Stortinget - Møte tirsdag den 28. januar 2020

Dato: 28.01.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 108 S (2019–2020), jf. Dokument 8:172 S (2018–2019))

Innhold

Sak nr. 5 [12:43:15]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Lene Vågslid, Jan Bøhler og Maria Aasen-Svensrud om en forpliktende handlingsplan mot vold og trusler med kniv (Innst. 108 S (2019–2020), jf. Dokument 8:172 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa. Dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Petter Eide (SV) [] (ordfører for saken): Vi skal nå behandle et forslag fra Arbeiderpartiet om en handlingsplan mot knivvold. For meg som saksordfører har ikke dette vært veldig krevende, må jeg si – jeg har ikke sittet oppe dag og natt for å koordinere dette arbeidet, for hele komiteen er stort sett enig i problemstillingene. Så er det noe uenighet om løsningene.

I dokumentet fra Arbeiderpartiet tas det opp et ønske om at regjeringen skal utarbeide en forpliktende handlingsplan mot knivvold i et bredt samarbeid med alle aktører som kan bidra. I tillegg kommer det en relativt lang liste med forslag til mandat og premisser for hva innholdet i denne handlingsplanen skal være.

Så er det å si at hele komiteen i sine merknader har en felles forståelse av dette problemet. Jeg oppfatter at problemet er alvorlig, og det er til dels også økende, selv om dokumentasjonen på det kanskje er noe uklar. Men det bidrar definitivt også til å skape fysisk skade og usikkerhet i de områdene hvor dette skjer.

Så foreslår forslagsstillerne noe mer konkret at man i tillegg til den helhetlige handlingsplanen skal iverksette tiltak for forebygging. Man ønsker også forbud mot kniver som ikke har en aktverdig tradisjonell bruk i Norge, eller er del av en norsk tradisjon, f.eks. machete, som har vært en del oppe i den offentlige debatt.

Forslagsstillerne ønsker seg også strengere straffereaksjoner. Regjeringspartiene uttrykker også i denne saken bekymring for bruk av kniv – veldig mye av de samme bekymringene, vil jeg si – og hevder at dette også er en trussel som man definitivt må ta på alvor. Men de lener seg vel noe på det arbeidet de mener regjeringen gjør – det kan de kanskje selv få lov til å utdype – og de ønsker da ikke å følge opp dette med en egen handlingsplan.

Så vil sikkert forslagsstillerne komme opp og utdype sine forslag noe mer. Jeg skal også i neste innlegg ta opp SVs spesielle tilnærminger og forslag til dette. Takk foreløpig.

Jan Bøhler (A) []: Jeg har vært til stede i nærmiljøer og i mitt eget nærmiljø, hvor det etter noe som kanskje bare kunne vært en krangel mellom to ungdommer, endte med at vi mistet en fantastisk flott gutt – en god fotballspiller og veldig godt likt ungdom. Det var i en krangel med en som hadde vokst opp i samme oppgang. Så er det en kniv til stede, og så ender det med det verste som tenkes kan – både at vi mister en gutt og at en annen gutt får ødelagt hele livet sitt med langvarig straff, og familier som selvsagt rammes, og mye frykt og bearbeiding av dette i nærmiljøet.

En sånn hendelse gjør et veldig sterkt inntrykk på meg. Jeg har opplevd en rekke andre hendelser av samme type, hvor det har vært drapsforsøk eller svært alvorlige skader eller også drap med kniv. Jeg har snakket med dem som har vært utsatt for det, prøvd å sette meg inn i det og også fulgt rettsprosessene.

Dette er spesielt fryktinngytende fordi det kan skje så plutselig, uten at noen egentlig hadde tenkt det sånn. Det var en far som ba meg om å følge en rettssak nå før jul. Datteren hans hadde gått gjennom Birkelunden sent en kveld sammen med sin venninne og bare passert en på kort hold – og plutselig var kniven der. Det var et drapsforsøk på henne, som heldigvis ikke endte med drap, men som var svært alvorlig.

Den skrekken dette skaper – som kniven skaper – i nærmiljøene våre og mellom mennesker, hadde jeg håpet at Stortinget kunne leve seg inn i. De som jobber med dette, med oppsøkende arbeid i bydelene i Oslo – politiet og lærere på i hvert fall noen av skolene våre – forteller om en bekymring for at flere barn ned i 12–13-årsalderen nå går med kniv, og at barna ikke forstår hvor livsfarlig det kan være for dem selv og andre når kniven er der og det oppstår en krangel eller en situasjon. Det spres videoer på Snapchat, i sosiale medier, av bruk av kniv som nærmest vanliggjør det som våpen, som vanliggjør det å gå rundt med det, som bekymrer meg veldig.

Jeg tror det er veldig viktig at Stortinget forstår denne egne frykten som kniven skaper, fordi vi går og tenker: Har de som henger på senteret, den på innerlomma, har de i skoleklassen den i sekken? Den er billig og lett å skaffe seg, og det er dessverre minimal sjanse for å bli kontrollert og tatt for å bære kniv på offentlig sted, som – som kjent – har vært forbudt siden 1993 i Norge.

For noen av dem som går med kniv, er det som sagt ikke i noen bestemt hensikt, det er fordi alle andre gjør det, og fordi det er «in» i enkelte miljøer. For andre er det for å framstå som fryktinngytende og skremmende og være de mest fryktede i sitt område.

I hvert fall for dem som opplever dette, og som jeg har kommet nært på, setter det varige spor. Selv om man ikke har fått en stor skade, er det å bli truet med en kniv, eller å være oppe i en sånn situasjon, noe man kan få traume av resten av livet. Særlig barn og unge kan dra det veldig med seg. Dette er noe som foreldre og alle som jobber med barn og unge, og oppsøkende tjeneste – fritidsklubber, skoler, forebyggende politi osv. – opplever på nært hold. Jeg beskriver dette og legger hovedvekt på det nå, fordi jeg vil prøve å få fram fortvilelsen – jeg blir fortvilet når jeg ikke synes vi har gode nok svar til dem jeg møter som har vært utsatt for dette, på hva vi gjør her på Stortinget.

Det er ikke ett tiltak som kan løse dette, det er ikke ett forslag som kan gjøre at vi løser problemet med økende bruk av kniv til vold eller trusler. Det trengs bred innsats og mobilisering av mange krefter, enten det er foreldre, som har hovedansvaret for om barn går rundt med kniv eller ikke, eller det er skoler, lærere, fritidsklubber, forebyggende politi, oppsøkende team – alle som er involvert, også de som driver butikker, forhandlere, som har kniver utstilt.

Jeg hadde håpet at Stortinget ville sett behovet – når ingen har ett forslag, ingen har et alternativ, dette gjør vi – og hvor stor og alvorlig denne saken er, og at man ville kunnet støtte at vi satser på en bredere mobilisering, altså en handlingsplan mot trusler og vold med kniv.

Presidenten: Skal representanten fremja forslag?

Jan Bøhler (A) []: Ja, jeg fremmer de forslagene som Arbeiderpartiet står bak i innstillingen.

Presidenten: Representanten Jan Bøhler har teke opp dei forslaga han refererte til.

Frida Melvær (H) []: Først og fremst vil eg seie til representanten Jan Bøhler at det gjer veldig sterkt inntrykk å høyre dei historiene som han fortel frå talarstolen her i Stortinget, og vi deler dei bekymringane og den uroa som ein mogleg aukande bruk av kniv utgjer i trussel- og valdshendingar. Særleg knyter dette seg til kriminelle gjengar og den organiserte kriminaliteten, og det er ei utfordring som òg vi i Høgre tek på stort alvor. Eg er difor glad for at temaet har høg prioritet i regjeringa og ikkje minst hos politiet.

Eg er òg einig med statsråden, som i svarbrevet sitt til saka uttrykkjer at ein handlingsplan ikkje vil tilføre saka høgare prioritet eller større merksemd enn ho alt har. Arbeidet som er på gang, eller alt sett i verk, viser at dette ikkje er ei utfordring som vert teke lett på, men som det alt er sett full beredskap på.

Det er alt i dag forbod mot å bere kniv som ikkje har aktverdige formål på offentleg stad. At Oslo politidistrikt har teke sjølvstendige grep og skjerpa innsatsen mot denne utfordringa, er bra. Det er utvilsamt Oslo som har den klart største utfordringa, sjølv om enkelthendingar òg har skjedd i andre byar og politidistrikt. Eg opplever at politiet følgjer utviklinga nøye og har viktige tiltak både i og utanfor Oslo, fordi vi kan sjå at denne problematikken kan ha ein viss smitteeffekt.

Vurderinga av konkrete lovforslag som innføring av forbod mot aktuelle typar knivar, andre relevante regelendringar, auka økonomiske løyvingar til politi, konfliktråd og barnevern samt politiets nasjonale satsing mot kriminelle nettverk og gjengkriminalitet, er viktige tiltak.

Å få auka fokusering på gode oppvekstmiljø, inkludering og generell god oppfølging av barn og unge i både skule og fritid, er ikkje minst viktig. Til det trengst det eit breitt og godt samarbeid på tvers av ulike etatar, som Jan Bøhler òg var inne på, med friviljuge lag og organisasjonar og foreldre.

I Oslo har eg m.a. sett at Oslo kommune og Oslo politidistrikt har utvikla eit slikt type samarbeid gjennom den førebyggjande samarbeidsmodellen SaLTo.

Høgre kjem ikkje til å støtte representantforslaget om ein handlingsplan. Dei forslaga som vert fremja frå Arbeidarpartiet i denne saka, kan vi ikkje sjå vil tilføre noko vesentleg nytt og verknadsfullt utover det som alt er sett i gang frå regjeringa si side.

Men eg vil òg seie at dette er ei utvikling som vi alle, i både Høgre og heilt sikkert alle parti på Stortinget, og regjeringa, følgjer nøye med på.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Jeg vil takke for forslaget. Det er en urovekkende utvikling som forslagsstillerne peker på. Senterpartiet støtter intensjonen, og vi støtter også flere tiltak, men vi mener at det ikke er hensiktsmessig å vedta en handlingsplan, herunder å pålegge politiet hyppigere kontroller av knivbesittelse eller forbud mot machete, som Stortinget har vært inne på før. Vi er redd for at en handlingsplan vil binde opp mye ressurser og være effektivitetshindrende for politiet, som allerede har veldig mye å gjøre og har mange ting de er bundet av.

Jeg har lyst til å vise til merknadene våre i saken om machete, Innst. 204 S for 2018 –2019. Da vedtok Stortinget et forbud mot machete som et preventivt tiltak. Senterpartiet var imot det forbudet, fordi vi mente at det var veldig vanskelig å avgrense et slikt forbud. Det ville være veldig uklart hva slags kniver som rammes, for mange kniver er veldig like. Selv om de ikke heter machete, ser de ut som en machete. Generelt er det sånn at alle kniver kan gjøre skade hvis de er i feil hender. Kjøkkenkniver er livsfarlige hvis de brukes på feil måte, og det er vanskelig å forby seg ut av det problemet. Justisdepartementet svarte akkurat det i sitt svarbrev til komiteen den 14. oktober 2019, at «machete» er for uklart til å kunne brukes som avgrensning i en lovtekst, det ville bryte med Grunnlovens krav til klarhet. Jeg er derfor litt usikker på hva som vil skje med det vedtaket fra Stortinget, men Senterpartiet står i hvert fall på det vi har sagt tidligere, at det er andre ting enn forbud som vil være viktig.

Vi støtter at tollvesenet får bedre hjemler til å kunne beslaglegge kniver som bærer preg av å være voldsprodukter, og om det f.eks. kan vurderes å innføre et krav om løyve eller aldersgrense for import av visse typer kniver, er det et godt tiltak. Jeg håper også at regjeringen vil vurdere å innføre et importforbud for personer som har gjentatte brudd på våpenbestemmelsene.

Vi støtter også et forbud mot å markedsføre kniver som selvforsvarsprodukter. Det mener jeg også er et kostnadseffektivt og viktig tiltak. En gjeninnføring av å registrere kroppsskade som følge av kniv og trusler med kniv i STRASAK-rapporten, vil også kunne gi oss en bedre oversikt over omfanget av knivvolden og dermed også et bedre utgangspunkt for bekjempelse.

Statsråd Monica Mæland []: La meg innledningsvis få si at jeg deler forslagsstillernes engasjement for å løse de utfordringer vi har med knivvold. Og som nevnt i min forgjengers brev til Stortinget av 14. oktober 2019 er forebygging, etterforskning og iretteføring av saker om vold og trusler allerede en prioritert oppgave for politiet, noe som også framgår av Riksadvokatens mål- og prioriteringsbrev for 2019.

Det er politidistriktene og kommunene som best vet hvordan ressursene bør prioriteres, ut fra de lokale utfordringene og behovene de har. Et eksempel på dette er påtaledirektivet fra politimesteren i Oslo om skjerpet innsats mot bæring av kniv på offentlig sted.

La meg også få understreke at det jobbes på departementsnivå med de utfordringer som representantene tar opp, og jeg skal si litt om dette arbeidet i det følgende.

Det framgår av Granavolden-plattformen at regjeringen vil innføre forbud mot machete. Justis- og beredskapsdepartementet sendte 15. november et forslag på høring som vurderer endringer i våpenforskriftens § 9, slik at det å erverve, eie eller inneha machete/lang kniv med bladlengde fra 25 cm bør forbys. Formålet er å begrense tilgangen til machete og supplere dagens forbud mot bæring av kniv på offentlig sted og forbudet mot kniver laget uten aktverdig formål.

Det framgår av høringsnotatet at Grunnlovens krav til klarhet og presisjon i straffebestemmelser gjør det betenkelig å bruke avgrensingskriteriet «machete». I notatet vurderes andre avgrensingskriterier, som f.eks. bladlengde. Utfordringen er da at et forbud også vil ramme store kniver som brukes til aktverdige formål som friluftsliv og yrkesutøvelse. Høringsnotatet understreker derfor at departementet er åpen for andre forslag, og høringsinstansene anmodes også om å vurdere virkningen av et forbud sammenlignet med alternative tiltak til et forbud. Høringsfristen er satt til 21. februar i år.

Det ligger et betydelig potensial for bekjempelse av knivvold i regjeringens tiltak mot kriminelle gjenger. Det vises bl.a. til at statsbudsjettet for 2019 ble styrket med 50 mill. kr til en økt innsats mot ungdoms- og gjengkriminalitet, og det er en bevilgning som er videreført i 2020. Det kommer i tillegg til politiinnsatsen i områdesatsingen i Oslo.

I tildelingsbrevet til Den høyere påtalemyndighet for 2020 er det fra departementet lagt til grunn at Riksadvokaten fortsatt følger utviklingen når det gjelder politiets innsats og tiltak mot gjengkriminalitet i Oslo-området.

Representantene etterlyser å gjeninnføre koding av knivstikking med kroppsskade og trusler med kniv i straffesaksregisteret. Politietaten må etter min mening selv vurdere om det er behov for en egen statistikk for voldsbruk med kniv. Jeg er ikke kjent med at det er et slikt behov i dag.

I tråd med Granavolden-erklæringen jobber regjeringen med flere regelendringer som vil ha betydning for arbeidet med kriminelle gjenger. Det dreier seg om det skal være straffbart å være medlem av eller rekruttere til en kriminell gjeng, og om reglene for inndragning er gode nok. I tillegg vurderer departementet også et oppholdsforbud.

Vi arbeider med en handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet. Planen vil være tverrsektoriell og vil inneholde innsatser på en rekke områder. I lys av de innsatsene som allerede er igangsatt, mener jeg at det ikke nå er behov for en egen handlingsplan mot vold og trusler med kniv.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Jan Bøhler (A) []: Jeg stusset litt over at statsråden, selv om hun er ny i stolen, ikke var kjent med behovet for statistikk over hvor mange tilfeller vi har av trusler, vold, kroppsskade og legemsbeskadigelse med kniv i Norge. Det har vært et tema i Stortinget i hvert fall siden jeg begynte å ta det opp i 2017, etter at jeg fant ut at statistikken var blitt borte. Det siste året den fantes, var 2014, og da var det altså tre–fire tilfeller per dag av enten trusler, legemsbeskadigelse eller drapsforsøk med kniv.

Statsråden sier at etaten selv må vurdere dette, men er det én ting jeg synes vi her på Stortinget må kunne ha et ord med i laget om, er det hva slags informasjon vi skal bygge politikken vår på. Da er det å ha denne statistikken veldig viktig, synes jeg. Det er en tendens vi bør være bekymret for. Hvis man følger med i mediebildet, ser man daglige meldinger, men vi vet ikke hva hele situasjonen er.

Statsråd Monica Mæland []: Det er mulig jeg formulerte meg uheldig. Det jeg har fått opplyst, er at politiet ikke opplever et behov for denne statistikken. Vi har vært opptatt av å både forenkle og forbedre statistikkene, og når etaten selv ikke ser behovet, var min konklusjon at vi ikke skal instruere om det. Jeg forstår at man her på Stortinget kan ha andre behov, men jeg svarte for politietatens del.

Jan Bøhler (A) []: Jeg vil bare føye til den forrige problemstillingen at Politidirektoratet i en medierunde om dette i 2019 sa at de kunne tenke seg å endre kodingen, sånn at dette framkom, men at det da ikke var kommet noen etterspørsel fra departementet. Jeg tror den ballen ligger og venter på statsråden hvis hun ønsker å ta den. Jeg tipper at ingen her på Stortinget ville ha noe imot å få denne statistikken.

Et annet spørsmål til statsrådens innlegg gjelder det hun sa om machete, og at hun var åpen for at andre tiltak enn et forbud kunne ligge i svarene og i høringsnotatet. Jeg vil spørre statsråden om hun ikke er klar over at machete er et eget begrep. Det er «populært». Det er en merkevare man skaffer seg, som markedsføres som machete til disse ungdomsgruppene, og som har en spesiell utforming. Det har en betydning, uten at det løser alt, å forby det.

Statsråd Monica Mæland []: Når det gjelder statistikk, har politiet egne registre de benytter, og de har informasjon om vold, om hvordan og om hvilken gjenstand som er benyttet ved et lovbrudd. Det er ikke sånn at kodingen og statistikken avgjør hvordan man bekjemper kroppskrenkelser utført med kniv, bare så det er sagt – og så skal jeg følge opp det representanten har sagt.

Når det gjelder machete, kan jeg veldig godt innrømme at jeg også trodde det var et innarbeidet og kjent begrep, men i arbeidet som nå er gjort i forsøket på å lovfeste dette, har det vel vist seg at det ikke er helt entydig. Vi ønsker ikke å ramme dem som har et aktverdig formål – det kan være kokker eller andre. Men nå har vi en åpen høring om dette. Vi er åpne om at vi synes dette er vanskelig, vi ber om innspill, og så får vi trekke en konklusjon når vi har fått resultatet av høringene.

Jan Bøhler (A) []: Den forrige statsråden lanserte senest i august 2019 at regjeringen – flere departementet var involvert – arbeidet med en handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet. Jeg er klar over at statsråden bare har sittet noen få dager i stolen, så jeg vet ikke hvor oppdatert hun er på dette arbeidet, men i denne forbindelse kunne jeg tenke meg å spørre om man, når regjeringspartiene ikke ønsker en egen handlingsplan mot vold og trusler med kniv, i handlingsplanen mot barne- og ungdomskriminalitet vil innarbeide tiltak mot at barn og unge går med kniv, og legge opp til forebyggende tiltak i den samlede planen.

Jeg mener dette er et viktig fenomen som skaper frykt og uro. Det gjør det vanskelig å forutse hva en krangel kan føre til når kniven er til stede i et miljø.

Statsråd Monica Mæland []: Utgangspunktet, som jeg mener vi alle må være veldig nøye med å se hele tiden, er at det er ulovlig å bære kniv hvis man ikke har et aktverdig formål med det. Det er utgangspunktet, og vi må håndheve det og bekjempe all kriminalitet som utføres med kniv og andre farlige gjenstander.

Vi jobber altså med en handlingsplan, og flere departementer er involvert. Jeg var tidligere involvert på vegne av Kommunaldepartementet, før jeg skiftet jobb i forrige uke, fordi det har medansvar for områdesatsingene i de store byene, som er ett av mange tiltak her. Grunnen til at vi ikke ser behovet for en handlingsplan mot dette ene våpenet, er at vi må se dette i en litt bredere sammenheng, men farlige gjenstander og våpenbruk etc. må selvsagt være en del av arbeidet og vil bli fulgt opp i det planarbeidet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Petter Eide (SV) []: Jeg har bare lyst til å si at SV stiller seg bak Arbeiderpartiets intensjon, og vi kommer til å støtte forslaget. Samtidig har jeg noen nyanser og innvendinger knyttet til innretningen av dette som jeg har lyst å fortelle til Stortinget.

Når vi tar opp slike saker – i hvert fall når den statistiske dokumentasjonen er noe svak, og det henvises til medieoppslag – vil jeg advare litt mot å generalisere og bidra til å skape et inntrykk av at Oslo har blitt en farlig by, for det er den ikke. Det er faktisk vår oppgave – og dette er til representanten Jan Bøhler – også å framstille Oslo som det den er, nemlig en trygg by for de aller fleste, i hvert fall når dokumentasjonsgrunnlaget for akkurat dette fenomenet er svakt. Det betyr ikke at vi ikke skal gjøre det Arbeiderpartiet foreslår, men vi må samtidig være litt forsiktig i måten vi presenterer dette på. Hvis vi skaper inntrykk av at Oslo er en farlig by, med ungdom som stikker hverandre ned med kniv, legger vi ballen rett i hendene på de politiske krefter som ønsker å bygge et narrativ om en farlig by – Fremskrittspartiet gjør definitivt det – og det vil gjøre det lettere for dem å få gjennomslag for en hardere innvandringskontroll, strengere straffer for barn og unge og mer våpen til politiet. Så vi skal være forsiktige og tilbakeholdne – spesielt vi fra venstresiden – med dette.

Jeg er også kritisk til noe av det som kommer fram i forslaget om at man skal detaljstyre politiet, eller sette i gang en bedre håndheving av dette overfor ungdom. Jeg er tilhenger av detaljstyring av politiet på noen områder, men det skal være på de områdene hvor vi ser at politiet ikke greier å prioritere det mest alvorlige. Og det området der politiet sliter mest med sin kapasitet, er vold i nære relasjoner og voldtekt. Jeg ønsker ikke å pålegge politiet en mer detaljert oppgave, for da tar vi ressurser fra noe som jeg oppfatter som enda viktigere.

Jeg er heller ikke enig i at vi skal ha flere kontroller, for det kan av ungdommen der ute oppfattes støtende og trakasserende. Å pålegge politiet å kontrollere kan bli veldig feil, tror jeg, så vi har laget et forslag om at hvis det skal innføres kontroller, skal ungdommen som blir kontrollert, få en kvittering på at de har blitt kontrollert. Politiet skal også ha krav på seg til å loggføre kontrollen. Norge har blitt kritisert for at politiet driver med etnisk profilering, og vi ønsker ikke at et kontrollregime på dette området skal føre til en ytterligere etnisk profilering av ungdommen i Oslo.

Med det legger jeg fram SVs forslag.

Presidenten: Representanten Petter Eide har teke opp det forslaget han refererte til.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Jeg synes det er påfallende hvordan Arbeiderpartiet og Jan Bøhlers forslag, det være seg om gjengkriminalitet, sosial kontroll eller æresvold, alltid møter gode ord og støtteerklæringer fra posisjonen, men aldri synes å bli skikkelig lyttet til. Det blir derfor for tamt når representanten fra Høyre sier at man er i full gang med tiltakene for å ta tak i denne problemstillingen, og at det nærmest er en suksess, når det opplagt ikke stemmer, i og med at vi stadig får nyhetsvarsler, push-varsler og historier som omhandler nettopp problemet med knivvold.

Arbeiderpartiet og Jan Bøhler ønsker å fremme konkrete forslag og få dem iverksatt i praksis for å løse dette konkrete problemet i vårt samfunn. Derfor ville vi satt betydelig større pris på de gjentatte gode ordene uttalt fra diverse regjeringspartier dersom de samme partiene støttet forslagene de opplagt – skal vi tro de gode ordene her i salen – har stor sans for.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel