Stortinget - Møte onsdag den 22. april 2020

Dato: 22.04.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 166 S (2019-2020), jf. Dokument 3:3 (2019-2020))

Innhold

Sak nr. 2 [10:59:59]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene (Innst. 166 S (2019-2020), jf. Dokument 3:3 (2019-2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til sakens ordfører, 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Solveig Horne (FrP) [] (ordfører for saken): Rimelig saksbehandlingstid er et viktig kvalitetskrav og et rettssikkerhetskrav til domstolene. I sin årlige behandling av Prop. 1 S vedtar Stortinget mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid for straffesaker og tvistesaker i tingrettene og lagmannsrettene.

Domstolene dømmer på bakgrunn av de lovene Stortinget vedtar. Målet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å vurdere om tingrettene og lagmannsrettenes saksbehandling er effektiv og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Hovedfunnene til Riksrevisjonen er alvorlige:

  • En vesentlig andel domstoler når ikke Stortingets mål for saksbehandlingstid.

  • Frister angitt i straffeprosessloven og i tvisteloven overholdes ikke.

  • Det er potensial for effektivisering i tingrettene.

  • Det er variasjon i bruk av lovens virkemidler i forbindelse med saksbehandlingstiden.

  • Eksterne faktorer påvirker i stor grad saksbehandlingstiden og effektiviteten.

  • Det er svakheter i oppfølgingen av domstolene.

Domstolene har en viktig funksjon for å sikre rettssikkerheten og verne om rettsstaten. Dette er også slått fast i Grunnloven § 95. For at innbyggerne skal få den rettssikkerheten som samfunnet krever, må sakene behandles innen rimelig tid og med den kvalitet som gjør at samfunnet har tillit til domstolene.

La det være klart: Norge har et godt rettsapparat med dyktige, høykompetente og hardtarbeidende dommere, saksbehandlere og administrativt ansatte. Likevel viser Riksrevisjonens rapport at det finnes utfordringer som kan få alvorlige konsekvenser. Riksrevisjonen bruker det høyeste nivået for kritikk i sin rapport, noe som er svært uvanlig. Når tingrettene og lagmannsrettene bruker lang tid på å behandle saker og bryter lovpålagte frister, er risikoen stor for at dette kan gå ut over rettssikkerhet, liv og helse.

Verken Riksrevisjonen selv eller noen av høringsinstansene antyder at den alvorlige situasjonen skyldes at de som jobber i domstolene, har en dårlig kultur, eller at de ikke jobber hardt eller effektivt nok i sin arbeidshverdag. Tvert imot viser undersøkelser gjort av Domstoladministrasjonen at dommere jobber utrettelig og ofte langt utover normal arbeidstid for å nå lovpålagte frister.

Riksrevisjonen har kommet med sine anbefalinger, og komiteen har hatt en grundig høring og behandling av saken. Uansett partitilhørighet er vi er alle klar over at situasjonen i norske domstoler er svært presset. Samtidig som en vesentlig del av domstolene ikke når Stortingets mål for saksbehandlingstid og bryter lovpålagte frister, viser også undersøkelsen at det er et effektiviseringspotensial på hele 8 pst.

Spesielt mindre tingretter har et stort effektiviseringspotensial. Flere høringsinstanser, i tillegg til Riksrevisjonen selv, peker på at økt fleksibilitet i ressursbruken mellom domstolene kan være en løsning for å øke effektiviteten. Det påpekes at domstolene totalt sett ikke utnytter sine ressurser optimalt, og det er grunn til å se på hvordan fleksibiliteten kan økes gjennom enkelte strukturendringer, slik som større rettskretser.

Økt bruk av rettsmekling kan også bidra til effektivisering. Dette vil frigjøre dommere til å utføre dømmende oppgaver. Digitalisering er også en av nøkkelfaktorene for å få til en effektiv saksbehandling i domstolene. Men for at dette skal skje, er en nødt til å se på hele sakskjeden i sammenheng, slik at både advokater og aktoratet er koblet inn for å få en effektiv saksflyt.

Det er viktig, og det opplyste også daværende justis- og innvandringsminister om under høringen, at digitalisering er – og vil fortsette å være – et viktig punkt i dialogen mellom departementet og Domstoladministrasjonen, og at digitalisering vil gi nye muligheter for statistikk og god styringsinformasjon.

Gode og effektive domstoler er avgjørende for å sikre rettssikkerheten og verne om rettsstaten. Det er positivt at justisministeren menter at Riksrevisjonens rapport passer godt med departementets oppfatning av situasjonen i domstolene, og at dette vil styrke det arbeidet som regjeringen allerede er godt i gang med innenfor ulike felt på domstolsområdet.

Det har vært gjort mye på domstolene, men vi er likevel ikke i mål. Komiteen mener det er alvorlig at Stortingets mål for saksbehandlingstid i tingrettene og lagmannsrettene ikke blir fulgt. Ifølge Dommerforeningen skyldes dette bl.a. problemer med å få berammet sakene som skal opp for retten. En bedre saksforberedelse er helt avgjørende for å få en mer effektiv saksavvikling. Et annet forhold som ble tatt opp under høringen, var aktiv saksstyring under selve rettssaken, og dette er noe alle aktørene etterlyser mer av.

Jeg vil takke komiteen for et godt arbeid med denne undersøkelsen, og det er en samlet komité som står bak at vi ser alvorlig på de funnene som Riksrevisjonen har gjort.

Dag Terje Andersen (A) [] (komiteens leder): Takk til saksordføreren for både en godt utført jobb og en god gjennomgang her av en enstemmig innstilling. Det er riktig som saksordføreren sa, at bruken av begrepet «alvorlig» skjer ikke ofte, men er altså noe som understreker alvoret i saken.

Det er mange ting vi sitter igjen med etter behandlingen av denne saken, men en av de tingene som gjorde størst inntrykk på meg i høringen, var Advokatforeningens generalsekretær – det er vel hennes offisielle tittel – Merete Smith, som sier at vi har en situasjon der særlig de med lite ressurser, liten økonomi til å skaffe seg god advokathjelp, ikke kan være trygg på at de får den samme rettsbehandling som andre og de med mer ressurser. Er det noe vi er opptatt av i det norske samfunnet, er det at alle skal behandles likt, og i hvert fall av den tredje statsmakt, uavhengig av stand, stilling og personlig økonomi. Men så viser altså denne rapporten at det kan variere fra domstol til domstol, og – som sagt – ressursene til den som har en sak til behandling, kan avgjøre utfallet av saken. Jeg er glad for at det er en enstemmig komité som er opptatt av den problemstillingen.

Så fikk vi også i denne saken påpekt gjennom høringen at de stadige kutt – ABE-kuttene, som de blir kalt, de flate, blinde kuttene – også påvirker ressursene, selvfølgelig, i denne etaten.

Men det var også noe annet som preget høringen, synes jeg, og det var at Domstolkommisjonen akkurat hadde lagt fram sin utredning om strukturen for domstolene. Vi spurte riksrevisoren da han la fram saken for oss, om dette kunne tolkes som en konklusjon som kunne bidra til anbefaling om hva som skal konkluderes etter denne utredningen. Det avkreftet riksrevisoren. For det er forskjell mellom små domstoler, det er forskjell mellom store domstoler, men det er ikke systematisk forskjell mellom små og store domstoler. Men det er mye å hente på å kunne se ressurser i fellesskap og kunne jobbe med det.

Det ble også nødvendig for oss i komiteen å understreke at det er ikke kontrollkomiteen som diskuterer framtidig domstolstruktur. Det er det fagkomiteen som skal gjøre etter de innspill som kommer fra regjeringa. Derfor viser jeg til våre folk i justiskomiteen for å følge opp det som ble et stort tema i høringen, men som ikke er en del av innstillinga.

Svein Harberg (H) []: Det norske folks rettssikkerhet er et av de grunnleggende elementene for tilliten til det norske demokratiet, og domstolene har selvsagt en helt sentral funksjon. Det er derfor både viktig, riktig og naturlig at Riksrevisjonen har sett på om domstolene leverer i tråd med det som er Stortingets vedtak og forutsetninger.

Et velfungerende rettsapparat som har folkets tillit, kjennetegnes ved at det oppleves å være høy kvalitet i de avgjørelsene som tas, og ikke minst ved at saker sluttbehandles innen rimelig tid. Høyre ser derfor alvorlig på at Stortingets mål for saksbehandlingstid ikke blir fulgt opp.

Riksrevisjonens rapport peker på at det er for mange saker som ikke ferdigbehandles innen de mål som er satt for behandlingstid, og at frister fastsatt i straffeprosessloven og tvisteloven ikke overholdes. Rapporten peker samtidig på at det er flere mulige grunner til at dette skjer, og at det gjerne er et sammensatt bilde i de forskjellige domstolene. Det synes å være både interne utfordringer i domstolene og eksterne faktorer som påvirker behandlingstiden.

Det er viktig å merke seg at komiteen samlet understreker at det ikke er grunn til å kritisere de ansatte ved domstolene for den situasjonen som råder. Vi har imidlertid merket oss at et gjennomgående tema hos høringsinstansene var at de er enig med Riksrevisjonen i at strukturen begrenser domstolenes mulighet til effektiv og fleksibel saksbehandling. Å endre størrelsen på rettskretsene synes å kunne gi økt fleksibilitet i bruk av både ressurser og lokaliteter, og dermed kortere saksbehandlingstid. Det samme gjelder økt bruk av rettsmekling som arbeidsform.

Det er heller ingen tvil om at det fortsatt er mye å gjøre på digitalisering, og at dette er sentralt i arbeidet med å få på plass effektiv saksbehandling. Et framtidsrettet saksbehandlingssystem som også kan kommunisere med alle eksterne som er involvert i saksbehandling, vil både sikre kvalitet og bedre framdriften i sakene.

Departementet slår fast at Riksrevisjonens rapport samsvarer med den oppfatning departementet selv har av situasjonen i domstolene. Det er også bakgrunnen for at regjeringen allerede er i gang med tiltak som svarer ut noen av de funn og anbefalinger Riksrevisjonen kommer med. Forslag til ny domstolstruktur er sendt på høring. Både domstolstruktur og ressurser til domstolene vil det altså bli rikelig anledning til å debattere i Stortinget senere.

Jeg vil avslutte med at vi i Høyre slutter oss til rapportens omtale av utfordringer og anbefalinger, og vi både forutsetter og vet at statsråden vil følge opp, slik at behandlingstiden i rettsapparatet blir innenfor de mål og frister som er satt.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Rapporten frå Riksrevisjonen syner at tingrettar og lagmannsrettar ikkje klarar å handsama straffesaker innanfor fristane i lova. Dette har Stortinget fått rapportar om heilt tilbake til 2005. Denne rapporten trekkjer fram faktorar som påverkar effektiviteten i domstolsapparatet. Det er bruken av verkemiddel i straffeprosesslova og tvistelova som i varierande grad vert nytta i dag, slik som rettsmekling i tvistesaker. Det er kompetanseheving av medarbeidarar og betre styringsinformasjon som kan gje oss kunnskap om korleis domstolane sitt arbeid kan forbetrast.

Regjeringa legg i forslaga sine opp til at domstolane sin effektivitet skal verta forbetra gjennom større einingar og gjennom digitalisering. Denne rapporten syner at domstolane manglar føresetnader for å kunna effektivisera sakshandsaming digitalt, slik som naudsynt IKT-utstyr, funksjonalitet i saksbehandlingssystemet og moglegheit for elektronisk samhandling mellom m.a. advokatane.

Rapporten syner òg at eksterne faktorar, som samarbeid med påtalemyndigheiter, påverkar sakshandsamingstida og effektiviteten. Det er òg svakheiter i Domstoladministrasjonen si oppfølging av domstolane. Difor må ein leita etter andre måtar å betra arbeidet på enn større einingar. Her vil eg visa til justiskomiteen si behandling av Innst. 71 S, der ein peikar på at strukturendringar ikkje er løysinga på utfordringar i domstolane sin effektivitet. Det er uheldig at økonomi og budsjettmessige føringar vert brukte som eit pressmiddel for å tvinga fram nedlegging av domstolar, noko som truar folks rettstryggleik og lik tilgang til domstolane i heile landet.

Analysar Riksrevisjonen har gjort, peikar på at dei minste tingrettane har noko høgare potensial for å nå fristane enn dei største. Samstundes veit me at tingrettar som er slått saman til større einingar, slit med auka handsamingstid. Difor må me tenkja nytt om kva som gjer tingrettane og lagmannsrettane våre effektive, og me må ta omsyn til domstolane sin effektivitet, at domstolane sin effektivitet er eit spørsmål om både tidsbruk og rettstryggleik. For å få dette til må ein lytta til rettane som gjer dette arbeidet kvar dag, både når Domstoladministrasjonen planlegg effektivisering, og når departementet sitt framlegg skal verta vurdert i Stortinget. Berre slik kan ein sikra rettstryggleiken over heile landet. Og når riksrevisor på direkte spørsmål seier at han ikkje kan sjå at struktur er ei av utfordringane når det gjeld effektivitet i domstolane, så beklagar eg at regjeringspartia stadig brukar det som ein grunn og Riksrevisjonen sin rapport som ein grunn for strukturendringar i domstolane.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Denne undersøkelsen fra Riksrevisjonen dreier seg om noe grunnleggende viktig for et moderne demokrati, nemlig folks rettssikkerhet. Derfor er det alvorlig at Riksrevisjonen finner at en vesentlig andel av domstolene ikke når Stortingets mål for saksbehandlingstid, og at frister i straffeprosessloven og tvisteloven heller ikke overholdes. Det er faktisk så alvorlig at Riksrevisjonen bruker sin sterkeste grad av kritikk, «svært alvorlig», og det er veldig uvanlig.

Riksrevisjonen vurderer det som svært alvorlig at flere domstoler ikke når Stortingets mål for saksbehandlingstid i straffesaker, og de mener at dette kan få konsekvenser for de involvertes rettssikkerhet, men også for tilliten til rettsvesenet.

Etter Riksrevisjonens vurdering er det også alvorlig sett ut fra kravene i Grunnloven § 95 og i Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 6 nr. 1, om at saker skal behandles innen rimelig tid. Det kan vi ikke godta, for det er få ting som er viktigere for et samfunn enn at folks rettssikkerhet blir godt ivaretatt. I tillegg rammer dette skjevt. Det rammer dem som ikke har like god mulighet til å kjøpe seg rettssikkerhet gjennom mer tid hos advokater og spesialisert kompetanse. Vi har allerede sett klasseskiller i rettssikkerheten når både trygdemottakere og flyktninger har blitt uriktig straffedømt.

Derfor er noe av det viktigste vi kan gjøre fra Stortingets side for å følge opp denne rapporten, å sørge for at domstolene har tilstrekkelig med ressurser. Også det trengs for å få fullt ut utnyttet kapasiteten i domstolene. For Riksrevisjonen finner at domstolene har hatt færre årsverk enn det saksmengden skulle tilsi. Dette funnet kombinert med at vi vet at mange dommere ofte jobber langt utover normal arbeidstid, tyder på at norske domstoler har et ressursproblem.

Det kommer i tillegg fram at det har vært en negativ utvikling de senere årene knyttet til antallet årsverk, ifølge Domstoladministrasjonen. I årene som kommer, vil det bli enda mer nedbemanning. Det gir grunn til å mistenke at problemet og ansvaret ligger hos dem som fastsetter domstolenes økonomiske rammer.

Derfor er det ikke til å bli klok av at norske domstoler og med det rettssikkerheten vår er underlagt det såkalte ABE-kuttet på 0,5 pst. hvert år. Det er uansvarlig å fortsette de kuttene. Domstolenes budsjetter burde økes, ikke kuttes. Som Riksrevisjonen sier, handler det om både folks rettssikkerhet og folks liv og helse.

Terje Breivik (V) []: Takk til saksordføraren frå meg òg.

Saksordføraren starta innlegget sitt med å understreka at omgrepet «rimeleg tid» er eit viktig kvalitetskrav og rettstryggleikskrav til domstolane. Kvart einaste år vert det vedteke eit mål for gjennomsnittleg saksbehandlingstid for straffesaker og tvistesaker i norske ting- og lagmannsrettar. Diverre viser gjennomgangen til Riksrevisjonen at saksbehandlingstida og effektiviteten i ting- og lagmannsrettane i Noreg gjennomgåande er for låg.

Riksrevisjonen tek i rapportane sine i bruk den sterkaste kritikken dei har, og påpeikar m.a. at avstanden til måla til Stortinget har auka, at mange saker dreiar seg om unge tiltalte, og at det kan få betydelege fylgjer for den allmenne tilliten til rettsvesenet.

Riksrevisjonen føreslår ei rekkje tiltak for å bøta på for lang saksbehandlingstid og for låg effektivitet i tingrettane og lagmannsrettane. Det er tryggjande å sjå at regjeringa tek dette på største alvor, og at det alt er gjennomført ei monaleg datainnsamling som dannar eit godt grunnlag for vidare utviklingsarbeid innan dei ulike felta på domstolsområdet.

Regjeringa har òg lagt ned eit godt stykke arbeid gjennom utgreiinga til Domstolkommisjonen som kom i haust, og forslaget som er tufta på det, som no er ute på høyring – eit forslag som skaper meir fleksibilitet i systemet gjennom å ha større rettskretsar, men der ein samstundes held oppe dagens rettsstader. Avstanden til publikum vert framleis like kort, med dei store føremonene det har, men ein får òg høve til å bruka dommarane klokare, meir effektivt.

Eit anna viktig moment som Riksrevisjonen påpeikar, et at sakene som kjem til domstolane, stadig vert meir tidkrevjande og samansette, noko som igjen har samanheng med kriminalitetsbildet, med nedgang i vinningskriminalitet og narkotikalovbrot og ein auke i valds- og seksuallovbrot, i tillegg til teknologi og globalisering som ytterlegare bidreg til auka kompleksitet. I så måte er ikkje minst det å løyva nok pengar til digitalisering viktig.

Dei norske domstolane fungerer i stort godt og har generelt høg tillit hos befolkninga. Skal me verna om denne tilliten, er det viktig å evaluera og tilpassa ramme- og arbeidsvilkåra til domstolane i takt med endringane i samfunnet.

Statsråd Monica Mæland []: Før jeg kommenterer Riksrevisjonens rapport, la meg bare informere med en gang om at domstolene akkurat nå er i en situasjon der de har måttet utsette en rekke saker som følge av koronasituasjonen. Det vil selvsagt få betydning for saksbehandlingstiden i domstolene. Nå jobber vi på spreng i departementet for å iverksette ulike tiltak som kan avhjelpe konsekvensene. Det må jeg komme tilbake til.

Som kontroll- og konstitusjonskomiteen bemerker i innstillingen, peker Riksrevisjonen på at økt fleksibilitet i ressursbruken mellom domstolene kan være én løsning for å øke effektiviteten. Komiteen mener det finnes grunn til å se på hvordan fleksibiliteten kan økes bl.a. gjennom større rettskretser. Derfor mener jeg det er viktig at departementet nå har sendt på høring Domstolkommisjonens strukturutredning, sammen med et alternativt forslag fra departementet om bare å endre rettskretsene. Denne høringen er blitt utsatt med én måned som følge av koronasituasjonen.

Større rettskretser vil øke fleksibiliteten mellom domstolene, utnytte effektiviseringspotensialet bedre, øke måloppnåelsen, redusere variasjonen i bruk av lovens virkemidler og legge til rette for en mer hensiktsmessig dialog mellom Domstoladministrasjonen og den enkelte domstol. Denne saken er altså på høring, og deretter vil den bli gjenstand for behandling i Stortinget.

Departementet jobber også med andre tiltak. Digitalisering av domstolene er en prioritert oppgave. Regjeringen har gjennomført tidenes digitaliseringssatsing i norske domstoler. Siden 2014 er det bevilget totalt 364 mill. kroner til IKT-prosjekter i domstolene. Vi er ikke i mål med å digitalisere alle domstolene, men mye er gjort, og vi må fortsatt prioritere dette arbeidet.

Regjeringen er opptatt av at domstolene har tilfredsstillende rammebetingelser. En analyse av driftssituasjonen i domstolene etter innføring av ABE-reformen viser at domstolene har klart å redusere bemanningskostnadene uten at det har gått på bekostning av kjernevirksomheten.

Departementet jobber også med større revisjoner av tvisteloven og straffeprosessloven. Målet er å legge til rette for en rettssikker og effektiv domstolsbehandling. Departementet jobber også bl.a. med å legge til rette for økt bruk av rettsmekling.

Jeg vil, sammen med Domstoladministrasjonen, fortsette å følge opp Riksrevisjonens funn og anbefalinger.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lene Vågslid (A) []: Eg vil starte med noko me er einige om, og det er å auke bruken av rettsmekling. Så spørsmålet mitt er korleis statsråden ser for seg at ein kan auke bruken av rettsmekling, og om statsråden tenkjer at det kan vere aktuelt å vurdere om andre enn domaren kan gjennomføre rettsmekling.

Statsråd Monica Mæland []: Generelt er jeg opptatt av å være lydhør for innspill, og jeg tenker at vi må tenke nytt også på dette området. Jeg må bare innrømme at etter at jeg kom i Justisdepartementet, fikk jeg hendene fulle av en situasjon som gjør at jeg i altfor liten grad – og det må jeg bare være ærlig på – har fått gått inn og sett på hvordan vi skal prioritere og få opp både bruken av rettsmekling og effektivitet i domstolen utover å sende på høring Domstoladministrasjonens forslag, som jeg mener er viktig og riktig. Men vi må jobbe med flere strategier for dette, og da er jeg lydhør for hvordan vi kan gjøre det.

Lene Vågslid (A) []: Eg har stor forståing for det, og eg er positiv til at det kan vere noko me kan sjå på vidare. Me i Arbeidarpartiet trur det kan vere ein god idé.

I førre debatt meinte statsråden at ABE-kutta ikkje hadde så mykje å seie for situasjonen i kriminalomsorga. Difor vil eg spørje om statsråden no ser det som Domstoladministrasjonen gjentekne gonger på budsjetthøyringar i justiskomiteen seier er eit problem for domstolane, for òg dei opplever at ein får med den eine handa, og så blir det teke tilbake med den andre.

Ser statsråden at eit fornuftig tiltak for å få ned saksbehandlingstida kunne ha vore å skjerme domstolane for dei flate kutta?

Statsråd Monica Mæland []: For å være nøyaktig: Jeg sa ikke at det ikke var et problem i kriminalomsorgen, men jeg sa at det alene ikke kunne være årsaken til isolasjon i fengslene.

Nei, det er ikke slik at jeg tenker at domstolene kan unntas. Jeg møter ingen statlige virksomheter som ikke mener at akkurat de burde vært unntatt. Det ser vi på kultursektoren, på helsesektoren, på justissektoren, på forsvarssektoren – alle mener at akkurat de burde vært unntatt.

Mitt utgangspunkt er at det var på høy tid at staten, som har vært fredet for effektivisering gjennom alle år, også fikk et krav på seg til å effektivisere. Det ble innført i 2015, lenge etter alle andre deler av offentlig sektor, og etter næringslivet, hvor dette er en del av det å drive.

Det er viktig at vi effektiviserer, at vi tenker nytt. Det må også domstolene kunne gjøre. Vi lever og jobber på en helt annen måte enn for 10 og 15 år siden, og da mener jeg også at ABE-kuttet er riktig for denne delen av statlige virksomheter.

Lene Vågslid (A) []: Dersom resultatet hadde vore effektivisering, kunne eg ha vore einig, men det er jo ikkje det resultata viser. Til samanlikning har ein f.eks. i Sverige langt fleire saksbehandlarar enn i norske domstolar. Det kan jo tenkjast at nokon ser på dei som byråkratar. Det gjer ikkje eg. Dei gjer ein utruleg viktig jobb for at me får gjennomført rettssaker på ein god og skikkeleg måte.

Det siste spørsmålet mitt går på det statsråden innleia med, den situasjonen me står i no, med koronakrisa. Ho er alvorleg og urovekkjande, og det blir ho òg for domstolane. Eg har stor forståing for at bl.a. Domstoladministrasjonen etterlyser nasjonale planar og rettleiingar for korleis ein skal handtere den situasjonen ein no står i. Så har eg forståing for at statsråden nok ikkje kan svare heilt presist på kva dei kan få, for statsråden nemnde at ein var i gang med å sjå på det. Men kan myndigheitene gje domstolane ein betre nasjonal rettleiar og plan, både for sikkerheit og smittevern, osv., for å kunne handtere den situasjonen dei står i no?

Statsråd Monica Mæland []: Ja, jeg er veldig bekymret for den utviklingen vi ser, og for hva som blir konsekvensene, på samme måte som jeg rett og slett er det på mange andre områder. Vi har vært i tett kontakt med Domstoladministrasjonen hele veien. Det jobbes nå med en veileder, sammen med Helsedirektoratet, også for domstolenes virksomhet. Vi er nødt til å få i gang saksavvikling, og det må gjøres på en trygg måte for alle dem som deltar i disse sakene.

I tillegg til en veileder er det slik at vi fikk innspill fra Domstoladministrasjonen allerede 13. mars om en del forslag som veldig hurtig ble behandlet, og hvor Stortinget gjorde vedtak knyttet til fjernmøter, signaturløsninger og skriftlig behandling. Det er bra. Vi fikk nye innspill fra Domstoladministrasjonen 7. april. Så har vi hatt påske, og også noen i departementet har hatt litt påske, men vi sender nå på høring ganske krevende og kontroversielle forslag, vil jeg si. Vi sender det på høring for en rask behandling, og så vil det bli en lovbehandling. Vi gjør det ikke etter koronaloven, men på ordinær måte, slik vi har lovet Stortinget.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Riksrevisoren var tydeleg på at det ikkje var råd å sjå nokon samanheng mellom små og store rettskrinsar og effektivitet i saker. Det er tydeleg at regjeringa legg opp til at større rettskrinsar skal føra til meir fleksibilitet.

Kvifor kan ein ikkje prøva å få til eit samarbeid mellom sjølvstendige domstolar, slik at ein slepp eit ekstra ledd i administrasjonen?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg tror ikke jeg skjønte spørsmålet. Når vi nå endrer rettskretsene, får man færre ledere og flere ledere som kan bruke tiden sin på å dømme, heller enn på å lede. Jeg er litt usikker på hvilke ledd det var representanten Bjørke mente vi burde fjerne.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Utfordringa er at når ein slår i hop fleire tingrettar, vil ein få eit ledd mellom. Ein får ikkje domstolen som ei eiga eining som kan styra seg sjølv, men i samarbeid med andre rettar. Skal ein slå i hop fleire, med fleire ulike rettsstader, vil ein få eit tilleggsledd som eg er redd vil drukna administrasjonen. Dei einaste eg kan sjå som kanskje kan spara litt tid på dette, er Domstoladministrasjonen. Er det deira syn som har vorte lagt mest vekt på her?

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg beklager – da forstår jeg hva representanten Bjørke mener, og jeg forstår også at vi er helt uenige, noe som ikke er uventet, i og for seg.

Hvis man får større rettskretser, slik man har fått det f.eks. i Sogn og Fjordane – det er også derfor vi har hentet den modellen derfra – får man jo færre ledd og færre ledere. De som leder, kan bruke mer tid på å dømme.

Innenfor en større rettskrets vil man ha domstoler – store og små – som har lang kø, og man vil ha noen som har kort kø. I realiteten har en rekke rettssteder som har bemanning og åpningstid, det bare deler av uken fordi de har for liten saksmengde. Nå vil man kunne få en fordeling innenfor disse kretsene som jeg tror vil føre til større effektivitet, og som vil være veldig bra for domstolen. Saken er nå på høring, så Stortinget vil få mye tid til å diskutere dette.

Freddy André Øvstegård (SV) []: I denne rapporten fra Riksrevisjonen pekes det på mange årsaker, mange anbefalinger og mange områder hvor man kan gjøre noe for å få saksbehandlingstiden ned. En av de faktorene som rapporten peker på, er at domstolene har færre årsverk enn det saksmengden skulle tilsi. Det gjør saksbehandlingstiden lengre. Vi vet samtidig at domstolene i inneværende år vil måtte redusere bemanningen med ytterligere 20–30 stillinger. Derfor vil jeg spørre statsråden om hun er enig med Riksrevisjonen i at også bemanningen i domstolene er en faktor for saksbehandlingstiden.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er enig i at bemanning er en faktor for saksavvikling, men jeg vil nok ikke være enig i at jo flere saker, jo mer bemanning. Vi jobber på en helt annen måte enn før. Når vi endrer regelverket, når vi endrer måten man kan saksbehandle på med mer digitalisering og mer skriftlig avvikling, når vi gjør endringer ikke minst når det gjelder IKT – den måten å jobbe på, må vi prioritere – når politiet jobber på en annen måte, og når advokater jobber på en annen måte, må domstolene også gjøre det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Lene Vågslid (A) []: Eg òg vil starte med å seie at den situasjonen me er i no med koronakrisa, er veldig bekymringsfull, og det er klart at det kjem til å kunne forverre den situasjonen me diskuterer i dag når det gjeld saksbehandlingstid. Det som bekymrar Arbeidarpartiet, er at brot på saksbehandlingstider er brot på menneskerettar. Dette er svekt rettssikkerheit for folk og gjer at me allereie i nokre år har sett at det har vore ein auke i strafferabattar som blir gjevne fordi det tek for lang tid å behandle saka. Når offer for kriminalitet allereie i ein del år har stått i lengre og lengre køar, og så opplever ein på slutten at den kriminelle får strafferabatt, er det klart at det gjer noko med tilliten til systemet, slik som SV nemnde tidlegare.

Eg meiner det er positivt at kontroll- og konstitusjonskomiteen òg lyftar fram og peikar på det med rettsmekling. Eg vil invitere justisministeren når ho får tid – eg skjønar at det er mykje no – til å sjå nærmare på rettsmekling, for her ligg det to interessante spor. Det eine er rettsmeklinga i domstolen. Der har me fått nokre innspel frå Advokatforeningen og andre om at ein kanskje burde sjå på moglegheita for at andre enn domaren kan mekle, f.eks. ein advokat. Det er noko som er verdt å sjå nærmare på.

Det andre er utanrettsleg mekling. Det er noko som ein etter kvart gjer meir og meir av innanfor næringslivet. Nye Vegar, Bane NOR og fleire har hatt veldig vellukka utanrettslege meklingar i tråd med tvistelova som sparar samfunnet for store pengar. Det er noko iallfall Arbeidarpartiet kjem til å adressere fleire gonger når me diskuterer dette.

Eg er òg bekymra for at det er forskjell på folk, at lova ikkje er lik for alle, for det er forskjell på kor mykje pengar ein har til å kjøpe seg den beste advokaten. Difor ser eg fram til det rettshjelpsutvalet som snart er klar med innstillinga si. Me i Arbeidarpartiet fremja for eit par år sidan forslag om ny rettshjelpsmodell og meiner at me må sjå nærmare på dette, slik at me kan sørgje for at fleire som har rett, faktisk får rett.

Så er eg einig med Dag Terje Andersen i at strukturdebatten i forbindelse med denne saka ikkje høyrer heime her. Me har jo ikkje fått noka sak i Stortinget om det eingong. Som justisministeren sa, er det ute på høyring hos kommunane. Arbeidarpartiet meiner at regjeringa burde vente til Domstolkommisjonen er ferdig med arbeidet sitt før ein kjem med sak til Stortinget, men det er opp til regjeringa sjølv å bestemme. Arbeidarpartiet meiner òg at det må gå an å imøtekome dei behova som er rundt omkring i landet for auka fleksibilitet osv., utan å utvide rettskretsane.

Ingunn Foss (H) []: Riksrevisjonen har pekt på en rekke tiltak som må iverksettes for å bedre saksbehandlingstida i domstolene. Et av de viktigste forslagene er å øke fleksibiliteten mellom domstolene slik at sakene blir bedre fordelt.

Regjeringen har nettopp sendt et forslag på høring som imøtekommer akkurat det. Et stort problem i dag er at det geografiske virkeområdet til domstolene hemmer dem fra å fordele sakene mellom seg. Det kan være lang kø i én domstol samtidig som det er ledig kapasitet i nabodomstolen. Dette påvirker selvfølgelig saksbehandlingstida.

Derfor foreslår regjeringen å utvide rettskretsene, slik at flere tingretter ligger innenfor en større rettskrets. Dette betyr at domstolene enklere kan fordele sakene mellom seg for å få ned saksbehandlingstida. Regjeringens forslag bidrar også til at vi bygger større fagmiljøer i rettskretsens hovedsete som alle domstolene i rettskretsen kan nyte godt av. Dette er også et svar på Riksrevisjonens anbefaling om å sikre kompetanseheving for dem som jobber i domstolene.

Rapporter som vi behandler her i dag, pleier normalt å være en god anledning for opposisjonen til å kritisere regjeringen for manglende oppfølging av det konkrete området rapporten handler om. Her har regjeringen et konkret forslag som er sendt på høring som vil imøtekomme viktige anbefalinger fra Riksrevisjonen, og som vil bidra til at saksbehandlingstida i domstolen går ned.

Vi avventer derfor opposisjonens syn og håper at de vil være med på å gjennomføre disse endringene for å bedre både kompetanse, saksbehandlingstid og rettssikkerhet i domstolene.

Jenny Klinge (Sp) []: Riksrevisjonens undersøking viser at eksterne faktorar i stor grad påverkar saksbehandlinga og effektiviteten i domstolane. Hovudutfordringa med å fastsetje tid for hovud- og ankeforhandlingar innan rimelig tid i straffesaker og sivile saker er å finne eit tidspunkt som passar domstolen og dei ulike aktørane. Saker må leggjast langt fram i tid fordi aktor ikkje har kapasitet, og hovud- og ankeforhandlingar blir utsette fordi tiltalte eller vitna ikkje er stemna på rett måte.

Når det gjeld denne nemnde hovudutfordringa som er avdekt av Riksrevisjonen, blir det store spørsmålet kvifor regjeringas svar på problemet i praksis er å leggje ned to av tre tingrettar. Strukturendringar og sentralisering synest å vere det første regjeringa og stortingsfleirtalet tyr til for å bøte på mange ulike problem. Innimellom kan ein også lure på om regjeringa klarer å finne problem som ikkje eksisterer for så å føreslå sentralisering som medisin, men i denne saka har dei i alle fall eit identifisert problem å ta utgangspunkt i. Dessverre står ikkje den utskrivne resepten til diagnosen.

Riksrevisjonens grundige gjennomgang av ulike felt kan vere eit godt utgangspunkt for realitetsorientering. Som min kollega, representanten Nils T. Bjørke, var inne på i stad, er mogeleg effektivisering også knytt til digitalisering i domstolane. Regjeringa og stortingsfleirtalet har valt å digitalisere berre dei tolv størst tingrettane og dei som har felles leiing. Slik oppstår det ein større forskjell mellom dei som blir satsa på, og dei som ikkje blir det.

Vi i Senterpartiet har eit anna syn på kva som er samfunnsøkonomisk lønsamt og effektivt, enn det regjeringa har. Vi meiner at offentlege tenester nær folk i heile landet tener heile landet for å oppretthalde verdiskaping i kvar ein krik og krok. Rettstenester er viktige tenester i så måte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.