Stortinget - Møte onsdag den 30. mai 2018

Dato: 30.05.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhold

Sak nr. 2 [11:17:40]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

De foreslåtte endringene i dagens spørretime foreslås godkjent. – Det anses vedtatt.

Endringene var som følger:

Spørsmål 1, fra representanten Sigbjørn Gjelsvik til finansministeren, vil bli besvart av kunnskaps- og integreringsministeren på vegne av finansministeren, som er bortreist.

Spørsmål 5, fra representanten Kjersti Toppe til helseministeren, er overført til eldre- og folkehelseministeren som rette vedkommende.

Spørsmål 7, fra representanten Cecilie Myrseth til fiskeriministeren, vil bli tatt opp av representanten Ruth Grung.

Spørsmål 8, fra representanten Kari Henriksen til arbeids- og sosialministeren, er overført til barne- og likestillingsministeren som rette vedkommende.

Spørsmål 11, fra representanten Sandra Borch til klima- og miljøministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 1

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Sigbjørn Gjelsvik til finansministeren, vil bli besvart av kunnskaps- og integreringsministeren på vegne av finansministeren, som er bortreist.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: «EU-kommisjonen har foreslått at godkjenning av og tilsyn med visse typer foretak og produkter overføres fra nasjonalt nivå til EUs finanstilsyn for verdipapir, ESMA. Rapportering av alle transaksjoner i noterte verdipapirer og derivater skal flyttes fra nasjonale tilsynsmyndigheter til ESMA.

Hvordan vurderer regjeringen rekkevidden og konsekvensen av disse forslagene dersom de vedtas, blant annet for norsk suverenitet?»

Statsråd Jan Tore Sanner []: Norges tilknytning til de europeiske finanstilsynsbyråene for bank, forsikring og verdipapir – EBA, ESMA og EIOPA – ble iverksatt ved beslutning i EØS-komiteen i september 2016. Beslutningene gjennomførte den politiske enigheten mellom EU og EFTA om tilknytning fra oktober 2014.

Finanstilsynet deltar fullt ut som medlem i tilsynsorganene, men uten stemmerett. Vår erfaring med Finanstilsynets deltakelse i de tre organene er god.

EUs finanstilsynssystem ble etablert i 2011 som ledd i styrkingen av regulering og tilsyn på finansmarkedet etter finanskrisen i 2008.

EU-kommisjonen foreslo i september 2017 endringer i sitt finanstilsynssystem. Som det pekes på i spørsmålet, innebærer noen av forslagene at ESMA skal godkjenne og føre tilsyn med enkelte nye typer foretak og produkter hvor det er et vesentlig grensekryssende element.

Kommisjonen har også foreslått andre endringer. Det er etter det jeg er kjent med, omfattende diskusjon av forslagene i Rådet og Parlamentet. Det er derfor grunn til å presisere at forslagene ikke er ferdigbehandlet, og at vi foreløpig ikke vet hva EU eventuelt vil vedta av endringer.

Som finansministeren opplyste i spørretimen 9. mai i år, gir vi fra norsk side innspill i diskusjonen i EU om forslagene til endringene for finanstilsynsbyråene. Vi påpeker særlig at det er viktig å bevare den balanserte løsningen vi nå har for EØS/EFTA-landenes deltakelse.

Felles europeisk koordinering, slik at regelverket praktiseres mest mulig likt i EØS-markedet, er positivt. Viktige hensyn tilsier at tilsynet med finansmarkedene primært bør forankres nasjonalt, hvor kunnskapen om markedet er størst. Det kan samtidig være fordeler ved sentralisering av enkelte oppgaver.

Forslagene om overføring av ansvaret for godkjenning og tilsyn fra nasjonalt nivå til EU-nivå gjelder en begrenset del av de nasjonale finanstilsynenes ansvarsområde.

Vi vil videreføre gode løsninger for norsk tilknytning til de europeiske finanstilsynene. Vi kan ikke fristille oss fra den utviklingen som skjer på finansområdet i EU. For å legge til rette for et velfungerende norsk finans- og kapitalmarked må vi derfor finne løsninger innenfor EØS som legger til rette for norsk deltakelse i tilsynsorganene, innenfor våre rettslige rammer. Finansministeren gir i møter med sine kolleger i EU uttrykk for disse synspunktene.

Regjeringen vil fortsette å fremme norske synspunkter i den pågående revisjonen.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det som Stortinget gjorde for to år siden, var å legge det norske Finanstilsynet inn under EUs beslutninger, og nå foreligger det forslag fra EU-kommisjonen om å utvide myndigheten til EUs finanstilsyn på nye områder.

Så sier statsråden her at det er viktig å ivareta nasjonal råderett på en del områder, men at det kan være fornuftig å avgi suverenitet på noen områder. Da vil jeg be statsråden om å konkretisere hva han legger i det: På hva slags områder gjelder det? Og konkret til det jeg stilte spørsmål om: På de områdene som gjelder godkjenning av og tilsyn med visse foretak og produkter, mener en fra norsk side at det er fornuftig at den kompetansen blir lagt til EU, at det ikke fortsatt er Norge som skal gjøre det, og tilsvarende at rapportering skal gå til EUs finanstilsyn og ikke til det norske Finanstilsynet?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Representanten har et veldig ensidig syn i denne saken, og ensidig vektlegging. Det er viktig at vi også har det store perspektivet: både hvorfor denne reguleringen er kommet på plass – nemlig kjølvannet av finanskrisen, behovet for mer koordinering av tilsynsoppgavene der en har grensekryssende oppgaver – og hensynet til det norske finansmarkedet, som også må kunne være en del av det europeiske markedet.

Så mener jeg at det vil være helt feil nå å gå inn i en konkretisering av forslaget fra EU, for vi vet ikke hva det forslaget til syvende og sist kommer til å bli. Men som vi har gitt uttrykk for: Vi er positive til felleseuropeisk koordinering, men vi mener det er viktig med en nasjonal forankring av disse oppgavene. Vi ønsker også at man da skal ta sikte på en tilsvarende balansert løsning, slik man har i det eksisterende systemet, og vil komme tilbake til forankring i Stortinget når vi vet hva EU går inn for, og når vi har fått vurdert det.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Senterpartiet har et veldig tydelig standpunkt. Vi mener at det er viktig med nasjonal styring og kontroll over reguleringen av finanssektoren i Norge. Det har tjent Norge godt, og det er viktig at det blir videreført. Vi mener også at det er viktig at vi har en egen nasjonal valuta i Norge, i motsetning til det statsrådens parti har tatt til orde for, for Norges del.

Men det jeg spør om konkret, er en vurdering av de forslagene som er lagt på bordet fra EUs side. Fra norsk side må det jo være et poeng å gi uttrykk for hva vi mener om det, før det er vedtatt i EU. Nå blir det fra statsrådens side lagt til grunn at vi bare må følge med på ferden når dette blir vedtatt. Eller er det slik at statsråden mener at hvis EUs forslag er for vidtgående, kan Norge si nei?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Nå blander representanten inn mange ulike problemstillinger. Det er ikke slik at Høyre går inn for noen overgang til en annen type valuta. Vi har et forhold til EU i dag som vi er opptatt av å ivareta. For å ivareta de nasjonale interessene mener vi at vi er helt avhengig av å ha en velfungerende EØS-avtale. Senterpartiet har et tydelig, men også svært ensidig syn i denne saken. Vi mener at det også er viktig å ivareta hensynet til norsk finansnæring. Vi mener at det er viktig at vi også deltar i det europeiske samarbeidet på disse områdene, men ivaretar den nasjonale forankringen.

Vi gir uttrykk for hva vi mener om dette. Som jeg redegjorde for i mitt innlegg, gir Norge og finansministeren tydelige beskjeder til EU om hva som er vårt syn. Så vil det være slik at når EU har konkretisert hva de faktisk vil gå inn for, vil vi foreta en vurdering og komme tilbake til forankring i Stortinget.

Spørsmål 2

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Som stortingsrepresentant og medlem av utdannings- og forskningskomiteen spør jeg statsråden om følgende:

«Barnehager skal ha en styrer i hel stilling for å sikre stedlig ledelse. I Øystre Slidre kommune er det i dag styrer i 100 pst. stilling ved Beito (55 plasser) og Tingvang (40 plasser) barnehager, med avstanden 19,7 km seg imellom. Fra 1. august 2018 blir det felles styrer i de to, dvs. 50 pst. i hver barnehage. I tillegg lyses det ut internt blant pedagogene 20 pst. stilling som assisterende styrer i hver barnehage.

Mener statsråden en slik ledelsesstruktur er i tråd med barnehageloven og særavtalen for barnehager?»

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg er opptatt av at personalet i barnehagen har den kompetansen som er nødvendig for å drive gode barnehager med et godt tilbud til det beste for barna og foreldrene. Barnehageloven krever at barnehagen må ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse, og at barnehagen skal ha en daglig leder eller styrer. Det må avsettes tilstrekkelig med ressurser til styrerstillingen.

Denne våren har vi strammet inn kravet om antall barnehagelærere, og Stortinget vil i morgen behandle forslaget om et minimumskrav til bemanning. Jeg mener at stedlig ledelse av disse medarbeiderne også er viktig for hvilken kvalitet som møter barna i deres hverdag.

Jeg er kjent med at det de siste årene har vært en utvikling mot at flere barnehager organiserer styrerressursen sammen på ulike måter, men statistikk viser at det i liten grad har vært en reduksjon i det totale antall styrere som følge av dette. Dagens regler gir barnehagen en viss grad av fleksibilitet ved organiseringen av den daglige ledelsen.

Omfanget av styrerens pedagogiske og administrative oppgaver varierer ut fra faktorer som barnehagens størrelse, arbeidsfordeling mellom styrer og eier, barnegruppenes sammensetning og personalets samlede kompetanse og erfaring.

I spesielle unntakstilfeller kan flere barnehager samle sine styrerressurser, og i enkelte tilfeller kan det være adgang til å kombinere stillingen som pedagogisk leder og styrer.

Kommunen som barnehagemyndighet må foreta en totalvurdering av om barnehager som velger å samordne sine styrerressurser, oppfyller barnehagelovens krav til barnehagedrift.

Jeg mener at god og tilstedeværende ledelse er avgjørende for en trygg og god barnehage for barna og et godt og utviklende arbeidsmiljø for de ansatte. I utdannings- og forskningskomiteens innstilling til endringer i barnehageloven, som Stortinget skal behandle i morgen, fremmer komiteens flertall følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for krav til stedlig leder i barnehager og tilse at unntaksbestemmelsen er slik at den ikke benyttes til å redusere kostnader i barnehagesektoren.»

Spørsmålsstilleren aktualiserer dette temaet, og dersom flertallsforslaget blir vedtatt, vil jeg selvsagt følge opp forslaget på en god måte.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg takker for svaret og håper komiteens forslag vedtas. Vi har politikere, både i Stortinget og i regjeringen, som er ambisiøse på vegne av kommuner og fylker i vårt langstrakte land. De lovgivende og de utøvende myndighetene fordeler oppgaver, uten nødvendigvis å ha grundige utredninger og å ta konsekvensene av kostnader, noe som nettopp er demonstrert med forslaget om innføring av en bemanningsnorm fra 1. august 2018. Dette er Senterpartiet imot.

Ytterligere krav blir nå stilt til barnehager og bemanning. Mener statsråden at delt ansvar ved store avstander er tilfredsstillende? Og hvordan mener statsråden at kommuner skal kunne rekruttere og lønne flere ansatte uten kompensasjon og økte overføringer fra staten?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Når det gjelder selve bemanningsnormen, mener vi at den er finansiert i tråd med det Stoltenberg-regjeringen mente, da den foreslo det samme våren 2013. Så vi står fast på de samme prinsippene som den rød-grønne regjeringen gjorde da den satt med makten.

Jeg er vel kjent med den diskusjonen som har vært. Jeg mener at det er fornuftig å gjennomføre en minimumsbemanning. Vi ser f.eks. at det er noen store private barnehagekjeder som har store overskudd og lav bemanning. Gjennom å innføre bemanningsnormen bidrar vi til at mer av pengene kommer barna til gode.

Jeg vil gjerne understreke at jeg ikke kjenner det konkrete eksemplet som også er tatt opp i spørsmålsstillingen, men det er klart at avstander er en problemstilling. Tilstedeværende ledelse er viktig i barnehagene, både av hensyn til barna og for å utvikle personalets totale sammensetning.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Bruken av offentlige midler må vi være nøye med. Senterpartiet har i sitt alternative statsbudsjett kritisert statens store bruk av administrative midler og foreslått at mer tilskudd skal gå til dem som faktisk står for tjenestene som gis nærme folk i hele landet, kommunene. Regjeringen har i sitt arbeid ytret en ambisjon om å overføre enda flere oppgaver til lokal forvaltning.

Som tidligere kommunal- og moderniseringsminister – hvilken sammenheng ser den nåværende kunnskaps- og integreringsministeren mellom krav som er stilt til kommunene, og det økonomiske handlingsrommet kommunene har for å levere gode tjenester?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg er ikke kommunal- og moderniseringsminister lenger, og jeg skal være varsom med å bevege meg over på det området. Men som nasjonale politikere står vi hele tiden i en avveining mellom respekt for det lokale selvstyret og lokaldemokratiets muligheter til å finne løsninger og det nasjonale ansvaret for å sikre at det er likeverdige tjenester over hele landet. Det spennet tror jeg de fleste nasjonale politikere føler på nesten hver eneste dag. Vi har debatter i Stortinget hvor vi om morgenen starter med å snakke om det lokale selvstyret, og så ender vi opp med en diskusjon om enten normer eller detaljstyring. Det er et ansvar vi må ta. Vi må også sikre at det er en balanse i dette. Jeg selv og regjeringen er sterke tilhengere av lokaldemokratiet og mener at det skal være rom for å finne gode løsninger, slik at innbyggernes synspunkter også har reell betydning gjennom lokalvalg.

Spørsmål 3

Siv Mossleth (Sp) []: «OfotLab, som er et grovfôrlaboratorium, analyserer grovfôrprøver fra hele landet og er avhengig av rask og pålitelig post. De har testet fremsendingen med å sende brev/pakker med sanntidssporing og funnet at post som blir sortert i Oslo, får én dag lenger fremsendingstid til Ofoten enn resten av landet. Situasjonen har ikke blitt bedre etter at en sluttet å sende post med fly til Bodø og Evenes.»

«Vil statsråden gjøre noe for å få raskere fremsendingstid?»

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: La meg svare både med henblikk på den overordnede postsituasjonen og når det gjelder det konkrete selskapet.

For det første er det viktig at vi sikrer gode og likeverdige posttjenester i hele landet. Det er regjeringen opptatt av. Vi har bevilget mye penger til å opprettholde gode tilbud, samtidig som vi må ta hensyn til at det er en dramatisk nedgang i brevvolumet. Dette har pågått over lang tid. Det handler primært om at folk har sluttet å sende brev, fordi man bruker e-post og telefon. Det er noe som Posten må tilpasse seg. Brevvolumet er altså mer enn halvert siden årtusenskiftet. Posten estimerer ny halvering fra 2017 til 2025.

For å sikre et best mulig posttilbud og samtidig sikre at kostandene holdes på et nivå som er akseptabelt, har man gjort flere endringer over tid i Posten. Man har gått fra å ha postkontor til post i butikk. Det skjedde primært under forrige regjering. Nå har man gjort en jobb med å slå sammen A- og B-post til én felles poststrøm. Det betyr at noe post går tregere enn før – det som før var A-post – mens det som før var B-post, nå går raskere enn før. Det går fortsatt med flyforbindelse mellom Nord- og Sør-Norge, men for øvrig sendes posten på bakken. Det er for å holde kostnadene nede, men det er også et miljøargument for det.

Kravene til framsending er at man skal ha minst 85 pst. av sendingene framme etter to dager. Det er det Stortinget har vedtatt. Etter første kvartal 2018 var tallene 87,4 pst. Det viser at Posten leverer bedre enn det som er minimumskravene.

Når det gjelder OfotLab, som representanten viser til, har departementet kontaktet Posten. Der får vi opplyst at OfotLab ikke benytter ordinære brevsendinger, men de benytter såkalte svarsendinger. I det tilbudet ligger det at det tar en dag ekstra, fordi sendingene skal sorteres, telles, veies, pakkes og sendes samlet til den enkelte bedrift. Det gjør man ved Østlandsterminalen. Valget av den tjenesten forklarer derfor testresultatene som representanten viser til. Hvis OfotLab er avhengig av raskere framsending av sine sendinger, bør de velge andre brev- og pakkeprodukter med raskere framsendingstid. Jeg vil oppfordre OfotLab til å kontakte Posten eller andre aktører i postmarkedet for å se hva som kan møte selskapets behov. Det er altså ikke vanlige sendinger OfotLab bruker, og dermed kan man heller ikke regne med å få den vanlige leveransen. Når man velger svarsending, er det et tilbud som har en annen tidshorisont. Det er etter mitt skjønn svar på spørsmålet som har kommet.

Siv Mossleth (Sp) []: Jeg var i starten veldig tydelig på at jeg ikke snakket om vanlige brev – verken kjærlighetsbrev eller regninger – jeg snakket om prøver, testresultat, som tidligere har gått som A-post. Det har vært svært store forsinkelser etter at A-posten ble fjernet fra årsskiftet. Brev har som regel brukt opp til én uke eller to. Det har vært litt bedring i det siste, men post som før tok én dag, tar nå som regel én dag pluss tre dager – i praksis gjerne fem dager. Jeg synes det er merkelig at statsråden kan forsvare en så dårlig postgang – og det gjelder spesielt Nordland og Nord-Troms. Det var ikke noe problem å sende disse prøvene som A-post, så detaljene statsråden viser til, er noe merkelige.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Det var ikke noe spørsmål her, men jeg kan likevel gi en kommentar. Vi har ikke sagt at vi tar lett på dette. Vi sier det er viktig å ha gode posttjenester. Men dette er udokumenterte påstander fra representanten, det er det vanskelig å forholde seg til. Når man gir inntrykk av det generelt tar opp mot fem dager å framsende et brev, og Postens egne tall viser at de leverer i tråd med tjenesten, 87,4 pst. – bedre enn det som er kravet – så samsvarer ikke Postens tall med representanten Mossleths tall. Jeg håper vi får en god saklig debatt om dette videre, at representanten Mossleth vil vise sin statistikk – hvor den er fra – på at den generelle leveringstiden til Posten er på nærmere fem dager og ikke to dager. Hvis representanten Mossleth kan vise det, vil vi selvsagt gå inn i det, for i så fall blir vi feilinformert av Posten. Når det gjelder akkurat OfotLab, som representanten selv brukte som eksempel, har de ikke valgt den vanlige brevstrømmen, de har valgt såkalt svarsending, og det tar lengre tid enn vanlige brev.

Siv Mossleth (Sp) []: Posten bryter konsekvent målet om at post skal være framme to dager etter sending i Nordland og Sør-Troms. OfotLab har sporet brev og sendinger og har laget en analyse på det, så det kan ministeren få. Men han kan ikke vise til Bedriftspakke ekspress, fordi det er en så stor økning kostnadsmessig at det blir helt uaktuelt for næringslivet i distriktene å bruke det. Prisen har steget fra under 100 kr per pakke til et snitt på 600 kr, man har altså fått en seksdobling av prisen på det samme produktet etter at det ble slutt med A-post. Kan ministeren si at han vil gjøre noe for å få postfly tilbake til Bodø?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Vi jobber kontinuerlig for å gi best mulig posttjenester i dette landet. Derfor kjøper vi også tjenester som sikrer likeverdig tilbud overalt. Jeg synes likevel det er litt rart å få påstander fremmet fra representanten Mossleth om noe som jeg ikke har nevnt i mitt svar. Det hjelper ikke alltid å ha ferdigskrevne spørsmål, for jeg har faktisk ikke nevnt Brevpakke ekspress i mitt svar. Det jeg derimot påpekte, var at OfotLab i dag ikke bruker de vanlige brevsendingene, ifølge den informasjonen vi har fra Posten. Den avtalen de har, gjelder bruk av såkalte svarsendinger. Jeg anmoder dem ikke om å bruke ekspressløsning, men de kunne jo forsøkt å bruke de vanlige brevløsningene, som går raskere enn svarsendingsløsningene som de har i dag.

Men jeg er veldig interessert i at representanten Mossleth bringer til torgs de påstandene hun har her, dokumenterer dem og gir mer informasjon, sånn at vi kan gå inn i dette. Hvis det er sånn at Posten gir oss annen informasjon enn det OfotLab har, eller det som er generelt for regionen, må vi selvsagt gå inn i det på en annen måte. Men tallene vi har fått fra Posten, viser at representanten Mossleths påstander ikke er riktige.

Spørsmål 4

Ivar Odnes (Sp) []: Frå ekspresspost til ekspressbuss: «Ekspressbusstilbodet i Noreg er under press, då konkurransevilkåra er krevjande. Ein konsekvens av dette er at Lavprisekspressen mellom Trondheim og Oslo er lagt ned. Selskapa får ikkje kompensert for sosiale rabattar slik som andre kollektivtilbod får, i tillegg stig avgiftene på drivstoff, og ein har høge kostnader knytte til tilgang til kollektivknutepunkt. Mange stader er ekspressbussen det viktigaste kollektivtilbodet.

Vil statsråden ta initiativ til å betre vilkåra for dette viktige kollektivtilbodet?»

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg er generelt opptatt av at vi har et godt kollektivtilbud. Det gjelder både i byene og mellom byene. Det å sørge for at folk har god tilgang til ulike mobilitetsløsninger, er viktig. For en del betyr det å ha sin egen bil, men for mange, og for flere enn i dag, er det å ha gode togtilbud, gode busstilbud, både lokalt og regionalt, viktig. Derfor har vi bl.a. økt bevilgningene til satsing på kollektiv i byene, og vi har økt bevilgningene til satsing på jernbane mellom byene og inn i byene.

Ekspressbusspolitikken er basert på at det drives kommersielt. Der har vi vært opptatt av at vi skal legge minst mulig hindringer i veien, nettopp fordi aktører som ønsker å tilby et kommersielt kollektivtilbud, skal ha sjansen til det.

Vi vet at det kan være utfordringer en del steder ved at fylkeskommunene setter begrensninger på hvor ekspressbussene får lov til å ta opp passasjerer, nettopp fordi fylkeskommunene ikke vil at ekspressbussene skal konkurrere med det lokalfinansierte busstilbudet.

Så er det også en utfordring, selvsagt, at når man har fått en kraftig forbedring i jernbanetilbudet en del steder, er det en del kunder som automatisk velger jernbane framfor ekspressbuss. Det har igjen svekket konkurransesituasjonen for ekspressbussene, rett og slett ved at alternativet har blitt bedre. Det var jo det motsatte som skjedde da ekspressbussene vokste fram for noen tiår siden, nemlig at jernbanetilbudet mange steder var så dårlig at når man fikk et ekspressbusstilbud, leverte de bedre enn det NSB gjorde. Nå leverer NSB mye bedre.

Det er fylkeskommunene som er ansvarlige for busstilbudet i fylkene, og som må vurdere om nedleggelse av en kommersiell ekspressbussrute eventuelt skal erstattes av at en kjøper den tjenesten gjennom fylkeskommunene.

Når det gjelder rabattene, er det riktig at staten ved fylkeskommunene kompenser der en kjøper tjenester. Ved at en ikke kjøper tjenester fra kommersielle ekspressbusstilbud, er det heller ikke noen erstatningsordning hvis de gir rabatter til sine kunder. Hvis en skulle gjort det, måtte det vært en post på statsbudsjettet, som i så fall hadde gjort at man hadde mindre penger til å kjøpe andre tjenester, som helsetjenester e.l. Det står Stortinget selvsagt fritt til å kunne prioritere blant disse, men det er årsaken. Så det er ikke det at Stortinget behandler dem annerledes gjennom kjøp, men en har sett at det offentlige ikke kjøper disse tjenestene.

Det er noen forordninger fra EU som en selvsagt fra Senterpartiets side kan ønske at vi skal implementere i Norge, som ville gjort at man måtte begynne med den typen kjøp, men i så fall får det være et initiativ fra Senterpartiet.

Når det er sagt: I Jeløya-erklæringen sier regjeringen at vi skal liberalisere ekspressbusspolitikken ytterligere eller sågar fullt ut. Det betyr at vi ser på muligheten for at konkurranseevnen til ekspressbussene – gjerne opp mot fylkeskommunalt kjøpte tilbud – kan styrkes for å bidra til bedre økonomi i ekspressbusselskapene.

Ivar Odnes (Sp) []: Eg takkar for svaret. Eg høyrer ikkje at det er så mange positive attendemeldingar til ekspressbussnæringa i svaret frå statsråden. Det er frykteleg bra at folk no begynner å ta toget og reiser meir kollektivt, det er positive tal. Men det er område i Gudbrandsdalen som bl.a. Lavprisekspressen har serva, som no heller ikkje har eit betre togtilbod, det er heller dårlegare. I år etter år har NSB trafikkert det kommersielle togtilbodet mellom Oslo og Trondheim. Sist helg vart jernbanen stengd på grunn av eit viktig vedlikehaldsarbeid, og det vart ikkje sett opp buss for tog. Då hadde Gudbrandsdalen nesten ikkje eit kollektivtilbod i det heile teke.

Meiner statsråden at dette er akseptabelt for reisande til og frå Gudbrandsdalen i helgene?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Nå tar en debatten inn på et litt annet område, for ekspressbusser tror jeg ikke generelt skal overleve på at de noen ganger vil fungere som buss for tog på kommersielt grunnlag. Det er ikke en god forretningsmodell. Vi har vært positive til å legge til rette for ekspressbusser når en ønsker å opprette nye tilbud o.l. Noen av dem overlever, noen gjør det ikke. Men stort sett er det gjerne fylkeskommunene som, gjennom sine restriksjoner på hvor en kan plukke opp passasjerer, har vært utfordringen, og der ser vi altså på liberaliseringer.

Når det gjelder buss for tog-tilbud, er jeg opptatt av at folk skal ha et godt tilbud også når jernbanen må stenges for vedlikehold, både når det er planlagt, og når det er uforutsett. Vi bruker nå mye mer penger på buss for tog enn tidligere for å ha en bedre beredskap, men også fordi vi vedlikeholder mye mer. Det er selvsagt ikke bra når det blir stopp på en togstrekning og en ikke har alternativ transport. Det er noe av den jobben som NSB og Bane NOR sammen må gjøre og hele veien vurdere, avhengig av hvem som er årsak til at ting stopper, sånn at en sørger for at den alternative transporten blir best mulig, selv om en ikke alltid kan garantere at alle avganger er som før.

Ivar Odnes (Sp) []: Vi deler bekymringane for at ein faktisk skal ha eit kollektivtilbod som servar heile landet. Nord-Gudbrandsdalen er den regionen som er lengst frå hovudflyplassen, lengst frå hovudstaden i reisetid. Det som har skjedd det siste året, er at fleire av desse ekspressbusselskapa som har serva dette området, anten har innstilt eller klart innskrenka tilbodet.

Vil statsråden gå inn og sjå på tiltak som er med og bidreg til at ein i alle fall får opp eit ekspressbusstilbod som servar desse delane her, utan å venta på at EU skal koma med nokre gode tiltak eller idear for oss? Kan vi vera meir offensive?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg har ikke tenkt å la EU styre på dette området, like lite som jeg har tenkt å la EU styre på andre områder. Vi fører den politikken som er best for Norge, basert på det som er regjeringens ønske for Norge.

Når det gjelder å styrke ekspressbusstilbudet, vil jeg innledningsvis igjen minne om at det i utgangspunktet er fylkeskommunene som har ansvaret for kollektivtransporten som er bussbasert. Det betyr at hvis en har behov for å utvikle bussruter i fylker eller mellom fylker, er det i utgangspunktet fylkene som har det ansvaret. Men vi har selvsagt betydning for noen av de overordnede reguleringene.

Som jeg også nevnte innledningsvis: I Jeløya-erklæringen sier vi at vi skal jobbe for å liberalisere forholdene rundt ekspressbussruter. Vi vet at en del ekspressbusser har opplevd problemer fordi de ikke får lov til å plukke opp passasjerer lokalt på grunn av fylkeskommunenes restriksjoner – fylkeskommunene beskytter rett og slett sitt eget anbud. Vi vurderer om vi skal fjerne fylkeskommunenes adgang til å nekte å ta opp lokale passasjerer. Det vil gjøre at kundegrunnlaget til ekspressbussene kan bli høyere og dermed også at økonomien blir bedre.

Spørsmål 5

Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Kjersti Toppe til helseministeren, er overført til eldre- og folkehelseministeren som rette vedkomande.

Kjersti Toppe (Sp) []: «Norge er på verdenstoppen i føflekkreft. 2 114 fikk påvist sykdommen i 2016, og 330 døde. Over 90 pst. av tilfellene knyttes til UV-stråler, mest fra sol og solarier. I kreftstrategien oppgis det at det skal gis målrettet informasjon om sammenhengen mellom soleksponering og risiko for hudkreft, og at det forebyggende arbeidet skal følges opp i Nasjonal UV- og hudkreftstrategi 2019–2023.

Hva vil regjeringen gjøre for å forebygge hudkreft, og vil den vurdere tiltak som økt avgift på solkrem med låg faktor og forbud mot solarier?»

Statsråd Åse Michaelsen []: Det er bekymringsfullt at Norge er blant landene på topp i verden når det gjelder føflekkreft. Det har vært en tidobling i antall nye tilfeller av føflekkreft, sett i forhold til befolkningens størrelse, de siste 60 årene. Hovedårsakene er endringer i solvaner og økt bruk av solarier.

Mange soler seg for mye, både i sola og i solarier. Det er anslått at så mye som 95 pst. av hudkrefttilfellene kan forebygges ved mindre soling. Forebygging innebærer dermed tiltak som reduserer den enkeltes eksponering for skadelige UV-stråler. Derfor er det viktig at befolkningen får vite hvorfor soling og solarier er farlig, og hva de selv kan gjøre for å beskytte seg. Strålevernet leder nå et arbeid med å lage en nasjonal strategi for å redusere forekomst og dødelighet av hudkreft i Norge. Strategien skal gjelde for perioden 2019–2023. Blant andre deltar Helsedirektoratet og Kreftregisteret i denne arbeidsgruppen, og det er også opprettet en referansegruppe med berørte fagetater og frivillige organisasjoner. Strategien skal være ferdig i løpet av året, og Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp arbeidet nøye.

Kjersti Toppe (Sp) []: Statistikken vår når det gjeld føflekkreft, har vore stygg i veldig mange år. Vi er gode på anna kreftbehandling, men når det gjeld denne forma, er det stor dødelegheit. Det er ein statistikk som eg meiner vi ikkje kan vedkjenna oss, og noko som det er utroleg viktig at vi får eit politisk trykk bak og oppfølging av.

Eg vart kontakta av ein forskar frå Kreftregisteret som viste til at det var gjort undersøkingar som kunne visa at dei som brukte solkrem med låg faktor, hadde auka risiko for kreftutvikling, fordi ein da solte seg meir, med eit dårleg vern. Mange tar til orde for at ein minst må ha solfaktor 30 dersom det skal vera nokon vits i. Forskaren lanserte at ein kanskje kunne hatt tiltak som f.eks. auka avgift på solkrem med låg faktor, så ein bidrar til at folk smør seg meir fornuftig. Kva meiner statsråden om eit slikt forslag?

Statsråd Åse Michaelsen []: Jeg er heller tilhenger av å gi rett og god informasjon. At en har møter med ulike forskningsmiljøer – som jeg ser at komiteen har hatt – hilser jeg veldig velkommen, for det er viktig – det er nettopp den kunnskapen vi må ha.

Det er også slik at selv om statistikken viser at vi har hatt en høy forekomst i Norge over mange, mange år, er det også i sammenheng med at flere og flere reiser til Syden – ikke bare én, men kanskje to ganger i året – og når vi får perioder med sol på våren og tidlig sommer, så er det styrtsoling, osv. Selv kommer jeg fra det jeg nesten kaller Spenol-generasjonen. Da jeg vokste opp, var det ikke så vanlig med solkrem, for en hadde ikke kunnskap om at en skulle bruke det. Vi ser også en økning særlig blant menn over 50 i de statistikkene, som et resultat av uvettig soling tidligere.

Kjersti Toppe (Sp) []: Kunnskap er eit viktig stikkord. Eg vil spørja statsråden om ho ser verdien av å ha ein ordentleg, nasjonal informasjonskampanje for riktig solbruk og for å førebyggja hudkreft. Det trur eg faktisk hadde vore veldig viktig.

Det andre eg vil spørja om, gjeld solarium, som vi veit bidrar til ein auke i føflekkreft i Noreg og andre land. Den raud-grøne regjeringa innførte 18-årsgrense, som det framleis er i dag, men vi innførte òg bemanningskrav, som den nye regjeringa tok vekk. Vil statsråden vurdera å innføra bemanningskrav? Og kva seier statsråden til forslaget om å ha eit forbod mot solarium, som fleire andre land vurderer, og som mange forskingsmiljø no tar til orde for?

Statsråd Åse Michaelsen []: Da er det igjen viktig for meg å samle kunnskap og informasjon fra alle hold. Når vi skal legge fram den nasjonale strategien, er det, som jeg nevnte innledningsvis, et bredt sammensatt utvalg som skal være med – Kreftregisteret osv. – for å se hvordan vi skal gjøre dette mest mulig rett.

Når det gjelder kunnskapsbygging og informasjonskampanjer, er jeg veldig åpen, for det er der vi må sette inn støtet. Folk skal vite hva det betyr. Jeg er også litt opptatt av den yngre generasjonen – det vet jeg også representanten Toppe er opptatt av – og holdningene til kropp og i dette tilfellet brunfarge. Hva er det som gjør at det er så ettertraktet å bli mest mulig brun, og hvilke konsekvenser får det på lang sikt? Er en særlig opptatt av utseende, bør en kanskje bli informert om at det kanskje får noen konsekvenser for huden senere, om ikke det blir så alvorlig at en faktisk får hud- eller føflekkreft.

Spørsmål 6

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: «I forbindelse med Norges tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke vedtok Stortinget at det skulle avgis en formell erklæring overfor EU/EØS. I svar på skriftlig spørsmål nr. 1 518 viser statsråden til at Norges ambassadør til EU har overlevert et brev til EU i sakens anledning. I brevet vedlegges avtalen mellom flertallspartiene 'til informasjon'.

Hvilken juridisk status har dette brevet i EØS-avtalen, eksempelvis i en konfliktsituasjon mellom Norge og EU om fortolkning av dagens eller fremtidig regelverk i EU/EØS på området?»

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: I forbindelse med EØS-komiteens vedtak om innlemmelse av tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen tok Norge konstitusjonelt forbehold etter EØS-avtalens artikkel 103, fordi Stortingets samtykke til innlemmelsen var nødvendig. Stortinget ga sin tilslutning til Prop. 4 S for 2017–2018 den 22. mars. I samsvar med de ordinære prosedyrene for innlemmelse av EØS-rettsakter meddelte Norge 27. april at de forfatningsrettslige kravene var oppfylt fra norsk side.

I tråd med avtalen mellom regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne overleverte Norges ambassadør til EU samme dato et eget brev til EØS-komiteens formann, som er EUs representant i komiteen, der avtalen var lagt ved i ordrett form. Brevet, med den vedlagte avtalen, er å anse som en erklæring fra Norge. Den presiserer premissene for at flertallspartiene i denne saken samtykket til innlemmelsen av tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen.

En erklæring er ikke rettslig bindende, men er et uttrykk for et partssyn. Wien-konvensjonen, om traktatrett, inneholder generelle prinsipper for fortolkning av traktater. Disse regnes også som uttrykk for bindende sedvanerett. Artikkel 31 nr. 1 i konvensjonen slår fast at traktatens ordlyd skal forstås i den sammenheng den inngår i. Videre viser artikkel 31 nr. 2 bokstav b eksplisitt til at instrumenter avgitt i forbindelse med inngåelsen av en traktat vil kunne inngå som en del av sammenhengen, og således påvirke fortolkningen av traktatens ordlyd. Om det senere skulle oppstå tvist om forståelsen av rettsakten, vil en erklæring dermed etter omstendighetene kunne brukes som et tolkningsmoment i diskusjonen og ved eventuell domstolsbehandling.

Avtalen mellom flertallspartiene om premissene for å ha samtykket til innlemmelse av tredje energimarkedspakke gir uttrykk for en felles holdning på norsk side og omtaler sentrale energipolitiske spørsmål. Erklæringen vil ligge til grunn for og legge føringer for regjeringas posisjoner knyttet til framtidige EU-regelverk av betydning for energisektoren. Nye rettsakter som vedtas i EU, vil på ordinær måte underlegges en selvstendig vurdering for å avklare om de anses EØS-relevante og akseptable for innlemmelse i EØS-avtalen. Avtalen mellom flertallspartiene vil derfor legge føringer for norske myndigheters posisjoner og vurderinger knyttet til framtidige EU-regelverk av betydning for energisektoren.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Med Stortingets ja til EUs tredje energimarkedspakke ble vitale deler av norsk energipolitikk underlagt EUs myndighet. En har opprettet en reguleringsmyndighet, RME, som ikke skal kunne styres av norske politikere, og som skal hente sin instruks fra EU – en ren omgåelse av Grunnloven. For å trumfe dette igjennom i Stortinget var en helt avhengig av å love å gi EU en erklæring. Det har endt med et brev til EU til orientering.

Spørsmålet er igjen: Hvilken respons har EU kommet med på det brevet som er sendt fra norsk side?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: For det første er premisset i spørsmålet helt feil. Norge har ikke oppgitt vitale deler av nasjonal energipolitikk, snarere tvert imot. Nasjonal energipolitikk er fortsatt norsk, og vi har full suverenitet over den. Dessuten har det ikke vært noen omgåelse av Grunnloven. Tvert imot har grunnlovsspørsmålet og suverenitetsavståelsesspørsmålet blitt vurdert i to omganger av Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling. Det er velkjent for representanten.

Som jeg sa i mitt svar, er dette å anse som en erklæring fra Norge. Den er – selv om den ikke er rettslige bindende – et uttrykk for Norges syn. Det er også noe som kommer til å legge føring for eventuelle senere spørsmål som skulle knytte seg til endringer av denne energimarkedspakken, eller andre spørsmål knyttet til energi som har relevans for det som det er inngått avtale om. Den slår også fast at dette er en erklæring som kan påvirke fortolkningen av traktatens ordlyd.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg spurte om hva som var EUs respons på denne erklæringen.

Det er vanlig innenfor EØS-retten at en har en felleserklæring – på det tidspunktet en avgir – for å ha en felles forståelse av hva som har vært avgitt. Det er også vanlig å ha brevvekslinger mellom partene. Eksempelvis da EØS-avtalen ble inngått, hadde vi en brevveksling om det som gikk på reguleringer innenfor finanssektoren når det gjelder eierskap, der en fikk EU til å gi uttrykk for at de reglene vi hadde – 10 pst.-regelen – fortsatt kunne videreføres. Allikevel har Norge i ettertid – på grunn av at EU har utviklet seg i dynamisk retning – måttet gi slipp på disse reguleringene.

I dette tilfellet virker det som om Norge ikke har sikret seg noen synspunkter fra EUs side i det hele tatt – det er kun ensidig, på norsk basis, det som her er levert. Er det riktig forstått, eller har en fått noen som helst slags vurderinger og forpliktelser fra EU i denne saken?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide []: Jeg kan i og for seg bare gjenta det jeg har sagt. Norge har avgitt en erklæring, en erklæring som ikke er rettslig bindende, men som kan påvirke fortolkningen av traktatens ordlyd, som kan være et tolkningsmoment dersom det skulle oppstå en tvist. En tvist har ikke oppstått. Den vil også legge føringer for norske posisjoner og norsk syn når det gjelder omtale av framtidige EU-regelverk av betydning for energisektoren.

Vi mener fra norsk side det er en viktig erklæring som er avgitt til EU, og den er avgitt i tråd med det som var flertallets syn. I forhold til den bindende sedvaneretten som Wien-konvensjonen lister opp, skal traktatens ordlyd forstås i den sammenheng og kontekst den inngår i. Den er en del av konteksten, den erklæringen som er avgitt fra Norge.

Spørsmål 7

Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Cecilie Myrseth til fiskeriministeren, vert teke opp av representanten Ruth Grung.

Ruth Grung (A) []: «For å få kontroll med bestanden av leppefisk besluttet fiskeriministeren å lukke fisket tidligere i år. Innstrammingene har rammet mange som har satset på leppefisket. Ifølge FiskeribladetFiskaren 9. mai har adgangsbegrensningen også ført til omsetting av kvoterettighetene. En fisker som selv fikk tildelt kvote gratis, har lagt sin 5,5 meter lange plastbåt med tilhørende kvote ut til salgs, og han hadde fått et bud på 1,35 millioner kroner.

Ser statsråden på dette som en utfordring som må håndteres politisk?»

Statsråd Per Sandberg []: Som det har blitt sagt, besluttet jeg 22. mars å lukke fisket etter leppefisk. Det er lett å innrømme at det var en veldig vanskelig avgjørelse, nettopp fordi den rammer alle som har drevet med fiske etter leppefisk. Og noen blir rammet litt hardere enn andre. Men avgjørelsen var helt nødvendig for å få kontroll med ressursuttaket og for å sikre lønnsomhet til dem som fortsatt har adgang til fisket. Behovet for innstramninger var åpenbart, da det har vært et altfor stort ressursuttak i dette fiskeriet over flere år, og særlig i 2017. Mine advarsler kom også ganske tidlig med hensyn til en eventuell lukking. Den faglige rådgivningen for 2017 tilsa et uttak på 18 millioner fisk, men det faktiske uttaket ble nesten 28 millioner. Det i seg selv tilsa at vi var nødt til å ta noen grep.

Jeg har stor forståelse for at slike innstramninger kan være krevende for aktørene, men det er viktig å ha med seg at dette bidrar til større stabilitet og større forutsigbarhet og dermed også sikrer inntektsgrunnlaget for dem som fortsatt får lov til å delta.

Som jeg sa, var det ganske tidlig klart at det måtte tas betydelige grep i reguleringen av fisket etter leppefisk i 2018. Jeg ba derfor i september i fjor Fiskeridirektoratet om å gjennomføre en skriftlig høring i løpet av høsten 2017. Høringen var en grundig prosess, der ulike konsekvenser ble vurdert, og jeg har tatt meg veldig god tid til å lytte til alle de ulike innspillene som har kommet. Meningene til høringsinstansene var som ventet svært ulike, og det var helt umulig å tilfredsstille alle. Men både Norges Fiskarlag og Fiskeridirektoratet ga klare anbefalinger om å lukke fisket, noe jeg etter en grundig vurdering sluttet meg til. I tråd med praksis ved tidligere lukkinger prioriterte jeg fiskerne med størst aktivitet i fisket etter leppefisk i kvalifiseringsårene.

Men også de prioriterte fiskerne har måttet tåle en betydelig innstramning. For eksempel var fartøykvotene i 2017, da alle kunne delta, 75 000 fisk, mens de i 2018 ble redusert til 45 000 fisk – i lukket gruppe og med betydelig færre fartøy.

Når det gjelder omsettelighet av leppefiskkvoter, vil jeg gjerne påpeke at fiskeriregelverket i relativt lang tid har åpnet for en viss grad av omsettelighet av deltakeradganger og kvoter i lukkede fiskerier.

Ruth Grung (A) []: Det er ingen som bestrider behovet for å regulere og lukke fisket – det er måten det er gjort på. Fiskeribladet omtaler på lederplass leppefiskreguleringen som ren parodi og sier at myndighetene ikke har lært. I Dagens Næringsliv i dag vises det til at staten gir bort gratis kvoter til 600–700 mill. kr helt uten betingelser eller vilkår.

Det er litt spesielt når vi møter unge. Jeg har møtt Nathanael Sjo fra Kvinnherad, 20 år gammel. I fjor kjøpte han seg en båt, fikk støtte fra Innovasjon Norge, klarte å ansette seks mann i arbeid som 20-åring og blir nå utelukket fra å satse på fiske, samtidig som andre blir millionærer ved å omsette fisken. Spørsmålet er: Vil ministeren innføre umiddelbart omsetningsforbud, inndra kvoter og sørge for at unge får andre kriterier for å kvalifisere seg til fisket?

Statsråd Per Sandberg []: Jeg må først få lov til å si at jeg er enig med representanten i at dette er av politisk betydning. Jeg vil likevel vise til at Solberg-regjeringen i 2015 la fram en egen lovproposisjon om akkurat dette spørsmålet, Prop. 88 L for 2014–2015. I denne proposisjonen ble nettopp alt dette drøftet inngående – om i hvor stor utstrekning konsesjoner og deltakeradganger bør underlegges omsettelighet. Dette forslaget fikk bred tilslutning i dette hus, i Stortinget, med støtte fra Arbeiderpartiet. Det er det som er lagt til grunn også når det gjelder å lukke fisket etter leppefisk. Det at Arbeiderpartiet nå mener noe annet enn det de mente i 2015, forstår og registrerer jeg, men jeg har fulgt samme praksis som tidligere regjeringer når det gjelder å lukke fiske. I dette tilfellet har det vært helt påkrevd å lukke fisket av hensyn til bestanden.

Ruth Grung (A) []: Jeg gjentar: Det er ingen som bestrider at det er behov for å lukke fisket. Det er måten det gjøres på, der fellesskapets ressurser, statens eiendom, tildeles gratis, slik at noen blir millionærer, mens andre, unge som har satset på yrket – som det er bred politisk enighet om – får ødelagt framtiden sin totalt. Det må være mulig å ta politiske grep, kutte ut at man får lov til å omsette videre, se om man kan inndra kvoter som ikke reelt er tatt i bruk, og gi til ungdom på 20 år. De har ikke mulighet til å kvalifisere seg med de kravene, de bør få andre vilkår for å kvalifisere seg for en framtid som fiskere. 35 ungdommer står bak det kravet, og de har satset på fiske. Hvilke politiske grep er det muligheter for, er mitt avsluttende spørsmål.

Statsråd Per Sandberg []: Jeg kan vanskelig se noen fornuftig grunn til at vi skulle ha gjort noe særskilt unntak for leppefisken når det brede flertallet på Stortinget, inklusiv Arbeiderpartiet, i 2015 ble enige om hvilken grad av omsettelighet fiskekvoter skulle ha. Det at Arbeiderpartiet nå i 2018 har endret politikk og endret mening, registrerer jeg, men jeg la altså til grunn det brede flertallet bak vedtaket som Stortinget gjorde i 2015, da jeg besluttet å lukke omsettelighet av kvoter i fisket etter leppefisk.

Spørsmål 8

Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Kari Henriksen til arbeids- og sosialministeren, vil verta svara på av barne- og likestillingsministeren som rette vedkomande.

Kari Henriksen (A) []: «Jeg har fått en henvendelse om en forelder med delt omsorg for tre barn. Den andre forelderen har bidragsgjeld på ca. 60 000 kroner, har flytta langt bort og krever delt dekning av reiseutgifter etter § 44 i barneloven. Parten med daglig omsorg for barna sliter økonomisk, og det kan synes som om loven er for svak når det gjelder rettigheter og plikter på dette feltet. Eneste farbare vei er rettssak, noe som er dyrt og ytterligere konfliktskapende.

Hvordan vil statsråden bidra til en mer rettferdig løsning?»

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Foreldre har plikt til å forsørge barna sine, også når de ikke bor sammen. Mangler en bidragspliktig evne eller vilje til å betale barnebidrag, vil det offentlige sikre barnets forsørgelse gjennom forskotteringsordningen og kan tvangsinnkreve barnebidragene der vilkårene for det er oppfylt.

Reisekostnader ved samvær skal deles forholdsmessig mellom foreldrene etter størrelsen på inntektene deres. Den som har best økonomi, skal dekke den største andelen av reiseutgiftene. Ved særlige tilfeller kan en annen fordeling foretas. Det felles økonomiske ansvaret for reiseutgiftene understreker begge foreldrenes ansvar for å bidra til at barnet har så god kontakt som mulig med den barnet ikke bor sammen med.

Begge foreldrene er viktige omsorgspersoner i barns liv og vet best hvilke ordninger som fungerer best for den enkelte familie. Gjennom lovendringene i forrige periode la regjeringen til rette for at begge foreldrene skal ha mulighet til å være likeverdige omsorgspersoner. Blant annet ble varslingsfristen før flytting utvidet fra seks uker til tre måneder, og det er innført nye regler og mekling ved flytting og ved tvangsgjennomføring av samvær. Videre er innkrevingen av tvangsbøter effektivisert. Alt dette legger til rette for et godt samarbeid mellom foreldrene og etterlevelse av avgjørelser om samvær til det beste for barnet.

I denne perioden vil regjeringen i tråd med Jeløya-plattformen oppnevne et offentlig utvalg som skal gjennomgå og modernisere barneloven, herunder vurdere bidragssystemets utforming for likestilt foreldreskap, og gjennomgå barns rettigheter, spesielt i et internasjonalt perspektiv. Et tema vil være om prinsippene som ligger til grunn for ordningen i barneloven i dag, er i tråd med samfunnsutviklingen og ivaretar hensynet til barnets beste på en god måte.

Kari Henriksen (A) []: Det er en god redegjørelse som statsråden gir over de gjeldende lovene og reglene. Men det vi ser, er at barnefattigdommen bl.a. har økt under denne regjeringa, fra 84 000 til 98 000 på bare to år, fra 2013 til 2015. Barn i familier der det skjer økonomisk sabotasje, vil risikere å ende opp i barnefattigdom fordi det blir vedvarende inntektstap.

Da vi behandlet barneloven i 2017, foreslo Arbeiderpartiet å utrede alternative tvisteløsningsordninger ved samlivsbrudd der barn er involvert. Det stemte høyreregjeringa ned. Har statsråden tanker om hvilke andre virkemidler hun kan bruke, inntil regjeringa får tilbakemelding fra dette utvalget om hva som finnes? For det kan ta lang tid.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Når vi setter disse ekspertene i dette utvalget, er det fordi vi ønsker å få mer kunnskap om hvordan foreldre i praksis skal oppleve et likestilt foreldreskap. Samtidig som vi ivaretar rettighetene til foreldrene, skal vi ivareta rettighetene til barnet. Det er derfor regjeringen ønsker et sånt ekspertutvalg, for å gi oss et grunnlag, sånn at vi kan iverksette de riktige tiltakene. Som representanten tar opp: Hvordan kan vi forhindre at barn må bo i vedvarende lavinntektsfamilier? Da er det en rekke andre tiltak vi må sette inn, som gratis fritidsaktiviteter og reduserte kostnader for både SFO og barnehage. Det viktigste er imidlertid at vi får foreldrene – og ikke minst innvandrermammaene – ut i arbeid, for det ser vi er en stor grunn til at mange barn lever i lavinntektsfamilier over tid.

Kari Henriksen (A) []: Det var ikke noe i svaret som tilsa at det vil skje noe som helst før dette utvalget er ferdig, og som sagt, det kan ta år og måneder. I en del situasjoner er det sånn at Navs oppfølging av trekket som også statsråden viste til, uteblir for disse familiene. Det skjer i varierende grad, men det hender. Det betyr at store deler av inntektsgrunnlaget til en familie faller bort enkelte måneder, noe som gjør selvforsørgelsen svært vanskelig og uforutsigbar over tid. Hva vil ministeren gjøre for å følge opp, sånn at Nav ikke setter familier i en situasjon der store deler av livsgrunnlaget bortfaller? Er det sånn at statsråden nå vil vente på utvalget før hun foretar seg noe som helst?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Dette er spørsmål som går mer på arbeids- og sosialministerens konstitusjonelle ansvar enn mitt, særlig siden det er knyttet til utbetalinger fra Nav.

Jeg vil understreke at begge foreldrene har plikt til å bidra til forsørging av og utdanning for barnet, etter deres økonomiske evne. Jeg vil også understreke at barnebidrag er et privatrettslig anliggende, men dersom foreldrene ikke blir enige, kan de be det offentlige, ved Nav, fastsette barnebidragene.

Det er jo nettopp for at vi skal kunne ha mulighet til å iverksette tiltak og se på nye ordninger som vil hjelpe disse barna og foreldrene, at vi setter ned et ekspertutvalg. Hvis vi hadde hatt alle svarene, hadde det ikke vært noen grunn til å sette ned et utvalg. Derfor er jeg i gang med å se på hvordan vi best kan sikre et utvalg som kan gi oss de gode svarene som er nødvendig.

Spørsmål 9

Willfred Nordlund (Sp) []: Mitt spørsmål går til forsvarsministeren.

«Forsvarsministeren mener det har blitt gjort grundige vurderinger rundt rullebanesystemet på Evenes i forkant av den politiske behandlingen av to langtidsplaner. I tillegg har det blitt utarbeidet en konseptvalgutredning for Evenes, om en kan kalle utredningen for dette, som har vært underlagt ekstern kvalitetssikring. Avinor skal ha vært en viktig bidragsyter i dette arbeidet.

Er det riktig at det ikke er behov for oppgradering av banesystemet, og kan statsråden redegjøre for disse vurderingene?»

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Ved etablering av Evenes som base for maritime patruljefly og framskutte kampfly er det ikke behov for oppgradering av banesystemet på Evenes ut over reetablering av banebelysning og oppsamling av avisingskjemikalier.

Som representanten påpeker, er det gjort grundige vurderinger rundt rullebanesystemet på Evenes, både i forkant av den politiske behandlingen av langtidsplanen i 2012, under daværende regjering, og i 2016. I tillegg har det blitt utarbeidet en konseptvalgutredning – som er en konseptvalgutredning – for Evenes, og den er i tillegg kvalitetssikret eksternt. Verken i langtidsplanarbeidet eller i konseptvalgutredningen er det avdekket behov for oppgradering av banesystemet på Evenes. Eksperter fra Avinor, Forsvarsmateriell, Forsvaret og Forsvarsbygg har alle bidratt til disse vurderingene.

Som mange andre flyplasser i Norge, herunder Bodø, har Evenes avvik i forhold til internasjonale standarder. Kritikerne til etableringen på Evenes har hevdet at avstanden mellom rullebanen og den parallelle taksebanen vil medføre samtidighetsutfordringer, men samtidighet blir i de aller fleste tilfellene bare en teoretisk problemstilling. Evenes har i dag relativt lite trafikk sammenlignet med andre lufthavner. Selv med maritime patruljefly og framskutte kampfly, i tillegg til den forventede økningen i sivil flytrafikk, vil antallet flybevegelser fortsatt ligge betydelig under maks kapasitet.

Avinor vurderer den planlagte trafikkavviklingen av både sivil og militær trafikk på Evenes som uproblematisk. Aktivitetsnivået på Evenes var om lag 40 flybevegelser i døgnet i 2017. Ifølge Avinor er kapasiteten i eksisterende banesystem på Evenes 25 flybevegelser i timen. Det totale antallet flybevegelser i topptimen forventes under normale forhold å ligge på godt under halvparten av dette. Kapasiteten til banesystemet på Evenes lufthavn ligger således godt over framtidig planlagt aktivitet.

Willfred Nordlund (Sp) []: Jeg takker for svaret, men jeg må jo stille spørsmål ved om statsråden er riktig informert, for i brev av 8. august 2017 skriver Avinor følgende:

«Levetidstidskostnader bør også omfatte banesystem og infrastruktur som brukes av QRA og MPA. Det vil være behov for vesentlig oppgradering av spesielt parallell taksebane de neste 10 årene.»

Nå står altså statsråden her og sier at det ikke er behov for noe oppgradering, før han så skyndte seg å si at det jo vil være behov for banelys og oppsamling av avisingskjemikalier. Men statsråden var ikke inne på den henvendelsen som Avinor har gjort til departementet, nemlig at det altså er «behov for vesentlig oppgradering spesielt parallell taksebane de neste 10 årene». Og det står i motstrid til det statsråden nå sier, og det som statsråden i flere skriftlige svar – på spørsmål fra undertegnede – har opplyst om.

Så da spør jeg igjen: Er det slik at det ikke er behov for vesentlig oppgradering av banesystemet på Evenes ved etablering av QRA og MPA i framtiden?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Det har vært mange spørsmål i denne saken. Det har foreligget en påstand om at man må etablere en nødrullebane på Evenes. Det er bakgrunnen for en del av de diskusjonene som har vært. Da man vurderte Evenes som enebase for jagerflyene våre, var det krav om en nødrullebane. Når Evenes har fått status som en QRA-base, er det altså ikke behov for en nødrullebane.

Regjeringen legger vedtaket fra 2012 til grunn for utvikling av framskutt operasjonsbase for kampfly på Evenes flystasjon. I forkant av vedtaket i 2012 ble det gjort kapasitetsvurderinger knyttet til rullebanesystemet på Evenes. Vurderingene konkluderte med at det ikke var nødvendig å etablere nødrullebane for en framskutt operasjonsbase for kampfly; det var kun dersom man ville etablere kampflybasen på Evenes.

Så er det slik at den taksebanen som er der oppe, kan brukes som en nødrullebane med den aktiviteten som skal være, og det er tatt med i de beregningene vi har lagt fram.

Willfred Nordlund (Sp) []: Jeg oppfattet fortsatt ikke at statsråden svarte på spørsmålet. Spørsmålet var om det foreligger behov for vesentlig oppgradering. Det mener Avinor det gjør, og jeg registrerer at statsråden mener at det ikke gjør det. Det hadde vært en fordel om Stortinget ble gjort oppmerksom på hva som faktisk var de reelle forholdene i denne saken. Jeg registrerer at statsråden gjemmer seg bak nødrullebane, men det er ikke slik, slik jeg har oppfattet det, at det er nødrullebane Avinor viser til når de sier at det vil være behov for vesentlig oppgradering, av bl.a. taksebanen, de neste ti årene.

Så jeg stiller spørsmålet på nytt: Er det slik at statsråden kan garantere at det ikke vil være behov for vesentlig oppgradering av banesystemet på Evenes, ut over det som statsråden allerede har vært inne på, forutsetningene om at vi ikke skal ha nødrullebane, og banelys og avisingssystem, samt bremsewiresystem – hvis jeg ikke husker feil – som statsråden ikke nevnte? Kan statsråden garantere for at det ikke skal være noe vesentlig oppgraderingsbehov av banesystemet på Evenes de neste ti årene?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Avinor har vært involvert i arbeidet med konseptvalgutredningen på Evenes. Det er også eksternt kvalitetssikret. Vi mener at de forutsetninger som ligger i den, i de planene som er jobbet fram, i samarbeid med Forsvarsbygg og Avinor, er riktige. Kvalitetssikringen viser at de planene vi har lagt, holder mål. Da forutsetter jeg at de kostnadene som skal ligge inne i prosjektet også for framtiden, er tatt med i den prosessen som har vært.

Presidenten: Neste spørsmål er frå representanten Trygve Slagsvold Vedum til klima- og miljøministeren. Presidenten kan ikkje sjå at representanten er til stades. Då byter me om på rekkjefølgja og tek neste spørsmål.

Spørsmål 11

Frå representanten Sandra Borch til klima- og miljøministeren:

«Jeg viser til brev datert 24. april 2018 fra Miljødirektoratet. Her står det blant annet at fylkesmennene må gjøre vurderinger av skadefelling av streifulver som dukker opp utenfor ulvesona i forkant av beitesesongen. Det står at fylkene må avklare individenes genetiske status i forkant av fellingsforsøk.

Hvordan tenker statsråden en i praksis skal sjekke genetisk status, og vil dette påvirke tiden det tar fra skade oppstår til fellingstillatelse kan gis?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trekt tilbake.

Spørsmål 12

Jan Bøhler (A) []: Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til justis-, beredskaps og innvandringsministeren:

«Da undertegnede tok opp den svært urovekkende konseptutredningen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og sivilt beredskap om tilfluktsromsituasjonen i Norge i Stortinget 3. mai 2017, svarte justis- og beredskapsministeren blant annet i VG samme dag at 'Så snart høringsrunden er over, må vi se på hvilke tiltak som må settes i verk for å forbedre situasjonen [...]'. Det er nå kommet et statsbudsjett og et revidert budsjett siden den gang.

Når vil regjeringen legge fram tiltak for å ruste opp tilfluktsrommene?»

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Tilfluktsrom er beskyttelsesrom som skal verne befolkningen mot skader, primært ved væpnet konflikt. I Norge har vi i dag om lag 600 offentlige tilfluktsrom. Dette tilsvarer 300 000 plasser. I tillegg har vi 19 500 private tilfluktsrom med 2 320 000 plasser. Dette tilsvarer en dekningsgrad på rundt 50 pst. av befolkningen.

I mange år har opprustning og vedlikehold av tilfluktsrom ikke vært høyt prioritert. Tilfluktsromordningen har store mangler, spesielt på tre områder:

  • den fysiske og mekaniske tilstanden på rommene

  • planverk for klargjøring og drift

  • ivaretakelse, vedlikehold og drift i fredstid og under beredskap

Det er Sivilforsvarets oppgave å føre tilstandskontroll med tilfluktsrommene, og nylig gjennomførte Sivilforsvaret i Rogaland en øvelse hvor formålet var å øve på å drifte et tilfluktsrom. Dagens sikkerhetspolitiske situasjon og endrede risiko- og sårbarhetsbilde innebærer at vi må endre våre prioriteringer knyttet til tilfluktsrommene.

I motsetning til en tradisjonell væpnet konflikt vil et eventuelt terroranslag, med bruk av giftige gasser, virus, radioaktiv stråling m.m., sannsynligvis ikke bli varslet på forhånd. De aller fleste tilfluktsrom benyttes i det daglige til annen virksomhet, som lagring og lignende. Tilfluktsrommene vil derfor være vanskelig å ta i bruk ved hendelser som inntrer uten varsel. Samtidig tyder anbefalinger fra våre fagetater på at den tradisjonelle tenkningen om bl.a. plassering og oppbygging av tilfluktsrom er noe utdatert.

Tidligere ble tilfluktsrommene bygget i nærheten av militære objekter. En eventuell væpnet konflikt i dag vil mest sannsynlig være geografisk begrenset, intensiv og rettet mot militære og sivile nøkkelmål. I Norge bør man derfor vurdere å rette ressursene mot beskyttelsestiltakene nær disse nøkkelmålene og strategisk viktige områder – det vi kaller et modernisert sonekonsept.

Spørsmålet om tilfluktsrom er også en del av en større kontekst – hvilke sivile beskyttelsestiltak vi bør ha. I dag er det særlig tre beskyttelsestiltak som er relevante: varsling, evakuering og tilfluktsrom. Spørsmålet om sivile beskyttelsestiltak er også en viktig problemstilling for det totale forsvaret av Norge.

På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet iverksatte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, en sivilforsvarsstudie som gir anbefalinger om hvilket sivilforsvar og hvilke sivile beskyttelsestiltak Norge skal ha i framtiden. Studien ble gjennomført som et prosjekt i DSB og fikk form som konseptutredning. Rapporten ble overrakt justis- og beredskapsministeren 14. juli 2016. Konseptutredningen har vært på seks måneders høring. Departementet ba DSB om å sammenstille høringsuttalelsene innen 1. desember 2017 og oversende en tilråding til Justisdepartementet. Tilrådingen er nå til behandling i Justisdepartementet. Regjeringen vil derfor legge fram saken for Stortinget på egnet måte når den er vurdert grundig og sett i sammenheng med budsjettprioriteringer for øvrig.

Jan Bøhler (A) []: Jeg takker for svaret, som jeg dessverre må si ikke var bare beroligende. Trusselbildet i verden i dag er jo preget av at både stater og terrororganisasjoner legger opp til å forberede anslag mot sivilbefolkningen for å spre frykt, for å lamme stater og for å gjøre at man kaster kortene fordi så mange mennesker rammes. Da er det klart at det er fare for den typen angrep statsråden omtalte – kjemiske angrep, gassangrep, radioaktive angrep, virus osv. Da beskyttelsesloven sist ble behandlet, jeg tror det var i 2010, vedtok Stortinget at vi fortsatt skal ha tilfluktsrom, og at de da må oppdateres. Det er en rekke ting som må på plass for at de skal kunne beskytte mot slike angrep. Det er ikke lett å si til befolkningen i f.eks. Oslo at det kun er rundt bestemte mål man skal ha reell tilgang til tilfluktsrom. Det er en sterk vending i saken hvis det er det statsråden vil legge opp til.

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Det vi legger opp til, er å gjøre et grundig arbeid med dette. Som jeg påpeker, og som representanten også sier, er det en endring i trusselbildet og sikkerhetsbildet fra den gangen man bygde tilfluktsrom tidligere, og man var pålagt også å bygge for private. Det at ting er endret, betyr at man rett og slett må se om man skal ha de samme tilfluktsrommene på samme måte og ruste opp disse. Det vi egentlig legger opp til nå, er å gjøre dette grundig og skikkelig. Derfor har vi bedt om høring om utredningen. Vi sammenstiller nå høringsuttalelsene, og vi har fått dem til vurdering. Jeg vil samtidig minne om at vi også har et totalforsvarsprogram på gang, som skal avsluttes i 2020.

Men det er nettopp endringene i samfunnet som gjør at vi kanskje må tenke annerledes rundt konseptet, om hvor man bygger, og om hvordan man organiserer. Men det er liten vits i bare å bruke penger på det samme gamle konseptet. Vi må modernisere det før tilfluktsrommene rustes opp.

Jan Bøhler (A) []: Takk for svaret. Det var en veldig dramatisk rapport som kom om at de private som har ansvaret for flesteparten av tilfluktsrommene, ikke var klar over ansvaret sitt, om at det ikke fantes en beredskapsstyrke til å gjøre i stand tilfluktsrommene, og om at utstyret ikke var hensiktsmessig når det gjelder å gi reell beskyttelse. Det er veldig alvorlige ting som lå i rapporten som var på høring i fjor.

Det er viktig at regjeringen håndterer dette så raskt som mulig. Et spørsmål jeg da har når det gjelder finansiering av tiltakene, som selvsagt vil være kostnadskrevende, gjelder ordningen med frikjøpsmidler. I 1998 kom en ordning hvor man kunne slippe å bygge tilfluktsrom i nye bygg, og det skulle i stedet avsettes midler på en låst konto, som kalles frikjøpsmidler.

Spørsmålet mitt er hvordan pengene på den låste kontoen er brukt, om statsråden kjenner til ordningen, og hvordan han tenker rundt bruken av den ved finansiering av løsninger her.

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Det spørsmålet må jeg få lov til å komme tilbake til. Det klarer jeg ikke å besvare på stående fot. Men det er riktig at det var en endring som kom. Når vi nå går gjennom hele konseptet, er det for å se både på alle økonomiske sider og på lovgivningen rundt dette.

Jeg er enig med representanten i at det var bekymringsfullt, og at det er et spørsmål både om opprustning, om forståelse og om at også de private vet hvilket ansvar de har. Dette er nok et resultat av at man etter Berlinmurens fall hadde lav forståelse for beredskap generelt i befolkningen. Men regjeringen gjør nå veldig mye for å påpeke at vi må heve beredskapen, og vi må på mange måter se dette i et annet lys. Alt var ikke bare bra etter Berlinmurens fall. Men det er en annen type trussel, noe som gjør at man må bruke tid på å studere dette ordentlig.

Spørsmål 10

Frå representanten Trygve Slagsvold Vedum til klima- og miljøministeren:

«Klima- og miljødepartementet sendte i april ut et brev til Miljødirektoratet, alle landets fylkesmenn og de åtte regionale rovviltnemndene, der departementet ber Miljødirektoratet om 'så langt det er mulig avklare individenes genetiske status i forkant av fellingsforsøk'.

Hvorfor er det gitt løyve til en skadefelling i deler av Akershus og Oppland, mens man har avslått søknad om skadefelling på Tynset med begrunnelse i at man først må avklare ulvens DNA?»

Presidenten: Dette spørsmålet fell bort, då spørjaren framleis ikkje er til stades. Presidenten vil beklaga overfor statsråden, som sikkert har gode svar, men dei må nok representanten og me andre venta med å få.

Dermed er sak nr. 2 ferdighandsama.