Stortinget - Møte onsdag den 20. januar 2021

Dato: 20.01.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhold

Sak nr. 1 [10:01:38]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Erna Solberg vil møte til muntlig spørretime. Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen, som vil foregå på de to talerstolene der nede, som kanskje kan justeres opp og ned.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Jonas Gahr Støre.

Jonas Gahr Støre (A) []: Vi erfarer i dag den høyeste ledigheten Norge har hatt på flere tiår. Vi er i ferd med å passere 200 000 helt eller delvis ledige. Det kan handle om 500 per dag som nå stiller seg i denne køen. Det som er særlig urovekkende, er at de som dominerer, ut fra disse tallene, er unge under 30 år – om lag 50 000, hver fjerde. I Troms og Finnmark, vår nordlige landsdel, handler det om hver tredje. Uroen som da bør oppta oss, er at vi kan stå foran faren for en tapt koronagenerasjon. De som organiserer studentene, snakker om at det kan ta flere år for dem som nå blir nyutdannet, å komme inn i arbeidsmarkedet, komme inn i det regulære livet, finansiere sitt eget liv videre. Vi må altså løfte blikket og se hva vi kan gjøre på den andre siden av koronakrisen, som vi håper vi kommer ut av. Vi må handle nå, treffe tiltak for at folk ikke blir stående utenfor permanent. Regjeringen har etter min mening vært bakpå med sine tiltak. Stortinget har rettet opp på en rekke områder, ved å være mer treffsikkert, mer rettferdig. Tiltakene skal vare så lenge krisen varer.

I går foreslo vi at det skulle komme tiltak for lønnstilskudd. Statsministeren sier at hun er usikker på grunn av tekniske ting og sidevirkninger. Det er for lite handlekraft. Nå er antall ledige doblet på ett år, fra 100 000 til 200 000, men studerer man tiltakene Nav har for mennesker under 30 år, de unge, er de omtrent de samme på slutten av 2020 som de var på slutten av 2019. Statsministeren brukte ikke ordet «dugnad», hun brukte ordet «krafttak». Hvorfor er det ikke et krafttak nå for å sikre at de unge kan komme ut av ledighetskøen, komme inn i arbeid? Hvorfor så passiv?

Statsminister Erna Solberg []: Det vil vel kanskje ikke overraske noen at jeg er dypt uenig med representanten Gahr Støre i virkelighetsbeskrivelsen når det gjelder regjeringens håndtering av dette, rett og slett fordi at nettopp det at vi ikke skal få et varig stort utenforskap, har vært helt foran i regjeringens arbeid under hele denne pandemien. Derfor sa vi veldig tidlig at vi delte inn arbeidet i tre faser. Den ene fasen var å sørge for at vi håndterte helse og helseutgiftene i offentlig sektor, sikret bedriftene, sikret muligheter for å holde aktiviteten gående. Vi fortsatte å kompensere i andre fase, men i tredje fase dreide det seg om at vi allerede fra slutten av april / begynnelsen av mai skulle fokusere på veien ut av koronakrisen, hvordan denne rammet folk. Derfor har vi et stort prosjekt som heter Utdanningsløftet 2020, som innebærer at vi har åpnet for at permitterte kan ta utdanning, at de som har dagpenger, kan ta utdanning. Vi har også videreført det etter at denne pandemien eventuelt er over, ved at vi lager et nytt regelverk som gjør det mulig fremover. Vi har økt antallet studieplasser på fagutdanning, og vi har en rekke andre tiltak. For vi ser noen grupper som kommer til å være mest skadelidende i dette. Veldig mange av dem som har gått ledige og blitt permittert til nå, har gjennomsnittlig lavere utdanning. De har ikke fullført videregående skole. De har altså behov for påfyll og kompetanse for fremtidens arbeidsmarked.

I den tiden representanten Gahr Støre og jeg var unge – det kan kanskje være relativt hva vi definerer som den tiden – var ca. 70 pst. av jobbene noe man kunne gå inn i som ufaglært. I dag er det ca. 10 pst. Det betyr at utdanning er viktig.

I tillegg har vi økt antallet tiltaksplasser. Jeg sa i redegjørelsen min på mandag at vi nå ser på nye tiltak, ikke minst for dem som har vært langtidsledige, for å følge dem enda tettere opp.

Jonas Gahr Støre (A) []: Beskrivelsen av kontrasten til Erna Solbergs og min ungdom kan jeg egentlig slutte meg til, men det er ikke saken. Saken er her og nå. Saken er alle de som nå er utenfor, som faller utenfor, dominansen av de unge blant dem som er ledige, og at det gjøres for lite konkret. Vi har nå mulighet til å se bortenfor denne krisen. Hvis det er riktig at vi kan vaksinere hele befolkningen innen sommeren, at hjulene kommer i gang, må tiltakene nå være treffsikre overfor de unge. Mitt spørsmål er: Hvorfor er ikke Nav utstyrt med større krafttak for å møte dette økte antallet, for å møte at i Troms og Finnmark er én av tre av dem som melder seg ledige, under 30 år? I landet kan det handle om én av fire. Det settes inn for lite tiltak. I går ble det her i Stortinget vedtatt en rekke punkter som retter opp noe av situasjonen, med aktivitet, med tiltak, med å støtte bedriftene og med å holde dem gående. Men jeg etterlyser et klarere svar, en klarere ambisjon og konkrete tiltak fra statsministeren på dette. Så kan vi være enige om analysene, at det er alvorlig, men det er tiltakene som teller.

Statsminister Erna Solberg []: Like før jul vedtok Stortinget et meget ekspansivt statsbudsjett i et samarbeid mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Det inneholder 7 000 flere tiltaksplasser, det inneholder en tydelig prioritering av langtidsledige og unge for å sikre at de får kunnskap og kompetanse, men også at de får tiltak for å hjelpe. De pengene rulles nå ut. Det er nå statsbudsjettet for 2021 starter å virke, med en betydelig høyere kraftsatsing på dette.

I tillegg sa jeg i min redegjørelse på mandag at regjeringen jobber både med nye tiltak for dem som er langtidsledige, og med tiltak for barn og unge. I motsetning til de tiltakene som ble vedtatt på tirsdag, har vi sagt at i proposisjonen den 29. kommer vi med tiltak som opposisjonen ikke hadde lagt inn i sin tiltaksliste, nettopp rettet mot denne gruppen.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Jonas Gahr Støre.

Jonas Gahr Støre (A) []: Jeg tror statsministeren kan være trygg på at vi skal møte den proposisjonen offensivt. 7 000 tiltaksplasser er bra, men i forhold til tallet på unge som er ledige, mener jeg det er mangelfullt.

Hva er det som bidrar til arbeid? Vi har hatt diskusjonen gående om det temaet, som jeg mener handler om rettferdighet og anstendighet. De som gikk permittert gjennom 2020 – som ble permittert fordi politikken har stengt ned deler av samfunnet fordi det var nødvendig – kan nå erfare at om de får jobb det første halvåret dette året, 2021, og det får vi håpe, får de ikke feriepenger som de har opptjent, når sommeren kommer. Jeg har etterlyst, og vi hadde det oppe i salen i går: Hva er egentlig begrunnelsen for at man i 2015 fratok folk den rettigheten? Tallene var lavere i 2016, 2017, 2018 og 2019. Nå ser vi at 200 000 erfarer denne situasjonen – de opplever at i motsetning til oss som har vært heldige å ha jobb og ikke har blitt stengt ned, får de ikke disse feriepengene. I 2015 sa man at grunnen til at man fjernet den rettigheten, var at den var lite målrettet til å stimulere til arbeid. Mener statsministeren at det å miste rettigheten til å tjene opp feriepenger stimulerer folk til å komme i arbeid?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg vil påpeke at det temaet som nå tas opp, ikke nødvendigvis er det som er målrettet for å få barn og unge og nyutdannede ut i jobb. Tvert imot illustrerer det grunnen til at vi i 2015 sa at vi skulle gjøre endringer på dette. Vi mente at det var viktigst å prioritere dem som var arbeidsledige, og få dem tilbake i jobb, at vi måtte gjøre noen endringer i våre velferdssystemer for hvordan vi hadde inntektssikring, for å ha rom nok til fremover å kunne satse mest på dem som trenger mest hjelp. Derfor har vi stått fast på dette. Det er interessant å se at selv om Arbeiderpartiet var imot det i 2015, la de ikke inn en krone i budsjettene for 2016, 2017, 2018, 2019 og 2020 til å reversere den reformen. Det viser også veldig mange andre saker Arbeiderpartiet tar opp i debatten. De har ikke penger i sine alternative statsbudsjetter, men de er høye og mørke i debattene.

Presidenten: Jonas Gahr Støre – til oppfølgingsspørsmål.

Jonas Gahr Støre (A) []: Jeg er høy – og stadig gråere! Og jeg får flere grå hår i hodet av å høre på statsministerens argumentasjon, for vi klarer ikke hvert år å rette opp alle disse kuttene denne statsministeren gjennomfører i sin regjering, om det er brillestøtte og behandling til brannskadde, eller hva det måtte være. Vi må ha et nytt flertall for en ny regjering for å gjøre det.

Da koronaen satte inn og flere hundre tusen kom i en situasjon der de ble permittert, sa vi: Det handler om rettferdighet og anstendighet. Da fant vi 3 mrd. kr og prioriterte at de skal få den rettigheten å kunne ta barna sine med på ferie og ha økonomi til det, og vi unnlot, av mange årsaker, å kutte i formuesskatten til dem som har mest. Det handler om rettferdighet og anstendighet. Vi retter opp.

Spørsmålet er: Tror fortsatt statsministeren at kokken Robin i Bergen som søker jobber og ikke får dem, blir mer oppmuntret til å søke de jobbene når han ikke får feriepenger for den tiden han går permittert? Tror hun det?

Statsminister Erna Solberg []: Nei, statsministeren gjør noen valg. Og valget vårt er faktisk å stille opp for de unge med mer tiltak og for langtidsledige med hjelp. Det ble godt dokumentert på NRKs Debatten i går at de ordningene som flertallet på Stortinget – Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre – har vært for, bidrar til bedre ordninger for dem som er permittert eller på dagpenger, når man altså får mer når man har ferie, enn det Arbeiderpartiets modell ville gitt.

Så gjør vi noen valg, og de valgene kommer vi til å få flere og flere av når vi er tilbake igjen fra den tiden der vi nå kan stimulere økonomien veldig mye. De valgene vi må gjøre, vil bli flere og flere for å få plass til de viktigste tiltakene, som er å sørge for å inkludere flere som har stått utenfor arbeidslivet i lang tid, sørge for god kompetanse, mer kunnskap og målrettede tiltak. Det er viktigere enn at de som midlertidig er utenfor og kommer tilbake igjen i jobb, får feriepenger.

Presidenten: Jonas Gahr Støre – til oppfølgingsspørsmål.

Jonas Gahr Støre (A) []: Statsministerens ordning for de langtidsledige om sommeren: 50 000 vil kunne nyte godt av den. Det er godt at de kan få de feriepengene når de går langtidsledige. Men hvis man har vært ledig i 51 uker og en del dager og man får jobb på våren, mister man alt med statsministerens opplegg. Det er over 200 000. Og de som er langtidsledige og får feriepenger sommeren 2021, og går videre som langtidsledige, tjener ikke opp noen ting til sommeren 2022. Da rammes de i år to. Det er en dårligere og mindre treffsikker ordning. Jeg gjentar: Det er urettferdig og ikke treffsikkert for de over 200 000 som har gått permittert. Og kommer de i jobb i 2021 – og det får vi håpe de gjør – skal de oppleve at når sommeren kommer, kan de ikke ta med familien sin på ferie, økonomien skal rammes. Det er – igjen – urettferdig i en tid da børsen går bra, de som har jobb, har det bra, og de som har hatt hjemmekontor, har hatt det bra. De som har vært rammet, får det enda tyngre. Jeg mener det er urettferdig og uanstendig.

Statsminister Erna Solberg []: Jeg konstaterer at Arbeiderpartiet innrømmer at for 50 000 mennesker er det systemet vi har i dag, bedre enn Arbeiderpartiets system. Det synes jeg er en fin innrømmelse, for man gir av og til inntrykk av at vi har tatt vekk feriepenger for folk som er permittert og ledige. Nei, vi har innført ferie og betaling under det for folk som er langtidsledige, på en annen måte enn tidligere, men ikke slik at man tjener opp feriepenger av den tiden man er permittert.

Jeg skjønner at det er urimelig nå, ifølge Arbeiderpartiets argumentasjon, men det var altså rimelig i 2016, 2017, 2018 og 2019 i deres alternative budsjetter. Det er også en interessant påpekning av at dette ikke var prioritert. Jeg står for den prioriteringen vi gjør, at vi prioriterer dem som er lengst utenfor og kommer tilbake igjen til arbeidslivet, med målrettede tiltak og sørger for at vi hjelper dem på dagpenger mer fremover. Vi må gjøre noen valg som politikere av hvor vi retter de pengene vi har.

Presidenten: Cecilie Myrseth – til oppfølgingsspørsmål.

Cecilie Myrseth (A) []: I går var en veldig viktig dag for veldig mange, for det vi gjorde i Stortinget, vil bidra til å sikre mange unge mennesker og folk generelt sin hverdag. Det vil sikre mange bedrifters overlevelse. Det som skjedde i går, var at Stortinget gjorde jobben som regjeringen har feilet å gjøre i veldig lang tid.

I Troms og Finnmark er én av tre av dem som står utenfor arbeidslivet, under 30 år. Det er alvorlig. Og hvilke bransjer kommer de fra? Det er reiseliv, det er servering, det er transport og logistikk – viktige bransjer. I går kunne vi også lese i VG at det var flere av tiltakene som statsministeren var usikker på om kunne gjennomføres: lønnstilskudd eller ventilordningen, som er kjempeviktig.

Spørsmålet mitt til statsministeren er: Tenker statsministeren at de vedtakene som fattes i Stortinget, er veiledende for regjeringen?

Statsminister Erna Solberg []: Nei, men vedtak som fattes uten forutgående utredning og behandling, er det også regjeringens plikt – og jeg understreker det: plikt – til å opplyse om at det kan være utfordringer knyttet til gjennomføringen av. Noen av vedtakene som ble fattet i går, vil kreve at vi f.eks. har ESA-godkjennelse. Noen av dem vil være teknisk krevende å gjennomføre, og vi vil komme tilbake igjen til Stortinget. Men det er også min plikt å opplyse Stortinget om at de vedtakene de fatter, kan medføre vanskeligheter. Det ville vært en unnlatelsessynd for en regjering ikke å gjøre Stortinget oppmerksom på det. Når man har en saksbehandling der man gjør ting rett over bordet, må man forvente det.

Når det gjelder de unge som står utenfor, er dette hovedprioriteringen for regjeringen. Det er derfor vi har et stort utdanningsløft. Det er derfor vi jobber med bransjeprogrammer. Det er derfor vi jobber med å målrette innsatsen, som det også står i det som ligger i statsbudsjettet om flere tiltaksplasser. Der står det også målrettet og tydelig at det dreier seg om unge for å sikre at det ikke blir en tapt generasjon av denne situasjonen.

Presidenten: Cecilie Myrseth – til oppfølgingsspørsmål.

Cecilie Myrseth (A) []: En av utfordringene de siste månedene har vært regjeringens tilfredshet med seg selv og alt man har fått til. Problemet er at det er altfor mange ting man ikke har fått til. Det viser tallene. For eksempel når det kommer til ledige, så øker de måned for måned, også for dem som er unge.

I går vedtok vi som sagt viktige ting. Statsministeren har også klart å uttale at de som er ledige, bare kan finne seg en annen jobb. Jeg kan garantere statsministeren at det har provosert veldig mange. Det har gjort mange ufattelig frustrert, for de vet at de sitter hjemme, har veldig behov for, lyst til og ønske om å komme seg tilbake på jobb, men det er ikke mulig. Når man er resepsjonist i Tromsø, vet man at reiselivet vil komme tilbake igjen. Det vil være behov for den kompetansen man har, den fagkompetansen man har, men det er ingen andre hoteller man kan søke jobb på. Jeg vet ikke hvor man skal dra for å få jobb på et hotell om dagen.

Så mitt spørsmål er: Mener statsministeren at det ikke vil være bruk for disse folkene? Burde resepsjonistene, f.eks. i Tromsø, finne seg noe annet å gjøre?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg synes egentlig at stortingsrepresentanter bør stille et visst krav til sannhetsgehalten i det de siterer andre på. Det representanten nå sier, har jeg aldri sagt. Det jeg har sagt – og det mener jeg er riktig – er at det er viktig at man både tar etterutdanning, og at man leter etter ny jobb og ikke blir sittende fast i permitteringen. Jeg har aldri sagt at man bare kan finne seg en annen jobb. Det er en forringelse av den politiske debatten.

Når det gjelder spørsmålet om det å finne seg en ny jobb, så vet vi at det er vanskelig. Det er vanskelig fordi mange av dem som er arbeidsledige, har lavere kompetanse enn gjennomsnittet i arbeidslivet. Det betyr at vi er nødt til å jobbe med gode etter- og videreutdanningsordninger og gode ordninger i permitteringstiden. Det har regjeringen fått på plass.

Så er det sånn at ledigheten gikk litt ned i desember. Den har gått ned i høst, opp igjen i november og litt opp igjen nå i januar, fordi vi har strengere tiltak. Men målet vårt er hele tiden å få ledigheten så lav som mulig og kvalifisere folk på veien til dette.

Presidenten: Siv Jensen – til oppfølgingsspørsmål.

Siv Jensen (FrP) []: Mange av dem som vil slite i arbeidsmarkedet fremover, er dem med lav eller ingen utdanning, og mange av dem finner man i serveringsbransjen. Derfor gjorde Stortinget et klokt vedtak i går knyttet til skjenkeforbudet, rett og slett fordi det kan bidra til å redde jobber. Men så hørte vi helseministeren kommentere dette gjennom ettermiddagen og kvelden i går. Han sa at Stortinget nå hadde foretatt en prioritering med tanke på gjenåpningen. Men regjeringen varslet jo selv i forbindelse med nye tiltak at de ville komme tilbake til en vurdering av skjenkeforbudet allerede neste uke.

Betyr det helseministeren sa i går, at regjeringen hadde bestemt seg på forhånd? Eller snakker helseministeren usant når han presenterer det på denne måten og sier at Stortinget nå har foretatt prioriteringer i en eller annen kø som regjeringen åpenbart har? Synes statsministeren at helseministeren håndterte dette på en voksen måte i går?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg har stor tiltro til helseministerens håndtering av disse spørsmålene. Det er helt riktig at regjeringen fikk to motstridende anbefalinger fra våre helsefaglige myndigheter. Vi fikk en anbefaling fra Folkehelseinstituttet om å åpne noe ved å gå tilbake til at kommunene kunne gjøre en vurdering innenfor en ramme om ikke å ha åpent utover kl. 22. Det andre rådet vi fikk, fra Helsedirektoratet, var at vi ikke burde åpne før om 14 dager, fordi vi var i en veldig ustabil situasjon. Regjeringen sa da at vi ikke vil åpne nå, for nå fulgte vi de prioriteringene vi har lagt til grunn, og som vi har opplevd at det har vært stor og positiv tilbakemelding på at vi har hatt, nemlig at vi prioriterte barn og unge. Etter at vi hadde prioritert helse, var det det som var det viktigste. Så vet vi at dette har konsekvenser for jobber, og at det er krevende, men vi mente at vi skulle vurdere dette i neste uke. Om vi skulle komme til ja eller nei, ville være avhengig av smittetall og ikke minst hvordan vi så utviklingen med muterte virus, for det er jo det som er det potensielt eksplosive i dag, at vi ikke vet hvordan det kommer til å utvikle seg.

Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) []: 200 000 arbeidsledige – det er alvorleg. Eg høyrer ein statsminister som fyrst og fremst er veldig fornøgd med seg sjølv og innsatsen til regjeringa oppi dette. Eg meiner ein aldri kan vera fornøgd når 200 000 er ledige.

I går gjorde Stortinget ei rekkje viktige vedtak for å få opp aktiviteten og for å gje meir tryggleik til næringsliv og folk. Det var ikkje statsministeren nemneverdig fornøgd med og gav uttrykk for det. Det har vore gledeleg å få med seg responsen etterpå – folk der ute er veldig godt fornøgde med det som er gjort.

Mitt spørsmål er: Kor raskt vil dei vedtaka som vart gjorde i går, verta sette ut i livet, og vil dei påverka proposisjonen med krisetiltak som skal leggjast fram den 29. januar?

Statsminister Erna Solberg []: Regjeringen er aldri 100 pst. fornøyd. Det er ingenting i mitt genmateriale som tilsier at jeg noen gang kommer til å være 100 pst. fornøyd, verken med regjeringen eller med samfunnsutviklingen, før jeg ser et samfunn som håndterer at mange står utenfor, at det er lav ledighet, og at vi klarer å få det til. Derfor er vi mest opptatt av hva vi skal klare å få til fremover.

Det er en utfordring å få til en balanse mellom å øke aktiviteten og samtidig ha smittevernarbeid for å senke aktivitet og redusere møteplassene for folk. Det er det grunnleggende spennet vi har når det gjelder håndteringen av viruset: Viruset håndteres gjennom at vi møter færrest mulig. Da er det en utfordring å gi gass og samtidig håndtere viruset.

Vi kommer til å gjøre vurderinger av alle disse sakene og vil selvfølgelig melde tilbake til Stortinget. Noen av sakene er veldig enkle, og det hadde ikke vært nødvendig å sende dem via Stortinget. Det var også regjeringspartienes mening. Å endre en dato i en proposisjon, fra 1. juli til 1. oktober, krever ikke en regjeringsutredning. Det kan Stortinget gjøre. De andre sakene kommer vi tilbake til, og vi vil vise pro og kontra og gi et grunnlag for at Stortinget kan fatte vedtak i de enkelte sakene.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Siv Jensen (FrP) []: Finansieringsmodellen for bygging av nye sykehus er et økende problem. For å ta et eksempel: Byggingen av et nytt, stort sykehus i Oslo krever 2,1 mrd. kr i innsparing på drift før et nytt bygg i det hele tatt kan realiseres. Så kan man jo spørre hvorfor man ikke har kommet på den tanken tidligere, hvis det er så enkelt å spare inn 2,1 mrd. kr på drift. Det er jo nødvendigvis sånn at den måten å gjøre det på kommer til å gå ut over pasientbehandlingen. Og det går ut over muligheten til sykehusbygg i resten av denne enorme helseregionen. Det er Innlandet, Sørlandet, Viken, Oslo, Vestfold og Telemark. Vi så f.eks. at sykehuset på Kalnes ble nedskalert på grunn av pengemangel. Så jeg mener det er all mulig grunn til å være bekymret.

Hvordan skal vi for fremtiden klare å bygge i henhold til de faktiske behovene? Vi vet fra erfaringer med tidligere byggeprosjekter at de nedskaleres underveis, og at man gjerne kommer i en situasjon med korridorpasienter allerede fra dag én i nye sykehus.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Er hun enig i at det nå er på tide med en ny finansieringsmodell, der investering og drift skilles fra hverandre?

Statsminister Erna Solberg []: Det har aldri vært bygget så mye sykehus som det gjøres for øyeblikket. I nord har nesten alle sykehusene i løpet av de senere årene fått enten nye bygg eller tilbygg, eller annet har vært i planer for dette. Det er stor aktivitet, og som den tidligere finansministeren nok vet, er dette en av de store toppene vi har. Vi har gått fra ca. 2 mrd. kr i låneordning til en betydelig høyere låneordning til sykehusene fra statens side og inn i budsjettet.

Det betyr at dagens sykehusfinansieringsmodell faktisk fungerer for å bygge nye sykehus. Den fungerer ved at man gjør en prioritering. Man har også ganske gode modeller for å holde kostnadene rundt byggingen av sykehus under kontroll. I motsetning til en del andre statlige bygg har jo modellen rundt Sykehusbygg gitt bedre kostnadskontroll fordi de som er brukere, sitter tett på og tar regningen for det. Det er noe av det som jeg i hele min regjeringsperiode har opplevd at vi har søkt etter å finne gode modeller for og diskutert hvordan vi kan få på andre måter.

Det betyr at jeg ikke er forberedt på å vrake den finansieringsmodellen vi har, i dag, for jeg tror den for øyeblikket gir oss mer sykehusbygg, bedre investeringer og bedre kontroll. Men jeg er alltid åpen for å se på nye modeller. Noe av det første vi gjorde, var jo å øke statens låneandel, sånn at man kunne strekke ut kostnadene for sykehusene ved at egenandelen i begynnelsen var mindre. Det er mulig å se på andre modeller. Men noe av kjernemodellen hvor drift og investering ses sammen, er noe av det som gir oss bedre kostnadskontroll, og som faktisk også bidrar til solidarisk oppstilling i et foretak for å få mer bygg.

Så akkurat denne perioden vil jeg si er en periode hvor vi ser en formidabel vekst i nye helsebygg.

Siv Jensen (FrP) []: Men det er også slik at når man skal bygge et stort sykehus i en del av en stor helseregion, kan det gå på bekostning av behovene i andre deler av helseregionen. Det er mange som bekymrer seg over denne finansieringsmodellen og ser at det er behov for å finne nye måter å gjøre det på.

La meg ta et annet eksempel. Sjukehuset Nordmøre og Romsdal har en prislapp på 4–5 mrd. kr og finansieres med 70 pst. lån fra staten og 30 pst. egenkapital. Skanska vant anbudet, men nå vil helseforetaket avlyse hele kontrakten. 600 mill. kr er brukt til planlegging, men det avlyses nå for andre gang. Allerede før man planla for dette sykehuset, gikk Helse Møre og Romsdal i underskudd. Hvordan skal de klare å ruste seg til å ta den investeringen uten at det går ut over pasientene?

Statsminister Erna Solberg []: For det første har jeg lyst til å understreke at for regjeringen er det viktig at prosjektet for nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal skal sluttføres. Prosjektgjennomføringen og økonomiske rammer må avklares mellom Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge. Det betyr at hele helseforetaket må være enige om hvordan man kan gjøre en finansiering, på samme måte som man har vært enige om andre bygg tidligere i foretaket.

Det er nå møter som pågår for å finne frem til hvordan man kan løse dette fremover. Styresaken som er nå, viser at kostnadene forventes å være høyere enn det som så langt har vært lagt til grunn. Planene er bearbeidet, og brukere og ansatte har vært med på å gjøre det arbeidet. Å forkaste en finansieringsmodell og foretaksmodellen for sykehusene når det gjelder investeringer i nye sykehus, fordi man har en utfordring ett sted, mener jeg vil være feil. Men vi følger dette tett, og vi er opptatt av at det nye sykehuset skal realiseres, fordi det er utrolig viktig. Det henger også sammen med at det er viktig også for å sørge for at de som bor i denne regionen, får et godt kvalifisert tilbud fremover.

Presidenten: Siv Jensen – til oppfølgingsspørsmål.

Siv Jensen (FrP) []: Men den usikkerheten som nå har oppstått rundt dette nye sykehuset på Nordmøre, betyr antagelig også usikkerhet om en mulig ferdigstillelse. Stortinget har på et tidspunkt vedtatt at fødeavdelingen i Kristiansund skal bestå inntil fødeavdelingen ved et nytt sykehus på Hjelset er i drift. Med tanke på den anbudskrigen som nå pågår mellom Skanska og Helse Møre og Romsdal, og den usikkerheten som nå skapes, har man besluttet å legge ned denne fødeavdelingen, til tross for Stortingets vedtak. Er det greit?

Statsminister Erna Solberg []: Det er ikke på grunn av den diskusjonen som er mellom helseforetaket og Skanska, man har gjort endringer i fødetilbudet. Det helseforetaket selv sier, er at de ikke får nok kvalifisert personell til å drifte avdelingen i Kristiansund. Det kan ikke vi overprøve. Det er et tydelig signal – man sier at man ikke får nok gynekologer. For å ha en fødeavdeling må vi ha høy nok kvalitet, vi må sikre at kvaliteten er til stede. Regjeringen vil jobbe med at vi skal sørge for at vi har et godt fødetilbud både i Kristiansund og i Molde, men det er de medisinsk ansvarlige og ledelsen på sykehuset som har ansvar å sørge for at kvaliteten i tilbudet er god nok. Sier de at de ikke får nok leger med kvalifikasjoner til å drifte det tilbudet, er det også deres ansvar å gjøre endringer. Jeg mener at det kan vi ikke politisere, det hensynet er overfor dem som er fødende, at de har kvalifisert hjelp.

Presidenten: Siv Jensen – til oppfølgingsspørsmål.

Siv Jensen (FrP) []: Jeg mener at dette ordskiftet viser behovet for å tenke nytt i måten vi finansierer og organiserer hele sykehusdriften vår på. Vi har jo også, som jeg sa, over lengre tid sett at denne måten å finansiere sykehusbygging på går ut over pasientene. Man klarer ikke å gjennomføre i tråd med de planene man har lagt, og man bygger heller ikke sykehusene i tråd med de behovene man ser i forhold til demografi og annen type utvikling.

Vi må sikre at vi har pasienttrygghet over hele landet, og når vi har denne måten å organisere det på, med store helseregioner, viser det at vi ikke bare trenger en ny finansieringsmodell – vi trenger faktisk også å avvikle de regionale helseforetakene. For situasjonen er nå sånn at Innlandet er avhengig av Oslo, Vestfold er avhengig av Sørlandet, og Møre og Romsdal er avhengig av Trøndelag. Vi kan ikke holde på sånn hvis vi skal sikre at det bygges i tråd med behov over hele landet, for å sikre trygghet for pasientene våre.

Statsminister Erna Solberg []: Sykehusreformen ble gjennomført i 2000 og 2001 ved å etablere et nasjonalt felles ansvar for likeverdige helsetjenester i hele landet. Da tok staten over ansvaret. Det ble støttet av Fremskrittspartiet og Høyre da Arbeiderparti-regjeringen fremmet det, og det er viktig å holde fast på det.

Det som skjer innenfor sykehussektoren, er at vi får en betydelig større grad av spesialisering på noen områder og en større grad av ting som kan desentraliseres, som gjelder store folkesykdommer, som er mindre spesialisert, og som mange skal ha tilgjengelig. Det må være en arbeidsdeling på de spesialiserte ordningene. Dagens forvaltningsmodell for sykehusene og foretaksmodellen bidrar til det.

Vi har sett på spørsmål om alternativer til foretaksmodellen. Vi mener at det ville skapt mye støy, stor uro og mindre behandling av pasienter å gjøre endringer i foretaksmodellen, selv om vi kanskje ikke ville valgt denne modellen hvis vi hadde startet med blanke ark.

Siv Jensen (FrP) []: Det er helt riktig at Fremskrittspartiet støttet statlig overtakelse av sykehusene, men vi har også hele tiden ment at modellen med regionale helseforetak er feil fordi man på den måten ikke dimensjonerer og planlegger for behovene over hele landet, men gjør ulike deler av landet avhengige av hverandre når det gjelder evnen til å finansiere byggingen.

Så lenge man har en finansieringsmodell der man må spare inn på drift for å skaffe midler til veie til bygg, betyr det nødvendigvis at man må sette viktige prosjekter på vent i én del av en helseregion for å finansiere et byggeprosjekt i en annen del av helseregionen. Derfor mener jeg at vi trenger en fornyet diskusjon, både om finansieringsmodell og om måten vi organiserer hele sykehusstrukturen vår på, hvis vi skal klare å sikre at vi får et fullverdig helsetilbud over hele landet.

Jeg merket meg at statsministeren innledningsvis sa seg villig til å diskutere det, men jeg synes kanskje at man må gå litt mer systematisk til verks.

Statsminister Erna Solberg []: Den modellen vi har i dag, fikk vi fordi Fremskrittspartiet ga Arbeiderpartiet en blankofullmakt på sekundær stemming. Da jeg satt i møte for å forhandle med Arbeiderpartiet, og det gjorde jeg sammen med Annelise Høegh og representanter for Fremskrittspartiet, var det første Fremskrittspartiet sa i det forhandlingsmøtet, at de kunne garantere at de skulle støtte det subsidiært. Da svarte Arbeiderpartiet: Men da er vi jo enige om dette og har ingen grunn for å forhandle. Det er historien bak det hele. Så litt ansvar for den modellen vi har, må nok Fremskrittspartiet ta selv om dette er 20 år siden.

Så er jeg enig i at vi kan tenke oss å se på andre modeller rundt noen investeringer fremover, men hovedbiten av den måten vi finansierer på i dag, har bidratt til at vi bygger flere nye sykehus, at vi har bedre kostnadskontroll, og at vi ikke gjør endringer som gjør at vi får mindre kostnadskontroll – slik at vi ikke får bygget de sykehusene vi trenger, og får en lavere andel sykehus. Og hvis man har en annen modell, vil man i statsbudsjettet måtte ta ned annen aktivitet for å få plass til eventuelle sykehusbygg.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Noe av det som vil stå igjen etter dagens regjering, er en enorm vilje til å overkjøre lokalsamfunn. Vi har sett det gang etter gang. Vi hadde regionreformen, den såkalte demokratireformen, som endte med tvang for Finnmark og Troms. 87 pst. av befolkningen sa nei til sammenslåing. Regjeringen mente at de visste bedre, og tvang det igjennom.

Vi så det med den såkalte nærpolitireformen. Lokalsamfunn sa at her ble det for lange avstander. Regjeringen, med Høyre og Fremskrittspartiet, valgte å ikke lytte og overkjørte.

Videre var det domstolene og tingrettssentraliseringen som vi så før jul. Lokalsamfunn sa tydelig fra, men regjeringen valgte å ikke lytte og overkjørte.

Så til høyskolereformen: Det var en struktur- og sentraliseringsreform, der man bare tvang ting igjennom.

Det har vært en linje fra regjeringen at regjeringen hele tiden har oppfattet at de vet bedre enn de som faktisk blir berørt av politikken.

Nå har vi sett en ny linje – at Stortinget heller ikke blir lyttet til når Stortinget fatter tydelige vedtak. Vi har sett to eksempler nå den siste uken. Det ene gjelder ulv. Det var en stor debatt i Stortinget der Stortinget ikke fulgte regjeringens forslag om høyere bestandstall og satte det ned. Regjeringen følger det ikke opp. Vi har sett det i denne runden om fødeavdeling i Kristiansund. Grunnen til at det kom et tydelig stortingsvedtak, var at det hadde vært uro rundt det tilbudet over tid. Man så at regjeringen ikke gjorde noe for å sikre ro og trygghet for fødeavdelingen. Stortinget gikk da inn, fattet et eget vedtak den 14. mai for å skape trygghet og ro, men så har ikke regjeringen gjort noe for å skape trygghet og ro etter 14. mai 2020. Nå ser vi at det vi fryktet i mai i fjor, skjer, at fødeavdelingen i Kristiansund blir lagt ned. Regjeringen har ikke bidratt til å skape trygghet rundt det viktige tilbudet på Nordmøre.

Vil statsministeren nå gripe inn, hjelpe til, sånn at det blir et forsvarlig og godt tilbud for fødende også på Nordmøre?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg forstår at det er Senterpartiets forsøk på å fortelle historien om denne regjeringen. Men jeg kan fortelle en alternativ historie, f.eks. historien om at i alle klagesaker har vi vippet seks av syv saker i forhold til lokale vedtak, mens det var tre til fire i forhold til lokale vedtak under den rød-grønne regjeringen, da Senterpartiet satt i regjering.

Vi har tatt mer hensyn til lokaldemokratiet i en rekke saker, vi har desentralisert mer myndighet, men vi har også tatt ansvar for det staten har ansvar for, og det er å sørge for å organisere det norske samfunnet sånn at vi får best mulige tjenester til folk, og vi har løftet beslutninger knyttet til det.

Hvis vi bare tar politireformen, f.eks., viser jeg til innlegget fra Arne Johannessen, som har stått på trykk i Nationen, der han sier at 2020 var «best ever», at det er den største satsingen de noen gang har sett, og at han ber politikere ta med seg dette og slutte å snakke ned politireformen. Det er faktisk ni nye politistillinger i 2020, 19 nye politibiler, seks nye, moderne politihus, utvidelse av den aktive polititjenesten, særlig i Sunnfjord og Sogndal, bedre systematisk forebygging basert på kunnskap og etterretning, nedgang i restanser for gamle saker over seks og tolv måneder og bedring i resultatet for prioriterte områder som voldtekt, vold i nære relasjoner, ungdomssaker og grov vold. Kanskje vi skal høre på dem som har skoen på, de som jobber med disse sakene, når de faktisk ber politikerne slutte å snakke ned både politireformen og resultatene av den.

Når det gjelder fødeavdelingen, er situasjonen den at helseministeren har fulgt opp Stortingets vedtak og gitt beskjed om at det skal være to fødeavdelinger, og at det skal vare frem til vi har et nytt sykehus. Men det blir et problem hvis det fødetilbudet vi skulle hatt i Kristiansund, ikke har det personellet som trengs. Hvis man ikke klarer å rekruttere personell, går dette på stedlig ledelsesansvar for å ha et kvalitetsmessig godt nok tilbud.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Jeg merker meg at statsministeren ikke har noe ønske om å snakke om fødetilbudet i Kristiansund, at det nå blir bygd ned, og bruker ett minutt og 40 sekunder på å snakke om alt mulig annet – fordi regjeringen har gjort minimalt eller knapt noen ting for å skape trygghet og ro, hjelpe til slik at en får et godt tilbud, og følge opp Stortingets vedtak. Det var nettopp derfor Stortinget grep inn. En mente at regjeringen gjorde for lite, og så har man kommet i den situasjonen vi er i nå. Det er et politisk ansvar.

Et annet eksempel er rovdyrpolitikken, der Høyre ønsket et høyere bestandstall. Det ble overprøvd av Stortinget, bl.a. ved at Høyres egen representanten Gunnar Gundersen gikk imot statsminister Erna Solberg – svært klokt! I går var det store markeringer rundt omkring i Norge, og der sier Anders Kjær, fylkesleder i Høyre, at de som bærer belastningen, ikke blir lyttet til, ei heller Stortinget. Jeg så at stortingsrepresentant Elin Agdestein likte innlegget. Mitt spørsmål til statsminister Erna Solberg, er: Hvorfor følger en ikke opp Stortingets tydelige vedtak i rovdyrpolitikken? Og: Synes Solberg at Anders Kjærs betraktning er en god betraktning?

Statsminister Erna Solberg []: Det er ingen tvil om at lokalbefolkningen har en utfordring i rovdyrpolitikken, for det er der rovdyrene er, at belastningen er størst. Det er noe vi også vet knyttet til etableringen av ulvesonen, at det blir en større belastning for dem som bor i en sone hvor vi har sagt at her skal vi ivareta og forvalte det som er vårt nasjonale ansvar for det største rovdyret, nemlig ulven. Men det betyr ikke at vi ikke følger opp Stortingets vedtak. Vi gir kompensasjonstiltak i de områdene som er mest belastet, nettopp på grunn av at de tar en større bit, og vi følger opp gjennom både lovverk, regler og annet.

Så er vi jo nå i en rettssituasjon som er vanskelig. Vi har en dom som sier at de vedtakene som ble fattet i forrige runde, ikke var godt nok begrunnet. Vi forsøker å bevare mest mulig av det vi har fått til. Vi håndterer og forvalter ulvebestanden, men vi tar ikke ut alle dyr, fordi vi også mener at det vi gjør, må være i tråd med norsk lov, men jeg mener at vi er innenfor området som Stortinget har lagt rammene for.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Trygve Slagsvold Vedum.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Høyres fylkesleder Anders Kjær sa i går at de som bærer belastningen, ikke blir lyttet til, ei heller i Stortinget. Og det er det vi merker i svaret fra statsminister Erna Solberg, igjen, at hun er såre fornøyd med hvordan rovdyrpolitikken faktisk blir gjennomført.

Erna Solberg foreslo for regjeringen at vi skulle ha et bestandstall på seks–åtte ynglinger. Stortinget gikk inn og sa at nei, det er for høyt, vi vil ha fire–seks. Men når vedtakene skal følges opp, når den lokale rovviltnemnda, som er oppnevnt av folkevalgte, fatter vedtak, forholder de seg til Stortingets vedtak. De ønsker et lavere konfliktnivå, de ønsker å hjelpe folk som bor i sonen, mens regjeringen overprøver det vedtaket.

Nå har det snart gått åtte år med Høyres rovdyrpolitikk og det konfliktnivået som har vært, så avslutningsspørsmålet mitt, hvis vi ikke trenger enda et, er: Er statsministeren fornøyd med rovdyrpolitikken, eller vil hun begynne å lytte til sine lokale folk, som f.eks. Anders Kjær, som er fylkesleder i Trøndelag, eller vil hun bare kjøre den samme støe kursen, med all konflikten det skaper?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg synes – og det tror jeg alle i Norge synes – at rovdyrpolitikken er krevende og vanskelig. Vi har et internasjonalt ansvar, vi har en Bernkonvensjon vi skal følge opp, og i Norge har vi en lovgivning som fastsetter rammene og knytter oss til Bernkonvensjonen. Det har Stortinget vedtatt. Samtidig har vi bestandsmål. På noen av dem er vi over bestandsmålene, og derfor forvalter vi de ulike rovdyrområdene. Et av de vanskeligste temaene våre er for øyeblikket bjørn, hvor vi ikke har nådd bestandsmålet, men hvor vi likevel må jobbe med å sikre at belastningen i områder ikke blir for stor på grunn av bjørn. Men det er langt igjen til vi når det som er Stortingets bestandsmål for bjørn.

Så har vi altså gjort et vedtak i regjeringen i den klagebehandlingen som Klima- og miljødepartementet har ansvaret for å følge opp, hvor vi tar ut to av revirene for ulv. Å gjøre det mener vi er innenfor det som er Stortingets lovvedtak og Stortingets bestandsvedtak, og i tråd med det som har vært føringen.

Presidenten: Ole André Myhrvold – til neste oppfølgingsspørsmål.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Uten at lokalsamfunn eller andre berørte interesser ble varslet eller hørt, ble de såkalte Deisjø-ulvene fraktet fra Østerdalen til Østfold 3. januar. I ettertid har aktiviteten og hemmelighetskremmeriet knyttet til ulvene vært høyt fra statens side. Tiltak, informasjon, dialog og såkalt konfliktdemping har vært fraværende. Vi hørte akkurat statsministeren snakke om at man skulle kompensere folk i områdene med ulv. Dette har vi ikke hørt noe om i Østfold. Folk med beitedyr i områdene er selvfølgelig bekymret for den forestående sesongen.

Det hele toppet seg i helgen da det kom en oppfordring fra Statens naturoppsyn til turgåere og andre folk som bruker utmarka, om å unngå områdene der ulven er. Mener statsministeren at prosessen knyttet til utplassering i Østfold har vært god? Og er det nå regjeringens linje at hensynet til ulv veier tyngre enn hensynet til både folk, beitebruk, andre former for utmarksbruk og allemannsretten?

Statsminister Erna Solberg []: Vi har en enighet i Stortinget om at vi skal ha ulv i Norge. Enigheten ligger i det rovdyrforliket vi har. Vi har også vært tydelige på at vi også skal ha det som er genetisk verdifulle ulver, og det er det som er situasjonen med Deisjøreviret – det er en genetisk verdifull ulv. Det er altså rett og slett å hente inn ulv med litt andre gener, slik at vi ikke får innavl og dårligere genmateriale i våre ulver. Det er forvaltningen vi skal ha fremover.

Nå opplever jeg at klima- og miljøministeren hadde en tydelig tilbakemelding fra Stortinget om at det var greit med flyttingen av Deisjøreviret, at det reviret skulle flyttes. Man kan alltid diskutere om prosessen har vært god nok der den skulle flyttes til. Men min erfaring med disse sakene er at det ville være svært vanskelig å få noen til å tilby et lite asyl for et ulvepar innenfor ulvesonen. Så det ville nok ikke vært så lett å finne en løsning. Men det var viktig å få det til, slik at vi kunne hindre det der hvor det var sterkest belastning: i områdene rundt Deisjøen.

Presidenten: Kjersti Toppe – til oppfølgingsspørsmål.

Kjersti Toppe (Sp) []: Stortingets vedtak 12. mai i fjor om fødeavdelinga i Kristiansund hadde sjølvsagt forsvarleg drift som føresetnad, og dette er det regjeringa sitt ansvar å følgja opp. No meiner administrerande direktør i Helse Møre og Romsdal at drifta er for risikofylt, og vil derfor stengja fødeavdelinga frå 8. februar og ut året. Stenginga vil føra til at fødande kvinner på Smøla no får tre timars reiseveg, og det er som om ein i Oslo måtte reisa til Arendal for å føda. Den krevjande situasjonen ved Kristiansund sjukehus må regjeringa ha vore kjend med. Risikoen for rekrutteringssvikt var tydeleg beskriven i ROS-analysen i 2014, men regjeringa har latt rekrutteringssvikten få utvikla seg og har først no bedt om ei utgreiing frå helseføretaket om kva som er gjort.

Spørsmålet er om regjeringa no vil følgja opp Stortingets vedtak og sjå til at føretaket får dei nødvendige økonomiske og faglege ressursane til å gi eit forsvarleg fødetilbod, slik at fødeavdelingane både i Molde og i Kristiansund vert vidareførte med dagleg drift.

Statsminister Erna Solberg []: For det første er det viktig å si at vi har fulgt opp vedtaket fra Stortinget ved at dette i foretaksmøtet 10. juni i fjor ble tydelig stadfestet overfor helseforetaket. Samtidig er det selvfølgelig et krav at forsvarlighet i tjenestetilbudet må ivaretas. Vi kan ikke ha fødetilbud uten personell med de kvalifikasjoner som trengs for å ha et fødetilbud. Det ville gitt usikkerhet rundt det. Helse Møre og Romsdal har besluttet at de i en midlertidig periode er nødt til å samle fødetilbudet i Nordmøre og Romsdal på sykehuset i Molde. Det skjer fordi man over lang tid har hatt utfordringer med å rekruttere tilstrekkelig fagkompetanse og sikre et forsvarlig tilbud. Jeg mener det er viktig å si at dette er en midlertidig endring. Vi kommer selvfølgelig til å følge med på det og jobbe med at de får til en robust bemanning. Men i valget mellom at den fødende skal få et tilbud nær seg, men der det ikke er gode nok kvalifikasjoner, eller et tilbud litt lenger unna, men der det er ordentlige kvalifikasjoner, må vi, av hensyn til barn og mor, velge best kvalifikasjoner.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) []: Fellesnevneren for dette er folk som føler seg overkjørt, folk som føler at de ikke blir lyttet til, folk som ønsker seg en regjering som helt klart og tydelig sier at de står ved de vedtakene som er gjort, og at de gjør noe for å realisere de vedtakene Stortinget har gjort.

I stedet har vi en statsminister som begynner å snakke om bjørn når vi spør om ulv, og vi har en statsminister som snakker om genetisk viktig ulv, men da blir sjølsagt spørsmålet: Hva gjør en da med den innavlede ulven? Vil den bli tatt ut? Det vi spør om når det gjelder rovviltpolitikken, er rett og slett: Står regjeringen ved det bestandsmålet Stortinget har vedtatt, på fire–seks ynglinger? Eller mener regjeringen i realiteten at Stortinget der gjorde feil vedtak, og at en ikke kan stå ved det? Og hvis en står ved fire–seks ynglinger, hva skal en gjøre for å komme ned på det bestandsmålet? For i dag ligger vi himmelhøyt over.

Statsminister Erna Solberg []: Regjeringen står ved vedtaket på fire–seks ynglinger. Regjeringen har jobbet mye for å sørge for at vi kan gjennomføre det vedtaket på en måte som også overholder kravene til lovverket og til de forpliktelsene vi har internasjonalt. Det er en av grunnene til at vi da vi så at vi hadde utfordringer med begrunnelser for uttakene, fordi de ikke var godt nok begrunnet i forhold til lovverket, også styrte mer ressurser tilbake til sekretariatene til rovdyrnemndene, for å sørge for at man kartlegger, begrunner og gir det grunnlaget som gjør at vi også gjennom domstolene kan få vist den belastningen som f.eks. er i et lokalsamfunn knyttet til at det er ulv, knyttet til det konkrete ulvereviret, som lovverket krever at vi skal gjøre. Det er blant de tiltakene vi har gjort for å styrke muligheten til å nå målet vårt. Vi er i en situasjon hvor vi nå har hatt en dom mot oss, hvor man på grunn av manglende begrunnelser i det arbeidet som er gjort stedmessig med det, har fått en dom, og vi er nødt til å sørge for at vi får det på plass også.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Vi trenger en klimaplan for 2020-årene, en som kan sørge for at vi klarer både å kutte, bygge og dele: kutte utslipp nok til å nå klimamålene våre, bygge arbeidsplasser og grønn industri og dele goder og byrder knyttet til det grønne skiftet. Norge skal være nullutslippssamfunn, industrinasjon og velferdsstat også på den andre siden av det grønne skiftet.

Det var en sånn plan vi håpet at regjeringen skulle komme med da den kom med sin klimamelding, at det skulle være regjeringens plan for å nå klimamålene, som altså ville innebære at en skulle komme med en plan for utslippskutt på 50–55 pst., i tråd med Norges Paris-forpliktelser.

Men denne meldingen inneholder ikke det. Den har ikke nok tiltak for å nå målet. I beste fall er dette en melding som kan sende oss om lag halvveis. Klima- og miljøministeren har bekreftet at tiltak i denne meldingen utgjør kutt på ca. 4 millioner tonn CO2, i tillegg til det som allerede er på vei av kutt. Det vil si utslippskutt på under 30 pst., fordi industrien og oljesektoren er utelatt, og fordi det i stor grad er en melding om utredning istedenfor en melding om handling. I meldingen står det «vurdere» 18 ganger, det står «utrede» 14 ganger, og det står «fortsette med» 12 ganger.

Hvorfor har ikke regjeringen lagt fram en plan for å nå hele det norske klimamålet?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg synes at vi i dag skal glede oss litt, jeg. I dag kom tallene for fossilt brenselforbruk i Norge i fjor. De viser 13 pst. nedgang. Noe av det er helt ekstraordinært fordi flytrafikken har stått, så vi kan ikke regne med det, men for bil og transportsektoren utenom det er det altså sannsynligvis i overkant av en halv million tonn som nå er kuttet ekstra i fjor. Det viser at vi er på riktig vei med tanke på kuttene.

Vi har levert en ambisiøs plan med hovedtyngden selvfølgelig på de kuttene som skal gjøres i ikke-kvotepliktig sektor for å nå målene og utslippsplanen vi har i samarbeid med EU for dette. Der skal vi i løpet av perioden fra i år til 2030 kutte nesten 17 millioner tonn, aggregert. Det er det en plan for at vi skal nå i dette. Det er faktisk en plan for å ligge litt over det vi så langt har forpliktet oss til.

Det ligger også veldig tydelige føringer for hvordan vi skal jobbe med konkurransekraft, hvordan vi skal jobbe med ny teknologi, hvordan vi skal jobbe med tiltak knyttet til å sikre at også konkurranseutsatt sektor vil fornye seg for mindre utslipp, selv om de da ikke regnes inn i den delen av utslippsbanen. Men målet på det området er ikke et nasjonalt mål. Målet på det området er noe vi skal gjennomføre sammen med EU. Det betyr at vi også skal bruke de virkemidlene, som f.eks. kvotesystemet, for å få frem de løsningene, men vi har strukket oss lenger. Det vi f.eks. sier når det gjelder CO2-avgiften, innebærer at vi strekker oss lenger, også for konkurranseutsatt sektor, enn det bare kvotesystemet vil gi.

Det er viktig å si at vi har to forskjellige mål. Det ene skal nås gjennom nasjonale tiltak, det andre skal nås gjennom fellesskapet innenfor Europa.

Audun Lysbakken (SV) []: Det er absolutt lov å glede seg over de utslippene som kuttes, men det er altså sånn at hvis vi bare ser på effekten av de kuttene som til nå er gjennomført, uten å legge til nok nye tiltak, kommer vi ikke til å nå de målene vi har satt oss. Jeg skal komme tilbake til det.

La meg først spørre statsministeren om hva slags prosess hun ser for seg. Vi har en god tradisjon i Stortinget for brede klimaforlik. Vi har sett at tidligere klimameldinger har kunnet få enda mer tyngde og samling bak seg – og ofte mer handling – gjennom at man har tatt et bredt samarbeid i Stortinget i bruk.

Så er spørsmålet nå: Når regjeringens partner, Fremskrittspartiet, har slaktet denne meldingen for å være for tøff og ambisiøs, mens vi andre har kritisert den for å være for slapp – har Erna Solberg og Sveinung Rotevatn tenkt å sette seg ned med Fremskrittspartiet først og la dem få den avgjørende innflytelsen over meldingen?

Statsminister Erna Solberg []: For det første har jeg lyst til å si at det vi har lagt frem, er en plan full av nye tiltak. Vi vet at vi kommer til å redusere utslippene fremover med det vi har gjort, men hele poenget er at vi skal gjøre mer, fordi vi har større ambisjoner. Vi skal nå lenger. Vi skal kutte mer i utslipp. Det er også viktig for oss å si at vi skal kutte utslippene, men ikke utviklingen. Vi skal ha konkurransekraft, og vi skal utvikle norsk næringsliv samtidig, sånn at vi kan sørge for at vi har flere jobber og bedre inntekter, og at vi omstiller Norge til å bli et lavutslippssamfunn, ikke et lavvelferdssamfunn, fremover. Det er to viktige premisser for det arbeidet som regjeringen gjør.

Når det gjelder arbeidet på Stortinget, har jeg sagt at jeg ønsker en bredest mulig enighet om tiltakene. Dette er jo en helt annen melding i konkretiseringsgrad enn de meldingene vi har hatt før. De meldingene vi har hatt før, har vært lite konkrete, men vist retning, og så har man forhandlet om og diskutert noen temaer. De går ganske langt inn i reguleringer på noen områder. Jeg mener at alle partier på Stortinget bør snakke sammen. Vi vil selvfølgelig snakke med Fremskrittspartiet, men vi har ikke som utgangspunkt at vi skal forhandle om en løsning som forhandler vekk regjeringens ambisjoner.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg har behov for å få det enda litt klarere, jeg. Nå sier statsministeren at hun gjerne vil ha enighet. Det skjønner jeg jo, for enhver regjering vil gjerne at Stortingets partier skal støtte det regjeringen har lagt fram. Men hvordan skal dette skje? Når hun sier at hun skal snakke med Fremskrittspartiet – vil det bli samtaler med Fremskrittspartiet først? Det vil i praksis bety at det partiet som mener klimameldingen inneholder for tøffe krav, og som fortsatt har en del klimafornektere i sentrale posisjoner, får den typen avgjørende innflytelse på meldingen. Eller kommer regjeringen til å søke samarbeid med hele opposisjonen samtidig og dermed gi mulighet for at vi kan blokkere forverringer, men også få til mer offensive tiltak på en del områder?

Statsminister Erna Solberg []: Vårt mål er at vi skal ha et bredest mulig samarbeid om dette. Det er fordi dette dreier seg om ti år fremover. Det dreier seg om forutsigbarhet for norsk næringsliv. Det dreier seg om ganske mange detaljerte regler på ulike områder og sektorer, som gjør at det er best å ha et bredest mulig flertall bak de enkelte tiltakene.

Så er det litt opp til våre partier i Stortinget å vurdere hvilken prosess de vil ha. Vi vil selvfølgelig gjøre som vi alltid gjør, å snakke med Fremskrittspartiet. Hvis det betyr at det er vanskelig for oss å få gjennomslag for det som er hovedlinjene i vår politikk, vil vi selvfølgelig si at det er mye bedre å ha et bredere samarbeid. Vi har ikke tenkt å forhandle ned tiltakene våre, for dette er en overordnet viktig sak for fremtiden for Norge. Det er viktig at det skapes stabilitet fremover. Vi håper at partiene, fra Fremskrittspartiet til SV, eller lenger ut, kan være enige om hovedtrekkene. Så har ikke jeg en illusjon om at vi blir enige om alt. Jeg tror at det er noen politiske forskjeller som alltid vil være der.

Audun Lysbakken (SV) []: Det er fortsatt litt vanskelig å tyde helt hva statsråden sier her. Jeg vil bare ha veldig konkrete svar på to veldig konkrete spørsmål: Vil regjeringspartiene sette seg ned med Fremskrittspartiet først? Det er det ene. Det andre er: Kan statsministeren garantere at regjeringspartiene ikke vil gå med på noe som svekker summen av utslippskutt i denne meldingen?

Statsminister Erna Solberg []: Som svar på det første vil jeg si: Ja, vi kommer til å snakke med Fremskrittspartiet først, men vi ønsker å legge opp til en prosess hvor flest mulig kan være med på å diskutere tiltakene. Og ja, vi har en ambisjon om at vi skal nå de målene. Det er viktig å huske at de målene vi har satt oss, ikke bare er ting vi politisk kan forhandle vekk. Vi har bundet oss til en avtale med EU om at vi må ha resultater av den typen som gir et betydelig kutt i utslippene.

Men jeg har, som jeg sa, ikke tro på at vi blir enige om alt. Det ble vi heller ikke ved noen av de forrige klimaforliksdiskusjonene. For eksempel: En av de tingene de rød-grønne ikke ville gjøre, var å forplikte seg til et løft for Enova. Det løftet har denne regjeringen gjort flere ganger, men den gangen var man ikke villig til å forplikte seg på økonomiske rammer for økningen av Enova. Jeg satt i det forhandlingsrommet og husker godt at jeg fikk nei på akkurat det. Det er noe av det viktigste denne regjeringen har gjort, som gjør at konkurranseutsatt næringsliv kan bidra og ha konkurransedyktighet på de grønne områdene.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg synes det er trist at statsministeren legger opp til å bryte tradisjonen med brede klimaforlik. For brede klimaforlik, som den rød-grønne regjeringen la opp til, var nettopp en måte å sørge for at bl.a. flere miljøpartier kom rundt bordet på. Derfor var SV, selv om vi var i regjering, veldig positive til et klimaforlik, fordi det kunne gjøre at vi fikk til enda mer sammen. Jeg bare registrerer at den muligheten vi ga Erna Solberg, vil hun ikke gi opposisjonen i dag, og det er dårlig, for det vil svekke klimapolitikken.

La meg da gå videre til noe av innholdet i meldingen. I går kom nyheten om at regjeringen nok en gang gir en rekke nye boretillatelser til oljeselskapene. I klimameldingen fredes jo oljedirektørene i veldig stor grad. Oljeselskapene har lovet å halvere sine utslipp innen 2030 relativt til 2005, men det tilsvarer bare 14 pst. utslippskutt i forhold til 1990.

Hvem er det statsministeren tenker skal kutte mer når hun ikke har en plan for at oljeselskapene skal kutte mer enn det hun har lagt fram?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg føler behov for å friske opp representantens hukommelse om SVs store, åpne invitasjon til brede forlik. De nektet Fremskrittspartiet å komme til bordet den gangen. Opposisjonen ønsket å ha Fremskrittspartiet med. Vi mente at det var fullt mulig, som vi har vist i regjering, å få Fremskrittspartiet med på mange gode klima- og miljøtiltak. Den gangen tror jeg, i alle fall etter det som er fortalt oss, at det var SV som satte foten ned fordi de ikke ville forhandle med Fremskrittspartiet. Den typen ekskluderende politikk har ikke denne regjeringen tenkt å legge opp til. Vi har tenkt å legge opp til brede og gode prosesser. Vi har først tenkt å samtale med dem som er nærmest oss i diskusjonen, men vi ønsker bredest mulig støtte og opplegg for arbeidet fremover.

Når det gjelder spørsmålet knyttet til olje- og gassnæringene, er det sånn at vi legger opp til bl.a. en økning av CO2-avgiften, noe som vil ha en betydning knyttet til dette. Vi jobber også med hele denne store planen for sammenhengen mellom energi og olje- og gassressursene våre fremover knyttet til kontinentalsokkelen. I det vil vi også se på tiltak som bidrar til enda flere reduksjoner enn dem som bare vil komme av andre rammebetingelser.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Hvis jeg forstår statsministeren rett, var det altså veldig ekskluderende av oss å ville snakke med alle unntatt Fremskrittspartiet, mens det er veldig inkluderende av henne å ville snakke med kun Fremskrittspartiet. Det tror jeg hun vil få visse forklaringsproblemer med. Det er statsministeren som nå bryter en tradisjon for å invitere bredest mulig. Vår hensikt var å invitere til noe som kunne styrke klimapolitikken og ikke svekke den.

Til slutt vil jeg inn på det som statsministeren selv tok opp knyttet til kvotekjøp. I svaret fra klima- og miljøministeren kommer det jo fram at det kan bli et aktuelt tiltak for å kompensere for noen av de utslippskuttene som denne meldingen ikke inneholder tiltak for. Da er det viktig å minne om hva det innebærer. Det innebærer at vi skal betale for andre lands grønne skifte i stedet for å investere i teknologi og industri, kutte utslipp og legge til rette for grønne arbeidsplasser i vårt eget land.

Hvorfor er det klokt å betale andre i stedet for å investere hos oss selv?

Statsminister Erna Solberg []: Hele hensikten med den meldingen vi har lagt frem, er at vi skal ta vårt ansvar, og vi skal kutte i Norge. Det er hovedformålet.

Så har vi sagt at ja, det er en bit av dette hvor det er en mulighet for at vi også – hvis vi ikke når målene, hvis det viser seg at vi ikke klarer å få til de tiltakene, hvis det ikke gir de resultatene – vil kunne bruke noen kvoter. Det er fordi hensynet til klimaspørsmålet er reduksjoner i de globale klimagassutslippene, det er ikke bare de nasjonale klimagassutslippene. Det er hensynet. Men det er altså «last result» for denne regjeringen, for vi har sagt at det er de nasjonale tiltakene, de bidragene, vi skal gjøre.

Derfor har vi gjort det vi ikke fikk gjennomslag for i klimaforliket med SV – vi har også økt alle virkemidlene som faktisk bidrar til den grønne omstillingen i kvotepliktig sektor. Derfor har vi ambisiøse planer, og derfor har vi sammen med Fremskrittspartiet faktisk klart å strekke oss lenger enn det klimaforliket fra de rød-grønne ga oss.

Presidenten: Trygve Slagsvold Vedum – til oppfølgingsspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Hvorfor vil statsminister Erna Solberg endre norsk lov sånn at det skal bli forbudt å kjøre en gammel bil inn i en by? For det ligger jo i forslaget fra statsministeren at det skal kunne bli forbudt. En vil endre loven og forby dem som har en gammel bil, å kjøre inn i en by – forby den gamle karen som vil kjøre kona si til butikken fordi hun kanskje er litt dårlig til bens, forby håndverkerne som har behov for å ha med seg litt utstyr når de skal på jobb. Noen klimabegrunnelse kan det ikke være, selv om det er det som er saken, for det er jo minimale klimagassutslipp i å ha muligheten for å kunne bruke en gammel bil også inne i bysentrum.

Ser Erna Solberg at dette slår veldig urettferdig ut, at det rammer hardest dem som ikke har råd til å kjøpe seg ny bil? Det rammer hardest dem som har praktiske jobber, og som har behov for å ha med seg utstyr, mens det er lettere for dem som har god råd og kan kjøpe seg ny elbil og tilpasse seg den politikken Erna Solberg vil ha. Så spørsmålet er: Hvorfor vil Erna Solberg endre norsk lov for å forby gamle biler å kjøre i en by?

Statsminister Erna Solberg []: Ser representanten ironien i sammenhengen mellom dette spørsmålet og hovedspørsmålet sitt, hvor han spurte om hva vi skulle gjøre mer, hvorfor vi ikke lyttet til lokaldemokratiet, hvorfor vi ikke lyttet til lokale politikere som ønsket å gjøre noe på en annen måte, hvorfor vi overstyrte dem?

Dette er jo et blankt eksempel på det. Dette er lokalpolitikere i Norge, fra de større byene, som har ønsket en hjemmel til å prøve ut soner. Vi gir dem en hjemmel. Vi lar lokaldemokratiet bestemme. Så sier vi at på de gjennomfartsårene som er nasjonale, kan vi ikke ha det, for det ville stoppet trafikken. Men dette er jo nettopp å lytte til dem som har foten der – de som kjenner på hva utfordringene er, de som puster inn luften i bysentrene, som er forurenset, de som har en utfordring.

Hvordan kan representanten fra Senterpartiet mene at vi på den ene siden skal høre på lokalpolitikerne, og samtidig være moralsk forarget for at vi gir lokalpolitikerne mulighet til å gjøre noe?

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Une Bastholm (MDG) []: I regjeringens klimamelding er hovedvirkemiddelet en gradvis opptrapping av CO2-avgiften til 2 000 kr per tonn innen 2030, noe vi i Miljøpartiet De Grønne støtter. I tillegg trengs det veldig mange andre tiltak som meldingen overser, som redusert oljeutvinning, redusert kjøttforbruk, sterkere satsing på karbonfangst og -lagring, havvind og annen grønn industri. Ikke minst trengs det et skikkelig, ordentlig klimabudsjett.

Den største svakheten i meldingen er likevel at regjeringen vurderer å torpedere sitt eget hovedvirkemiddel for klimakutt allerede før meldingen er vedtatt, nemlig CO2-avgiften. I klimameldingen legges det opp til at mesteparten av klimakuttene skal skje i veitransporten. De siste årene har regjeringen likevel valgt å sette ned veibruksavgiften akkurat så mye som de setter opp CO2-prisen, sånn at prisen på bensin og diesel skal være akkurat like lav. Dersom regjeringen fortsetter med det, viser klimameldingen at 3 mill. tonn, dvs. 15 pst. av de totale utslippskuttene som man ifølge klimameldingen skal oppnå, aldri vil skje – og det med et ambisjonsnivå som allerede er lavt.

I meldingen står det at regjeringen ikke har tatt stilling, men Høyres transportpolitiske talsmann, Helge Orten, har tatt stilling. I Debatten på NRK forrige uke sa han: «Det er ikke noe behov for å øke bensin- og dieselprisen i dag for å stimulere til endring i atferd.» Er statsministeren enig med sin partifelle i at bensin- og dieselprisen skal holdes like lav, selv om det betyr at 15 pst. av utslippskuttene som klimameldingen lover, aldri kommer til å bli noe av?

Statsminister Erna Solberg []: Nå viser klimameldingen at vi kan nå målene våre både med og uten at vi gjør den endringen på veiavgiften, men vi når lenger hvis vi ikke gjør det. Vi har ikke tatt stilling til hvordan situasjonen skal være hvert eneste år framover, men har basert oss på enigheten vi har med Fremskrittspartiet i Granavolden-plattformen om å nøytralisere økningen i de budsjettene som vi legger frem i denne perioden. Den store dynamiske effekten, den som vi altså kan se i dag, og som jeg sier at vi skal være glade for, med 500 000 tonn reduksjon i CO2-utslippene fra veitransporten – utenom fly, for det er 13 pst. mer hvis man tar med fly – viser at vi er inne i et ganske stort systemskifte. Og når vi anslår at alle nye biler som selges fra 2025, vil være elektriske biler, så vil denne dynamiske effekten fortsette å øke. Men vi har ikke som regjering tatt stilling til dette. Vi har vist veien, det er klart det er litt mindre vi kommer til å klare å redusere, tempoet kommer til å være litt lavere, men det har også en fordelingspolitisk effekt, og det har en effekt på hvordan vi sørger for at folk klarer å følge med på utviklingen når vi skal gjøre det. Målrettede måter å føre tilbake igjen de ekstra inntektene på vil også være alternativdiskusjonen. Klarer vi å føre det tilbake igjen til folk som ikke har hatt råd til å skifte til ny bil ennå, som er avhengig av en større bil – klarer vi å få det til og finne andre målrettede virkemidler som når dem – kan det være en måte å gjøre det på?

Une Bastholm (MDG) []: Det er ikke noen tvil om at elbilsalget øker, og at utviklingen går rett vei. Spørsmålet er om det går fort nok. Tempoet i klimapolitikken er nemlig det som avgjør og er forskjellen mellom dårlig klimapolitikk, som ikke er nok, som ikke funker, og som gjør at man får akselererende klimaendringer, som gjør at våre barn er nødt til å gjøre den oppgaven for oss, og den gode klimapolitikken, som gjør at man handler mens vi fortsatt har tid, uten at det blir veldig inngripende og alvorlige tiltak for befolkningen.

Jeg merker meg at statsministeren overhodet ikke har tatt stilling til om hovedvirkemiddelet i klimameldingen skal gjelde for veitransporten. Det synes jeg er høyst merkelig i en tid da verden skal halvere utslippene i løpet av ti år. Ja, det er mulig å sette målet sitt såpass lavt at man kan nå det uten at hovedvirkemiddelet blir brukt. Det sier også noe om at det målet er altfor lavt. Det gjelder også kun ikke-kvotepliktig sektor, og statsministeren er kjent med at store deler av Stortinget er kritiske til det, for vi er nødt til å vise hvordan vi kutter, i alle sektorer. Regjeringen har ikke engang klart å levere et ordentlig klimabudsjett, som forplikter departementer og etater på hvor mye som skal kuttes hos hver av dem.

Statsminister Erna Solberg []: Vi har laget et klimabudsjett som er knyttet til utslippene i ikke-kvotepliktig sektor. Vi har ikke gjort det for kvotepliktig sektor, for hele logikken i kvotepliktig sektor er at vi gjør dette på europeisk nivå. Jeg har tidligere vist til at hvis vi f.eks. får en utvikling på noen industriområder, kan vi få større utslipp i Norge selv om det globalt blir mindre utslipp hvis det er norske bedrifter som tar markedsandelen knyttet til dette.

Vi gjør også store investeringer i teknologiskiftet. Siden 2015, da vi begynte med det grønne skipsfartsprogrammet, har vi stimulert til en helt ny tenkning i norsk rederinæring og norsk skipsfart, noe som bl.a. innebærer at norske redere har satt seg som mål at de etter 2030 ikke skal bestille noen båter som ikke er nullutslippsbåter. På den måten har vi bygget opp kunnskap og kompetanse og fått til resultater, selv om vi ikke bruker lover og regler og påbud for alt.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Une Bastholm.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg hører en veldig uvilje til å forplikte seg. Mitt hovedspørsmål handlet om veitransporten og ikke-kvotepliktig sektor. Det budsjettet som er lagt fram, er – med respekt å melde – ikke et klimabudsjett. Det ligner mer på en matteoppgave i 3. klasse. Det sier egentlig bare hvor vi skal være i 2030, så deler man det på ni år, og så får man et tall per år. Det er ikke det Stortinget har bedt om gang etter gang. Vi har bedt om en oversikt over hvor mye som skal kuttes i hver sektor, hvem som har ansvaret, og hva det kommer til å koste. Det er det vi har innført i store byer som Oslo, og som gjør at man får en kontroll og en åpen og demokratisk debatt om klimapolitikken og utviklingen som regjeringen har ansvaret for.

Dette skal man i tillegg forhandle om med Fremskrittspartiet, som kommer til å torpedere enda mer av regjeringens allerede lave ambisjoner. Jeg klarer ikke å skjønne hvordan det da skal ha troverdighet at regjeringen ønsker å nå sine egne mål eller ønsker å gjøre mest mulig for barna våre i denne situasjonen.

Jeg lurer på hvilke andre tiltak som skal erstatte de 15 pst. i utslippskutt som vi nå risikerer ikke vil skje fordi veibruksavgiften fortsatt skal kompenseres, altså tas ned, mens CO2-avgiften økes.

Statsminister Erna Solberg []: Det var representanten som brakte inn at vi ikke hadde nok for kvotepliktig sektor. Det var det jeg svarte på i forrige spørsmål. Jeg mener at vi må huske at når vi skal nå målene våre på europeisk nivå – vi skal likebehandle norske bedrifter – vil det være unaturlig å lage et utslippsregnskap for norsk næringsliv.

Det er en forskjell på Miljøpartiet De Grønne og mange andre partier: Vi tror at vi skal klare å kutte utslippene, men ikke utviklingen. Vi tror at Norge kan være en industrinasjon fremover. Vi tror at vi kan sikre jobbene og velferden. Det betyr også at vi på noen områder vil oppleve at det er sektorer i Norge som, fordi de vinner i konkurransen om å være de beste – de har lavest utslipp, lavest kostnader og er dynamiske – har litt høyere utslipp, mens de likevel gir et bidrag til at de globale utslippene går ned. Derfor kan vi ikke ha nasjonale mål som settes bare for det.

Når jeg sier at vi ikke har tatt stilling til spørsmålet om veiavgiften, er det fordi det er en avtale vi har med Fremskrittspartiet for denne perioden – gjennom Granavolden-erklæringen – men (presidenten klubber) den gjelder ikke for de neste periodene, og derfor har vi vist de to …. (presidenten avbryter).

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: Strømprisene går i været. En som bor i Sør-Norge, må trolig ut med 4 000 kr mer for strømmen i år enn i fjor, og det i en situasjon der 200 000 mennesker er arbeidsledige og har gått kraftig ned i inntekt. Økt strømpris kan gjøre det vanskelig – veldig vanskelig – for mange med dårlig råd i tiden framover.

I 2020 fikk over 124 000 husstander bostøtte. For mange av dem og også for alle som ikke kvalifiserer til bostøtte, men har lite fra før av, som lavtlønte, pensjonister og folk utenfor arbeid, blir en høy strømregning en uoverkommelig utgift. Så er det også færre, det må sies, som mottar bostøtte etter at Solberg-regjeringen overtok. Ikke minst gjelder det tusenvis av uføre.

For to år siden gikk også strømprisene i taket. Da kom Rødt med et forslag om en ekstra utbetaling av bostøtte som et strakstiltak for folk med dårlig råd, siden det samme ble gjort etter kuldeperioden i 2010–2011, da både strømprisene og påfølgende inkassosaker økte. Vi fikk vårt forslag stemt ned i salen i januar 2019. Men to måneder senere, i mars 2019, fulgte regjeringen etter og ga en ekstra bostøtteutbetaling. Men så viste det seg, det skal også sies, at regjeringen ga med den ene hånden og tok litt med den andre, for den ekstra bostøtten ga trekk i andre ytelser.

Rødt kommer nå med et forslag på nytt om en ekstra utbetaling av bostøtte for å avhjelpe situasjonen for folk som rammes av den kraftige økningen i strømprisene. Hva tenker regjeringen om på ny å innføre en sånn type tiltak som en hjelpende hånd til dem som trenger det nå?

Statsminister Erna Solberg []: I 2020 hadde vi eksepsjonelt lave kraftpriser. Det bidro til at prisveksten i Norge ble veldig lav. Det bidro til bedre økonomisk handlingsrom for mange, fordi regningene var mindre.

Vi er nå inne i uke 3 i januar. Det er litt tidlig å si hvordan kraftprisendringene kommer til å være fremover. Vi er inne i en kuldeperiode akkurat for øyeblikket. Men vi har veldig fulle magasiner. Det er mye vann. Det har regnet veldig mye. Som alle på Østlandet har klaget mye over, regnet det veldig mye i fjor høst. Det betyr at det ikke er et anslag på at man kommer til å ha så høye kraftpriser så lenge nå, men kuldeperioden kommer til å bidra. Det betyr at vi må se disse indikatorene under ett.

Når vi har gått inn for dette tidligere, har det bl.a. vært fordi vi har hatt anslag på at det kom til å bli flere og lengre perioder fordi magasinene har vært tommere, fordi det ikke har vært sånn. Hvis vi husker sommeren 2018, var det en tørkesommer. Det gjorde også at det var lite i magasinene en periode. Da var det naturlig at vi skulle bidra fordi det var mindre sannsynlig at prisen skulle gå ned.

Så vi må nok bruke litt tid på å se på om det er nødvendig med ekstraordinære tiltak. Men som også representanten påpeker, har vi brukt slike tiltak før. Hvis det viser seg at det blir ekstraordinært høye priser over lang tid, er dette en mulighet å ty til. Men det må gjøres på bakgrunn av forventninger og kunnskap om det som kommer til å skje. Vi har et år bak oss med eksepsjonelt lave priser, med mildt vær. Akkurat nå er vi i en kuldeperiode. Da går ofte prisen opp fordi veldig mange bruker strøm. Men det kan godt tenkes at litt mildere vær og fulle magasiner gjør at prisen blir lavere om ikke så altfor lang tid.

Så jeg ville sagt at det er litt tidlig å si at vi nå har en ekstraordinær situasjon som gjør at man skal gi ekstra tilskudd til bostøtten. Men jeg er aldri fjernt fra at det er mulig å gjøre.

Bjørnar Moxnes (R) []: Ja, heldigvis var det eksepsjonelt lave strømpriser i 2020, men nå har vi altså eksepsjonelt mange som er arbeidsledige, og som da har betydelig mye mindre å rutte med enn de har hatt tidligere – kraftige kutt i inntekten fordi de lever på dagpenger som permitterte, eller at de har mistet jobben og er fullt og helt arbeidsløse. For mange av dem vil en økt strømregning på 4 000 kr mer i forhold til i fjor bety veldig mye. Kanskje er ikke det en så stor regning hvis man selv har en ganske solid lønn på over én million kroner, men for dem som sliter med å få ting til å gå rundt, vil dette kunne bety ganske mye. Noen vet vi kommer til å måtte prioritere mellom strømregningen og andre helt essensielle regninger.

Ser statsministeren at dette kan bli et problem for ganske mange i tiden framover hvis ikke statsministerens spådommer om været slår til?

Statsminister Erna Solberg []: Heldigvis er det sånn at når det gjelder energiprisene, er det været vi visste om, som av og til har størst betydning, nemlig hvor stor fyllingsgrad vi har i magasinene, og den er for øyeblikket god. Det betyr at hadde det vært veldig lave fyllinger og sannsynlighet for mindre strøm og høye strømpriser for øvrig, hadde det vært et større faretegn.

Jeg er helt enig i at det er grupper som kan trenge en håndsrekning når utgiftene av denne typen blir for store, men jeg føler at det er for tidlig når vi er i uke 3, i januar, og midt i en kuldeperiode, å ta øyeblikksbildet nå og si at det betyr at dette har et stort innhugg. Vi vet ikke, men vi er forberedt på – som vi alltid er – å kunne bidra hvis det viser seg å være nødvendig.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Bjørnar Moxnes.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det er noen som faller mellom alle stoler, for det er færre som mottar bostøtte etter at Solberg-regjeringen overtok. Ikke minst gjelder det veldig mange uføre. De mottar ikke det hvis de har blitt uføre etter 2015, stort sett. Da det var et kuldesjokk for to år siden, hørte vi om uføretrygdede som fikk forverret helseplagene sine av kulden og måtte legge seg under dyna før klokka 18 om kvelden for å holde varmen, spare strømmen og spare penger.

Jeg lurer på om statsministeren og regjeringen ser dette problemet – at mange flere som sliter i utgangspunktet, faller utenfor bostøtteordningen. Hva vil de i så fall gjøre for å sikre at ordningen omfatter flere av dem som har dårlig råd, som f.eks. mange av dem som er uføre?

Statsminister Erna Solberg []: Det er sånn at gjennom de endringene som har vært gjort de senere årene, er det flere som får mye mer, men det er noen færre som ikke får i det hele tatt. Vi har altså gjort ordningene innenfor bostøtteordningen mer målrettede. Vi har sørget for at det er oppdaterte tall som legges til grunn. Det betyr at de som har fått en forbedring i økonomien, som før også fikk bostøtte med forsinkelse, ikke får det lenger. Men det er raskere, mer modernisert og mer målrettet for dem som har det.

Det som skjedde i gamle dager, var at uføre og en del alderspensjonister på grunn av mye lavere pensjonsnivå, men høyere realinntekt og disponibel inntekt, kom inn under noen støtteordninger fordi man ikke tok hensyn til at de f.eks. hadde et lavere skattesystem enn andre. De endringene som ble gjort i forbindelse med uføreendringene, gjorde at en del da fikk den sammenlignbar med andre grupper, fikk den samme inntektsvurderingen, og derfor gikk ut. Det er riktig å gjøre, for vi må også sammenligne uføre med barnefamilier.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg er bekymret for meldingene vi får om koronautmattelse i skoler og barnehager over hele landet. Spesielt bekymret er jeg for de mange utslitte ansatte. Nok kvalifiserte ansatte med tid og tillit til å gjøre jobben er den viktigste faktoren for god læring og en trygg oppvekst for barna våre.

Dugnaden fra i vår er avlyst. Det kortvarige skippertaket en så for seg, har blitt erstattet med et langvarig, intenst arbeidspress for både lærere, ansatte og elever, som vil vare ut skoleåret.

Dette er ikke svartmaling, men virkeligheten der ute. De ansatte gjør sitt beste, men har ikke de ressursene og folkene som trengs for å strekke til – strekke til for alle de barna som trenger det fellesskapet og den læringsarenaen skolen og barnehagen er.

VG kunne denne uka avsløre alarmerende tall som bekrefter dette. Lærere sier i en undersøkelse at de er overarbeidet, smitteutsatt og underbetalt for det merarbeidet som pandemien fører med seg i skolen. 53 pst. av dem har enten søkt seg vekk eller vurderer å søke jobb utenfor skolen. Det er et sjokkerende høyt tall. Alarmklokkene bør ringe. Lærerne ønsker seg altså vekk – en kan nesten si at de rømmer fra høyreskolen. Er statsministeren fornøyd med denne utviklingen?

Statsminister Erna Solberg []: Retorikk av typen «rømmer fra høyreskolen» når vi egentlig snakker om at man er sliten av en pandemi, synes jeg er litt søkt.

Nå må jeg få lov til å si at jeg forstår at lærerne synes at dette er slitsomt. Jeg forstår at det er krevende for alle som må endre på måter de drifter på, måter de jobber på, og som må gå av og på med endringer. Lærere er stolte av yrket sitt. De fleste lærere er veldig opptatt av å være godt forberedt og ha et godt pedagogisk opplegg, og det er frustrerende når det må endres på kort tid. Så det har jeg stor forståelse for.

Så følger regjeringen nå godt med på disse tingene. Vi forsøker å gi så god oppfølging som det er mulig å gi. Vi har bl.a. kompensert kommunesektoren med 18,7 mrd. kr ekstra i fjor for å håndtere koronapandemien, bl.a. i skoler og barnehager, og vi la inn ekstra penger for å kompensere skoler og barnehager i det, utover det som arbeidsgruppen mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og KS har, som dreier seg om å vurdere hvor mye penger pandemien egentlig koster. Når vi ga et ekstra rom i den kompensasjonen, var det fordi vi ser at det er et behov for at man setter inn gode tiltak. Det er bl.a. påpekt noen steder at man bør leie flere lokaler, at man må forsøke å ha bedre bemanning, for det er mange som kommer i karantene – den typen tiltak. Men det er altså sånn ved «micromanagement» av det som skjer i Skole-Norge: Når vi gir mer rammer til kommunene, oppfatter vi at det blir viktig at kommunepolitikerne også følger med på og ser på hvordan de bedrer rammene. Det gir en mulighet for at de passer på at de tar hensyn til den situasjonen og kanskje setter inn tiltak som kan avlaste.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Statsministeren kan like retorikken eller ikke, men dette er virkeligheten der ute, og det er regjeringas ansvar å følge opp med nok ressurser. Regnestykkene viser at utgiftene er større enn kompensasjonen og den støtten regjeringa har gitt. Regnestykket går rett og slett ikke opp. Lærerne og de ansatte vil gjøre sitt beste, men har rett og slett ikke ressurser og folk til å strekke til. Nå virker det også sånn på retorikken til statsministeren at dugnaden fra i vår er avlyst. Statsministeren bruker i hvert fall ikke selv det ordet videre. Vi kan anta at det utmattende året vi har bak oss, vil vare ut skoleåret. Undersøkelsene viser at lærere og ansatte i skole og barnehage som stilte opp på dugnaden i vår, nå føler seg glemt. Har regjeringa glemt dem?

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Statsminister Erna Solberg []: Regjeringen har absolutt ikke glemt dem. Vi har mange møter og mye oppfølging. Vi jobber både med skoleeiere, med fylkeskommuner og kommuner og med lærerne og lærerorganisasjonene i dette arbeidet, og vår utdanningsminister jobber aktivt med disse spørsmålene. Når man da sier fra Arbeiderpartiet at regnestykket ikke går opp, må jeg stille spørsmålet: Hvilket regnestykke er det man da henviser til? Vi har én modell for å jobbe med det regnestykket, en modell som har vært brukt av veldig mange regjeringer over lang, lang tid, og det er å sette oss ned med fagekspertisen og KS og bli enige om hva regnestykket er. Det regnestykket overkompenserte vi for i fjor, med 1,4 mrd. kr, og vi har i tillegg sagt at vi kommer til å følge de konklusjonene som kommer fra den gruppen, for å fylle på i løpet av dette året. Så da må jeg få lov til å be representanten fortelle hvilke regnestykker dette er, eller forklare hvorfor man ikke har tillit til at KS’ regnestykker og det samarbeidet vi har om dette, er riktig.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Torstein Tvedt Solberg.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: De regnestykkene foreligger, og problemet er at regjeringa og statsministeren ikke gjør sin del av jobben. KS har i sine regnestykker f.eks. vist at 50 pst. av kommunene ikke ble kompensert for tapt foreldrebetaling i barnehager og SFO. Pengene fra regjeringa kommer altfor sent, og det er for lite av dem. Det som er så alarmerende med konsekvensene av dette – og som det sjokkerer meg litt at regjeringa og statsministeren ikke innser og vil være med på – er det som VG-tallene viser, at lærerne nå ønsker å forlate skolen. Mange jeg har snakket med, har allerede sluttet. Mange teller nå på knappene, for en står foran nok en intensiv vår med nye merarbeid. Så kan statsministeren i dag love at skolene og barnehagene får de pengene og ressursene som skal til, eller blir denne våren like utmattende som høsten var?

Statsministeren Erna Solberg []: Slik inntektssystemet vårt er, kan jeg love at kommunene blir kompensert for de ekstrautgiftene de har til pandemien, at vi følger opp det regnestykket. Vi har ikke hørt hvilke andre regnestykker det er, men vi har en gruppe som går igjennom og ser på dette, og den gruppens tall blir lagt til grunn. I fjor la vi 1,4 mrd. kr på toppen. Vi har også sagt at innenfor det kan det være forskjeller mellom kommuner. Derfor har vi sagt at vi bruker skjønnsmidler for å hjelpe på der det er ekstraordinært store utgifter og større problemer. Men hovedbildet er at vi har det. Da må jeg heller stille spørsmålet: Hva gjør Arbeiderpartiets lokale politikere med de pengene? Det er jo de som nå, sammen med Senterpartiet, har flertallet av ordførere, som altså har et ansvar for å følge opp at de pengene og styringssignalene går ut til kommunene – ikke minst basert på at Arbeiderpartiets kommuneopplegg hadde gitt mindre reelle frie inntekter enn regjeringens, fordi det var så mange bundne midler. Da bør man iallfall være sikker på at man bruker det man faktisk får, på en god måte, overfor skolene.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme.