Trond Helleland (H) [10:06:25]: Jeg vet ikke om representanten Støre ser det selv, men han starter innlegget sitt med å si at dette er en ny regjeringsplattform som nærmest er en avskrift av den gamle, og at det er rein Høyre- og Fremskrittsparti-politikk, og så bruker han store deler av innlegget på å snakke om de gjennomslagene Kristelig Folkeparti har fått. Ergo er det vel ikke noen særlig konsistens i det representanten Støre sier, akkurat som det i hans egne rekker er mangel på iallfall samhold og konsistens når det gjelder to viktige pilarer i norsk økonomi, nemlig leterefusjonsordningen for olje og gass, altså stabile rammevilkår for norsk energinæring, der Vestlandet og miljøtalsmann Barth Eide ønsker å endre dette, mens Schjøtt-Pedersen sier at en skal bevare det. Samtidig ser vi en debatt i LO og Arbeiderpartiet om å endre eller skrinlegge EØS-avtalen.

Hvor glad – på en skala fra 1 til 10 – er Støre for at vi har en regjeringserklæring og fire regjeringspartier som er krystallklare på å beholde forutsigbare rammer og EØS-avtalen, når det i hans egne rekker er så stor usikkerhet?

Jonas Gahr Støre (A) [10:07:30]: Jeg lever etter en annen skala, men jeg er fornøyd med at det her i Stortinget er et bredt flertall som sikrer stabile rammevilkår for olje- og gassindustrien, og at selskaper kan bruke god teknologi på å lete og å finne ressurser i Norge. Det står Arbeiderpartiet bak, det står i vårt program, og vi er garantister for det. Jeg er glad for at det er et bredt flertall her i Stortinget for en EØS-avtale, som sikrer Norge adgang til et stort marked, og som gir oss mulighet til å være trygge innenfor rettsregler i en verden hvor flere land søker ut av samarbeid.

Så er jeg veldig glad for at det i bunnen for vårt demokrati ligger debatt, og jeg frykter den ikke. Jeg ønsker den velkommen. Det kan være debatt om oljepolitikk og klima. Det kan være debatt om hvordan vi innretter det europeiske samarbeidet. Det kan være debatt om hvordan vi vil ha samfunnsretningen. Og jeg tror – i mitt innlegg snakker jeg om retningen for samfunnet – at Kristelig Folkeparti kunne fått påvirke i en annen retning om de hadde tatt et annet valg. Jeg har respekt for valget de har tatt, men det er en regjering hvor Høyre og Fremskrittspartiet setter retningen for den viktige kursen for Norge, og det var det jeg belyste i mitt innlegg.

Trond Helleland (H) [10:08:33]: Jeg er glad for at Støre er glad for at regjeringen står fast ved viktige elementer i norsk politikk, og at Arbeiderpartiet slutter seg til det, i hvert fall per nå.

Samtidig ser vi at på målingene er Rødt, Miljøpartiet De Grønne, SV og Senterpartiet like store som Arbeiderpartiet til sammen. Det betyr at en eventuell Støre-regjering er helt avhengig av støtte fra disse partiene. De vil kunne få betydelig innflytelse.

Så ser vi at det eneste disse partiene er enige om, er å kaste regjeringen Solberg. De er ikke enige om felles retning. Det spriker. Senterpartiet kritiserer grønne avgifter, mens SV, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Arbeiderpartiet vil gå i motsatt retning. SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne vil bygge mindre vei, mens Senterpartiet vil det motsatte. SV og Rødt vil liberalisere innvandringspolitikken, mens Senterpartiet vil stramme inn. Senterpartiet vil skyte flere ulver, mens SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne vil gå i motsatt retning. Senterpartiet, Rødt og SV sier nei til EØS-avtalen, mens Arbeiderpartiet sier at de står bak den. Dette spriket – hvordan vil representanten Støre karakterisere det når det skulle komme til regjeringsforhandlinger? Er ikke det et fullstendig kaos?

Jonas Gahr Støre (A) [10:09:42]: Jeg er glad for at representanten Helleland er glad for å referere meningsmålinger (munterhet i salen). Jeg er glad for at det avtegner seg meningsmålinger i Norge som viser et flertall for en annen politikk, et flertall som ønsker en politikk hvor fellesskapet tar ressursene i bruk for å sikre folk makt og frihet over eget liv. Jeg er glad for at vi har et flertall som ser at i denne regjeringen er det også stort sprik og manglende entusiasme for det prosjektet som kommer.

Om hovedretning i det norske samfunn, om styring av økonomien, om ansvarlig økonomisk politikk og fellesskapets ansvar er det bred enighet i denne opposisjonen. Arbeiderpartiet har vist, som Høyre viser nå, at vi kan finne kompromisser med andre partier for å ta ansvar for landet. Jeg tror representanten Helleland skal konsentrere seg om sitt eget mangfold i regjeringen, så skal Arbeiderpartiet sørge for at vi har en politikk for vårt parti, som kan ta ansvar. Vi skal kunne vise velgerne i 2021 at om denne regjeringen mister flertallet, vil et nytt flertall kunne ta ansvar for landet.

Trond Helleland (H) [10:10:42]: Jeg er glad for at denne debatten starter i en sånn optimistisk og positiv tone, men spørsmålet til Støre er vel egentlig om han anerkjenner – eller innrømmer – at et alternativ til den sittende regjering hviler på at han er nødt til å søke støtte i Stortinget fra partier som Rødt og Miljøpartiet De Grønne, som har en helt annen innfallsvinkel til verdiskaping, til EU-samarbeid, til EØS-samarbeid osv. Betyr det at Støre nå anerkjenner og aksepterer at Rødt og Miljøpartiet De Grønne vil være en del av hans parlamentariske grunnlag dersom han skulle måtte overta?

Jonas Gahr Støre (A) [10:11:19]: Jeg er ikke glad for at representanten Hellelands parti har valgt, som det eneste partiet i Norden, å gå inn i bindende regjeringssamarbeid med ytre høyre – og Høyre er jo merket av det i den økonomiske politikken og på en lang rekke andre områder.

Det er for tidlig å spekulere om hva som blir et regjeringsgrunnlag i 2021, men jeg har respekt for de velgerne som sier at den kursen denne regjeringen legger ut på, er feil. Norge tar ikke mulighetene sine i bruk. Vi forandrer samfunnet vårt. Forskjellene øker. Vi gjør ikke nok for å få ned klimagassutslippene. Vi gjør ikke nok for å rydde opp i arbeidslivet. Så får vi se når vi nærmer oss 2021. Jeg er trygg på at nytt flertall vil ha et sterkt Arbeiderpartiet, og da vil vi kunne ta ansvar for en annen kurs for landet.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:12:07]: Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for å kutte eiendomsskatten ned til 4 promille. Dette betyr at 108 kommuner må kutte i eiendomsskatten. Vi mener folks bolig skal være et hjem og ikke et skatteobjekt. Å eie sin egen bolig er en viktig verdi i det norske samfunnet. Eiendomsskatt er en av de mest usosiale skattene, som rammer mest dem som har minst.

Rekordfå kommuner er på ROBEK-listen. Det går godt også i Kommune-Norge. Likevel opplever man mange steder at Arbeiderpartiet står i spissen for å straffe egne innbyggere med mer skatt på familiens hjem. I Arbeiderparti-styrte Oslo går man med 2,5 mrd. kr i overskudd. Uten å ha eiendomsskatt ville man fremdeles gått med 2,1 mrd. kr i overskudd, dette til tross for at det sløses med penger over en lav sko og sykehjemsplasser legges ned. Kan representanten Støre forklare dem som sliter med å få endene til å møtes, hvorfor eiendomsskatten – som straffer mest dem som har minst – er så viktig å kjempe for?

Jonas Gahr Støre (A) [10:13:14]: Eiendomsskatten er blant det som ikke straffer dem som har minst. Den er faktisk en av de skattene som når folk som har mye eiendom og dyr eiendom, og de må betale sitt bidrag.

Skatt er måten fellesskapet finansierer spleiselaget på. Denne regjeringen vil kutte i skatt over stat, mest kutt til dem som har mest. Nå vil de også kutte i kommunene. Tradisjonen i Norge har vært at vi lar kommunene avgjøre dette. De gjør det på litt ulikt vis ut fra hvilke oppgaver de har, hvordan de løser dem, og hvordan de skal betale for dem. I en lang rekke Høyre- og Fremskrittsparti-styrte kommuner har eiendomsskatten økt. Det er ikke fordi det er spesielt gøy å øke eiendomsskatten – det er det aldri – men fordi det er nødvendig for å sikre eldreomsorg og barnehageplasser.

Jeg merket meg at den tidligere ordføreren i Hadsel i Vesterålen, representanten Freiberg, som nå er statsråd for Fremskrittspartiet, sa til partilederen at hvis skattene går ned, går velferden ned. Det er nødvendig for å løse oppgavene. Det tror jeg er et veldig praktisk uttrykk fra en ordfører som visste hva den hverdagen handlet om. Og det er det dette opplegget kommer til å føre til: dårligere velferd.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:14:20]: Det vi ser, er at Arbeiderparti-ordførere står i kø for å kjempe for eiendomsskatten. Det er altså sånn at folk flest har betalt inn skatter og avgifter på en lang rekke områder for å finansiere de velferdstjenestene som representanten Støre snakker om.

De som har problemer med å få endene til å møtes, men har greid å kjøpe seg en bolig, er de som blir rammet hardest av denne ekstraskatten som mange kommuner har. Det finnes også mange kommuner som greier seg utmerket godt uten. Jeg vil anbefale representanten Støre å ta seg en tur til Os kommune utenfor Bergen, som er et utrolig flott utstillingsvindu for f.eks. god eldreomsorg. Der greier man å drive kommunen fantastisk effektivt, med gode tjenester.

Så jeg vil spørre nok en gang: Hvorfor er eiendomsskatten så viktig å kjempe for, når man ser at kommunene går med store overskudd, og likevel er man veldig opptatt av å tømme lommebøkene til innbyggerne sine?

Jonas Gahr Støre (A) [10:15:18]: Mine kolleger i Arbeiderpartiet som jobber ute i kommunepolitikken, står i kø for å kjempe for god velferd. Det viktigste for velferden til folk avgjøres i kommunene – nok barnehager, kvalitet i barnehager, en trygg eldreomsorg, et trygt miljø, å rydde opp i arbeidslivet. Det er de tiltakene som treffes lokalt. De jobber for dette – nok pleiere på sykehjemmet, nok lærere i skolen. Det er deres ansvar. De skriver ikke ut én krone mer enn de trenger for å løse de oppgavene, men en frihet de skal ha, er å gjøre det på denne måten.

Resultatet av Sylvi Listhaugs og Fremskrittspartiets politikk er privatisering av disse oppgavene – kommuner med dårlig råd og folk med penger som vender seg en annen vei. Det har vi klart å stå imot i Norge, med likeverdige tilbud til alle. Men dette er en oppskrift for økte forskjeller. Det ligger i regjeringsplattformen, det skal bli mer av det over staten, og nå skal det også komme til kommunene. Og jeg er overrasket over at Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er med på dette og svekker kommunenes egen rett til å finansiere og løse sine velferdsoppgaver.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:16:21]: Det høres litt merkelig ut at man ikke tar inn én krone ekstra når man går med milliardoverskudd også uten eiendomsskatten. Jeg tror de fleste innbyggerne synes at det er forholdsvis urimelig.

Det man ser, er at å ha konkurranse er sunt innenfor de aller fleste områder, også eldreomsorgen og pleie- og omsorgstjenestene, fordi man kan velge bort tilbud man ikke er fornøyd med. Det som er i ferd med å skje nå i en del Arbeiderparti-styrte kommuner der man går til venstre – man prøver å kaste ut de private, for så å rekommunalisere tjenestene – er at det blir dyrere tjenester og det blir mindre valgfrihet. Men de som sitter med valgfrihet, er de med tjukke lommebøker. De kan kjøpe seg ut av køen, de kan bruke disse alternativene. Meg bekjent har også representanten Støre brukt private alternativ. Og jeg må bare spørre: Er de erfaringene du har med privat eldreomsorg og private tjenester, så dårlige? Er det det som er grunnlaget for den nedrakkingen som vi hører, av disse private aktørene?

Jonas Gahr Støre (A) [10:17:33]: Dette skal presidenten få slippe å svare på, for jeg kan fortelle representanten at jeg én gang i uken, to ganger i uken, tre ganger i uken er på et sykehjem i Oslo og besøker min mor – og, inntil han døde, også min far Det er et sykehjem som drives under Lovisenberg sykehus. Det er en ideell organisasjon med avtale med kommunen – et offentlig tilbud, et stolt tilbud. Det er vi fornøyd med. Det får vi igjen for fordi Oslo og dette flotte sykehjemmet er i stand til å levere gode sykehjemstjenester.

Da Arbeiderpartiet fikk ansvaret i Oslo i 2015, var det forbud i Oslo mot å starte kommunale barnehager. Det er ideologiske skylapper! Det var forbud mot å starte det. Her skal det åpnes for konkurranse, de private skal sluses inn og gis fortrinnsrett. Man skal gjøre det til en svensk modell – en svensk modell som viser at det er et «fast track» for private, og de ideelle skvises ut. De eldre får ikke økt valgfrihet, det er bare 3–4 pst. som bytter. Men der kan altså nå de som gir velferd, gå konkurs. Et sånt samfunn ønsker vi ikke.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [10:18:44]: Barnetrygden har stått stille siden begynnelsen av 1990-tallet, og velferdsforskere er klare på at det i seg selv er en medvirkende årsak til at barnefattigdommen har økt i samme periode. Spesielt aleneforsørgere og innvandrerfamilier er overrepresentert i statistikken over barn som vokser opp i fattigdom. Økt barnetrygd er derfor god samfunnsøkonomi og folkehelsepolitikk. Færre barn som vokser opp i fattige familier, vil føre til bedre oppvekstsvilkår og bedre helse for befolkningen som helhet.

Vi vet at Arbeiderpartiet er opptatt av å redusere fattigdom i Norge. Hvorfor velger Arbeiderpartiet, til tross for denne godt dokumenterte kunnskapen om hva som virker, å si nei til økt barnetrygd, et av de målrettede tiltakene mot økt barnefattigdom?

Jonas Gahr Støre (A) [10:19:34]: Jeg er blant dem som savner Hareide, men la meg ønske Grøvan velkommen som parlamentarisk leder-kollega.

Arbeiderpartiet er ikke imot barnetrygden. Barnetrygden er bra. Vi mener at vi kan vise at vi istedenfor å øke den bruker penger på tjenester som er viktige overfor barn og familier. For eksempel viser vi at istedenfor å gi 80 kr ekstra i år til mødre kan vi sikre skolemat til alle i grunnskolen. Vi kan sikre tannhelsetjenester til unge opptil 21 år.

Men det er jo slik at de 80 kr som man får i økt barnetrygd i år, ikke rekker til å betale økningen i barnehageprisen. La meg legge til et spørsmål, en oppfølging av dette: Da Kristelig Folkeparti i høst foreslo å øke barnetrygden, ville Arbeiderpartiet vært åpen for å diskutere det, men det var jo en del to i det forslaget: Hvordan skal det finansieres? Kristelig Folkeparti sa i det jeg mener er god Kristelig Folkeparti-stil, at det får de med mest betale for – et nytt nivå i trinnskatten som gjør at vi kan finansiere det på en rettferdig måte. Det er ute av erklæringen, og dermed blir det vanlige folk, vanlige foreldre som må betale for dette. Det er urettferdig.

Terje Breivik (V) [10:20:52]: I haust kom det ein FN-rapport som viser at det dessverre hastar meir enn nokon gong med å redusera klimagassutslepp, utan at det har bidrege til at representanten Støre brukte særleg taletid på klima. Lukkast verda med å nærma seg 1,5-gradarsmålet i 2050, kjem verda t.d. til å flauma over av olje og gass ein ikkje har bruk for. Konkurransen for fossil energi-produsentar vert truleg betydeleg tøffare. I tillegg til klimarisikoen tek Noreg ein stor finansiell risiko og ein risiko på vegner av ei stor næring, og me prolongerer svært kraftfulle statlege rammevilkår utan å vera villige til å vurdera endringar. I så måte var initiativet representanten Barth Eide tok i førre veke om ein oljeskatteregimedebatt i samband med programarbeidet for 2021, viktig. Dessverre parkerte partileiar Støre initiativet umiddelbart.

Når meiner representanten Støre at Arbeidarpartiet skal ta den debatten, med tanke på kor mykje som står på spel både klimamessig og for viktige norske arbeidsplassar?

Jonas Gahr Støre (A) [10:21:55]: Den debatten må vi ta hele tiden, om både finansiell risiko, klimarisiko, teknologisk risiko, hvordan Norge skal være i front for å kunne hente ut sine naturressurser på en effektiv måte. Jeg vet ikke om representanten nå stilte spørsmålet på vegne av Venstre eller regjeringen, men jeg går ut fra at det er litt begge deler.

Det har nå kommet en viktig NOU om den finansielle risikoen i forbindelse med utviklingen av global oppvarming. Det må vi legge stor vekt på, og vi må utvikle skatt og rammevilkår som stemmer med den rollen Norge skal ta.

Men når det gjelder skatt og ordninger som aktører skal forholde seg til når de skal investere, er det viktig at det også er stabilitet og forutsigbarhet. Derfor har Arbeiderpartiet sagt at leterefusjonsordningen er godt utviklet, den inviterer inn mindre selskaper på sokkelen, vi får tilgang til ny teknologi, ny kunnskap. Den ligger fast. Vi står bak den. Så får vi ta en debatt om den finansielle risikoen, hvordan Norge eksponerer seg både med de pengene vi har tjent gjennom oljefondet, og hvordan staten for øvrig har sitt eierskap. Men Arbeiderpartiets posisjon er helt klar her.

Hadia Tajik (A) [10:28:28]: Representanten Helleland skal få anledning til å snakka om politikken til regjeringa. Over tid har me nemleg sett ei veldig viktig endring, og det er at dei 10 pst. med lågast inntekt reelt sett har fått dårlegare løn dei siste ti åra, mens dei 10 pst. rikaste derimot reelt sett har hatt ein lønsauke på omtrent 10 pst. i den same perioden.

No har eg ikkje tenkt å stilla regjeringa til ansvar for lønsutviklinga, det ville ikkje vore fair, det er jo ingen politikarar som har direkte innverknad på det, men når me ser på kven som høyrer til dei med den lågaste 10-prosenten, er det folk med laus tilknyting til arbeidslivet. Det er korte og mellombelse kontraktar, deltid, innleige – kort sagt folk med lite føreseielegheit for løn og framtid. Og utviklinga i arbeidslivet, kva vilkår folk jobbar under, har ein jo innverknad på, og på den måten kan ein òg påverka føresetnadene for lønsutviklinga.

Så spørsmålet mitt er ganske enkelt: Kva har representanten Helleland tenkt å gjera for at lønsutviklinga skal vera meir rettferdig framover?

Trond Helleland (H) [10:29:26]: Denne regjeringen har ett hovedmål: bærekraft. Det er sosial bærekraft og bærekraft for velferden, og hele forutsetningen for det er at flest mulig har tilknytning til arbeidslivet.

Jeg mener at denne regjeringsplattformen på over hundre sider er gjennomsyret av tiltak, av målsettinger, for å gi folk muligheten til å bli inkludert, til å komme i jobb og til å skaffe seg gode liv. Bakgrunnen for det, muligheten for det, er at man har tilknytning til arbeidslivet.

Arbeidsledigheten har gått ned, sysselsettingsandelen, som det var mye snakk om for noen år siden fra Arbeiderpartiet, har gått opp. Vi gjør en rekke tiltak for å inkludere både innvandrere og folk som har utfordringer med å komme inn i arbeidslivet. Så jeg mener at gjennomlesing av regjeringsplattformen gir mange svar på dette.

Hadia Tajik (A) [10:30:30]: Dette er jo folk som har tilknyting til arbeidslivet; tilknytinga er berre dårleg. Samfunnsøkonomisk analyse og Senter for lønnsdannelse slo i 2016 fast at dei som er i den lågast lønte 10-prosenten, har nokre kjenneteikn. Dei oppsummerer med å seia at den vanlege låglønte i Noreg er ei ung, norskfødd kvinne, la oss kalla henne Ingrid. Ingrid jobbar deltid, ho er tilsett i ei verksemd utan tariffavtale, og bakgrunnstala viser òg at ho mest sannsynleg heller ikkje er fagorganisert.

Når det gjeld spørsmålet om kvar ho jobbar, jobbar ho i ni av ti tilfelle i tenesteproduserande del av privat sektor, altså er ho f.eks. servitør, butikkmedarbeidar eller hotelltilsett.

Då spør eg: Kva har partiet Høgre tenkt å gjera for at kvinner som Ingrid skal ha ein reell sjanse til å få høgare løn i framtida?

Trond Helleland (H) [10:31:24]: Det er ingen tvil om at det å ha en tilknytning til arbeidslivet også gir et godt utgangspunkt for å kunne øke stillingen sin, og det å være i jobb, om det da er en deltidsjobb, gir mulighet for å kunne utvide stillingsprosenten. Så vet vi at det er ulike årsaker til at noen ikke ønsker det. Andre sliter med å få en høyere stillingsbrøk.

Jeg mener at hele politikken vår baserer seg på at tilknytning til arbeidslivet er fundamentet for velferdssamfunnet, og da er det naturligvis sånn at vi må jobbe for at flest mulig har en lønn de kan leve av, og har en mulighet til å klare seg uten sosiale stønader og trygd. Derfor er det sånn at politikken vår legger opp til at tilknytning til arbeidslivet er det aller viktigste. Jeg mener at det gjennomsyrer denne regjeringsplattformen, det er det vi satser på – fordi verdiskapingen er avhengig av at alle deltar.

Hadia Tajik (A) [10:32:23]: Igjen: Dette er folk som har ein jobb. Dei har tilknyting til arbeidslivet. Spørsmålet er kva slags jobb.

Me ser at den største veksten i privat sektor har vore nettopp innanfor dei bransjane som er mest utsette, som har lågast organisasjonsgrad og lågast lønsutvikling. Med andre ord er den største veksten bygd på krumbøygde ryggar, som jobbar beinhardt for lite pengar, det er folk som er uorganiserte, og som ikkje har ordna forhold. Likevel ser me at høyreregjeringa igjen insisterer på å skriva i plattforma at dei «anerkjenner» det uorganiserte arbeidslivet, og dei lanserer ingen nye tiltak for å få opp organisasjonsgraden. Kva er grunnen til det?

Trond Helleland (H) [10:33:05]: Jeg mener jeg nå har svart på dette gjennom to spørsmål, nemlig at det vi bygger på, er hele verdiskapingskjeden. Når vi lager en regjeringsplattform, er forutsetningen at folk flest har tilknytning til arbeidslivet. Jeg kan ikke gå inn og si at du skal gå fra 10 til 20 pst., eller fra 30 til 50. Poenget er jo at man må ha et arbeidsliv som etterspør arbeidskraft, man må ha en økonomi som går godt, man må ha verdiskaping i Norge, man må ha vekst – som gjør at det blir rom for alle i arbeidslivet, at alle får anstendig lønn, og at alle har en tilknytning til arbeidslivet.

Sandra Borch (Sp) [10:34:03]: Som jeg regner med representanten Helleland og Høyre har registrert, har det vært store reaksjoner på regjeringens rovdyrpolitikk. Det er bare uker siden over 10 000 mennesker demonstrerte utenfor denne sal. Blant dem som demonstrerte, var en rekke lokale tillitsvalgte i Høyre. Over 200 ordførere har skrevet under et ordføreropprop mot regjeringens rovdyrpolitikk, deriblant mange ordførere fra Høyre.

Høyres stortingspolitikere har vært fraværende i rovdyrdebatten. Det er derfor mange som drar konklusjonen at Venstres rovdyrpolitikk har blitt Høyre sin, noe som må sies å være nytt. Det er derfor nødvendig å spørre Høyre: Er Høyre fornøyd med rovdyrpolitikken som føres av dagens regjering?

Trond Helleland (H) [10:34:55]: Hvis en går inn i den berømte Granavolden-plattformen, står det veldig tydelig og eksplisitt at regjeringen skal følge de to rovdyrforlikene i Stortinget og flertallsforliket om ulv, som jeg selv var med på å forhandle fram i det som vel var forrige stortingsperiode.

Jeg tror de som kjenner meg, vet at jeg ikke er veldig stille når det gjelder ulv. Jeg registrerer med glede at det ble gitt fellingstillatelse for fire nye ulv senest i går, at det aldri er blitt skutt så mye ulv som nå, og at regjeringsplattformen slår fast at ulveforliket skal følges opp. Jeg håper at Senterpartiet, hvis de mot formodning skulle havne i en regjering med SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, ville være like ivrige i rovdyrpolitikken som de er i opposisjon. Det har jeg mine sterke tvil om, for det var ikke mye vi hørte til Senterpartiet da de satt i regjering.

Sandra Borch (Sp) [10:35:53]: Nå er det sånn at bestandstallet på ulv er langt over det det skal være. Rovviltnemndene innstilte på å ta ut tre ulveflokker, mens regjeringen svarer med kun å ta ut én som besto av to ulver. Vi ser igjen at rovviltnemndene blir overprøvd og overkjørt av dagens regjering. Hobøl og Mangen ble fredet av denne regjeringen, og Høyre er dermed med på å sette Stortingets vedtak og hele rovdyrforliket til side. Det er alvorlig, både politisk og prinsipielt.

Men i dag fremmer Senterpartiet forslag om nettopp å ta ut Hobøl- og Mangen-flokken, som var rovviltnemndenes forslag. Er dette et forslag Høyre kan støtte og vil være med og støtte Senterpartiet i?

Trond Helleland (H) [10:36:44]: Nå har vi en rovdyrforvaltning og et system for det som ikke er basert på at Stortinget i en erklæringsdebatt skal fatte vedtak om hvilke ulver som skal tas ut. Det ville være en litt useriøs måte å behandle dette spørsmålet på. Men ulveforliket ligger fast, og jeg mener at den diskusjonen som var om de tre flokkene, er relevant. Jeg synes den er vanskelig. Jeg mener at vi kanskje bør ta ut flere – det er min mening.

Men det som er viktig, og som Senterpartiet veldig glatt overser, er at for første gang ble det fattet vedtak om å ta ut ulv i ulvesonen. Det er et usedvanlig viktig signal. Ingen kan si at ulvesonen skal være et reservat, eller at det skal være en frisone for ulv, selv i ulvesonen kan vi ta ut ulv.

Jeg mener at ulveforliket ligger fast. Det skal vi følge opp. Jeg er også glad for at Landbruksdepartementet nå skal være med på vurderingene, i tillegg til Miljødepartementet.

Mona Fagerås (SV) [10:37:52]: Høyre har, med rette, fått mye tyn for firerkravet i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen, fordi det slår så fryktelig uheldig ut og fører til at lærermangelen fortsetter i norsk skole. En kan altså ha 5,2 i snitt og likevel ikke komme inn på lærerutdanningen, fordi en ikke har 4 i matematikk – selv om en aldri skal undervise i matematikk og har 5 eller 6 i de fagene en drømmer om å undervise i. Å sørge for at ungene våre møter en kvalifisert lærer når de kommer til skolen, er så viktig at jeg hadde håpet vi kunne ha lagt partipolitikken til side og tatt et felles ansvar for å finne en gyllen middelvei. Universitets- og høgskolerådet har kommet med et kompromissforslag, en prøveordning med et alternativt opptakskriterium hvor høy gjennomsnittskarakter kan trumfe firerkravet, altså at det kreves 40 studiepoeng istedenfor karakteren 3 i matematikk. Er dette noe Høyre kan vurdere?

Trond Helleland (H) [10:39:03]: Først vil jeg si at jeg er veldig uenig med spørsmålsstilleren i premisset at Høyre har fått mye tyn. Tvert imot har vi fått veldig mye ros for at vi har fått ned fraværet i norsk skole, for at vi har styrket kompetansen, for at vi har innført masterutdanning for lærere, for at vi har gitt elevene en skole der de skal lære, ikke bare være. Så jeg mener at det vi har gjort innenfor skolepolitikken, står seg svært godt. Jeg mener at det å ha karakterkrav i matematikk er viktig for å heve kompetansen i realfag – det er ikke uten grunn at regjeringen nå også ønsker å innføre en ny time med realfag i skolen. Så er jeg overbevist om at den kursen regjeringen er inne på – få ned fraværet, få opp karakterene, styrke kvaliteten på lærerne gjennom etterutdanning, gjennom kompetanseløft – er riktig medisin for norsk skole. SVs medisin har aldri funket, og derfor måtte vi snu kursen etter åtte år med rød-grønt styre.

Mona Fagerås (SV) [10:40:00]: Forrige uke var jeg på besøk ved min gamle lærerskole i Tromsø. Det var et veldig hyggelig gjensyn. Da jeg spurte om hva vi burde gjøre for å få bukt med lærermangelen, som er spesielt kritisk i nord, fikk jeg ett svar: Aldri gi opp å kjempe imot firerkravet i matematikk! Tromsø fyller alle sine plasser. Det er et populært studiested, og det er det mange gode grunner til. Likevel ser de en utvikling der de skjevutdanner studentene sine. Alle studentene som kommer inn, tar videreutdanning i matte og naturfag, og ingen velger norsk, for det er frivillig å ta norsk for 5.–10. trinn.

Ser virkelig ikke representanten og Høyres parlamentariske leder noen utfordringer med firerkravet, når de faglige signalene fra Universitets- og høgskolerådet, institusjonene og pedagogstudentene er så tydelige?

Trond Helleland (H) [10:41:05]: Jeg nevnte i mitt forrige svar at vi legger opp til en ekstra realfagstime i skolen nå. Høyres svar til SV er vel da kanskje at man heller skulle være med oss og kjempe for at karakterene i matte gikk opp, og at kvaliteten på matteundervisningen og karakterene til elevene gikk opp, slik at enda flere møtte kravet om å ha 4 i matte for å komme inn på lærerutdanningen. Jeg tror det er en riktigere vei å gå enn å si at nå har vi innført et krav, det er litt vanskelig for noen, og derfor må vi fjerne det. Det fører ikke til økt kvalitet i norsk skole. Vi ønsker en bedre og styrket realfagsundervisning. Dermed vil elevene få bedre karakterer, flere vil kvalifiseres, og jeg tror vi kommer til å få veldig mange gode lærere i realfag etter hvert.

Une Bastholm (MDG) [10:42:03]: Jeg vil begynne med å ta opp tråden fra tidligere i debatten og oppfordre representanten Helleland til å sette seg litt mer inn i hvem kollegaene hans i Stortinget er, for Miljøpartiet De Grønne og Arbeiderpartiet står nær hverandre i både verdiskapings- og EØS-spørsmålet. Forskjellen er bare at Miljøpartiet De Grønne ikke ønsker å forsterke oljeavhengigheten.

I klimapolitikken ligger djevelen i detaljene. Denne regjeringen har som en av fanesakene innenfor klimapolitikken en flat CO₂-avgift, som skal økes gradvis fra 2020. Men så står det et annet sted i plattformen at når det gjelder pumpeprisen, altså bensin- og dieselprisen, for personbiltransporten, skal den kompenseres for. Så akkurat når det gjelder personbilistene, som altså står for halvparten av utslippene fra transportsektoren – og transportsektoren er den enkeltsektoren i Norge med størst utslipp – skal man ikke merke miljøpolitikken.

Spørsmålet er hvordan Høyre, som statsministerens parti, har tenkt å nå målet om å halvere utslippene i transportsektoren, når man ikke skal røre det viktigste virkemidlet, i personbiltransporten.

Trond Helleland (H) [10:43:07]: Takk til MDG.

Jeg tror jeg må ha gjort en feil hvis jeg har listet opp MDG blant dem som var uenige i EØS-avtalen, eller som ikke ønsket den. Jeg tror ikke jeg gjorde det, men herved er representanten frikjent. Jeg vet at MDG faktisk har en bedre europapolitikk enn svært mange partier på den siden. Når det er sagt, er det jo mye annet som kanskje ikke er helt innenfor, men det får vi heller diskutere en annen gang.

Når det gjelder CO₂-avgiften, har regjeringen en veldig bra politikk for å få ned utslippene i veitrafikken. Den gir resultater dag for dag. Nå har jeg stått i kø snart i ett år for å få den nye elbilen min, jeg har en annen elbil. Det viser at elbilene har bidratt til å få ned utslippene. Det kompenserer vi gjennom avgiftspolitikken. Jeg mener at den vekslingen vi gjør der, er helt riktig, for folk investerer i elbil, det får utslippene ned – det er en god politikk.

Ingvild Kjerkol (A) [10:49:43]: Jeg vil gratulere Fremskrittspartiet med sin tredje regjeringserklæring – en ny vår, som representanten Limi sa.

Fremskrittspartiet ser ut til å ha fått gjennomslag på Granavolden. Taxfree-kvoten er tilbake for dem som kan bære tungt, og for helsepolitikkens del ser vi noen tydelige knepp mot høyre og iveren etter å privatisere, da på bekostning av vår felles helsetjeneste, som er til stede overalt for alle. Man løfter noen ambisjoner på rus og psykiatri, mens realiteten der ute for folk flest er at man opplever at det kuttes i denne tjenesten. I Møre og Romsdal legges det ned plasser til rus og psykiatri, på Sjøholt i helsepolitiker Sylvi Listhaugs hjemmeområde, hvor man uttaler at dette ikke er akseptabelt.

Så mitt spørsmål er: Vil man også i denne regjeringen oppleve ett FrP i Stortinget, ett FrP i lokalmedia og ett FrP i regjering?

Hans Andreas Limi (FrP) [10:50:50]: Det er en realitet at i løpet av de årene som har gått siden 2013, har både helse- og eldreomsorg og rus og psykiatri blitt styrket vesentlig gjennom store satsinger. Vi ser at ventetiden på behandling har gått ned. Generelt har ventetiden gått ned – det er færre som står i helsekø, og spesielt gjelder det innen rus og psykiatri. Så jeg mener at vi har fulgt opp de løftene som ble gitt. Det skal vi fortsatt gjøre, og det bærer også den nye plattformen preg av. Det er viktig å etablere gode tilbud for dem som har rusproblemer, og derfor skal vi sørge for at ventetiden og behandlingstilbudet blir enda bedre.

Ingvild Kjerkol (A) [10:51:36]: Da er det lett for meg å tolke representanten Limi dit hen at den nedbyggingen av og de reduksjonene i antall behandlingsplasser som nå skjer rundt om i alle landets helseforetak for denne pasientgruppen, er en riktig korrigering – det er i tråd med de satsingene regjeringen har lagt opp til. Det er vanskelig å forstå det på annet vis. Det er i hvert fall en opplevelse som ikke deles der ute, hvor man rett og slett opplever at det blir vanskeligere å få hjelp, lokale behandlingsplasser står i fare, og det blir lenger til bl.a. ambulansen.

Jeg har også lyst til å stille representanten Limi et annet spørsmål: I såkalte samvittighetsspørsmål har Fremskrittspartiet hatt tradisjon for å fristille sine representanter. For Arbeiderpartiet er abortloven akkurat et sånt spørsmål. Det handler om etikk, det handler om grunnleggende rettigheter for kvinner. Synes representanten Limi at abortloven er som en hvilken som helst annen sak man kan forhandle om i en regjeringserklæring? Eller ser man fortsatt spesielt på kvinners opparbeidede rettigheter i sånne dypt alvorlige spørsmål for den enkelte?

Hans Andreas Limi (FrP) [10:53:03]: Det er jo ikke slik at vi har forhandlet bort abortloven i regjeringsforhandlingene – snarere tvert om. Vi har sikret at det ikke blir noen store endringer i abortloven, med ett unntak, og det gjelder altså tvillingabort.

Det er jo litt forunderlig å tenke på at det Arbeiderpartiet i første rekke angriper den nye regjeringen for og angriper plattformen for, er enighet rundt punkter som Arbeiderpartiet ikke gjorde noe med så lenge de satt i regjeringsposisjon. De hadde åtte år på seg til å gjøre endringer både på gen og bio og i og for seg også gjøre noe med tolkningen av lovverket i forhold til tvillingabort. Det valgte de ikke å gjøre. Nå har vi gjort det fordi vi har vært enige om at vi kunne gjøre noen begrensninger, men vi har også veldig tydelig definert at det er de eneste begrensningene som kommer i gjeldende abortlov.

Ingvild Kjerkol (A) [10:54:07]: Det er tydelig at angrep er det beste forsvar, men når representanten Limi beskylder Arbeiderpartiet for ikke å gjøre noen ting, er det en påstand som ikke holder vann. Det som er realiteten, er at det alltid har vært lov med den praksisen som man har avklart gjennom Lovavdelingen under dagens regjering, når det er snakk om fosterreduksjon for flerlinger. Det har alltid vært lovlig, og det har vært praktisert i helsetjenesten.

I 2016 slo helseminister Bent Høie fast at dette er selvbestemt. Det må til Stortinget, og abortloven må endres for at det skal endre seg. Det er det man har innrømmet Kristelig Folkeparti i forhandlingene, det er innskrenkninger i abortloven. Er det sånn at Limi ser annerledes på dette enn statsråd Bent Høie?

Hans Andreas Limi (FrP) [10:55:04]: Det er det nok ikke. Jeg bare registrerer at det var først i 2016 at dette ble definert og tolket innenfor gjeldende lovverk. Og som sagt står det ganske tydelig i Granavolden-plattformen at det ikke er aktuelt å gjøre endringer i abortloven med ett unntak, og det er det som gjelder tvillingabort. Det er tydelig avgrenset og definert i den plattformen som er forhandlet frem mellom de fire partiene.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:55:43]: Der holdt jeg på å falle i fisk (munterhet i salen – representanten snublet i vesken til fiskeriministeren på vei opp til talerstolen.)

Et av de sterkeste avtrykkene etter over fem år med Fremskrittspartiet i regjering er en kraftig økning av avgiftene i Norge. I løpet av de første fem årene som Fremskrittspartiet satt i regjering, økte avgiftene med 6,6 mrd. kr. Det var avgifter som rammet norske arbeidsplasser, som førte til nedlegging av flyplass, som første til investeringer som ikke ble gjort, og som førte til at arbeidsplasser gikk tapt. En av avgiftene som har økt kraftig under dagens regjering, er avgiften på strøm: over 30 pst. høyere avgift i dag enn da Fremskrittspartiet gikk inn i regjering. I tillegg til økningen i avgiftene har også nettariffene økt, og det er lagt til rette for nye utenlandskabler som fører til at strømprisene i Norge vil øke. Hvor mye mener Fremskrittspartiet det er fornuftig at strømprisene i Norge skal øke videre?

Hans Andreas Limi (FrP) [10:56:58]: Fremskrittspartiet mener selvfølgelig ikke det er fornuftig at strømprisene øker, det skulle bare mangle. Jeg vil minne representanten Gjelsvik om at i budsjettet for 2019 gikk elavgiften ned, den ble redusert i likhet med andre avgifter. Nå er vi i en situasjon der det er høye strømpriser, samtidig som vi vet at vi til tider er helt avhengig av å importere strøm, fordi vi har et veldig høyt forbruk. Det betyr at vi er avhengig av å ha en utveksling med et marked i Europa. Vi har hatt et nordisk energisamarbeid i mange år, og vi har et europeisk energisamarbeid.

Når det er sagt, er det litt spesielt å angripe Fremskrittspartiet for å ha gjennomført såkalte avgiftsøkninger, samtidig som vi vet at vi totalt sett har redusert kraftig på skatt og avgift. Vi ser at det er en veldig positiv utvikling i hele landet, og vi ser (presidenten klubber) at det etableres bedrifter – det er et rekordhøyt antall – og at arbeidsledigheten går ned. I sum er resultatene av denne politikken (presidenten klubber igjen) veldig god.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:58:17]: Det er riktig at summen av skatter og avgifter har gått ned, men avgiftene har gått opp. Det man har gjort, er at folk flest har bidratt til et spleiselag gjennom å betale stadig økte avgifter, slik at de som har mest fra før, skal få reduserte skatter. Det er fasiten med Fremskrittspartiet i regjering, og en ser at det vil fortsette. I den nye regjeringsplattformen, eksempelvis på momssystemet, sies det fint at en skal gjennomgå og forenkle momssystemet og redusere antall satser. Da skulle en kanskje tro at det skulle føre til at en reduserer avgiftene, reduserer momsen. Men nei, rett etter at den nye plattformen er lagt fram, kommer et mandat fra finansministeren der en ikke får instruks om at dette skal føre til reduserte avgifter. Tvert imot får man en instruks fra finansministeren om at de skal legge fram et forslag som innebærer økte avgifter, slik at en kan redusere skattene for dem som har mest fra før, ytterligere.

Hvorfor har dette blitt fornuftig politikk fra Fremskrittspartiets side?

Hans Andreas Limi (FrP) [10:59:20]: Det som er realiteten, er at vi i løpet av de årene vi har sittet i regjering, har redusert skatter og avgifter med nesten 25 mrd. kr. Vi har redusert skatt både for selskaper og for lønnsmottakere, og det har også kommet dem med lave og middels inntekter til gode. Det er ikke riktig at det er bare dem som har mest, som har fått skattelette, det har kommet de aller fleste til gode. Nå er det engang slik at en forutsetning for å ta del i en skattelettelse, er at man allerede betaler skatt. Vi har et progressivt skattesystem som bidrar til at det selvfølgelig slår mest ut for de aller høyeste inntektene, men poenget er at det blir fordelt på alle.

Jeg ser ikke for meg at vi skal inn i en ny periode med avgiftsøkninger. Det som er signalisert, er at man skal ha en gjennomgang av merverdiavgiftssystemet. Det er jo tydelig på andre områder i denne plattformen at det som måtte komme av endringer, bl.a. på CO2-avgiften, skal kompenseres med andre tiltak, så det er en balanse i det som er fremforhandlet.

Solfrid Lerbrekk (SV) [11:00:39]: I regjeringsplattforma står det:

«Regjeringen vil derfor fortsette arbeidet med å modernisere og tilpasse arbeidsmiljøloven.»

Sist regjeringa moderniserte arbeidsmiljølova, vart det opna for mellombelse stillingar utan behov for mellombels arbeidskraft. Kva konkrete svekkingar og forverringar – eller oppmjuking, som de gjerne kallar det – kan folk venta seg med denne fleirtalsregjeringa?

Hans Andreas Limi (FrP) [11:01:10]: Ordet «svekkelse» er nok litt misvisende hvis man ser på det som har skjedd. Det har vært gjennomført noen tilpasninger i arbeidsmiljøloven, bl.a. for å åpne for midlertidige ansettelser innenfor strengt regulerte rammer. Erfaringene så langt tilsier ikke at dette benyttes i noen særlig grad. Det som er hovedregelen i norsk arbeidsliv, er fast ansettelse – og det skal det fortsatt være.

Det vi er åpne for, er å se på litt større grad av fleksibilitet, bl.a. når det gjelder turnusordninger, som vi vet at det innenfor mange bransjer og yrkesgrupper er et stort både ønske om og behov for. Vi må hele tiden se hva arbeidslivet og samfunnet trenger, og tilpasse det regelverket vi har, for å imøtekomme de ønskene og behovene som er der.

Une Bastholm (MDG) [11:02:20]: Klimaendringene fører til mer ekstremvær. Det betyr at matproduksjonen i Norge blir vanskeligere. Det gjør at havene våre blir surere, og de blir varmere. Fisken utenfor Norskekysten vandrer nordover. Vi får mer sult i verden. Vi får flere klimaflyktninger. Veiene i Norge blir mindre trygge fordi vi får mer ras og skred. Da synes jeg det er litt stusslig at det er de minste partiene i denne regjeringen som har klima og miljø som sin viktige sak. Derfor lurer jeg på: Hvilke tre tiltak i denne regjeringsplattformen er det Fremskrittspartiet synes har vært viktigst å jobbe for selv for å kutte i 45 pst. av utslippene i Norge i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030?

Hans Andreas Limi (FrP) [11:03:13]: Vi står selvfølgelig bak hele plattformen slik den er fremforhandlet på Granavolden. Fremskrittspartiet har alltid vært opptatt av kostnadseffektive miljø- og klimatiltak. Det som ligger i denne plattformen, er bl.a. en videreføring av elbilfordelene – veldig kostbare tiltak, som man gjerne kan stille spørsmål ved kost-nytte-effekten av, men de skal videreføres. Og vi har fått inn at den grønne omleggingen av engangsavgiften også skal videreføres, selv om det nå blir et annet målesystem i Europa – som også innføres i Norge. Vi mener at viktige tiltak på en positiv måte bidrar til at folk tar mer miljø- og klimavennlige valg, bl.a. når de kjøper ny bil. Det er det tilrettelagt for, og det er en videreføring av den politikken som vi har ført de siste fem årene.

Une Bastholm (MDG) [11:04:12]: Takk for svaret. Noen av de virkemidlene som representanten her refererer til, har Stortinget allerede fastlagt at regjeringen skal gjøre. Mye av det gjøres allerede. Det å endre på elbilfordelene i vår tid ville mildt sagt vært veldig merkelig. Det ville skapt oppstandelse internasjonalt.

Jeg vil gjerne komme tilbake til spørsmålet mitt: Hva har Fremskrittspartiet jobbet for i denne plattformen, og hva er de mest stolt av når det gjelder konkrete tiltak for at vi ikke bare kutter 10 pst. de neste tolv årene, men 45 pst. i ikke-kvotepliktig sektor – det gjelder transport, landbruk, avfall og bygg?

Hans Andreas Limi (FrP) [11:04:53]: Jeg nevnte de tiltakene som har vært viktige for oss for å få folk til å ta mer miljøvennlige valg. Vi tror også at for å oppnå ambisjonene i klimapolitikken må man bruke positive virkemidler. Det kan ikke bare være pisk, det må også være noen gulrøtter. Vi ser at når vi bruker avgiftssystemet på en positiv måte, får vi også store effekter. Resultatene av det er bra. En videreføring av både avgiftspolitikken når det gjelder engangsavgiften, og de elbilinsentivene som ligger der, er riktige klimatiltak – i hvert fall i denne perioden. For øvrig har vi prioritert gjennomslag på andre områder i den plattformen som har vært viktige for Fremskrittspartiet.

Ove Trellevik (H) [11:16:36]: Me kunne høyra representanten Arnstad i innlegget seia at regjeringas politikk ville føra til mindre folkevalt styre i kommunane. Høgre ønskjer eit sterkt lokaldemokrati, der kommunane er sikra myndigheit til å leggja til rette for samfunnsutvikling, til beste for innbyggjarane. Kommunane er ansvarlege for forvaltinga av sine område, bl.a. gjennom planarbeid, f.eks. arealplanar. I regjeringsplattforma kan me lesa at kommunane i større grad skal kunna få dispensera frå eigne planar, så lenge det ikkje er i konflikt med overordna nasjonale lovar og krav. Den 3. mars 2017 stemte bl.a. Senterpartiet imot eit forslag som var likelydande med eit forslag som ligg i regjeringsplattforma. Det ville nettopp kunne gjeve kommunane større tilgang og meir folkevald styring i kommunane.

Mitt spørsmål er: Har Senterpartiet framleis liten tillit til lokalpolitikarane og lokalt sjølvstyre, eller kan me venta at Senterpartiet vil stemma for regjeringas forslag når det kjem til Stortinget?

Marit Arnstad (Sp) [11:17:38]: Jeg snakket vel ikke om mindre folkevalgt styring i kommunene. Jeg snakket om mer embetsmannsstyre og mindre folkevalgt styring når regjeringen nå velger å overlate sentralisering til foretak og styrene i de ulike institusjonene, for det er en veldig uklok måte å gjøre det på. Mange av de endringene som skjer i strukturer i samfunnet, bør skje i folkevalgte organ. Det er et svakhetstegn når regjeringen overlater det til styrer eller foretak. Det var det jeg mente med embetsmannsstyre i forhold til folkestyre.

Så er det riktig at vi ikke har støttet regjeringen på alle punkt når det gjelder plan- og bygningsloven, men vi har sluttet opp om veldig mange punkter. Trellevik velger det ene forslaget der vi kanskje hadde litt ulike vurderinger om saken, men vi har også støttet Høyre, Fremskrittspartiet og regjeringen på en rekke andre punkter som angår plan- og bygningsloven. Senterpartiet ønsker sjølsagt et sterkest mulig lokaldemokrati. Det er også en av grunnene til at vi går imot kommunesammenslåing, for det fører til færre folkevalgte. Det fører til at det er færre som engasjerer seg i lokalpolitikken og tar del i lokaldemokratiet.

Sivert Bjørnstad (FrP) [11:18:52]: Senterpartiet har på inn- og utpust de siste fem årene snakket om økte avgifter, så også representanten Arnstad i sitt innlegg nå. Det står imidlertid i sterk kontrast til den politikken de faktisk førte da de hadde makt sist. Da gikk bilrelaterte avgifter opp. Nå går de ned. Da Senterpartiet styrte, hadde landet en urettferdig arveavgift. Den er nå fjernet. Da Senterpartiet styrte, kunne kommunene kreve inn 7 promille i eiendomsskatt. Nå kan de kreve inn 5 promille, og vi skal videre ned til 4 promille.

Eiendomsskatten tar ikke hensyn til hvor mye man tjener, eller hvor mye man har på konto. Det høres unektelig litt pussig ut at Senterpartiet på inn- og utpust snakker om økte avgifter mens de samtidig kjemper med nebb og klør for økt eiendomsskatt. Hvorfor er det så viktig for Senterpartiet å betrakte en bolig som et skatteobjekt, og ikke som et hjem?

Marit Arnstad (Sp) [11:19:48]: Jeg prøver å holde meg litt ung til sinns, så jeg foretrekker å diskutere det som har skjedd de siste fem årene, mens denne regjeringen har sittet, i stedet for å diskutere det som skjedde de åtte årene før det igjen. Vi er samlet her i dag for å diskutere regjeringserklæringen til en regjering som allerede har sittet i fem år. Så jeg synes nok det er viktig.

Debatten om avgifter er viktig, for i motsetning til skattelettelser rammer avgiftene alle, uansett hvor mye de tjener. Derfor blir det noe grunnleggende usosialt med den måten denne regjeringen finansierer skatteletter til de høytlønnede på, med avgiftsøkninger til folk flest. Det har Senterpartiet påpekt, og det kommer vi til å påpeke.

Når det gjelder eiendomsskatt – hvis vi nå først skal tilbake til den rød-grønne perioden – var eiendomsskatten da vi gikk av i 2013 på 3,7 mrd. kr i sum. I dag er den på 7,1 mrd. kr. Så jeg forstår godt at Fremskrittspartiet, med sin profil, har et visst behov for å prøve å redusere eiendomsskatten.

Sivert Bjørnstad (FrP) [11:20:52]: Når man hører representanten Arnstad og andre representanter for Senterpartiet snakke om eiendomsskatt, skulle man tro at det var helt umulig for kommunene å drive uten eiendomsskatt, og at velferdstjenestene er det første som ville bli kuttet i hvis man hadde kuttet eiendomsskatten. Det er et paradoks i og med at velferdstjenestene allerede er finansiert av alle andre skatter, som jeg og alle andre innbyggere i dette landet betaler. Eiendomsskatten er derfor en ekstraskatt, som man skriver ut til kommunens innbyggere når man ikke klarer å prioritere lokalt.

Et annet paradoks er at eiendomsskatten øker selv om kommuneøkonomien er svært god. Overskuddene er rekordhøye, og aldri har det vært færre kommuner på ROBEK-listen. Noen kommuner klarer seg imidlertid uten eiendomsskatt, bl.a. representanten Arnstads hjemkommune, Stjørdal. Det er en borgerlig styrt kommune med Senterparti-ordfører. Kan Arnstad avsløre overfor andre Senterparti-ordførere, som er glad i så høy eiendomsskatt som mulig, hva hemmeligheten til Stjørdal kommune er?

Marit Arnstad (Sp) [11:21:50]: Jeg tror ikke representanten Bjørnstad kan ha lyttet til mitt replikksvar. Jeg betonte jo nettopp at i Fremskrittspartiets regjeringstid har man fordoblet eiendomsskatten. Den har gått fra i sum å være på 3,4 mrd. kr da de rød-grønne gikk av, til å være 7,1 mrd. kr per 2017, da Fremskrittspartiet har sittet og styrt i fire år. Så jeg forstår at Fremskrittspartiet har et visst behov for å prøve å redusere eiendomsskatten.

Jeg er fra en Senterparti-styrt kommune som ikke har eiendomsskatt. Det er sjølsagt mange fordeler med det. Men det Fremskrittspartiet også må tenke over når de ønsker å redusere eiendomsskatten, er at da må man faktisk gjøre noe med kommuneøkonomien. Man må sørge for bedre inntekter og bedre fordeling av inntektene fra staten mellom kommunene, slik at det ikke går ut over velferdsoppgavene i kommunene.

Sivert Bjørnstad (FrP) [11:22:44]: Da har jeg bare et enkelt spørsmål til representanten Arnstad. Det er riktig at eiendomsskatten har økt de siste årene. Det er derfor vi ønsker å ta ned promillen. Vil Senterpartiet støtte de forslagene?

Marit Arnstad (Sp) [11:22:55]: Eiendomsskatten har ikke bare økt – den er blitt fordoblet. Så jeg forstår at Fremskrittspartiet ønsker å ta ned eiendomsskatten. Senterpartiet ønsker å føre en politikk når det gjelder kommuneøkonomi – inntektene og fordelingen av inntektene til kommunene – som gjør at kommunene slipper å ta inn altfor mye eiendomsskatt. Det skal vi nok fortsette med å gjøre.

André N. Skjelstad (V) [11:23:24]: Senterpartiets behov for stakkarsliggjøring av distriktene forundrer oss litt. Det forundret meg også da jeg denne uken var og besøkte en distriktskommune – min egen, Verran – og Salmars anlegg i Folla, der ikke minst grunnleggeren av selskapet, Gustav Witzøe, har en stor framtidstro og investerer sterkt ikke bare der, men også andre steder.

Representanten Arnstad var også innom dette med hvordan det står til i det kommunale Norge. Antall ROBEK-kommuner har falt kolossalt under det borgerlige styret. Tallet vil nå være 17, noe som betyr at kommunene skikker sitt bo godt og driver effektivt. Likevel serverer representanten Arnstad en elendighetsbeskrivelse av Kommune-Norge og sier ikke minst at mitt parti Venstre er skyld i det. I 2013 – selv om Arnstad ikke liker å se seg tilbake – var det ikke 17, som det vil være nå, men 46 kommuner som var på ROBEK-listen under daværende kommunalminister Liv Signe Navarsete. Hva er grunnlaget for dette? Er det slik at det faktisk kanskje står litt bedre til nå enn det gjorde i 2013?

Marit Arnstad (Sp) [11:24:33]: Det er ikke noen tvil om at ute på kysten går f.eks. havbruksnæringen veldig bra – også i den regionen vi kommer fra, Trøndelag. Det er vel kanskje derfor Høyre og Fremskrittspartiet nå funderer på å innføre en grunnrenteskatt på havbruksnæringen, som til og med skal være statlig. Det kommer til å skape opprør langs kysten hvis det skjer. Det er helt håpløs tenkning omkring forvaltning av naturressurser. I den grad man skal gjøre noe, bør man sjølsagt ha et havbruksfond eller en produksjonsavgift som også blir liggende lokalt og ikke indirekte trukket inn gjennom kommunerammen, som regjeringen også har truet med. Det er på slike måter man ødelegger driftigheten og verdiskapingen langs kysten og ute i distriktene.

Men jeg regner med at det er lenge siden representanten Skjelstad har vært i Snåsa og sett at de holder på å miste ambulansen sin og ikke kommer i dialog med politiske myndigheter. Jeg regner med at det er ganske lenge siden han har vært på E6 i Namsskogan og sett hvor mange timer det tar før politiet kommer til en ulykke på den delen av E6. Og de bekymringene folk utover i Nord-Trøndelag har omkring det, skal jeg som representant derfra sjølsagt formidle så godt jeg kan.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:25:36]: I regjeringserklæringen legges det opp til at det skal drives en offensiv og god landbrukspolitikk, der det skal være mulig å drive landbruk i hele landet og styrke både små, mellomstore og store bruk. Virkemidlene ligger fast, og Bondelaget har uttrykt stor tilfredshet med det som ligger i regjeringsplattformen. Allikevel er ikke det godt nok for Senterpartiet. Hva er det med regjeringens landbrukspolitikk som Senterpartiet er så uenig i?

Marit Arnstad (Sp) [11:26:28]: Det har vært en veldig bra ting i løpet av de siste fire årene at stortingsflertallet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti inkludert, har klart å holde Høyre og Fremskrittspartiet i tømme når det gjelder landbrukspolitikken, bl.a. gjennom landbruksmeldingen som vi fikk et flertall for i Stortinget. Det har vært en bra ting, og jeg tror det har bremset en del av de tingene Høyre og Fremskrittspartiet ellers har ønsket å gjøre. Det er bra.

Det er også slik at Kristelig Folkeparti har fått gjennom en del ting i regjeringsplattformen – riktignok ting det allerede er flertall for i Stortinget, og som det bestandig har vært flertall for i Stortinget – som bl.a. handler om å opprettholde forhandlingsinstituttet i landbruket, at man skal drive en kanaliseringspolitikk, og at man skal ivareta små og store bruk. Det er for så vidt bra, men det en egentlig har gjort da, er å nulle ut ulempene ved Høyre og Fremskrittspartiets landbrukspolitikk, som det aldri har vært flertall for i Stortinget. Mye av kreftene er brukt på det.

Jeg skal ikke si at kapittelet om landbruk er negativt, men jeg har ett stort fareskilt å sette opp når det gjelder landbruk. Det er at det står helt forskjellige ting i denne regjeringserklæringen omkring tollvernet. Det står én ting i landbrukskapittelet og noe helt annet i handelskapittelet, og det er Kristelig Folkeparti nødt til å være meget oppmerksom på.

Kårstein Eidem Løvaas (H) [11:27:49]: Vi hørte representanten si at dette er en regjeringserklæring som ikke er god for Norge, og at regjeringen er opptatt av å ri kjepphester. Da ønsker jeg å adressere opp en kjepphest som Senterpartiet liker å ri, og som ikke er god for Norge, nemlig at man ønsker å fjerne EØS-avtalen, for det er fæle greier. Ifølge Senterpartiets program er det til og med en trussel mot demokratiet.

Et noe nær samlet næringsliv – de som skaper jobbene våre, de som legger grunnlaget for velferden vår – er svært tydelige på at EØS-avtalen er grunnplanken i verdiskapingen. Dette, samt hundretusenvis av arbeidsplasser, vil Senterpartiet sette i spill og erstatte med handels- og samarbeidsavtaler. Når Storbritannia, med sin robuste økonomi og sine 66 millioner innbyggere, ikke er i nærheten av å lande noe som engang når EØS-avtalen til knærne, hvilket trumfess er det representanten har i ermet? Jeg er veldig spent på svaret, og jeg skal også få det oversatt til engelsk, for Storbritannia vil nok også gjerne høre det.

Marit Arnstad (Sp) [11:28:48]: Det er ikke noen hemmelighet at Senterpartiet helt siden EØS-avtalen ble vedtatt, har ønsket at Norge skal gå ut av den og erstatte den med en alminnelig frihandelsavtale – slik man har med andre land i verden. Det mener jeg det er mange gode grunner til. Noen av grunnene ser man veldig tydelig i en del av de sakene som står foran oss. Jeg vet ikke om representanten så på Debatten på NRK i går kveld. Men hele den debatten om kabotasje og disse luselønningene til sjåfører som kjører i Norge, og den måten man utnytter den typen biltransport på, er ene og alene et resultat av EØS-avtalen. Det er en svært uheldig side. Statsråden sto der helt hjelpeløs og var ikke i stand til å si noen ting om hva han skulle klare å gjøre med det. Han sa at vi skal ha en dialog med EU. Det har han vel sagt de siste fire årene, tror jeg. Men problemet er at den typen konsekvenser av avtalen er et resultat av sjølve avtalen, og det er en av de tingene som gjør at Senterpartiet er kritisk til avtalen – i tillegg til en rekke andre ting.

Kårstein Eidem Løvaas (H) [11:29:58]: Vi hører representanten Arnstad si at det skal erstattes med én alminnelig frihandelsavtale. Jeg tror Sveits har 120 avtaler med EU – eller flere – så hvordan det skal erstattes med én avtale, har jeg lyst til å få svar på.

Så etterlyser jeg egentlig fortsatt svar på spørsmålet: Hva er det som gjør at vi skal lykkes med å få noe bedre enn EØS-avtalen i avtaler og forhandlinger med EU enn det Storbritannia klarer, enn det Sveits klarer? Vi er tross alt en ganske mye mindre økonomi og en ganske mye mindre befolkning.

Jeg tror også næringslivet, som lytter til denne debatten, er svært bekymret. Man kan finne enkelteksempler fra EU og EØS-avtalen som er utfordrende, men her er det snakk om å sette hundretusenvis av arbeidsplasser i spill. Så jeg vil gjerne fortsatt høre svaret på hva det er det skal erstattes med.

Marit Arnstad (Sp) [11:30:51]: Det er sikkert opportunt av Høyre, men jeg syns det er litt rart at de sammenligner oss med Storbritannia. De sammenligner oss med et land som har vært medlem av EU i 40 år og skal ut. Norge har heldigvis aldri sagt ja til å bli medlem av EU. Vi har aldri gått inn i Den europeiske union. For oss handler det om hva slags type handelssamarbeid vi som sjølstendig land skal ha med Den europeiske union. I motsetning til Høyre mener Senterpartiet at det er mulig og fornuftig å inngå et vanlig handelssamarbeid basert på frihandelsavtaler i stedet for en EØS-avtale.

Marianne Haukland (H) [11:37:35]: Tall fra SSB viser at økende levekårsforskjeller først og fremst skyldes økt innvandring. Brochmann 2-utvalget fant ut at arbeidsledigheten er høyere blant innvandrere og flyktninger som har kommet hit via familieinnvandring, og de tjener omtrent halvparten av det som er gjennomsnittlig norsk lønnsinntekt. Det er ikke så vanskelig å forstå, siden det selvfølgelig tar tid å lære seg et nytt språk, skaffe seg et yrke og komme i arbeid.

Karin Andersen påstår at inntektsforskjellene skyldes det norske skattesystemet. SV vil slett ikke snakke om det faktum at økt innvandring fører til at flere barn vokser opp i lavinntektsfamilier. SVs Kari Elisabeth Kaski sa nylig til Nettavisen:

«Det er forståelig at Høyre er veldig opptatt av å få frem at innvandring er hovedårsaken til at det blir flere fattige barn. Det er selvsagt mer behagelig enn debatter om at regjeringen hvert år gjør skattesystemet mindre omfordelende.»

Er det da slik at SV benekter at økende innvandring kan føre til flere lavinntektsfamilier, og at (presidenten klubber) dette er et enkelt … (presidenten klubber igjen) … spørsmål?

Audun Lysbakken (SV) [11:38:40]: Jeg tror Høyre må rydde litt i denne debatten, fordi ulikhet har mange forklaringer, bl.a. at de på toppen drar ifra, utviklingen i arbeidslivet – og så er det en del ting som kan kobles til innvandring. Ulikhetsutviklingen har mange flere forklaringer enn én.

Når det gjelder fattigdom, er det det samme. Det er mange barn med innvandrerbakgrunn som er fattige, men vi har også hatt en økning i fattigdom blant dem som kalles etnisk norske barn. Å redusere det til en innvandringsdebatt er feil. Dessuten er veldig mange av løsningene de samme. Øker vi barnetrygden, gjør vi noe med fattigdom i familiene.

I tillegg er det én innvandringsdebatt som høyresiden aldri vil ta, og det er den som er knyttet til hvordan vi håndterer arbeidsinnvandringen. Vi er for arbeidsinnvandring, men vi må organisere arbeidsinnvandringen slik at alt arbeid i dette landet skal skje på norske lønns- og arbeidsvilkår. Det er dessverre ikke regjeringen med på.

Marianne Haukland (H) [11:39:40]: Tallene fra SSBs levekårsundersøkelse viser at økende forskjeller først og fremst skyldes innvandring. Dette er en utfordring vi må ta på alvor.

Likevel insisterer SVs stortingsrepresentanter på at det er denne regjeringens skattepolitikk som er med på å øke forskjellene. SVs løsninger handler svært lite om å styrke den sosiale mobiliteten gjennom skole og arbeidsliv, da de er imot å stille krav om kompetanse hos lærerne, stille krav om at elevene skal møte opp i videregående skole, eller at arbeidsledige hos Nav skal møtes med krav om aktivitet. Hvorfor insisterer SV på å ha en debatt om sosiale forskjeller basert på en fiktiv framstilling – at det er den generelle skattesatsen som er årsaken til at vi har økende ulikheter – samtidig som man ønsker å ha en mer liberal innvandringspolitikk?

Audun Lysbakken (SV) [11:40:32]: Både framstillingen av hva ulikhet skyldes, og framstillingen av hva SV sier, er feil.

For det første er det slik at en viktig del av ulikhetsutviklingen skyldes at de på toppen drar ifra. Denne regjeringen fører en politikk som kan forsterke det. For det andre er det overhodet ikke riktig at SV ikke tar debatten om innvandring, men vi har de forslagene som gjør at vi skal lykkes bedre med integreringen. Og vi har vilje til å ta den diskusjonen høyresiden aldri tar, nemlig om hva som skjer i arbeidslivet vårt når de med de laveste lønningene henger etter i lønnsutviklingen. Det er et spørsmål – ikke om innvandrere tar jobbene fra nordmenn, ikke om å legge skylden på innvandrere, men om hvordan vi som politikere organiserer arbeidslivet vårt. Det er et fundamentalt spørsmål i ulikhetsdebatten framover, men regjeringen skygger banen, bl.a. fordi de er redd for å diskutere EØS.

Marianne Haukland (H) [11:41:30]: La oss ta sosial mobilitet, da. Vi ønsker å styrke den sosiale mobiliteten gjennom skole og arbeidsliv. Hvorfor er SV imot å stille krav om økt kompetanse hos lærerne? Hvorfor er SV imot å stille krav om at elevene skal møte opp på videregående skole? Og hvorfor er SV imot krav om at arbeidsledige som står hos Nav, skal møtes med krav om aktivitet i arbeidslivet?

Audun Lysbakken (SV) [11:41:55]: Vi er for smarte krav. Problemet med mange av de kravene denne regjeringen har stilt, f.eks. i skolepolitikken, er at de ikke er spesielt smarte, f.eks. firerkravet i matematikk, som gjør at mange høyt kvalifiserte ungdommer ikke får bli lærere i en tid da regjeringen sørger for lærermangel i norske klasserom, eller måten fraværsgrensen var innrettet på. Husk at regjeringen egentlig ville ha en veldig rigid modell, som ville fått veldig alvorlige konsekvenser. Vi har nå fått tall på bordet som viser at det er økt risiko for frafall i videregående skole. Istedenfor å være så selvfornøyd som regjeringen er i denne debatten, ville jeg tatt det veldig på alvor, for er det én ting vi må lykkes med i norsk utdanningspolitikk, er det å sørge for at ungdom klarer å komme seg gjennom videregående skole, istedenfor å falle ut.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [11:42:59]: Fremskrittspartiet har fått betydelig gjennomslag for liberalisering på bioteknologiområdet. Vi har bl.a. sørget for at unge kvinner som blir rammet av en alvorlig sykdom som kan eller vil skade eggene varig, nå får hentet dem ut og lagret dem gratis. Vi har også fjernet egenandelen på 17 000 kr, og vi gjør det nå mulig å lagre disse eggene lenger, sånn at unge kvinner får lengre tid til å planlegge familielivet sitt.

Fremskrittspartiet og regjeringen legger nå også fram lovendringer som utgjør den største liberaliseringen av bioteknologiloven siden 2004.

Støtter SV de liberaliseringene Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for i bioteknologiloven? Og hva synes SV selv om at de i sine åtte år i flertallsregjering ikke gjorde noen endringer på dette området?

Audun Lysbakken (SV) [11:43:47]: Vi skal se på forslagene som kommer fra regjeringen. På en del områder er vi for en mer liberal bioteknologipolitikk, på andre områder ikke. Sånn er det jo i veldig mange partier.

Det vi er sterkt imot, er å gi ett parti en vetorett over bioteknologipolitikken, sånn som Fremskrittspartiet i praksis har vært med på. Det er ikke klokt i en tid hvor teknologien er i rivende utvikling, hvor vi trenger å ta de etiske debattene, men hvor vi også trenger å se de mulighetene som ligger i dette, og som jeg tror vi er enige om, bl.a. for at mennesker som ønsker seg barn, skal kunne få barn. Det er SV for. Fremskrittspartiet er også for det. Men regjeringserklæringen gjenspeiler dessverre ikke det.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [11:44:33]: Fremskrittspartiet er glad for det samarbeidet vi har hatt med SV på liberalisering av bioteknologiområdet, men jeg biter meg fast i at representanten Lysbakken er kritisk til at man gir ett parti mulighet til å ha vetorett i spørsmål om bioteknologiloven. For i 2005–2013 satt SV i en flertallsregjering med Senterpartiet, og i den perioden ble det ikke gjort noen endringer i bioteknologiloven. Det ble ikke tillatt med eggdonasjon, det ble ikke tillatt med assistert befruktning for enslige.

Vil representanten Lysbakken innrømme at han selv, når SV har styrt i en flertallsregjering, har gitt vetorett til andre partier?

Audun Lysbakken (SV) [11:45:10]: At en i forbindelse med denne regjeringserklæringen tar uenigheter om dette spørsmålet av bordet på forhånd, mener jeg er en veldig spesiell måte å gjøre det på.

Så er det selvfølgelig sånn at det er uenigheter partiene imellom. Det er en ærlig sak. Og saker om bioteknologispørsmål følger ofte ikke de tradisjonelle blokklinjene. Det er helt sant. Det går på kryss og tvers. Det kan også være uenigheter innad i partier.

I vårt parti er det iblant uenigheter i disse spørsmålene. Jeg er ikke noe redd for det, for det er krevende spørsmål. Ofte må man veie for og imot, derfor har vi også hatt interne diskusjoner om mange av disse tingene. Det skal vi også ha framover. Men på forhånd å si at dette er avgjort, ved på forhånd å si at det Kristelig Folkeparti bestemmer, er det som blir regjeringens politikk, synes jeg er å gi fra seg en god sjanse til både å henge med i tiden og til å oppfylle en del av de forventningene jeg tror mange av innbyggerne våre har til oss.

Guri Melby (V) [11:46:22]: Jeg registrerer at representanten Lysbakken er veldig fornøyd med sitt retoriske poeng om at Venstre ikke har noe gjennomslag i denne regjeringen. Jeg vil anbefale ham å lytte videre til debatten, og høre om alle de sakene som vi har fått gjennomslag for.

Jeg tenkte jeg skulle løfte det som har vært én hovedprioritet for Venstre, nemlig å løfte dem som trenger det mest, og sikre alle barn like muligheter på tross av foreldrenes økonomi. Blant annet har vi sikret nesten 50 000 barn tilnærmet gratis barnehageplass, og med Granavolden-plattformen viderefører vi denne tydelige sosiale profilen med målrettede tiltak som økt barnetrygd for barn under seks år, økt engangsstønad og en rekke andre tiltak, bl.a. også gratis kjernetid i SFO.

Meg bekjent har også SV tradisjonelt kjempet for mange av disse sakene. Forskjellen mellom Venstre og SV har vært at mens vi prioriterer dem som trenger det aller mest, har SV villet gi disse godene til absolutt alle, også til dem som har veldig god inntekt. Så når SV da sier i debatten om regjeringserklæringen at de registrerer at vi gir til overklassen, lurer jeg på om det ikke heller er SV som med sine universelle svar på alle sosiale utfordringer gir mest til overklassen, mens regjeringen og Venstre gir mer til dem som trenger det mest.

Audun Lysbakken (SV) [11:47:27]: En del av det representanten Melby viser til, er områder hvor Venstre og Kristelig Folkeparti, enten hver for seg eller sammen, har vært nettopp det jeg beskrev i mitt innlegg: en bremsekloss – og har sørget for en annen retning på politikken gjennom de budsjettforlikene som er inngått i Stortinget. Det har vi anerkjent før, og jeg er når som helst villig til å anerkjenne den innsatsen igjen. Problemet er jo bare at jeg frykter at særlig på det økonomiske området forsvinner dette nå, fordi en flertallsregjering betyr at Høyre og Fremskrittspartiet fort vil få mye flertall for det som er viktigst for dem, som gjerne er det jeg kaller overklassepolitikk, mens Venstre og Kristelig Folkeparti blir overlatt til å prioritere andre ting.

Så er diskusjonen om såkalt målrettede ordninger eller universelle ordninger stor. Jeg brenner for en velferdsstat som gjelder for alle. Men i tillegg er det ofte sånn at det å gå bort fra universelle ordninger skaper fattigdomsfeller, som gjør situasjonen vanskeligere for fattige familier.

Guri Melby (V) [11:48:28]: Jeg aksepterer at SV og Venstre har ulikt syn når det gjelder akkurat dette om hvorvidt det er riktig å bruke universelle eller målrettede ordninger. Man kan diskutere hvilke ordninger som er de beste. Men mener fortsatt Audun Lysbakken at det er riktig å bruke merkelappen overklassepolitikk når vi helt konsekvent prioriterer barna i de familiene som trenger det mest, når vi gir over 7 000 kr mer i barnetrygd til dem som trenger det mest, nemlig de familiene som har barn under seks år, når vi gir tilnærmet gratis barnehageplass til 50 000 barn fra de familiene med lavest inntekt, mens SV, da de satt i regjering, sørget for makspris som ga lavere pris for absolutt alle.

Audun Lysbakken (SV) [11:49:07]: Ja, vi sørget for plass til alle og lavere pris for alle. Det er jeg veldig stolt over.

Det jeg kaller overklassepolitikk, er f.eks. det å love nye kutt i skattene for folk med aksjeformue, mens vi vet at denne regjeringen har gjennomført en rekke usosiale kutt for folk som har lite, f.eks. uføre forsørgere med barn, f.eks. en god del grupper med syke, som har fått økte egenandeler på fysioterapi osv., osv. Det er overklassepolitikk.

Så er mitt argument mot Venstres linje i barnehagepolitikken bare at det er ikke nok, og at jeg frykter at hvis vi ikke bygger videre på den universelle barnehagereformen, risikerer vi å få en situasjon hvor det blir vanskeligere for folk med lav inntekt å jobbe mer eller å komme seg i arbeid, fordi de da f.eks. mister det godet som en gratis plass i barnehagen er.

Knut Arild Hareide (KrF) [11:50:19]: Det norske velferdssamfunnet har sitt utspring i menneske som såg sjukdom, liding, naud og fattigdom, og som i fellesskap gjorde noko med det. Dei gjorde det gjennom ideelle aktørar.

Me ser no kva regjeringsplattforma seier om ideelle aktørar, at ein vil ha auka bruk av ideell verksemd. Innan helsesektoren skal delen med ideell verksemd aukast. Ein seier at ein skal utnytte handlingsrommet for å sikre ideelle aktørar, og ein skal få til langsiktige avtalar, nettopp slik ideell verksemd treng.

Spørsmålet mitt til representanten Lysbakken er: Er dette å dra politikken mot høgre? Er ikkje dette nettopp å dra politikken mot sentrum, som både SV og Kristeleg Folkeparti har ønskt nettopp for ideell verksemd?

Audun Lysbakken (SV) [11:51:18]: Det som står på punktet om ideell velferd og ideelle aktører, er bra. Problemet, tror jeg, er det som ikke står der. For vi er f.eks. sterkt for å gå bort fra kortsiktige anbud og over til mer langsiktige avtaler. Det foreslo vår regjering for barnevernet. Men med en gang den blå regjeringen kom på, gikk man bort fra det. Da skulle barnevern igjen ut på anbud.

Hvis en lykkes med dette, er det bra, men problemet er at det står ingenting i denne erklæringen om det som er avgjørende for å lykkes med det, nemlig å begrense de kommersielles makt, de kommersielles vekst i norsk velferd.

Hvis vi virkelig skal sikre de ideelles framtid i norsk velferd, som jeg er veldig, veldig opptatt av, skal vi gjennomføre et forbud mot profitt, som gjør at de store kommersielle kjempene ikke lenger ser norsk velferd som et attraktivt marked, og at skattepenger går til velferd for alle i stedet for til formuer for noen få.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [12:01:34]: Denne regjeringens plattform er tuftet på en historisk innskrenkning av kvinners rett til selvbestemt abort. Selvbestemt abort skal heretter kun være forbeholdt de kvinnene som har ett barn i magen. I Aftenposten kan vi lese at Venstre-leder Trine Skei Grande anser abortinnstramningene som kun en pause. Jeg har hørt om å sette kjæresteforhold på pause, men det å sette kvinners rettigheter på pause var nytt for meg. Graviditet, derimot, kan ikke settes på pause. Da lurer jeg på: Hvilke gjennomslag er det Venstre har fått i plattformen som var så gode og viktige at de overskygget kvinners rett til å bestemme over egen kropp?

Terje Breivik (V) [12:02:26]: Som spørjaren kjenner godt til, var Venstre imot den endringa som låg på bordet i saka då ein forhandla spørsmålet om tvillingabort, fosterreduksjon, i 2016, og meinte sjølvsagt, som fleirtalet, at det skulle falla inn under kvinners rett til sjølve å bestemma. Samstundes, når me no har sete i forhandlingar og diskutert dette, ser me at fosterreduksjon av friske foster er ei sak som lyftar mange etiske og medisinske dilemma, og me står eigentleg godt bak den løysinga med kom til i lag med dei andre partia, at ein for denne typen abortar no må igjennom ei nemnd, og kan godta det. Det er ikkje sånn at ein mistar retten til tvillingabort, men det vert no sidestilt med andre abortar som òg vert utførte etter veke tolv … (presidenten klubber).

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [12:03:32]: For Arbeiderpartiet er det uaktuelt å rokke ved kvinners rett til selvbestemt abort, uansett hvor mange barn man har i magen. Som representanten også sier, skal nå disse kvinnene dras inn for en nemnd. Vi har etter hvert ganske mye forskning på hva disse nemndene gjør med kvinner som er i en krisepreget situasjon. Det er uverdig.

Høyreregjeringen har også gitt Kristelig Folkeparti vetorett i saker som omhandler bioteknologi, i innbytte mot regjeringsmakt. Da undrer jeg meg på: Er livreddende kunnskap som vi kunne fått gjennom tidlig ultralyd, eller det reelle flertallet som faktisk ligger i Stortinget for eggdonasjon, også eksempler på saker som kun er satt på pause?

Terje Breivik (V) [12:04:20]: Det var jo fleire spørsmål i eitt. For å ta det fyrste fyrst: Viss det er slik at nemndene fungerer som ein stor skrekk for kvinnene, må me sjølvsagt drøfta korleis nemndene fungerer.

Så er det verdt å minna representanten om at det me no gjer i regjeringsplattforma, er til forveksling likt den politikken Arbeidarpartiet sat og forvalta i åtte år i fleirtalsregjering, altså absolutt inga endring i måten ein utfører fosterreduksjon på.

Når det gjeld bioteknologi, har Venstre alltid kjempa for endringar i bioteknologilova, t.d. å sidestilla eggdonasjon med sæddonasjon og gje einslege moglegheit til assistert befruktning. At desse endringane no vert sette på vent, beklagar sjølvsagt eg òg. Samstundes er det jo sånn at bioteknologilova var uendra òg gjennom dei åtte åra Arbeidarpartiet sat i fleirtalsregjering. No vil ein ha det akkurat slik på Granavolden som det var då representanten og hennar parti sat i regjering.

Ole André Myhrvold (Sp) [12:05:32]: Tross flertallsregjering er det tydelig at den solbergske parlamentarismen skal få leve videre. I løpet av 24 timer har Venstre sådd tvil om de støtter regjeringens abortpolitikk. Representanten Abid Q. Raja har selv sådd tvil om han støtter regjeringens skattepolitikk for frivillighet og frynsegoder, og Breivik sa i replikkordskiftet i stad – eller han sådde i hvert fall tvil om det – at han støtter regjeringens politikk for olje og gass og leterefusjonsordningen.

Men nok om det. Spørsmålet er, til Venstres representant, som snakker høyt og tydelig om klimamål – men klimatiltak snakkes det ikke så mye om: Kan vi forvente at Venstre vil sørge for å få på plass et CO2-fond for næringstransport før 1. januar 2020?

Terje Breivik (V) [12:06:15]: Takk for spørsmålet. Viss representanten les regjeringserklæringa nøye nok, ser han at Venstre no har fått på plass ein mekanisme som faktisk gjer det mogleg å finansiera eit CO2-fond, og som gjer at det er sjansar for at det no kjem i hamn eit CO2-fond som i andre enden òg får ein økonomi i botnen som gjer at det same næringslivet som skal nyta godt av eit slikt fond, òg får høve til å omstilla seg, få ei vinn-vinn-løysing og ta i bruk teknologi som gjer at ein slepp å betale avgifter for t.d. klimagassutslepp.

Ole André Myhrvold (Sp) [12:07:01]: Jeg hører hva representanten sier, men da jeg hørte NHOs direktør i Politisk kvarter i går, virket det ikke på meg som det var noen snarlig løsning på gang. Vi har vel hele tiden trodd at det var forhandlinger på gang, men det sies nå at det er samtaler.

Nok om det. Venstres representant snakket også om små og mellomstore bedrifter i distriktene. Norsk skog har lang tradisjon og historie som bruksskog. Stortingsflertallet har bestemt å igangsette kartlegging av potensielle områder for vern. 10 pst. skal vernes, ifølge regjeringserklæringen. Det gjelder bl.a. i Hattfjelldal i Nordland, der sponplatefabrikken Arbor er hjørnesteinsbedrift. Fabrikken ligger praktisk talt midt i skogen og lever av foredlet skog til bygningsmaterialer – klimavennlig som bare det. Likevel er det nå nedskjæringer og oppsigelser på gang fordi skogen rundt er vernet eller båndlagt. Hvordan mener Venstre dette rimer med å satse på klimavennlige og kortreiste produkter, næringsutvikling i distriktene og målet om å støtte opp om små og mellomstore bedrifter?

Terje Breivik (V) [12:08:02]: Hattfjelldal-saka må eg dessverre erkjenna at eg ikkje har nok detaljkunnskap om til å kunna kommentera direkte. I stort kan ein seia til skognæringa at regjeringserklæringa er ein formidabel invitasjon til langsiktig tenking og òg ein invitasjon til ei næring som no verkeleg får langsiktige, gode rammevilkår, bl.a. gjennom at me signaliserer ein klar vilje til å auka innblandingskravet i biodrivstoff til berekraftig biodrivstoff fram mot 2030. Det er vel kanskje eit av dei tyngste næringspolitiske tiltaka me kan gjennomføra med tanke på norske skogeigarar og norsk skogindustri.

Ole André Myhrvold (Sp) [12:08:54]: Bruk av skog er helt avgjørende for å nå klimamålene våre, og da kan vi ikke verne oss ut av den problemstillingen. Derfor er den saken viktig. Men for å gå litt videre når det gjelder skogen: Før jul inngikk regjeringen en avtale med EU om felles klimamål. I den ligger det også felles regneregler for bruk av skog. Norge har et stort potensial for å avvikle mer skog enn vi gjør i dag, men regjeringen har også her klart å skape stor usikkerhet knyttet til den såkalte referansebanen som de skal melde inn til EU. Det skulle vært gjort før nyttår; nå er det skutt ut i tid.

Da er spørsmålet til Venstre: Er man enig i at bruk av skog bør telle positivt i klimaregnskapet gjennom aktivt og bærekraftig skogbruk, og vil Venstre sørge for at Norge melder inn og kjemper for gjennomslag for den referansebanen som gir grunnlag for størst mulig økt utnyttelse av norske skogressurser i klimasammenheng?

Terje Breivik (V) [12:09:49]: Eg kan roa representanten, alle skogeigarane i landet og alle som har tilknyting til norsk skogindustri, med at Venstre i lag med dei tre andre regjeringspartia kjem til å driva ein langsiktig skogpolitikk som me knapt nok har vore i nærleiken av tidlegare. Dette er ein industri som både er ein viktig del av klimaløysinga og ein viktig del av ein aktiv næringsdistriktspolitikk i eit land som er så rikt på skogressursar.

Arne Nævra (SV) [12:10:37]: I programmet til Venstre står det:

«Venstre vil legge til rette for at flere velger å reise kollektivt.»

Et av tiltakene som nevnes der, er å avvikle tilskuddsordningen for bompengeprosjekter. Det står noe om dette i regjeringserklæringen, men den skal ikke avvikles – den skal dobles. I tillegg skal det gis skattefritak for å kjøre fossilbil til jobb. Da skulle en kanskje tro at Venstre fikk et tillegg som ga noe til dem som velger å la bilen stå, men jeg klarer ikke å finne det i regjeringserklæringen.

Hvorfor går ikke regjeringa inn for å innføre tiltak for å gjøre det billigere å reise kollektivt til jobb, i stedet for å bruke 1 mrd. kr ekstra på å gjøre det billigere å kjøre bil til jobben? Hvordan kan dette tiltaket bidra til å nå målene om mindre bilkjøring og færre fossilbiler på veiene?

Terje Breivik (V) [12:11:39]: No skal eg vera så indiskré at eg røper ein liten seanse frå forhandlingane på Granavolden. Då me diskuterte dette punktet, sa eg at dette strengt teke var eit tiltak som Venstre ikkje eingong hadde hatt fantasi til å koma på når det gjaldt bompengetilskotsordninga. Men i respekt for godt samarbeid har me akseptert det punktet, og me har òg akseptert ei inntekts-/skattereduksjonsordning. Det trur eg at òg representanten frå SV kan vera einig i kan vera smart med tanke på at det òg handlar om å behalda legitimiteten til ei ordning som er heilt avgjerande både i eit klimaperspektiv og for å finansiera ulike nødvendige samferdselspolitiske tiltak – anten det handlar om veg eller det handlar om kollektivutbygging.

Plattforma er òg full av ordningar, bl.a. å vidareføra nullutsleppsbilfordelane, innblandingskrav til biodrivstoff etc. (Presidenten klubber.)

Arne Nævra (SV) [12:12:44]: Jeg takker for svaret, og jeg vil følge det opp litt videre. Nå er jo Venstre på en måte det grønne alibiet på borgerlig side i den Høyre- og Fremskrittsparti-dominerte regjeringa. Jeg har forsøkt å gå gjennom denne plattformen med grønn lupe, men jeg klarer altså ikke å finne noen konkrete nye tiltak – Venstre henviser til noen gamle – noen som helst signatur på klima og miljø som Venstre står bak, og kan sole seg i glansen av.

Derimot har Venstre her i salen konsekvent stemt imot mange forslag som SV har reist, om gods, om pilotprosjekt for hydrogentog, om å utrede autonome nullutslippsferger i stedet for disse idiotiske – unnskyld uttrykket – fjordkryssingene med alle slags rare teknologiske løsninger som er både miljømessig og økonomisk forkastelige. Hvorfor har ikke Venstre klart å finne noen innfallsvinkler til å kunne støtte noen av disse forslagene?

Terje Breivik (V) [12:13:46]: Igjen: Viss representanten hadde lese plattforma med litt meir audmjuke og velvillige briller, hadde han sett at dette er den mest ambisiøse regjeringsplattforma for klima nokon gong. Eg sa i mitt innlegg at me har fått på plass nye, tydelege og meir ambisiøse klimamål for både 2030 og 2050. Klimakapittelet har eit sett med verkemiddel. Eg nemner Enova, som me allereie har fått opp på eit betydeleg høgare nivå enn då me overtok og kom til makta i 2013, klimateknologiordninga, Nysnø AS, som verkeleg vil vera eit heilt avgjerande tungt verktøy for både å få vidareutvikla industrialisert teknologi som reduserer klimagassutslepp, samstundes som ein sikrar og legg til rette for trygge arbeidsplassar i eigen industri. CO₂-fangst og CO₂-avgifter brukar ein aktivt, bl.a. for ... (Presidenten avbryter.)

Une Bastholm (MDG) [12:15:04]: Jeg er sikker på at jeg og representanten Breivik er enige om at vi trenger å styrke klimapolitikken, ikke bare bevare status quo. Men noen av seirene som Venstre framhever som miljøseire – de viktigste seirene på miljøfeltet – er å videreføre elbilfordelene, å fortsette å bygge landstrøm og ladestasjoner og å fortsette å ikke ha oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Det siste tenker jeg på litt som å være imot testing og press i skolen – og så være fornøyd med å ha utsatt en ny, første eksamen i 1. klasse i skolen. Det er en ikke-seier.

Spørsmålet gjelder egentlig CO₂-avgiften. Tidligere i debatten har vi hørt at på grunn av Fremskrittspartiets seier med at det skal kompenseres i pumpeprisen, vil man ikke få effekten av CO₂-avgiften i transportsektoren. Da er spørsmålet mitt hvordan man da kommer til å kunne se en klimaeffekt av CO₂-avgiften i transportsektoren.

Terje Breivik (V) [12:16:11]: Fyrst litt om elbilfordelane: No kommenterte eg Lofoten, Vesterålen og Senja med at ein ikkje kan ta denne typen ting for gjeve. Denne typen kampar må vinnast igjen og igjen. Sjølv om det no verkar som om det har kome svært mange elbilar på norske vegar, ikkje minst inn mot storbyane, utgjer det totale talet på elbilar no knapt 200 000 bilar av ein bilpark på nesten 3 millionar – 2,6–2,7 millionar. Det å få gjennomslag for prinsippet om at elbilfordelane skal vidareførast, er heilt avgjerande for å redusera utsleppa i ein av dei sektorane som står for mest klimagassutslepp, ca. ein tredjedel, altså transportsektoren.

Det er heldigvis slik at når me no har fått på plass ei forpliktande opptrapping av CO₂-avgifta og skal bruka CO₂-avgifta aktivt, genererer det inntekter som gjer at ein kan… (Presidenten avbryter.)

Tuva Moflag (A) [12:22:34]: Først vil jeg gratulere representanten Grøvan som nyvalgt parlamentarisk leder i Kristelig Folkeparti og med Kristelig Folkepartis inntreden i regjeringen.

Man kunne forvente at en regjeringsutvidelse med Kristelig Folkeparti ville flytte politikken nærmere sentrum. Derfor er det overraskende og skuffende at Kristelig Folkeparti sikrer flertall for en storstilt privatisering i helse- og omsorgssektoren. Høyreregjeringen sier i Granavolden-plattformen at de vil kopiere en fritt brukervalgordning i kommunene, etter modell fra Sverige, innført av den nyliberale Reinfeldt-regjeringen. Etter en enkel godkjenningsprosess vil firmaer få rett til å tilby f.eks. hjemmetjenester. Tilbyderne kan på kort varsel trekke seg, eller gå konkurs, og da må kundene deres finne seg en ny leverandør, eller så må den kommunale tjenesten overta. I Sverige skilles det ikke mellom kommersielle og ideelle aktører.

Mitt spørsmål til representanten Grøvan er hva Kristelig Folkeparti ønsker å oppnå med innføring av svensk modell i norske helse- og omsorgstjenester.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [12:23:35]: Kristelig Folkeparti har tro på at den helsepolitikken som ligger til grunn i denne plattformen, gir et sterkt og tydelig offentlig ansvar for de tjenestene vi ønsker å utføre – og skal utføre – for alle som trenger helsehjelp. At vi har en kombinasjon av forskjellige løsninger, både av offentlige, private og ikke minst ideelle organisasjoners tilbud innenfor helsetjenesten, er en del av vår politikk. Vi tror at sammen vil dette kunne være med og bidra til å gjøre helsetjenestene gode. Vi er opptatt av kvalitet, og vi som representerer det offentlige, har et ansvar for at den kvaliteten blir fulgt opp gjennom de tjenestene som leveres til den enkelte bruker.

Tuva Moflag (A) [12:24:28]: Ja, i eldrepolitikken har jo Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti funnet sammen i mange viktige saker det siste halvannet året. Vi har fått styrking av dagtilbud for mennesker med demens, vi har fått flertall for ernæringsstrategi for eldre, vi har sørget for at man fortsatt får tilskudd til rehabilitering av sykehjem, og vi har også stått sammen om at statlig finansiering ikke er veien å gå for å sikre best mulig eldreomsorg ute i kommunene.

Nå har Kristelig Folkeparti gått med på å utvide forsøket med statlig finansiering av eldreomsorgen. Mitt spørsmål til Grøvan er om han har mistet tilliten til at kommunene er best egnet til å sørge for gode tjenester til sine innbyggere.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [12:25:08]: Kommunene har et ansvar for å gi tilbud til eldre pleietrengende, og de forvalter det ansvaret på en veldig god måte. Kommunene er satt i stand til å gjøre dette og trenger å prioritere disse oppgavene i enda større grad framover, ut fra at vi får flere eldre, vi får flere demente, og vi trenger mer omsorg. Vi tror at det vi gjør her – med å gi en mulighet også for statlig finansiering – er et valg den enkelte kommune kan gjøre. Det er gjort noen erfaringer med det. Noen erfaringer har vært gode, og vi ønsker at dette skal være en mulighet til å kunne velge, uten at vi på den måten legger til grunn at ikke kommunene gjør den oppgaven på en god måte. Tvert om har vi veldig mye god eldreomsorg som forvaltes på en god måte av kommunene i dag.

Tuva Moflag (A) [12:26:04]: For noen av kommunene er det slik at de har kommet fram til at eiendomsskatt er nødvendig for å finansiere nettopp eldreomsorgen. Nå settes det jo et tak på hvor mye kommunene kan ta inn, som er lavere enn det man har hatt tidligere. En god eldreomsorg er avhengig av en god kommuneøkonomi, derfor har Arbeiderpartiet betraktelig mer til nettopp kommunene i vårt alternative statsbudsjett.

Hvordan vil Kristelig Folkeparti kompensere kommunene for de tapte inntektene de nå får, som følge av senket tak på eiendomsskatt? Hva skal Kristelig Folkeparti gjøre for at de kommunene fortsatt kan levere like god eldreomsorg?

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [12:26:45]: Kommunene har i senere tid hatt en gjennomgående god kommuneøkonomi. Vi har sett at kommunene nå har levert overskudd, vi har sett at mange kommuner har kommet ut av ROBEK-lista, som mange av dem sto på for 5–10 år siden, så vi har sett en positiv utvikling. Vi tror at kommunene vil bli tatt godt vare på fra den nye regjeringens side. Vi vil sikre at kommunene får tilgang til en økonomi som gjør at de kan levere tjenestene som de er forpliktet til å levere, med den kvaliteten som forventes.

Så vi tror at selv om det er en endring i promillen med hensyn til eiendomsskatt, vil ikke dette være med og bidra til å svekke kommunenes økonomi. Regjeringen tar det ansvaret og vil sørge for at kommunene blir satt i stand til å gjøre de oppgavene som de skal ha, gjennom en fornuftig bruk av de ressursene de har tilgjengelig.

Kjersti Toppe (Sp) [12:28:00]: Gratulerer med jobben!

Det var eit fint innlegg om verdiane til Kristeleg Folkeparti, men eg kan ikkje sjå at dei gjennomsyrer regjeringsplattforma, og spesielt tenkjer eg på det som står om konkurranseutsetjing og marknadsretting av offentleg sektor. Det synest som om Høgre og Framstegspartiet med Kristeleg Folkeparti i regjering kan skru opp takta for auka privatisering av helsevesenet vårt. Fritt behandlingsval skal utvidast, fritt brukarval skal innførast i kommunane, og private tilbydarar skal konkurrera om å levera offentleg finansierte helsetenester. Ein slik politikk vil ikkje berre svekkja det felles, offentlege helsevesenet vårt, men det vil òg skvisa ut dei ideelle.

Dette er ikkje det Kristeleg Folkeparti som eg kjenner. Korleis kjennest det å vinna fram med enkeltsaker, men tapa kampen om det viktigaste: dei verdiane som skal leggjast til grunn for den politiske retninga som skal førast i landet vårt?

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [12:29:01]: Kristelig Folkeparti er opptatt av og tror at vi gjennom denne regjeringsplattformen kan levere kvalitet i tjenestene til dem som virkelig trenger det. Vi tror at organiseringen av helsevesenet nettopp vil kunne bidra til det. Vi trenger en sterk offentlig sektor, men vi trenger også tilfang av oppgaver fra private leverandører og ikke minst ideell sektor. Jeg tror vel også Senterpartiet kunne skrevet under på en del av de formuleringene som vi har når det gjelder styrkingen av ideell sektor, når det gjelder å sikre disses muligheter til å kunne levere tjenester i et framtidig helsevesen, sånn det er formulert i plattformen. Vi ønsker ikke å legge opp til en utvikling som kan oppleves som at en privatiserer for å svekke kvaliteten. Vi ønsker et sterkt ideelt innslag, og vi ønsker også private leverandører, men kvalitet står her i fokus.

Kjersti Toppe (Sp) [12:30:02]: Eg trudde Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet var einige om at vi ville ha private ideelle tilbydarar. Det som gjennomsyrer regjeringsplattforma, er at det skal vera konkurranse mellom private og offentlege, og da skil ein ikkje mellom private kommersielle og ideelle. Eg er sterkt bekymra for delen til dei ideelle her, trass i andre gode formuleringar om dei ideelle.

Eit anna punkt i regjeringsplattforma gjeld alkoholpolitikken, der eg vart overraska over at Framstegspartiet fekk vinna fram. Stortingsvedtaket om å stramma inn på taxfree-kvoten vert oppheva. Vinmonopolet får ha ope éin time lenger på laurdag ettermiddag – det vil klart føra til auka forbruk. Korleis kan Kristeleg Folkeparti forsvara for kjerneveljarane sine at dei støttar ein politikk for privatisering av det offentlege helsevesenet vårt og ei liberalisering av alkoholpolitikken?

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [12:31:03]: La meg bare først få kommentere at når det gjelder de ideelle, skal også de sikres i anbudsrundene framover, som det også går fram av plattformen.

Vi er opptatt av at alkoholpolitikken skal ligge fast. Vi ønsker et styrket og et sterkt vinmonopol. Det har vist seg å være en suksess. Vi ønsker faktisk også at Vinmonopolet skal få en mulighet til å kunne være med i en konkurranse om salg av alkohol på våre flyplasser. Det betyr en ytterligere styrking av Vinmonopolet, som vi har stor tro på framover. Det ligger også tydelige formuleringer i plattformen om en nasjonal strategi på dette området, som kan være med på å redusere forbruket, og på en måte som gjør at vi får færre skadevirkninger innenfor helsevesenet. Så vi mener at vi har en plattform som er tydelig på å legge til grunn de målsettingene som det har vært flertall for i Stortinget på nettopp dette området.

Sheida Sangtarash (SV) [12:32:13]: De siste dagene har vi fått innblikk i en opptelling som er gjort på St. Olavs hospital. Vi vet nå at det store flertallet av de svært få fosterreduksjonene i Norge gjelder kvinner som har reist til utlandet for å få hjelp med å bli gravid. Bakgrunnen for det er en praksis med fertilitetsbehandling der det innsettes flere egg. Det er ikke praksisen i Norge, i fertilitetsbehandlingen her. Så jeg lurer på: Har Kristelig Folkeparti sympati for kvinner som er ufrivillig barnløse og drar til utlandet? Og, sett i et forebyggende perspektiv, er det ikke mer logisk å tillate eggdonasjon og fertilitetsbehandling av enslige kvinner i Norge?

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [12:33:04]: Spørsmålet om eggdonasjon har mange sider, som også representanten er inne på. Det handler om mennesker som er ufrivillig barnløse, men det handler også om andre etiske sider som det er viktig at vi drøfter, bl.a. barns rett til en mor og en far. Det handler om å kunne kjenne sitt opphav.

Vi er opptatt av at vi har en lovgivning på dette området som tar alle de hensynene, respekterer det og praktiserer det på en god måte. Derfor har vi vært opptatt av å beholde den lovgivningen vi har på dette området, og vi er glade for at vi har fått et tydelig gjennomslag når det gjelder spørsmålet om eggdonasjon, i den regjeringsplattformen som nå ligger til grunn.

Åsmund Aukrust (A) [12:39:03]: Takk til Une Bastholm for et veldig godt innlegg og en god analyse av den politiske situasjonen både i Norge og i Sverige. Jeg tror jeg kan være enig i nesten alt som ble sagt.

Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne har funnet sammen i mange saker i komiteen og ofte stemt sammen og klart å lage flertall – sammen med Kristelig Folkeparti og i forrige periode også sammen med Venstre. Nå går vi en ny tid i møte. I morgen får vi et første varsel om hvordan den nye tiden blir. Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne – også mye sammen med SV og Senterpartiet – fremmer 40 forslag, som alle blir nedstemt! Når NHO protesterer, blir de æreskjelt av Høyre. Det viser at vi får en tøff tid i tiden som kommer, og det er behov for at vi diskuterer hvordan vi kan jobbe sammen.

Et av spørsmålene som Arbeiderpartiet mener vi bør jobbe sammen om, er spørsmålet om klimarisiko. Det er kommet en veldig god rapport, men foreløpig er det en rapport som bare ligger i skuffen til Siv Jensen. Hva er forventningene fra Miljøpartiet De Grønne om hvordan denne rapporten skal følges opp politisk, og hvilke tiltak mener de bør iverksettes når det gjelder klimarisiko?

Une Bastholm (MDG) [12:40:08]: Da tillater jeg meg å svare på replikken.

Jeg håper at rapporten om norsk klimarisiko fortsatt ligger øverst i bunken til statsråden for finans, Siv Jensen, for den har akkurat kommet ut. Det som den sier, egentlig veldig tydelig, og som er alarmerende, er at jo mer verden lykkes med klimapolitikken, desto mer utsatt er en av våre største eksportsektorer – en av de to virkelig store – oljesektoren. Derfor er noe av det jeg er spent på, hvor mye Arbeiderpartiet klarer å bevege seg de neste årene i nettopp oljepolitikken. Jeg mener det er helt tydelig at det som først og fremst har vært et klimaspørsmål, nå vokser mer og mer som et økonomisk velferdsspørsmål – like mye som økologisk velferd. For et styringsparti som Arbeiderpartiet, som skal være opptatt av trygge arbeidsplasser, håper jeg også å kunne se en endring der. Det er først og fremst der klimarisikoen virkelig ligger for Norge, tror jeg.

Så ser vi også at klimaendringene kommer til å ha stor påvirkning på tryggheten (presidenten avbryter).

Åsmund Aukrust (A) [12:41:12]: Av og til betegnes det som om det er et dilemma mellom rettferdig fordeling og klimapolitikk. Jeg mener snarere tvert imot at det er en veldig klar sammenheng, for det er de rikeste som har skapt klimaproblemene, og det er de fattigste som får lide for det – i alle fall først og hardest. Det gjelder internasjonalt, men vi ser det samme i Norge. De bydelene som har lavest inntekt, er de som rammes hardest av f.eks. luftforurensning. Men vi må allikevel ha en klimapolitikk som oppleves som rettferdig. På lik linje med at det ikke skal være sånn at noen land kan kjøpe seg fri, skal heller ikke folk kunne kjøpe seg fri.

Mitt spørsmål til Miljøpartiet De Grønne er derfor: Hvordan mener de at vi skal få en klimapolitikk som kommer gjennom de endringene vi skal gjennom, med mindre forskjeller enn det vi hadde i utgangspunktet?

Une Bastholm (MDG) [12:41:56]: Nå fikk jeg en anledning til å si noe om dette uttrykket, å kjøpe seg fri fra miljøavgifter, for det har jeg hørt flere ganger fra venstresiden. Jeg synes det er litt merkelig, for miljø- og klimaavgifter handler ikke om å kjøpe seg fri eller ikke. Det som måler om en klimaavgift virker, er om det faktisk endrer atferd, og da spiller det ingen rolle hvordan lommeboken til folk er, mener jeg.

Noe av det Miljøpartiet De Grønne foreslår, er at den økningen vi legger på bensinavgiften, går inn i en fordeling og ut igjen til folket. Det betyr at den aldri skal inn på statsbudsjettet, det skal ikke være en inntekt til statsbudsjettet. Det skal betales ut som et incentiv, sånn at man får mer igjen i pengeboken dersom man gjør de klimavennlige valgene, og så merker man den avgiften mer hvert år dersom man ikke gjør de endringene.

Jeg er helt enig i at et rettferdig samfunn hører sammen med et mer klimavennlig samfunn. Miljøpartiet De Grønne viser i sitt alternative budsjett at man kan styrke fellesskapet, man kan gjøre noe med de sosiale forskjellene og også klare 60 pst. kutt fram til 2030.

Åsmund Aukrust (A) [12:42:56]: Da fikk jeg anledning til en siste replikk, og den handler om hva vi kan få til ute i kommunene. Arbeiderpartiet skal drive opposisjonspolitikk her på Stortinget mot regjeringens klimapolitikk, men vi skal også gjøre det gjennom kommunepolitikken vår. Vi skal gjøre som vi lærte av Gro, tenke globalt og handle lokalt, og når regjeringen har små ambisjoner, får vi heller ha det rundt omkring i kommunene våre. Det er jo sånn at i Oslo har de større ambisjoner for hva de skal få til med Oslo by, enn hva regjeringen har for hele Norge.

Nå har Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne sittet sammen i byråd i snart fire år, og vi går til valg for fire nye år. Det blir viktig for hvordan klimapolitikken skal være i Oslo, men det vil også ha noe å si for hvordan klimapolitikken skal være nasjonalt. Mitt spørsmål til Miljøpartiet De Grønne er: Hva mener de er den viktigste lærdommen av det vi har fått til i den ambisiøse klimapolitikken vi har hatt i Oslo, og som vi også kan gjennomføre på nasjonalt nivå?

Une Bastholm (MDG) [12:43:51]: Det er flere viktige lærdommer. For det første må man allerede i forhandlingene være konkret når man blir enige om politikken, så man ikke utsetter de aller viktigste diskusjonene. Så var nok vi også litt heldige med at vi har forhandlet med den delen av Arbeiderpartiet som er interessert i å gjøre noe med utslippene i byene.

Den andre viktige lærdommen er at man må tørre å stå i noen kamper. Det vi oppdaget da vi kom inn i byrådet i Oslo, var at grunnen til at man ikke får til sykkelsatsingen, grunnen til at man ikke klarer å få ned biltrafikken inn til byen, som gjør at man får mer luftforurensning, at det blir trangere om plassen, at det blir mindre trafikksikkert å gå rundt for eldre og barn, var at det da gikk på bekostning av personbilene. Alle sammen har jo hatt dette som mål. Det har til og med vært vedtatt i Stortinget at økningen i reisende inn til de store byene skal tas med kollektiv, sykkel og gange, ikke med biler, men likevel betyr det at man må prioritere. Det er det som er den aller viktigste lærdommen, synes jeg, at partier som er opptatt av klimapolitikk og en bedre politikk i byene, må også stå for det i forhandlinger.

Liv Kari Eskeland (H) [12:45:01]: Den nye regjeringa har – trass i innlegget til representanten her – lagt fram den mest ambisiøse klima- og miljøplattforma som har vore presentert i denne salen. Det har likevel vore ein spesiell haust, der Miljøpartiet Dei Grøne m.a. har vore på banen med eit mistillitsframlegg, der ein ville fella den sitjande regjeringa, og der det implisitt låg tankar om ei ny regjering der m.a. Miljøpartiet Dei Grøne og Senterpartiet skulle sitja ved same bord. Det er då av interesse å vita kva tankar representanten gjorde seg med omsyn til ei felles plattform der Miljøpartiet Dei Grøne og Senterpartiet skulle einast om ein klimapolitikk f.eks. for landbruket og personbiltrafikken, der ein opplever stor skilnad mellom partia, og der ein har eit Senterparti som meiner at me sminkar skattesystemet når me vrir om til dei grøne avgiftene. Trur Miljøpartiet Dei Grøne at dei vil få gjennomslag for sine mange titals milliardar i klimaavgifter saman med Senterpartiet?

Une Bastholm (MDG) [12:46:04]: Jeg synes faktisk – helt ærlig – at norsk politikk synker ganske lavt når regjeringspartiene, i hvert fall to av dem, har som strategi hver gang de blir utfordret på klima- og miljøpolitikk, å true med hva opposisjonen ellers skulle ha fått til – uten at det har vært noen forhandlinger i opposisjonen heller. Så det vet vi jo ikke. Det er det enkle svaret. Jeg vet ikke hva jeg kunne ha fått til i forhandlinger med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Det eneste jeg vet, er at i dag har vi en regjering som ikke leverer på det som er den aller største utfordringen for oss alle. Som jeg var innom tidligere i debatten, går dette ut over matsikkerheten vår. Det går ut over arbeidsplasser langs kysten fordi fisken vandrer nordover. Vi får flere klimaflyktninger. Jeg er ikke fornøyd med at den mest ambisiøse plattformen for klima og miljø, hvis den nå er det – det er veldig vanskelig å måle før man har sett resultatene, når det er så få tiltak – men til og med om den er det, så er det ikke bra nok, for vi vet at det haster. Vi har tolv år på oss til å halvere utslippene. Det holder ikke å være mer ambisiøs enn dem som er foran. Hver plattform framover må være mer ambisiøs.

Vetle Wang Soleim (H) [12:47:15]: For det første er Klimarisikoutvalgets rapport ikke i en skuff. Den er på høring, og høringsfristen er 18. mars, om Arbeiderpartiet har lyst til å komme med innspill.

Under ACER-debatten i fjor var Miljøpartiet De Grønne en tydelig forkjemper for energimarkedspakken av den grunn at klimautfordringene ikke løses alene, men løses sammen med andre. Denne regjeringen har lagt fram den mest ambisiøse regjeringsplattformen noensinne på klimaområdet, men det er det mange europeiske land som ikke har gjort. Derfor er det bra at EU leder an og tvinger de andre landene til å ta grep, men på tross av EUs avgjørende betydning for klimapolitikken i Europa har Miljøpartiet De Grønne ikke klart å ta stilling til hvorvidt de er for eller imot norsk EU-medlemskap. Når representanten Bastholm møter, vil Miljøpartiet De Grønne i en EU-avstemning i dag stemme «vet ikke», og hvis vararepresentanten Stoknes møtte, ville de stemt for norsk EU-medlemskap. Så hvis miljø i Miljøpartiet De Grønne er den viktigste saken, hvorfor er det da ikke et lett valg å være for EU?

Une Bastholm (MDG) [12:48:12]: Hvis jeg plutselig her i salen var nødt til å ta stilling til EU-spørsmålet før en folkeavstemning, hadde jeg i hvert fall håpet at jeg fikk tid til å ta en runde med partiet vårt. Det stemmer at vi ikke har tatt stilling til det, i likhet med flere andre partier for øvrig, som også er splittet i det spørsmålet. ACER var et eksempel på at Norge er nødt til å knytte seg nærmere EU for å kunne bidra, som vi bør, til et grønt skifte også i Europa. Så det tror jeg er mer et eksempel på at Miljøpartiet De Grønne er ganske udogmatisk når det kommer til hva Norge bør bidra med. Vi har ikke låst oss fast i løsninger eller i debatter som var i det forrige århundre. Vi ønsker å se på hvordan Norge kan bidra nå. Det vi sier om EU, er bl.a. at vi ønsker, både i samarbeid med EU og gjennom Norges rolle i EØS-avtalen, å bidra til at EU tar den rollen EU bør ta i miljø- og klimaspørsmål. Akkurat nå synes jeg det ser ut som om EU er mer ambisiøs enn Norge.

Vetle Wang Soleim (H) [12:49:10]: Jeg takker for svaret.

Mitt neste spørsmål er som følger: Kan Miljøpartiet De Grønne noen gang sitte i regjering eller støtte en regjering som ikke gjør noen endringer i petroleumsskatteregimet?

Une Bastholm (MDG) [12:49:25]: Det er også noe som jeg måtte ha tatt med partiet mitt. Jeg er én representant som representerer 94 788 velgere på grunn av sperregrensen, men likevel har jeg ansvaret for at alle de velgerne skal bli tatt på alvor, og jeg har en runde med partiet mitt hvis jeg skulle ta så pass store beslutninger.

Vi har sagt før at det ville være helt unaturlig å støtte en regjering som åpner for nye letetillatelser. Vi sa det i 2017 fordi vi mener at det er et av de viktigste virkemidlene, det første stedet en bør starte hvis en ikke ønsker større investeringer i en sektor som har mer og mer økonomisk risiko ved seg, og som er en stor bidragsyter til klimaendringene i Norge. Men om det kommer til å være en konklusjon neste gang vi går inn i et stortingsvalg, det kan jeg ikke si her og nå.

Himanshu Gulati (FrP) [12:50:16]: Regjeringen legger opp til en fortsettelse av den historiske veisatsingen i den nye plattformen. I år åpnes det 104 km ny firefelts motorvei i Norge, til stor glede for næringsliv, bilister og også elbilister.

Jeg lurer på hvor mange kilometer av disse nye veiene Miljøpartiet De Grønne ville kuttet, om de fikk det som de ville.

Une Bastholm (MDG) [12:50:43]: Ganske mange. Vi ville nok ikke revet spaden ut av hånden der hvor veiene allerede blir bygd, men det vi har sett til i f.eks. vårt alternative statsbudsjett – og vi har også noe vi kaller en GrønNTP, altså en grønn nasjonal transportplan – er hvor det er naturlig å stoppe kapasitetsøkende motorveier, altså stoppe dem på et naturlig sted, fordi vi mener at disse er en veldig dårlig prioritering av transportbudsjettet vårt.

Vi prioriterer egentlig ganske likt det som regjeringen gjør innen samferdsel totalt, men vi prioriterer mye mer på kollektivtransport og særlig på tog.

Tore Storehaug (KrF) [12:51:35]: No har vi fått ei ny regjering. Vi har fått ei regjering som har ein familiepolitikk som ser på tid med familien som noko bra, som får løfta barnetrygda for dei minste ungane, som seier at ein skal innføre eit fritidskort for dei eldre ungane, som løftar eingongsstøtta og knyter ho til grunnbeløpet, og – ikkje minst – som skjønar at det er fleire ting enn dei tinga som kan teljast, som tel, slik som tid til dei nære relasjonane og trygge familiar.

Støttar Miljøpartiet Dei Grøne det skiftet og den politikken, eller ser Miljøpartiet Dei Grøne seg som ein del av det laget frå venstresida som driv med familieplanlegging, og som går imot løftet i barnetrygda og kontantstøtta – og som ikkje skjønar at det å tryggje familiane og ha tid med dei kan bety noko meir enn berre prosentauke i BNP?

Une Bastholm (MDG) [12:52:25]: Jeg håper jeg fanget opp spørsmålet. Jeg tror nok ikke alle partiene på venstresiden ville vært enig i at de er kritiske til økningen i barnetrygden. Det hørte vi en debatt om tidligere i dag.

Det vi i Miljøpartiet De Grønne gjør, er at vi øker barnetrygden, men vi differensierer den også. Vi tredobler engangsstønaden – det kan Kristelig Folkeparti kanskje se til neste gang de går inn i forhandlinger om statsbudsjettet – og vi gjør om engangsstønaden til ordentlige foreldrepenger, fordi vi mener det er urimelig at forskjeller i Norge skal gå i arv når folk får barn. Vi er nødt til å være sikre på at når folk får barn, skal det være like godt og trygt, uansett hva lommeboken din sier.

Når det kommer til tid, er jo det et av de interessante forholdene hvor jeg tenker at Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har en del til felles. Jeg hadde jo håpet på mer gjennomslag for Kristelig Folkeparti i denne regjeringen også på den delen av familiepolitikken – og egentlig livskvalitetspolitikken – til Norge, for jeg tror vi må ta på alvor at stadig flere opplever stress og press i hverdagen sin som går litt utover det at det er litt ubehagelig, f.eks. (presidenten klubber) fører det til mer … (presidenten avbryter).

Torstein Tvedt Solberg (A) [12:59:01]: Representanten tok opp den negative utviklingen i arbeidslivet i sitt innlegg. Som det ble sagt, har vi fått en ny, firehodet regjering. I regjeringserklæringen gis det få svar, som det ble også ble sagt, på hva en skal gjøre for å øke organisasjonsgraden i arbeidslivet, og hva regjeringen vil gjøre for å kjempe mot sosial dumping. Jeg vil gjerne høre representanten Moxnes’ tanker om hva han tror om utviklingen i arbeidslivet under denne regjeringen når en ser på en regjeringserklæring uten ambisjoner.

Bjørnar Moxnes (R) [12:59:39]: Det er ingen tvil om at de som virkelig hadde grunn til å være fornøyd da de hadde blitt enige på Granavolden, var de rike folka som sponser Høyres valgkamp. De får nå i pose og sekk. De får en videreføring av Høyres økonomiske politikk med skattekutt for de rikeste og avgiftsøkninger for dem som har dårlig råd. De har sikret flertallet for det fordi Kristelig Folkeparti har blitt med i regjeringen. Stortingsflertallet – opposisjonen sammen med Kristelig Folkeparti – vedtok i fjor å be regjeringen legge fram forslag for å sikre at flere blir med i fagforeninger. Vi har ikke hørt noe om det siden den gang. Tvert imot stemmer de ned opposisjonens forslag for å sikre mer makt til arbeidsfolk. De ønsker at flere skal være midlertidig i arbeidslivet, og de gjør ingenting mot sosial dumping. De setter EØS og Brussel og hensynet til EU over det å sørge for at vi har ryddige forhold for arbeidsfolk i Norge.

Så jeg er ganske pessimistisk med tanke på regjeringen, men optimistisk med tanke på neste valg.

Hårek Elvenes (H) [13:00:46]: Etter alle solemerker vil alternativet til denne regjeringen ved neste stortingsvalg være en regjering bestående av Arbeiderpartiet, med SV og Rødt på vippen. Det er to partier som har en helt egen orientering i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. De ønsker bl.a. å melde Norge ut av NATO og har lite til overs for det transatlantiske samarbeidet. Spørsmålet er: Vil Rødt i en slik situasjon ta mål av seg til å legge press på Arbeiderpartiet og en slik regjering til å melde Norge ut av NATO, og således underminere sikkerhetsgarantien for Norge?

Bjørnar Moxnes (R) [13:01:28]: Norge trenger en ny og langt mer ansvarlig utenrikspolitikk enn den vi har i dag, under en regjering som setter norgesrekord i å underlegge Norge USA ved å tillate permanente amerikanske militærbaser på norsk jord, som øker spenningen overfor Russland, trekker oss dypere inn i en farlig stormaktsrivalisering og er en uansvarlig utenrikspolitikk, som regjeringer fra 1945 og fram til i dag unnlot å gå inn på, men som dagens regjering i full fart drar oss dypere og dypere inn i.

Rødt vil slåss for at et nytt flertall i Norge skal føre en selvstendig utenrikspolitikk, som kan dempe spenningen mellom stormaktene, hindre nye våpenkappløp og ikke minst sikre det norske folks suverenitet og interesser. Vi har ikke interesse av å bli et slags oppmarsjområde for stormaktskrig på norsk jord. Vi har interesse av å få spenningen ned, ikke opp – det vil Rødt kjempe for.

Camilla Strandskog (H) [13:02:47]: Om lag 80 pst. av vår eksport går til EU/EØS-området. EØS-avtalen er med andre ord helt avgjørende for verdiskapingen i norske bedrifter, for norske arbeidsplasser og for vår framtidige velferd. Samtidig ser vi at våre naboer i vest er i ferd med å forlate det europeiske samarbeidet. Partiet Rødt mener at Norge skal gå den samme veien som Storbritannia, og forhandle en egen avtale med EU. I Storbritannia er det nå et politisk kaos uten sidestykke. Politikerne er totalt handlingslammet, og det er vanskelig å se hvordan de skal bli enige om noe som helst, noe som åpenbart er svært krevende for både næringsliv og innbyggere.

I lys av dette lurer jeg på hva representanten Moxnes mener vi kan lære av situasjonen i Storbritannia.

Bjørnar Moxnes (R) [13:03:36]: Det er for det første at vi aldri må finne på å bli med i EU. Det å melde seg ut er jo nesten umulig, og de straffer et land hvor folket ønsker å gå ut – man straffes, presses og skvises av Brussel. Så vi må aldri finne på å gjøre det som Arbeiderpartiet og Høyre-toppene vil: å gå inn i EU. Det er den første lærdommen.

Den andre lærdommen er at vi i Norge i mange, mange år har solgt våre varer til land i EU, lenge før vi fikk en EØS-avtale. Spørsmålet er: Hvis Norge sier opp avtalen, vil EU slutte å trenge Norges aluminium, som er en innsatsfaktor i EUs bilindustri? Vil de ikke ha behov for norsk olje og gass? Vil de slutte å spise fisken vår, som for så vidt også er unntatt EØS-avtalen? Naturligvis vil EU handle med Norge også uten EØS-avtalen. De har 150 avtaler om handel med andre land uten å kreve å diktere de landenes lover og regler, som vi har med EØS-avtalen.

Hårek Elvenes (H) [13:04:49]: NATO er verdens mest vellykkede forsvarsallianse og har bidratt til å sikre demokratiet og freden i Europa de siste 70 årene – i motsetning til land som partiet Rødt historisk har løftet fram som idealstater. I Rødts verden: Hvem er Norges nærmeste allierte, og hvem skal erstatte sikkerhetsgarantien NATO og våre allierte, når Rødts doktrine eventuelt gjelder, og vi står der uten et NATO?

Bjørnar Moxnes (R) [13:05:26]: Det ligger et land øst for Norge som heter Sverige, som aldri har vært medlem av NATO, og som har klart seg rimelig godt uten å være medlem av NATO. Mange i Norge og i nordiske land ønsker et tettere samarbeid mellom de nordiske landene om forsvar fordi mange ser at det USA driver med, og det Russland driver med, er en gjensidig eskalering av konfliktnivået, noe som kan være livsfarlig for verdensfreden, og ikke minst for de landene som havner i skuddlinjen mellom stormaktene, skulle det smelle. Hvis vi fortsetter kursen vår, å gjøre Norge enda mer til et oppmarsjområde for US Marines, spørs det om folk i Trøndelag og i Nord-Norge blir særlig glad for en sikkerhetsgaranti som involverer stormaktskrig på norsk jord.

Hårek Elvenes (H) [13:06:25]: Jeg velger å forfølge representanten Moxnes’ resonnement. Jeg tar det ikke på alvor, men jeg forfølger det. Er det slik å forstå at Sverige vil være vår nærmeste allierte i en slik situasjon? Sverige er et land som har for få soldater til å kunne forsvare seg selv.

Bjørnar Moxnes (R) [13:06:43]: Det har en gang i historien blitt avslørt hva som var en del av sikkerhetsgarantien til NATO når det gjaldt et mulig russisk angrep på Norge, og det var å atombombe alt nord for Trondheim, hvis jeg husker riktig. Det er klart det vil jo stoppe russiske tropper. Om det er noe de vil være glad for i Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark, er et annet spørsmål.

Poenget er følgende: Vi har interesse av å få spenningen ned, av å ha et forutsigbart forhold til vår nabo i øst, som er en stormakt – ikke av å eskalere konflikten, slik som USA og NATO, også under Jens Stoltenberg, nå driver med. Det er livsfarlig for norsk sikkerhet og for innbyggernes trygghet. Vi ønsker avspenning framfor økt spenning. Det er kjernen i Rødts forsvarspolitikk, til forskjell fra Høyre, som uansett hva dilter etter USA.

Bård Hoksrud (FrP) [13:07:57]: Det er interessant å høre på raljeringen til representanten Moxnes om valgfrihet, men det er klart at når man vet hvilke regimer og systemer representanten Moxnes mener er bra, er det vel sånn at valgmulighet – at folk skal få mulighet til å velge – er noe Moxnes ikke er glad i. Han er mer opptatt av systemer enn av menneskene som skal få tjenestene levert.

Jeg vet at Moxnes og Rødt er veldig for den rekommunaliseringen som man holder på med i Oslo kommune, og bruker penger på å endre systemer istedenfor å bruke pengene på det som er viktig, nemlig menneskene. Da må jeg stille spørsmålet: Hvordan kan representanten Moxnes og Rødt mene at det er solidarisk og riktig – og bedre – overfor dem som ikke får tjenestene fordi det ikke er penger, å ta vare på systemene istedenfor å ta vare på menneskene, som skal få hjelp, og de tjenestene som kommunen skal levere?

Bjørnar Moxnes (R) [13:08:56]: Det var mye surr, for å si det slik, i det spørsmålet. For det første slåss Rødt for at kommunene skal få mer igjen av verdiskapingen og ha mer penger til rådighet til eldreomsorgen ute i kommunene. Vi går mot strupingen av kommuneøkonomien, som vi dessverre ser med Fremskrittspartiet i regjering. For det andre: Ja, Rødt er mot at noen milliardærer henter millioner av skattekroner ut av eldreomsorgen, at de tar penger fra pleiehjem og fra hjemmetjenesten som skulle ha gått til å gi de eldre et best mulig tilbud. At Fremskrittspartiet er for denne berikelsen på eldres bekostning, er Fremskrittspartiets eget valg. Vi er for å sikre en varm og verdig eldreomsorg, med et mangfold av offentlige og ideelle tilbud, men vi er mot at penger tas ut av velferden. Derfor er vi også for profittforbud, som Fremskrittspartiet åpenbart ikke er enig med oss i.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [13:10:08]: Jeg har merket meg Rødts karakteristikker av den firehodete regjeringen. Jeg må si jeg er imponert over frimodigheten, eller hemningsløsheten, når man selv står for en politisk modell som historien så grundig har vist at har spilt fallitt i de landene den har vært utprøvd. Likevel dømmer man nord og ned en regjeringserklæring som bygger på solid erfaring fra fire demokratiske partier.

Jeg leste i Rødts prinsipprogram for å se etter om de hadde forlatt sin marxistiske arv, men så klart at det hadde de ikke. Væpnet revolusjon var riktignok erstattet med demokratisk revolusjon, men like fullt revolusjon. Tror representanten Moxnes at hans velgere er klar over at Rødt synger moderniserte utgaver av den samme visen som har gått ut på dato i Russland, i Kina og i en rekke andre stater, som motvillig ble en del av den røde revolusjonens ikke-så-demokratiske favntak?

Bjørnar Moxnes (R) [13:11:07]: Det er vel få partiers programmer som har vært mer diskutert og mer belyst i offentligheten det siste snaue året enn Rødts partiprogram. Samtidig har Rødt vokst fra omkring 1,2 pst. på målingene til nå å være større enn Kristelig Folkeparti og Venstre sammenlagt. Så vi kan vel si at det ikke akkurat skremmer folk å få lese at Rødt er for mye mer demokrati, og at de store ressursene i verden, som i dag styres av en bitte, bitte liten overklasse, skal forvaltes demokratisk, til beste for flertallet i befolkningen og ikke minst av hensyn til jordas og klimaets tåleevne. Dette er en mange hundre år lang frihetskamp, demokratikamp, som vi fører videre, for å sikre at vi ikke har et fåmannsvelde av oligarker – verken i Norge eller i verden – som bestemmer eneveldig over flere ressurser enn det den fattigste halvdelen av befolkningen i verden disponerer over. Det er etter mitt syn kjernen i Rødts ideologi.

Jonas Gahr Støre (A) [13:17:43]: Siv Jensen har i regjering bidratt til skattekutt med en kjent profil: Det går mest til dem med mest fra før, mens det har vært skattlegging av vanlige folks sluttvederlag, kutt i foreldrepenger, dagpengeordningen, fysiobehandling, osv. Det nye nå er skattlegging av naturalytelser. Det er ganske sterke historier vi får her, om skatt og rapporteringsplikt for festivalpass for frivillige eller ulike rabatter som man får gjennom arbeidsforholdet. Det skal nå rapporteres og beskattes.

Kan finansminister og Fremskrittspartiets leder begrunne rimeligheten i denne prioriteringen? Og kan hun rydde opp i en uklarhet som ikke ble mindre kaotisk da vi hørte finanskomiteens leder på radioen i dag si at dette har blitt helt feil? Jeg vil gjerne spørre Siv Jensen: Er politikken feil? Skal dette kaoset løses, eller skal det fortsette?

Statsråd Siv Jensen [13:18:32]: Jeg er veldig glad for å få det spørsmålet, for det kan bidra til å rydde opp i noen misforståelser som også Stortinget, som har vedtatt dette, synes å ha. Når det gjelder endringene som har vært gjort med hensyn til naturalytelser, er de blitt bedre i forhold til det de var. Det vi har gjort, er å plassere ansvaret for å innrapportere dette hos arbeidsgiverne. Tidligere var det sånn at beløpsgrensen var på 5 000 kr, med en 50 pst.-rabatt. Nå har vi hevet den beløpsgrensen til 7 000 kr, med den tilsvarende rabatten.

Det er heller ikke sånn at denne regjeringen har gjort endringer når det gjelder festivalene. De reglene har ligget fast lenge. I den grad vi har gjort endringer for frivillige og ideelle, har vi gjort regelverket romsligere. Grensen for oppgaveplikt og skatteplikt for en som jobber for ideelle organisasjoner, har økt fra 6 000 kr til 10 000 kr. Alt i alt har denne regjeringen gitt lettelser og større romslighet i regelverket for naturalytelser, men vi plasserer ansvaret for å innrapportere det hos arbeidsgiverne.

Ingrid Heggø (A) [13:19:52]: Då kan vi eigentleg fastslå at kaoset skal fortsetja, for det er ikkje alle som er einige i at reglane har vorte så veldig klarare og betre. Vi kan vel òg konstatera at det at regjeringa står for å skapa meir og ikkje skatta meir, ikkje gjeld frivillige og bussjåførar.

Då Arbeidarpartiet påpeikte det urimelege i skatteendringane for frivillige på festivalar, f.eks., svarte Jensen det same som i dag, at det var klargjort, og at det var lett å finna fram i nye reglar. Det er heilt klart ikkje kulturnæringane einige i. For eksempel problemstillinga for dugnadsarbeid som er organisert som AS: Dei er ikkje ideelle, men det er snakk om tidsavgrensa og kortvarige arrangement. Det er framleis uløyst. Det er stor uro om dei som jobbar dugnad, fell innanfor eller utanfor.

Er statsråden einig med Arbeidarpartiet i at problemstillinga for kulturarrangement av tidsavgrensa varigheit er reell og må ryddast opp i?

Statsråd Siv Jensen [13:21:01]: La meg først si at jeg har sagt at jeg mer enn gjerne går gjennom dette, for å se på om det er utilsiktede effekter som vi med fordel kan gjøre noe med. Men jeg er fortsatt opptatt av å presisere at når det gjelder regelverket, altså skattereglene for festivaler og frivillige, har ikke denne regjeringen foreslått noen endringer. Regelverket er 25 år gammelt, og det i seg selv kan jo kanskje tyde på at vi bør ta en fornyet vurdering av det. Men det er altså ikke denne regjeringen som har gjort det, det er et 25 år gammelt regelverk som videreføres. Hvis man hevder at kaoset skal fortsette, er det i så fall flere som må være med på å ta ansvar for det i denne sal, enn denne regjeringen.

Det vi har gjort, er å liberalisere skattereglene på dette området. Vi har gjort det enklere når det gjelder fri avis og overtidsmat, og vi har hevet beløpsgrensene. Men det er riktig at vi har plassert ansvaret for å betale dette inn, hos arbeidsgiverne. Det handler om noe jeg trodde Arbeiderpartiet var enig i, at vi skal ha trygge arbeidsforhold i dette landet. Det betyr altså at hvis man ikke skatter av disse naturalytelsene, får man mindre pensjon, mindre i sykepenger og mindre ledighetsutbetaling.

Ingrid Heggø (A) [13:22:14]: Eg vil gå over til det med bussjåførane, eller dei tilsette i kollektivtransportselskap. Eg sende i går eit spørsmål om dei arbeidsrettslege sidene ved dei skatteendringane som har vore for bl.a. bussjåførane, og spurde om korleis Stortinget var orientert om akkurat denne endringa. Dei tilsette har i årevis hatt årskort gratis, det var vanleg praksis, men nokon har hatt det inne i tariffavtalane, andre ikkje. Før var dette ikkje skattepliktig.

Difor spør eg statsråden, no når eg har anledning, om dei arbeidsrettslege sidene er vurderte før denne endringa i kven som skulle rapportera inn, kom, og om korleis Stortinget er orientert om dei endringane.

Statsråd Siv Jensen [13:23:11]: La meg først si at alle de endringene som er gjort, har vært på høring. Det har også vært fullt mulig for alle som har vært berørt, å uttale seg om det. Men som jeg sa i sted, er vi mer enn villig til å se på eventuelle utilsiktede virkninger i dette regelverket. For det alt vesentlige er det slik at alle naturalytelser har vært skattepliktige, både før og nå, men hovedendringen som har vært gjort, er altså at man plasserer ansvaret for å innberette dette, hos arbeidsgiver.

Akkurat her må jeg si at jeg er litt overrasket over at Arbeiderpartiet plutselig har kastet seg på denne debatten, for det var bred tilslutning til disse endringene da de passerte Stortinget. Det handler om orden i arbeidslivet, når dette i realiteten betyr at hvis man ikke innrapporterer dette som skatt, går man glipp av rettigheter i folketrygden. Det betyr potensielt lavere pensjon, færre rettigheter ved sykdom, færre rettigheter ved arbeidsledighet. Det trodde jeg at Arbeiderpartiet var enig med regjeringen i at vi skulle gjøre noe med, for å trygge arbeidstakernes rettigheter i dette landet.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [13:24:23]: Det er et mønster i den skattepolitikken som Fremskrittsparti-leder Siv Jensen fører. Pendlerne har blitt tatt fra dag én når Fremskrittspartiet har hatt finansministeren. De som bodde i brakkerigg, hadde altfor gode skatteordninger, så de skulle skattlegges mer i budsjettet i fjor. Sjøfolkene skulle skattlegges for hyretillegget sitt. Og nå er det bussjåføren, som har årskort som skal skattlegges. Vi i Senterpartiet stemte mot dette også før jul, for vi så hvordan det slo ut, mens de andre partiene sov i timen og stemte dette igjennom.

I dag hørte jeg en av dem som sov i timen, tydeligvis. Henrik Asheim sa at det kunne være byråkratisk og smålig, det som nå skjer, at bussjåføren, som alltid har hatt mulighet til å ta bussen for en minimal kostnad, skal skattlegges hardere. Er finansminister Siv Jensen enig i at den skattleggingen av vanlige arbeidsfolk som regjeringen nå har, er byråkratisk og smålig?

Statsråd Siv Jensen [13:25:19]: Som jeg nå har sagt to ganger, er vi mer enn villig til å se på eventuelle utilsiktede virkninger av dette, nettopp fordi det ikke skal oppleves slik som representanten Slagsvold Vedum karakteriserer det.

Det som derimot er viktig, er at vi har ryddige forhold i vårt arbeidsliv, at de ytelsene man får, enten det er lønn eller naturalytelser, blir innberettet, sånn at man får de rettighetene man har krav på i folketrygden. Det vil jo være ganske forstemmende at man får mindre pensjon utbetalt den dagen man går av med pensjon, fordi man har hatt naturalytelser som det ikke har vært skattet av. Jeg synes det er et ansvar som også hviler tungt på arbeidsgiverne, å reflektere over måten de lønner sine ansatte på.

Men til det mønsteret i skattepolitikken som representanten Slagsvold Vedum viser til: Ja, det er et mønster i regjeringens skattepolitikk. Det har vært en systematisk reduksjon i det samlede skatte- og avgiftstrykket for næringsliv og for folk flest. En gjennomsnittlig familie har fått lettelser på 11 000 kr under denne regjeringen, og det regner jeg med kommer vel til gode. Man må altså være stortingsrepresentant for å mene at det er smålige skattelettelser.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [13:26:22]: Vi så jo de utslagene som nå kommer, før jul, ved behandlingen av statsbudsjettet, og gikk derfor imot det.

Men så sier Siv Jensen at hun er så stolt over det hun har fått til. I dag har det vært to medieoppslag – det ene var i bladet Motor. Og hva er det de melder? Jo, det er rekordstore bompengeutgifter. De har økt med 33 pst. de siste tre år under finansminister Siv Jensen, samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og nå Jon Georg Dale. Og så er det et oppslag i VG: Tidenes høyeste strømpriser. Og hva har skjedd med strømprisene? Avgiftene har økt med 36 pst. siden Siv Jensen ble statsråd i Norge. Så politikken har ført til at prisen på strøm har gått opp. Og i dagens VG uttaler statsråd Freiberg at han er veldig stor tilhenger av å bygge flere utenlandskabler fra Norge til Storbritannia. Synes finansminister og partileder Siv Jensen at det er greit at vi skal bygge flere utenlandskabler hvis det fører til økte strømpriser i Norge?

Statsråd Siv Jensen [13:27:23]: Det jeg og regjeringen er opptatt av, er at vi skal ha en velfungerende energipolitikk i Norge som både sikrer at vi har tilgang på god, miljøvennlig energi til våre husholdninger, og at vi samtidig har muligheten til å importere kraft når vi ikke klarer å være selvforsørget med det.

Nå er det ikke sånn at Senterpartiet har så fryktelig mye å skryte av når det gjelder lettelser i elavgiften. Under den forrige regjeringen gikk elavgiften stort sett opp, og i Senterpartiets alternative budsjett for i år har man foreslått en lettelse på 1 øre utover det regjeringen fikk gjennomslag for.

Når det gjelder bompenger, begynner jeg å bli litt lei av å høre på Slagsvold Vedum. Han og hans parti er de fremste forkjemperne for å øke bompengene i alle prosjekter. Da han satt i regjering, var bompengeandelen i Norge 40 pst. Under denne regjeringen er bompengeandelen redusert til 28. Og i den nye regjeringsplattformen kommer vi med en lang rekke tiltak for nettopp å redusere bompengebelastningen for folk flest, særlig i distriktene. Det trodde jeg kanskje at Slagsvold Vedum ville applaudere i stedet for å kritisere.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [13:28:25]: Da Senterpartiet satt i regjering, var det årlig bompengeinnkreving på rundt 9 mrd. kr på det høyeste. Nå er den på rundt 13 mrd. kr, altså en voldsom vekst med Siv Jensen som finansminister. Hun lovet akkurat det motsatte.

Alle landets pendlere har opplevd en stor skatteskjerpelse med Siv Jensen som finansminister – en pendler som pendler 10–11 mil, får 6 000–7 000 kr mer i skatt i året.

Og det er tidenes høyeste strømpriser. Siv Jensen har ført en politikk der avgiften på strømmen i Norge har økt med 36 pst. siden hun ble statsråd. Det er et faktum. Og Freiberg, som er olje- og energiminister, er ikke bekymret for at flere utenlandskabler kan føre til enda høyere strømpris, noe vi også vet er et faktum. Det står til og med i NorthConnects egen søknad at denne kabelen kommer til å føre til økte strømpriser i Norge. Bekymrer det ikke Siv Jensen og regjeringen i det hele tatt at norske husholdninger og norsk industri opplever stadig høyere strømpriser, og at det er tidenes høyeste strømpris nå, pluss at den avgiftsbeleggingen som Jensen gir, gjør at det er rekord også i avgifter på strøm i Norge?

Statsråd Siv Jensen [13:29:31]: Jeg vil minne representanten Slagsvold Vedum på at vi i inneværende års statsbudsjett for første gang på mange, mange år har redusert elavgiften. Det er en problemstilling representanten Slagsvold Vedum på ingen måte kan smykke seg med.

Så har samferdselsbudsjettet økt med 75 pst. siden Senterpartiet sist satt i regjering. Det har skjedd med Fremskrittspartiet i regjering. Når samferdselsbudsjettet øker så mye som det gjør, og Senterpartiet i alle landets kommuner ivrer for at det skal finansieres med bompenger, er det ikke til å lure på at det også blir økt samlet bompengebelastning.

Derfor har det vært viktig for oss å få bompengeandelen ned. Derfor har det vært viktig for oss å styrke tilskuddene til å redusere bompengebelastningen. Derfor har det vært viktig for oss å få på plass et fradrag for høye bompengeutgifter, nettopp for å treffe dem som har et reelt behov for det. Jeg merker meg at er det noe vi har fått positive tilbakemeldinger på etter at denne plattformen ble kjent, er det nettopp de tiltakene vi nå skal gjennomføre i samferdselssektoren, fordi vi anerkjenner at bilen er et viktig fremkomstmiddel for folk flest i dette landet.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [13:30:42]: Med denne regjeringen har vi nå fått 25 mrd. kr mindre inn til fellesskapet gjennom skattekutt som virkelig har kommet de rikeste til gode. Samtidig har utgiftene og oljepengebruken vokst til nye høyder. Så har vi hørt her i dag at opposisjonen ikke er så enige. Jo, det er vi. Den økonomiske uansvarligheten denne regjeringen har ført, har møtt unison motbør fra opposisjonen. Dette må være den første regjeringen i historien som har opplevd at en samlet opposisjon foreslår å bruke mindre penger. Uansvarligheten er så stor at man i regjeringserklæringen nå foreslår å ta såkalte uforutsette utgifter «under streken». Samtidig ser vi at regjeringen spar milliarder fra fellesskapet over i private lommer, mens velferdsstaten årlig utsettes for kutt gjennom regjeringens sparereform. Og man bruker altså av framtidige generasjoners sparepenger.

Mitt spørsmål er: Vil regjeringen finne flere kreative måter å omgå handlingsregelen på? Og mener finansministeren at vi egentlig har råd til denne regjeringen?

Statsråd Siv Jensen [13:31:54]: Det er mulig representanten Kaski mener at regjeringen fører en uansvarlig økonomisk politikk, men det er det veldig få andre ute i samfunnet vårt som opplever. Vi opplever en situasjon hvor vi har snudd nedgangstider til oppgangstider. Flere mennesker kommer i jobb.

Det er riktig at regjeringen har redusert skatte- og avgiftstrykket, både for den enkelte og for bedriftene, men det fører jo til at vi får flere bedrifter. Det fører til at flere mennesker kommer i jobb. Summen av det er at flere blir skattebetalere fremfor å leve på andre skattebetalere. Det mener jeg er god økonomisk politikk. Og det går altså bra i Norge. Så at dette er uansvarlig, er jeg rett og slett helt uenig i.

Regjeringen skal selvfølgelig følge opp alle punktene i plattformen på en god måte. Vi skal utrede en lang rekke tiltak, og så skal vi komme tilbake til det i statsbudsjettet. Men jeg kan forsikre representanten Kaski om at vi skal fortsette å føre en ansvarlig økonomisk politikk hvor vi trygger inntektene til bedriftene våre og vanlige folk gjennom å fortsette å redusere skattetrykket.

Bjørnar Moxnes (R) [13:33:00]: Vi kan nå få de høyeste strømprisene vi har hatt i Norge siden 2011. Mange mennesker gruer seg til å få den neste strømregningen på bordet. Det haster å gi en hjelpende hånd til dem som sliter aller mest, og som har dårligst råd. Blant dem finner vi de folkene som mottar statlig bostøtte. De lever ikke i sus og dus, sånn som Fremskrittspartiets og Høyres sponsorer gjør. De har dårlig råd og tåler dårlig en vinter med høye strømregninger.

For ni år siden foreslo den borgerlige opposisjonen det Rødt foreslår i dag. Det gikk Stortinget enstemmig inn for året etter. Det ga 120 000 husstander et kjærkomment bidrag på 2 500 kr for å dekke de ekstraordinært store strømregningene.

Mitt spørsmål er følgende: Støtter Siv Jensen Rødts forslag, som vil bidra til at noen av landets aller fattigste kan få råd til å holde leiligheten varm gjennom vinteren?

Statsråd Siv Jensen [13:34:04]: Jeg kan forsikre representanten Moxnes om at det er mange ting vi kan gjøre fra både regjeringens og Stortingets side, som er med på å trygge evnen til å betale regningene for husholdningene rundt omkring i dette landet, og det gjør denne regjeringen. Det er derfor vi har gjennomført reduksjoner i skatter og avgifter på til sammen 25 mrd. kr. Det er feil når opposisjonen hevder at det er kommet de aller rikeste til gode. Det som er riktig, er at en betydelig del av dette har kommet folk med lave og midlere inntekter til gode, og det er en utvikling denne regjeringen kommer til å fortsette med.

Summen av reduserte skatter og avgifter betyr at man får beholde mer av sin egen inntekt til å betjene løpende utgifter. Det er også viktig, i diskusjonen om strømpriser, at vi sørger for å ha et godt forsyningssystem i Norge, at vi sikrer at vi til enhver tid har nok kraft tilgjengelig, og at vi har muligheten til å importere kraft i perioder da vi ikke produserer nok kraft selv.

Anette Trettebergstuen (A) [14:04:42]: Den nye likestillingsministeren snakket ikke om likestilling i innlegget sitt. Det kan jeg for så vidt godt forstå, for den utvidede høyreregjeringen fortsetter å sette likestillingen i revers. Det nye denne regjeringen har å by på, er en svekkelse av kvinners rettigheter til å bestemme over egen kropp gjennom innskrenkninger i abortloven og et nei til at kvinner skal få økt kunnskap om livet i magen gjennom nei til tidlig ultralyd og NIPT-testen. Dette er nytt, og det er dette Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har gjort for fortsatt å sikre seg makt – de har begrenset norske kvinners frihet i sitt eget liv, og med det satt likestillingen ytterligere i revers.

Hva synes statsråden om at det er på dette grunnlaget, svekket likestilling, at hun har fått muligheten til å bli nettopp likestillingsminister?

Statsråd Trine Skei Grande [14:05:39]: Jeg må påpeke de feilene som kom i spørsmålstillingen, der man f.eks. påstår at vi sier nei til tidlig ultralyd. Det vi gjør, er at vi ikke pålegger folk å ta tidlig ultralyd, men de som ønsker det og velger det, står fritt til å velge det med denne plattformen. Det arbeidet som jeg kommer til å jobbe videre med, er alt det positive vi har klart å få til de siste årene.

Vi ser at deltida går ned, ufrivillig deltid går ned. Vi ser at det er flere mødre med barn som jobber. Vi ser at det er flere kvinnelige ledere. Vi har en økning av kvinnelig ledelse også i offentlig sektor. Vi har flere styreledere innen statlig sektor som er kvinner. Vi ser at 91 pst. av alle barn nå går i barnehage. Er det noe vi virkelig vet, så er det at hvis det er noe som frigjør kvinner, er det å ha mulighet for styring over sin egen økonomi, komme seg ut i jobb, få mulighet til å tjene sine egne penger. Dette har vært en viktig frihetskamp i 100 år i denne salen, men det er fortsatt like aktuelt for veldig mange kvinner i det norske samfunnet.

Anette Trettebergstuen (A) [14:06:46]: Vi har enormt mange og enormt store likestillingsutfordringer å jobbe med – det er det ingen tvil om. Det er nettopp derfor det er så underlig at denne regjeringens innsats har vært å kutte i de tiltakene som har gjort at Norge faktisk har blitt et så likestilt land. Man har kuttet i tiltak mot ufrivillig deltid, man har økt barnehageprisene, man betaler kvinner for ikke å jobbe. At likestillingsministeren er opptatt av disse utfordringene, tar jeg som en selvfølge, men det er bare underlig at hun da sitter på en plattform som ikke er villig til å gjøre noe med det.

Tilbake til spørsmålet mitt, som statsråden ikke svarte på, og som jeg vil stille på en annen måte: Hva ville statsråden sagt dersom hun hørte om at det i et annet land hadde kommet en likestillingsminister som hadde gått på med en plattform som svekket kvinners rettigheter, som innskrenket abortrettighetene, og som gjorde det slik at ikke alle har muligheten til å få kunnskap om livet i magen, fordi alle reelt sett ikke har mulighet til å få tidlig ultralyd?

Statsråd Trine Skei Grande [14:07:55]: Bruken av kontantstøtte går ned. Jeg antar det var det som det ble vist til her i spørsmålsstillingen, da man sa at man betaler folk for å være hjemme. Bruken av barnehage går opp. Deltid går ned. Alle de indikatorene representanten Trettebergstuen viste til, er det nå en riktig utvikling for, men det må pushes, det må jobbes videre, og det må utvikles politikk som er en drivkraft på akkurat det området.

Vi har fått en tredeling av foreldrepermisjonen. Det kommer til å være et kjempeviktig grep også framover. På abortsida begynner vi nå å likne andre land – det er jeg helt enig i – men det er ingen andre land som har hatt den åpningen som har ligget i det norske regelverket. Vi har sagt at vi bør sørge for at vi har nok kunnskap om dette og nok kunnskap til å utvikle dette framover også. Venstre var ikke for den endringen, men vi har flyttet en avgjørelse over til en nemnd. Den store endringen ville vært å gjøre noe med § 2 c – det var ikke Venstre villig til å være med på.

Anette Trettebergstuen (A) [14:08:49]: Regjeringen og statsministeren i nyttårstalen har vært veldig tydelig på at det er et mål at det må fødes flere barn i landet vårt framover. Likevel tar regjeringen grep som gjør at mange nå mister det håpet og den muligheten de hadde hatt til å få de barna de ønsker seg, nettopp fordi den nye regjeringen sier nei til eggdonasjon – noe det var et stortingsflertall for – og sier nei til assistert befruktning for enslige.

Synes statsråden at det er en riktig linje at regjeringen ønsker å hjelpe heterofile par der mannen har problemer med å få barn, men ikke heterofile par der kvinnen er den som har problemer, eller skeive familier, eller enslige som ønsker å få barn?

Statsråd Trine Skei Grande [14:09:37]: Her er det nok helt likt som da Arbeiderpartiet satt i regjering. Her har man inngått avtaler mellom partier med ulike standpunkt, og man har kommet fram til de vippepunktene som man har. Så her er nok jeg og representanten Trettebergstuen i den samme båten. Her ligger nok de samme konklusjonene til grunn for politikken.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:10:07]: Senterpartiet bygger på at vekst ikke er å forbruke mer, men å forvalte bedre. All kultur er dyrking, først og fremst av jord.

Dette må være kjernen i en god, framtidsrettet klimapolitikk: lavere forbruk materielt og satsing på primærnæringene, som produserer grønt karbon. Framtidas klimapolitikk bygger på at energibehovet må dekkes ved å ta energien rett fra sola gjennom havvind og solceller og gjennom jordvarme og vannkraft. Karbon som materiale må i langt større grad komme fra fornybart karbon, altså torsk, timotei og gran – dette til erstatning for fossilt karbon: olje, gass og kull.

Spørsmålet er: Er Venstres leder og statsråd, Skei Grande, enig i at dette krever nye og bedre rammebetingelser som gir bedre lønnsomhet ved produksjon og foredling av f.eks. tømmer, og vil den borgerlige regjeringa gjennomføre dette?

Statsråd Trine Skei Grande [14:11:07]: Jeg er helt enig i at det karbonet som vokser opp av jorda vår, må vi bruke videre til omstilling av Norge. Det er derfor vi har en sånn massiv og stor satsing på biodrivstoff. Det gir mange muligheter for Norge. Det gir muligheter også for norsk skogbruk. Det gir mange muligheter til å skape arbeidsplasser, og det gir mange muligheter til å kutte utslipp. Derfor gjør vi det som de rød-grønne skulle ha gjort, men som de torpederte, nemlig å utvikle industrien. Nå ser vi at det satses i norsk industri innenfor dette feltet.

Men jeg syns også det er viktig å understreke at vi må sørge for at i et klimavennlig samfunn prissetter vi utslipp på en sånn måte at vi får til de omstillingene vi trenger. Jeg tror på økonomisk vekst, men økonomisk vekst må være innenfor naturens rammer. Da må naturens ressurser prissettes riktig. Det er dette det legges grunnlag for i denne regjeringserklæringen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:12:07]: Jeg er glad for at statsråden på vegne av den borgerlige regjeringa sa at en skulle ha bedre lønnsomhet ved produksjon og foredling av tømmer. Det er epokegjørende.

Når statsråden videre sier at regjeringa satser massivt på biodrivstoff, er jo ikke det korrekt. Den eneste fabrikken som produserer biodrivstoff i Norge, er Borregaard, og de har produsert det i omtrent samme mengde hele tida.

Regjeringa sier i sin plattform:

«Føre en næringspolitikk som også kommer norsk treforedlingsindustri til gode.»

Det er altså næringsnøytralitet som står her. I statsrådens eget hjemfylke, Nord-Trøndelag, har vi Norske Skog Skogn, en fabrikk som i de siste årene har hatt en høyere energipris enn det en har i Golbey i Frankrike. Hva er det regjeringa vil gjøre konkret for å bedre lønnsomheten i den omstillingen som eksempelvis Skogn står overfor, en avispapirfabrikk som har et fallende marked på 5–7 pst. per år?

Statsråd Trine Skei Grande [14:13:13]: Jeg skal ikke bevege meg for langt ut på de andre statsrådenes ansvarsområder når jeg står her – og jeg merker meg at Lundteigen mener at mitt hjemfylke er Trøndelag, mens Marit Arnstad mener at …

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:13:26]: … tidligere …

Statsråd Trine Skei Grande [14:13:26]: … jeg ikke er trønder. Så et eller annet sted imellom tror jeg nok kanskje at jeg finnes, da.

Det som er viktig for Venstre, er at skal en klare å utvikle produksjon av miljøvennlige løsninger, må en også klare å lage markeder for det. Når vi f.eks. har endret hele avgiftssystemet knyttet til biler, lager en et marked for utslippsfrie biler. Da lager en et marked for de elbilene som nå blir produsert, og som utvikles i både billigere og bedre utgaver. Det er tankegangen at en skal lage et marked rundt de klimavennlige løsningene. Derfor har jeg vist til at f.eks. grønne offentlige innkjøp kan være en viktig drivkraft i omstillingen av Norge.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:14:04]: Jeg tror jeg var ganske presis på at jeg benevnte statsråden med hennes tidligere hjemfylke, Nord-Trøndelag, så jeg er klar over at hun har flyttet.

Det som er den konkrete utfordringen, er at norsk treforedlingsindustri er i krise. Stadig større deler av norsk tømmer blir eksportert som råstoff til utlandet istedenfor å ha den store foredlingsgevinsten i Norge. Markedet er der, men for å delta i det markedet må en omstille industrien. Det krever store investeringskostnader. Regjeringa sier at en skal fortsette med næringsnøytralitet, men en skal ikke ha noen ekstra satsing på treforedlingsindustrien.

Dette er spørsmålet mitt: Hva vil regjeringa gjøre for å bidra til omstilling av eksempelvis den store fabrikken i Skogn, som bruker over 1 mill. m³ tømmer?

Statsråd Trine Skei Grande [14:15:04]: Jeg tror ikke en finner ordet «næringsnøytralitet» brukt i plattformen, men det er soleklart at hvis en ønsker seg en stat som skal gå inn og investere stort i enkelte industriprosjekter, tilhører nok det en litt annen tid. Men jeg foreslår at dette er en spørsmålsstilling som næringsministeren får følge opp videre framover.

Freddy André Øvstegård (SV) [14:15:38]: Jeg vil starte med å gratulere statsråden med ny, utvidet tittel og nytt viktig ansvarsområde. Det har kanskje fått en litt uheldig start, da grunnen, i hvert fall ifølge de interne kildene som er gjengitt i media, har vært at en annen statsråd skulle unngå både homostøy og likestillingsdebatter. Men statsråd Skei Grande har selv uttalt at hun og Venstre oppriktig hadde ønsket å ta over likestillingspolitikken, og at det var grunnen. Da får vi ta statsråden på ordet – i alle fall her i salen. Da vil jeg spørre om det å flytte likestillingspolitikken fra familiepolitikken og over til kultur, som Venstre har ønsket å gjøre: Har statsråden noen gode faglige grunner for å gjøre akkurat det?

Statsråd Trine Skei Grande [14:16:29]: Jeg skal begynne med å referere en åpen kilde, nemlig meg sjøl. Jeg kan ikke si hvilken agenda de lukkede kildene har når de refererer, men den åpne kilden kan her bekrefte at Venstre ønsket å jobbe med likestilling. Grunnen til det finner egentlig representanten Øvstegård hvis han nå setter seg ned og leser kulturmeldinga. For tankegangen i kulturmeldinga handler om at kultur er en arena for demokratibygging, for myndiggjøring av mennesker, for å skape viktige fellesskap som er med og danner det demokratiet som vi faktisk er i. For meg handler likestillingspolitikk – om det så gjelder skeives rettigheter, likestilling mellom kjønnene eller folk med nedsatt funksjonsevne – om deltakelse i demokratiet. Det handler om individers rett til å være aktive borgere på lik linje med alle andre. Derfor er det et demokratiprosjekt. For Venstre har alltid likestilling vært et demokratiprosjekt, samme hvilken vinkel du har på deg. Det er den samme oppgaven som vi ser at vi har innenfor kultur.

Freddy André Øvstegård (SV) [14:17:34]: Jeg vet ikke om det er akkurat likestillingsfaglige grunner statsråden svarte med der, men det er nå greit.

En annen grunn til at denne regjeringen og den nye likestillingsministeren ikke fikk en så heldig start, er jo at statsråd Skei Grande må være den første likestillingsministeren på 40 år som må forsvare en innskrenkning i kvinners rett til selvbestemt abort – dette på tross av at Venstres landsstyremøte før forhandlingene vedtok et krav om å «sikre kvinners rett til selvbestemt abort, og ikke gå med på noen endringer i dagens abortlov som medfører innskrenking i kvinners rettigheter.»

Da kan vi altså registrere at statsråd Skei Grande mener at innskrenkningen som likevel ble resultatet, bare er en toårig pause, at dette skal reverseres ved neste valg. Da vil jeg spørre statsråden om det er et ultimatum. Er det sånn at Venstre ikke kan gå inn i nye regjeringer som opprettholder denne innskrenkningen?

Statsråd Trine Skei Grande [14:18:36]: Det er mulig man mener at spørsmålet ikke var faglig, men det var ganske politisk, og dette er en del av Venstres politiske prosjekt inn i denne regjeringen, nemlig å ta et større individfokus, et større rettighetsfokus og vise hvordan vi kan bruke de viktige fellesskapsarenaene for å utvikle demokratiet og være foran.

Så er det sånn at når det er stortingsvalg, går man ikke til valg på plattformer. Man går til valg på stortingsvalgprogram. Det tror jeg også SV kommer til å gjøre ved neste korsvei. I Norge har vi faktisk ikke noe tradisjon for enighet mellom regjeringskandidatpartier før vi går til valg, eller å gå til valg på den type plattformer; vi går til valg på våre stortingsvalgprogram. Nå er Venstre i akkurat den samme posisjonen som SV var i da de satt i regjering, og da antar jeg at det også er forståelse for at man kan gå til valg på de stortingsvalgprogram som et landsmøte bestemmer. Så det er det Venstres landsmøte som bestemmer.

Ingvild Kjerkol (A) [14:34:02]: Gratulerer til statsråden med nok en ny regjeringsplattform. Det begynner å bli flere.

I Granavolden-plattformen har partiene som står bak, besluttet at Finnmarkssykehuset skal legges inn under Universitetssykehuset i Nord-Norge. Dette har overrasket både tillitsvalgte og ansatte ved Finnmarkssykehuset og ved UNN i Tromsø, som nå er litt fortvilet over å ha fått en sammenslåing tredd ned over hodet. I Altaposten 18. januar omtales dette punktet i regjeringsplattformen, og der uttaler en representant fra Finnmark Venstre seg, Trine Noodt, og sier at det må bety utbygging av fødeavdeling og akuttilbud, i praksis et sykehus i Alta. Stortingsrepresentant Bengt Rune Strifeldt fra Fremskrittspartiet sier at den nye strukturen hvor Klinikk Alta blir en del av UNN-systemet, gjør at målet om fullverdig fødeavdeling er realistisk. Hvorfor denne manøveren, statsråd? Og betyr dette det befolkningen i Alta håper på: et fullverdig akuttsykehus?

Statsråd Bent Høie [14:35:11]: Jeg tror at dette er et viktig og nødvendig grep. Det er krevende å drive i realiteten to store akuttsykehus i et fylke som Finnmark og i tillegg ha ganske desentraliserte og enda mer desentraliserte helsetjenester i framtiden, gjennom Klinikk Alta og den samiske helseparken. Derfor vil dette være en fordel for å styrke nettopp det som i realiteten kommer til å være den mest moderne helsetjenesten i Norge, gjennom store investeringer: Vi har åpnet nytt sykehus i Kirkenes, vi skal bygge nytt sykehus i Hammerfest, vi bygger ny klinikk i Alta og en ny samisk helsepark. Det er krevende å klare dette i framtiden uten en sterk tilknytning til Universitetssykehuset i Nord-Norge. Så dette gjør regjeringen for både å gjøre helsetjenesten i Finnmark bærekraftig for framtiden og å styrke rollen til Universitetssykehuset i Nord-Norge som universitetssykehus og regionsykehus. De ansatte og de tillitsvalgte skal selvfølgelig involveres godt i denne prosessen før de endelige beslutningene tas.

Ingvild Kjerkol (A) [14:36:13]: Spørsmålet mitt var dreid mer mot de forventningene som er skapt lokalt, om flere akuttfunksjoner i Finnmark. Det tror jeg er veldig viktig blir svart opp fra regjeringen. Det siste befolkningen i Alta trenger nå, er flere glansbilder som knuses i neste øyeblikk, så her burde regjeringen være tydelig. At ting skal utredes, er fornuftig.

Jeg har et annet spørsmål til statsråden, og det handler om de delene i plattformen som sperrer for framtidige endringer i loven om bioteknologi. Der har Kristelig Folkeparti fått en vetorett. Seksjonsoverlege Torbjørn Moe Eggebø ved St. Olavs hospital fortalte i helgen til TV 2 at de har funnet en sammenheng mellom fosterreduksjon av flerlinger og assistert befruktning i utlandet. Ser statsråden det betenkelige i at dette tilbudet holdes igjen på norsk jord, mens man samtidig gjør innstramminger i den muligheten de har for å berge de svangerskapene de har fått, med en lavere kvalitet og en praksis hvor man setter inn flere egg, i utlandet?

Statsråd Bent Høie [14:37:29]: Ja, det er interessant med tallene fra Eggebø, for de viser at det er en sammenheng mellom assistert befruktning og de som velger å ta fosterreduksjon, også av friske tvillinger. Jeg tror at det er en viktig opplysning å ha med seg i den debatten. Men det som er feil, er TV 2s framstilling av saken, at dette i all hovedsak handler om personer som har fått assistert befruktning i utlandet. Det er ikke riktig. De aller, aller fleste av dem som har fått fosterreduksjon på selvstendig grunnlag, har fått assistert befruktning i Norge. Dette viser også at det norske miljøet som gir assistert befruktning, har utfordringer knyttet til både overstimulering med hormoner og bruk av flere egg. Så dette er en feil analyse fra Arbeiderpartiet. Går en inn i tallene, ser en at i all hovedsak har disse fått assistert befruktning i Norge, og den utfordringen må vi gi til det norske miljøet som gir assistert befruktning.

Tore Hagebakken (A) [14:38:40]: Det skal være et svært viktig styremøte i Helse Sør-Øst i morgen. Jeg skal la være å stille statsråden spørsmål knyttet direkte til det.

Men vi står overfor svært store byggeprosjekter innenfor spesialisthelsetjenesten – Drammen, Innlandet, hvor jeg sjøl kommer fra, og Oslo-prosessen. Det handler om mye penger. Hvordan vil statsråden bidra slik at det gjør det mulig å gjennomføre disse store og nødvendige investeringene i den takten som er nødvendig?

Statsråd Bent Høie [14:39:23]: Det er helt riktig som representanten er inne på, at vi står overfor viktige og store beslutninger knyttet til det som skal være framtidens spesialisthelsetjenestetilbud for både befolkningen i Oslo og befolkningen i Innlandet. Det følger også opp de store investeringene som har skjedd under denne regjeringen, knyttet til å skape framtidens sykehus i Norge – noe som ikke bare handler om bygg, men ikke minst handler om ny teknologi og nye bærekraftige måter å gjøre det på.

Måten vi skal gjøre det på, er å fortsette å styrke sykehusenes økonomi, gi dem gode rammebetingelser for de investeringene og forutsigbarhet. Det er også noe av det som står i den nye plattformen, at vi også skal gå igjennom noen av de elementene som bidrar til at sykehusene fortsatt kan investere betydelig i både bygg og utstyr framover.

Kjersti Toppe (Sp) [14:40:30]: I den politiske plattforma for fleirtalspartia står det at «Nasjonal helse- og sykehusplan skal inneholde en gjennomgang av de prehospitale tjenestene og en helhetlig beskrivelse av investeringsplanen for sykehusene», pluss at det er eit punkt om å «sikre stedlig ledelse i sykehusene».

Dette høyrest jo veldig bra ut, men spørsmålet mitt er om det er noko nytt i dette. Betyr ein gjennomgang av dei prehospitale tenestene at det ikkje vil verta lagt fram ei stortingsmelding, slik Stortinget har vedtatt i haust? Betyr ei beskriving av investeringsplanen for sjukehusa noko nytt i forhold til førre nasjonale helse- og sjukehusplan, eller vert det på same måten? Betyr punktet om stadleg leiing noko nytt i forhold til i dag, eller vert det opp til helseføretaka – som i dag – å bestemma korleis leiinga skal organiserast?

Statsråd Bent Høie [14:41:29]: Nasjonal helse- og sykehusplan vil bli lagt fram som en stortingsmelding, og der vil prehospitale tjenester og gjennomgangen av det området få en særlig plass. Jeg kommer selvfølgelig tilbake til Stortinget med utkvittering av de romertallsvedtakene som Stortinget har gjort, men fra regjeringens side kommer prehospitale tjenester til å ha en sentral plass i den nye nasjonale helse- og sykehusplanen. Det er også viktig fordi vi allerede har valgt ut samhandling som et hovedtema i den nye planen, og det er ikke minst viktig for de prehospitale tjenestene at det er en sammenheng mellom det tilbudet som kommunen har ansvar for, og det tilbudet som gis av sykehusene. Det er sammenhengen i de tjenestene og omfanget totalt sett som er det aller viktigste for befolkningens trygghet. Men jeg er glad for å se at antallet ambulanser går opp og responstiden går ned, ikke minst i distriktene.

Kjersti Toppe (Sp) [14:42:33]: Det er i alle fall usikkert om ein vil koma til Stortinget med ei stortingsmelding om prehospitale tenester, og det synest eg faktisk at statsråden kunne svart ja eller nei på, for det er heilt sikkert drøfta – vil eg anta. Så vil eg òg be om svar på dette med investeringsplan som eit punkt, som eg spurde om. Kva betyr det eigentleg? Vert det ei beskriving sånn som i førre nasjonale helse- og sjukehusplan, der Stortinget eigentleg ikkje er inne og har nokon påverknad? Og når det gjeld stadleg leiing, er det akkurat sånn som i dag? Er det noko nytt i desse punkta opp mot gjeldande politikk, som har vore nedfelt sidan førre nasjonale helse- og sjukehusplan, vil eg gjerne ha det fram. Viss det er sånn som i dag, vil eg gjerne at statsråden seier det, for det er faktisk ein del ute i Helse-Noreg som lurer på kva dette faktisk betyr.

Statsråd Bent Høie [14:43:30]: Det vil også i den neste nasjonale helse- og sykehusplanen bli en gjennomgang av de investeringsplanene som er i helseregionene framover, som det også var i den forrige. Det står også veldig tydelig i regjeringsplattformen at regjeringen ikke har tenkt å endre dagens styringsmodell. Det betyr at det er hver enkelt helseregion som tar stilling til investeringene, og investeringer av et visst nivå vil få lånebevilgninger fra Stortinget gjennom statsbudsjettet. Men de konkrete investeringsbeslutningene tas også i framtiden i helseregionene, slik som dagens styringsmodell bygger på. Det står også i plattformen.

Kjersti Toppe (Sp) [14:44:16]: I plattforma står det òg at ein skal levera ein sjukehusplan som skal ha vekt på bl.a. psykisk helse, det er varsla før. Samtidig som dette skjer, er det i fleire føretak stor bekymring for at det er planar for ei nedbygging av tilbod innan psykisk helse, særleg da nedbygging av døgnkapasitet, døgnbehandling, både i barne- og ungdomspsykiatrien og elles ved DPS-ar og andre stader. Spørsmålet mitt er: Synest ikkje statsråden at det er urimeleg at dette skjer no, altså nedbygging av sengekapasitet ved DPS i BUP? Det er eit halvt år til det skal koma ein nasjonal helse- og sjukehusplan med hovudvekt på psykisk helse.

Statsråd Bent Høie [14:45:14]: For meg og regjeringen har det vært viktig å få etablert nasjonal helse- og sykehusplan som et verktøy for å få en sterkere politisk styring med spesialisthelsetjenesten. Det vet jeg er et synspunkt som representanten deler. Men det kan ikke være sånn at fordi man får en nasjonal helse- og sykehusplan hvert fjerde år, kan det ikke i påvente av det skje endringer i helsetjenesten. Da vil jo dette som verktøy få en helt motsatt virkning. Endringen innen psykisk helse fra å ha store døgninstitusjoner til å gi mer desentralisert hjelp – jobbe sammen med kommunene i tverrfaglige team – er en utvikling som har foregått i flere år, og det er grunn til å tro at den utviklingen kommer til å fortsette. Norge ligger fortsatt over sammenlignbare land når det gjelder bruk av døgnplasser innenfor psykisk helse. Det er fortsatt for mange som ligger lenge inne på døgnopphold i psykisk helse, som burde fått bedre tilbud der de bor.

Bjørnar Moxnes (R) [14:46:35]: Ullevål sykehus er ikke nevnt i plattformen, men framtiden for sykehuset er viktig for mange både i Oslo og i hele landet, siden sykehuset er Norges største og viktigste akuttsykehus med viktige beredskapsfunksjoner. Tidligere har statsråden her i Stortinget forsvart nedleggelsen av Ullevål. Han sa i april i fjor at det er han som til syvende og sist bestemmer. Siden den gang har det kommet flere bekymringer om kostnader og store protester fra alle fagmiljøene, også fra viktige miljøer utenfor sykehuset. Nå åpner styret i Helse Sør-Øst for det de kaller å belyse Ullevål som alternativ lokalisering til Gaustad. Siden statsråden tidligere har erklært at det er han som bestemmer, vil jeg vite om statsråden har noe syn på om det er klokt å få belyst Ullevål som et alternativ når det gjelder å bygge nye sykehus i Oslo.

Statsråd Bent Høie [14:47:34]: Det er som representanten Hagebakken var inne på, styremøte i Helse Sør-Øst i morgen, så det forslaget representanten viser til, er administrerende direktørs forslag til innstilling til styret. Derfor vil jeg være noe tilbakeholden med å kommentere det, for jeg mener at styret må få ta den diskusjonen om innstillingen selv. Hvis jeg gir mine vurderinger av enkeltpunkter i innstillingen, kan det fort oppleves som førende overfor styret. Men det er helt riktig som representanten sier, det er jeg som bestemmer til slutt, og jeg har generelt sagt at jeg har ingen motforestillinger mot å få fram mer kunnskap. Kunnskap er alltid bra. Men det ligger en føring for utviklingen av sykehusstrukturen i Oslo som innebærer at vi skal bygge et stort nytt akuttsykehus på Aker. En forutsetning for det er også å bygge et nytt felles sykehus mellom Ullevål og det som i dag kalles Rikshospitalet. Det er en forutsetning. Stopper det arbeidet opp, blir det heller ikke noe nytt sykehus på Aker.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [15:15:24]: Selv etter den tørreste sommeren på over 100 år og deretter en høst med store nedbørsmengder og vanskelige produksjonsforhold kan det se ut som om Kristelig Folkeparti i regjeringsplattformen har forhandlet vekk beredskapssatsing, med beredskapslagring av korn, som Stortinget har vedtatt at vi skal få en egen sak om i år. Det er faktisk smått utrolig når denne regjeringen tidligere har påstått å skulle være opptatt av beredskapen. Det er vanskelig å gi trygghet for folk hvis vi bare har kuler, men ikke har mat. Derfor må landbruksminister og fungerende leder i partiet Kristelig Folkeparti, Olaug Bollestad, svare tydelig for seg: Er det sånn at det vil komme beredskapslagring av korn i 2019? Vil det arbeidet bli fulgt opp som det skal?

Statsråd Olaug V. Bollestad [15:16:23]: Er det noe vi fikk kjenne, var det klimautfordringen, tørken og regnet som norsk landbruk – og vi alle – ble utsatt for i fjor. Det betyr at vi har utfordringer på klimasiden som vi må ta på alvor. Det betyr at vi også må få kornsorter, typer grønnsaker og gras som vi produserer, som klarer en del av de klimaendringene som kommer. Ja, jeg skal ta på alvor det vedtaket som ligger i Stortinget om beredskap. Jeg vil komme tilbake med en sak om dette i 2019. Jeg vil ikke si hva konklusjonen blir, men jeg skal komme tilbake til Stortinget med en sak.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [15:17:17]: Det er bra at vi får en sak til Stortinget, som vi skal. Jeg er helt sikker på at alle KrF-ere i denne salen ønsker å stemme i samsvar med det rød-grønne landbruksengasjementet her for bedre sikkerhet for innbyggerne våre i Norge.

Et nytt tema – ettersom statsråd Bollestad også representerer Kristelig Folkeparti i regjering: Hverdagssikkerheten til folk i hele landet vårt handler selvfølgelig om mat, om at eldre også skal ha mat på sykehjem. Vi er også opptatt av at vi skal ha offentlige sykehjem i hele Norge, som kan tilby den tryggheten. Da lurer jeg litt på: Det er kommet fram i salen at det kan komme en massiv privatisering, som i den svenske modellen. Hvordan tror ministeren at den svenske privatiserte modellen for eldreomsorg vil påvirke eldres trygghet for mat og ordentlig omsorg i landet vårt?

Statsråd Olaug V. Bollestad [15:18:23]: For det første er regjeringen opptatt av at man har et samfunn som bygges nedenfra. Det betyr god omsorg, god trygghet, gode sykehjem der folk er. Det betyr kvalitetsmat. Det betyr bruk av tradisjonsmat. Det betyr bruk av sansene til eldre når man skal gi mat. Det betyr god mat – også i barnehagene våre. Men så har Kristelig Folkeparti også tro på det offentlige helsevesenet. Det er bra. Men vi tror også at en del eldre har et ønske om å velge. Det ser vi også når de som bor hjemme i dag, velger vaskehjelp. De ønsker hjemmebesøk. Vi ser at det er mange som kan bidra. Men det er ikke tvil om at det offentlige helsevesenet skal være det bærende, både i kommune og i stat.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [15:19:25]: Trygg mat var et viktig og godt stikkord. Det har vi i Norge, bl.a. fordi vi har matproduksjon i hele landet, og en matproduksjon som gjør at folk kan ta vare på dyrene sine. Det er rett og slett sånn at vi bruker veldig lite antibiotika i den norske matproduksjonen. Det er også en fordel at vi har den spredte landbruksmodellen som vi har.

Det står i motsetning til en voldsom sentraliseringspolitikk, hvor man skal samle produksjonen på bare noen få bruk, og ha veldig mange dyr på et lite område. Derfor vil jeg utfordre landbruksministeren: Hvordan kommer politikken til å legges om etter at Kristelig Folkeparti har kommet inn i regjering? Vil det være noen vedtak statsråden vil endre på, når vi nå har fått en landbruksminister fra et annet parti enn Fremskrittspartiet?

Statsråd Olaug V. Bollestad [15:20:24]: Landbruket bruker mindre antibiotika. Hunder, smådyr – kosedyr – gjør faktisk også det. Det tenker jeg er viktig, ikke bare for landbruket. Det er også utrolig viktig for folkehelsa. Disse to tingene henger sammen.

Når vi har et spredt landbruk, er det viktig, for både spredt bosetting og spredt drift. Men det handler også om at mange steder har bøndene selv – om man går til flate Jæren, der jeg kommer fra – kjøpt opp nabogårder som har vært mindre, fordi de har trengt større spredearealer, og andre har lagt ned driften. Da er det bedre at det blir større enheter enn at jorda blir lagt brakk. Men vi skal ha plass og ha bruk for spredt drift og ulike størrelser i landbruket – på landbrukseiendommer og drift.

Geir Pollestad (Sp) [15:21:43]: Det er no forhandlingar om ein frivillig klimaavtale mellom regjeringa og jordbruket for å få ned utsleppet av klimagassar frå norsk jordbruk. I samband med det sa eit stort fleirtal på Stortinget i desember – alle parti unntatt SV – at det ikkje var aktuelt å innføra avgift på utslepp frå såkalla biologiske prosessar. Så spørsmålet mitt er eigentleg: Vil statsråden og regjeringa leggja det viktige prinsippet til grunn for dei forhandlingane som no er i gang med norsk jordbruk?

Statsråd Olaug V. Bollestad [15:22:22]: Det er klart at vi vil ta med oss det som er vedtatt i Stortinget.

Samtidig har jeg lyst til å si at en av de største utfordringene både for landbruket og for oss er det som gjelder klima. Derfor er dette utvalget satt ned, som nå kommer med sine forslag. Det jeg har sett i norsk landbruk på teknologisiden opp gjennom årene, er at det er akkurat på denne siden vi har vært mer framoverlente enn noen andre. Jeg ser fram til å få det fra landbruket selv, det de kommer med, men også å se på det som har kommet inn i høringer, for å nå målet for dette.

Geir Pollestad (Sp) [15:23:02]: I Stortinget er det gjort eit vedtak om at ein skal ha ei berekraftig utvikling av norsk pelsdyrnæring. I regjeringsplattforma er det varsla at det skal gjerast om, og at ein for fyrste gong i historia skal innføra eit næringsforbod i Noreg.

I ei sak på NRK er det eit ungt par som heiter Erik og Beate, som har investert 10 mill. kr for å produsera pels, med verdas beste dyrevelferd. Dei vert hardt ramma av eit sånt næringsforbod. Dei fryktar for framtida. Og det verste av alt: Med den erstatningsordninga som er skissert i regjeringsplattforma, og som er send på høyring, vil dei verta gjeldsslavar og risikera å måtta gå frå gard og grunn.

Så spørsmålet mitt til landbruksministeren er: Kan ho garantera at ingen vert økonomisk skadelidande på grunn av dette vedtaket som det ligg an til at fleirtalet i Stortinget no gjer?

Statsråd Olaug V. Bollestad [15:24:03]: Er det noe jeg synes har vært vanskelig, er det å møte akkurat de samme pelsdyrbøndene som representanten har møtt, møte familier, møte næringene rundt som faktisk også er en del av hele kjeden i pelsdyrnæringen. Det er ikke bare bøndene som vil merke dette. Nå er det sendt ut en proposisjon på høring. Det kommer mange innspill. Den summen som foreligger, er et anslag. Det vi er opptatt av, og som også står i erklæringen, er at vi må se på kompensasjonsordningene og støtten, nettopp for å sikre at det unge paret ikke sitter igjen sånn som du beskriver. Det er viktig for oss når en faktisk skal gå til næringen. Så har jeg lyst til å si at dette har vært en næring som det har vært stor politisk diskusjon om, både i forrige regjering og i denne regjeringen.

Statsråd Olaug V. Bollestad [15:25:13]: Det skal jeg ikke gjøre.

Geir Pollestad (Sp) [15:25:15]: I saka om pelsdyrnæringa er det nokre realitetar. Under den førre regjeringa vart ikkje næringa føreslått lagd ned. Det vart sett i gong ein stor prosess med ei offentleg utgreiing, ei offentleg høyring og ein diskusjon i Stortinget med ei høyring i Stortinget også. Eit stort fleirtal på Stortinget sa at me ønskjer ei berekraftig utvikling av denne næringa. Så snur ein altså opp ned på kvardagen for ganske mange familiar i Noreg på dagen. Så kan ein diskutera hit eller dit ei erstatningsordning dersom dette vedtaket og næringsforbodet vert gjennomført, men ein må jo kunna venta at landbruksministeren og regjeringa, som held den private eigedomsretten høgt, kan seia at ingen skal verta økonomisk skadelidande og måtta gå frå gard og grunn. Kan landbruksministeren seia det?

Statsråd Olaug V. Bollestad [15:26:14]: Jeg vil se på høringssvarene først, for det er viktig for meg at vi sikrer dem som faktisk blir berørt av dette. Men vi må også se på stabbesteinene: avskrivning – hvem er det som har avskrevet, hvem er det som har nye bygninger, hvem er det som har gamle bygninger, hvem er det som har gjeld? Det er ikke bare et enkelt bilde. Men vi vil sikre at familier som dem du beskriver – som dem representanten Pollestad beskriver, beklager president –skal være sikre på at de skal slippe å stå igjen med gjeld.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [15:27:05]: Eg må først seie gratulerer som landbruksminister! Eg har store forhåpningar til Bollestad og det arbeidet ho står framfor.

I juni 2017 skjedde noko som ikkje har skjedd før – det blei eit fleirtal da Stortinget samla seg om å redusere inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet, og at denne reduksjonen i inntekta skulle skje kronemessig – altså ei reell endring. Det fleirtalet bestod bl.a. av Kristeleg Folkeparti, Arbeidarpartiet, SV, Senterpartiet osv. Det er eit og eit halvt år sidan. Statsråden kjem inn i jobben no på eit veldig spennande tidspunkt, rett før eit nytt jordbruksoppgjer skal i gang.

Det er umogleg å sjå ut frå erklæringa om den einigheita blir vidareført. Så spørsmålet mitt er rett og slett: Vil regjeringa leggje opp til ein kronemessig reduksjon av inntektsforskjellane mellom bønder og andre grupper i samfunnet?

Statsråd Olaug V. Bollestad [15:28:10]: Regjeringen er opptatt av at det er fire påler som ligger i plattformen om hva som skal være bærende, og der er også jordbruksoppgjøret en viktig bit nettopp for å sikre bøndenes framtid.

Det er også viktig å legge føringer for inntekt, men også for hvordan man kan bære den næringen framover. Det tenker jeg ligger fast, og så skal vi komme med tilbudet når vi kommer til landbruksoppgjøret.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [15:28:42]: Det som ligg fast i dag, er innstillinga som hadde fleirtal i Stortinget, der det står at det skal vere ei kronemessig utjamning av forskjellane mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Det er det som ligg fast. Ettersom det ikkje er nemnt nokon stad at ein skal gå bort frå det, må ein føresetje at det er det som òg gjeld.

Men i plattforma blir det lagt opp til følgjande, og eg siterer eitt av punkta:

«For å sikre rekruttering og inntektsmuligheter for dem som bruker hele eller mesteparten av arbeidskraften sin i næringen, er det viktig å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre i samfunnet.»

Da er spørsmålet: Skal ein berre løfte dei som bruker heile arbeidskrafta si i næringa, eller vil ein leggje opp eit løp som gjer at ein får heile jordbruket løfta, slik at ein kan ta meir av jorda i bruk? Det er jo eit kjernespørsmål i jordbrukspolitikken.

Statsråd Olaug V. Bollestad [15:29:41]: Hvis regjeringen ønsker et landbruk over hele landet – og det gjør regjeringen – ønsker vi at der det er grunnlag for å leve av gården sin fordi det er nok inntekt til å leve av det uten å ha arbeid ved siden av, da er det det bærende i disse områdene. Men det er også klart at i noen områder av landet vårt – i Ryfylke, der jeg er født og oppvokst – er det små gårder, små teiger, kanskje bare 20 dekar med dyrket jord, og hvor resten må drive med sau og ikke har inntektsgrunnlag nok for dette. Det er viktige gårder i den store sammenhengen for å bruke arealet vi har, men det er klart at vi må også legge til grunn at mindre enheter har en mulighet for å bli ivaretatt i norsk landbruk.

Martin Henriksen (A) [16:12:05]: Vi har en god offentlig fellesskole i Norge, men det er ingen selvfølge at det er sånn. I akkurat disse dager skal Utdanningsdirektoratet gi svar på om nesten 50 nye private skoler skal få starte opp eller ikke. Sannsynligvis får de fleste ja. Det har vært trenden med denne regjeringa. Det har vært en stadig økning av elever i private skoler; det er nå nesten 40 pst. flere elever i private grunnskoler enn i 2013. Og dette er en ønsket utvikling – først med den nye privatskoleloven, eller friskoleloven, som Høyre sier, deretter med regjeringserklæringen, der man ønsker flere private aktører velkommen inn i velferden. Dette er en trussel mot den offentlige fellesskolen på sikt, men jeg ser at det i regjeringserklæringen står at man skal legge til rette for at friskolene skal ha mulighet til å gi undervisning av samme kvalitet som den offentlige skolen.

Jeg vil spørre kunnskapsministeren hva det betyr. Mener kunnskapsministeren at private skoler gir elevene lavere kvalitet enn de offentlige skolene gjør i dag?

Statsråd Jan Tore Sanner [16:13:13]: Jeg tror nok at representanten Martin Henriksen, hvis han hadde undersøkt nærmere, ville funnet ut at det kan være like store kvalitetsforskjeller på friskoler som det er innenfor den offentlige skolen. Jeg er sterkt tilhenger av en skole som er en felles arena for alle, og det er viktig at alle inkluderes. Samtidig er det også en viktig del av den norske tradisjonen at vi har mangfold innenfor skolesystemet, at vi har skoler som går andre veier innenfor pedagogikk, at vi nå har åpnet for at man også kan få realfagsgymnas, og at det er mulig å få frem ulike alternativer.

I regjeringsplattformen slår vi fast at dagens friskolelov skal videreføres. Det innebærer ikke noe frislipp; det innebærer en grundig vurdering. Vi er opptatt av at det skal være like vilkår, og det betyr at vi selvsagt vil se på rammebetingelsene for friskolene – kapitaltilskuddet er nevnt – og også at det i budsjettet for inneværende år har blitt bevilget ekstra penger, slik at friskolene kan få flere lærere.

Martin Henriksen (A) [16:14:23]: Det var egentlig ikke svar på spørsmålet. Jeg lurte på formuleringen om at friskolene skal ha mulighet til å gi undervisning av samme kvalitet som den offentlige skolen. Betyr det at den Høyre-ledede regjeringa har latt tusenvis av elever – det har vært en 40 pst. økning i antall elever på private skoler de siste årene – begynne på skoler som ikke gir den samme kvaliteten som offentlige skoler?

Men det jeg da har lyst til å spørre kunnskapsministeren om i stedet, gjelder forskjellen på retorikken og resultatet. I 2015, da dette stortinget diskuterte innføringen av en ny privatskolelov, var et av argumentene, som kunnskapsministeren også brukte nå, innføring av flere realfagsgymnaser. Det skulle bli et større mangfold. Men hva er resultatet så langt? Det har blitt opprettet ett nytt realfagsgymnas i Norge. Samtidig har det blitt opprettet rundt 20 nye idrettsungdomsskoler med til sammen 3 000 elevplasser. Jeg mener det er grunn til å spørre om dette egentlig er skoler som tilbyr noe vesentlig annet enn den offentlige skolen. Det er ikke et supplement; det er heller en konkurrent.

Jeg lurer på om statsråden vil være med på å se på endringer av politikken som sørger for at de nye privatskolene som opprettes, ikke er en direkte konkurrent og tar kroner ut av det offentlige budsjettet uten egentlig å tilføre noe nytt i skoletilbudet.

Statsråd Jan Tore Sanner [16:15:35]: For det første svarte jeg på spørsmålet. Dernest representerer jeg en firepartiregjering. Jeg legger merke til at Arbeiderpartiet forsøker å kalle det en Høyre-regjering. Jeg synes selvfølgelig det er veldig hyggelig at Høyre nevnes, men det er en regjering med fire partier som alle har satt sitt tydelige preg på regjeringsplattformen, og ikke minst fremhever vi den politikken vi står sammen om.

Når det gjelder friskoler, blir jeg stående og lure på hva representanten Martin Henriksen er så veldig redd for. Hvorfor er man så redd for mangfold – at man har steinerskoler og montessoriskoler, og ikke minst at vi nå også har åpnet for friskoler innenfor yrkesfag, som gjør at noen går andre veier og kanskje finner nye løsninger, og at man kan inspirere hverandre? Det er ingen tvil om at den offentlige skolen står bunnsolid i Norge, og de aller fleste skolene er offentlige skoler, men vi har altså en liten åpning for friskoler, og det er et mangfold jeg hadde trodd at Arbeiderpartiet i 2019 også så på som verdifullt.

Martin Henriksen (A) [16:16:38]: Vi er ikke redd for private skoler. Vi styrte på bakgrunn av en privatskolelov selv da vi satt i en regjering som åpnet for private skoler som et supplement for å kunne bevare foreldrenes valgfrihet. Det vi er redd for, er en svekkelse av den offentlige skolen. Vi er bekymret for den overkjøringen av lokale folkevalgte som vi nå ser.

De siste årene, siden 2013, er altså én av tre av alle nye privatskoler som er opprettet, opprettet mot kommunens eller fylkeskommunens vilje. Da vi diskuterte privatskoleloven i denne salen i 2015, sa daværende kunnskapsminister – og Høyre og Fremskrittspartiet – at de lokale folkevalgte nå skulle få mer å si, mer medbestemmelse i spørsmålet om hvorvidt privatskolene skulle opprettes eller ikke. Det har ikke skjedd. For eksempel sa fylkestinget i Nordland enstemmig nei, inkludert Høyres og Fremskrittspartiets stemmer, til ny privat videregående skole fordi de mente det svekket det offentlige tilbudet. Og som ved én av tre private skoler som er startet opp, ble de overkjørt og fikk til svar at skolen skulle opprettes på tross av deres ønske.

Er det sånn at lovnadene om mer lokal medbestemmelse egentlig var et luftslott?

Statsråd Jan Tore Sanner [16:17:46]: Vi lytter til lokalpolitikerne, men det er nå engang slik at det er Utdanningsdirektoratet som i første omgang avgjør, og statsråden hvis det ankes. Slik kommer det fortsatt til å være.

Jeg hører at representanten Martin Henriksen frykter for den offentlige skolen. Da bør Martin Henriksen se på resultatene etter at de fire partiene har samarbeidet gjennom fem år. Resultatet er at elevene lærer mer og er mer til stede, flere fullfører og består, karakterene går opp, og mobbingen går ned. Det taler for seg.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [16:18:32]: Yrkesfag er viktig og sikrer bl.a. håndverk av god kvalitet i alt fra omsorg og pleie til CNC og maskinering. Vi har tilbakelagt yrkesfagenes år og kan kanskje i hovedsak feire anerkjennelsen av fagskoler som høyere yrkesfaglig utdanning som det største gjennomslaget for yrkesfag det året. Søkertall og formidling av lærlinger er på bedringens vei, uten at regjeringen skal ha æren for det. Åpenbaringen av karriereveier og videre muligheter for yrkesfag i høyere utdanning har definitivt bidratt. Søkertallene til fagskolene var i høst igjen formidable. Likevel er det uklart hva flertallsregjeringen nå vil gjøre. Må opposisjonen fortsette å ta initiativ for økt satsing på fagskoler? Hvordan mener statsråden Diku skal kunne ivareta faglig utvikling ved fagskolene? Og hvorfor sier ikke Granavolden-plattformen noe om økning i antall fagskoleplasser?

Statsråd Jan Tore Sanner [16:19:31]: Jeg er glad for at vi er enige om at det går riktig vei også innenfor yrkesfagene. Det at flere elever nå velger yrkesfag, at vi har satt lærlingrekord for fjerde år på rad, er viktig. Det er viktig for Norge, det er viktig for bedrifter som trenger arbeidskraft, og ikke minst er det bra for elevene og ungdommene som får fantastiske både jobb- og utdanningsmuligheter ved å velge yrkesfag. Så opplever jeg at det samspillet som vi har hatt med den konstruktive del av opposisjonen, og jeg inkluderer representanten i det, har bidratt til at vi har videreutviklet og løftet ikke minst høyere yrkesfaglig utdanning, og jeg kommer til å være lydhør for innspill fra opposisjonen også i årene som kommer. Vi har økt antall plasser innenfor høyere yrkesfaglig utdanning i 2018 og 2019, og vi slår fast at vi skal fortsette å satse på høyere yrkesfaglig utdanning, både de offentlige – de fylkeskommunale – og de private.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [16:20:35]: Det er ingen tvil om at hvis vi skal ha økt vekst og positivisme innenfor fagskolene, må vi ha flere fagskoleplasser, så det håper jeg vi kan fortsette å jobbe for.

Videre kan vi lese i plattformen at vi nå får forslag om en ekstra skoletime i realfag. Flertallet i opposisjonen sikret at vi skal få en time fysisk aktivitet i grunnskolen daglig. Kritikken lot ikke vente på seg fra posisjonen, med Høyre i spissen. Da lurer jeg rett og slett på hva som gjør at dette forslaget ikke overkjører lærernes faglige skjønn, mens en time fysisk aktivitet gjør det. Jeg lurer også på om det er slik at vi nå må vedta en time av alt vi mener er bra, for at det skal bli representert i skolen.

Statsråd Jan Tore Sanner [16:21:23]: Jeg opplevde at diskusjonen om fysisk aktivitet i skolen ble landet på en fin måte i budsjettinnstillingen i fjor høst. Det alle partiene var enige om der, kan man også kjenne igjen i Granavolden-erklæringen, hvor vi har påpekt at det er et mål at elevene skal ha en time fysisk aktivitet i skolen. Vi har også lagt inn SFO og AKS.

Så er det slik at regjeringen gjennom flere år har satset spesielt på realfag. Vi mener at det er viktig i det arbeidslivet som elevene etter hvert skal ut i, så vi har pekt på to fag hvor vi ønsker å styrke med en ekstra time. Det skal ikke tas innenfor dagens timetall, men en ekstra uketime i realfag på mellomtrinnet. Vi har også sagt at engelsk skal være obligatorisk i hele videregående skole – at man ikke slutter med engelsk etter første klasse på videregående, går to år uten, og så skal man kanskje inn på et universitet eller en høyskole hvor engelsk er et av de viktige språkene.

Mona Fagerås (SV) [16:22:34]: Ifølge den nye regjeringsplattformen åpner nå regjeringen for å gi kommunene mulighet til å prøve ut nye modeller for en mer fleksibel skolestart. Erfaringene fra bl.a. Oslo-skolen fra begynnelsen av 2000-tallet under Høyres ledelse viste dessverre at en slik ordning, der barnet, når det ble 6 år, kunne begynne på skolen når man ville i løpet av skoleåret, var vanskelig å håndtere for skolene. Dessuten advarte forskerne mot lite effektiv læring og mye uro. Hvem mener kunnskapsministeren er best kvalifisert til å vurdere om fleksibel skolestart er bra for elevenes læring og skolenes mulighet til å skape et godt læringsmiljø – politikere eller lærere?

Statsråd Jan Tore Sanner [16:23:29]: Diskusjonen om fleksibel skolestart har gått lenge. Jeg var selv en av dem som foreslo det i 1998, sammen med Inge Lønning, som da var sentral i Høyres utdanningspolitikk. Jeg ser at det er både fordeler og ulemper. Jeg mener at det aller viktigste er at skolen må være forberedt på å ta imot elevene, og elevene har ulik modningsgrad, ulike interesser, ulik bakgrunn. Noen stiller spørsmålet: Når er eleven moden for å gå på skolen? Jeg mener at det er viktig at skolen er moden til å ta imot elevene.

Men så ser vi også at det er stor forskjell på elevene. I dag er det en veldig smal åpning, og vi har pekt på i plattformen at vi ønsker å vurdere å åpne for forsøk og ulike piloter på dette. Jeg vet at dette også er et av de spørsmålene som ble diskutert i Stoltenberg-utvalget. Rapporten kommer til uken, så da kan det jo tenkes at vi får litt andre og ulike faglige vurderinger av dette spørsmålet.

Mona Fagerås (SV) [16:24:36]: Jeg vet ikke om ministeren inkluderer meg i den konstruktive delen av opposisjonen, men i fjor vår da vi diskuterte en tillitsreform i skolen og jeg argumenterte sterkt for mer tillit til lærerne, var svaret fra Høyre at lærerne har metodefrihet og et stort faglig handlingsrom. Men å innføre modeller for fleksibel skolestart er en stor inngripen i hvordan lærere må jobbe. Mener kunnskapsministeren at en kommune som innfører fleksibel skolestart på tross av lærernes ønsker, ville være i strid med metodefriheten som han argumenterer så sterkt for?

Statsråd Jan Tore Sanner [16:25:29]: Svaret på det spørsmålet er nei – fordi spørsmålet om metodefrihet handler om hvordan den enkelte lærer legger opp pedagogikken og undervisningen i timen, mens spørsmålet om skolestart gjelder når eleven skal starte på skolen. I dag må man gjennom en vurdering av PPT, og vi vet at det er en veldig smal åpning og veldig få som får utsatt skolestart. En del gutter modnes senere enn jenter, og det kan være veldig stor forskjell på en gutt som er født i desember, og en jente som er født nesten et år før, i januar. Derfor mener jeg at dette er spørsmål vi skal diskutere. Jeg ser både fordeler og ulemper ved å åpne for mer fleksibel skolestart. Men jeg er åpen for at vi skal vurdere dette, slik vi også har nedfelt i Granavolden-plattformen.

Martin Henriksen (A) [16:26:35]: Siden det var en replikk igjen, tenkte jeg, som en del av opposisjonen, at det var konstruktivt å bruke opp tida.

Jeg vil stille kunnskapsministeren det spørsmålet som han egentlig ikke svarte på i starten. Jeg har tatt opp vår bekymring for at det er 40 pst. flere elever i private skoler – det har vært en vekst på 40 pst. – og vår bekymring for at det på sikt er med på å svekke fellesskapsløsningene i den offentlige fellesskolen. Det står en formulering i regjeringserklæringen om at man skal legge til rette for at friskolene skal ha mulighet til å gi undervisning av samme kvalitet som den offentlige skolen. Det har altså begynt 8 500 flere elever på private skoler i Norge siden 2013.

Med utgangspunkt i denne formuleringen: Har Høyre med åpne øyne godtatt lavere kvalitet for noen av elevene bare fordi de har startet på private skoler?

Statsråd Jan Tore Sanner [16:27:30]: Jeg vet ikke om det er fordi Arbeiderpartiet er tom for ideer at man gjentar spørsmål som allerede er besvart. Det er selvsagt varierende kvalitet på friskoler som det er på offentlige skoler. Det kan man se når man går inn i resultatene. Da vil man se at man finner veldig gode friskoler, man finner friskoler som er midt på treet, og man finner friskoler som ikke er så gode – på samme måte som offentlige og kommunale skoler. Det som det punktet handler om, er at vi nå har brukt mye penger på den offentlige skolen for å oppnå lærernormtallet. I fjor høst fikk Kristelig Folkeparti inn ekstra midler slik at friskolene også kan ansette flere lærere, og vi har i plattformen pekt på at man også skal øke kapitaltilskuddet. Det er det dette handler om. Kvaliteten skal være god både i offentlige skoler og i friskoler. Alle elever skal møte kvalifiserte, dyktige lærere og skoler av høy kvalitet, og vi ser på resultatene at det er den veien det går.

Maria Aasen-Svensrud (A) [16:42:55]: Situasjonen for ofre for kriminalitet er alvorlig. Kriminelle får strafferabatt, folk står i uverdig lange køer i domstolene og hos politiet, og folk mister tillit til rettsapparatet. Likevel velger landets justisminister i dag utelukkende å snakke om innvandring. Tar ikke justisministeren situasjonen i sitt eget felt på alvor?

Statsråd Tor Mikkel Wara [16:43:22]: Justis- og innvandringsministeren tar situasjonen i politiet svært alvorlig. Det samme gjelder situasjonen for domstolene. Og som representanten vet, pleier jeg å bruke de fleste av mine innlegg i Stortinget til å snakke om politireformen.

Jeg merker meg at Arbeiderpartiet sjelden vil snakke om innvandringspolitikk, men la oss gjerne snakke om politiet. Det har vært en historisk styrking av politiet under denne regjeringen. 1 600 flere politifolk gjør at vi har en politikraft som vi aldri har hatt før. Grunnen til at vi har hatt denne satsingen, er at verden har endret seg, kriminaliteten har endret seg, og da må også politiet endre seg.

En av de store og viktige utfordringene er en endring i kriminalitetsbildet som legger beslag på store ressurser. Det gjelder særlig voldtektsforbrytelser og overgrepssaker, som har hatt en eksplosiv kraft, en eksplosiv vekst, som vi er nødt til å omprioritere ressurser for å kunne møte.

Maria Aasen-Svensrud (A) [16:44:27]: Statsråden liker å skryte av sine egne satsinger på politiet. Likevel får gjennomføringen av politireformen nå det vi kan kalle slakt, senest i en rapport fra PHS og BI. Parat har vist i sin rapport hvor hardt regjeringens ABE-kutt rammer våre domstoler. Vi vet også at i fengslene landet rundt har regjeringens kuttpolitikk sugd ut flere hundre millioner kroner som heller burde gått til styrket samfunnssikkerhet og rehabilitering.

Det er åpenbart at justisministeren ikke lytter til opposisjonen, men tar justisministeren disse poengene mer på alvor nå som den samme situasjonen slås fast i flere uavhengige rapporter?

Statsråd Tor Mikkel Wara [16:45:09]: Politireformen ble gjennomført i 2018. Vi er nå kommet til januar 2019. Jeg synes det er litt tidlig å felle dom over noe vi har holdt på med i 2018. Det er en svær reform. Det er en veldig omfattende reform, og den kommer etter min mening kanskje i seneste laget. Dette er noe vi burde ha gjort for lenge siden – med stort trykk og med stor kraft. Det er en omstilling som også politiet må ta. Når verden endrer seg, må også offentlig sektor, endre seg, og da må også politiet endre seg.

Jeg er villig til å forstå og skjønne at omstilling er krevende, og at ikke alle er like fornøyd hele tiden. Det vi har gjort, er at samtidig som vi har hatt en omstilling, har vi styrket alle deler av denne sektoren betydelig. Vi er fortsatt midt i reformen, vi har akkurat startet på den, og jeg vil ikke være med på å felle noen dom over reformen – om den er vellykket eller ikke – men jeg tror den er helt nødvendig.

Maria Aasen-Svensrud (A) [16:46:09]: Spørsmålet var ikke om statsråden ønsket å felle en dom over reformen, men om han ønsket å lytte til de tilbakemeldingene som har kommet.

Da ønsker jeg å spørre om et annet tema som statsråden selv har tatt opp, og som er nevnt flere ganger i erklæringen – vold og overgrep. Statsråden sier selv at det har vært en eksplosiv økning, og det er sant. Erklæringen bærer et løfte om at dette nå skal tas tak i. Likevel lurer jeg på om vi kan stole på disse store ordene, for hittil har det nettopp blitt med store ord. Kan vi stole på at høyreregjeringen og statsråden nå vil følge opp med både penger og konkrete tiltak i denne alvorlige situasjonen?

Statsråd Tor Mikkel Wara [16:46:59]: Vi har hatt flere handlingsplaner og opptrappingsplaner på området. Det har ikke bare vært store ord. Det har vært «hard cash», det har vært penger, det har vært mennesker, det har vært politifolk, det har vært barnehus, og det har vært spesialister innenfor dette området. Fortsatt øker det, for det er en utfordring med en del av disse sakene. Hvis man har overgrepssaker, spesielt på nett, og man gjør en god innsats fra politiet, et godt politihåndverk, og avslører det, så dukker det opp flere saker – og flere saker. Så en del av den veksten som vi har hatt innenfor vold, overgrep og voldtekt, skyldes faktisk at politiet prioriterer disse oppgavene mer og dermed avdekker det som jeg i veldig stor grad tror har vært mørketall, som har vært der hele tiden, som vi ikke har vært i stand til å avsløre, men som vi nå har fått trykk på for å kunne ta.

Maria Aasen-Svensrud (A) [16:47:54]: Det er godt å høre at statsråden ser utviklingen hva angår vold i nære relasjoner. Vi fra opposisjonen kommer til å følge dette temaet videre.

Et poeng som også fanget min interesse i erklæringen, er den tydelige politikken som vi bør kunne kalle «tough on crime». Men i denne harde linjen som høyreregjeringen ønsker seg, ser det ut til at vi skal få en ny form for barne- og ungdomsfengsler, der barnevernet skal overta straffegjennomføringen og ansvaret for dette. Det virker på meg som en voldsom tilstramning og endring av barnevernets formål. Bør ikke heller barnevernet løse sine oppgaver, og så kan ungdomsenhetene, med sin kompetanse, sine spesialister, ta seg av straffegjennomføringen? Linjen fra høyreregjeringen virker både tøff og hard, men mener statsråden at den er smart, og kan statsråden begrunne det – for det er ikke helt opplagt for meg?

Statsråd Tor Mikkel Wara [16:48:55]: Det er fortsatt ungdomsenhetene, politiet og domstolene som skal ta hånd om dem mellom 15 og 18 år. Dem skal vi ha på spesielle ungdomsenheter, og vi prøver å unngå bruk av fengselsstraff så mye som mulig.

Det representanten sannsynligvis tenker på, er dem som er under 15 år, dvs. under den kriminelle lavalder, og som politiet og domstolene ikke skal behandle. En del av utfordringen er at også blant dem pågår det vesentlig kriminalitet, og det har vært en vekst innenfor en del av de områdene. Hvis man har en situasjon der mindreårige voldtar andre mindreårige, har vi en forpliktelse med hensyn til å beskytte andre barn mot dem. Det er ikke snakk om fengsel, det er ikke snakk om straff, det er snakk om at barnevernet må intensivere innsatsen overfor en gruppe mindreårige som politiet ikke kan gjøre noe med, og som barnevernet derfor må håndtere.

Emilie Enger Mehl (Sp) [16:50:08]: Før den norske politireformen ble gjennomført, hadde allerede en rekke av våre naboland gjennomført liknende reformer, og i en felles kronikk i 2016 skrev lederne av de nordiske politiforbundene:

«I Norge vil en reform, som ligner den svenske, bli gjennomført ved årsskiftet. Sannsynligvis med samme kaotiske konsekvenser og med mindre nærhet som resultat. I Danmark har man stort sett avskaffet nærhet og lokal patruljering.»

Fra regjeringshold var svaret at selv om man skulle ta de samme grepene i den norske reformen, skulle man på et eller annet vis få andre resultater enn man fikk i våre naboland. Politireformen i Norge skulle nemlig ikke være noen sparereform, men i dag kommer det melding på melding om politidistrikt som er nødt til å innføre store sparetiltak, og alvorlige saker som hoper seg opp på grunn av kapasitetsproblemer. Kan statsråden fortsatt stå rakrygget og si at politireformen ikke er en sparereform, og kan han i så fall si hvor pengene tar veien, når de åpenbart ikke når politidistriktene?

Statsråd Tor Mikkel Wara [16:51:12]: Det er veldig lett å vise og dokumentere at politiet har fått økt ressursene – betydelig økt ressursene, i milliardbeløp – og det fortsetter i 2018. Det har vært 400 nye årsverk i politiet i 2018, og det kommer enda flere årsverk i 2019.

Samtidig er det visse typer kriminalitet som øker voldsomt, og det er en type kriminalitet som legger beslag på store ressurser. Når man står overfor en overgrepssak med 400–500 fornærmede som skal håndteres, er det klart at det legger beslag på store ressurser. Jeg synes det er bra at vi prioriterer disse sakene og bruker ressurser på dem, men jeg ser også at det spiser ressurser i forhold til en del av de andre tingene som politiet gjerne skulle gjort mer av. Men man har altså fra både Stortingets og regjeringens side ønsket å prioritere overgrepssaker, man ønsker å prioritere voldtektssaker, og da må politiet prioritere de ressursene. Til tross for milliardsatsing de senere årene, skulle jeg ønske at man kunne gjort mer.

Emilie Enger Mehl (Sp) [16:52:18]: Det er også veldig lett å vise at tjenesteproduksjonen i politiet har blitt svekket mange steder etter reformen. Det er bare å ta en liten titt i media og se på alle sakene om de mange sakene som hoper seg opp, og om lang liggetid, også i alvorlige saker.

Det er ikke bare politiet som sliter, også domstolene er hardt presset på kapasitet. Saksbehandlingstiden er langt over lovens krav i mange domstoler, og domstolene har uttrykt at de er overrasket over nedgangen i antallet straffesaker som har kommet inn til domstolene, og vist til at en vesentlig del av det skyldes politireformen, som har ført til at tjenesteproduksjonen på straffesaker har gått ned hos politiet.

Regjeringen har nylig lagt ned seks fengsler og skryter veldig av at soningskøene er borte. Men jeg lurer på om statsråden kan se noen sammenhenger mellom lavere tjenesteproduksjon i politiet og i domstolene og mindre behov for fengselsplasser.

Statsråd Tor Mikkel Wara [16:53:17]: Restansene har gått ned siden Senterpartiet satt i regjering. Oppklaringsprosenten har gått opp siden Senterpartiet satt i regjering. Fengselskøen er fjernet under denne regjeringen.

Det er helt riktig at vi legger ned noen fengsler – lavsikkerhetsfengsler – og det synes jeg er en helt naturlig omstilling som man må kunne ha. Det kan ikke være meningsfullt å drive tomme fengsler. Det kan heller ikke være meningsfullt å prøve å fylle fengslene ved å skaffe seg flere kriminelle i landet. Det viktige er at vi bruker ressursene på forebygging, så vi slipper å ha folk i fengsel. Derfor er forebygging hovedstrategien også her. Og kriminaliteten i Norge går faktisk ned. Den vokser på noen områder – vold og overgrep, seksuallovbrudd. De skal ikke i lavsikkerhetsfengslene. Men på de andre typene kriminalitet er det en fallende tendens, i tillegg til at vi bruker fotlenkesoning, som gjør at vi har en overkapasitet.

Karin Andersen (SV) [16:54:32]: Når statsråden snakker, kan det høres ut som om flyktningkrisen i verden er over. Men det er jo ikke sant. Europas grenser er stengt, og folk forkommer nå i flyktningleirer, også i Europa, i Hellas. Antallet flyktninger i verden har økt, men Norge skal gjøre mindre.

Norsk helsepersonell har vært i Hellas, og de sier de aldri har sett verre. Der er det altså barn som ikke får skolegang på mange år, ikke helsehjelp, knapt et telt eller en sovepose å klare seg med. I tillegg til dette mener regjeringen at 541 av de asylsøkerne som er kommet til Norge, skal tilbake igjen til Hellas. Hva er grunnen til at regjeringen vil øke nøden i flyktningleirene i Hellas, og mener at de ikke har kapasitet til å behandle disse søknadene i Norge?

Statsråd Tor Mikkel Wara [16:55:33]: Det ligger til grunn et Dublin-regelverk som denne regjeringen mener det er viktig å følge. Det betyr at asylsøknader skal behandles i det landet hvor man først blir registrert. Det er en allmenn europeisk forståelse for at det er sånn det skal være, og jeg tror at det er en veldig stor fordel at man på disse områdene prøver å få felles europeiske løsninger og felles europeiske forståelser, sånn at man ikke kan ha «asylshopping» fra land til land.

Denne regjeringen øker jo antallet kvoteflyktninger, og utvelgelsen av kvoteflyktningene skjer i hovedsak i samarbeid med FNs høykommissær. Hvis man mener at vi liksom skulle ta disse flyktningene fra Hellas nå fordi noen har vært og sett noe, lurer jeg på hvilke flyktninger representanten mener vi skal la bli igjen i flyktningleirene – la disse snike i køen. Jeg mener at vi øker satsen, og vi bør konsentrere oss om den flyktninginnsatsen vi gjør gjennom FNs høykommissær.

Karin Andersen (SV) [16:56:34]: Jeg vet at justisministeren hadde samtaler med høykommissæren for flyktninger i går. Da vet jeg også at høykommissæren har gjort oppmerksom på denne situasjonen, og at det er høykommissæren som kan plukke ut hvem som er mest i behov. Da kan man f.eks. nevne en del av de unge jentene som sitter der nå uten beskyttelse, som blir utsatt for overgrep og vold, som blir gravide, en del av de ungene som ikke får skolegang, eller en del av de andre, som er sjuke, og som absolutt trenger å komme inn under bedre forhold. Norge bruker til og med EØS-midler til disse leirene, uten at jeg er helt sikker på at justisministeren eller regjeringen har kontroll på at de pengene blir brukt slik at det er verdige forhold i disse leirene. Mitt spørsmål er igjen, jeg vil gjenta det: Hvorfor vil regjeringen øke nøden i Hellas? Det er ingenting i Dublin-regelverket som tvinger oss til å gjøre det.

Statsråd Tor Mikkel Wara [16:57:40]: Vi ønsker ikke å øke nøden i Hellas. Derfor gir vi betydelig støtte, økonomisk støtte, til Hellas. Det har vi gitt de siste årene, gjennom EØS-midler, og det kommer vi til å fortsette å gjøre. Det handler om å hjelpe flyktningene i deres nærområde, som er et velkjent og ganske godt akseptert prinsipp.

Vi skal også ta imot kvoteflyktninger i Norge, og da finnes det mange historier om flyktninger som har ligget lenger i leir, over hele verden, og som man må plukke ut. Da plukker vi dem ut basert på anbefalinger fra FN og basert på de anbefalingene som vi legger til grunn når vi skal velge ut. Vi skal plukke ut 3 000 kvoteflyktninger i 2019. Det er kvoteflyktninger som i all hovedsak er kvoteflyktninger som har ventet lenge, og som er i leirer som man gjerne skulle ønske å avskaffe, men vi kan ikke ta imot alle.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [17:28:47]: I regjeringserklæringen er regjeringen tydelig på at det skal legges til rette for mer privatisering av omsorgstilbudet i kommunene. Vi vet at det ofte er de ansattes lønns- og pensjonsvilkår som kommer under press når det skal konkurreres, og at de som rammes, ofte har yrker der lønn og pensjon i utgangspunktet er lave.

Mer bruk av konkurranse og privatisering fører til større forskjeller mellom folk. I Oslo ser vi at en nyutdannet helsefagarbeider i et kommunalt sykehjem har en minstelønn som tilsvarer 84 000 kr mer enn en nyutdannet helsefagarbeider i et kommersielt sykehjem. Hvordan forklarer høyreregjeringen og Høyre-statsråden årsaken til dette?

Statsråd Monica Mæland [17:29:32]: Det er opp til hver kommune å organisere sine tjenester slik de mener de får de beste tjenestene. Det er ikke noe staten bestemmer. Slik skal det heller ikke være. Jeg sørger nok over at mange Arbeiderparti-styrte kommuner nå rekommunaliserer sine tjenester, men det er en del av det kommunale selvstyret. Det er opp til kommunestyret å bestemme.

Jeg er for valgfrihet. Jeg tror ikke det skal være slik at fordi man passerer 60 eller 70 år, skal man fratas valgfrihet. Jeg tror – og jeg vet fra min tid i kommunen – at konkurranse skjerper. Det skjerper den offentlige tjenesten, og det skjerper den private tjenesten. Så jeg vil legge til rette for at kommuner kan velge, men det er opp til kommunene å avgjøre hvordan de vil innrette sine tjenester.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [17:30:15]: Arbeiderpartiet heier på Oslo, som vil fase ut de kommersielle og satse på fellesskapet og de ideelle. Det betyr valgfrihet for alle, uansett størrelse på lommebok, og det er bra for de ansatte. Det betyr bedre kvalitet på omsorgstilbudet til innbyggerne i byen vår.

Når vi i tillegg ser at avkastningen av velferdstjenestene våre havner i private hender, gjerne i skatteparadis, bør ingen være overrasket over at viljen til å betale skatt for å finansiere disse tjenestene blir mindre. Hvorfor vil regjeringen ha mer marked og mer privatisering av offentlige tjenester, når konsekvensene er at det rammer fellesskapet vårt?

Statsråd Monica Mæland [17:30:54]: Det er fullt mulig å heie på sine partifeller i Oslo. Jeg gjør ikke det. I Oslo blir eldre fratatt valgfrihet. I Oslo legges gode tilbud ned fordi man er så opptatt av ideologi. I Oslo er man ikke opptatt av å få vite hvilke tjenester som er best, hva som fungerer best – man ønsker ikke konkurranse.

Jeg mener det gir et dårligere tjenestetilbud. Jeg vet selv av egen erfaring fra da vi skulle konkurranseutsette praktisk hjelp i hjemmet, at det første vi måtte skjerpe, var den offentlige tjenesten. Den ble bedre, folk visste når man kom, om man kom, og sykefraværet gikk ned.

Erfaringene med konkurranseutsetting er veldig bra. Det gir valgfrihet, og jeg ønsker å legge til rette for det, hvis kommunene ønsker det.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [17:31:34]: Jeg visste jo at for høyreregjeringen er ikke Oslo et utstillingsvindu. Høyre ønsker jo svenske tilstander. Det betyr – som i Stockholm – privatisering, shopping av omsorgstilbud, markedsføring og et enormt byråkrati.

Helseministeren har uttalt at det ikke spiller noen rolle om norske velferdspenger havner i utlandet. Et nytt storkonsern kontrollerer nå 25 pst. av privat omsorg i Norge. I Sverige har de tatt ut 2 mrd. kr i profitt fra fellesskapet og betalt usle 22 000 kr i skatt. Fellesskapets penger havner i skatteparadis i Luxembourg. Mener statsråd Mæland at det er uproblematisk at penger som skulle vært brukt til velferd i norske kommuner, ender opp i skatteparadis?

Statsråd Monica Mæland [17:32:17]: Nei, det synes jeg selvsagt ikke. Det synes jeg ikke om noen som plasserer pengene sine i skatteparadis. Men det er et skremselsbilde som skapes av deler av tjenesteytende sektor som jeg synes er helt utrolig. Man heier altså på at industrien skal tjene penger, at næringslivet skal tjene penger. Det er lov å tjene penger på å bygge et sykehus, men det er ikke lov å tjene penger på å yte tjenester i sykehus.

De delene av tjenesteytende sektor hvor kvinnene dominerer, hvor man kan få flere kvinnelige ledere, kvinnelige eiere, snakkes ned. Det er altså en uting å tjene penger på å passe på barna våre, men det er helt greit å tjene penger på å bygge barnehagen til barna våre. Jeg forstår ikke det skillet. Det er å ha ideologiske skylapper, som jeg er helt uenig i.

Jeg heier på så mange i dette samfunnet som gjør en kjempejobb, både ved å drive barnehager og ved å drive omsorgstjenester. Jeg synes en sykepleier kan drive egen virksomhet like godt som en lege.

Heidi Greni (Sp) [17:33:26]: Plattformen sier om utflytting av statlige arbeidsplasser at regjeringen vil lokalisere nye offentlige kompetansearbeidsplasser over hele landet, og at det også skal skje utenfor de store byene. Det siste er nye toner, som Senterpartiet er glad for.

Vi har i dag fremmet forslag om at halvparten av de statlige arbeidsplassene skal legges til små og mellomstore kommuner. Vi har hatt mange suksesshistorier med det tidligere. Jeg kan nevne Leikanger med Difi, Nav og Skatteopplysningen m.m., Brønnøysundregistrene osv.

Digitaliseringen gjør at geografisk arbeidssted nå blir mindre og mindre viktig. Vi har nå mulighet til en betydelig omfordeling av kompetansearbeidsplasser, uavhengig av geografi. Vil regjeringen bruke denne muligheten til å sørge for en betydelig utflytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo, og er det vilje til å sørge for en omfordeling som gjør at også små og mellomstore kommuner får en betydelig andel av de arbeidsplassene, slik at det ikke bare blir omfordeling mellom de største byene?

Statsråd Monica Mæland [17:34:37]: Jeg er veldig fornøyd med den jobben regjeringen har gjort gjennom de siste fem årene, hvor vi har flyttet ut nærmere 900 arbeidsplasser. Så tallenes tale når det gjelder å ønske å etablere statlige arbeidsplasser utenfor Oslo, må jo være mer enn bevis. Det er slik at syv av ti ansatte i staten er ansatt utenfor Oslo, så der gjør denne regjeringen det den forrige ikke greide.

Så sier vi i plattformen at vi skal gjøre en større jobb med å se sektorer på tvers, for det vi har sett, er at hver virksomhet og hver sektor tenker fornuftig hver for seg, men samlet for landet blir det uheldig. Så svaret er: Ja, vi skal ha en politikk for å se sektorer på tvers, slik at vi også ser at plasser utenfor de store byene selvsagt kan tiltrekke seg statlige virksomheter.

Karin Andersen (SV) [17:35:42]: SV er veldig opptatt av trygghet i hus og hjem, også for dem som har det vanskelig. Derfor ønsker vi et stort løft i bostøtten, for den har falt som en stein under denne regjeringen, og vi ønsker et stort bunnfradrag i eiendomsskatten, slik at folk med vanlige boliger og små inntekter ikke rammes av den, og at vi får vekk det usosiale med den. Men jeg merker meg at det er regjeringen imot. I regjeringsplattformen står det til og med at bostøtten nå skal være målrettet. Jeg lurer på hvem det er som da skal få den, for nå er altså snittinntekten per husholdning som mottar bostøtte, 134 000 kr.

Da er mitt spørsmål: Hvorfor er hjemmet til dem med dårlig råd mindre viktig for denne regjeringen enn hjemmet til dem som har råd til å kjøpe seg både ett, to og tre hyttepalasser og ett, to og tre hus, som får skattelette for de formuesverdiene de har?

Statsråd Monica Mæland [17:36:47]: Jeg er nødvendigvis uenig i premissene for spørsmålet. Det er ikke slik at bostøtten har falt som en stein. Det er slik at bostøtten skal treffe dem som trenger det mest. Det gjør den nå. Og jeg er veldig fornøyd med at flere barnefamilier enn noen gang får bostøtte. Vi styrker bostøtten i inneværende år med 60 mill. kr, slik at familier med flere barn får økt bostøtte. Det er viktig for å komme familier med lav inntekt i møte, fordi det å bo er viktig. Vi vet at det å ha en trygg bolig er viktig for å være i jobb, for en trygg skole etc. Så vi er helt enig i at bostøtten er viktig, men vi ønsker altså å rette den inn mot dem som trenger det mest, ikke smøre den tynt utover til alle, for det er ikke nødvendig. De fleste bor, de fleste har penger til å bo, og de fleste eier sin egen bolig.

Willfred Nordlund (Sp) [17:37:50]: En av de store diskusjonene i denne salen, som statsråden har vært en del av, har vært hvordan vi skal sikre at innbyggerne får gode og likeverdige tjenester i hele landet. Det er jo et mål som både regjeringen og alle partiene her i salen deler, men man er usedvanlig uenig om hvordan man skal oppnå disse målene. Det som er interessant, er jo at i plattformen som regjeringen bygger sitt arbeid på, står det at man skal «sørge for et inntektssystem som gir innbyggerne gode, likeverdige tjenester over hele landet». Samtidig opplever vi en regjering som legger opp til endringer i inntektssystemet, som svekker muligheten til å skrive ut lokale inntekter for kommunepolitikerne, og vi ser også at det er en regjering som sier at man i større grad skal satse på at kommuneøkonomien skal dekke nettopp kjerneoppgavene til norske kommuner.

Da blir spørsmålet: Hvordan mener statsråden at man skal oppnå det å gi likeverdige tjenester, og ikke straffe kommuner økonomisk og dermed framtvinge kommunesammenslåinger?

Statsråd Monica Mæland [17:38:56]: Resultatet til kommunene de siste årene taler for seg. Kommunene har veldig gode resultater. Det skyldes tre forhold: Det skyldes gode skatteinntekter, det skyldes gode kommuneoppgjør, og det skyldes politikere som er flinke til å husholdere. Det er bra.

Så har vi et inntektssystem som skal være mest mulig nøytralt, men vi har også et system som tar inn over seg at noen kommuner er små, at det er distriktskommuner med særlige ulemper, og det er lagt inn i inntektssystemet.

Så er det ikke sånn at de som har de høyeste skattene, har de beste tjenestene. Da hadde det jo vært veldig enkelt. Hvis det var sånn at høyest eiendomsskatt ga beste skole og best eldreomsorg, var dette veldig enkelt. Sånn er det ikke. Det er heller ikke sånn at de kommunene med høyest skatteinntekter er mest effektive og mest innovative. Det er altså godt rom, og vi vet også at effektiviteten i kommuneøkonomien er gått ned. Kommunene er blitt mindre effektive enn de var, på de største utgiftsområdene, som er helse, skole og eldreomsorg. Det kan kommunene gjøre noe med, og det inviterer vi til.

Willfred Nordlund (Sp) [17:40:00]: Det er interessant å merke seg at statsråden først skryter av at man har fått lokalpolitikere som har vært gode til å husholdere, og at man har hatt ekstraordinære skatteinntekter, før man i neste omgang velger å gå til angrep på den muligheten lokalpolitikerne har til å skaffe et godt regnskap, nemlig å bruke bl.a. eiendomsskatt for å utvikle og gi gode tjenester til sine innbyggere der regjeringen svikter i å gi et inntektssystem som legger til rette for å gi gode tjenester.

Trygghet i hverdagen er en sentral del av staten Norge, og jeg merket meg at statsråden sa at man skulle trygge lokalsamfunn i hele landet. Men det er i strid med det statsministeren sa i regjeringserklæringen i går, nemlig at det kun var i sentrum det skulle være trygt å ferdes for alle.

Da blir spørsmålet: Hvordan skal man legge opp til et inntektssystem som skal gi trygghet for tjenester i hele kommunen, i hele landet, og ikke bare være en trygghet for at tjenester skal leveres i sentrale deler av kommunen?

Statsråd Monica Mæland [17:41:09]: Det er grunn til å gi honnør til de mange kommunestyrerepresentantene rundt i det ganske land som jobber med kommuneøkonomi, som jobber med budsjett. Å husholdere er viktig, og vi vet at mange har satt penger på bok og har buffere. Det står ikke i motstrid til det faktum at Senter for økonomisk forskning sier at effektiviteten har gått ned. Det at man får mindre skatteinntekter, gjør at man inviterer til mer effektive kommuner, mer innovative kommuner, for det er, som jeg sier, ikke sånn at de med de høyeste inntektene er de som gir de beste tjenestene. Det finnes det ingen dokumentasjon på.

Så tror jeg ikke statsministeren har sagt at det bare er i sentrum av byene man skal være trygg. Tvert imot, det er selvfølgelig et mål at man er trygg i hele landet, og det legger vi til rette for. Så hvor det utsagnet kommer fra, kjenner jeg ikke til.

Arne Nævra (SV) [17:42:12]: Jeg hadde en interpellasjon til statsråden 27. november i fjor med spørsmål om hun så at den liberaliseringen som hadde skjedd i utbygginger gjennom grep i innsigelsesinstituttet, førte til mer nedbygging av natur og dyrket mark. Jeg fikk ikke noe klart svar, men hun lente seg på lokale vedtak i kommunene.

Nå viser det seg at Riksrevisjonen setter spørsmålstegn ved praksisen. I en rapport fra 15. januar i år sies det rett ut at det er en risiko for at hensyn til jordvern, naturmangfold, strandsone og annet ikke ivaretas godt nok.