedal (A) []: Inndelingsloven er anvendt i denne saken. Lokaldemokratiene i Narvik, Ballangen og Tysfjord har jobbet hardt for en ny kommune, med rom for alle, og nå har fellesnemnda lagt ned arbeidet. Hele kulturen i Sørfjorden, Grunnfjorden og Mannfjorden, som er det omstridte området, er bygd opp rundt Kjøpsvik. Dit rodde de som bodde der, hver dag til arbeid på sementfabrikken – fra 1918. Kjøpsvik i Tysfjord var de første i Nordland som fikk strøm, fordi Norcem, sementfabrikken, bygde kraftverkene i Sørfjorden. Hele området er knyttet sammen med nordøstsiden, med sterke bånd, som regjeringen ikke har sett. Se for deg et gårdstun med flere bygg der det plutselig trekkes en grense rett gjennom tunet. Deler av hjemmet deres skal tilhøre en annen kommune. Derfor blir regjeringens vedtak så feil og reaksjonene så sterke. Fylkesmannen har vektlagt hensynet til alle i Tysfjord når Fylkesmannen har sagt at man ikke kan tilrå dette alternativet.

Ser ministeren at hun kan ha kommet i skade for å tilsidesette viktige hensyn og historiske bånd mellom områdene i Tysfjord ved sitt vedtak?

Statsråd Monica Mæland []: Først må jeg korrigere representanten. Det bor ingen mennesker – det er ingen gårdstun – i dette området. Det bor ingen mennesker mellom alternativ C og D, det bor fire personer mellom alternativ B og C, for dem som kjenner distriktet, og det gjør representanten. Så det bor ingen mennesker der. Dette handler om areal, og det handler om næringsvirksomhet. Det er situasjonen.

Så hører jeg at representanten har omsorg for Ballangen, som skal inn i Narvik – og for Narvik. Men jeg hører ingen snakke om nye Hamarøy, en liten kommune som får 1 000 nye innbyggere, innbyggere som har med seg en ryggsekk som er helt spesiell. Min vurdering har vært å gjøre en totalvurdering, lytte til alle innspill og treffe en beslutning som vi mener er riktig for framtiden både for Narvik og for Hamarøy. Og så har ikke fellesnemnda lagt ned sitt arbeid. Det skal være tre kommunestyremøter i morgen.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg vil stilla spørsmålet mitt til statsråd Høie.

Annakvar dag tar ein pasient i det psykiske helsevernet sitt eige liv. Det er ein svært alvorleg situasjon. Tala overraskar sjølv garva forskarar på feltet. At dette skjer så ofte på den plassen der pasientar med alvorleg psykisk sjukdom skulle vera aller tryggast, rokkar ved tilliten til det norske helsevesenet.

For to år sidan avslørte VG at det fann stad ein omfattande og ulovleg tvangsbruk overfor psykisk sjuke som var innlagde ved norske sjukehus. Kontrollkommisjonen som skulle sikra rettstryggleiken til pasientane, greip ikkje inn mot hyppig og ulovleg beltetvang. Det var òg ei svært alvorleg sak. Denne månaden fekk Noreg kritikk av FNs menneskerettskomité for vår praksis med elektrosjokkbehandling utan samtykke. Samtidig fekk vi kritikk frå FNs menneskerettskomité for korleis vi behandlar psykisk sjuke i fengsel – vi set dei på glattcelle.

Glassjenta-saka viste oss eit psykisk helsevern som ikkje gir barn i barnevernet forsvarleg helsehjelp. Harde effektiviseringskrav, nedbygging av sengeplassar og auka omfang av sikkerheitspsykiatrien utfordrar pasienttilbodet til den sjukaste gruppa med pasientar. Vi snakkar om korridorpasientar på akuttpsykiatrisk avdeling og månadsvis med venting for unge jenter med spiseforstyrring. Vi snakkar om låg bemanning, noko som aukar risikoen for tvang. Eksempla står i kø.

Dette viser eit helsevesen som diskriminerer pasientar med psykisk sjukdom, og ei regjering som ikkje grip inn. Forstår ikkje statsråden alvoret i situasjonen?

Statsråd Bent Høie []: Jo, de forholdene som representanten Toppe tar opp, er svært alvorlige. Det er også bakgrunnen for at jeg og regjeringen så tydelig har prioritert nettopp psykisk helsevern og de problemstillingene som representanten Toppe tar opp.

Spørsmålet om selvmord blant personer som får hjelp innen psykisk helsevern, var en vesentlig del av arbeidet med handlingsplanen om selvmord i Norge. Det betyr at vi fra den 12. januar innfører det systemet som blir brukt i Storbritannia, med en mye mer systematisk kartlegging av selvmord som skjer i forbindelse med at en er til behandling innen psykisk helsevern, slik at tjenesten får bedre redskaper til å lære av de feilene som er gjort.

Tvangsbruk innen psykisk helsevern er en problemstilling som jeg har vært opptatt av over lang tid. Det er også årsaken til at vi har nedsatt et eget tvangslovutvalg, som nå er i innspurten av sitt arbeid, og som skal gjennomgå hele tvangslovgivningen innen helsetjenesten. Men vi har selvfølgelig ikke bare ventet på dette arbeidet. Vi jobber nå systematisk med hvordan vi skal redusere tvangsbruken. Vi har fått gjennomført en veldig viktig lovendring i Stortinget, som har trådt i kraft, og som innebærer at mennesker som har beslutningskompetanse, ikke kan tvangsbehandles. Vi får i disse dager tall som skal vise effekten av de endringene.

Glassjenta-saken var en sak som berørte veldig mange. Den reiste også en problemstilling som daværende barne- og likestillingsminister Solveig Horne og jeg jobbet med over lengre tid, nemlig utfordringen med samarbeidet mellom barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien. Det er også årsaken til at det nå etableres to felles institusjoner mellom barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien. Dette har vært en diskusjon i en årrekke, der vi endelig har klart å skjære igjennom, og nå er institusjonen under etablering.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg høyrer statsråden fortelja om enkelttiltak. Eg meiner at statsråden og regjeringa ikkje tar psykisk helsevern på alvor, for enkelttiltaka kan verka, men systemet består. Og det er jo nettopp ei systemendring som vert etterlyst frå fagmiljøet, bl.a. frå leiaren i Norsk psykiatrisk forening. Han etterlyser nettopp ei systemendring. Det er på tide å sjå på korleis heile systemet fungerer. Han seier at det er altfor lita politisk interesse for systematiske studiar av og oversikt over kvaliteten på behandlinga, og for korleis hele det psykiske helsevernet verkar til saman. Det er eit område som ein ser altfor lite på, og ein går ikkje inn og ser på kva som trengs av verkemiddel.

Ein har òg stemt ned forslaget frå Senterpartiet om å få ei ny stortingsmelding, der ein kunne sett på nettopp korleis det psykiske helsevernet verkar, og korleis systema skal verka i hop.

Vil statsråden levera ei slik heilskapleg sak?

Statsråd Bent Høie []: Jeg er helt enig med representanten Toppe i at dette handler om systemendring. Jeg har også vært veldig tydelig på at jeg mener at psykisk helsevern-feltet innen spesialisert helsevern er en «underledet» del av helsetjenesten. Det er også årsaken til at regjeringen i plattformen har sagt at psykisk helsevern skal være det faglige hovedtemaet i den neste nasjonale helse- og sykehusplanen. Den skal legges fram for Stortinget som en melding, og det er også årsaken til at stortingsflertallet mente at Senterpartiets forslag var overflødig, for regjeringen har allerede varslet at det kommer en stortingsmelding med en helhetlig vektlegging av psykisk helsevern-feltet. I tillegg jobber regjeringen med en opptrappingsplan for barns og unges psykiske helse. Dette skjer i tillegg til at vi har fått en kraftig oppbygging av psykisk helse-tilbudet i kommunene, spesielt det som er rettet mot barn og unge, og at vi i løpet av dette året skal innføre de første pakkeforløpene innen psykisk helse, som skal hindre at mennesker med psykiske helseutfordringer i så stor grad skal måtte oppleve å være kasteballer i systemet, som de gjør i dag.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Åslaug Sem-Jacobsen.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg er også bekymret for hvordan regjeringen og ministeren prioriterer psykisk helsevern. Den er alvorlig, situasjonen i Norge nå. Hør bare på disse nye tallene fra Folkehelseinstituttet over alle de som ikke blir diagnostisert om dagen: to tredjedeler av de med depresjon, 80 pst. av de med angst og over 90 pst. av dem som har alkoholproblemer. Mange av dem har vært hos kommunelegen, men tall fra Helsedirektoratet viser at opp mot 30 pst. av pasientene som blir henvist til psykisk helsevern for voksne, bare blir avvist – uten vurdering. Det er nå faktisk dobbelt så høy risiko for å bli avvist av helsetjenesten dersom en har en psykisk lidelse, som om en har en ortopedisk lidelse. Det viser egentlig at norsk helsetjeneste diskriminerer pasienter ut fra diagnose. Og regjeringen har ikke vist vilje til å endre på dette faktumet, for det har vært slik en god stund. Når skal psykiatriske pasienter få samme rettigheter som andre pasienter ved henvisning til spesialisthelsetjeneste?

Statsråd Bent Høie []: Denne beskrivelsen av tilbudet er årsaken til at denne regjeringen har prioritert psykisk helse. Det er årsaken til at vi har gjeninnført «den gylne regel», som forrige regjering fjernet, det er årsaken til at vi har redusert ventetiden innen psykisk helse, til at vi jobber med en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, og til en rekke av de andre tiltakene som jeg har nevnt.

Det at så mange blir avvist innen psykisk helse, er et stort problem, noe jeg også tok opp i min sykehustale, men det er fullt mulig å gi et tilbud der en ikke har den typen avvisning. Det viser tilbud bl.a. i Nordfjord og på Lovisenberg sykehus. Derfor har jeg gitt veldig klare oppdrag til helsetjenestene om at de må lære av dem som får dette til, og gjøre det som de gjør, hvis de ikke selv har bedre løsninger.

I tillegg er det utrolig viktig at folk opplever at det er et psykisk helsetilbud i kommunene. Derfor har vi fått vedtatt at alle kommuner skal ha psykologkompetanse fra 2020, vi har fulgt opp opptrappingen med å bygge ut psykologkompetansen i kommunene, og vi ser nå nesten en tredobling av antall kommuner som har psykolog.

Presidenten: Ingvild Kjerkol – til oppfølgingsspørsmål.

Ingvild Kjerkol (A) []: Regjeringens «gylne regel», som sier at budsjettene i psykiatrien skal øke mer enn i somatikken, er et munnhell fra helseministeren og denne regjeringen. Det er dessverre det motsatte som skjer i sykehusene våre. I psykiatrien ved Nordlandssykehuset har de siden helseministeren begynte i jobben sin, redusert driften med 75 årsverk. Kravet om innsparing i fjorårets budsjett var på 31,5 mill. kr. «Det synes som en ond sirkel som gir et dårligere og dårligere tjenestetilbud til pasientene», sa klinikksjefen til Avisa Nordland i 2016. Og vi vet at årets budsjett ikke blir noe enklere. Det er rapportert om kutt i psykiatrien fra sykehus i alle landets helseregioner. Hvordan kan helseministeren snakke om «den gylne regel» i sitt femte år som ansvarlig statsråd når vi vet at det er det motsatte som skjer?

Statsråd Bent Høie []: Situasjonen er at det er stadig flere som får hjelp innen psykisk helse, og ventetidene går ned. I tillegg bygges det opp et betydelig tilbud i kommunene. Jeg vil minne om at jeg overtok ansvaret som helseminister i en situasjon der tilbudet innen psykisk helse rettet mot barn og unge årlig hadde blitt dårligere de siste årene mens Arbeiderpartiet styrte. Nå er utviklingen snudd, og ikke bare er den snudd, den har begynt å ta igjen etterslepet som vi arvet. I tillegg har vi gjeninnført «den gylne regel». Jeg er ikke fornøyd med alle helseforetakenes oppfølging av denne regelen, men jeg er i hvert fall veldig fornøyd med, når jeg ser de utfordringene vi har med å klare å få til en prioritering av dette feltet, at jeg ikke står for den politikken som Arbeiderpartiet førte, nemlig å fjerne regelen, for den viser veldig tydelig at skal feltet psykisk helse og rus prioriteres i den norske helsetjenesten, kreves det en kraftig og tydelig politisk styring. Det er det denne regjeringen står for.

Presidenten: Nicholas Wilkinson – til oppfølgingsspørsmål.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Statsråden har rett i at det kreves kraftig politisk styring. Nå har vi akkurat fått resultatene fra utredningsseksjonen på Stortinget, som kan fortelle det siste årets tall for psykisk helsevern. Psykisk helsevern for voksne har, når man regner inn alle kostnader, blitt kuttet med 2,3 pst. i Norge som helhet. Psykisk helsevern for barn og unge har blitt kuttet med 1 pst. i landet som helhet. Resultatet som utredningsseksjonen nå har kommet fram til, er altså at på tross av det statsråden står her og sier, kuttes det i psykisk helsevern.

Det har vært gitt mange eksempler, og jeg vil gi enda flere. I Asker og Bærum, som jeg er representant for, har de bl.a. fjernet brukerstyrt seng, som rammer 20 pasienter, selv om det skal være prioritert, og plasser er stengt ned i både Asker og Bærum DPS.

Vil statsråden garantere at de nå vil endre praksis, og at tallene for i år, når de kommer, vil vise at det endelig kommer en vekst i de faktiske tallene, og ikke bare i statsrådens ord om «den gylne regel»?

Statsråd Bent Høie []: I oppfølgingen av helseregionene er jeg veldig tydelig på at jeg forventer andre resultater i oppfølgingen av «den gylne regel» ved utgangen av 2018 enn det vi så ved utgangen av 2017.

Men det er også verdt å merke seg at psykisk helsevern er et felt som er inne i store omlegginger. Representanten Toppe var inne på det, at det også her er behov for betydelige systemendringer. En av de systemendringene som foregår, er at vi i Norge fortsatt har en veldig høy andel mennesker innen psykisk helsevern som ligger innlagt over lengre tid, høyere enn land vi kan sammenligne oss med. Samtidig ser vi at resultatene av behandling og oppfølging, spesielt for mennesker som har sammensatte psykiske lidelser og rusavhengighet, er mye bedre hvis de får tverrfaglig oppfølging ute i kommunene, i et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. Det betyr bl.a. at det fortsatt er mulig å se at en noen steder nok har for mange sengeplasser, at en er opptatt av døgn istedenfor å gi et tilbud som faktisk gir resultater.

Presidenten: Nicholas Wilkinson – til oppfølgingsspørsmål.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg merker meg at når statsråden blir stilt overfor de faktiske tallene om kuttene som regjeringen gjennomfører i psykisk helsevern, snakker han om alt annet. Vi er alle her enige om at det skal systemendringer til, men systemendringer gjennomføres ikke bedre ved at regjeringen statsråden representerer, kutter penger i psykisk helsevern – 2,3 pst. kutt i psykisk helsevern for voksne, og 1 pst. i psykisk helsevern for barn. Omstilling krever investering, ikke kutt.

I går fremmet opposisjonen flere forslag sammen, nettopp for å hjelpe regjeringen med å få en bedre politikk: Femårig opptrappingsplan for lavterskel psykisk helse – stemt ned. Stoppe egenandeler for behandling av barn og unge – stemt ned. Nei til oppsøkende og forebyggende team – fra regjeringspartiene. Lavterskel psykisk helsetilbud i alle kommuner – stemt ned. Nei til tiltak mot ensomhet hos eldre – stemt ned av regjeringspartiene.

Utredningsseksjonen kom med tallene som viser at regjeringen kutter, på tross av statsrådens ord om «den gylne regel». Så jeg stiller det samme spørsmålet igjen: Kan statsråden nå garantere at når tallene for i år kommer, vil vi se at veksten han snakker om, faktisk kommer ute i helsetjenesten?

Statsråd Bent Høie []: En rekke av de forslagene som ble nedstemt i går, ble nedstemt av en god grunn, rett og slett fordi det er en del av det arbeidet som jeg redegjorde for i det første svaret. Det skal legges fram en egen stortingsmelding, en nasjonal helse- og sykehusplan, der psykisk helsevern er et hovedtema. En er midt i arbeidet med en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Regjeringspartiene og flertallet i Stortinget har ingen grunner for å pålegge regjeringen å jobbe med spørsmål som er godt i arbeid.

For å gi et bilde til representanten, sånn at en ser sammenhengen: Tidligere var det sånn at mennesker med tvangslidelser i all hovedsak ble lagt inn over lang tid innen psykisk helsevern, med relativt varierende resultater, for å si det forsiktig. Norge er nå framtredende i nettopp å gi mennesker med tvangslidelser rask poliklinisk hjelp som har stor effekt. Det betyr selvfølgelig at det blir lagt ned senger, at mennesker som jobber der fordi folk trenger pleie og omsorg 24 timer i døgnet når en har senger, ikke trengs lenger når en gir en behandling som er mer effektiv, som en poliklinisk behandling. Dette er en stor pasientgruppe innen psykisk helse.

Presidenten: Olaug V. Bollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Tidlig innsats overfor barn og unge er utrolig viktig for å kunne gi god helsehjelp, ikke minst psykisk helsehjelp til denne gruppen. Det gir bedre resultater, og det gir et bedre liv for barn og unge. Sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre vedtok regjeringen i forrige periode at det skulle komme en forpliktende handlingsplan, med økonomi bak, nettopp for å kunne satse på denne gruppen og for å få bedre resultater. Kristelig Folkeparti er opptatt av når denne handlingsplanen kommer. Nå har regjeringen hatt gyselig god tid. Når kommer den? Kommer den før sommeren eller etter sommeren? Vil vi se konsekvenser av den i budsjettet for 2019?

Statsråd Bent Høie []: Opptrappingsplanen har vi som ambisjon å legge fram i 2018, og vi er midt i arbeidet med den nå. Min kollega Åse Michaelsen og jeg kommer til å ha innspillsmøter i neste uke knyttet til opptrappingsplanen, og det er et arbeid som vi jobber godt med. Hva som kommer i budsjettet for 2019, vet representanten godt at jeg ikke kan si noe om. Men det er heller ikke slik at vi venter på opptrappingsplanen. Vi har allerede lagt fram en strategi for psykisk helse, som peker ut retningen, og dessuten har det vært en betydelig oppbygging av tilbudet, spesielt rettet mot barn og unge, fra regjeringens side, men ikke minst har vi også fått drahjelp i de budsjettforlikene som vi har inngått med Kristelig Folkeparti her i Stortinget.

Så har det allerede vært en betydelig oppbygging av psykologkompetanse i kommunene, både på helsestasjoner og innen skolehelsetjenesten, og også andre tilbud innen psykisk helse. Det er positivt, for dette er et område der jeg er helt enig med representanten i at vi trenger tidlig innsats overfor barn og unge med psykiske helseutfordringer.

Presidenten: Olaug V. Bollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Den 19. april vedtok et flertall i denne salen at vi vil ha ny handlingsplan for forebygging av selvmord, og at en skal vurdere en nullvisjon som målsetting. I Nordland fylkeskommune har de hatt en nullvisjon for selvmord, og de har jobbet sammen med LEVE-organisasjonen, som er en organisasjonen for etterlatte som virkelig har stått i det å ha mistet noen av sine, i tillegg til Mental Helse. Jeg lurer på om statsråden kan si noe om hvordan han vil følge opp dette vedtaket, om han har det samme målet om en nullvisjon. Jeg synes jo ikke vi skal ha et lavere mål enn det, for ingen har noen å miste. Hvordan vil statsråden følge opp det vedtaket som ble gjort 19. april i år?

Statsråd Bent Høie []: Som jeg sa i den debatten, er jeg positiv til at vi lager en ny handlingsplan. Den handlingsplanen som vi har hatt, som jeg selv var pådriver for, gikk ut ved årsskiftet. Alle tiltak i den planen er videreført, så de er ikke avsluttet. Men det er også god grunn til å starte arbeidet med å lage en ny handlingsplan. Der kommer vi selvfølgelig til å vurdere spørsmålet om nullvisjon. Jeg er glad for at Stortinget har sagt at det er noe som skal vurderes, og ikke har konkludert. Det er utfordrende å sette nullvisjoner innen helsetjenester på områder der en i utgangspunktet ikke tror at en kommer til å komme til null. Det må vi ta inn over oss, og så vil det bli vurdert om det er et hensiktsmessig mål for handlingsplanen, eller om det er andre målsettinger for handlingsplanen som er mer hensiktsmessig. Det får vi, i tråd med Stortingets vedtak, en vurdering av.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Karin Andersen (SV) []: Mitt spørsmål går til statsråd Mæland:

«Ønsket om å eie sin egen bolig ligger dypt i den norske folkesjelen. Det handler om identitet. Og det handler om mental og økonomisk trygghet.»

Dette er ikke mine ord. Det er regjeringens ord i deres egen handlingsplan for boligmarkedet, der de beskriver veldig godt hvor smart det er å spare i egen bolig, og at det er et mål at flere skal eie sin egen bolig. Men den 23. april, altså for to dager siden, kom SSB med en rapport som viser at boligmarkedet i Norge er en forskjellsmaskin. De siste 15 årene har andelen av dem med lav inntekt som eier boligen selv, falt med 10 prosentpoeng. Det er mye. Det betyr jo at det er mange nå som ikke har den tryggheten som regjeringen sier de skal ha, og som ikke får del i den veldig store fordelingen av økonomi som skjer i boligmarkedet – tvert imot.

SV vil bøte på dette ved å gi flere unge muligheter til startlån, slik at de kan kjøpe. Vi vil øke bostøtten, slik at flere kan beholde og eie en bolig, og bo trygt. Vi vil endre skattesystemet, slik at det ikke bare er en fordel for dem som eier, men også for dem som leier. Alt dette er jo regjeringen imot. Regjeringen har tvert imot bidratt til denne forskjellsutviklingen ved kutt i bostøtten og ved omlegging av skattesystemet, som gjør det enda mer lønnsomt for dem som er innenfor, og har – og verre for dem som er utenfor, og ikke har – en bolig.

Erkjenner statsråden at det nå går i gal retning, når færre med små inntekter kan eie sin egen bolig, og at det også blant dem som får bostøtte, er færre som nå kan bruke bostøtten til å nedbetale sitt eget trygge hjem?

Statsråd Monica Mæland []: Den rapporten representanten viser til, er gjort av SSB på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det oppdraget har vi gitt fordi vi ønsker kunnskap om situasjonen i markedet, fordi det skal bidra til at vi kan videreutvikle boligpolitikken ytterligere. Det betyr også at de opplysningene vi har fått der, vil bli brukt når vi utformer nye tiltak på boligmarkedet for å treffe dem som trenger det.

Jeg er veldig glad for at vi tverrpolitisk er enige om verdien av å eie egen bolig, og det er jo slik at de fleste i Norge eier sin egen bolig. Vi har også rekordmange unge som eier sin egen bolig. Det er kjempebra.

Vi skal ha virkemidler som treffer dem som trenger det – ikke alle. Det er f.eks. gjort endringer i startlån som gjør at det er de som er i en varig økonomisk situasjon som gjør at de ikke får lån i det ordinære kredittmarkedet, som får startlån. Startlån er ikke for alle, startlån er ikke for dem som midlertidig har en stram økonomi, f.eks. fordi de er studenter. Startlån er for den gruppen som trenger det. De er vedvarende lavinntektsfamilier, men de kan betjene lån. Og i fjor ble det utbetalt et rekordstort antall startlån; nesten 7 000 husholdninger i Norge fikk startlån, og over 50 pst. av dem var barnefamilier. Det betyr at de endringene regjeringen har gjort de siste årene, faktisk virker.

Karin Andersen (SV) []: Vi ser jo av tallene at de virker, for andelen unge som eier, går altså ned, og man blir eldre før man kan kjøpe sin egen bolig. Andelen blant dem med lav inntekt – og mange blant dem kan være vanskeligstilte, men mange av dem har også en helt vanlig liten jobb, men dårlig betalt – som kan eie sin egen bolig, går altså ned. Det sier disse tallene, og hvis det da er regjeringens politikk som virker, virker den jo i gal retning.

Startlån bør være en ordning også for de unge og førstegangsetablererne som har betjeningsevne, men som ikke har foreldre og slekt som kan bidra med egenandelen inn i systemet. Derfor bør den legges om, slik at flere unge kan begynne å eie og starte nedbetalingen av sin egen bolig, som jo er den smarteste sparingen noen kan gjøre. Synes ikke statsråden det må være et mål at flere av de unge som har betalingsevne, kan starte den nedbetalingen selv?

Statsråd Monica Mæland []: Først må jeg i hvert fall gi den faktaopplysningen at denne utviklingen har skjedd siden 2003. Det er altså en utvikling som har gått over mange, mange år, også da SV i åtte år satt i regjering. Det er det denne rapporten dokumenterer.

Så er det gjort endringer i bostøtte og i startlån. Det er ikke gjort kutt i endringene, men det er gjort endringer som gjør at startlån treffer bedre dem som vedvarende har lav inntekt. Nei, jeg er ikke enig i at det skal gjelde dem som midlertidig er i en vanskelig situasjon, f.eks. de av oss som har studert, og som har levd på studielån – vi må finne oss i det, vi vil kunne få lån på det ordinære boligmarkedet. Og staten skal ikke smøre tynt utover; vi skal hjelpe dem som trenger det, og da er det en viktig verdi å eie egen bolig.

Vi vet også at innvandring bidrar til at familier med mange barn og lav inntekt kan komme inn på boligmarkedet ved hjelp av startlån. Det er veldig bra. Og andelen barnefamilier økte altså i fjor til over 50 pst. Da mener jeg det virker.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Karin Andersen.

Karin Andersen (SV) []: Statsråden har ansvaret for bostøtten, og bostøtten er nå i kroner og øre mindre enn den var i 2009. Boligprisene har økt voldsomt, inntektene til lavinntektsgruppene har gått ned, og befolkningen har økt. De som får bostøtte, får dekket en mindre del av boutgiftene sine nå enn de fikk før. Jeg har med meg Husbankens årsmelding fra 2015, der de sier at til og med minstepensjonister nå anses for en høyinntektsgruppe i bostøttesystemet. Dette synes statsråden tydeligvis er bra.

SV vil øke bostøtten kraftig, slik at de som har lav inntekt, kan bo trygt, og også i større grad enn i dag betale ned på egen bolig, slik det var før. Rapporten viser at færre med bostøtte nå gjør det, og eier sin egen bolig – altså betaler de ned på andres boliglån (presidenten klubber). Synes statsråden det er en ønsket utvikling?

Statsråd Monica Mæland []: Gjennom flere år er gjort endringer i bostøtten. Det betyr at færre får, men vi får riktigere utbetaling av bostøtte. Det er mitt utgangspunkt.

Igjen: Bare det faktum at vi nå bruker sanntidsinformasjon, gjør at flere får riktigere bostøtte. Vi slipper en situasjon hvor mennesker som er i en vanskelig økonomisk situasjon, får feil bostøtte, som gjør at de får store regninger fra staten for å tilbakebetale bostøtten. Det er en av forklaringene på at færre får – fordi færre har krav på det.

Så ble bostøtten besluttet kronejustert i fjor. Det er bra. Det betyr at bostøtten kan holde tritt med prisutviklingen. Men jeg tror det er bra at de som får bostøtte, får den, og ikke må tilbakebetale fordi vi bygger på gammel informasjon.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV) []: Det er bare å registrere at statsråden mener det er riktig at færre får, når boligprisene øker og de sliter på boligmarkedet. Det er et politisk standpunkt.

Men statsråden har også ansvar for hvordan boliger skal bygges, og et av regjeringens grep har vært at man nå skal bygge så bittesmå leiligheter, så små og mørke, at det knapt går an å tilby dem til folk, som det sto i Aftenposten for noen dager siden. At man ikke skal kunne snu en rullestol, skal liksom få prisene til å gå ned. Og statsråden vet like godt som meg at prisene settes i markedet, og da går ikke prisene ned.

I tillegg er det slik at mange av de små boligene i sentrum nå kjøpes opp av spekulanter og leies ut, mange ganger som rene hoteller. Det gjør at det blir færre boliger å kjøpe for de ungdommene som trenger det, og at det knappe arealet vi har, ikke blir brukt til bolig, men til forretningsdrift (presidenten klubber). Vil statsråden stoppe en slik boligspekulasjon?

Presidenten: Presidenten må be om at taletiden overholdes.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg konstaterer at representanten tillegger meg en mening jeg ikke har. Jeg mener at de som trenger det, skal ha både bostøtte og startlån, men det skal ikke være for alle. Vi har andre ordninger som er tilpasset de aller fleste, og de aller fleste får både lån og kan eie sin egen bolig uten hjelp fra staten. Men vi skal ha gode ordninger for dem som trenger det, og vi treffer bedre nå enn før. Når færre får, er det fordi flere fikk feilutbetalinger, og representanten kan da ikke være uenig i at er bra at vi har rettet opp det.

Så konstaterer jeg at representanten er både for og imot at vi bygger flere boliger – for fordi boligprisene går ned, men mot fordi boligene blir mindre. Det bygges flere boliger, og vi har gjort det enklere å bygge rimeligere boliger. Det er det utbyggerne melder. Boligene blir rimeligere å bygge når vi har ryddet opp i forskrifter, lover og regler, som gjør at det blir mer forutsigbart både for kommunene og for utbyggerne. Da får vi flere leiligheter på markedet, og det er bra for prisnivået. Vi har også gjort det mindre gunstig å eie sekundærboliger.

Presidenten: Heidi Greni – til oppfølgingsspørsmål.

Heidi Greni (Sp) []: En utfordring er at stadig flere uføre sliter med å beholde sin egen bolig. Bevilgningen til bostøtte er kuttet kraftig under den blå-blå regjeringen. Det betyr ikke at behovet er redusert, men regjeringen strammer inn på kriteriene for å få bostøtte. Vanskeligstilte på boligmarkedet har fått det enda verre, og det gjelder særlig uføre.

Uførereformen førte til at uføre fikk en høyere bruttoinntekt før skatt, mens nettoinntekten, som er det de skal leve av, er den samme. Uføre som hadde bostøtte før reformen trådte i kraft, har fått en kompensasjonsordning, men uføre som har kommet til etter det, er ikke omfattet av denne kompensasjonen. Regjeringen er bedt om å rette opp dette, men har ikke fulgt opp.

Betyr det at statsråden mener at kuttet i bostøtte til uføre skal være en permanent løsning, som vil ramme alle nye uføre i framtiden?

Presidenten: Presidenten er litt usikker på om dette er innenfor statsrådens konstitusjonelle ansvarsområde, men overlater til statsråden å avgjøre om hun vil svare.

Statsråd Monica Mæland []: Bostøtten er i hvert fall innenfor mitt område.

Det har skjedd endringer i bostøtten. Jeg mener altså at vi treffer riktigere med å bruke nyere informasjon. Vi har også sørget for en kronejustering. Så er dette en overslagsbevilgning, det er en rettighetsbasert bevilgning, hvor det ikke ble gjort endringer i fjor, og det ikke er gjort endringer i år. Vi har en spesiell situasjon, med en overgangsordning som Stortinget har besluttet skal gjelde dem som hadde uføretrygd før reformen ble satt i verk, og det er den vi forholder oss til. De nye som kommer inn, må forholde seg til de nye reglene.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Knut Arild Hareide (KrF) []: Mitt spørsmål går til utviklingsministeren.

Kristeleg Folkeparti fremja for ei tid sidan ei eiga utviklingsmelding der me føreslo ei omfattande kvalitetsreform i norsk bistand. Det er spesielt viktig at pengane til dei fattige i verda kjem fram og blir brukte på ein best mogleg måte.

Kristeleg Folkepartis melding resulterte i ei rekkje forslag. Eit fleirtal av dei blei vedtatt, og me ventar no på gjennomføringa frå regjeringa si side. Det gjeld meir fattigdomsretting av bistanden, at han er meir føreseieleg, auka støtte til staten sine kjernefunksjonar og val av partnarland.

Men det er éi sak som er spesielt viktig. Kristeleg Folkeparti har i lengre tid kravd ei kvalitetsreform av forvaltinga av bistanden. Erfaringane, der UD har sete med alt, har ført til ei forvitring av bistandskompetansen og ei uoversiktleg og ineffektiv forvalting. Det har òg ført til – vil eg seie – ei samansausing av utanrikspolitiske og utviklingspolitiske prioriteringar. Dette er uheldig.

Derfor er det bra at me no ser at ei reform er på veg. Det er bra at regjeringa har varsla dette. Så er spørsmålet: Kva reformgrep er det regjeringa tar? Sjølv om dette er regjeringa sitt ansvar, veit me at partia på Stortinget blei konsulterte da Høgre sist sat i regjering og det blei gjort ei bistandsreform, i 2004. Grunnen til det er at den typen endringar som ein gjer, bør stå seg over tid, uansett regjering, og ha brei konsensus. Det same gjeld no.

Så mitt spørsmål er: Kor langt har statsråden kome i førebuingane sine på dette viktige området? Og kan me vente at regjeringa vil konsultere partia på Stortinget før ei så stor reformavgjerd blir tatt?

Statsråd Nikolai Astrup []: La meg først få lov til å takke for spørsmålet. Jeg begynte en liten stund å lure på om jeg ikke skulle få spørsmål, og jeg er veldig glad for at representanten Hareide benyttet muligheten i min første spontanspørretime.

Når det gjelder spørsmålet om reform, tror jeg at det først er viktig å fastslå at det er et behov for reform, og det har det vært lenge. Det har vært gjort mange utredninger av forholdet mellom UD og Norad gjennom mange år, som alle har pekt på behovet for reform. De endringene som er gjort, har forbedret situasjonen noe, men har ikke svart ut de utfordringene vi mener vi ser i samarbeidsforholdet mellom UD og Norad. Det dreier seg spesielt om det som handler om grenseflaten mellom det som er politikk, og det som er fag. Det dreier seg i noen grad om dobbeltarbeid mellom et direktorat og et departement, og det dreier seg om behovet for å ta vare på spisskompetanse innenfor utvalgte områder.

Dette er et felt som utenriksministeren og jeg samarbeider om. Uavhengig av hvilke endringer man måtte velge å gjøre, vil det få konsekvenser også for Utenriksdepartementet, og der er det utenriksministeren som har hovedansvaret for departementets innretning – selv om Norad sorterer under mitt ansvar. Så det blir et tett samarbeid mellom oss, og når vi er klare for det, kommer vi til å legge dette frem på egnet måte. Vi er selvsagt opptatt av å lytte til gode innspill fra gode allierte i alle partier, ikke minst i Kristelig Folkeparti, i den prosessen som kommer. Så vi er i startgropen, og vi vil selvfølgelig ta imot gode innspill underveis.

Knut Arild Hareide (KrF) []: Eg takkar for svaret. Eg er først og fremst glad for at statsråden er så tydeleg på at det er eit behov for ei reform. Eg trur erfaringane me har, viser veldig tydeleg at me no treng nettopp å få til ei endring.

Så har me sett på reforma som kom i 2004, og det er veldig viktig at me ikkje gjentar feila som skjedde i 2004. For da meiner eg at me ikkje sikra ei robust nok innramming av bistands- og utviklingsforvaltinga. Det har gått ut over både kvalitet, effektivitet og kompetanse.

Sidan statsråden òg nemnte Norad, vil eg seie at i denne reforma er det veldig viktig at me får eit styrkt Norad, som er fagdirektoratet på dette feltet. Mitt spørsmål er: Legg statsråden opp til ei styrking av Norad i sitt reformarbeid?

Statsråd Nikolai Astrup []: Jeg tror det er litt tidlig for meg å annonsere i stortingssalen hvordan jeg har tenkt å legge opp en reform. Vi har ennå heller ikke kommet dit at det er klart for å si noe mer konkret om det. At Norad spiller en viktig rolle i dag, er det ingen tvil om, men jeg er ikke nødvendigvis enig i problemstillingen som Hareide trekker frem. Det var heller ikke utgangspunktet for utredningene som var i 2004, nemlig at vi ikke klarer å skille mellom hva som er utviklingspolitikk, og hva som er utenrikspolitikk. Vi har tross alt en egen utviklingsminister, og jeg antar at representanten Hareide har tillit til at utviklingsministeren klarer å sortere hva som først og fremst er utviklingspolitisk motivert.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Knut Arild Hareide.

Knut Arild Hareide (KrF) []: Den delen av svaret bekymrar meg faktisk meir. For det første meiner eg at det er veldig viktig at nettopp dei prioriteringane blir tydelegare enn dei er i dag. I dag er det slik at både utanrikspolitiske og utviklingspolitiske prioriteringar kan stå mot kvarandre, og ikkje minst er det vanskeleg å ha fokus på det eine dersom ein skal ha fokus på begge delar.

Mitt spørsmål var veldig enkelt. Er det slik at Norad blir styrkt? Det meiner eg er sjølve grunnføresetnaden for no å få til ei reform. Me har i 14 år opplevd eit departement som har vore overbelasta og ikkje har handtert reforma godt nok, så eg har berre lyst til å gjenta spørsmålet om ei betydeleg styrking av Norad og om utanriksstasjonane gjennom eigne bistandstilsette får nettopp den prioriteten. Det meiner eg er eit så enkelt spørsmål at statsråden må kunne svare på det òg i ein så tidleg fase av reforma.

Statsråd Nikolai Astrup []: Formålet er bedre utviklingspolitiske resultater, og da må virkemidlene tilpasses det som er målet. Så kan det være ulike meninger om hvordan virkemidlene skal innrettes. Men vi kan ikke være uenige om målet, håper jeg, som nettopp er at vi skal få enda mer ut av de ressursene vi bruker på utviklingsfeltet, og sørge for at vi kan gjøre enda mer for å redusere fattigdom, bidra til å oppnå bærekraftsmålene og hjelpe dem som trenger vår felles hjelp aller mest.

Jeg vil advare representanten Hareide litt mot å binde seg opp til at virkemiddelet blir målet. Det er altfor tidlig å si hvordan innretningen av denne reformen etter hvert vil bli, men det viktige – som sagt – er at vi fokuserer på det som er målet, og det er best mulig resultater i utviklingspolitikken fremover.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: Mandag arrangerte aksjonen Redd Ullevål Sykehus et stort folkemøte for å hindre at sykehuset blir lagt ned, sånn som ledelsen i Helse Sør-Øst og OUS har vedtatt. Beskjeden fra møtet var klar: Ullevål sykehus er Norges største og viktigste akuttsykehus, med en avansert traumeavdeling og viktige beredskapsfunksjoner for hele Norge.

Kirurg Pål Aksel Næss og leder for traumeavdelingen ved Ullevål sykehus, Tina Gaarder, er blant mange som har advart om at nedleggelse vil medføre en stor risiko for pasienters liv. Næss og Gaarder sto i spissen for teamet som reddet 30 av 31 terrorofre etter 22. juli. Avdelingen for traumatologi ved Ullevål sykehus nyter internasjonal anseelse og regnes som en av Europas beste traumeavdelinger. Så fungerer Ullevål i tillegg som traumemottak for hele Sør-Østlandet og er viktig for befolkningens sikkerhet i tilfelle katastrofer.

Helsebyråkratene prosjekterer nå med 9 mrd. kr til å bygge et nytt traumesenter på Gaustad. Der er det for liten plass til å kunne flytte traumesenteret samlet, og funksjonene må deles mellom Aker og Gaustad, noe som da kan svekke kvaliteten. Investeringene som er planlagt på Gaustad, er så omfattende at de også vil kunne sette gjenåpning av Aker som stort lokalsykehus i Groruddalen i fare.

Mener statsråden at nedleggelse av Ullevål sykehus, med sin traumeavdeling, er forsvarlig helsepolitikk, og kan statsråden forsikre at gjenåpning av Aker sykehus ikke vil bli utsatt, som en konsekvens dersom de nye planene for Gaustad gjennomføres?

Statsråd Bent Høie []: Jeg er helt enig i representantens beskrivelse av betydningen av den kompetansen og kapasiteten som er i traumeenheten ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, i dag. Den har en viktig – og ikke bare regional, men også nasjonal – funksjon. Det er derfor viktig at Oslo universitetssykehus og Helse Sør-Øst, når en nå planlegger for den nye sykehusstrukturen i Oslo-området, selvfølgelig ivaretar den funksjonen og rollen. Den funksjonen og rollen er jo ikke knyttet til lokaliteten Ullevål, den er knyttet til menneskene som jobber der, den kompetansen de har, og det systematiske arbeidet som de gjør. Dette er nå en del av den helt sentrale utredningen som pågår rundt disse spørsmålene.

Sykehusstrukturen for Oslo er endelig avklart. Det at den ikke var avklart, har skapt mange unødvendige forsinkelser og problemer med planleggingen av helsetilbudet i hovedstaden vår. Det skal bygges et nytt, stort akuttsykehus på Aker. Sykehuset på Gaustad skal også være et akuttsykehus, med de nasjonale funksjonene som det har i dag. Avdelingen ved Radiumhospitalet skal videreutvikles som et viktig senter for strålebehandling av kreft, og er også av nasjonal betydning. I tillegg skal Diakonhjemmet Sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus utvikles videre som viktige lokalsykehus i Oslo. Det er det som er målbildet for det arbeidet som nå gjøres, og det vil innebære at når det målet er nådd, er Ullevål sykehus nedlagt som sykehus.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det kom ikke noe svar når det gjaldt om gjenåpning av Aker sykehus vil bli utsatt, som en konsekvens av planene for Gaustad. Jeg vil gjerne ha et svar på det.

Så sier fagmiljøene helt entydig at en betingelse for å sikre traumesenteret og for at det skal fungere godt, er at det beholdes samlet. Vi vet at det ikke er plass til et samlet miljø på Gaustad. Det må deles mellom Gaustad og Aker sykehus, i så fall. Vi vet også at det ble gjort en fatal feil ved i sin tid å legge ned Aker sykehus, som nå er gjenåpnet på grunn av dårlige beslutninger i fortid. Nå kan vi gjøre de samme feilene en gang til ved å legge ned Ullevål sykehus og splitte opp et av Europas beste og viktigste fagmiljøer for traumatologi.

Jeg vil gjerne be statsråden svare på hva som vil skje, både med Aker sykehus og utsettelse og med et samlet fagmiljø.

Statsråd Bent Høie []: Planene er veldig tydelig på at utviklingen av det nye akuttsykehuset på Aker skal skje parallelt med utviklingen på Gaustad.

Det som er trusselen for utviklingen på Aker, er det som representanten tar til orde for, nemlig å beholde Ullevål sykehus. Hvis representanten er opptatt av at vi skal bygge et stort akuttsykehus på Aker, som jeg er helt enig i, og flytte tilbake igjen til Oslo de bydelene i Oslo som nå sokner til Ahus – det er også helt nødvendig for at Ahus skal ha kapasitet til å håndtere befolkningsveksten i Akershus – kan en ikke samtidig kjempe for å beholde Ullevål sykehus. Da vil det ikke være grunnlag for det.

Det er helt vesentlig at dette arbeidet skjer parallelt, men det vil innebære at Ullevål sykehus ikke vil være et sykehus når den framtidige løsningen er på plass. Men dette er mange år fram i tid.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Bjørnar Moxnes.

Bjørnar Moxnes (R) []: Planene er jo klare. De innebærer at traumefunksjonene på Ullevål overføres til Gaustad i trinn 1, men i samme trinn 1 er det ikke stor nok plass på Gaustad til dette traumesenteret. Planene er urealistiske, og finansieringen er heller ikke sikret. Det er snakk om 9 mrd. kr, som er så mye penger at det dessverre kan være en fare for ikke å få gjenåpnet Aker sykehus ifølge planen.

Det som har skjedd i Oslo tidligere, med nedleggelsen av Aker sykehus, er et klart eksempel på hvor galt det kan gå når styringen av sykehusene blir overlatt til direktørene i helsebyråkratiet framfor å være underlagt direkte folkevalgt styring.

Mener statsråden at det som har skjedd ved Aker sykehus, og det som nå er i ferd med å skje, med nedlegging av Ullevål sykehus, er eksempler på at foretaksmodellen er en god styring av helsevesenet?

Statsråd Bent Høie []: Det er faktisk jeg som har bestemt strukturen i Oslo – målbildet for det. Så det er underlagt folkevalgt styring. Det har skjedd i et foretaksmøte. Utfordringen har vært at helseministre før meg ikke tok tilstrekkelig ansvar og skar gjennom i denne diskusjonen – vi hadde en kontinuerlig diskusjon om hvordan strukturen i Oslo skulle være. Det har forsinket planleggingen og utviklingen av dette.

Strukturen i Oslo er bestemt. Hovedstrukturen består av et akuttsykehus på Gaustad, et stort akuttsykehus på Aker, Radiumhospitalet som kreftsykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Diakonhjemmet Sykehus som lokalsykehus. Funksjonsfordelingen mellom disse er en prosess som nå pågår. Det er lurt at alle berørte parter også er en del av dette. Men det er helt åpenbart at Oslo universitetssykehus også i framtiden må ha en viktig både regional og nasjonal funksjon knyttet til traumebehandling.

Presidenten: Kjersti Toppe – til oppfølgingsspørsmål.

Kjersti Toppe (Sp) []: Planane for OUS og strukturen, som statsråden seier han har bestemt, er totalt uansvarlege, og det har gått prestisje i urealistiske og gigantiske planar. Første gongen eg høyrde om dette, trudde eg det var ein spøk, men i dag står det altså som vedtakspunkt i eit styremøte i OUS.

Vi kan lesa at eit nytt Oslo-sjukehus skal ha 150 000 færre overnattingar i året. Nesten 50 000 av dei skal overførast til Oslo kommune – døgnbehandling som skal overførast til Oslo kommune utan at Oslo kommune veit om det. 50 000 overnattingar skal effektiviserast bort.

Bakgrunnen for heile utviklingsplanen står ikkje til truande. Det er utruleg viktig at ein ikkje legg ned Ullevål, og det er stort behov for at Aker sykehus kjem på plass att fort med fulle funksjonar for at pasientane i Oslo-området skal ha eit lokalsjukehus.

Kva er statsrådens plan?

Statsråd Bent Høie []: Statsrådens plan har representanten nå hørt gjentatte ganger. Det er den en jobber etter.

Planen om et stort gigantisk sykehus i Oslo, som det ble jobbet med da jeg overtok etter Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i regjering, er stoppet en gang for alle. Jeg er helt enig i at det var helt urealistiske planer, og derfor er det bestemt noe helt annet, nemlig at Oslo skal ha flere akuttsykehus, deriblant oppbygging av et nytt, stort akuttsykehus på Aker, som jeg opplever Oslos befolkning og Oslo bystyre er veldig positive til.

Ullevål har en bygningsmasse som ikke gjør det mulig å utvikle Ullevål som et moderne, framtidig sykehus. Det er også noe vi må ta innover oss. En kan ikke i en sånn situasjon bevare Ullevål og samtidig bygge opp et stort sykehus på Aker, på Gaustad og beholde Diakonhjemmet og Lovisenberg som gode lokalsykehus. Det går rett og slett ikke opp.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Ingvild Kjerkol (A) []: Helseministeren kan bare bli stående – og passe på at han rører seg 30 minutter om dagen likevel!

I Norge skal du få god helsehjelp og behandling uansett hvem du er, eller hvor du bor – men sånn er det dessverre ikke. Vi vet at flere ting går i feil retning under denne helseministeren. Den stadig sterkere todelingen i helsetjenesten gjør at flere ikke lenger stoler på at fellesskapet har det beste tilbudet. Det bekreftet Helsebarometeret for litt siden.

Kreft er den store sykdommen som folk frykter mest. Det er 30 000 av oss som får denne diagnosen hvert år.

Omfanget av private behandlere er blitt stort, og mange av dem kan by på det nyeste innen både medisin og teknologi. Dette skjer samtidig med at folk ser og opplever at vår felles helsetjeneste må foreta veldig uheldige nedskjæringer.

Forrige uke la helseministeren fram den nye kreftstrategien som skal gjøre Norge til et foregangsland innen kreftbehandling. Den lanseres samtidig som sykehus over hele landet varsler kutt og må utsette investeringer i strålekapasitet og utstyr. Hvordan vil statsråden lykkes med å bedre kreftbehandlingen for alle pasienter uavhengig av hvem du er, og hvor du bor, når sykehusene må kutte og utsette investeringer i utstyr og teknologi?

Statsråd Bent Høie []: Jeg er ikke enig i den situasjonsbeskrivelsen som representanten gir. For det første har denne regjeringen gjennom våre fem statsbudsjetter lagt til rette for en høyere vekst i pasientbehandlingen enn det forrige regjering la til rette for i åtte budsjetter. Dessuten har vi fått en betydelig forbedring i kreftbehandlingen for norske kreftpasienter gjennom å innføre 28 pakkeforløp for kreftpasientene, som kreftpasientene opplever som en betydelig kvalitetsforbedring.

Prioriteringsmeldingen, system for Nye metoder, sørger for at vi sikrer at nye behandlingsmetoder for kreft blir tatt i bruk likt i hele landet, tilgjengelig for alle pasienter, blir prioritert etter demokratisk forankrede prinsipper og med en helt annen åpenhet enn det som var tidligere. Dette er et system som jeg oppfatter at også Arbeiderpartiet stiller seg 100 pst. bak.

Nå har vi lagt fram en ny kreftstrategi. Den vil i veldig stor grad vektlegge to forhold:

Det ene er at det kommer til å være betydelig mange i dette landet som kommer til å leve både med skadene av kreftbehandling og med kreft, fordi kreft i større grad er i ferd med også å bli en kronisk sykdom. Det betyr at vi er nødt til å ha en helt annen oppmerksomhet rundt det tilbudet som bl.a. gis i kommunene. Derfor kommer regjeringen også nå til å utvikle «Pakkeforløp hjem» for kreftpasienter.

Det andre er den utviklingen som vi ser på behandling knyttet til persontilpasset medisin og nye behandlingsformer. Norge skal ikke minst bruke våre viktige kvalitetsregistre, som kreftregisteret, for å kunne ligge langt framme på dette området.

Jeg er helt overbevist om at kreftpasienter i Norge, på samme måten som vi har sett de siste årene, kommer til å oppleve forbedringer i behandlingen og forbedret overlevelse.

Ingvild Kjerkol (A) []: Det er godt å høre at statsråden er fornøyd med det arbeidet som er gjort med den forrige kreftstrategien, som ble lagt fram av helseminister Jonas Gahr Støre. Vi vet begge at muligheten for gode kreftforløp handler om å ha mulighet til en presis og god bildediagnostikk, det handler om god strålekapasitet, det handler om å lykkes med alle disse bitene. Arbeiderpartiet har foreslått pengene som trengs til nye strålesenter – i Drammen, i Skien, i Østfold og Lørenskog – og til de to nasjonale protonsentrene, som gir treffsikker og skånsom behandling. Kreftstrategien som statsråden nå har lagt fram, legger lista på denne gode behandlingen for å overleve og hindre senskader. Da trengs disse investeringene, som det skyves på, og som ikke realiseres i forhold til det som er planlagt.

Hvordan skal sykehusene følge opp de djerve målsettingene i denne kreftstrategien om tidlig og presis diagnostikk og mindre senskader når tilbakemeldingene er at de må skyve på viktige investeringer?

Statsråd Bent Høie []: Gode pasientforløp, pakkeforløp for kreft, handler ikke om kvaliteten på hver enkelt bit, som representantens spørsmål kan skape inntrykk av. Nei, det handler nettopp om å få bitene til å henge sammen. Det var det som var utfordringen da jeg overtok ansvaret som helseminister. Det var ikke de enkelte bitenes kvalitet som var problemet for kreftpasientene i møte med kreftbehandlingen. Problemet var at de var veldig redd for at ikke noen tok ansvar for at f. eks. billeddiagnostikk ble bestilt, og at behandlingen ble satt i gang på riktig tidspunkt. Det er nettopp det vi har fått ryddet opp i gjennom pakkeforløp for kreft, som daværende statsminister, Jens Stoltenberg, sa at vi hadde ingenting å lære av Danmark om.

Tilbudet om etablering av protonsentre har regjeringen etablert en egen finansieringsordning for. Planlegging av de to sentrene er godt i gang. I tillegg har vi i årets budsjett bevilget penger til bygging av nettopp det nye klinikkbygget på Radiumhospitalet, som krever store investeringer.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Ingvild Kjerkol.

Ingvild Kjerkol (A) []: Det er det underligste resonnementet jeg har hørt. At bitene i et forløp ikke er viktige, er rett og slett merkelig. Jeg tror han var litt overtent på å svare offensivt, den gode statsråden, for det er jo nettopp det at bitene henger sammen, og at det er ledig strålekapasitet, som må til for å få et godt pasientforløp.

Så sent som i dag hørte vi på nyhetene at fastlegene, som har en sentral rolle og er en viktig bit i disse sammenhengende forløpene, også er viktige i behandlingen av enhver kreftpasient i Norge. De stryker nå pasienter fra listene sine for å få timene i døgnet til å gå opp. Denne fastlegekrisen er godt varslet, og det som skjer, er at utfordringene for denne statsråden tårner seg opp fordi man er mer opptatt av å svare for snøen som falt i fjor. Hvordan har statsråden tenkt å legge nye oppgaver til fastlegene før han har fikset de utfordringene som denne grunnmuren i helsetjenesten representerer?

Statsråd Bent Høie []: Jeg er helt enig i at fastlegene er utrolig viktige, derfor har også fastlegene en veldig sentral rolle i pakkeforløpene. Pakkeforløpene er et verktøy for å koble fastlegene tydeligere til sykehusene, og det får vi positive tilbakemeldinger om.

Vi har utfordringer knyttet til rekruttering av nok fastleger. Det er årsaken til at jeg har gjenopprettet trepartssamarbeidet med Legeforeningen og KS, som ble lagt ned av forrige regjering. I det arbeidet diskuterer vi nå hvilke virkemidler vi skal samarbeide med Legeforeningen og kommunene om for å styrke rekrutteringen av fastleger.

Vi ser at listelengden går ned. Stortinget har vedtatt at de ønsker at listelengden skal gå ned, nettopp fordi fastlegene opplever at de har mer å gjøre overfor den enkelte pasienten. Da er det veldig viktig at vi har oppmerksomheten rettet mot det som er det helt sentrale, nemlig hvordan vi skal få rekruttert enda flere fastleger, slik at pasientene får et godt tilbud i kommunen.

Presidenten: Torstein Tvedt Solberg – til oppfølgingsspørsmål.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg vil rette oppmerksomheten mot Rogaland, der dårlig sykehusøkonomi får alvorlige konsekvenser. Som statsråden kjenner til, er rehabiliteringstilbudet 2 Øst i Egersund foreslått nedlagt – ikke for å bedre rehabiliteringstilbudet, men på grunn av stram sykehusøkonomi og at en skal bygge nytt sykehus i Stavanger. Konsekvensene for helsetilbudet i regionen er alvorlige, og de er på tvers av det statsråden ønsker. Dette er en slags torpedering av samhandlingsreformen, det er dårlig samhandling med kommunene. Dette vil bety en halvering av rehabiliteringsplassene, altså en nedtrapping og ikke en opptrapping av rehabilitering, og det vil bety en sentralisering av helsetjenestene, ikke en desentralisering, slik som Høie vil ha. Statsråd Høie har selv sagt at omstilling av spesialisthelsetjenester som berører kommuner, ikke skal gjennomføres før kommunene er i stand til å håndtere dette. Kommunene i Rogaland er tydelige: De er ikke klare. De er ikke motvillige, men de trenger tid til å bygge opp kompetanse. Og det er pasientene som blir taperne i dette spillet. Mitt spørsmål er: Er statsråden enig i at man ikke må forhaste seg med å legge ned rehabiliteringsplasser før kommunen er klar?

Statsråd Bent Høie []: Mitt oppdrag til sykehusene er at de i den grad de reduserer sitt tilbud innen rehabilitering, må gjøre det i gode prosesser med kommunene og forsikre seg om at det er andre som kan overta. Dette er en sak som jeg mener definitivt best avgjøres lokalt av styret i Helse Stavanger i samarbeid med de berørte kommunene.

Jeg er ikke enig i den ensidige beskrivelsen av begrunnelsen som representanten gir. En vesentlig begrunnelse som ligger til grunn for denne utredningen, er knyttet til at sykehuset mener at en del av de rehabiliteringsoppgavene som gjøres på denne avdelingen i dag, bedre kan gjøres av kommunene og hører hjemme i kommunene. Det er ikke sentralisering, det er ytterligere desentralisering. Sykehuset og Helse Stavanger har også et ansvar for å se til at de ikke tar fra noen kommuner oppgaver som andre kommuner i deres område løser selv. Det ville også være urettferdig overfor de kommunene som løser dette selv.

Presidenten: Kjersti Toppe – til oppfølgingsspørsmål.

Kjersti Toppe (Sp) []: Offentlege sjukehus er i dag veldig pressa. Eit fleirtal i befolkninga meiner at vi allereie har eit todelt helsevesen. Da denne regjeringa kom i 2013, sa statsråden at ved innføringa av fritt behandlingsval ville helseforsikringar verta overflødige. Det stemmer ikkje. Den viktigaste drivaren for eit todelt helsevesen er når det offentlege vert svekt og det private må overta veldig viktige tilbod, som den nye privatklinikken på Majorstua, som HOD har godkjent, det første privatsjukehuset for operasjon av prostatakreft, der bemanninga består av legar i det offentlege. Dette skulle jo ha skjedd i det offentlege. Det er for pasientar som har ei forsikring. Vil statsråden ta nye grep for å hindra ei todeling av helsevesenet?

Statsråd Bent Høie []: Representanten har helt rett – det stemmer ikke at jeg sa at fritt behandlingsvalg kom til å gjøre helseforsikringer overflødige. Jeg er glad for at representanten konstaterer det. Det jeg sa, var at innføringen av fritt behandlingsvalg, det at vi kunne kjøpe mer av den ledige kapasiteten hos de private for å redusere de offentlige helsekøene, ville gjøre det mindre nødvendig for folk å ha private helseforsikringer for å få utført det de har rett til å få utført gjennom at de betaler skatt og er medlem av den norske folketrygden. Det ser vi heldigvis har gitt resultater. Veksten i salget av private helseforsikringer har flatet ut, men det aller viktigste er at ventetidene er betydelig redusert. Da jeg overtok, var ventetiden i gjennomsnitt 74 dager. Ved utgangen av 2017 var den i gjennomsnitt 57 dager. Dette bidrar til å hindre en todeling av helsetjenesten ved at det ikke er tykkelsen på lommeboka som avgjør om en har valgfrihet i helsetjenesten eller ei, men at det er det offentlige som betaler.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Willfred Nordlund (Sp) []: Mitt spørsmål går til statsråd Monica Mæland.

Departementet har fraveket utredningsinstruksen gjennom å unnlate å gjennomføre en åpen høring om de nye navnene til de seks nye fylkeskommunene, som ble resultatet av tvangssammenslåingen av fylkene vedtatt i juni 2017. Regjeringens egen instruks bestemmer at lovendringer normalt skal sendes på alminnelig høring. Departementets begrunnelse for at instruksen ikke er fulgt, er at valg av fylkesnavn har vært en lang og åpen prosess i de respektive fylkeskommunene.

Valg av fylkesnavn berører ikke bare de fylkene som omfattes av sammenslåingsvedtakene, det er spørsmål som involverer og ikke minst berører mange som ikke har fått delta i departementets interne prosesser. Navn på fylker har betydning sett fra et historisk og kulturelt perspektiv og berører også omkringliggende fylker. Det er derfor kommet mange reaksjoner på manglende høring og på navnevalgene som er foreslått i proposisjonen fra regjeringen. Det merket vi som deltok i komiteens høring i saken i går.

Da dagens fylkesnavn ble vedtatt i 1918, var det et resultat av et større faglig utgreiingsarbeid, en grundig høringsrunde og en omfattende politisk prosess. Det er svært uheldig at regjeringen ikke har prioritert dette i 2018.

Mitt spørsmål blir derfor: Forstår statsråden reaksjonene som har kommet på at departementet har brutt sin egen instruks om alminnelig høring av lovforslag?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg kan forsikre representanten om at regjeringen ikke har brutt utredningsinstruksen. Jeg kan også forsikre representanten om at verden er ganske annerledes i dag enn den var i 1918, da man hadde andre regler om både åpenhet og transformasjon og ikke minst andre sosial medier enn det vi har i dag. Vi har hatt en lang prosess knyttet til nye fylkesnavn, og de har vært behandlet behørig i de fylkestingene som er berørt. De er også behandlet i fylkesting som ikke er berørt. Vi har hørt fylkesting og vi har hørt Språkrådet. Vi har fått mange innspill fra mange ulike personer i denne saken, vi har gjort grundige vurderinger og det er det redegjort for.

Den saken som vakte størst oppmerksomhet hos berørte fylker som ikke skulle delta i sammenslåing – i fylkene Rogaland og Møre og Romsdal – var knyttet til navnet Vestlandet, senere Vestland. Dem har jeg i tillegg hatt et eget møte med for å høre deres synspunkter. Det er vårt utgangspunkt at denne saken er svært godt opplyst, og at Stortinget har godt grunnlag for å treffe en endelig beslutning i saken.

Willfred Nordlund (Sp) []: Jeg hører at statsråden mener at man ikke har brutt, men jeg går ut fra at statsråden er enig i at man i hvert fall har fraveket punkt 3-3 i utredningsinstruksen, som sier at bl.a. lovforslag skal på alminnelig høring.

Språkrådet, statens fagorgan – eller ekspertorgan, om man vil – er hørt i arbeidet med de nye navnene på fylkeskommunene, men deres innspill er i svært liten grad blitt lyttet til. Språkrådet har også i svært varierende grad vært inne i fylkeskommunenes egne prosesser med navn. Språkrådet har sammen med andre språkfaglige miljø advart mot navnene Vestlandet, unnskyld, Vestland, Viken og Innlandet. De har begrunnet sine innsigelser grundig og kommet med innspill til andre navn eller omskrivninger som Språkrådet mener er mer i tråd med språklige tradisjoner i de aktuelle områdene. Da blir spørsmålet: Hva er statsrådens begrunnelse for at man skal sette statens fagorgan, Språkrådets anbefalinger så kraftig til side?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg oppfatter at vi har hatt en god og omfattende prosess i denne saken. Vi har lyttet til Språkrådet. Språkrådet har ikke sagt at ordet Vestland er dårlig norsk språk. De har vært uenig i den geografiske inndelingen knyttet til den nye regionen. Det er en helt annen begrunnelse enn dårlig språk.

Når det gjelder Viken, var anbefalingen fra Språkrådet Vika. Det har ingen av de involverte fylkeskommunene ønsket, og når det gjelder Innlandet, oppfatter jeg at det er godt innarbeidet.

Vi har først og fremst lyttet til de involverte, lyttet til de fylkestingene som har behandlet dette, som er bredt politisk sammensatt, som er folkevalgte, og som er de som har ansvar for sine regioner. Det har vært avgjørende.

Når det gjelder Vestland, lyttet jeg selvfølgelig nøye til hva både Rogaland og Møre og Romsdal sa, men det blir litt spesielt å si at fordi de ikke har fått konkludere i saken, er de ikke lyttet til. De er lyttet til, men det er ikke slik at det har vært avgjørende for konklusjonen.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Wilfred Nordlund.

Willfred Nordlund (Sp) []: Jeg merket meg at statsråden plutselig mente at Språkrådet var uenig i den geografiske sammenslutningen, som er blitt den nye fylkeskommunen. Jeg tror det er å mene at Språkrådet har tatt stilling til noe de overhodet ikke har gjort.

Statsråden skriver i proposisjonen om de nye fylkesnavnene:

«Språkrådets uttalelse har også vært gjenstand for offentlig debatt. Navnespørsmålet har videre vært grundig referert, både i nasjonale medier og i lokalpressen.»

Det kan synes noe misvisende, for Språkrådet var bedt om å komme med en uttalelse til de ulike navnene etter at drøfting og konkludering i fylkestingene var godt i gang – ja, sågar etter at beslutning var tatt. For eksempel i Hedmark og Oppland drøftet man fylkesnavnet i et felles fylkesting 24. oktober 2017, mens departementet først spurte Språkrådet til råds 6. november 2017. Mitt spørsmål blir da om statsråden ikke kan se verdien av å få gjennomført en grundig prosess og en høring likevel, selv om jeg kan skjønne at statsråden i utgangspunktet mente det var unødvendig, særlig i lys av den uroen og debatten som har vært.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg oppfatter at vi har hatt en lang, åpen og god debatt med mye engasjement – det er bra. Jeg tror den siste utviklingen nå knyttet til Språkrådet og til høring viser at det har vært en åpen og god debatt.

Avgjørelsen er ennå ikke fattet. Det er ikke slik at Språkrådets råd er tatt inn på et tidspunkt da avgjørelsen er fattet. Det er denne sal som skal fatte avgjørelse. Språkrådets mening om dette er vel kjent. Hvis representanten leser Språkrådets anbefaling, ser han at de sier at ordet Vestlandet er godt, Vestland også er godt, men når det bare innbefatter to av fire vestlandsfylker, mener de det er en feil beslutning. Det handler om geografi – det handler ikke om språk. Jeg har lagt avgjørende vekt på hva over 90 pst. i fylkestinget i Sogn og Fjordane og i Hordaland har ment har vært avgjørende. Det er det kommunale selvstyret som har vært avgjørende for vår beslutning og vår innstilling til Stortinget. Men det er her avgjørelsen fattes.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme.

Forrige kapittel
Neste kapittel