Stortinget - Møte torsdag den 20. juni 2019

Dato: 20.06.2019
President: Magne Rommetveit
Dokumenter: (Innst. 420 S (2018–2019))

Innhold

Sak nr. 3 [11:23:24]

Innstilling fra Stortingets presidentskap om godtgjørelser for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer (Innst. 420 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Presidenten vil føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe.

Vidare vil presidenten føreslå at det ikkje vert gjeve høve til replikkar, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, òg får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen []: Presidentskapet legger i dag frem innstilling om regulering av godtgjørelsen for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer. Presidentskapet fremmer et enstemmig forslag om at Stortinget fastsetter godtgjørelsen som Stortingets lønnskommisjon har foreslått i sin innstilling.

Kommisjonen har i likhet med tidligere år innhentet opplysninger fra flere hold for å kartlegge lønnsutviklingen i norsk arbeidsliv, fra både privat og offentlig sektor. Videre har kommisjonen merket seg den enighet det har vært om nivået på årets oppgjør. Som i tidligere år er det lagt vekt på den forventede årslønnsvekst ved årets oppgjør. Kommisjonen har også i år valgt å foreta en regulering som tilsvarer årets frontfagsoppgjør, tilsvarende 3,2 pst.

Presidentskapet viser til at lønnskommisjonen har avgitt sin innstilling i forlengelsen av de ordinære lønnsoppgjørene i tråd med presidentskapets anmodning og i samsvar med det mandatet Stortinget har gitt. Videre viser presidentskapet til at lønnskommisjonens innstilling innebærer en årslønnsvekst i 2019 for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer på 3,2 pst.

Presidentskapet vil bemerke at før nåværende ordning med lønnskommisjonen ble reguleringen av godtgjørelse for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer knyttet til lønnsutviklingen for enkelte stillingskategorier eller lønnstrinn for ledere i staten. Etter kommisjonens opprettelse har Stortinget hvert år fastsatt reguleringen i tråd med forventet årslønnsvekst basert på rammen for frontfagene. Dette har medført at utviklingen for stortingsrepresentanters og regjeringsmedlemmers godtgjørelse har vært i tråd med den alminnelige lønnsutviklingen til heltidsansatte lønnsmottakere.

På denne bakgrunn anbefales presidentskapets tilråding.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Forskjellene mellom folk øker. Siden 2013 har de fattigste 20 prosentene fått mindre å leve for, mens vanlige folks inntekt har stått stille. Over 130 yrker hadde reallønnsnedgang i fjor, bl.a. bussjåfører, førskolelærere, barnehageassistenter, helsefagarbeidere, renholdere og hotellresepsjonister. Listen er lang. Vanlige folk får mindre å leve for, mens de på toppen får mer.

Det ble satt to rekorder i fjor: rekord i antall milliardærer og rekord i antall barn i fattige familier. Folk som går på arbeidsavklaringspenger, får kutt og blir tvunget over på sosialstønad, uføre med barn får kuttet inntekten sin, arbeidsløse får kuttet feriepengene sine. Samtidig som at forskjellene øker, noe som er gift for samfunnet, og samtidig som at de som har fått minst, får flere usosiale kutt, sitter høyresiden, Arbeiderpartiet og Senterpartiet her på Stortinget og bevilger seg selv høyere lønninger. Det er ikke rart at folk har blitt lei. Det er ikke rart at folk mister troen på politikerne. Det er ikke rart at folk blir forbannet.

Høyresiden står og messer om moderasjon og trange tider for vanlige folk samtidig som vi snart er i ferd med å få en millionlønning. Det er ikke vanlige folk, trygdede og pensjonister som skal måtte moderere seg. Nå er det politikernes tur. Nå er det på tide å vise at vi har magemål, at vi tar inn over oss at den viktigste årsaken til de økende forskjellene er at de rikeste drar ifra. Vi må gå foran og være med på å ta ansvaret for å snu den utviklingen.

Derfor foreslår SV i dag, som vi har gjort hvert år veldig lenge, å stemme imot lønnsøkningen som de andre partiene vil gi seg selv. Vi sier det sånn: Politikerne skal ikke få en eneste krone mer enn det pensjonistene får i folketrygden. Pensjonistene får hånlige 35 kr mer i måneden i kjøpekraft av denne regjeringen, ifølge Navs anslag. Da skal vi få det samme kronetillegget og ingenting mer.

Dette handler om folks tillit til demokratiet. Hvordan skal folk ha tillit til politikerne hvis vi meler vår egen kake og lar andre sitter igjen med smulene? Sånt gir politikerforakt – med rette, vil jeg si. Det er grunn til å forakte hvordan politikere i Norge fjerner seg lenger fra vanlige folk, samtidig som forskjellene øker. Det går ut over samfunnslimet. Det kan vi ikke la skje. Pensjonister, uføre og vanlige folk har strammet inn livreima nok. Nå er det vår tur.

Presidenten: Vil representanten fremja forslaga frå SV?

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg tar opp SVs forslag.

Presidenten: Representanten Freddy André Øvstegård har teke opp dei forslaga han refererte til.

Bjørnar Moxnes (R) []: Så var vi her igjen – dagen da Stortinget vedtar å gi seg selv saftige lønnstillegg. Rødt vil stemme imot. Vi synes lønnen er for høy når vi ser hva folk flest i landet vårt tjener. Vi vil derfor kutte stortingslønnen, ikke øke den. Vi vil ha den ned til åtte ganger grunnbeløpet i folketrygden, altså til litt under 800 000 kr. Det burde være mer enn nok. Deretter ønsker vi å binde lønnen til utviklingen i grunnbeløpet. Dette vil gi penger spart på stortingsbudsjettet, og det vil få lønnen vår ned i retning av et nivå som flere der ute synes er en rimelig godtgjørelse for det tillitsvervet vi har. Det å øke lønnen til ca. 989 000 kr er ikke i tråd med noen som helst slik rimelighet, og i hvert fall ikke i en situasjon der reallønnen gikk ned for over 130 yrkesgrupper i fjor. Gapet mellom politikerlønnen og det folk flest tjener, blir bare enda større hvis lønnen her inne passerer 1 mill. kr, og det kan skje neste år hvis ingen grep tas.

Vi vil ha vekk denne lønnskommisjonen, som bare har én eneste funksjon, at vi kan late som om det er noen andre enn oss selv som setter lønnsnivået til stortingspolitikerne. For sånn er det jo ikke. Vi vedtar vår egen lønn i dag, et privilegium som arbeidstakere flest kan se rimelig langt etter. Så la oss ikke late som noe annet, vi lurer ingen ved å gjemme oss bak denne lønnskommisjonen. Den bør legges ned.

Hvis forslagene våre faller, har vi et tredje forslag, å sikre at stortingslønnen ikke bikker 1 mill. kr, som den gjør neste år hvis ingen grep tas. Det er en symbolsk viktig grense. En rørlegger tjener i gjennomsnitt 480 000 kr i året, en hjelpepleier tjener i snitt 465 000 kr. Vi bør ikke tjene over det dobbelte av lønnen for disse yrkene. Med forslaget vårt får vi vist overfor innbyggerne hvilke partier som sier hit, men ikke lenger, og hvilke partier som sier ja takk til enda mye mer.

I mange debatter er de fleste partiene taletrengte. I debatten om å øke egen lønn er det forbløffende taushet fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Jeg vil be de ellers taletrengte i salen om å tegne seg og forsvare sin egen lønnsøkning. Jeg ser Carl I. Hagen er her. Han bør fortelle folk flest hvorfor han fortjener enda mer lønn. Det samme bør Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiets medlemmer gjøre – og begrunne lønnsøkningen overfor folk flest.

Jeg tar opp Rødts forslag.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Da har representanten Bjørnar Moxnes tatt opp de forslagene han refererte til.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Det skal ikkje mykje til for å forstå at 3 pst. av 100 000 kr er mindre enn 3 pst. av 200 000 kr. Om ein skal berekna lønsauke på denne måten, vil forskjellane på same reknestykke neste år vera endå større, og endå større året etter der igjen. Dette er regelrett ei god oppskrift på korleis å akselerera frå resten av befolkninga.

Eg må seia at eg er overraska over at folk i denne salen klarer å lukka augo for dette og bruka særs vikarierande argument for å heva si eiga løn. Skal det vera som dette om ti år òg? For om ti år vil vi med denne reknemåten ha langt over 1 mill. kr i løn og langt større lønsauke enn det gjennomsnittet av befolkninga har i dag. Er ikkje avstanden mellom oss og andre stor nok allereie?

Det er ganske utruleg å sjå spesielt korleis Arbeidarpartiet vurderer denne saka, det partiet som snakkar med tillitsvalde kvar dag. Det er tillitsvalde som veit kva det betyr å forhandla om kroner og øre i lønsforhandlingane, og dei veit veldig godt kvifor dei gjer det. Det er for at avstanden ikkje skal auka på den måten som eg har beskrive.

Argumenta som vert brukte i saka om årets resultat i lønsforhandlingane mellom partane, held ikkje. Dei held rett og slett ikkje vatn. Årets resultat, 3,2 pst., er ramma for oppgjeret. Denne ramma betyr at det er dette som skal vera resultatet av dei auka lønsutgiftene for arbeidsgjevarane, inkludert lønsgliding, låglønstillegg, pensjonsutgifter osv.

Det generelle tillegget i årets lønsoppgjer mellom partane ligg på 0,75 pst. Det hadde vore eit meir fornuftig og faktisk forståeleg tal å bruka, sjølv om det mest fornuftige sjølvsagt hadde vore å forhandla om kroner, noko som alle erfarne tillitsvalde veit.

Solveig Skaugvoll Foss (SV) []: Jeg er ganske ny her på huset. For mindre enn en måned siden jobbet jeg et helt annet sted. Der hadde jeg oppgaver som var ganske like dem jeg har nå, men en av forskjellene er at jeg nå tjener omtrent fire ganger så mye som jeg gjorde da. Det gjør at jeg har råd til å leve et litt annet liv enn det vennene mine gjør. Det merkes på de små flatene, som at jeg kan kjøpe mer øl enn dem når vi er ute sammen, men etter hvert kommer vi også til å merke det på de større områdene, som at jeg får spart opp penger herifra som gjør at jeg har større sjanse til å kjøpe meg en plass å bo.

Ærlig talt synes jeg det er ganske flaut å få så høy lønn som det jeg gjør nå. Jeg klarer ikke å rettferdiggjøre at det vi gjør her inne, er viktigere og bør belønnes bedre enn de andre, veldig viktige, jobbene her i landet. Jeg klarer i hvert fall ikke å stå inne for at vi i dag skal gi oss selv enda mer i lønn. Det er ikke akkurat vi som trenger det mest, likevel skal penger brukes til å øke vår lønn heller enn andres lønn.

Jeg håper at vi alle fortsatt husker stortingsmeldingen om forskjeller fra tidligere i år. Der var det tydelig at vi trenger at forskjellene mellom folk krymper og ikke vokser. For forskjellene i inntekt skaper avstand mellom folk. Det gjør at folk får ulike muligheter, ulik livssituasjon og ulike perspektiver, noe som skaper et skille mellom oss. Det å gi pensjonister 35 kr mer i måneden og oss selv 31 500 kr mer i året er vanvittig dårlig stil, og det er også uklokt hvis vi løfter blikket litt. Det er bare noen få av oss som blir direkte påvirket av stortingslønnen, men vi skal alle leve i dette samfunnet, der noen drar ifra. Jeg husker godt at jeg var med i en skoledebatt en gang der en representant fra høyresiden sa at han ikke syntes det var et problem at noen var veldig rike. Han syntes det var et problem at noen var veldig fattige. Selvfølgelig henger de to tingene sammen. Jeg skulle ønske at vi klarte å prioritere riktig nå og la inn innsatsen for å gjøre færre folk fattige i stedet for å gjøre flere folk rike.

Audun Lysbakken (SV) []: Vi behandler denne lønnsøkningen i en tid da ulikhetene i makt og rikdom øker i Norge og den folkelige uroen over økte forskjeller også er stigende. Mange folk med lite sliter, ikke minst fordi det er ført en politikk i Norge de siste årene som har gitt altfor mange av dem som har minst, beskjed om å stramme inn livremmen. Det gjelder kronikere som har fått økte egenandeler. Det gjelder aleneforeldre som har fått dårligere stønadsordninger. Det gjelder uføre forsørgere. Det gjelder de mange på arbeidsavklaringspenger som har blitt lempet ut av ordningen bare de siste månedene.

For kort tid siden var det en svær demonstrasjon utenfor her av pensjonister som hadde reist fra hele landet for å protestere mot underreguleringen av pensjonene. Det har vært flere nulloppgjør på rad for pensjonistene. I år viser beregningene at de får ca. 35 kr i måneden – veldig lite sammenlignet med den lønnen som flertallet på Stortinget er i ferd med å bevilge til seg selv.

Da synes jeg det er på tide å stoppe opp og tenke seg om, for det vi gjør i dag, er politikk, det er signaler, og det handler om å ta ansvar for en samfunnsutvikling som går i feil retning, der de som har mye, drar ifra, og der mange som har lite, blir sittende igjen. Det er grunn til å minne om at det blå flertallet i Stortinget ikke lenger vil ha trygdeoppgjøret til behandling før sommeren, slik som en pleide før, ikke vil innvilge pensjonistene forhandlingsrett, og at vi har et arbeidsliv der 10 pst. av dem med de dårligste lønningene ikke har hatt reallønnsvekst de siste ti år. Det er i dette samfunnet vi skal finne en rimelig betaling for politikerne. I dette samfunnet er det vår oppgave å sørge for at vi tar vare på det sosiale limet, at vi kjemper for små forskjeller. Da er dette, når så mange av dem som har minst i det norske samfunnet, på ulike måter opplever å få det tøffere, en tid for å holde igjen, en tid for å gi dem som har mest, beskjed om å stramme inn. For eksempel burde vi ta et skikkelig oppgjør med topplederlønningene i staten, og skal vi få til det, er det klokt av Stortinget å gå foran. Stortinget kan gå foran i dag ved å si at så lenge pensjonene underreguleres på et så lavt nivå, vil vi knytte vår egen lønn til det. Derfor bør stortingsrepresentantene ikke få en krone mer i tillegg enn det pensjonistene får.

Bjørnar Moxnes (R) []: I går la Arbeiderpartiet fram en lang liste med 83 forslag mot økende forskjeller, og det er mye bra på den listen. Den er naturligvis ikke uttømmende, men den er såpass lang at den sier noe om hvilke ting man velger ikke å nevne som tiltak mot økte forskjeller. Én veldig viktig ting mangler på Arbeiderpartiets liste, og det er at de ikke vil gjøre noe som helst for å begrense veksten i de helt vanvittige lederlønningene i statlige selskaper, og heller ikke veksten i politikerlønningene her på Stortinget – og i forlengelsen av det den vanvittige lønnsveksten til lokalt folkevalgte som bruker Stortinget som mal for sin egen lønnsvekst.

I Equinor tjener lederen nærmere 17 mill. kr, i Telenor 15,5 mill. kr, i Yara 13,1 mill. kr og i Vy – som det nå heter – over 6 mill. kr. Her på Stortinget bikker vi om bare ett år mest sannsynlig 1 mill. kr i årlig lønn. Samtidig vet vi at de lavtlønte sakker akterut. De får reallønnsnedgang i sine inntekter fordi vi bl.a. har en svekket fagbevegelse på grunn av sosial dumping, som regjeringen ikke gjør noe som helst for å stanse, eller – som vi har fått vedtatt i Stortinget – sikre at fagbevegelsen styrkes, slik at flere blir med i en fagforening. Det skjer ingenting fra regjeringens side med de vedtakene Stortinget har fattet om dette.

I en sånn situasjon er det veldig spesielt at Stortinget med nær samtlige partier går inn for en ytterligere økning av politikerlønningene. Det er forståelig at det er fristende å øke sin egen lønn, de fleste vil nok gjerne gjøre det hvis de får den muligheten. Men som folkevalgte har vi et ansvar for å vise at vi ønsker å bekjempe økende forskjeller, også ved å gå inn for det som burde vært et minstemål av nødvendige kutt i egne lønninger. 8G, som vi foreslår, altså nær 800 000 kr, er ingen sultelønn, man kan fint overleve på det i Norge uten å frykte for framtiden. Folk flest tjener mange hundre tusen kroner mindre og lever greit med det. Så vårt forslag burde kunne få unison støtte.

Vis litt magemål, og støtt kutt i egen lønn!

Carl I. Hagen (FrP) []: Det var vår mann Moxnes som fikk meg til å gripe ordet på en direkte oppfordring. Jeg vil gjerne fortelle en historie jeg hørte da jeg kom på Stortinget første gang, og man hadde de samme debatter:

Det var for veldig lenge siden, den gang stortingsrepresentantenes godtgjørelse var 3 000 daler, som var sånn passe. Da Stortinget skulle debattere godtgjørelsen og diskutere om man skulle gjøre endringer, var det en representant fra Bondepartiet som foreslo å sette den ned fra 3 000 til 2 000 daler, og det ble enstemmig vedtatt. Da var det en av Bondepartiets representanter som begynte å gråte. Han var desperat og sa: Men jeg greier meg ikke med bare 2 000 daler, det går ut over mange ting når det gjelder økonomien til familien – jeg vet ikke hvordan jeg skal greie det. En annen svarte da selvsagt: Hvorfor i all verden foreslo dere det – hvorfor foreslo dere da å sette den ned? Svaret var: – Men det var jo ikke meningen at det skulle bli vedtatt.

Man skulle kjøpe seg popularitet.

Representantene Moxnes og Lysbakken minner meg om det. De vil gjerne kjøpe seg popularitet der ute, og det er greit, det er det mange av oss som har gjort. Men jeg forventer at de tar konsekvensen av det, sender et brev til presidentskapet og frasier seg den økningen som flertallet nå sannsynligvis vedtar. Når de er imot den, vil det jo være umoralsk om de selv skal ta imot den og disponere den. Det er min oppfordring.

For øvrig har jeg merket meg at lønnskommisjonen i realiteten har fulgt frontfagene. Og jeg har sjelden hørt en diskusjon om lønnsforhandlinger som ikke dreier seg om prosenter. Veldig mye dreier seg om prosenter, ikke kronebeløp, også i LO-systemet, som disse to herrene prøver å innynde seg hos. Det er den samme prosenten som frontfagene har fått, som her gjøres gjeldende. Det synes jeg er et viktig prinsipp. Det er helt riktig at stortingsflertallet selv vedtar sin lønn, men når det gjelder dette, er den vurderingen overlatt til en uavhengig lønnskommisjon, og det synes jeg er et fornuftig system. Så jeg har ingen problemer med å stemme for den samme prosent eller økning som frontfagene i tariffoppgjørene har fått.

Presidenten: Bjørnar Moxnes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det skal være sammenheng mellom liv og lære. Vi har en partiskatt i Rødt, så jeg tjener omkring 300 000 kr mindre enn de andre på Stortinget, noe som er langt under det vi foreslår som lønn, altså 800 000 kr. Den lønnsøkningen som bevilges i dag, vil tilfalle partiet, ikke undertegnede personlig.

Det er befriende å høre at Carl I. Hagen helt åpent og ærlig støtter at han selv skal få en ytterligere lønnsøkning – hilsen eks-formannen i partiet for folk flest. Folk flest tjener under halvparten av det Carl Ivar Hagen gjør her på Stortinget. De har en kanskje minst like viktig jobb som den vi har, men kan altså ikke vedta sin egen lønn, slik Carl I. Hagen og resten av Stortinget kan gjøre. Litt magemål hadde vært på sin plass. Det er lov til å tenke seg om én gang til og støtte Rødts forslag om kutt i politikerlønningene.

Audun Lysbakken (SV) []: Når det gjelder å gjøre seg populær, lytter jeg til representanten Hagen. Jeg vil si at han kan være en autoritet på området, det kan ingen ta fra ham.

Når det gjelder akkurat politikerprivilegier, lytter jeg nok litt mindre. Det var tross alt representanten Hagen som gikk til Høyesterett for å få beholde gullpensjonen sin selv, så jeg synes kanskje ikke han er det store forbildet i akkurat denne saken.

Det er sammenheng mellom liv og lære i SV. Vi har et partiskattregime i vårt parti som gjør at våre representanter sitter igjen med betydelig mindre enn den summen vi stemmer for i Stortinget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.