Stortinget - Møte onsdag den 8. november 2017

Dato: 08.11.2017
President: Olemic Thommessen

Innhold

Sak nr. 1 [10:03:53]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Jan Tore Sanner, Ketil Solvik-Olsen og Anniken Hauglie vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte spørretimen.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Hadia Tajik.

Hadia Tajik (A) []: Spørsmålet mitt går til arbeidsministeren.

I valkampen brukte ho ord som «slavekontraktar» om arbeidsforholda i bemanningsbransjen. Valkampen er over, og me er tilbake i normal drift igjen. No seier arbeidsministeren at hennar foreløpige konklusjon er at bemanningsselskapa skal få auka høve til å bruka mellombelse tilsetjingar, og at dei heller ikkje treng å forplikta seg til eit bestemt tal timar arbeid per veke eller månad. Grunngjevinga som arbeidsministeren brukar, er at ein treng ein viss fleksibilitet i arbeidsmarknaden. Det kan ein vera einig i, men denne fleksibiliteten gjeld tydelegvis ikkje dei tilsette. Dei har òg behov for å planleggja arbeidstid og fritid, skaffa seg bustadlån og ha tryggleik for arbeid og inntekt. Det er det ganske mange som ikkje har i dag. Mange av dei jobbar innanfor bygg og anlegg, mange av dei i Oslo-området. Innleigde er overrepresenterte på ulykkestatistikken, og veldig få av dei er organiserte. Me veit òg at det er få som søkjer seg til desse faga som lærlingar.

Me veit at når arbeidsfolk opplever utryggleik, gjer det noko heilt grunnleggjande med arbeidslivet vårt. Det er færre som torer å seia frå, det er færre som torer å organisera seg, det er færre som vil ha jobbar med denne typen arbeidsforhold. Så sjølv om arbeidsministeren har gått frå å snakka om slavekontraktar til å snakka om fleksibilitet, er verkelegheita den same. Spørsmålet mitt er: Kvifor set arbeidsministeren denne ideen om fleksibilitet høgare enn verkelegheita til arbeidstakarane, som har behov for føreseielege forhold og tryggleik?

Statsråd Anniken Hauglie []: Først og fremst står jeg fast ved det jeg sa før sommeren, at bruken av innleie i enkelte bransjer er bekymringsfull. Vi ser også at dette særlig gjelder byggebransjen i Oslo og Akershus. Som representanten Tajik også er klar over, sendte vi før sommeren ut på høring forslag til hvordan vi kan håndtere den typen spørsmål. Vi sendte ut tre konkrete forslag på høring. Det ene var å presisere i loven hva fast ansettelse skal innebære. I det andre sa vi at vi ønsker å utvide adgangen for bemanningsbyråene til å ansette midlertidig når det er reelle vikariater. Det tredje var at vi var åpne for tilbakemeldinger på muligheten til å ha kvoter for antall innleide i bedriftene.

Vi har ikke konkludert på det ennå. Høringsfristen gikk ut den 29. september. Vi har fått mange høringsinnspill fra de berørte der ute. Det er stor oppslutning om at vi skal presisere fast ansettelse i loven, det er uenighet mellom partene om hvordan man skal forholde seg til midlertidighet i bemanningsbransjen, og det er mer eller mindre samstemthet om at man ikke ønsker en kvote.

Det vi ønsker nå, er å ta en ny runde med partene for å diskutere hvordan det siste eventuelt kan håndteres. Vi har ikke endret standpunkt. Vi har ikke endret mening om hva som er realitetene. Vi behandler nå høringsinnspillene som har kommet på bakgrunn av de forslagene vi sendte ut. Så skal vi ta stilling til det etter hvert og komme til Stortinget med konkrete endringsforslag. Det er en misforståelse at man har konkludert eller endret standpunkt. Tvert om mener jeg det jeg har ment hele tiden, og vi kommer til Stortinget med konkrete endringsforslag. Fortrinnsvis håper jeg at partene kan komme til enighet om det som går på omfanget i enkelte bransjer.

Jeg ser at Arbeiderpartiet og også Rødt nå har fremmet forslag om å forby innleie. Jeg er uenig i det. Jeg mener det er feil vei å gå. Det vil i så fall bety at bedrifter vil måtte være toppbemannet, som om de hadde fulle ordrebøker hele tiden. Eventuelt må de si opp folk når ordrebøkene er tomme – og det er en praksis som jeg ikke vil støtte.

Hadia Tajik (A) []: Når diagnosen på delar av arbeidsmarknaden er at det er snakk om slavekontraktar, kan eg ikkje sjå at dei verkemidla som arbeidsministeren presenterer, står i stil med det. Og det er ikkje noko som berre Arbeidarpartiet meiner. Òg fagetaten, Arbeidstilsynet, seier at dei stiller spørsmål ved om arbeidstakarar i realiteten er sikra noko særleg betre med ei mellombels tilsetjing, samanlikna med ei fast tilsetjing utan garantiløn. Så dei vil møta ganske sterk fagleg motstand mot forslaga sine.

I dag har Arbeidarpartiet lagt fram forslag for å få bukt med innleigeproblematikken og dei uverdige arbeidsforholda knytte til delar av norsk arbeidsliv. Eg har forstått at arbeidsministeren ikkje vil støtta den delen som handlar om forbod mot innleige, men me har òg andre forslag som me har lagt fram i dag, bl.a. at Arbeidstilsynet må få i oppgåve å føra tilsyn med ulovleg innleige. Me kjem i det alternative budsjettet vårt òg til å leggja inn 25 mill. kr meir til Arbeidstilsynet for å styrkja dei i dette arbeidet. Er dette forslag som arbeidsministeren kan støtta?

Statsråd Anniken Hauglie []: Ja, jeg tror vi kan være enige. Vi er enig i at ulovlig innleie ikke skal forekomme. Nå har vi lagt fram det budsjettet vi har lagt fram, og så er det forhandlinger om det i Stortinget.

Når det gjelder dette med nulltimerskontrakter: Nulltimerskontrakter vil bli borte med det forslaget vi har om fast ansettelse. Det betyr at den delen av problemstillingen vil bli borte hvis vi går videre med forslaget om å presisere fast ansettelse i loven. Det er nettopp derfor vi også har sagt at for at vikarbyråene fortsatt skal kunne ansette reelle vikarer, er det viktig at de fortsatt skal kunne ansette midlertidig. Resten av forslagene må vi komme tilbake til, men vi er innstilt på å gå videre med de forslagene vi selv har fremmet. Vi sendte dem ut på høring fordi vi mener at de er gode, og fordi de løser de problemene vi ser i deler av norsk arbeidsliv.

Så er det også viktig å si: Fast ansettelse er hovedregelen, og det skal være hovedregelen. Bruk av innleie er relativt begrenset, men vi ser at det er mye av det i enkelte bransjer, spesielt i bygge- og anleggsbransjen i Oslo. I resten av landet er det ikke det.

Presidenten: Det blir gitt anledning til oppfølgingsspørsmål – først Rigmor Aasrud.

Rigmor Aasrud (A) []: Jeg vil stille oppfølgingsspørsmålet til kommunalministeren, for på fredag kunngjorde Direktoratet for byggkvalitet at de endrer praksis for saksbehandling av søknader om sentral godkjenning. Direktoratet mener at det ikke skal være krav om egne ansatte med fagbrev for å få sentral godkjenning. Dette er stikk i strid med klare signaler fra Stortinget om at plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter skal legge til rette for et seriøst arbeidsliv også i byggenæringen. Et annet direktorat som statsråden har ansvaret for, Difi, anbefaler at offentlige bestillere skal stille krav om bruk av folk med fag- og svennebrev og lærlinger.

Da blir spørsmålet til statsråden: Vil han sørge for at alle hans direktorater følger opp de klare signalene fra Stortinget om å ha et regelverk som hjelper fram de seriøse aktørene innen byggebransjen?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er et viktig spørsmål representanten Aasrud reiser. Kampen mot svart arbeid, kampen for et seriøst arbeidsliv, er viktig.

Direktoratet for byggkvalitet har etablert en sentral godkjenningsordning, som er frivillig, og som skal være et viktig verktøy for å fremme seriøsitet. Så viser det seg at direktoratet på noen punkter har praktisert reglene strengere enn det det er grunnlag for i forskriften. Direktoratet for byggkvalitet må forholde seg til de forskriftene og det regelverket som er fastsatt. Det vil jeg tro også er i tråd med de signalene Stortinget ønsker å gi. Vi kan gjerne diskutere hvor strenge disse kravene skal være, men kravene skal fastsettes etter en åpen prosess, en høringsprosess, og så må direktoratet forholde seg til de reglene og de forskriftene som er fastsatt.

Presidenten: Sigrid Simensen Ilsøy – til oppfølgingsspørsmål.

Sigrid Simensen Ilsøy (Sp) []: Mitt spørsmål går til arbeids- og sosialministeren. Arbeidsmiljøloven legger til rette for et nærmest ubegrenset omfang av innleie av arbeidskraft i deler av norsk arbeidsliv ved å unnlate å foreslå innleiebegrensninger i bedrifter, jf. en ABC Nyheter-artikkel 3. november 2017. Statsråden uttalte der følgende om slik innleie:

«Jeg vil ikke endre det jeg oppfatter alle er opptatt av, å sikre en viss fleksibilitet i arbeidslivet. Det er vanskelig å være bemannet som om man skulle ha full ordrebok hele tiden. Da ville det trolig bli mye oppsigelser og permitteringer.»

Statsråden har tidligere skriftlig bekreftet at en oppheving av arbeidsmiljølovens låvedør for innleie fra bemanningsforetak, altså arbeidsmiljøloven § 14-12 andre ledd, ikke vil være i strid med EØS-avtalen. Kan statsråden derfor bekrefte at hun ønsker en fortsettelse av utviklingen med at stadig flere bedrifter i norsk arbeidsliv baserer store deler av virksomheten sin på innleie av utenlandsk arbeidskraft fra bemanningsforetak?

Statsråd Anniken Hauglie []: Jeg tror de fleste faktisk er opptatt av at man på den ene siden skal begrense det vi mener er et for høyt bruk av innleie i enkelte bransjer i deler av landet, dvs. der hvor man får uforholdsmessig mye innleie. Det er vi alle enige om at vi skal redusere omfanget av.

Men jeg oppfatter også opinionen dit hen at de fleste mener det fortsatt må være mulig for virksomheter å kunne ta inn når det er topper, eller når det er reelle vikariater. Når man fjerner mulighetene for de såkalte nulltimerskontraktene, blir det vanskeligere for vikarbyråene å ta inn ansatte ved reelle vikariater. Det er de ulike hensynene vi har vært opptatt av å ivareta, og jeg mener at vi gjennom de forslagene vi sendte ut på høring, nettopp klarer å ivareta den balansen – fjerne det vi ønsker å fjerne, men beholde det vi alle er opptatt av å beholde.

Til spørsmålet om arbeidsmiljøloven § 14-12 andre ledd er det uenighet om hvor nivået skal ligge, altså hvem som skal bestemme. Vi mener at det skal ligge på den bedriften som skal ha innleie.

Presidenten: Solfrid Lerbrekk – til oppfølgingsspørsmål.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Om me ser på målarbransjen i dag, så ser han ganske annleis ut enn han gjorde for berre ti år sidan. Det finst bl.a. nesten ikkje læreplassar i det faget lenger, og som forbrukar er det heller ikkje lett å finna fram til dei seriøse aktørane. Dei useriøse aktørane kan øydeleggja heile bransjen om dei får rotfeste. Kjeltringane vinn, og dei ærlege aktørane taper. Me kan verkeleg ikkje la dette skje.

Av respekt for eit stolt fag med lange tradisjonar, for samfunnet som heilskap og ikkje minst for ungdommane som ønskjer å bli fagarbeidarar i byggjebransjen, spør eg arbeidsministeren: Kva tid har regjeringa tenkt å setja inn ein skikkeleg støyt, som verkar, mot useriøse aktørar i arbeidslivet?

Statsråd Anniken Hauglie []: Er det noe denne regjeringen har vært opptatt av, så er det nettopp å bekjempe arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører i norsk næringsliv. Det er bakgrunnen for at vi har utarbeidet to strategier mot arbeidslivskriminalitet sammen med partene – den første i 2015, den er revidert, ny ble lagt fram i februar 2017 – med flere konkrete forslag til hvordan vi kan bekjempe useriøse aktører, både gjennom samarbeid mellom etatene, gjennom metodeutvikling og kompetanseheving i etatene og gjennom å gi etatene flere hjemler for å kunne ta de useriøse.

Vi har endret regelverket for offentlige anskaffelser, hvor bl.a. bruk av lærlinger er ett av de kravene vi stiller. For vi vet at noe av det som skiller de seriøse fra de useriøse, bl.a. er hvorvidt man tar inn lærlinger eller ikke.

Så vi jobber jevnt og trutt sammen med partene og etatene våre for å bekjempe useriøse aktører. Vi ser at vi også klarer å ta flere. Neste uke skal statsministeren delta på EUs toppmøte, hvor hun tar et initiativ overfor EU om å stramme til ytterligere ved å ha et internasjonalt samarbeid om å ta de useriøse.

Presidenten: André N. Skjelstad – til neste oppfølgingsspørsmål.

André N. Skjelstad (V) []: Det er ingen tvil om at dette holder på å bli en utfordring, spesielt i Oslo-området, men også i deler av resten av landet, og Venstres tidligere forslag om minstelønn, som til dels er blitt latterliggjort, er igjen blitt aktualisert.

Men hovedproblemet ligger ikke bare i Norge. Det ligger også i hva slags kjøreregler man skal ha internasjonalt, ikke minst i Europa.

Mitt spørsmål er: Hvilke initiativ vil regjeringen ta for å følge opp de planene som statsråd Hauglie nå redegjorde for, på et mer grunnleggende nivå – som politisamarbeid, kriminalitetsbekjempelse og internasjonale regler? For dette må løses også på utsiden av Norge. Dette handler ikke bare om hva vi gjør i vårt land.

Statsråd Anniken Hauglie []: Vi ser jo nettopp at mye av denne typen kriminalitet er internasjonal. Den går på tvers av landegrensene. Stortinget vedtok i vår utsendingsdirektivet, som gir oss flere nye verktøy i dette arbeidet, bl.a. at virksomheter som bøtelegges i Norge, men som legges ned og forsvinner, kan forfølges i andre europeiske land.

Nå i august inngikk Arbeidstilsynet flere konkrete samarbeidsavtaler med de respektive tilsynene i andre europeiske land om å samarbeide operativt og kompetanseheve inspektørene der ute. Neste uke drar statsministeren til EUs toppmøte i Gøteborg, hvor hun ønsker å ta initiativ til et enda tettere samarbeid mellom de europeiske landene om informasjonsutveksling, politisamarbeid og andre tiltak, nettopp fordi vi ser at skal vi klare å løse dette, må vi gjøre det i fellesskap på tvers av europeiske landegrenser.

Presidenten: Steinar Reiten – til oppfølgingsspørsmål.

Steinar Reiten (KrF) []: Noen av de viktigste tiltakene for å ivareta anstendige forhold i arbeidslivet er å sikre at de som driver seriøst, ikke blir presset ut av markedet av useriøse aktører som driver på kanten av eller utenfor loven – det være seg trygging av arbeidsmiljøet, oppfølging av HMS-forskriften eller anstendige lønnsvilkår.

Kristelig Folkeparti har de siste årene fått gjennomslag i budsjettforlikene for å få opprettet flere arbeidslivskriminalitetssentre. Det er sentre der politiet, skatteetaten, arbeids- og velferdsetaten og Arbeidstilsynet samarbeider. Også andre offentlige myndigheter, som de kommunale skatteoppkreverne, inngår i det samarbeidet.

Hvordan vurderer statsråden at disse sentrene har fungert så langt, med tanke på å bidra til et mer seriøst arbeidsliv?

Statsråd Anniken Hauglie []: Det er ingen tvil om at de arbeidslivssentrene som nå er blitt etablert, har oppnådd mye. De tar flere aktører, de setter flere ut av spill. Tilsynet som de fører, er mer samordnet og koordinert, og de opplever at når de putter sine respektive verktøy i en felles verktøykasse, blir de mer slagkraftige og handlekraftige enn de har vært når de har operert hver for seg.

I tillegg ser vi også at det ligger betydelig metodeutvikling og læring i at man flytter sammen i felles sentre. Man lærer av hverandres måte å jobbe på og hverandres måte å tilnærme seg problemstillinger på. Så denne typen samarbeid har vært vellykket, ikke minst ved mye kompetanseheving og metodeutvikling, og man klarer å ta flere aktører enn det man ville ha klart hver for seg.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Kommunalminister Jan Tore Sanner og regjeringen tvangsinnkalte til felles fylkesting mellom Finnmark og Troms 31. oktober i Kirkenes. På møtet som Sanner innkalte til, kom ikke statsråden. Han sendte en videohilsen fra Oslo. Han som står i spissen for tvangsvedtaket, ville ikke reise til Finnmark og møte de lokalt folkevalgte, dem han mener han har rett til å overkjøre. Ifølge regjeringen.no mente statsråd Sanner at det var viktigere med et internt Høyre-møte. Det er uforståelig og respektløst av en statsråd å prioritere sånn.

Motstanden mot tvangssammenslåing i Finnmark er enorm. Sammenslåingen har ingen folkelig forankring. De folkevalgte har hele tiden vært tydelige i sin motstand mot sammenslåingen. Målinger har vist at det er flertall mot sammenslåingen i alle partier. Og det er ikke rart, for Finnmark og Troms er et enormt område. Det er enorme avstander. Skal man dra f.eks. fra Harstad til Kirkenes, er det over 1 000 kilometer hvis man skal kjøre i Norge. Det tar 15 timer. Det er større enn Irland.

Min utfordring og mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor valgte statsråden ikke å møte folk og folkevalgte i Troms og Finnmark i et møte han selv kalte inn til? Er det fordi han selv ser at tvangsvedtaket er uklokt, og at det er vanskelig å forsvare i direkte møte med de berørte?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg møter både kommunestyrerepresentanter og fylkestingrepresentanter fra de nordligste fylkene og fra resten av landet med jevne mellomrom. Det er ikke det denne saken handler om.

Spørsmålet er om man skal gjennomføre den regionreformen som Stortinget har vedtatt, eller om man ikke skal gjøre det. Regionreformen kom på plass etter et initiativ fra Venstre, som ble støttet av Kristelig Folkeparti. Høyre og Fremskrittspartiet har i utgangspunktet ment at vi kunne klart oss med to forvaltningsnivåer, kommune og stat, men fordi det er et flertall i denne sal for tre forvaltningsnivåer, mener også vi at tiden er moden for en regionreform. Det mente også Senterpartiet da de satt i regjering, men de fikk det ikke til.

Poenget er at vi har regiongrenser som ble fastsatt på 1800-tallet. Det har skjedd litt siden den gang. Samfunnet har endret seg, utfordringsbildet er et helt annet. Vi har diskutert om vi skal ha fylkeskommuner, hvordan regionene skal være inndelt, i hvert fall i 30 år.

Vår regjering, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, gjennomfører det vi har sagt vi skal gjennomføre. Vi gjennomfører det som er vedtatt i Stortinget.

Når det gjelder regioninndelingen, er den fastsatt i en skriftlig avtale mellom Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet. Og når Stortinget har vedtatt det, gjennomfører også regjeringen.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Jeg skjønner statsråden. Det kan være ubehagelig å møte i Finnmark og stå for det statsråden er ansvarlig for – å tvangssammenslå Finnmark med Troms. Heller ikke her klarer Jan Tore Sanner å komme med et argument for hvorfor det er klokt, for det finner ikke Høyre. Det er Høyre som har brukt sin makt i Stortinget til tvangssammenslåinger. Det ene er Finnmark og Troms, som er helt uforståelig. Det andre er at man nå skal få et nytt fylke som skal hete Vestlandet, og som skal dekke halve Vestlandet. Hva slags framskritt er det? Vi skal få en region som går fra Svinesund til Hardangervidda – med Oslo i midten. Er det et framskritt, eller er det et tilbakeskritt?

Kristelig Folkeparti sa i debatten i Stortinget – etter at Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet hadde sittet og tegnet kart på kontoret, at vi har fått en løsning som ingen partier egentlig vil ha. Vil statsråd Sanner ha denne løsningen, eller mener han det har vært en uklok og dårlig løsning, som ingen partier egentlig vil ha?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg mener at de vedtak Stortinget gjør, er kloke vedtak – også dette vedtaket. Det er ikke noe nytt at Senterpartiet drømmer om fortiden. Dagens fylkesgrenser er fra 1860-tallet – fra midten av 1800-tallet. Vi ser at det er andre utfordringer i dag, knyttet til klimaendringene, knyttet til arbeidsmarkedet og hvordan vi kan legge til rette for at hver region kan utnytte sine fortrinn. Jeg mener at det er bedre med 10–11 regioner enn med 19 regioner. Jeg synes det er en fordel at vi nå kan frigjøre minst 350 mill. kr fra byråkrati og administrasjon som kan benyttes til fylkesveier og bedre skole for ungdommene våre. Ja, dette er et fremskritt. Dette er et vedtak som Stortinget har gjort etter initiativ fra regjeringens samarbeidspartnere. Vi gjennomfører det. Senterpartiet ønsket en regionreform da de satt i regjering. De klarte det ikke.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Heidi Greni.

Heidi Greni (Sp) []: I går hadde vi komitéhøring om forslaget om å reversere tvangssammenslåing av fylker. Mange av dem som var på høringen, kom med den samme bekymringen. Én grunn til at dette var grundig krevende å gå i gang med, var at ingen skjønte logikken i dette kartet. Tvangssammenslåingene fører bl.a. til større ulikheter mellom de minste og de største regionene. Senterpartiet mener selvsagt at Møre og Romsdal og Rogaland bør fortsette som egne fylker, og at de er fullt ut i stand til å ta på seg framtidige nye oppgaver og løse dem på en fremragende måte uten sammenslåing. Jeg er glad for at statsråden er enig med oss i det.

Da blir spørsmålet: Kan statsråden gi noen eksempler på framtidige oppgaver som Møre og Romsdal kan ta på seg, men som f.eks. Finnmark, Oppland eller Akershus er helt ute av stand til å løse uten at de blir tvangssammenslått med et nabofylke?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er et ganske bredt flertall i Stortinget som mener at dagens fylkeskommuner har gått ut på dato. Det er et ganske bredt flertall som gjennom 20–30 år har ment at tiden er inne for en regionreform. Hvis vi ser på de regionene som nå har gått sammen – vel, det var Buskerud og Østfold som i utgangspunktet tok initiativet til Viken, og de fremforhandlet en avtale med Akershus. Hordaland og Sogn og Fjordane har fremforhandlet en avtale. Hedmark og Oppland ønsket å danne en region da Senterpartiet satt i regjering.

Det er et tidspunkt hvor vi er nødt til å si at nå ser vi fremover og ikke bakover, nå gjennomfører vi det som vi er blitt enige om, nå slutter vi med alle omkampene.

Og ja, fylkene skal få flere oppgaver i tiden som kommer. Da man gjennomførte den store kommunereformen i 1965, startet man ikke med oppgavene, man startet med å få en forvaltningsstruktur som kunne ta flere oppgaver. Det har kommunene fått, og det vil også de nye fylkene få.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV) []: Det har vært helt klart hele veien at verken Høyre eller Fremskrittspartiet ønsker det andre forvaltningsleddet, altså fylkeskommunene. Det gjentok til og med statsråden her nå. I denne prosessen har regjeringen fremmet en rekke forslag for å svekke det nivået som de sjøl nå sier skal få et løft med en regionreform, der det ikke er noen sammenheng mellom hvem det er som blir slått sammen, hvem som fortsatt skal kunne stå alene, og de oppgavene som enten blir fjernet – slik regjeringen vil, som Stortinget redder, som f.eks. tannhelse og videregående skole – eller der statsråden er i stand til å skissere én eneste ny oppgave som disse regionene skal få.

Er det riktig, det som representanter fra både Høyre og Fremskrittspartiet har sagt under saken og ved framleggelse av saken, at denne regionreformen er et skritt på veien til nedlegging av hele region- og fylkesnivået?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg forholder meg til det Stortinget har vedtatt. Stortinget har vedtatt at vi skal ha tre forvaltningsnivåer. Stortinget har vedtatt at vi skal gjennomføre en regionreform. Det er Stortinget som vedtar hvilke oppgaver regionene skal ha. Makten til å overføre oppgaver til fylkene ligger i denne sal. Vi har gjennom vårt samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre bidratt til at fylkene nå får flere oppgaver knyttet til sin samfunnsutviklerrolle, og vi ønsker å kunne overføre flere oppgaver i tiden som kommer. Derfor har vi satt ned et eget ekspertutvalg, som legger frem sin utredning 1. februar 2018.

Forutsetningen for at vi skal flytte flere oppgaver, er jo at forvaltningsnivået kan løse oppgavene bedre. Vi flytter ikke oppgaver for oppgavenes egen skyld. Vi flytter dem hvis det kan gjøres en bedre jobb for innbyggerne, for næringslivet – dem offentlig sektor er til for.

Presidenten: Jorodd Asphjell – til oppfølgingsspørsmål.

Jorodd Asphjell (A) []: Høyre og Fremskrittspartiet har jo vært klar for å legge ned fylkeskommunen som regionalt nivå. Kristelig Folkeparti og Venstre er for at man skal ha det, men det skal reduseres, nesten halveres, fra 19 til 11. Noen av disse fylkeskommunene vil bli atskillig mye større enn de er i dag. Møre og Romsdal, f.eks., som reduseres med to kommuner hvis Rindal går over til Trøndelag, vil bli mindre. Hva er årsaken til at Møre og Romsdal kan greie å løse disse oppgavene bedre med færre kommuner og mindre befolkning enn de store fylkeskommunene som slås sammen? Hva er forskjellen på det? Jeg tenker – er det en målsetting fra Høyre fortsatt å redusere, legge ned det regionale forvaltningsnivået? Og vil det være enklere for Høyre å gjennomføre sin politikk med 11 fylkeskommuner istedenfor 19?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det kunne vært opplysende for denne saken om Arbeiderpartiet av og til også sa hva de selv sto for. For det jeg registrerer i denne debatten, er at Arbeiderpartiet, som har ivret for regionreform, jeg tror nesten så lenge jeg har vært med i norsk politikk, nå plutselig setter seg på sidelinjen fordi man finner det opportunt å kritisere. Da er spørsmålet: Hva er Arbeiderpartiets alternativ? Når det ble Hordaland og Sogn og Fjordane, var det fordi de to fylkene ble enige. De to fylkene ble enige om at de ønsket å slå seg sammen. Trøndelag har gått foran og vist vei, og jeg har gitt stor honnør til det mot, den dristighet og den fremsynthet som politikerne i Trøndelag har vist. Poenget er at når vi skal ha tre forvaltningsnivåer, må også fylkespolitikerne ta rommet, ikke bare peke opp på staten, at da må staten gi oppgaver. Nei, man må selv definere hvilken rolle fylkeskommunene skal ha fremover i tid. Det er en historisk mulighet som fylkespolitikerne nå har, og gjennom samarbeidet mellom de borgerlige partiene får vi det nå også til. Vi avbyråkratiserer og vi bidrar til bedre tjenester til innbyggere og næringsliv – dem vi er til for.

Presidenten: Ketil Kjenseth – til oppfølgingsspørsmål.

Ketil Kjenseth (V) []: Først av alt må jeg si at jeg er veldig glad for at Senterpartiet og Arbeiderpartiet står ved at vi trenger et mellomnivå i norsk politikk. De forsøkte jo med en forvaltningsreform i sin rød-grønne regjeringsperiode, og oppgaven som står igjen som en av de tydeligste som ble overført, var forvaltningen av kongekrabbe.

Det er store muligheter her, og jeg er veldig glad for at det er et flertall i Stortinget som vil være med Venstre og drive gjennom en modernisering av fylkeskommunen. Men aller mest, for Venstres del, gjelder det en modernisering av staten. Det er det som er den store utfordringen med at vi har etablert haugevis av direktorater og statlige organer som lever sitt eget liv, og de fleste av dem er etablert i Oslo. Det er det som gjør at mye av arbeidskraften ute i distriktene suges til Oslo.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Hva vil statsråden gjøre for å modernisere statlig sektor, for å bidra til at regionnivået kan styrke seg?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det handler om flere tiltak. Det ene er digitaliseringen av offentlig sektor, hvor vi nå har gjennomført et digitalt løft i staten og også fått på plass et samarbeid mellom stat og kommune. Videre er det at vi nå har gjennomført nøytral moms i staten, slik at det blir konkurransenøytralt om staten produserer tjenestene selv, eller om man kjøper i markedet – jeg mener at staten og det offentlige skal bruke markedet der markedet kan levere bedre og billigere tjenester – og det er gjennom kravet om økt effektivitet i staten, som gjør at vi hvert år flytter ca. 1,5 mrd. kr fra byråkrati og administrasjon til bedre tjenester, og gjennom at vi flytter statlige arbeidsplasser fra Oslo og ut i landet. Der har regjeringen, sammen med Venstre, fått til betydelig mer i løpet av fire år enn det de rød-grønne med Senterpartiet i spissen klarte i løpet av sine åtte år.

Vi har tenkt å fortsette å desentralisere og flytte makt, og å effektivisere og modernisere offentlig sektor.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Eg vil gjerne stilla eit spørsmål til arbeidsministeren.

Sikkerheita på ei oljeplattform kan ikkje takast lett på. Slurv kan føra til store ulykker, tap av menneskeliv og alvorlege miljøskadar.

Petroleumstilsynet gjennomførte i september tilsyn med sikkerheita om bord på Goliat-plattforma. Måndag i denne veka låg rapporten føre. Den er knusande lesnad for det italienske oljeselskapet som opererer den første plattforma i Barentshavet. Blant anna kjem det fram at feil og manglar på plattforma vart oppdaga allereie i 2015, og at selskapet hevda at dette blei fiksa opp i. Det viser seg ikkje å stemma. Feila skal ifølgje Petroleumstilsynet ha vorte retta opp på papiret, men ikkje i verkelegheita.

Sikkerheita på plattformene er avgjerande for dei som jobbar der. Kva vil arbeidsministeren gjera for å sørgja for at Eni tettar sikkerheitsavvika som Petroleumstilsynet påpeiker, ikkje berre på papiret, men òg i verkelegheita?

Statsråd Anniken Hauglie []: Først vil jeg si at jeg er enig i at det er helt avgjørende at helse, miljø og sikkerhet på norsk sokkel er verdensledende. Regjeringen sier også at det skal være verdensledende. Vi satte ned et ekspertutvalg som kom med sin anbefaling tidligere i høst, som skal danne grunnlaget for en ny melding om HMS på norsk sokkel som kommer til våren.

Når det gjelder Goliat, er det ingen tvil om at det har vært til dels store utfordringer med plattformen, egentlig helt fra den lå til kai i Korea. Også fordi det er den første plattformen som er i Barentshavet, har Petroleumstilsynet fulgt Goliat tett helt fra første stund. Jeg har hatt jevnlige møter med Ptil om situasjonen, både på sokkelen og på Goliat, nettopp fordi det har vært mange hendelser knyttet til selskapet og plattformen.

Det kom en rapport på mandag, som representanten er inne på. Jeg har også hatt møte med Petroleumstilsynet om den siste utviklingen. Det Petroleumstilsynet sier, er at Eni har blitt bedre til å følge opp situasjonen. De gjør det Ptil sier at de skal gjøre. Nå er plattformen midlertidig stengt, og det kommer den til å være fram til Eni retter opp i de anmerkningene som Petroleumstilsynet har.

Jeg har tillit til at Ptil følger opp tett. De har vært på hele veien, og jeg har også forsikret meg om at Petroleumstilsynet har de verktøyene de trenger for å kunne håndtere situasjonen, ikke bare på Goliat, men også på andre plattformer hvor det har vært hendelser.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Det er ikkje fyrste gongen myndigheitene avslører at oljeselskapet tilsynelatande ikkje følgjer opp alvorlege feil som er påpeikt, at Eni Norge skal ha lukka feil på papiret utan at det er vorte fiksa opp i verkelegheita. Som Teknisk Ukeblad skreiv i 2016, droppa selskapet òg tidlegare å følgja opp alvorlege brot på regelverket knytte til logistikk på lyfteutstyr og lyfteinnrettingar. Då hadde Petroleumstilsynet påpeikt dei same regelverksbrota både i 2012, i 2014, i 2015 og i 2016, utan at det vart rydda opp i.

Trass brota vart plattforma opna for produksjon. Eni tøyer strikken og utnyttar det norske tillitsbaserte systemet. Difor vil eg igjen spørja statsråden om det finst ei nedre grense for kor uansvarleg eit selskap kan opptre før det får alvorlege konsekvensar for selskapet si rolle på norsk sokkel.

Statsråd Anniken Hauglie []: Det er næringen selv som har ansvaret for å følge regelverket når det gjelder helse, miljø og sikkerhet, så næringen har et stort ansvar i å følge det regelverket som er. Hvem som skal få lisens og operatørskap, er underlagt OED sitt ansvarsområde, men Petroleumstilsynet er de som fører tilsynet med at selskapene faktisk følger det regelverket som gjelder.

Det har vært utfordringer med Goliat. Petroleumstilsynet sier at det har vært en positiv utvikling, at det skjer framskritt, men at det er utfordringer på sokkelen. Nå konstaterer jeg også at tillitsvalgte har vært ute denne uken her og vært veldig tydelig på at de har tillit til sin ledelse, men Petroleumstilsynet kommer til å følge Goliat tett også framover, ikke minst fordi produksjonen nå er stengt. Det kommer den til å være fram til også Eni har rettet opp de avvikene som Ptil har funnet, og som var grunnlaget for at plattformen ble stengt.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Lars Haltbrekken.

Lars Haltbrekken (SV) []: Siden oppstarten på Goliat-feltet for halvannet år siden har Petroleumstilsynet gjentatte ganger påpekt alvorlige mangler som Eni ikke har evnet å rydde opp i, til tross for lovnader om slik opprydding.

Rapporten fra Petroleumstilsynet mandag viser at Goliat kan ha vært drevet i strid med reglene for sikkerhet på norsk sokkel siden oppstarten. På den bakgrunn ber jeg derfor statsråden svare på følgende: Hvorfor var det først i oktober i år at Petroleumstilsynet kom til at produksjonsåpning ville være brudd på reglene om eksplosjonsfare og deretter grep inn og ga Eni ordre om å stenge oljeproduksjonen da den likevel hadde startet opp? Og: Har produksjonen vært forsvarlig fram til dette til tross for mangelfull tennkildekontroll på en enhet som tidligere har hatt gasslekkasje?

Statsråd Anniken Hauglie []: Som jeg sa i mitt forrige svar, har Petroleumstilsynet fulgt Goliat tett helt fra plattformen lå til havn i Korea. Det har vært utfordringer med plattformen helt fra den gangen. Det har også vært utfordringer etter at den kom i Barentshavet.

Tilsynet har hatt flere tilsyn med Goliat også etter at den ble satt i drift. Nå er plattformen stengt på grunn av feil ved det elektriske anlegget. Tilsynet er tett på. Jeg legger også til grunn at tilsynet er tett på, og at plattformen ikke starter opp igjen før alle avvikene er lukket. Petroleumstilsynet har forsikret meg om at de heller ikke kommer til å la plattformen starte opp driften igjen før Eni har fulgt opp påleggene.

Jeg har også forsikret meg om at tilsynet har de verktøyene som kreves nettopp for å følge opp plattformen. Vi skal ta helse, miljø og sikkerhet på alvor, og man skal ikke kompromisse med det, selv ikke når det står økonomiske ressurser på spill.

Presidenten: Torstein Tvedt Solberg – til oppfølgingsspørsmål.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Sikkerhetssituasjonen på norsk sokkel er alvorlig. Faren for storulykker har økt, og det er en jevn strøm av alvorlige saker om brudd på sikkerhetsregelverket. I Arbeiderpartiet mener vi at alvoret i situasjonen krever at regjeringen tar kraftigere grep, spesielt på Goliat. Jeg synes statsrådens svar her i dag vitner om at Høyre ikke ser det alvoret som nå er. En viser til pågående prosesser og en stortingsmelding som tidligst kommer i 2018. Det er en tilnærming jeg hadde forstått om situasjonen gikk fra verre til bedre. Nå er det omvendt. Forbedringene vi forventer, uteblir. Dagens tilnærming fra regjeringen synes jeg åpenbart ikke fungerer.

Spørsmålet mitt er da: Hvor lenge vil regjeringen tolerere at nye brudd og en forverret situasjon får fortsette før en går kraftigere inn og tar mer konkrete grep?

Statsråd Anniken Hauglie []: Det er vanskelig å skulle mene at man er passiv når en plattform er stengt. Det betyr jo at det er alvorlig når Petroleumstilsynet går til det skrittet og faktisk stenger ned en plattform på grunn av helse, miljø og sikkerhet. Man er også tydelig på at man heller ikke skal starte opp igjen før disse avvikene er lukket. Det er nettopp fordi vi mener at helse, miljø og sikkerhet på norsk sokkel er viktig, og man skal ikke kompromisse på det heller.

Da vi for ett års tid siden sa at vi ønsket å se nærmere på HMS på norsk sokkel, i form av en stortingsmelding, er det nettopp fordi vi ser at norsk olje- og gassproduksjon er ved et veiskille nå. Vi har sett at det har vært en uønsket utvikling over tid, og vi mener at det er på tide at vi ser om det er andre verktøy og virkemidler som skal til for å ivareta sikkerheten godt nok. Vi har nå fått ekspertutvalgets rapport, og selv om man der i all hovedsak slutter seg til regimet slik det er i dag, er det også en del forslag til hva som kan gjøres annerledes, og det vil vi selvfølgelig ta med oss inn i arbeidet. Men vi kommer ikke til å vente med å gjøre det (presidenten avbryter) i påvente av en melding.

Presidenten: Da er tiden ute.

Sigrid Simensen Ilsøy – til oppfølgingsspørsmål.

Sigrid Simensen Ilsøy (Sp) []: Som hovedspørsmålsstilleren sa, er Goliat-plattformen den første oljeplattformen i Barentshavet og har siden oppstarten vært preget av en rekke problemer, feil og mangler, bl.a. med tennkildekontrollen. Eni Norge, et datterselskap av italienske Eni, er en operatør med 65 pst. eierandel, mens Statoil eier 35 pst. Alvorlige feil med risiko for liv og helse som har blitt påpekt av Petroleumstilsynet, har ikke blitt utbedret av operatøren før oppstart, dette til tross for sterke advarsler fra Petroleumstilsynet.

Produksjonen har – som ministeren sa – vært stengt siden 5. oktober, da tilsynet krevde at Eni fullførte kartleggingen av potensielle tennkilder og iverksatte tiltak før produksjonen av olje kunne gjenopptas.

Er det norske tillitsbaserte kontroll- og tilsynssystemet tilpasset utenlandske aktører på norsk sokkel?

Statsråd Anniken Hauglie []: Jeg tror kanskje at det norske trepartssamarbeidet og det tillitsbaserte systemet har vært uvant for noen selskaper, men vi ser også nå at Eni har tatt grep og følger opp mye bedre nå enn det man kanskje opplevde at de gjorde tidligere. De følger opp pålegg, og Petroleumstilsynet er tett på og påser at alle pålegg nå faktisk blir fulgt opp, slik man skal gjøre. Næringen er tildelt et stort ansvar i norsk petroleumsvirksomhet. Partene er tildelt et stort ansvar i norsk petroleumsvirksomhet.

Da Engen-utvalget kom med sin rapport tidligere i høst, var nettopp det også noe av det som partene mente var viktig at man videreførte, og at det var en styrke ved både den norske måten å føre tilsyn på og den norske måten å drive petroleumsvirksomheten på – den tillitsbaserte måten.

Det betyr ikke at man ikke skal følge opp. Tvert imot er det viktig at de følger opp helse, miljø og sikkerhet tett. Det har også Petroleumstilsynet gjort, ikke minst i denne saken, hvor man kanskje har gått lenger enn det som har vært normalt også, ved at man har stengt produksjonen.

Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.

Ola Elvestuen (V) []: Goliat-utbyggingen er en skandale, både fordi det er tvilsomt om det noensinne kommer til å bli lønnsomt for samfunnet og fellesskapet, og selvfølgelig også fordi det har vært mange feil og mangler – og det er feil og mangler som har blitt rettet opp på papiret uten å ha blitt rettet opp i virkeligheten. Når vi går inn i en situasjon hvor økonomien i petroleumsvirksomheten sannsynligvis vil bli dårligere, med lavere priser, vil vi få flere felt som vil få en vanskeligere økonomi, og det vil være tvilsomt om det kan gi den samfunnsmessige lønnsomheten. Eni bryter nå den tilliten vi må ha til at man følger opp sikkerhets- og HMS-regelverket.

Er statsråden bekymret for, eller hvordan kan man motvirke, at dette tillitsbaserte systemet for sikkerhet svekkes i årene framover, hvor petroleumsbransjen sannsynligvis vil gå inn i en vanskeligere økonomisk periode?

Statsråd Anniken Hauglie []: Vi må nok erkjenne at vi står ved et veiskille innenfor petroleumssektoren. Det er av mange grunner. Det ene er at man skal gjennom et grønt skifte, og olje- og gassnæringen – selv om den fortsatt skal være viktig for oss – vil få en annen betydning enn tidligere. Prisen er ikke minst avgjørende. Lønnsomheten er mer kritisk. Min beskjed til bransjen har hele tiden vært at man ikke skal kompromisse på helse, miljø og sikkerhet, i hvert fall ikke når økonomien er trangere. Tvert om er det viktig at man holder HMS-fanen høyt selv om kostnadsbildet er annerledes enn nå.

Jeg har tillit til at Petroleumstilsynet følger tett opp oljebransjen og selskapene der ute, men det er ingen tvil om at utfordringene er store. Det er også bakgrunnen for at vi nå har satt i gang et meldingsarbeid – ekspertutvalgets rapport kom tidligere i høst, som jeg har nevnt i tidligere svar – fordi det er grunnlag for å se på: Har vi de verktøyene vi trenger? Bør man gjøre dette på en annen måte? Bør man se på en annen måte å drive tilsyn på? Det er litt for tidlig å konkludere nå, men dette var noen av de innspillene jeg ønsket å få, bl.a. fra ekspertutvalget, og så får Stortinget muligheten til å debattere dette til våren.

Presidenten: Tore Storehaug – til oppfølgingsspørsmål.

Tore Storehaug (KrF) []: Statsråden har fått spørsmål om Goliat, som har vore prega av ei rekkje skandalar. Plattforma har blitt stengd, og statsråden seier sjølv at ho har hatt møte med direktøren for Petroleumstilsynet. Eg merkar meg at statsråden seier at det er næringslivet som har ansvaret før å følgje regelverket, og at det skjer framsteg. Det minner litt om dei tinga olje- og energiministeren har sagt til media, når han seier at han legg til grunn at utsegnene til Eni sjølve er rette, at dei bruker tid og ressursar på å tilfredsstille tryggleikskrava, og at han ikkje vil gjere noko vidare ut frå det.

Men som hovudspørsmålet her tok opp, er det faktisk slik at det er funne forhold, som blir påpeikte av Petroleumstilsynet, der selskapet har meldt tilbake at ting skulle utbetrast, utan at det har blitt gjort. Meiner statsråden at eit selskap som bevisst bryt tryggleiksforskriftene, ikkje bør bli sanksjonert?

Statsråd Anniken Hauglie []: Tildeling av lisenser og operatørskap tilligger ikke mitt departement å gjennomføre, det er det Olje- og energidepartementet som gjør. Mitt departement fører tilsyn med sikkerheten.

Men det er – som også olje- og energiministeren sier – næringen som har ansvar for å påse at de følger lover og regler, HMS-regelverket og annet, som ivaretar ansattes liv og helse, og at produksjonen er sikker. Så næringen skal ha det ansvaret, og må ha det ansvaret. Sånn har det alltid vært, og sånn må det også være.

Det er klart at det ikke er akseptabelt at selskaper ikke følger opp pålegg. Som jeg har sagt i mine tidligere svar: Petroleumstilsynet har fulgt Goliat tett fra starten og stadig tettere de siste par årene. Nå har Petroleumstilsynet gått til det skritt å stenge, noe som er et ganske drastisk virkemiddel å ta i bruk. Det er veldig sjelden at man gjør det. Det viser også alvoret i saken. Jeg har tillit til at Petroleumstilsynet følger opp Goliat på en god måte, og på den måten som de skal, nettopp for å ivareta sikkerheten til de ansatte.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Ketil Kjenseth (V) []: Spørsmålet går til kommunal- og moderniseringsministeren.

Vi får stadige blikk inn i framtidas digitale muligheter – førerløse minibusser i gatene og roboter som viser vei i sykehjemsgangene. Teknologi kan hjelpe oss med både rutineoppgaver, nye servicetilbud og mer personlig tilpassede tjenester, også i offentlig sektor, men det er også noen utfordringer: Outsourcingen av IKT-driften i Helse Sør-Øst minner oss på både sårbarhet knyttet til å forvalte personopplysninger og etterslep i investeringer, oppgraderinger og såkalt digital infrastruktur.

Å legge til rette sikre digitale motorveier for offentlig tjenesteproduksjon blir en av våre store oppgaver de neste årene. I statlig sektor har Nav, Skatteetaten, Statens lånekasse for utdanning, politiet og Helse Sør-Øst gjort hver sine erfaringer med utvikling av og anskaffelser av IKT-systemer. Ifølge Riksrevisjonen har noen gjort det bra, men fellesnevneren er ofte store overskridelser og lite samarbeid og læring på tvers av offentlige sektorer. Men spørsmålet er hvordan stoda er i den andre delen av norsk offentlig sektor, i kommunene.

Jeg har stilt Stortingets utredningsseksjon ett enkelt spørsmål, om hvor mange databaser som er i bruk i kommunene, som forvalter sensitive personopplysninger. De kom tilbake med to svar og begge skremmer meg, dessverre. Det store svaret er at dette kan ingen i Norge svare på, vi vet ikke. Det andre svaret er basert på et anslag med en variasjon på mellom 50 og 200 databaser og systemer pr. kommune. De antyder altså et minimum på 20 000 databaser i kommunal regi i Norge.

På fredag skal jeg og flere fra Venstre til Estland for å høre hva de har gjort for å bli et av Europas mest digitaliserte land. Med sin X-road-plattform har de én database pr. offentlig sektor, til sammen 13. Helse Sør-Øst har 830, Helse Vest går over på én i 2018, mens norske kommuner kanskje har flere titusener. Mitt spørsmål er om det er i storsamfunnets interesse at utviklingen av systemene overlates til tilfeldighetenes spill. Og hvis ikke: Hva er nå status for samordning av digitalisering i kommunene?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er både et viktig spørsmål som representanten tar opp, og det er mange spørsmål i spørsmålet.

La meg starte med utgangspunktet, nemlig at digitaliseringen er et viktig verktøy. Det er et viktig verktøy for at innbyggerne og næringslivet skal få raskere og bedre tjenester, et viktig verktøy for at vi skal kunne effektivisere offentlig sektor, og også for at offentlig sektor kan bli en mer attraktiv arbeidsgiver for kompetent arbeidskraft.

Jeg er enig i at det også er noen utfordringer. Informasjonssikkerhet, personvern skal ligge i bunnen. Det er ikke slik at outsourcing i seg selv er en risiko knyttet til informasjonssikkerhet. Outsourcing kan også være nødvendig og riktig fordi man trenger den kompetansen som ligger i andre fagmiljøer.

Vi har også sett til Estland. Estland har sin X-road. Nå får vi en norsk utgave av det gjennom at vi får etablert et felles integrasjonspunkt som vil kunne bidra til at man får en sømløs utveksling av arkivsystemer i offentlig sektor og mot Altinn og digital postkasse.

Når det gjelder kommunene, så er det i utgangspunktet et kommunalt ansvar. Det er riktig at mange kommuner, med sårbare fagmiljøer, har betydelige utfordringer. Vi ser at større kommuner, som representanten og jeg er enige om at det er mange fordeler knyttet til, også kan bidra til å få sterkere IKT-miljøer. Det vi nå har tatt initiativet til, sammen med KS, er at vi får et samarbeid mellom stat og kommune i digitalisering av tjenester, slik at vi går på tvers av fovaltningsnivåer – innbyggerne kan forholde seg til tjenesten og ikke til om det er stat eller kommune – og at kommunene nå får midler så de kan bidra til en raskere digitalisering av kommunal sektor. Det tror jeg også vil føre til fremskritt.

Ketil Kjenseth (V) []: Jeg takker for svaret. Oppfølgingsspørsmålet retter jeg til arbeids- og sosialministeren.

Nav er kanskje et av de beste eksemplene på en etat som har mye å hente på systemer som snakker med hverandre, og på en etat som står midt oppe i en revolusjon når det gjelder hvordan digitaliseringen bidrar – forhåpentligvis – til bedre tjenester.

Roboter er en del av framtidas tjenestetilbud. De er best på rutineoppgaver, og det er mange rutineoppgaver i Nav som kan utføres automatisk og frigjøre ressurser til møte med mennesker. Nav har holdt på med digitaliseringsprosjekter over en tiårsperiode, men det er stadig behov for nye og oppdaterte systemer som er tilrettelagt for brukerne.

Nav er dels kommunal og dels statlig. Om lag halvparten av kommunene har latt Nav overta sosialkontoret, de andre har det ikke. Så mitt spørsmål er: Slår arbeidet med digitalisering av Nav ulikt ut i den kommunale og den statlige delen av tjenesten?

Statsråd Anniken Hauglie []: Svaret på det spørsmålet er nok delvis ja. Det er til dels ulike systemer mellom stat og kommune, så digitaliseringen er nok annerledes der. Det er også ulikt hvilken informasjonstilgang man faktisk har fra de ulike informasjonssystemene. Det er jo også en del personvernhensyn som gjør at det ikke er like enkelt å dele en del informasjon. Men den statlige delen av Nav er godt i gang med digitalisering, med å finne nettløsninger, ved å gjøre mer og mer tilgjengelig for folk via nettet. Det største Nav-kontoret i dag er jo nav.no, hvor du kan sitte døgnet rundt og få svar på spørsmål og sende inn skjemaer. Det skal vi gjøre mer av framover også, både fordi det er mer brukervennlig – brukerne ønsker å få mer og mer digitalt – men også fordi det frigjør betydelige ressurser for Nav til å kunne bruke tiden sin på personer med mer sammensatte utfordringer enn de av oss som kan finne svarene selv på nettet.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først representanten Trine Skei Grande.

Trine Skei Grande (V) []: Takk – jeg sto klar, president.

Jeg har tenkt å følge opp med spørsmål til samferdselsministeren. Digitalisering tror jeg mange her i salen mener er en av de viktigste utfordringene for norsk offentlig sektor – bortsett fra dem som mener at den viktigste utfordringen her er å få lønnsslippene på papir tilbake igjen – for både kommuner og skoler. Det at vi ser at folk med hjemmetjenester bruker nettbrett offensivt og får bedre tjenester av det, handler om å gjøre Nav mer sjølbetjent – det handler om å gi makt tilbake igjen til borgerne. Nå kan vi virkelig bygge en stat som folk kan styre fra sofaen eller fra kjøkkenbordet, og lage tjenester for dem.

Men i budsjettproposisjonen fra samferdselsministeren står det at det er store geografiske forskjeller med hensyn til hvem som får disse digitale tjenestene gjennom nettet vårt. Hvorfor i all verden kutter man i bredbåndstilførselen – når man vet at vi skal bygge en offentlig stat som er effektiv?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Det er viktig at man har infrastruktur for digitale tjenester tilgjengelig i hele landet, og infrastrukturen gjennom fiber eller mobilnett er særdeles viktig.

Nå er det ikke bare staten som bidrar økonomisk til dette – faktisk bidrar staten til en bitte liten andel av dette. Det viktige her er å få markedet til å fungere. Vi ser at markedet, de store telekomselskapene, investerer over 3 mrd. kr mer i 2017 enn det de gjorde i 2013. Det mener jeg er en mye bedre politikk enn å diskutere noen titalls millioner kroner i forskjell i subsidieordningen. Og vi ser at de fylkene som har hatt dårligst dekning, der situasjonen var dårligst da dagens regjering overtok, er de som har fått den største veksten i bevilgninger. Selv om totalpotten har gått lite grann ned, har pengene blitt mer målrettede. Sogn og Fjordane får nesten 250 pst. mer penger i støtte nå enn under forrige regjering. Hedmark og Oppland, de to andre fylkene som har ligget dårligst an, har fått nesten en dobling av støtten. Så målretting av midler er mye viktigere enn å dele ut penger der markedet fungerer.

Presidenten: Siri Gåsemyr Staalesen – til oppfølgingsspørsmål.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Mitt spørsmål går til kommunalministeren.

Fødselsnummersystemet vårt er i ferd med å bli fullt, det er snart ikke flere fødselsnummer igjen. Folkeregisteret er en bærebjelke i samfunnet vårt. Folkeregisteret ligger til grunn for betydelige deler av offentlig administrasjon, forskningsarbeid og samfunnsplanlegging. I tillegg bruker store deler av privat sektor folkeregisteret for å utføre lovpålagte oppgaver. At registeret nå moderniseres, har derfor innvirkning på store deler av offentlig og privat sektor.

Hvordan har kommunalministeren forberedt kommunene på den store reformen som vil bety mye for IKT-systemene i kommunal sektor? Er det planlagt en kompensasjon for kommunene for de merutgiftene denne reformen fører med seg for alle landets kommuner?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er riktig som representanten viser til, at folkeregisteret nå moderniseres. Det ansvaret tilligger Finansdepartementet, men det er en viktig felleskomponent for hele den digitale infrastrukturen – for å bruke litt vanskelige ord. Mange forholder seg til folkeregisteret, så det er viktig at det er modernisert og oppdatert.

Alle statlige etater har nå fått et ansvar for å ha dialog med kommunene og kommunal sektor når de gjennomfører digitale prosjekter som har konsekvenser for kommunesektoren. Jeg legger til grunn at det er en dialog Finansdepartementet har med KS – som er kommunenes organisasjon – og i den grad det fører til merutgifter, er det også tradisjon for at det kompenseres.

Presidenten: Heidi Greni – til oppfølgingsspørsmål.

Heidi Greni (Sp) []:Mitt spørsmål går også til kommunalministeren.

Riksrevisjonsrapporten viser at staten årlig bruker 12 mrd. kr til konsulenttjenester, omtrent halvparten er knyttet til IKT, altså om lag 6 mrd. kr.

Innenfor forvaltningsområdet til fem departement brukes det over 1 mrd. kr til konsulenttjenester – justis og helse bruker 2 mrd. kr hver, samferdsel, kunnskap, arbeids- og sosial bruker 1 mrd. kr hver.

Riksrevisjonsrapporten er rettet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som er ansvarlig for overordnet samordning av statsforvaltningen. Den anbefaler at departementet sammen med Difi er en mer aktiv pådriver for å få statlige virksomheter til å benytte veileder, prosjektmetodikk og annen støtte i forbindelse med kjøp av konsulenttjenester. I svar til Riksrevisjonen sier Sanner at departementet og Difi kun har en veiledende rolle.

Mitt spørsmål er: Vil statsråden sørge for at Kommunal- og moderniseringsdepartementet som ansvarlig departement for samordning i statsforvaltningen tar initiativ til strengere og mer enhetlige retningslinjer for statsforvaltningenes bruk av konsulenttjenester?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Mitt svar på det spørsmålet ligger i svaret jeg har gitt til Riksrevisjonen, jeg har ikke noe annet svar på det. Men det som ligger bak spørsmålet fra Greni, er i hvilken grad staten selv skal bygge opp egen kompetanse i departement og direktorat og ansette flere – eller om man heller skal bruke markedet. Da er mitt svar at i mange tilfeller er det riktig og nødvendig at departement og direktorat kjøper tjenester i markedet av private selskaper fremfor å ansette flere i offentlig sektor. Det mener jeg kan være nødvendig, for det er kompetanse man trenger.

I en del andre tilfeller møter vi kritikk fra Senterpartiet for at byråkratiet vokser for mye. Men vi kan ikke ansette alle i offentlig sektor, vi er nødt til også å bruke markedet der det er nødvendig og riktig. Nå jobber vi med et forslag som ble fremsatt av Venstre, og som de borgerlige partiene sluttet seg til, som også handler om grensen mellom hva staten skal gjøre selv, og hvor man skal bruke markedet. Det vil også kunne gi noen nyttige svar på spørsmålet om hva man skal produsere selv, og hvor man skal bruke konsulenter og private selskaper.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Steinar Reiten (KrF) []: Mitt spørsmål går til arbeids- og sosialministeren.

Rundt omkring i Norge er det tusenvis av foreldre som hver dag gjør en selvoppofrende innsats for å pleie og gi omsorg til sine alvorlig syke barn, enten sykdommen er akutt eller varig. Det å kunne gi slik omsorg samtidig som en må bære smerten ved å se lidelsene til sine egne barn, er nok en utfordring som må oppleves før en fullt ut forstår hvor tøft det er.

Pleiepengeordningen i folketrygdloven er en ytelse som i vesentlig grad bidrar til at denne byrden er til å leve med for foreldre som til daglig står oppe i en så krevende omsorgssituasjon. Vi i Kristelig Folkeparti mener at det blir altfor snevert å se på dette som en trygde- eller stønadsordning. Dette kan like gjerne defineres som statens og storsamfunnets lønn og honnør til foreldre som daglig gjør en fantastisk innsats for å pleie og lindre lidelsene til egne barn, og som dermed også bidrar til å spare samfunnet for store utgifter over helsebudsjettet.

Kristelig Folkeparti mener det er et politisk ansvar å legge til rette for at barn og familier med ekstra utfordringer får den støtten de trenger. Derfor vil vi ha en bedre pleiepengeordning. Vi er glad for at et samlet storting nå har bedt regjeringen om å komme tilbake med forslag om endringer i pleiepengeordningen som sikrer mer økonomisk trygghet og forutsigbarhet for foreldre med pleie- og omsorgsoppgaver.

De endringene i pleiepengeordningen som ble vedtatt i vår, og som Kristelig Folkeparti ikke stemte for, trer nå i kraft. Kristelig Folkeparti mener at vi derfor er nødt til å se på hva slags endringer vi kan få til i budsjettet for 2018. Vi vil foreslå at det gis 100 pst. kompensasjon i stedet for 66 pst., som ble vedtatt i vår. Vi har også stilt budsjettspørsmål om andre endringer, uten å få svar fra departementet i tide til framleggelsen av vårt alternative budsjett. Svarene foreligger nå fra departementet, men vi ser at det er lagt inn andre forutsetninger enn dem vi la til grunn for våre spørsmål. Så mitt spørsmål til statsråden blir da: Hva slags tiltak mener hun er mest aktuelle for å bedre pleiepengeordningen?

Statsråd Anniken Hauglie []: Regjeringen la fram forslag til ny pleiepengeordning og fikk vedtatt det i vår – omfattende endringer i en ordning som hadde vært kritisert over mange år, bl.a. av familier som opplevde at de ikke fikk den hjelpen de trengte.

Tidligere var muligheten for å komme inn under ordningen svært begrenset. Man måtte ha barn som ikke hadde varig sykdom, man gikk ut og inn av ordningen, det var lite forutsigbart, det var vanskelig, med mange skjønnsvurderinger, og det var svært ulik praksis landet rundt. Det var bakgrunnen for at vi endret ordningen til å innlemme varig syke barn, og til å gjøre det mulig for begge foreldre å ta ut pleiepenger samtidig, også hjemme. Det var det ikke tidligere. Man fjernet dermed mye av den uforutsigbarheten og de skjønnsvurderingene som den andre ordningen var kritisert for.

Det betyr at vi har innlemmet dobbelt så mange barn, mellom 8 000 og 9 000 flere barn enn tidligere, og budsjettet er doblet.

Så har jeg sett av diskusjonen nå i høst at det er litt ulik oppfatning av hva pleiepengeordningen skal være. Skal det være en midlertidig inntektssikringsordning for familier som har vært eller er i jobb, som både den gamle og den nye ordningen er? Eller skal det være en statlig pleielønn? Jeg vil tro at det er dette, uavhengig av om man har vært i jobb eller ikke, Kristelig Folkeparti, etter hva jeg forstår, nå tar til orde for. Så det vil være en helt annen ordning enn det regjeringen foreslo og fikk vedtatt i vår.

Vi har ment at den ordningen vi har fått vedtatt, er en svært god ordning. Stortinget fikk også inn en unntaksbestemmelse ved tilbakefall for alvorlig syke barn, som vi mener langt på vei vil dekke opp for den kritikken som har kommet. Men vi vil selvfølgelig gå i dialog med Stortinget om hvilke endringer man skal gjøre. Det er også viktig at Stortinget kommer med en vurdering av i hvilken retning man ønsker å gå: Skal det være en statlig pleielønn, uavhengig av om man har inntekt eller ikke, eller skal det fortsatt være en midlertidig inntektssikring for familier som har vært i jobb, som både den gamle og den nye ordningen legger opp til?

Steinar Reiten (KrF) []: Da Stortinget i vår behandlet pleiepengeordningen, var hensikten den aller beste fra regjeringens side. Det ble foreslått å utvide målgruppen, slik at foreldre til barn med varig sykdom som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, også fikk rett til pleiepenger. Det var et grep som vi i Kristelig Folkeparti støttet fullt ut. Imidlertid var en av forutsetningene i regjeringens forslag til endring av pleiepengeordningen at alle foreldre som mottar pleiepenger for sine syke barn, mister retten til full lønnskompensasjon utover et år. Kristelig Folkeparti advarte mot den endringen da saken var oppe i Stortinget, og vi stemte imot å redusere pleiepengesatsen til 66 pst. etter et år. Flere medieoppslag tidligere i høst har dokumentert hvordan denne endringen ble en stor ekstra belastning for foreldre som har barn med alvorlig sykdom, og med behandlingsløp som strekker seg langt utover et år.

Hva mener statsråden om forslaget om å gi 100 pst. kompensasjon istedenfor 66 pst., som ble vedtatt i vår, slik at foreldre med svært syke barn slipper å få en ekstra belastning med å få redusert pleiepengesats etter et år?

Statsråd Anniken Hauglie []: Jeg tror det er enighet i den salen om at vi ønsker å gi en håndsrekning til familier som pleier sine alvorlig syke barn. Vi har også sett mange eksempler på hvor krevende det er for mange av disse familiene. Vi ønsker nettopp å legge til rette for gode ordninger for familiene som pleier sine syke barn. Da vi foreslo å utvide ordningen betydelig ved å innlemme anslagsvis mellom 8 000 og 9 000 flere familier og doble budsjettet med mer enn en halv milliard kroner, så vi oss også nødt til å ha en ramme på det. Det var da vi sa at vi sidestiller kompensasjonen til disse familiene med egen sykdom. Det er sånn at alle andre ytelser i folketrygden er slik at man får 100 pst. det første året ved sykefravær, og så er det 66 pst. hvis man går over på arbeidsavklaringspengeordningen eller uføreordningen, så vi mener det har vært en viss konsistens i den endringen.

Det er for tidlig nå å si at dette vil ha dramatiske konsekvenser. Ordningen trådte i kraft 1. oktober. Foreløpig er det ingen som har kommet inn i den nye ordningen. Vi mener at den er god, men tar til etterretning at Stortinget ønsker endringer.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Olaug V. Bollestad.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Jeg registrerer at statsråden ser på pleiepengeordningen som en trygd. Kristelig Folkeparti ser på det som et arbeid for samfunnet til beste for ungene. I budsjettarbeidet har Kristelig Folkeparti stilt spørsmål om provenyeffekt av flere sider av den pleiepengeordningen som nå er vedtatt. Noen av de mulige forbedringsforslagene for denne pleiepengeordningen medfører ikke nødvendigvis store utgifter for staten, men de har store konsekvenser for familiene. Derfor blir mitt spørsmål: Hva er årsaken til at regjeringen, når vi vet at det ikke er så stor provenyeffekt, ikke allerede i vår foreslo en ordning som ga mer økonomisk trygghet og mer forutsigbarhet for de familiene som sliter – når en vet at effekten økonomisk ikke er stor?

Statsråd Anniken Hauglie []: Den ordningen som vi la fram, og som vi fikk vedtatt, riktignok var det med en endring for de alvorlig syke barna, vil være en betydelig bedre ordning enn den gamle ordningen – en mer forutsigbar ordning, mindre skjønnsutøvelse, flere innlemmes, og færre vil gå ut og inn av ordningen slik som den gamle ordningen la opp til. Så alt i alt vil denne ordningen medføre bedre rettigheter og mer forutsigbarhet for de familiene som nå innlemmes i den. Vi mente at å gå fra 100 pst. til 66 pst. var en rimelig ordning, man sidestilte dermed kompensasjonen for pleie av syke barn med egen sykdom. Og så registrerer jeg at det er ulik oppfatning i denne sal om pleiepengeordningen skal være en midlertidig inntektssikringsordning for familier som har inntekt, slik som den gamle ordningen var, og som den nye legger opp til å være, eller om det skal være en statlig pleielønn for familier som påtar seg pleieoppgaver på vegne av kommunen. Jeg mener at pleiepengeordningen fortsatt skal være en midlertidig inntektssikringsordning, men jeg registrerer at det er uenighet i salen om dette.

Presidenten: Arild Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Arild Grande (A) []: Jeg må si at jeg blir forundret over svaret som statsråden gir på spørsmålet i denne saken. Stortinget har pålagt regjeringen å fremme forslag om en ny og bedre pleiepengeordning. Det ble gjort for flere uker siden. Jeg hadde forventet at regjeringen allerede var i gang med det arbeidet – så vidt jeg husker, var også Høyre med og stemte for det forslaget. Også Arbeiderpartiet støttet det forslaget, fordi vi mener at det haster med endringer. Det er veldig mange som venter på signalene om hvordan den framtidige pleiepengeordningen skal bli. Vi vet at allerede etter ett år vil pleiepengeordningen reduseres fra 100 pst. til 66 pst. av lønnen. For en familie med de aller sykeste barna, hvor begge foreldre må være hjemme, vil det reduseres allerede etter et halvt år, så for noen kan reduksjonen komme allerede i april 2018.

Spørsmålet mitt blir: Kan arbeidsministeren bekrefte at hun nå jobber så raskt at hun vil legge fram et forslag som Stortinget rekker å behandle innen den tid?

Statsråd Anniken Hauglie []: Vi skal selvfølgelig følge opp Stortingets vedtak. Det foreligger også et Dokument 8-forslag fremmet i Stortinget om det samme. Men det er nesten fristende å spørre Arbeiderpartiet tilbake igjen: Ønsker Arbeiderpartiet en statlig pleielønn, slik som Kristelig Folkeparti legger opp til, og som jeg går ut fra skal gjelde uavhengig av om man har vært i inntekt eller ikke? Eller ønsker man at pleiepengene fortsatt skal være en midlertidig inntektssikring for familier som har vært i jobb? De ulike veivalgene man tar, vil ha ganske ulike konsekvenser for hvordan ordningen skal være. Hvis vi nå skal innføre en statlig pleielønn, uavhengig av om man har vært i inntekt eller ikke, og den skal være ubegrenset, uavhengig av alvorlighetsgraden, og det skal være 100 pst. lønn, vil det kreve betydelig mer utredning enn det som budsjettspørsmål har gjort det mulig å kunne gjøre på forhånd.

Så jeg tror nok at vi skal gå i diskusjon og dialog med Stortinget nå: Ønsker vi å gå den ene veien, eller ønsker vi å gå den andre veien? Det vil ha ganske store konsekvenser for hvordan ordningen blir, litt avhengig av hvilket veivalg man tar. Vi er innstilt på å følge opp Stortingets vedtak – men vi må bli enig om hvilken retning vi skal ta, for det er ganske ulike retninger som Stortinget her snakker om.

Presidenten: Sigrid Simensen Ilsøy – til oppfølgingsspørsmål.

Sigrid Simensen Ilsøy (Sp) []: Som statsråden bemerket, var pleiepengeordningen ment som en midlertidig løsning, eller en midlertidig kompensasjon. Men endringen som er gjort – den nye ordningen – har gitt en tidsbegrensning som har rammet noen familier.

Høringen i forbindelse med det representantforslaget som ministeren viste til, avslørte at de familiene som er mest rammet, med de lengste forholdene, har ingen dekning utover de fem årene som nå er begrensningen. Det er knapt 50 personer som oppgis å ha et behov for pleiepenger i tre år eller mer. Dette er foreldrene til de alvorligst syke ungene. Disse ble overført til ny pleiepengeordning fra 1. oktober og får nå maksimalt 260 dager med 100 pst. dekningsgrad. Denne gruppen er ikke stor og utgjør ikke store penger for staten, mens det er store ekstrabelastninger for familiene. Er statsråden enig i at disse familiene har et særskilt behov for pleiepenger med 100 pst. dekningsgrad, også utover ett år?

Statsråd Anniken Hauglie []: Pleiepengeordningen har alltid vært midlertidig. Den har aldri vært en varig ordning. Det har vært en midlertidig ordning for familier. Tidligere måtte man ha barn som ikke hadde varig sykdom. Nå sier man at også barn som har varig sykdom, kan innlemmes. Det var kun svært få som fikk gå utover det man kanskje ville kalle midlertidighet, og det var de familiene som hadde barn med progredierende sykdom, dvs. at man kanskje ser for seg det verst tenkelige utfallet. Så vi må huske hva den gamle ordningen var, og hva den ikke var.

Vi har vært opptatt av å innlemme flere, å gjøre ordningen bedre og mindre skjønnsavhengig og å bidra til at færre familier sendes ut og inn av ordningen, for det var også en realitet tidligere. Vi har ment at 66 pst. kompensasjon etter et år har vært forsvarlig, også fordi man da sidestiller dette med de øvrige ytelsene i folketrygden. Vi mener også at den unntaksbestemmelsen som Stortinget vedtok under sin behandling, i stor grad vil ivareta de familiene, også når man ser …(Presidenten avbryter.)

Presidenten: Da er tiden ute.

Solfrid Lerbrekk – til oppfølgingsspørsmål.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Eg registrerer at statsråden ikkje har nokre eigne tankar om forbetringar av ordninga, som Stortinget har bede regjeringa om. På høyringa om pleiepengeordninga på måndag møtte sju instansar, og alle påpeikte dei same problema. For det første: inntektstapet for dei som har sjuke barn over eit halvt år eller eitt år, for det andre at barn med livstrugande sjukdomar vert kasta ut av ordninga når pleiepengeperioden er over dersom sjukdomen er kronisk, og for det tredje at personar over 18 år med utviklingshemjing ikkje er unnateke aldersgrensa sjølv om dei kan ha ein langt lågare mental alder, og difor treng foreldra sjukehusinnlegging eller sjukeleie.

Kva for konkrete råd har statsråden til familiar som vil oppleva denne inntektsreduksjonen, og til slutt vil mista alle pleiepengane, etter fem år?

Statsråd Anniken Hauglie []: Igjen må jeg understreke at den pleiepengeordningen som vi har foreslått, og som nå nylig har trådt i kraft, har noen likheter med den forrige, og det er at det er en midlertidig inntektssikringsordning for familier som har hatt inntekt. Ulikhetene er store, nemlig at man innlemmer langt flere familier, ikke minst fordi man legger til rette for at de varig syke barna også skal innlemmes, og at nå blir det lettere for foreldrene å ta ut pleiepenger. Samtidig, og det var det heller ikke anledning til tidligere, kan man få pleiepenger etter at barnet har fylt tolv år. Det kunne man ikke tidligere hvis barnet var innlagt på institusjon osv. Jeg mener at kompensasjonsnivået som vi legger opp til, med 100 pst. det første året, og som kan strekkes over en lengre periode, og 66 pst., er forsvarlig.

Så registrerer jeg at Stortinget ønsker å endre på ordningen, men jeg kan stille det samme spørsmålet til SV som jeg stilte til Arbeiderpartiet: Ønsker SV, som Kristelig Folkeparti, at dette skal gjøres om fra en midlertidig ordning for familier med inntekt til å bli en generell statlig pleielønn? Eller ønsker man å beholde midlertidigheten, som både den gamle og den nye ordningen er? Det får jeg ikke svar på.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Else-May Botten (A) []: Her sitter det en statsråd som har ventet på spørsmål, så nå skal få det. Det er samferdselsministeren.

Jeg kommer rett fra Verftskonferansen i Ålesund i dag, og skal hilse fra næringsaktørene der og si at de har forventninger til at statsråden stiller strengere miljøkrav når det gjelder nytt anbud til kystruten vår. Miljøorganisasjonene er også veldig opptatt av dette og sier det samme.

I Nasjonal transportplan er det en målsetting om 50 pst. utslippskutt innen 2030 i transportsektoren. Men i regjeringens eget anbud for kystruten Bergen–Kirkenes for perioden 2020–2029, som i dag opereres av Hurtigruten, er det pris som teller mest. Skipene skal kun ha 25 pst. lavere CO2-utslipp enn dagens fartøy, og de må benytte landstrøm bare der det er tilgjengelig, altså lave ambisjoner der. I dag er landstrøm tilgjengelig i kun 4 av 34 havner, og jeg er enig med maritim næring og miljøbevegelsen, som mener at dette er altfor lave ambisjoner, ja, at det rett og slett viser mangelen på klimaambisjoner som statsråden faktisk har lagt opp til selv.

Mitt spørsmål er ganske enkelt: Hvorfor legger statsråden lavere ambisjoner for utslippsreduksjon i kystruteanbudet enn hva regjeringen selv og Stortinget har forpliktet seg til i både Parisavtalen og i Nasjonal transportplan?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg er stolt av at vi i anbudet til kystruten har lagt inn strengere miljøkrav enn noen tidligere regjering har gjort, slik at vi tar faktisk viktige skritt for å redusere utslipp. En skal ha lavere utslipp enn det som er på dagens skip, et anbud som ble inngått under forrige regjering. Det betyr at det vil bli utslippsreduksjoner. Det betyr at det vil bli tatt i bruk teknologi hvis en bestiller nye skip eller ved oppgradering av eksisterende skip, sammenlignet med det som har vært. Det å gi inntrykk av at det ikke er noen ambisjoner, blir helt feil.

Det at det ikke er veldig mange landstrømsanlegg i dag, er riktig. Det er derfor dagens regjering har satset veldig mye penger gjennom Enova på å kunne bygge ut flere landstrømsanlegg. En kan gjerne ta en diskusjon på hvorfor det ikke har blitt bygd ut mer tidligere. Vel, nå skjer det. Da stiller vi krav om at de skal brukes. Så det skjer mye her som er bra.

I tillegg vet vi at innenfor maritim næring har vi gjennom Nærings- og fiskeridepartementet kommet med veldig mange ulike støtteordninger, som vrakpant på gamle skip, grønn teknologi innenfor skipsfarten o.l. Enova støtter opp om utviklingen av hydrogenferjer. Vi kommer til å ha over 50 skip med batteripakker som trafikkerer ferjenettet vårt innen 2020. Det å gi inntrykk av at det ikke skjer noe, mener jeg er helt feil.

Det er riktig at dagens regjering også har store ambisjoner når det gjelder å kutte uønskede utslipp. Det er primært veitransportsektoren som står for de utslippene. Der gjør vi også de største grepene. Det er nå et enormt salg av utslippsfrie biler eller lavutslippsbiler. Vi ser at med de prognosene som vi har lagt inn i Nasjonal transportplan, vil utslippene kunne reduseres med over 60 pst. i den sektoren. Det betyr altså at det er god grunn til å tro at vi ikke bare kommer til å oppfylle Parisavtalen, men kommer til å overoppfylle den.

Når det gjelder kystruteanbudet, er det viktig at vi skal inngå et anbud som skal gjelde fra 1. januar 2021. Da må vi vite at de skipene som skal trafikkere der, faktisk er mulig å få tilgang til. Det er ikke sannsynliggjort fra industrien at de er på plass. Industrien sier selv 2022 eller senere. Det betyr at det ikke er mulig å ha et anbud som krever teknologi som ikke er tilgjengelig.

Else-May Botten (A) []: Det handler jo om offentlige anskaffelser, og vi har et stort ansvar for å bruke innkjøpsmakten vår og ta ansvar for klimareduksjoner når det gjelder det. Vi har utrolig mye eksisterende teknologi allerede, og de ambisjonene som ligger i det anbudet som ligger nå, er dårligere enn det man kan levere med dagens teknologi. Det er riktig som statsråden sier, at når det gjelder ferjeanbudene, har vi tatt tak. Der har vi lagt inn 100 mill. kr ekstra for å bidra til den teknologiutviklingen, slik at man også er offensiv med hensyn til det.

Det Difi viste til i anbudssystemet, er at det er fullt mulig å stoppe dette anbudet og legge inn nye kriterier, og jeg tenker at det er viktig å få vite om statsråden faktisk er interessert i å se på dette, vurdere det konkret og høre på næringen og miljøorganisasjonene. Når kan statsråden si at landstrøm er klart i alle de havnene det gjelder for kystruta, når man sier at Enova jobber med det. Hva er framdriften, og når kan det stå ferdig?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Når det gjelder havnene, er det ikke staten som eier det, men det er de lokale aktørene. Da er det opp til dem å sørge for at det legges til rette for å bygge landstrøm. De må søke om det, og vi har da sørget for at Enova har veldig mye penger for å kunne være med og innfri det. Så her er det viktig å ha et godt samarbeid med havnene, og det har i hvert fall vi opplevd at vi har hatt de siste årene.

Når det gjelder påstanden om at det er godt mulig å utsette noe uten at det får konsekvenser: Jeg har sett at Arbeiderpartiet har hevdet det i Teknisk Ukeblad, uten at man har begrunnet det på noen som helst måte. Vi skal altså inngå en kontrakt sommeren 2018 – det er mindre enn ni måneder fra nå. Det å tro at en kan ta en pause og utrede ting i lang tid og så gå rett tilbake og sørge for at de som skal inngå kontrakten i 2018, har full forutsigbarhet for hva de skal bygge, kan regne og ta risiko på et anbud, vil jeg gjerne se godtgjort fra Arbeiderpartiet før vi forholder oss til påstanden. Det har ikke vært godtgjort hos noen aktører. Jeg frykter at en setter hele kystrutetilbudet i fare med den tilnærmingen Arbeiderpartiet har gjort, og det ønsker ikke jeg å bidra til.

Presidenten: Det åpnes for ett oppfølgingsspørsmål – fra Ingalill Olsen.

Ingalill Olsen (A) []: Jeg hører til dem som er glad i Hurtigruten. Jeg bor på et av anløpsstedene, og den utgjør stamveinettet – eller riksvei nr. 1 – for oss kystboere. Langs hele kysten ser vi fram til at denne trafikken skal fortsette, men vi ønsker også at den skal være i en mer miljørettet utgave. Utslipp fra kysttrafikk til havs bør være en viktig del av utslippsreduksjonen i transportsektoren, og det må gi et bidrag til en renere luft. Vet statsråden hva kystruten Bergen–Kirkenes har av utslipp i dag, og er nivået akseptabelt?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Nivået er ikke akseptabelt. Det er derfor vi har stilt krav om at det skal ned. Det ligger i anbudet. Jeg er også veldig glad i kystruten, som i dag trafikkeres av Hurtigruten. Jeg mener den er en slags institusjon i Norge, en del av det å vise fram Norge for turister, og ikke minst er den viktig for den lokale transporten.

Utfordringen er at man skal dekke et område fra Bergen til Kirkenes, 34 anløp, der mye av dette skjer i arktiske strøk, som er ganske værutsatt. At det går an å seile en batteriferge over en fjord på Vestlandet, er ikke det samme som at denne teknologien vil fungere fra Bergen til Kirkenes med tanke på at vi også skal ha forutsigbarhet når det gjelder sikkerhet, anløp og alt dette. Det er det vi har tatt hensyn til – at man klarer å gjennomføre et anbud der de som skal være med og konkurrere om dette, har forutsigbarhet på at teknologien som kreves, faktisk er tilgjengelig. Det ligger i anbudet at det er fullt lov å levere mye mer enn dette, så alle som er optimistisk på vegne av norsk verftsindustri, vil kunne være med og sørge for at anbudene leverer mye mer enn det som det stilles krav om, hvis man mener det er tilgjengelig.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er over.