Stortinget - Møte tirsdag den 2. april 2019

Dato: 02.04.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Da er Stortinget klar til å gå til votering over sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt seks forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Anniken Huitfeldt på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 2–6, fra Audun Lysbakken på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 2–6, fra Sosialistisk Venstreparti.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Liv Signe Navarsete (Sp) (frå salen): Senterpartiet skal støtte forslaga nr. 2 og 6.

Presidenten: Ok. Da må vi splitte opp voteringen.

Det voteres over forslagene nr. 3–5, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for hvordan Norge arbeider med å følge opp sine forpliktelser for å sikre at udetonert ammunisjon ikke er en risiko for libysk sivilbefolkning, og hvordan dette arbeidet faktisk har ført til at de nevnte eksplosivene er blitt ryddet.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen offentliggjøre informasjon om alle bombemål for flytokt i Libya som Norge deltok i.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sin begrunnelse for all fremtidig deltakelse i internasjonale operasjoner for Stortinget. Redegjørelsen skal inneholde en beskrivelse av bidragets omfang og mål samt betingelser for å trekke seg fra oppdraget.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 84 stemmer mot og 10 stemmer for forslagene fra Sosialistisk Venstreparti.

(Voteringsutskrift kl. 20.00.23)

Dag Terje Andersen (A) (fra salen): Min stemme er ikke registrert.

Presidenten: Det er flere stemmer som ikke er registrert. Da tar vi voteringen på nytt.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 91 mot 10 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.01.10)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 6, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innarbeide en fast praksis med ekstern evaluering etter at Norge har hatt betydelige bidrag i internasjonale militære operasjoner.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre praksis, slik at alle beslutninger om å sende norske bidrag til internasjonale operasjoner legges frem som en sak til votering for Stortinget. Denne saken vil ikke nødvendigvis erstatte, men komplementere eventuelle orienteringer i den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen.»

Hvis jeg har forstått det rett, skal Miljøpartiet De Grønne, Rødt og Senterpartiet støtte disse forslagene. – Det nikkes.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 20 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.01.35)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen å ta initiativ til å gjennomføre en evaluering i egnet form av Norges bidrag i anti-ISIL-koalisjonen.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 53 mot 48 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.01.55)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Redegjørelse av utenriksministeren og forsvarsministeren om Libya-utvalgets rapport – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt tre forslag. Det er forslagene nr. 1–3, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt.

Det voteres over forslag nr. 3, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan man innenfor Grunnlovens rammer kan sikre at norsk forsvarsmakt ikke brukes utenfor landets grenser utenom ved selvforsvar eller i oppdrag under FN-ledelse.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 93 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.02.37)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:68 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om Libya-krigen og bruk av norsk forsvarsmakt i utlandet – vedlegges protokollen.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslagene nr. 1 og 2, fra Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen undersøke hvor mange som ble drept og skadet av de bombene som ble sluppet av norske kampfly over Libya.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen undersøke om daværende statsminister Jens Stoltenberg tilsidesatte Forsvarsdepartementets folkerettslige og grunnlovsmessige vurdering av at Norge kom i krig mot Libya, da han i Stortinget 29. mars 2011 uttalte at 'Norge er i folkerettslig forstand ikke i krig'.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Voteringstavlene viste at det ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Rødt var avgitt 94 stemmer for innstillingen og 4 stemmer for forslagene fra Rødt.

(Voteringsutskrift kl. 20.03.12)

Eirik Sivertsen (A) (fra salen): Jeg stemte feil.

Presidenten: Da tar vi voteringen på nytt.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Rødt ble innstillingen bifalt med 98 mot 2 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.03.46)

Votering i sak nr. 3

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Forelegg for Stortinget av overenskomster inngått med fremmede makter i 2015 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt ti forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Marianne Marthinsen på vegne av Arbeiderpartiet

  • forslagene nr. 2–10, fra Audun Lysbakken på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett våren 2019 legge fram den varslede utredningen av hvordan Norge, som del av en bred, felleseuropeisk løsning, kan bidra til utvikling av et sanksjonsregime mot personer for grove brudd på menneskerettighetene.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 65 mot 36 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.04.35)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:42 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Kari Elisabeth Kaski og Petter Eide om en ny og tydelig politikk overfor Saudi-Arabia – vedlegges protokollen.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslagene nr. 2–10, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge sammen med likesinnede land krever en uavhengig, FN-ledet gransking av drapet på Jamal Khashoggi.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kreve umiddelbar og betingelsesløs løslatelse av alle samvittighetsfanger i Saudi-Arabia, inkludert alle arresterte, men ikke dømte, kvinneaktivister.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen støtte og beskytte saudiske menneskerettighetsforkjempere i Saudi-Arabia og utenfor landets grenser.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse all eksport av våpen, forsvarsmateriell og flerbruksmateriell til Saudi-Arabia og de andre landene som deltar i den saudi-ledede koalisjonen som intervenerer i Jemen, inkludert eksport basert på allerede utstedte lisenser.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen granske eksporten av våpen, forsvarsmateriell og flerbruksmateriell siden intervensjonen i Jemen startet, til landene som deltar i koalisjonen som intervenerer i Jemen, for å forsikre seg om at norsk militærmateriell ikke er blitt brukt i Jemen, og gjøre rede for hvordan Norge har sikret at norsk forsvarsmateriell ikke har bidratt til brudd på humanitærretten.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en gjennomgang av alle investeringer i våpenselskaper gjennom SPU for å se om SPU er investert i flere selskaper som leverer til de krigende partene i Jemen, og komme tilbake til Stortinget med dette i den årlige stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en grundig gjennomgang av alle SPUs nåværende investeringer i Saudi-Arabia for å sikre at de er i tråd med fondets etiske rammeverk og ikke bryter menneskerettighetene, og komme tilbake til Stortinget med dette i den årlige stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen åpent og offentlig kritisere løslatelser av saudi-arabiske samvittighetsfanger som ikke er betingelsesløse, men som legger begrensninger på ytringsfriheten og bevegelsesfriheten til de løslatte.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kreve at alle anklager om bruk av tortur mot politiske fanger i fengsler i Saudi-Arabia må etterforskes av en uavhengig instans som får tilgang til fengslene for å etterforske anklager om tortur, mishandling og seksuell trakassering, og at de ansvarlige må straffeforfølges.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 91 mot 9 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.05.08)

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt ti forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Liv Signe Navarsete på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 4, fra Audun Lysbakken på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 5–9, fra Liv Signe Navarsete på vegne av Senterpartiet

  • forslag nr. 10, fra Audun Lysbakken på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 10, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at antallet beredskapsklare områder økes vesentlig framover.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 90 mot 11 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.05.50)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5–9, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringa stanse alle pågåande nedskjeringsprosessar i Heimevernet.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringa fremje forslag om å auke Heimevernet til 45 000 soldatar.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringa fremje forslag om å reetablere Sjøheimevernet.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringa syte for at målet om to politifolk per 1 000 innbyggarar vert sett per politidistrikt.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringa syte for at det vert sett av midlar til å framskunde arbeidet med å få på plass ei betre grunnsikring av skjermingsverdige objekt, slik at dette seinast er klart innan 2022.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet ble med 90 mot 11 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.06.11)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg som skal gjennomføre en grundig analyse av politiets bemannings- og ressursbehov ut ifra oppgaveutviklingen i de senere år og analyser av politiets forventede framtidige oppgaver.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 65 mot 36 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.06.31)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:47 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Liv Signe Navarsete og Emilie Enger Mehl om nødvendig styrking av Heimevernet og politiet – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslagene nr. 1–3, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringa setje av ressursar til å sikre fortgang i arbeidet med å betre samvirket mellom politiet og Forsvaret.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringa sikre transportberedskapen til politiet i Nord-Norge på permanent basis.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å snarest sikre skjermingsverdige objekter i tråd med lov og forskrift, og å rapportere jevnlig til Stortinget om hvordan arbeidet går, og hvilke budsjettmidler som kreves for å komme i mål så raskt som mulig.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 53 mot 48 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.07.10)

Votering i sak nr. 6

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i Svalbardloven m.m. (tilpasning til ny kommunelov)

I

I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard gjøres følgende endringer:

§ 29 andre ledd skal lyde:

Dette kapitlet gjelder for Longyearbyen lokalstyres virksomhet.

§ 30 skal lyde:

Longyearbyen skal ha et folkevalgt styre (lokalstyret), som er det øverste organet i Longyearbyen lokalstyre. Lokalstyret treffer vedtak på vegne av Longyearbyen lokalstyre, så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak.

Longyearbyen lokalstyre er et eget rettssubjekt og kan ta avgjørelser på eget initiativ og ansvar.

§ 31 skal lyde:

Longyearbyen lokalstyre kan drive virksomhet av allmenn interesse som har tilknytning til Longyearbyen, og som ikke ivaretas av staten.

Longyearbyen lokalstyre utøver sin myndighet og virksomhet innenfor nasjonale rammer og rammen av norsk svalbardpolitikk.

Longyearbyen lokalstyre har ansvar for infrastruktur i Longyearbyen som ikke er tillagt staten eller andre. Lokalstyret kan selv fastsette gebyr for slike tjenester. Gebyret skal beregnes ut fra prinsippet om selvkost, jf. § 41 bokstav b.

§ 32 skal lyde:

Forvaltningsloven, offentleglova og arkivlova gjelder tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre som for kommunene.

Longyearbyen lokalstyre skal aktivt informere om sin egen virksomhet og om virksomhet som andre rettssubjekter utfører på vegne av lokalstyret. Longyearbyen lokalstyre skal også legge til rette for at alle kan få tilgang til slik informasjon.

§ 34 andre og tredje ledd skal lyde:

Medlemmene i lokalstyret skal velges ved forholdsvalg. Dersom det ikke foreligger mer enn ett godkjent listeforslag, holdes valget likevel som et flertallsvalg. Valget gjelder for fire år. Det kan i løpet av perioden holdes suppleringsvalg etter egne regler.

Lokalstyret skal ha minst elleve medlemmer, og medlemstallet skal være et oddetall. Endring av medlemstallet vedtas av lokalstyret selv senest 31. desember i nest siste år av valgperioden, med virkning for kommende valgperiode.

§ 35 skal lyde:

Folkevalgte organer skal opprettes etter bestemmelsene i denne loven eller etter bestemmelser om slike organer i andre lover.

Folkevalgte organer etter denne loven er

  • a) lokalstyret

  • b) administrasjonsutvalget

  • c) utvalg, inkludert kontrollutvalget

  • d) arbeidsutvalg

  • e) lokalstyrekomiteer

  • f) folkevalgte organer hjemlet i særlov.

Folkevalgte organer som nevnt i andre ledd bokstav a, b, c og e skal ha navn som inkluderer den betegnelsen som er brukt om organet der.

Med folkevalgte menes i dette kapitlet medlemmer av lokalstyret og personer som et folkevalgt organ har valgt inn i et folkevalgt organ eller et annet organ i Longyearbyen lokalstyre etter § 35 a.

Ny § 35 a skal lyde:

Andre organer i Longyearbyen lokalstyre skal opprettes etter bestemmelsene i denne loven.

Andre organer i Longyearbyen lokalstyre etter denne loven er

  • a) partssammensatte utvalg

  • b) styret for en institusjon

  • c) styret for et lokalstyreforetak

  • d) ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom.

For øvrig gjelder de samme bestemmelsene som for folkevalgte organer etter § 35.

Ny § 35 b skal lyde:

Kommuneloven § 5-3 tredje ledd om intern delegering og § 5-4 om delegering til andre rettssubjekter gjelder tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre.

Lokalstyret velger selv et administrasjonsutvalg med minst fem medlemmer. Kommuneloven § 5-6 andre til femte ledd om formannskap og fylkesutvalg gjelder tilsvarende for valg av medlemmer og administrasjonsutvalgets virksomhet.

Lokalstyret kan selv opprette utvalg for lokale formål eller for deler av Longyearbyen lokalstyres virksomhet. Slike utvalg skal ha minst tre medlemmer. Kommuneloven § 5-7 andre til femte ledd om utvalg gjelder tilsvarende for valg av medlemmer og utvalgenes virksomhet.

Kommuneloven §§ 5-9, 5-10, 5-11, 5-13 og 5-14 om kommunestyrekomiteer, styret for institusjon, partssammensatte utvalg, reglement for folkevalgte organer og reglement for delegering og innstilling gjelder tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre.

Longyearbyen lokalstyre skal selv velge et ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom. Kommuneloven § 5-12 tredje til femte ledd gjelder tilsvarende.

§ 36 skal lyde:

Lokalstyret velger selv en leder og en nestleder blant administrasjonsutvalgets medlemmer. De som skal velges, må før valget ha samtykket til å stille til valg. Lokalstyrelederen og nestlederen velges for hele valgperioden. Kommuneloven § 6-1 og § 6-2 fjerde ledd gjelder tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre.

§ 36 a skal lyde:

Kommuneloven kapittel 7 om valg til folkevalgte organer og kapittel 8 om rettigheter og plikter for folkevalgte gjelder tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre, med unntak av §§ 7-2 og 7-3 og med den tilpasningen som følger av andre ledd.

Det konstituerende møtet etter kommuneloven § 7-1 første ledd skal holdes innen seks uker etter at valgoppgjøret er avsluttet.

§ 36 b skal lyde:

Denne bestemmelsen gjelder ved valg til

  • a) utvalg, inkludert kontrollutvalg og partssammensatte utvalg

  • b) styret for en institusjon

  • c) styret for et lokalstyreforetak

  • d) folkevalgte organer hjemlet i en særlov.

En person er valgbar og plikter å ta imot valg hvis følgende vilkår er oppfylt:

  • a) Han eller hun har stemmerett ved lokalstyrevalg.

  • b) Han eller hun er innført i befolkningsregisteret som bosatt i Longyearbyen på valgtidspunktet.

  • c) Han eller hun har skriftlig samtykket til å stille til valg.

Personer som ikke har nådd stemmerettsalderen, men som for øvrig fyller vilkårene for valgbarhet og stemmerett, er valgbare, men er ikke pliktige til å ta imot valg.

§ 36 c skal lyde:

Utelukket fra valg til organer nevnt i § 36 b er

  • a) sysselmannen og assisterende sysselmann

  • b) administrasjonssjefen i Longyearbyen lokalstyre og dennes stedfortreder

  • c) sektorsjefer og ledere på tilsvarende nivå

  • d) sekretærer for lokalstyret

  • e) den som har ansvaret for regnskapsfunksjonen i Longyearbyen lokalstyre

  • f) den som foretar revisjonen i Longyearbyen lokalstyre

  • g) ansatte i sekretariatet i kontrollutvalget.

Medlemmer og varamedlemmer av kontrollutvalget kan ikke velges som

  • a) leder eller nestleder for lokalstyret

  • b) medlem eller varamedlem av administrasjonsutvalget

  • c) medlem eller varamedlem av et folkevalgt organ med beslutningsmyndighet

  • d) medlem eller varamedlem av en lokalstyrekomité.

Den som er ansvarlig for regnskapet i et lokalstyreforetak, er ikke valgbar til styret i foretaket.

En kandidat ved lokalstyrevalget er ikke valgbar til stemmestyret, jf. forskrift 14. mai 2007 nr. 506 om lokalstyrevalg § 7-4 første ledd.

En kandidat som ellers ville vært utelukket fra valg på grunn av sin stilling, er likevel valgbar hvis han eller hun har fratrådt stillingen når organet trer i funksjon.

§ 37 skal lyde:

Kommuneloven §§ 11-2 til 11-13 om saksbehandlingen i folkevalgte organer gjelder tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre. For styret i et lokalstyreforetak gjelder bare § 11-3 andre og tredje ledd og §§ 11-4 til 11-7, 11-10 og 11-11.

§ 38 oppheves.
§ 39 skal lyde:

Lokalstyret ansetter selv en administrasjonssjef, som skal være leder av Longyearbyen lokalstyres administrasjon.

Kommuneloven kapittel 13 om administrasjonen gjelder tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre.

§ 39 a oppheves.
§ 40 skal lyde:

Kommuneloven kapittel 14 om økonomiforvaltning gjelder tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre, med unntak av §§ 14-8 og 14-17 første ledd andre punktum. Økonomiplanen, årsbudsjettet, årsregnskapene, årsberetningene og saksdokumentene fra det innstillende organet skal sendes departementet til orientering.

Kommuneloven kapittel 16 om kommunenes og fylkeskommunenes rapportering til staten gjelder tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre.

§ 41 skal lyde:

Følgende kapitler i kommuneloven gjelder tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre

  • a) kapittel 9 om kommunale foretak

  • b) kapittel 15 om selvkost

  • c) kapittel 21 om representasjon av begge kjønn i styret av aksjeselskaper

  • d) kapittel 22 om kommunestyrets kontrollansvar

  • e) kapittel 23 om kontrollutvalg

  • f) kapittel 24 om revisjon

  • g) kapittel 25 om internkontroll

  • h) kapittel 26 om eierstyring

  • i) kapittel 27 om lovlighetskontroll

  • j) kapittel 28 om statlig kontroll med kommuner og fylkeskommuner med økonomisk ubalanse (ROBEK)

  • k) kapittel 29 om utlegg og konkurs

  • l) kapittel 30 om statlig tilsyn.

§§ 42 til 44 a oppheves.

II

I lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner oppheves § 31-6 nr. 2.

III

I lov 16. juni 2017 nr. 62 om endringar i kommunelova m.m. (råd for eldre, personar med funksjonsnedsetjing og ungdom) oppheves del II.

IV

  • 1. Loven del I gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Del II og III trer i kraft straks.

  • 2. Fram til kommuneloven kapittel 25 trer i kraft, gjelder følgende bestemmelser for internkontroll:

    • a. Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen er gjenstand for betryggende kontroll.

    • b. I årsberetningen skal det redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll med virksomheten.

    • c. Administrasjonssjefen skal rapportere til lokalstyret om resultater fra statlig tilsyn minst én gang i året.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til annen gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

I sak nr. 7 foreligger det ikke noe voteringstema.

Votering i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fire forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Anette Trettebergstuen på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 3 og 4, fra Åslaug Sem-Jacobsen på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et partssamarbeid med partene i arbeidslivet, som innen 1. oktober 2019 får i oppdrag å levere løsninger for likelønn, inkludert en mulig likelønnspott i offentlig sektor, tiltak for økt heltid og tiltak for å motvirke det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av partssamarbeidet om løsninger for likelønn komme tilbake til Stortinget ved første anledning med en forpliktende opptrappingsplan for likelønn, inkludert forslag til finansiering.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 20 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.08.16)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte et eget trepartsprogram for økt likestilling sammen med partene i arbeidslivet, som skal få årlige midler over statsbudsjettet.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan en likelønnsstandard og sertifiseringsordning, etter modell av Island, kan innføres i Norge, og målet er å sørge for at både private selskaper og offentlige institusjoner innfører tiltak som reduserer de gjenstående lønnsforskjellene mellom kjønnene.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 64 mot 37 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.08.35)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:30 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Kari Elisabeth Kaski, Solfrid Lerbrekk og Torgeir Knag Fylkesnes om likelønn – fra ord til handling! – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 88 mot 8 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.09.07)

Votering i sak nr. 9

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt seks forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Trond Giske på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, fra Åslaug Sem-Jacobsen på vegne av Senterpartiet

  • forslagene nr. 3–6, fra Freddy André Øvstegård på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 3–6, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om å sikre barn og unge åpne og gratis fritidstilbud i alle kommuner, for eksempel gjennom lovfesting, der det sikres kommunal frihet til å utforme egne løsninger sammen med frivilligheten, men med krav til grunnbemanning og kompetanse og unges rett til medvirkning.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre etableringsstøtten for fritidsklubber og ungdomshus som en insentivordning for kommunene.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å supplere kostnadsnøkkelen til kommunene med en egen post for fritid.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innen to år opprette en nasjonal tilskuddsordning for rabatt på kulturtilbud og fritidsaktiviteter, der det tildeles midler til fylkeskommuner og kommuner for å gi rabatter til alle barn og unge under 20 år i samarbeid med lokale aktører i idretten, frivilligheten, kulturaktører og andre.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 92 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.09.44)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides en helhetlig plan for utstyrssentraler/utstyrsordninger, som inkluderer en nasjonal kartlegging av dagens tilbud og utarbeidelse av veiledende retningslinjer for kvalitet, tilgjengelighet og barns sikkerhet og personvern, og der det gjennomføres tiltak for å legge til rette for at alle barn og unge har tilgang på en utstyrssentral, inkludert unge med ulike funksjonshemminger.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 64 mot 37 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.10.03)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle barn og unge har tilgang på en utstyrssentral hvor utstyr som lånes ut, er av god kvalitet, og lånernes sikkerhet og personvern vektlegges. Tilgjengelighet må også inkludere unge med ulike funksjonshemminger.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Rødt har varslet subsidiær støtte.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 88 mot 12 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.10.25)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:36 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Karin Andersen og Sheida Sangtarash om rett til meningsfull fritid for all ungdom – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 88 mot 9 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.10.52)

Votering i sak nr. 10

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt åtte forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–5, fra Åslaug Sem-Jacobsen på vegne av Senterpartiet

  • forslagene nr. 6–8, fra Freddy André Øvstegård på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 6–8, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en fireårig opptrappingsplan med øremerkede midler for å øke bemanningen i det kommunale barnevernet i forslag til statsbudsjett for 2020.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en veiledende bemanningsnorm der saksbehandler med administrativ funksjon (funksjon 244) i det kommunale barnevernet ikke kan ha ansvar for flere enn maksimalt 9–15 barn.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en nedre bemanningsgrense for antall årsverk i det kommunale barnevernet og komme tilbake til Stortinget på egnet vis innen 2020.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 92 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.11.27)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om ny forvaltningsmodell for barnevernet hvor kommunenes lovpålagte oppgaver videreføres og styrkes, hvor Bufetats regionale oppgaver overføres til fylkeskommunene, hvor Bufdir legges ned og Barne- og likestillingsdepartementet gis det samlede ansvaret som lovgiver, budsjettansvarlig og som tilrettelegger av kontroll- og tilsynsoppgaver, og hvor Fylkesmannens rolle som kontroll- og tilsynsmyndighet styrkes.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 90 mot 11 stemmer ikke bifalt

(Voteringsutskrift kl. 20.11.44)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle barn og unge som vurderes plassert i fosterhjem/institusjon, så tidlig som mulig får en helsefaglig vurdering/samtale for å sikre kartlegging, forebygging og tidlig oppfølging av eventuelle emosjonelle eller atferdsmessige problemer og psykiske vansker eller lidelser.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 89 mot 12 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.12.01)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4 og 5, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om å lovfeste at barnets behov og psykiske helse alltid skal kartlegges grundig før plassering i fosterhjem eller på barnevernsinstitusjon.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om å lovfeste samarbeidsavtaler mellom barnevern, helseinstitusjoner (rus og psykiatri) og kommuner med krav til innhold, herunder prosedyrer ved sektorovergripende plasseringer og tvisteløsningsordning.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet ble med 83 mot 18 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.12.19)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en fireårig opptrappingsplan med mål om å øke bemanningen i det kommunale barnevernet.»

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 82 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.12.38)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:49 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Karin Andersen og Audun Lysbakken om barnevernløftet II – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 88 mot 10 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.13.03)

Votering i sak nr. 11

Presidenten: Under debatten har Rigmor Aasrud satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt. Forslaget lyder:

«I

I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon gjøres følgende endringer:

§ 3-3 første ledd skal lyde:

(1) Pensjonsordningen skal omfatte alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 13 år, med mindre annet er fastsatt i loven her eller i forskrifter fastsatt av Kongen.

§ 3-5 skal lyde:

Opptjent pensjon for arbeidstaker i deltidsstilling skal utgjøre en forholdsmessig del av den pensjon som ville være opptjent dersom arbeidstakeren hadde hatt fulltidsstilling.

II

I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold gjøres følgende endringer:

§ 4-2 første ledd skal lyde:

(1) Pensjonsordningen skal omfatte alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 13 år, med mindre annet er fastsatt i loven her eller i forskrifter fastsatt av Kongen. I regelverket kan det fastsettes at arbeidstakere som har fylt 75 år, ikke skal opptas som medlem.

Tredje ledd oppheves.

Nåværende fjerde ledd blir tredje ledd.

§ 5-5 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

Ved beregningen av lønn skal lønn fra første krone benyttes.

Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.

III

I lov 13. desember 2013 nr. 106 om tjenestepensjon gjøres følgende endringer:

§ 3-2 første ledd skal lyde:

(1) Pensjonsordningen skal omfatte alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 13 år. Kongen kan i forskrift gjøre unntak fra bestemmelsen i første punktum.

§ 3-4 skal lyde:

Pensjonsopptjeningen for arbeidstaker i deltidsstilling skal utgjøre en forholdsmessig del av den pensjon som ville vært opptjent dersom arbeidstakeren hadde hatt fulltidsstilling.

IV

Endringene trer i kraft 1. januar 2021».

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble med 53 mot 48 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.13.35)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i innskuddspensjonsloven mv. (egen pensjonskonto)

I

I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold gjøres følgende endringer:

§ 2-1 annet ledd skal lyde:

(2) Retten til alderspensjon skal sikres ved årlige innskudd i samsvar med innskuddsplanen fastsatt i regelverket. Medlemmenes pensjonskapital skal forvaltes i institusjonen hvor foretaket har opprettet pensjonsordning. Det enkelte medlem kan likevel velge å forvalte sin tidligere opptjente pensjonskapital og opptjening i nåværende arbeidsforhold i en annen institusjon etter reglene i § 3-7.

§ 2-7 annet til tredje ledd og nye fjerde til sjette ledd skal lyde:

(2) Foretaket skal før medlemmet tas opp i pensjonsordningen og gjennom medlemstiden gi medlemmet informasjon om det investeringsvalget som er gjort for pensjonsordningen, herunder om risiko, forventet avkastning og kostnader. I tillegg skal medlemmene før opptak i pensjonsordningen og gjennom medlemstiden gis tilstrekkelig informasjon til at de kan foreta velfunderte investeringsvalg. Det skal bl.a. gis informasjon om betydningen av gjenstående tid til uttak av alderspensjon. Når medlemmet har få år igjen til uttak av pensjon, skal foretaket gi informasjon om risikoreduserende tiltak. Institusjonen skal på anmodning fra medlemmet gi råd om sammensetningen av investeringsporteføljen.

(3) Før overføring av medlemmets pensjonskapitalbevis til foretakets pensjonsordning etter reglene i § 3-6 skal foretaket skriftlig opplyse medlemmet om:

  • a. at overføringen vil bli gjennomført med mindre medlemmet reserverer seg mot dette innen fristen i § 3-6,

  • b. hvilke pensjonskapitalbevis som vil bli overført, størrelsen på midlene og den institusjon de forvaltes i,

  • c. virkningene av overføringen for medlemmet, herunder om kostnader og mulige investeringsvalg for den del av midlene som knytter seg til tidligere opptjent pensjonskapital,

  • d. at medlemmet får informasjon om sine kostnader, investeringsvalg mv. knyttet til pensjonskapitalbevisene fra institusjonene som forvalter disse,

  • e. at medlemmet har adgang til å inngå avtale med en selvvalgt institusjon etter § 3-7,

  • f. adgangen til å flytte midlene knyttet til tidligere opptjent pensjonskapital etter § 3-6 fjerde ledd.

(4) Foretaket skal gi arbeidstakerne skriftlig opplysning om endringer i regelverket av betydning. Krav om skriftlighet etter loven her er ikke til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon.

(5) Informasjon og råd til arbeidstaker fra foretaket eller institusjonen kan sendes eller gjøres tilgjengelig for arbeidstaker ved bruk av elektronisk kommunikasjon, forutsatt at dette gjøres på en betryggende måte og at arbeidstaker ikke har reservert seg mot slik kommunikasjon. Når elektronisk kommunikasjon benyttes første gang, skal arbeidstaker få tydelig informasjon om muligheten for å reservere seg mot slik kommunikasjon og om rettsvirkningene av valget. Elektroniske meldinger anses mottatt når de er kommet til arbeidstakers kunnskap. Foretaket eller institusjonen må på forsvarlig vis forsikre seg om at arbeidstaker har fått kunnskap om meldingen.

(6) Departementet kan fastsette nærmere regler i forskrift om hvilken informasjon som skal gis fra institusjon eller foretak i tilknytning til ordningen.

§ 2-12 tredje ledd skal lyde:

(3) Ved flytting av medlemskap gjelder bestemmelsene om opphør av medlemskap tilsvarende.

§ 3-3 tredje ledd skal lyde:

(3) Pensjonskapital knyttet til egen pensjonskonto kan bare flyttes til annen institusjon etter reglene i §§ 3-7 eller 8-5.

Ny § 3-6 skal lyde:
§ 3-6 Egen pensjonskonto hos arbeidsgiver

(1) Medlemmets pensjonskapitalbevis fra annen innskuddspensjonsordning eller fra individuell pensjonsspareavtale etter lov om individuell pensjonsordning skal overføres til medlemmets pensjonskonto i arbeidsgivers pensjonsordning dersom denne forvaltes i henhold til §§ 3-2a eller 3-3. Medlemmet kan reservere seg mot slik overføring. Medlemmet kan også velge forvaltning hos en annen institusjon etter § 3-7. Dersom medlemmet ikke har reservert seg innen tre måneder etter at informasjon er mottatt etter § 2-7, gjennomføres overføringen innen fristen for flytting av pensjonskapitalbevis og individuelle avtaler i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 6. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om at medlemmets reservasjon mot overføring av pensjonsmidler eller valg av forvaltning hos en annen institusjon skal gjelde også for fremtidige arbeidsforhold.

(2) Kostnader til forvaltning av tidligere opptjent pensjonskapital dekkes av medlemmet. Foretaket dekker kostnader til forvaltning av den pensjonskapital medlemmet har opptjent i arbeidsforholdet. Det kan avtales en annen fordeling av forvaltningskostnadene for tidligere opptjent pensjonskapital. Foretaket dekker kostnader til administrasjon av ordningen.

(3) Institusjonen som forvalter arbeidsgivers pensjonsordning, skal innhente informasjon om hvilke pensjonskapitalbevis medlemmet har, størrelsen på midlene og hvilken institusjon som forvalter dem. Institusjonen skal også be institusjonen som forvalter pensjonskapitalbeviset, om å gjøre informasjon om kostnader, investeringsvalg mv. knyttet til pensjonskapitalbeviset tilgjengelig for arbeidstaker. Institusjonen som forvalter pensjonskapitalbeviset plikter å utlevere informasjon etter første og annet punktum.

(4) Medlemmet kan flytte den del av midlene som knytter seg til tidligere opptjent pensjonskapital, til en annen institusjon.

(5) Dersom medlemmet har flere arbeidsgivere med ordning som nevnt i første ledd, skal pensjonskapitalbevisene overføres til den ordningen hvor medlemmets opptjente pensjonskapital er størst.

(6) Departementet kan gi nærmere regler i forskrift om overføring av pensjonsmidler etter bestemmelsen her.

Ny § 3-7 skal lyde:

§ 3-7 Egen pensjonskonto hos selvvalgt institusjon

(1) Medlem i pensjonsordning som forvaltes i henhold til §§ 3-2a eller 3-3 kan inngå avtale med en selvvalgt institusjon om at denne institusjonen skal forvalte medlemmets tidligere opptjente pensjonskapital og opptjening i nåværende arbeidsforhold.

(2) Før avtale inngås skal institusjonen kartlegge medlemmets behov og ønske om risiko og opplyse om den risiko medlemmet påtar seg. Institusjonen skal opplyse om samtlige kostnader knyttet til avtalen og om binding av pensjonskapitalen i avtaleperioden. Før avtale inngås og gjennom avtaleperioden skal institusjonen gi råd om sammensetningen av investeringsporteføljen tilpasset blant annet gjenstående tid til uttak av alderspensjon. Når medlemmet har få år igjen til uttak av alderspensjon, skal institusjonen gi råd om risikoreduserende tiltak. En skriftlig sammenfatning av de opplysninger og råd som institusjonen har gitt etter leddet her, skal sendes medlemmet. § 3-4 gjelder tilsvarende for den institusjonen medlemmet inngår avtale med.

(3) Kostnader til forvaltning av midlene og administrasjon av avtalen dekkes av medlemmet. Departementet kan gi nærmere regler i forskrift om standardisert kompensasjon fra foretak til medlem for kostnader til forvaltning av den pensjonskapital medlemmet har opptjent i arbeidsforholdet.

(4) Departementet kan gi nærmere regler i forskrift om overføring av pensjonsmidler etter bestemmelsen her.

§ 5-7 oppheves.
§ 6-1 annet ledd skal lyde:

(2) Ved opphør av medlemskap beholder medlemmet sin rett til den pensjonskapital som er opptjent ved fratredelsen.

§ 6-2 første ledd første punktum skal lyde:

(1) Når medlemskapet for en arbeidstaker opphører, skal institusjonen sørge for at det utstedes bevis for opptjent pensjonskapital i henhold til § 3-5 (pensjonskapitalbevis).

§ 6-3 første ledd skal lyde:

(1) Pensjonskapital i henhold til pensjonskapitalbevis kan overføres til egen pensjonskonto hos ny arbeidsgiver etter § 3-6 eller hos selvvalgt institusjon etter § 3-7. Institusjonen skal gi innehaveren informasjon om reglene for slik overføring.

§ 6-4 første ledd skal lyde:

(1) Arbeidstakeren kan kreve at pensjonskapital knyttet til flere konto i samme institusjon blir slått sammen og at nytt pensjonskapitalbevis utstedes av institusjonen. Dette gjelder også etter flytting etter § 6-3. Institusjonen skal gi innehaveren informasjon om adgangen til å slå sammen pensjonskapitalbevis og fremgangsmåten for dette.

§ 9-2 skal lyde:
§ 9-2 Midler i innskuddsfondet

Innskuddsfondet skal tilføres:

  • a. alle tilskudd til innskuddsfondet som omfattes av skatteloven § 6-46

  • b. avkastning på midlene i innskuddsfondet etter § 8-4 tredje ledd

  • c. avkastning på pensjonskapitalen i samsvar med § 3-2 annet ledd

  • d. for meget forskuddsbetalt innskudd for medlemmer som slutter i foretaket i løpet av året.

II

I lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern skal § 20-4 annet ledd nytt tredje punktum lyde:

Departementet kan i forskrift fastsette regler til gjennomføring av EØS-regler om reorganisering og avvikling av kredittinstitusjoner og verdipapirforetak.

III

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

  • 2. Departementet kan gi overgangsregler.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til annen gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 12

Presidenten: Under debatten har Sigbjørn Gjelsvik satt fram et forslag på vegne av Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en ny vurdering av de vedtatte endringene i skattlegging og rapportering om naturalytelser og komme tilbake til Stortinget med et nytt forslag som ivaretar hensynet til brede skattegrunnlag, redusert byråkrati og forenkling av rapportering.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 90 mot 11 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.14.28)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2019 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Inntekter:

5501

Skatter på formue og inntekt

70

Trinnskatt, formuesskatt mv. fra personlige skattytere, nedsettes med

18 000 000

fra kr 74 882 000 000 til kr 74 864 000 000

72

Fellesskatt mv. fra personlige skattytere, nedsettes med

94 000 000

fra kr 105 610 000 000 til kr 105 516 000 000

5700

Folketrygdens inntekter

71

Trygdeavgift, nedsettes med

33 000 000

fra kr 150 714 000 000 til kr 150 681 000 000

72

Arbeidsgiveravgift, nedsettes med

55 000 000

fra kr 191 806 000 000 til kr 191 751 000 000

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 13

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2019 blir det gjort følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter:

581

Bolig- og bomiljøtiltak

70

Bostøtte, overslagsbevilgning, økes med

274 000 000

fra kr 2 828 591 000 til kr 3 102 591 000

2412

Husbanken

1

Driftsutgifter, økes med

2 000 000

fra kr 352 910 000 til kr 354 910 000

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: I sak nr. 14 foreligger det ikke noe voteringstema.

Votering i sakene nr. 15–18

Presidenten: Sakene nr. 15–18 er andre gangs behandling av lovsaker og gjelder lovvedtakene 47–50.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Forrige kapittel
Neste kapittel