Stortinget - Møte tirsdag den 2. februar 2021

Dato: 02.02.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 185 S (2020–2021), jf. Meld. St. 27 (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [13:48:56]

Innstilling fra næringskomiteen om Daglegvare og konkurranse - kampen om kundane (Innst. 185 S (2020–2021), jf. Meld. St. 27 (2019–2020))

Talere

Statsråd Iselin Nybø []: Dagligvaremarkedet og hvordan det fungerer, har stor betydning for forbrukernes hverdag. Når det er sånn at for hver tusenlapp vi tjener, legger vi i snitt igjen en hundrelapp i matvarebutikken, sier det seg selv at matinnkjøp utgjør et stort beløp for de aller fleste. I Norge har vi høyere matvarepriser og mindre vareutvalg enn i våre naboland, og det er det flere grunner til, bl. a. spiller geografi, klima og spredt befolkning en rolle. Norge er et langstrakt land med de muligheter og de utfordringer det bærer med seg.

Konkurranseforholdene i dagligvarebransjen er utfordrende. Noen få aktører dominerer store deler av markedet, og det er vanskelig for nye aktører å etablere seg. Vi vet at begrenset konkurranse kan ha store negative virkninger, som bl.a. ineffektiv ressursbruk, høye priser for forbrukerne, mindre innovasjon. Når vi i stortingsmeldingen har foreslått tiltak, har vi lagt vekt på at de skulle komme forbrukerne til gode. For å oppnå dette, er det viktig at de virker positivt på konkurranseforholdene.

I 2018 ba vi Konkurransetilsynet om å styrke håndhevingen av konkurranseloven i dagligvarebransjen. Satsingen er et effektivt tiltak for å bedre konkurransen i markedet. Det fulgte også ekstra midler med denne satsingen. I revidert nasjonalbudsjett i 2019 ble Konkurransetilsynet tilført 6,5 mill. kr til det arbeidet. For 2020 ble det satt av 8,5 mill. kr, og vi har videreført satsingen for 2021. Regjeringen mener at effektiv konkurranse i denne bransjen er viktig for å ivareta forbrukernes interesser, og i meldingen har vi foreslått å gjøre denne satsingen permanent.

Innkjøpspriser har mye å si for lønnsomheten til aktørene i dagligvaremarkedet. Forskjeller i innkjøpspriser og hvilken effekt dette har for konkurransen, er det derfor mange og sterke meninger om, og det er jo lett å forstå. Forskjeller i innkjøpspriser er ikke forbudt i seg selv. Det er heller ikke uvanlig at ulike aktører i markedet oppnår ulike betingelser og ulike vilkår. Det er en del av den frie konkurransen. Resultatene fra Konkurransetilsynets kartlegging av innkjøpspriser viser imidlertid at det er til dels store forskjeller, og der disse forskjellene er konkurranseskadelige, er de forbudt etter konkurranseloven.

Regjeringen mener det er viktig å styrke kontrollen med innkjøpsprisene. Derfor har vi også tatt grep, bl.a. vil årlige kartlegginger fra Konkurransetilsynet gjøre det enklere å avdekke konkurranseskadelige forskjeller i innkjøpspriser.

I meldingen har regjeringen også varslet at Konkurransetilsynet vil be om begrunnelse fra leverandører som opererer med store forskjeller i innkjøpsprisene.

Den 1. januar 2021 trådte lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden i kraft, og Dagligvaretilsynet ble opprettet. Direktør er nå tilsatt, og tilsynet er i gang med å forberede aktivitetene framover. Loven skal bidra til ryddige forhandlinger og mer forutsigbare avtaler mellom aktørene. Dagligvaretilsynet er nå i en oppbyggingsfase.

Næringskomiteen har trukket fram flere utfordringer i bransjen; disse handler om vertikal integrasjon, lite åpenhet, egne merkevarer. Dette er komplekse problemstillinger som innebærer til dels krevende vurderinger, og der vedtak kan få store konsekvenser. Det kan i verste fall føre til økte priser og mindre utvalg for forbrukerne. I meldingen er det derfor flere tiltak som handler om å skaffe seg kunnskap, sånn at vi kan iverksette flere og andre mer treffsikre tiltak på sikt.

Konkurranse er et middel for innovasjon og teknologiutvikling som kommer både kunder og næringen selv til gode. Konkurranse bidrar til å senke prisene på matvarer, og til at utvalget i butikkhyllene blir større og mer mangfoldig. Det er ikke minst viktig i dagligvarebransjen. Derfor er heller ikke regjeringens arbeid med dagligvarebransjen over med denne meldingen, det fortsetter med full styrke, men nå har vi tatt noen grep som jeg er helt sikker på at vil få positive konsekvenser. Vi vil derfor starte dette arbeidet på en helt annen plass enn vi gjorde da vi skrev denne meldingen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Terje Aasland (A) []: Jeg er enig i næringsministerens uttalelse om at arbeidet med å følge opp dagligvaresektoren ikke er over med dette. Tvert om – det har så vidt startet, etter min mening.

Det er et viktig marked, det er et stort marked, og det betyr veldig mye for folk at de får både den kvaliteten, det mangfoldet og den prisen som er mest mulig riktig ut fra det som er situasjonen. Da er god konkurranse, sunn konkurranse, ganske vesentlig.

En av tingene som har vært diskutert mye, og som komiteen skriver samlet om, er tilgangen på grossist- og distribusjonstjenester, og at det bør skje på både like, konkurransedyktige og transparente vilkår. Vi mener det kan sikre en mer effektiv konkurranse, og vi ber nå om at regjeringen utreder reguleringer på dette området. Men vi sier også at det haster å komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak. Da er mitt spørsmål: Når ser statsråden for seg at hun kan komme til Stortinget med en sak om dette?

Statsråd Iselin Nybø []: Nå tenker jeg at vi først skal vedta denne saken vi har i Stortinget i dag. Så må vi jobbe videre med de tiltakene vi selv har sagt vi skal følge opp, og også med det som Stortinget har lagt inn på toppen av det.

Vi er nå i en fase der vi har et dagligvaretilsyn som nå så vidt er oppe og går, og som på en måte skal bygge seg opp og også hjelpe oss i departementet ved å levere saker og faktagrunnlag til oss. Så nøyaktig når vi er i stand til å komme tilbake til de ulike punktene, må jeg komme tilbake til når vi har kommet et stykke lenger med behandlingen. Først og fremst har det jo handlet om å få denne saken gjennom i dag i Stortinget.

Terje Aasland (A) []: Da kan jeg forsikre statsråden om at jeg sender et skriftlig spørsmål allerede i løpet av dagen, og så regner jeg med å få et konstruktivt svar på det. Poenget er at når Stortinget og en samlet komité skriver at det haster å komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak på nettopp grossist- og distribusjonstjenestene, mener vi jo noe med det. Det er viktig at vi får det tilbake, og at vi kanskje ser dette i sammenheng med det som nå skjer. Det er jo det som har vært komiteens ønske.

En annen ting som ligger som et flertallsvedtak, er forholdet med grensehandel, som er en alvorlig problemstilling. Store verdier går over til svenskene gjennom handelen som foregår på grensen. Det har vært diskutert i mange, mange år, og en har aldri tatt tilstrekkelig tak for å prøve å gjøre noe med det. Nå ber Stortinget veldig tydelig om at en går gjennom dette og prøver å sikre konkurransekraften til norsk næringsliv. Der er i hvert fall min påstand at det haster, for det må skje i en sammenheng – før en åpner grensene fullt og helt igjen. En må se det i den sammenhengen og i det lyset, og det tror jeg også mange der ute forventer at vi kan gjøre.

Mitt spørsmål er: Kan næringsministeren ha en ambisjon om å legge fram en sånn type sak for Stortinget, sånn at vi får behandlet den i lys av det som nå har skjedd?

Statsråd Iselin Nybø []: Til starten av spørsmålet til representanten vil jeg si at jeg ikke er opptatt bare av å komme raskt tilbake til Stortinget, men av at vi har et kunnskapsgrunnlag å komme tilbake med, for det er jo like viktig for Stortinget at de får gode saker, som at de får saker. Vi må også gjøre en jobb for å klare å levere på det Stortinget ber oss om.

Når det gjelder grensehandel, skal vi selvfølgelig også samvittighetsfullt følge opp det som komiteen ber oss om å følge opp, og vi står i en veldig spesiell situasjon. Vi har nå, for alle praktiske formål, stengte grenser. Vi har lagt bak oss et år der mange ser konsekvensene av redusert grensehandel. Ikke bare butikkene som ligger langs grensen, men også de som f.eks. produserer syltetøy på Vestlandet, opplever nå at de får økte salgstall nettopp fordi vi ikke har grensehandel.

Dette er selvfølgelig noe vi skal følge opp samvittighetsfullt.

Terje Aasland (A) []: Jeg vil understreke at det ikke først og fremst handler om bare å få bukt med grensehandelen, men det følger jo noe i konsekvensen av det som har skjedd i løpet av det siste året. Det er at dagligvarehandelen har sysselsatt mange flere. Det er mange tusen mennesker som nå har en jobb i dagligvarehandelen nettopp fordi grensene er stengt. Det samme gjelder for produsentene ute på gården, og det gjelder gjennom næringsmiddelindustrien.

Det å sørge for forutsigbarhet nå, betyr at Stortinget raskt må få en sak om nettopp grensehandelen. Da er min veldig tydelige oppfordring at det må skje raskt, at en tar med seg konsekvensene inn i de andre næringene som tydelig blir direkte berørt av dette, og at en klarer å opprettholde både jobber og sysselsetting ut fra det som er nåsituasjonen, gjennom denne prosessen.

Så det haster, og jeg håper at næringsministeren kan konstatere at hun vil bidra til at vi får dette sånn at vi kan behandle det på denne siden av sommeren.

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg kan ikke stå her nå og si når vi kan klare å levere på det. Nå må vi følge opp de vedtakene Stortinget gjør i dag, og så får jeg komme tilbake til når vi kan følge opp de ulike aspektene i dette.

Det er flere ting Stortinget nå ber oss om å gjøre, og det er flere ting vi selv har sagt at vi ønsker å følge opp i lys av denne stortingsmeldingen. Jeg vil legge til at det med grensehandelsproblematikk også handler om avgifter. Det handler også om hvordan vi legger til rette for at folk handler i Norge, og at arbeidsplassene kommer her. Der har regjeringspartiene og Fremskrittspartiet et budsjettforlik, som kom senest for et par, jeg vil ikke si måneder, men uker siden, der dette er tatt med. Dette er nok en problemstilling som handler om både kunnskap, skatter og avgifter og konkret politikk framover.

Geir Pollestad (Sp) []: I arbeidet med meldinga har ein erfart at mange som har teke kontakt, har vore usikre og redde. Dei har sagt: Eg kan fortelja, men de må ikkje bruka namnet mitt, osv. Komiteen skriv at òg komiteen har opplevd ein bransje der det er vanskeleg å få folk til å snakka om forholda i verdikjeda, og der det er mykje frykt og usikkerheit mellom aktørane.

Det er ganske ille at situasjonen er slik, og at alle partia i komiteen følte at dei kunne slutta seg til ei slik ganske nedslåande skildring av situasjonen. Eg går ut frå at departementet og regjeringa har hatt kontakt med aktørar i bransjen. Mitt spørsmål er om statsråden deler oppfatninga om at det er ein fryktkultur, og at det er mykje usikkerheit i bransjen og mellom aktørar i bransjen?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg vil ikke bruke ordet fryktkultur, men det er en bransje som er veldig opptatt av konkurranse, som er veldig opptatt av likebehandling, og som er veldig opptatt av å få de samme mulighetene til f.eks. å snakke med meg som statsråd. Jeg har hatt flere møter med bransjen, og jeg har måttet passe på at jeg inkluderer alle. Det er en bransje som er var for den situasjonen de står i, det er jeg enig i, men «fryktkultur» har jeg ikke opplevd som beskrivende for bransjen.

Det skal være sagt at dette er et tema som har engasjert veldig sterkt i dagligvarebransjen. Et av de første oppslagene som kom da jeg tok over som næringsminister, var da noen i bransjen var ute og sa at det var en katastrofe, fordi de nok følte at de hadde kommet så godt i gang med dagligvaremeldingen og var usikre på hvordan det skulle bli med en ny statsråd. Men vi har hatt god dialog. Da vi la fram denne meldingen, opplevde jeg at den ble tatt godt imot av dagligvarebransjen, og at vi har funnet en god balanse.

Geir Pollestad (Sp) []: Eit av temaa som vert teke opp i meldinga, er grensehandel. Som det ganske rett er sagt, fokuserte ein i statsbudsjettet på ein del avgiftsomleggingar og grep for å redusera grensehandelen, noko som per no framstår som litt rart – eg skal ikkje kritisera det – når grensa er stengt. Litt av utfordringa er at den konkurransen som grensehandelen for så vidt har vore for dagligvarebransjen, jo ikkje er til stades.

Når Stortinget gjer vedtak om at ein skal redusera avgiftene, er det jo fordi ein er oppteken av at dette skal kome fram til forbrukarane. Ein har skrive fleire plassar her at ein er bekymra for at rabattar og andre ting ikkje kjem fram til forbrukarane, men vert liggjande igjen hjå kjedene. Då er mitt spørsmål: Kva har regjeringa gjort for å sikra at dei avgiftslettane som er gjevne i statsbudsjettet, faktisk gjev seg utslag i lågare prisar? Har ein nokon som helst kontroll med det?

Statsråd Iselin Nybø []: Det er en kurant problemstilling representanten peker på, som heller ikke Stortinget viser til en løsning for, nettopp fordi det er komplisert. Man kan ha en forventning, man kan uttrykke den forventningen, man kan følge med på prisene og se hvordan ting regulerer seg, men det er vanskelig å følge opp, vare for vare, hvordan avgiftsnivået gir seg utslag i den konkrete prisen utad. Det kan vi ikke underslå, for det er kompliserte ting.

Når det gjelder den situasjonen vi står i nå, er det riktig, som representanten sier, at så lenge ingen kommer over grensen, er det heller ingen handel. Sånn sett gjennomfører vi nå på mange måter et storstilt eksperiment. Vi får erfaringer vi aldri hadde kunnet iverksette som tester i en normalsituasjon, så vi gjør oss noen viktige erfaringer, også for den politikkutviklingen som skal skje framover, i den situasjonen vi står i nå.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Neste taler er Tom-Christer Nilsen. Nei, beklager, neste taler er Nils Kristen Sandtrøen – deretter Tom-Christer Nilsen.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Aldri før har så konsentrert makt over maten gitt så få så stor profitt. Det er et stort problem Stortinget skal forsøke å løse nå når det er tre dagligvarekjeder i Norge som kan berike seg på både arbeidsplassers og oss som forbrukeres bekostning. Som i alle private monopol blir det slik at noen få kan hente ut stor profitt, som det er du og jeg som må betale for.

Det er arbeidsfolk og næringsdrivende i det ganske landet vårt som må betale denne kostnaden. Frustrasjonen er stor, enten det er arbeidere på industrigulvet som produserer potetgull, eller det er folk i traktoren som pløyer jorda og til slutt skal selge spekemat av kjekjøtt i den lokale butikken, men som aldri får muligheten til å tilby sine høykvalitetsprodukter til deg og meg.

Derfor er det for det første viktig å anerkjenne at det er bra at et samlet storting tar opp disse problemene – og det skulle jo egentlig bare mangle med de store maktkonsentrasjonene vi ser. For det andre tegner det seg et positivt bilde for tiden som kommer, særskilt hvis vi får et nytt stortingsflertall. Blant annet forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, går inn på distribusjon. Det er gjennom distribusjonsleddet, som ett av flere virkemidler, at dagligvarekjedene er i stand til å nekte produsenter hylleplass og for så vidt få opp priser som ikke ville vært likedanne i et marked med bedre konkurranse. Lov om god handelsskikk markerte begynnelsen, dette er fortsettelsen, og stortingsvalget kan gi gjennomslaget for en bedre retning, der verdiene som skapes i matproduksjon og næringsmiddelindustri, faktisk fordeles på en bedre og mer rettferdig måte.

Dette opptar så store og varierte deler av befolkningen vår, enten det er matentusiaster som savner en lokal ost fra Møre og Romsdal, eller det er industriarbeideren som ser at arbeidet han gjør, ikke resulterer i at produktet kommer fram. Her har vi en viktig og god sak å jobbe med på Stortinget. Derfor er det veldig bra at det står klart og tydelig i innstillingen at dette ikke er et punktum i dag, men at dette heller markerer fortsettelsen for det viktige arbeidet for arbeidsplasser, fordeling og trygg mat til hele befolkningen.

Presidenten: Da er neste taler Tom-Christer Nilsen.

Tom-Christer Nilsen (H) []: President! Nils Kristen, Tom-Christer – vi er høye og mørke begge to, av og til også utenfor det rent billedlige og utseendemessige. Jeg kan skjønne at det kan være litt vanskelig.

Jeg vil henvise til forslag VI. Dette forslaget har jeg ingen problemer med å skjønne de gode intensjonene i. Jeg har heller ikke noen problemer med å skjønne hvorfor Arbeiderpartiet blir litt bakpå når de skal argumentere for det, og i replikkordskiftet i praksis legger ansvaret på regjeringen for å løse den knuten de der ønsker å knyte.

Helt grunnleggende: Hva er årsaken til at noen driver butikk? Det ligger i selve ordet «butikk», det er faktisk å generere et overskudd og en fortjeneste. Dette er samfunnskritiske funksjoner, men det er et marked som dekker dette. Dagligvarehandel er handel og ikke en velferdsytelse – foreløpig iallfall.

Det betyr at insentivet for å gjøre noe, ja selve rasjonalet for en aktivitet, er å tjene på det. Da må en prioritere hardt de aktivitetene som gir resultater, enten gjennom omsetning eller avanse. Å legge til grunn at den rabatt man oppnår, skal gå direkte videre til kundene, kan vi synes er en god ting, men så ønsker en samtidig å sikre kundenes interesse med lavest mulig pris. Problemet er imidlertid at dersom det ikke er noen økonomisk interesse for detaljisten i å oppnå denne rabatten, vil en heller ikke legge innsats i å få den. Dersom alle rabatter skal videreføres direkte per bestemmelse, betyr det at det ikke er noe insentiv hos butikken for å skaffe rabattene, og da vil en heller ikke legge den innsatsen i det. Der ligger faren i dette.

Når en bruker begrepet «rabatt», blir det også litt uhåndterbart, for hva er en rabatt? Når er en pris rabattert? En rabatt er noe man får på en eksisterende pris, men her eksisterer det vanligvis ingen pris før forhandlingene er avsluttet, og heller ingen rabatt.

Resultatet kan meget vel bli at kundene opplever høyere priser fordi en har tatt bort det viktigste insentivet dagligvarehandelen har for å presse prisen ned eller å oppnå rabatten. Samtidig har noen butikker valgt å bruke slike rabatter eller oppnådd lavere pris til å fokusere på et sunnere kosthold, bl.a. ved å kryssubsidiere frukt og grønt og sjømat. Det ville ikke være mulig ved en slik bestemmelse.

Andre butikker opplever forskjellige priser på andre produkter, og for å konkurrere må en bruke gode innkjøpsbetingelser på én ting for å være konkurransedyktig på en annen ting, selv om man totalt sett oppnår samme prisnivå som konkurrenten. Men det kan en bare dersom en får lov til å styre i forhold til konkurransen på prisen forbruker opplever i butikken.

Det sikrer det viktigste her, at en tilpasser seg sånn at det faktisk er flere kjeder å velge mellom, og at ikke leverandøren gjennom rabatter kan styre markedet og konkurransen. Det siste er ikke noe mindre problematisk enn om detaljisten gjør det.

Vi har et ansvar for å ivareta hele verdikjeden, inkludert kunden. Da må vi være forsiktige med å fjerne de insentivene og mekanismene som bidrar til at alle delene av verdikjeden handler i tråd med kundenes interesser og i tråd med samfunnsøkonomisk effektivitet.

Sett fra mitt ståsted vil en faglig riktig tilbakemelding på en sånn bestilling som er i forslag VI, være at dette ikke er praktisk gjennomførbart eller ønskelig, verken for verdikjeden eller kunden.

Cecilie Myrseth (A) []: Butikken er viktig for oss alle. Det har betydning hva slags butikk du har i nærområdet ditt, og hva slags utvalg du får tak i, og prisen har betydning. Ikke minst er produksjonen viktig, enten du bor i byen eller i distriktet. Og det er viktig å ha tilgang på lokale produkter.

At konkurranseforholdene i dagligvaremarkedet har betydning, er vi alle enige om. At makten er blitt for konsentrert over tid, er vi også enige om, og det må vi gjøre noe med.

I realiteten styres dette av kun tre aktører, og det er jeg glad for at vi også skal gjøre noe med. Når det er sånn at kjedene eier eller styrer leddene fra fiskeren og bonden til prisen det gir, gir det verken bedre kvalitet eller pris til oss som forbrukere.

Arbeiderpartiet har lenge fokusert på utfordringer med makten i denne bransjen, og på vår vakt, under Stoltenberg II-regjeringen, satte man ned matkjedeutvalget i 2011, og vi fikk NOU-en Mat, makt og avmakt. Man satte også ned et utvalg for å se på behovet for en lov om god handelsskikk. Begge pekte på behovet for å iverksette tiltak, f.eks. loven om god handelsskikk. Men det tok altså over fire år før Solberg-regjeringen ville støtte det, og i løpet av de årene har også utviklingen gått i feil retning.

Jeg er glad for at vi har fått saken på bordet nå, og det er viktig at vi får fram hvor viktig dagligvarenæringen er for så mange andre næringer. Ikke minst har vi sett hvor viktig denne næringen har vært under pandemien, i den tiden vi er i nå. Det er mange som har arbeidsplassen sin tilknyttet denne bransjen.

Det nære er viktig. Den lokale butikken er viktig. Jeg har vokst opp i en rimelig liten kommune, i Lavangen. Der var det kun to butikker da jeg var liten. Det var butikken til ho Inger, og så var det butikken til han Per. Sånn var det. Og min første arbeidserfaring fikk jeg med å stable varer i hyllene hos ho Inger på tirsdager etter skolen.

Butikken er så mye mer enn dette også. Det er jo der «gamlingene» – jeg vet ikke om det er et parlamentarisk ord å bruke – samles. De samles på butikken for å drikke kaffe på formiddagen, og nå henter man også posten der. Det er avgjørende viktig at det holdes liv i den ene butikken som finnes.

Derfor er jeg så glad for at vi også skal utvikle Merkur-programmet for å sikre at vi har butikker i de små samfunnene.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Fra Fremskrittspartiets side har vi i behandlingen av dagligvaremeldingen fokusert på å forbedre konkurransen mellom aktørene i alle ledd. For Fremskrittspartiet har målet i behandlingen av dagligvaremeldingen vært å sørge for rammebetingelser som gir lavere priser og større utvalg for forbrukerne. Fremskrittspartiet har hatt forbrukerens beste som rettesnor, og søkt løsninger som gir mer valgfrihet for forbrukeren.

Dagligvarebransjen domineres av store aktører både i kjedeleddet, hos grossist og på leverandørsiden. Det har sine fordeler, men kan skape noen utfordringer. Derfor er det viktig og gledelig at de fleste av våre forslag får flertall i Stortinget og vil bidra til å bedre konkurransen og redusere etableringshindre. Å gå tilbake til en situasjon med uavhengige småkjøpmenn er verken mulig eller ønskelig, men samtidig må vi ta vare på mangfoldet og på nisjeproduktene. Det bør ikke være et mål at alt skal masseproduseres.

Fremskrittspartiet vil at det fortsatt skal være slik at folk kan satse på å lage mat og drikke som kan selges i lokalbutikken. I forbindelse med behandlingen av dagligvaremeldingen besøkte jeg en lokal produsent av kjøttvarer som lager bl.a. servelat, bayonneskinke og ulike pølsetyper – populære produkter i nærmiljøet. Men utfordringen var å få innpass i butikkene. Selv om de lokale kjøpmennene gjerne ville ta inn produktene, var inntrykket at kjedene de var tilknyttet, var lite villige til å ta inn produkter fra lokale og mindre produsenter. Det kveler lokalt næringsliv og lokalt initiativ. Det er heller ikke til forbrukernes beste.

Dagens forbrukere er kvalitetsbevisste. De ønsker varer med en historie og kjøper gjerne kortreist mat. Det er helt ok at vi har Gilde og First Price, men vi må også gi muligheten til småprodusentene, som aldri kommer opp på samme produksjonsskala.

Derfor er det bra at vi i lag med Arbeiderpartiet og Senterpartiet får gjennomslag for at vi skal ivareta et mangfold av leverandører. Stortingsflertallet er enige om at det er viktig at lokale kjøpmenn som er tilknyttet kjedene, har anledning til å ta inn produkter også fra lokale og mindre produsenter. Vi ber også regjeringen sørge for at såkalte lojalitetsavtaler mellom kjeder og lokale kjøpmenn ikke kan bindes opp til 100 pst. lojalitet. Det vil etter vår mening gjøre det lettere for lokale kjøpmenn å velge å ta inn flere lokale produsenter.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Ein av dei tinga som er interessant med denne debatten, er at det er sosialistane som er dei som er mest opptatt av fri konkurranse, mens frikonkurranseapostlane ikkje er så opptatt av fri konkurranse lenger. Så ting er snudd på hovudet i denne saka, må eg seie.

Vi veit jo allereie – matmaktutvalet blei nemnt, utgreiingar som tidlegare er gjorde, er nemnde – at dagens system for verdikjeda når det gjeld mat, rett og slett er rigga for nokre få og ikkje for dei mange. Det monopolet vi har tillate at matkjedene i dag har, har ført til høgare prisar, det har ført til dårlegare utval – rett og slett dårlegare mangfald av varer i hyllene. Det svekkjer produsentar og leverandørar, og det svekkjer bønder og fiskarar. Dei det styrkjer, er ikkje kjøpmenn rundt omkring. Ser ein på f.eks. Rema 1000 og Norgesgruppen, er det ikkje kjøpmennene rundt omkring som stikk av med noka forteneste her. Nei, det er sentralleddet, det er eigarane av desse kjedene. For slik er franchise bygd opp, at det er dei som er på toppen, som sit igjen med gevinsten, og dei som sit med byrda og utfordringa, er franchisetakarane. Så det er stort sett taparar i dette, bortsett frå nokre få, som figurerer på topp 10-lista over dei aller, aller rikaste i landet.

Det eg trur det er stor tilslutning til i befolkninga, er at vi i verdikjeda for mat skal ha ein konkurransesituasjon som kjem heile befolkninga til gode, og som styrkjer det arbeidet som har skjedd over dei siste 20 åra på lokalmat. Lokalmatbevegelsen er heilt avhengig av å få innpass i kjedene, og når 98 pst. av marknaden er styrt av tre store aktørar, som i tillegg skvisar ut lokale produsentar frå å kome inn i butikkane, seier det seg sjølv at der er det om ikkje eit glastak, så eit tak for å kome seg inn. Så den fantastiske naturen vi har, som kan produsere nokre av dei beste råvarene som finst i heile verda – dette kjem ikkje til uttrykk, fordi vi har tillate at tre store, dominante kjeder skal ha både vertikal og horisontal kontroll over maten vi kjøper i butikken.

Så registrerer eg at enkelte ikkje vil følgje SVs linje og gå langt for å gjere noko med dette, og eg registrerer at nokre berre ønskjer å greie ut ulike forhold. Noko er på plass, vi har kome nokre steg på vegen, men vi er langt unna å ta folket ordentleg på alvor.

Geir Pollestad (Sp) []: Det vert snakka om vertikal integrasjon og horisontal integrasjon. Det vert snakka om EMV, grossist, distribusjon og priskalkylar, lov om god handelsskikk og Merkur. Det er ein jungel av stammespråk me har forvilla oss inn i, folkens.

Men kva er det denne saka eigentleg handlar om? Jo, ho handlar om at når folk går i butikken og skal ha 1 liter Tine H-mjølk, for dei som likar slikt, kor stor del av dei 20 kronene ein betaler for mjølka, går til bonden som fôrar kua, som mjølkar kua, og som leverer mjølka? Kor stor del går til meieriet som hentar mjølka, som tappar mjølka, og som køyrer mjølka til butikken? Kor stor del ligg igjen hos kjedene for å selja mjølka? Det veit me ikkje, for det er hemmeleg.

Det handlar om kvifor det er slik på min lokale Obs-butikk at tre pakker Coop-kjøtdeig kostar 50 kr, eller ofte tre for 100 kr, medan Gilde-kjøtdeigen rett ved sida av kostar 71 kr for ei like stor mengde vare. Er det slik at ein betaler omtrent dobbelt så mykje inn for Gilde-kjøtdeigen som ein gjer for Coop sin eigen, eller er det noko her som ikkje fungerer?

Denne saka handlar om at når ein går i f.eks. Kiwi- eller Spar-butikken og finn Folkets kjøtdeig, må ein ha med lupe for å sjå om kjøtet i dag er tysk eller norsk. Me i Senterpartiet vil at folk skal veta kor kjøtet er frå. Det same er det dersom ein kjøper elgkarbonade, Folkets elgkarbonade med norsk elg. Dei har måtta putta tysk ku inn i den same elgkarbonaden. Det vil me at forbrukarane skal få god informasjon om. Det handlar om at me ikkje ønskjer at Eldorado skal kopiera Tine sin vaniljesaus. Er det å lura auga til forbrukarane? Ein lurer jo ikkje tunga til forbrukarane.

Det handlar om at når butikkane har fire stykke 200 gram sjokolade til sal for 100 kr, er dei snille som sel sjokolade til oss med tap, eller er gevinsten vanlegvis så enorm at dei har råd til å gjera dette? Svara på dei spørsmåla får me aldri veta, for det er hemmeleg.

Alle kan forstå kvifor kjøt kanskje kan vera dyrare i Noreg enn i Sverige, men kvifor er det slik at avokado er dyrare i Noreg enn i Sverige? Det kan i alle fall ikkje vera norske bønder sin feil.

Denne saka handlar om korleis det er å vera forbrukar i Noreg. Det handlar også om arbeidsplassen til dei som jobbar i butikken, men ikkje minst til dei som jobbar i næringsmiddelindustrien, og dei som til sjuande og sist er primærprodusentar av denne maten.

Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Jeg skal starte med et par stemmeforklaringer. Vi har hatt en god debatt i dag – jeg skal komme tilbake til den. Når det gjelder forslag nr. 1, som det har vært litt debatt om, kan jeg meddele at regjeringspartiene går inn i det, og som en følge av det trekker vi forslag nr. 11.

Videre kommer regjeringspartiene også til å stemme for I og III.

Så har jeg lyst til å takke for en veldig god debatt og en veldig viktig debatt. Jeg synes også forrige taler, representanten Pollestad, var innom mye av det som er viktig, nemlig at dette handler om veldig mange. Det handler om arbeidsplasser. Det handler om produsenter. Som jeg var inne på i hovedinnlegget mitt: Det handler om alt fra bonden og fiskeren til råvareimportøren, til næringsmiddelindustrien, til handlerne og kjøpmennene – tusenvis av folk som har innkommet sitt fra dette, og hele befolkningen som får maten de skal ha på bordet, både trygg mat og etter hvert forhåpentligvis mat til riktig pris.

Det er mange begrep, og det er mange faktorer. Det er grensehandel. Det er avgiftspolitikk. Det er landbrukspolitikk. Det er kostnadsnivå. Det er konkurransesituasjon. Det er bransjeglidning. Det er maktkonsentrasjon. Det er vertikal integrasjon. Det er tilgang på lokaler. Det er egne merkevarer. Det er distribusjon. Det er geografi. Det betyr også, som flere har vært inne på, at det er en grunn til at det står i denne meldingen at dette ikke er et punktum. Det er vel snarere et kolon, for dette er et område som kommer til å kreve og fortjener politisk oppmerksomhet og myndighetsoppfølging i mange, mange år fremover.

Så vil jeg bare knytte en kort kommentar til representanten fra SVs nærmest automatiske konklusjon om at hvis noen har blitt rike, har det skjedd noe galt. Det er sånn akkurat nå at verdens rikeste mann for øyeblikket heter Elon Musk og driver med bil. Det er ikke manglende konkurranse i bilbransjen som har gjort at han har blitt rik. Det er fordi han er veldig god. Så det går an å bli rik uten at man har gjort noe galt, eller at konkurransen ikke er god nok.

Når det er sagt, er vi enige om at i denne bransjen er ikke konkurransen god nok. Derfor er denne meldingen og oppsummeringen når vi voterer over dette på torsdag, et kolon.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Som jeg var inne på i mitt forrige innlegg, er det gledelig at Fremskrittspartiet har fått flertall for de fleste av sine forslag i denne meldingen, men det er ett forslag som vi fortsatt står helt alene om. Det er å tillate salg av øl på bensinstasjoner. Det har ikke noe å gjøre med liberalisering av alkohollovgivningen, men det har å gjøre med likebehandling. Dagligvarebutikker som har lov til å selge alkohol, har også anledning til å sette opp bensinpumper og ladestasjoner. Samtidig har bensinstasjoner ikke lov til å selge alkohol, fordi de etter alkoholforskriften «i det vesentlige selger bensin, olje og andre varer som er nødvendig for drift av eller vedlikehold av motorkjøretøyer og motorbåter». Det gir bensinstasjonene en klar konkurranseulempe.

Fremskrittspartiet foreslår derfor å oppheve alkoholforskriftens § 3-4, som forbyr kiosker og bensinstasjoner å søke salgsbevilling på lik linje med dagligvarebransjen. Det er et forslag som de fleste moderne partier burde støtte, fordi det gir likebehandling. Senterpartiet burde også støttet det, fordi bensinstasjoner og kiosker er et viktig tilbud til folk ute i distriktene. Inntektene fra alkoholsalget vil gjøre disse mer konkurransedyktige og vil kunne gi folk i distriktene billigere matvarer og et bedre vareutvalg.

Så må jeg få uttrykke glede over at en samlet komité ønsker et grensehandelsbarometer og ber regjeringen legge fram en egen sak for å redusere grensehandelen og sikre konkurransekraften til norsk næringsliv. Det vil vise hvor stort omfanget virkelig er. Det er veldig gledelig at en samlet komité under pandemien har fått øynene opp for de mulighetene som kan være til å skape arbeidsplasser i Norge, dersom en klarer å redusere grensehandelen. Det varmer et fremskrittspartihjerte, og jeg håper Stortinget samtidig kan være med og redusere avgiftsnivået betydelig. Fremskrittspartiet har klart å få gjennom betydelige avgiftskutt på grenseutsatte varer og håper på å redusere avgiftsnivået ytterligere.

Avslutningsvis vil jeg kommentere forslaget fra Senterpartiet og SV, om et forbud mot egne merkevarer, også kalt EMV. Det er overraskende at SV og Senterpartiet vil forby dagligvarekjedene å selge egne merker i egne butikker. Butikkene skal ved lov være pålagt å bare selge merkevarer fra TINE, Nortura, Prior, Stabburet og andre etablerte produsenter. Jeg er veldig glad for at forslaget ikke får flertall i salen, for Fremskrittspartiet mener det blir bedre konkurranse på både pris og kvalitet når kjedene selger egne merker som utfordrer de etablerte merkevarene. Jeg er også veldig glad for at Fremskrittspartiet får flertall for å bedre merkingen av EMV-ene med produsent og produktenes opprinnelsesland, sånn at forbrukerne kan gjøre opplyste valg.

Vi jobber for en dagligvaremelding til forbrukernes beste.

Terje Aasland (A) []: Jeg vil også takke for debatten og for at det blir enda flere brede løsninger på viktige forslag. Det synes jeg er bra. Det viser at det har vært en konstruktiv diskusjon gjennom komiteens arbeid, og det har vært en konstruktiv utvikling fra Steensnæs la fram sin utredning i 2011 og fram til nå. Det er jeg glad for, for hovedspørsmålene er fremdeles: Hva tjener kundene, hva tjener konkurransen, og hva bygger opp den sunne, gode utviklingen i dagligvaremarkedet? Det er de tre spørsmålene som det er viktig å svare på. Det er ikke noe endelig svar som blir gitt her, men jeg tror det er farlig å ha en svart-hvitt-inngang til dette, som jeg føler litt at SV har, med veldig konkrete, bombastiske løsninger.

For utgangspunktet er, selv med de tre kjedene, at dagligvaredistribusjonen – dagligvaresystemet, dagligvareområdet i Norge – egentlig fungerer ganske bra. Når vi nå har vært gjennom en krise, har den vist at den fungerer. Vi har butikker stort sett over hele landet, omtrent samme priser, god kvalitet og forholdsvis likt vareutvalg. Det er forholdet, men det betyr ikke at alt er såre vel. Derfor er det viktig å fortsette arbeidet med dagligvaremarkedet og sørge for at det er kunden som er i fokus, at vi styrker konkurransen og sørger for at vi gjennom vedtak ikke hindrer positiv utvikling i et helt og viktig dagligvaremarked.

Opplyste kunder er en viktig oppgave. Jeg er enig i at merking er særdeles viktig, og jeg tror varer som ikke er godt nok opplyst og godt nok merket, ikke vil bli tatt godt imot av kundene etter hvert, for det blir mer og mer fokus på det. Dominerende aktører som misbruker sin posisjon, har egentlig ikke noe i dagligvaremarkedet å gjøre. Vi ønsker å eliminere det forholdet. Åpenhet er særdeles viktig. Innsyn i og forståelse av hvordan dette fungerer, er viktig i denne sammenhengen. Stortinget har påpekt det, og vi gjør noe med det. At ulike produsenter og ulike aktører sikres adgang til markedet, er viktig.

Mye har skjedd fra 2011 og fram til i dag, men mye må skje også etter at vi er ferdig med denne behandlingen. Jeg er veldig glad for at det er så brede løsninger rundt så mange viktige forslag, for nettopp å styrke kundens posisjon i dagligvaremarkedet.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Framstegspartiet, der har vi eit parti! I ein merknad i innstillinga står det svart på kvitt at dei er veldig opptatt av fri konkurranse og minst mogleg regulering. Så innrømmer dei at her fungerer ikkje konkurransen, her må ein regulere. Så er dei med på forslag som går på å ramme inn eigne merkevarer på ein eller annan måte – det er eigentleg ingen som veit konsekvensane av det vedtaket som eit samla storting til slutt kjem til å gå inn for – men dei rår frå å greie ut eit forbod mot eigne merkevarer.

Om Framstegspartiet hadde vore opptatt av forbrukarane, om Framstegspartiet hadde vore opptatt av folk flest, ville dei i alle fall vore med på å greie ut eit forbod mot eigne merkevarer. Det er ikkje det at ein skal forby First Price, men at kjedene ikkje skal kunne eige den typen merkevarer, nettopp for å få større konkurranse på leveransane. Sånn vil vi få lågare prisar, sånn vil det vere ein prispolitikk for folk flest, men det har altså ikkje Framstegspartiet til hensikt å gjennomføre.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se torsdag 4. februar
Forrige kapittel
Neste kapittel