Stortinget - Møte onsdag den 17. februar 2021 *

Dato: 17.02.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 2 [11:25:18]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 5, fra representanten Åshild Bruun-Gundersen til helse- og omsorgsministeren, vil bli tatt opp av representanten Kari Kjønaas Kjos.

Spørsmål 8, fra representanten Liv Signe Navarsete til distrikts- og digitaliseringsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 10, fra representanten Ingalill Olsen til samferdselsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 12, fra representanten Kari Henriksen til kultur- og likestillingsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 13, fra representanten Sigbjørn Gjelsvik til klima- og miljøministeren, er overført til finansministeren som rette vedkommende.

Spørsmål 1

Geir Pollestad (Sp) []: «Lensmann Egil Netland ved Sirdal lensmannskontor uttalte i Dalane Tidende den 26. januar: «For Sirdal og de små kontorene må vi innse at det ikke har blitt bedre. Det har blitt en sterk reduksjon og beredskapen for de som bor i bygda her har blitt betydelig svekket […] De siste årene har jeg stort sett vært alene som politi. […] Folk og spesielt eldre er ikke trygge når det blir slik som nå».

Er statsråden tilfreds med beredskapen og tilstedeværelsen til politiet i Sirdal og andre tettsteder utenfor de store byene?»

Statsråd Monica Mæland []: Alle de tolv politidistriktene har ulik geografi og mønstre av befolkningstetthet. Politiet må hele tiden disponere ressursene på en mest mulig hensiktsmessig måte og ut fra lokal behov. Det er politimestrene som skal fordele ressursene internt. De har best kompetanse til det, og det mener jeg at verken politikere, departement eller politidirektorat skal fordele, det vi skal gjøre, er å sette mål og kreve resultater.

Siden 2015 er det blitt stilt nasjonale krav til politiets responstid. Det å stille krav har vært viktig for å sikre økt oppmerksomhet om politiets responstider fra både politiets ledelse nasjonalt og i politidistriktene. Politiets responstidsresultater i andre tertial 2020 viste at politiet for første gang innfrir de nasjonale kravene for alle tre tettstedskategoriene over en periode på fire måneder.

Politidirektoratet setter responstidskrav til politidistriktene. Så er jeg kjent med at Sør-Vest politidistrikt innfrir kravet satt til den minste tettstedskategorien, men ikke for de to andre kategoriene. Det jobber politiet systematisk med å forbedre, responskravene skal innfris i alle de tre områdene. Krav og resultater for Sør-Vest politidistrikt følges opp i styringsdialogen mellom Politidirektoratet og distriktet. Sør-Vest politidistrikt har i årets budsjett for øvrig fått en reell vekst på 4,7 pst.

Jeg har tillit til at politidistriktet vurderer og prioriterer oppdrag, slik at hendelser blir løst på en mest mulig hensiktsmessig og ressurseffektiv måte. Jeg er også glad for å kunne konstatere at politiets innbyggerundersøkelse viser at befolkningens trygghetsfølelse og tilliten til politiet har økt de siste årene.

Som en følge av politireformen har alle politidistriktene fått på plass mer robuste operasjonssentraler som i større grad kan styre ressursene ut fra kunnskap om hvor kriminalitet skjer. Det medfører at politiet kan innrette sitt arbeid på en bedre måte. Så er det delte meninger om politireformen, slik representantene har redegjort for.

En annen representant, Arne Johannessen, tidligere leder for Politiets Fellesforbund, som nå jobber som driftsenhetsleder i Vest politidistrikt, sier i et leserinnlegg at 2020 var «best ever» for lokalt politi. Han peker bl.a. på nye politistillinger, nye biler, bedre beredskap og større operasjonssentraler, som i sum betyr bedre tjenester til innbyggerne.

Geir Pollestad (Sp) []: Vinterferien står for døra og påsken kjem om ein dryg månad. I år er det mange nordmenn som sannsynlegvis kjem til å dra på hytter over heile landet. Sirdal er ein av desse hyttekommunane der talet på personar som oppheld seg i kommunen, går opp med fleire tusen. Det er jo sånn at omtrent heile Rogaland reiser til Sirdal i feriane, med unntak av helseministeren, som me har fått med oss gjennom media liker seg best på Stavtjørn. Og det er heilt fint. Men me ser at lensmannen i Sirdal melder om rekordlåg bemanning på det lokale lensmannskontoret. Det same gjeld i mange av dei andre hyttekommunane over heile landet. Då er spørsmålet: Er statsråden trygg på at me har den beredskapen, at me har den bemanninga i vinterferien og påskeferien i desse kommunane som gjer at ein er i stand til å handtera ein uønskt situasjon, viss det skulle oppstå?

Statsråd Monica Mæland []: En del av de spørsmålene jeg får i Stortingets spørretime, forteller meg at det kan være mye å lære ved å reise ut til politiet og høre hvordan de jobber. Det er f.eks. noen som tror at kontoradressen forteller noe om beredskapen, at det er kontoret som rykker ut når noe skjer. Det skjer jo ikke så veldig ofte. Det er operasjonssentralen som får melding, så melder man til nærmeste patrulje, og så rykker nærmeste patrulje ut. Det var et generelt svar. Det spesielle svaret er at jeg vil anbefale representanten å ta seg en tur til Sirdal, i påsken f.eks., for det jeg er helt sikker på, er at politimesteren i politidistriktet bemanner opp når det er ekstra mye folk i den delen av sitt distrikt. Det er det som er hele hensikten, at man har robuste, gode fellesenheter, operasjonssentraler, men at man kan forflytte mannskapene, avhengig av der det er mennesker og når det skjer noe spesielt. Det er derfor vi har en annen type beredskap på natten i helgen enn vi har f.eks. en tirsdag formiddag. Og det er hele hensikten, så jeg har full tillit til at politimesteren gjør vurderinger basert på de utfordringene som er i distriktet.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg må seia eg synest det er noko usympatisk og eit teikn på at regjeringa kanskje har sete litt lenge, når ein opplever at statsrådar kjem til Stortinget og belærer om at det ikkje er kontoret men bilar og folk som rykkjer ut. Sjølvsagt vet me det på Stortinget. Det er òg tenkjande individ som bemannar dette huset.

Men politiets responstid er viktig for folk, og litt av poenget er at når du ringer politiet, når du treng politiet, så kjem dei. Og det er jo sånn at responstida har auka, særleg på små og mellomstore stader, sidan 2016. Faktisk i ni av tolv politidistrikt har responstida auka. Er dette ei utvikling som statsråden er fornøgd med?

Statsråd Monica Mæland []: For det første må jeg bare beklage, det var ikke på noen måte meningen å være belærende, og jeg har ikke vært lenge nok i Justisdepartementet til på noen måte å være det heller, men når jeg har fått opp til flere spørsmål i dag som er knyttet opp til kontoradresse sett hen til responstid og beredskap, må jeg jo stille meg spørsmålet om man tror det er fra kontoradressen man rykker ut. Det var grunnlaget for min refleksjon tidligere. Jeg har stor respekt for stortingsrepresentanters kunnskap og evne. Det jeg er veldig fornøyd med, er at denne regjeringen innførte krav til responstid. Tidligere visste man jo ikke. Det er veldig viktig med kunnskap, det er viktig å sette mål, og de målene forventer vi at politiet skal nå. Nå, i andre tertial, når man altså for første gang nasjonalt kravet for de tre tettstedskategoriene. Det er veldig bra. Så er man ikke ferdig, vi må innfri disse kravene lokalt for alle tre kategoriene. Det følges opp av politiet, og det følges opp i styringsdialogen med politiet, av Politidirektoratet, som jeg skjønner at representanten for øvrig skal legge ned.

Spørsmål 2

Sandra Borch (Sp) []: «I politiets innbyggerundersøkelse viser tall på landsbasis at tilliten i små kommuner fra 2015 til 2020 har gått ned fra 78 til 76 prosent, mens tilliten i store kommuner har økt fra 80 til 83 prosent i løpet av samme periode. I mellomtiden har det forsvunnet 120 lensmannskontor og politistasjoner.

Hva mener statsråden om at tilliten blir lavere jo lengre folk bor fra politistasjoner og lensmannskontor?»

Statsråd Monica Mæland []: Politiets innbyggerundersøkelse for 2020 viser at folks tillit til politiet øker over hele landet. 82 pst. svarer at de har ganske høy eller svært høy tillit til politiet. Det er den beste tillitsmålingen siden man startet politireformen, og framgangen er på tre prosentpoeng fra 2019. Samtidig svarer 94 pst. at de føler seg ganske trygge eller meget trygge. Det er også en veldig gledelig tilbakemelding.

Tallene som viser at innbyggernes tillit til politiet er høyere i 2020 enn ved inngangen til politireformen i 2015, kan tyde på at innbyggerne ser positive effekter av politireformen.

En ny kapasitetsundersøkelse på politioperativt område fra Politidirektoratet viser at det går i riktig retning. Av undersøkelsen framgår det at politiet har kapasitet til også å prioritere mindre akutte hendelser. Den viser at selv om det har blitt færre lensmannskontor, rykker politiet ut på oppdrag også der det bor få folk. Det ikke slik at politiet prioriterer byene framfor bygdene. Kapasitetsundersøkelsen viser at politiet bruker like mye tid på oppdrag i bygd og i by.

Undersøkelsen viser også at politipatruljene bruker mye tid på forebygging. At patruljene jobber med forebygging, er viktig. Jo mer tid politiet har til dette, jo mer kriminalitet kan man forhindre skjer. Politiets utvikling er positiv sett i lys av den krevende situasjonen vi står i, særlig nå under en pandemi.

Selv om opplevelsen kan variere fra distrikt til distrikt, viser innbyggerundersøkelsen og kapasitetsundersøkelsen at politiet i stadig sterkere grad er til stede for publikum.

Jeg har registrert at innbyggerne i noen mindre kommuner har noe lavere tillit til politiet enn innbyggerne i de største kommunene. Men jeg er fornøyd med at politiet i samtlige kategorier kommuner, både små, mellomstore og store, skårer høyere på tillit i 2020 enn i 2019.

Det er riktig at vi ved veis ende av politireformen har noen forbedringspunkter. Vi jobber kontinuerlig med å videreutvikle politiet.

Men det som er virkelig bekymringsfullt, er at noen nå jobber med å reversere det arbeidet som nå er gjort med politireformen, i troen på at flere lensmannskontor og kontoradresser skal gjøre jobben. Slik er det ikke.

Sandra Borch (Sp) []: I går ble innstillingen fra justiskomiteen om politimeldingen avgitt. Her står Senterpartiet bak et forslag som ber regjeringen stanse all den pågående eller foreslåtte sentraliseringen i politidistriktene, herunder reduksjon av antall geografiske driftsenheter, sammenslåing av lensmannskontorer og politistasjoner, sentralisering av sivil rettspleie, namsmann og tjenestekontor, i påvente av evalueringen av politireformen. Men det ser ikke ut til at regjeringspartiene med støttehjulpartiet Fremskrittspartiet vil gi sin tilslutning til dette forslaget, og det går ikke an å tolke det på noen annen måte enn at regjeringen på langt nær er ferdig med sin sentralisering av politiet.

Hvorfor ønsker ikke statsråden å gi ro rundt den omfattende og mye utskjelte politireformen som allerede er innført?

Statsråd Monica Mæland []: Det er jo nettopp ro til å gjennomføre vi har gitt, og vi skal evaluere. Problemet nå er at hvis det blir et rød-grønt flertall til høsten, skal politiet bruke de neste årene på å reversere en prosess som har gitt bedre kvalitet, og som har gitt bedre tjenester.

Det pågår ingen sentraliseringsprosesser i politiet. Men jeg tror nok at representanten fra Senterpartiet også må bestemme seg for om man vil være politimester og politidirektør de neste årene, eller om man vil være stortingspolitiker. For det er slik at med Senterpartiets forslag politiserer man politifaglige spørsmål, det være seg budsjett, det være seg innretning av geografiske enheter, det være seg kontoradresser, det være seg til og med innretning på fellesenheter. Jeg vet ikke om representanten synes at man skal politisere analyseavdelinger, etterforskningsavdelinger, tekniske laboratorier og den type ting, politiordre. Jeg er helt uenig i det veivalget. Jeg mener at politimestre og politidirektør skal gjøre de politifaglige vurderingene, ikke vi her i denne salen.

Sandra Borch (Sp) []: Men beredskap er noe av det viktigste politiske ansvaret vi som politikere har, og det skulle være bare med rette at vi engasjerer oss i den debatten.

Jeg sto her i forrige uke og stilte statsråden mange av de samme spørsmålene. Statsråden svarer overhodet ikke på det jeg spør om. Regjeringen vil altså ikke svare på om det legges opp til nye sentraliseringsprosesser i politiet i Troms. Politimesteren har allerede varslet at man skal sentralisere namsfogden til Tromsø, at man også skal sentralisere seksjon for sivil rettspleie til Tromsø, og at tjenestekontorfunksjonen skal samles i en felles enhet i Tromsø.

Dette er ikke ro rundt politireformen, dette er begynnelsen på en massiv sentralisering av politiet. Så mitt spørsmål er: Vil justisministeren sikre at politimesteren i Troms nå stanser alle de pågående omorganiseringsprosessene?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg svarte, og jeg svarte slik jeg gjør nå: Jeg vil at politimestre skal få lov til å være ledere og få gjøre jobben sin – i motsetning til representanten. Jeg svarte også at GDE-ene ikke flytter et eneste menneske. Det er ikke sentralisering, selv om Senterpartiet sier det på inn- og utpust. Det flytter ikke et menneske, det endrer ikke en kontoradresse. Men jeg skjønner jo at politimestrene, som jeg for øvrig skal møte i morgen, nå må forberede seg på at Senterpartiet i denne sal vil bestemme innretning i hvert enkelt distrikt. Innretning på GDE-ene er forskjellig i hvert eneste distrikt, uavhengig av innbyggertall. Det handler om å sette seg inn i og ha kunnskap om det man faktisk spør om. Det er ikke sentralisering å endre GDE-ene, men det er en lederoppgave å gjøre det hvis man mener at det gir bedre politifaglige tjenester til innbyggerne – også i Troms. Så jeg svarer, men man må også være villig til å lytte.

Så får vi se hva som blir enden på politimesteroppgavene framover. Jeg er veldig bekymret. En områdegjennomgang viser at vi har for lite tillit og for mye detaljstyring.

Spørsmål 3

Heidi Greni (Sp) []: «I avisa Fjell-Ljom kunne vi lese om en gutt på 11 år som har et stort engasjement for politiet. Han sier: "Etter min mening burde vi hatt et lensmannskontor i Holtålen, for jeg frykter utrykningstiden blir altfor lang dersom politiet skal rykke ut til Holtålen fra for eksempel Oppdal eller Trondheim."

Er statsråden enig i 11-åringens beskrivelse av at politibetjenter som holder til lokalt i kommunen de tjenestegjør i, har et bedre oversiktsbilde og bidrar til bedre beredskap på stedet enn tilreisende politi?»

Statsråd Monica Mæland []: Befolkningens trygghet er det overordnede målet for alt politiet gjør. Vi skal ha et lokalt tilstedeværende politi i hele landet, og det har vi. Men trygghet handler ikke bare om et bygg med et lensmannsskilt på og politifolk som er tilsatt på et lensmannskontor. Det handler om at politiet faktisk kommer når innbyggerne har behov for det. Holtålen var åpen 10 timer i uken. Kriminalitet skjer 168 timer i uken. Og det er altså ikke sånn at politiet først og fremst rykker ut fra et kontor; det er en patrulje som tilkalles når noe skjer.

Kapasitetsundersøkelsen som er gjennomført, og som nylig er lagt frem, viser at selv om det er blitt færre lensmannskontor, så rykker politiet ut på oppdrag der det bor folk. Undersøkelsen påpeker at politiet bruker like mye tid på oppdrag i bygd som i by, og at politiet har kapasitet til også å prioritere mindre akutte hendelser.

Siden 2015 har vi stilt krav til politiets responstid ut fra tre tettstedskategorier. Resultatene for andre tertial 2020 viser at politiet innfrir kravene som stilles. Ved å stille krav til responstid sikrer vi også økt oppmerksomhet i politiets ledelse nasjonalt og i politidistriktet om politiets responstider. Det har gitt resultater.

Så vil det også være oppgaver og tjenester som krever tilstedeværelse på andre måter enn ved fysisk tilstedeværelse. Politikontakter i hver kommune er et slikt viktig tiltak.

Et annet tiltak er satsingen på nettpatruljer. Barn og unge er aktive brukere av digitale plattformer og kommunikasjonskanaler. Kriminalitet begått mot barn og unge på nett er alvorlig kriminalitet som skal forebygges, avdekkes og straffeforfølges. Politiet må derfor være til stede og kommunisere med barn og unge der de er, på nett og i sosiale medier.

Jeg mener ikke at alt er perfekt. Vi skal hele tiden vurdere om ressursene er fordelt riktig, men jeg har lyst til å understreke at det er en politimester som kjenner sitt distrikts behov best, og som må foreta den vurderingen. Departementet har bedt Politidirektoratet om å sikre at de geografiske driftsenhetene i politidistriktene styrkes nå i 2021.

Heidi Greni (Sp) []: Jens Olav Magnussen, som denne 11-åringer heter, sier i intervjuet: «Selv om jeg er kun 11 år, håper jeg å bli tatt på alvor». Jeg føler ikke at statsråden nå tar denne 11-åringen på alvor. Han er en samfunnsengasjert gutt som har vært interessert i politiet i lang tid, som følger med media og sier han vurderer å ta politiutdanning når han blir voksen. Han påpeker at utrykningstiden nå har blitt opptil to timer til folk i Holtålen. Han sier det er flaut at brannvesenet må ta oppgaven mens de venter på politiet. I tillegg påpeker han at folk som bor på bygda, bør få like gode tjenester som byfolket. Og nå har jo folk i dette området mistet pass, mistet det med å få våpentillatelse – samme hva en skal få utført, er det da to timer å kjøre én vei til Trondheim. Det går en hel dag.

Folk på bygda bør få like gode tjenester som byfolket. Er statsråden enig med Jens Olav i det?

Statsråd Monica Mæland []: Ja, det er helt uproblematisk, og jeg mener altså at jeg tar det på alvor. Jeg gir 11-åringen et svar. Det er et svar som representanten ikke liker, men det er et svar. Jeg vet ikke om 11-åringen vet at det lensmannskontoret han viser til, var åpent 10 timer i uken, og jeg vet ikke om han vet at kriminalitet skjer 168 timer i uken. Jeg vet det, og derfor svarer jeg som sant er.

Politiet skal være i bygd og i by, skal være for alle, og det at vi har innført responstid, er veldig viktig. Den responstiden skal selvfølgelig politiet nå, men det er politimesteren som skal fordele ressursene slik man mener det gjøres best for både å forebygge, avdekke og straffeforfølge kriminalitet.

Heidi Greni (Sp) []: Jo, jeg tror Jens Olav vet det, han er genuint interessert i politiet. Men det statsråden kanskje ikke vet, er at selv om intensjonen var at en skulle styrke gjenværende lensmannskontor – vi har ikke et lensmannskontor som var oppe 10 timer i uka, og vi hadde et lensmannskontor på Røros med full åpningstid. Det vi har opplevd, er at vi nå har et lensmannskontor som er nedlagt, og vi har et lensmannskontor som er åpent annenhver dag, med sterkt redusert åpningstid. Og det lensmannskontoret leverer nå ikke de tjenestene som folk i området trenger, fordi det er sentralisert til Trondheim.

Det er realiteten i dette. Samlet sett er det redusert med flere stillinger i Holtålen og Røros lensmannskontor. Jeg skal ikke si at gjenoppretting av Holtålen er det eneste svaret, men svaret er i hvert fall at beredskapen og stillingene i det området må styrkes. Vi vet jo at det ikke har blitt flere stillinger i Trøndelag. Er statsråden enig i at intensjonen ikke er oppfylt?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg tror det må være en misforståelse. Det er blitt flere stillinger også i Trøndelag. Fra 2013 er politiet styrket med over 3 000 stillinger i hele landet, så det må i beste fall være en misforståelse.

Så skal ikke jeg kommentere åpningstidene på det enkelte kontor i Trøndelag, men jeg ble spurt om ett spesifikt kontor, som en 11-åring savner, og da svarte jeg på det.

Men det er jo bra, da, gitt den miserable situasjonen som her beskrives, at tilliten til politiet går opp, at tryggheten hos folk går opp. Det er jo veldig bra. Det betyr at folk har trygghet for at politiet kommer når det er behov, når hendelser skjer, at politiet forebygger, avdekker og straffeforfølger. Det er veldig viktig. Og derfor er disse undersøkelsene veldig viktige – de viser altså en solid tilbakemelding, i bygd og i by – og det særlig i en situasjon hvor vi har vært i en pandemi. Det gjøres en strålende innsats fra politiet i hele landet, og folk ser det, og folk gir tilbakemelding på det, og det er veldig bra.

Spørsmål 4

Emilie Enger Mehl (Sp) []: «I forbindelse med koronapandemien bevilget Stortinget 13 mill. kroner til påtalejuristene i politiet for å få ned saksrestansene. Dette skulle resultere i 30 ekstra stillinger, som vi kunne lese på Rett24 den 28. august. Politijuristene har ved flere anledninger meldt ifra om at disse stillingene ikke har blitt opprettet. I Innlandet politidistrikt skulle det for eksempel bli to ekstra påtalejurister, men politijuristene i Innlandet har ikke sett noe til disse stillingene.

Hva skjedde med disse millionene?»

Statsråd Monica Mæland []: Det er riktig at regjeringen i RNB for 2020 foreslo å øke bevilgningene til domstolene, Den høyere påtalemyndighet og påtalemyndigheten i politiet med totalt 62 mill. kr. Det gjorde vi for å bygge ned restanser som ville oppstå da nedstengningene skjedde i mars, og som i realiteten stanset opp den regulære rettspleien. De 13 mill. kr til påtalejurister i politiet som representanten viser til, skulle bidra til at påtalejuristene kunne føre saker for retten høsten 2020 og samtidig unngå at det ble bygget opp en ny beholdning med restanser i påtalemyndigheten i politiet. Disse midlene var midlertidige og ikke øremerket nye stillinger. Det betyr at politiet også kunne bruke dem til f.eks. overtid i samarbeid med de tillitsvalgte. Bevilgningen er videreført i 2021 med 39 mill. kr for å gi økt kapasitet i påtalemyndigheten i politiet. Det tilsvarer ca. 30 stillinger.

Etter dialog med POD har det framkommet at det ble opprettet få ny stillinger i 2020. Det er jeg ikke fornøyd med. Derfor har vi fra departementets side gitt POD i oppdrag å følge tett opp nå i 2021, slik at det blir opprettet nye stillinger som forventet. POD har bedt om at politidistriktene innen 1. mars leverer en konkret og kostnadsberegnet plan for å styrke kapasiteten til påtalemyndigheten i politiet, og vi har fra departementets side bedt om å få se denne planen.

Når det gjelder den konkrete saken i Innlandet politidistrikt som representanten har vist til, har POD opplyst at midlene er brukt som forutsatt. Det ble opprettet to midlertidige påtalejuriststillinger, som ble bemannet fra oktober 2020. POD har opplyst at de tre andre påtalejuriststillingene ikke har blitt lyst ut, på grunn av en tvist knyttet til hovedavtalen. Det har medført at Innlandet politidistrikt totalt sett ikke har økt antall påtalejurister i 2020.

La meg føye til at jeg er fornøyd med at vi gjennom årene har foretatt en betydelig styrking av betydelig styrking av politi- og lensmannsetaten. Det var ca. 30 pst. flere påtalejurister ansatt 31.10.2020 enn det var i 2013.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Det er ingen tvil om at det er et enormt behov i påtalemyndigheten, ikke bare i Innlandet har de en anstrengende hverdag. I fjor sendte politijuristene i Øst politidistrikt et varsel om sine arbeidsforhold, det var i november. Statsadvokaten hadde en inspeksjon i Øst politidistrikt i slutten av november, og i en rapport som er datert 15. desember 2020, står det bl.a.:

«I møtet med påtalejuristene ble det opplyst at de opplever å ha en så stor portefølje at de ikke har oversikt over sakene og at det bare er unntaksvis det er mulighet til å drive aktiv påtalestyring av etterforskningen. Videre ble det opplyst at de fleste juristene har cirka 500 saker i porteføljen (…) Vi merker oss imidlertid spesielt at juristene peker på at porteføljen er så stor at de ikke har oversikt over sakene. De beskriver med andre ord er situasjon hvor de opplever å ikke ha kontroll.»

Denne inspeksjonen var altså flere måneder etter at regjeringen nylig hadde styrket påtalejuristene, så hva tenker statsråden om det som beskrives i rapporten? Hvordan ivaretas rettssikkerheten når en påtalejurist kan ha 500 saker i porteføljen og de selv sier at de ikke har kontroll?

Statsråd Monica Mæland []: Det er ikke riktig av meg å kommentere varslet i Øst, for det er fortsatt til behandling, og det behandles i henhold til de rutinene som er for varsler.

Generelt er det slik at det er rekordmange påtalejurister ansatt. Det er også slik at restansene har gått ned, og at måltallet nås. Det er generelt veldig bra, men det betyr ikke at det ikke er en krevende situasjon, for det vet vi at det er. Derfor var det viktig å styrke påtaleenheten, men de pengene var engangspenger, de var midlertidige, og da er det vanskelig å gå til faste ansettelser. Da må man gå til midlertidige ansettelser eller benytte overtid, og det vet vi at flere distrikter har gjort. Man har gjort det i samarbeid med de tillitsvalgte, som har ønsket en slik løsning. Nå er pengene varige, det er veldig bra, og vi skal følge opp fra departementets side at det faktisk fører til flere ansettelser, fordi det er det som er hele hensikten.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Det er synd at vi fortsatt står i en så vanskelig situasjon etter seks år med den såkalte nærpolitireformen. Oppklaringsprosenten for anmeldt kriminalitet gikk ned under forrige regjering, og det fortsatte helt til 2015, da reformen ble innført. Etter det har oppklaringsprosenten gått jevnt og trutt nedover. I 2020 var den på 49,6 pst., noe som er det laveste på over ti år. Det er til tross for færre saker, til tross for at statsråden og regjeringen skryter av bemanningsøkning, og til tross for en nærpolitireform som hadde følgende innhold:

«Kvaliteten på politiets straffesaksarbeid skal forbedres. Andelen straffesaker som oppklares skal økes, og saksbehandlingstiden skal reduseres. Antallet ikke påtaleavgjorte straffesaker skal reduseres betydelig, og tidsforløpet fra anmeldelse til rettskraftig dom skal reduseres.»

Hvorfor har saksbehandlingstiden gått opp og oppklaringsprosenten ned til tross for at målet med den såkalte nærpolitireformen var det motsatte?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er veldig klar over at Senterpartiet er imot politireformen, imot å omorganisere, imot å gjøre endringer, imot å styrke politidistriktene, imot felles enheter, imot økt kvalitet. Jeg har møtt påtaleenhetene i alle politidistrikt, jeg har ikke møtt noen representanter som ønsker å skru klokka tilbake. Det er jo det som er Senterpartiets oppskrift nå – å skru klokka tilbake til 2010.

Jeg ønsker at politiet skal gå framover. Vi har styrket påtalesiden, vi har styrket statsadvokatembetene, og vi har styrket domstolene. Vi kommer til å se resultater av det, men det tar altså litt tid. Vi er nå i en situasjon der køene, fordi vi har en pandemi, faktisk har økt, derfor har vi bidratt gjennom både RNB og statsbudsjettet til en historisk satsing på politiet, en historisk satsing på domstolene. Og det er det ikke jeg som sier, det er det domstolene og politiet selv som sier. Resultatene kommer til å komme, med mindre noen altså kommer til å bestemme seg for å skru klokka tilbake og bruke alle kreftene sine på det.

Spørsmål 5

Kari Kjønaas Kjos (FrP) []: «Mange gravide kvinner uttrykker frustrasjon og engstelse for at deres partner ikke får være med på de verdifulle opplevelsene i forbindelse med graviditet og fødsel. Fedre har også et sterkt behov for å knytte bånd til sine barn.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at partner får lov å være med på svangerskapsundersøkelsene, gjennom hele fødselen og på barsel?»

Statsråd Bent Høie []: Fødsel av et nytt barn er en av livets største opplevelser. Samtidig er den fødende i en sårbar situasjon. Å ha støtte under fødsel av partner eller annen nær pårørende har stor betydning for følelsen av trygghet. For far eller medmor betyr det mye for tilknytning til det nye barnet å få være til stede ved svangerskapskontroll, under fødsel og de første dagene etterpå.

Smitte på føde- og barselavdelinger kan ha store konsekvenser når ansatte blir syke eller må i karantene. I noen situasjoner vil utbrudd på fødeavdelinger kunne føre til at avdelingen må stenges, sånn at kvinner må føde et annet sted. Dette kan også være en stor belastning for de fødende.

Selv om kvinnen og hennes partner er i samme familie, representerer alle som kommer inn på en fødeavdeling, en ekstra risiko for smitte. Antallet som kommer inn og hvor mange som er der samtidig og til stede til enhver tid, er dessverre også en faktor.

Retningslinjene fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet er tydelige på at så langt det er mulig, skal en legge til rette for at partner eller annen nær pårørende skal være til stede ved fødsel og på barselavdelingen.

Det er imidlertid det enkelte sykehus som må beslutte hvor sterke begrensninger det skal være for besøk. Dette gjelder tilstedeværelse på føde- og barselavdelinger, men også hvorvidt partner kan være med på svangerskapskontroller. De lokale retningslinjene vil være forskjellige mellom fødeavdelinger avhengig av smittesituasjonen lokalt. Retningslinjene vil også være ulike avhengig av fasilitetene på føde- og barselavdelingene, f.eks. om det er muligheter for enerom eller annen skjerming.

Det er viktig at de smitteverntiltakene som er på føde- og barselavdelingene, ikke praktiseres for strengt. Hensynet til at partner skal få være til stede, må veie veldig tungt. Adgangstesting med antigen-hurtigtest kan redusere risiko for smitte og bør derfor vurderes istedenfor besøksforbud eller for å lette på besøksreglene.

Helsedirektoratet har nå fått i oppdrag å undersøke om systematisk hurtigtesting kan gjøre det enklere å la partner delta under fødsel, og å gi råd om hvilke smitteverntiltak som må være på plass for at partner kan være til stede under hele forløpet. Dette vil også kunne styrke de lokale vurderingene som må gjøres i disse situasjonene.

Vi går heldigvis mot en tid der en større andel av helsepersonellet er vaksinert, og faren for redusert drift og nedstenging blir mindre. Dette vil også gjøre det mer mulig å ha åpent for mer normal tilstedeværelse av partner og andre pårørende på føde- og barselavdelingene. Dette er også en del av oppdraget til Helsedirektoratet å vurdere konsekvensene av.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) []: Det har vært gjennomført en spørreundersøkelse hos helsesykepleiere, jordmødre og leger, som oppgir at 80 pst. av dem har inntrykk av at barseltiden for nye familier er forverret etter at kvinnen ikke fikk ha partneren med under fødsel eller på barselavdeling. På grunn av koronaen er man mer isolert både i forkant og etterkant av fødsel, så å ha med partneren er ekstra viktig.

Er en partner smittet av covid-19, er også mest sannsynlig den gravide smittet, eller omvendt, fordi det er de to som bor sammen tett hele tiden. Da er det vanskelig for meg å forstå hva risikoen er ved at man har to smittede inne i det samme rommet, heller enn at det bare er én smittet under selve fødselen.

Statsråd Bent Høie []: Den risikoen øker ganske betydelig. Når det er mange til stede samtidig, øker også risikoen. Det er noe av det som er utfordringen. Derfor har også den fysiske utformingen av lokalene betydning for hvilke regler en har lokalt. Det er sånn vi også tenker på alle andre samfunnsområder, med de reglene som er med antallsbegrensninger. Dess flere mennesker til stede over lengre tid innendørs, dess høyere risiko for smittespredning. Dette handler også om risiko for smittespredning til andre. Hvis det er to personer som er smittet som beveger seg i et område, så øker risikoen for smittespredning mer enn hvis det bare er én person til stede.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) []: Jeg har forståelse for at dette er krevende. Noen kjefter fordi restriksjonene er for stramme, andre i samfunnet kjefter fordi det burde vært strengere. Jeg er også fullstendig klar over at det er summen av lettelser eller summen av tiltak som har betydning. Men det er to ting som skjer gjennom et liv som jeg mener står i en særstilling, og det er ved livets siste fase og ved livets start. På de to områdene mener jeg at vi som politikere ikke bare må høre på fagmiljøene, men at vi som politikere har et stort ansvar for å legge til rette på en veldig, veldig sterk måte. Det som foregår der ute nå, er at det er stor bekymring fordi man ikke vet hvordan det er med akkurat deres sykehus, at det er uklarheter, så jeg er veldig glad for at man nå fokuserer mer på hurtigtester og på å lage litt likere regler og kjøreregler for sykehusene.

Statsråd Bent Høie []: Ja, vi mener jo – og dette er også i tråd med FHIs anbefaling – at antigen-hurtigtest kan brukes som adgangskontroll. Antigen-hurtigtester er noe vi har god tilgang på i Norge. Hvis noen sykehus mener de mangler dette, må de be sin helseregion om å få mer. Dette kan inngå som en totalpakke av tiltak som kan gi bedre muligheter for tilstedeværelse av partner både under fødsel og etter fødselen. Jeg håper også at det vil gi det resultatet.

Jeg er helt enig med representanten i at de to livshendelsene hun trekker fram, er ekstremt viktige. Det er grunnen til at vi har gitt så veldig tydelige føringer mot helsetjenesten på nettopp de to områdene, at der skal en strekke seg langt for å legge til rette for tilstedeværelser. Det å bruke antigen-hurtigtest vil kunne være ett virkemiddel for å oppnå det som er den nasjonale føringen, å legge mest mulig til rette for tilstedeværelse.

Spørsmål 6

Sylvi Listhaug (FrP) []: «Spørsmålsstiller har tidligere spurt om statsråden er enig i at forbudet mot rabatt på morsmelkerstatning er diskriminerende for kvinner som ikke kan amme. Statsrådens svar er et eksempel på ansvarsfraskrivelse, og har ført til sterke reaksjoner fra kvinner som rammes av dette diskriminerende forbudet. Ammepresset i Norge er usunt.

Når skal statsråden avklare hvordan man sikrer at det kan gis rabatt på morsmelkerstatning, som vil komme familier som er avhengige av dette til gode?»

Statsråd Bent Høie []: Jeg vil starte med å understreke at både de som ammer, og de som ikke gjør det, skal respekteres for det. Det har ikke vært meningen å bygge oppunder det som mange opplever som et ammepress, eller såre dem som bruker morsmelkerstatning. Jeg tror ikke at noe velger morsmelkerstatning som en lettvint løsning. Mange skulle nok gjerne ha ammet, men av ulike årsaker får de det ikke til å fungere. Det er ikke slik at de som velger morsmelkerstatning, er utilstrekkelige eller ikke bryr seg om å gjøre det beste for barnet sitt. For noen vil morsmelkerstatning være det aller beste alternativet for både mor og barn, og Helsedirektoratet gir råd om hvordan dette skal gjøres på best mulig måte.

Samtidig er det viktig å fremme, støtte opp om og beskytte amming. Derfor er det også viktig å finne en rimelig balansegang mellom de tiltakene som fremmer amming, og ivaretakelse av de som bruker morsmelkerstatning.

Dagens regelverk legger begrensninger på markedsføring av morsmelkerstatning. Å hindre markedsføring av morsmelkerstatning er et tiltak anbefalt av WHO, og det er en del av den internasjonale koden for markedsføring av morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger, den såkalte WHO-koden.

I Norge er andelen som ammer høy, og vi har nok rent vann. Det kan derfor virke rart at vi skal støtte oppunder Verdens helseorganisasjons anbefalinger, men det er viktig å se dette i en internasjonal kontekst også. Det er også flere av tiltakene i koden som er relevante for oss, spesielt i arbeidet med å opprettholde den høye ammefrekvensen vi har i Norge. At EU har innlemmet disse bestemmelsene i sitt regelverk, viser at tiltakene i WHO-koden anses å være relevante også for Europa.

Regelverket er ikke ment å skulle være en belastning, verken for dem som ammer, eller for dem som ikke ammer, tvert imot. Hensikten med regelverket er å sikre at alle mødre får korrekt, fullstendig og uavhengig informasjon, både om amming og om bruk av morsmelkerstatning. Det er et ønske om at veiledning og opplysning om bruk av morsmelkerstatning skal komme fra uavhengig helsepersonell og ikke fra dem som har økonomiske interesser av å selge mest mulig av sine produkter. Men, som jeg tidligere har sagt, vil jeg gjøre en ytterligere vurdering av handlingsrommet vi har for å sikre at regelverket og vår politikk ikke får urimelige utslag for dem som er avhengig av morsmelkerstatning. Mattilsynet og Helsedirektoratet vil se nærmere på dette og har fått frist til 1 mai.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Takk for svaret. Det er mange ulike måter å gå fram på etter at man har fått barn. Det jeg mener er usunt i Norge, er ammepresset. Uansett hva helseministeren måtte si, er det helt klart slik at veldig mange mødre som ikke får det til, føler seg utilstrekkelige fordi de blir fortalt at det er det som er det mest saliggjørende. Jeg tror de aller fleste ønsker det, og om det hadde vært noen i Norge som ikke ønsket det, tror jeg ikke de hadde turt å si det. Så sterkt er ammepresset.

Når man går på butikken og skal kjøpe mat til barna, når man har startet med det – noen starter ved fire måneders alder, noen ved seks måneders alder, og noen starter kanskje også før det – er det fullt mulig å få tre for prisen av to på babymat på glass og grøt, og mye av det andre utstyret er også på tilbud.

Tror virkelig statsråden at norske kvinner vil velge flaske foran amming om morsmelkerstatningen blir 20 pst. billigere?

Statsråd Bent Høie []: Nei, jeg tror ikke det er et veldig stort problem i Norge. Det som er kjernen i mitt svar, er at Norge, både gjennom tilknytningen til Verdens helseorganisasjon og gjennom reglene som er i EU, er forpliktet til en del internasjonale regler knyttet til dette. Det har gitt det utslaget at en har tolket det regelverket dithen at den typen rabatter ikke er mulig og i strid med dette regelverket. Så har jeg i denne saken nettopp sagt at jeg synes det er grunn til å se på hva slags handlingsrom vi har innenfor det regelverket, slik at det ikke skal få denne typen utslag i Norge, for noe av dette er mindre relevant i Norge enn i andre land, der dette ville kunne hatt ganske store negative konsekvenser for kvinners mulighet til å amme når de har mulighet til å amme.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Jeg synes det er lenge til 1. mai. Jeg mener at det burde vært mulig å rydde opp i dette langt før. Jeg ser absolutt den internasjonale konteksten, men når dette ikke er et problem i Norge, mener jeg at det må ryddes opp, og at det må brukes sunn fornuft. Det bør gjøres jo før jo bedre.

Jeg må få legge til at jeg synes Mattilsynet burde bruke tiden sin på langt viktigere forhold enn å gå og jakte på disse sakene i hvert fall, som omhandler morsmelkerstatning.

Jeg vil til slutt si til helseministeren at jeg mener det er grunn til å ta en diskusjon i Norge om det massive ammepresset som er. De aller fleste som kan amme, gjør det. De som ikke gjør det, føler seg rett og slett mislykket i mange tilfeller, fordi det blir så sterkt markedsført hvor viktig det er med amming. Så jeg mener det er en balanse her som kanskje er litt forrykket i Norge, og som påfører kvinner en unødvendig nederlagsfølelse.

Statsråd Bent Høie []: Jeg oppfatter nok fristen 1. mai som en ganske streng frist. Det er to etater som nå, i denne situasjonen, har ekstremt mange store oppgaver, men jeg mener det er viktig å få avklart dette, og derfor har jeg satt den fristen.

Når det gjelder debatten om ammepress, er jeg helt enig i at det er en viktig debatt. Jeg tror nok at representanten har bedre forutsetninger for å reise den debatten enn jeg har. Jeg tror også at representanten har mye mer troverdighet i den typen spørsmål enn jeg ville hatt. Det er en debatt jeg ønsker velkommen, men som jeg ikke tror at jeg bør være den mest sentralen deltakeren i.

Spørsmål 7

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Elise Bjørnebekk-Waagen til arbeids- og sosialministeren, vil bli tatt opp av representanten Arild Grande.

Arild Grande (A) []: «Jeg viser til dokument fra Helsedirektoratet til Helse- og omsorgsdepartementet, «Nytt korrigert revidert svar på covid-19-oppdrag fra HOD 264». FHI skriver følgende: «Folkehelseinstituttet ønsker å peke på behovet for en gjennomgang av regelverket knyttet til økonomisk kompensasjon ved sykdom og karantene.» Det trekkes frem personer som mister hele eller store deler av inntekten dersom de må holde seg hjemme grunnet sykdom eller karantene/isolasjon.

Har regjeringen foretatt en gjennomgang av regelverket knyttet til økonomisk kompensasjon?»

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: La meg først si overordnet at i kampen for å redusere smitte og få bukt med pandemien må vi hele tiden både i departementene og øvrig statsforvaltning vurdere fortløpende tiltak som kan bidra til å få smitten ned og holde smitten nede.

Så skal jeg si litt om regelverket i dag og også hva problemstillingene jeg tror FHI peker på, er. I dag er det gitt rett til sykepenger ved sykdom og karantene og isolasjon for alle som har tjent opp rett til sykepenger etter vanlige regler. Det er rett og slett fordi vi har sagt at selv om du ikke er syk, skal karantene f.eks. behandles som om du var syk, og utløser dermed sykepengerett. At man skulle miste hele eller store deler av inntekten ved sykdom eller karantene, må derfor bety at man ikke har tjent opp rett til sykepenger.

De aller fleste som jobber lovlig i Norge, har tjent opp en slik rett. Kravet for å få rett til sykepenger er i hovedsak at man har vært i arbeid i minst fire uker. Det er sammenlignet med en rekke andre ordninger et relativt lavt krav. Også arbeidstid i annet EØS-land regnes med. Selvstendig næringsdrivende er gitt rett på sykepenger for koronarelatert sykefravær fra dag 4, mot vanligvis dag 16. Personer uten fast arbeidsgiver er også omfattet, enten de er tilkallingsvikarer, personer på timekontrakter eller frilansere.

Sykepenger gis på bakgrunn av tidligere inntekt, så det er ikke avgjørende her hvor mange timer man på forhånd har avtalt. Sykepengerettigheter gjelder uavhengig av om arbeidstaker og arbeidsgiver er organisert eller ikke, bare for å slå det fast.

Arbeids- og velferdsdirektoratet anslår derfor at gruppen som taper pensjonsgivende inntekt på å holde seg hjemme i disse situasjonene, er svært liten. Det betyr ikke at det ikke kan være en problemstilling som – jeg holdt på å si – er verd i hvert fall å se på i noen begrensede områder, men i sum har de endringene vi har gjort, dekket opp de aller, aller fleste.

Så vil jeg bare slå fast – bare så det er sagt – at jeg mener det er helt feil å vurdere å gi rett til sykepenger eller inntektssikring til personer som arbeider svart. Det er jeg helt sikker på at representanten Grande og Arbeiderpartiet også er enig i. Vi kan ikke ha en situasjon hvor vi gir trygdeytelser basert på ulovlig virksomhet, bl.a. fordi det vil være umulig å kontrollere.

Så vil jeg nevne til slutt at vi også følger opp at de smittevernfaglige rådene på arbeidsplasser følges, bl.a. gjennom Arbeidstilsynet.

Arild Grande (A) []: Jeg takker for svaret.

En av de gruppene, selv om det neppe er så mange, som statsråden riktig nok peker på, men som FHI peker på kan innebære en smitterisiko, er tilkallingsvikarer i pleie- og omsorgstjenesten som – som FHI skriver – fortsetter å ta vakter mens de har symptomer, og at det har ført til smittespredning. Det vil kunne være grupper som ikke har tjent opp nødvendige rettigheter til sykepenger, men som også sårt trenger inntekt, og som derfor sier ja til arbeid og ikke forteller om symptomene sine, og dermed kan innebære en betydelig smitterisiko. Selv om det ikke er mange i antall arbeidstakere, kan det representere en stor utfordring og smitterisiko for svært mange brukere av tjenester f.eks. innenfor pleie og omsorg. Innser statsråden at dette kan være en utfordring, og hva har regjeringen gjort knyttet til denne gruppen?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Først og fremst har vi brukt og utvidet det regelverket vi har. Det aller viktigste her er at karantene uavhengig av om du er syk eller ikke, gir rett på sykepenger.

Og så sa jeg litt i svaret mitt også om hvem det er som er omfattet av sykepengeretten: Man må ha vært i arbeid i minst fire uker, det er liksom inngangskravet, men også personer uten fast arbeidsgiver er omfattet, enten de er tilkallingsvikarer eller personer på timekontrakter eller frilansere. Det er tidligere inntekt som er utgangspunktet for sykepengeutbetalingene, det er ikke hvor mange timer man har avtalt. Hvis du er en tilkallingsvikar, og så har du avtalt 30 timer arbeid, er det ikke de 30 timene, hvis du er i karantene, som legger grunnlaget for sykepengeutbetalingen, det er tidligere inntekt som er sykepengegrunnlaget, rett og slett.

Jeg mener at sykepengene som sådanne og det systemet som vi har nå, skal dekke de aller, aller fleste tilfeller. Men det er noen … (presidenten klubber)

Arild Grande (A) []: Jeg registrerer at statsråden mener at systemet skal fange opp disse utfordringene, men jeg er nok ikke like trygg på det. Vi må vel anta at tilkallingsvikarer verken står spesielt sterkt eller trygt i arbeidslivet eller har hatt særlig stor inntekt året før, som gjør at man kommer innenfor trygge rammer når det gjelder sykepenger. Det er jo det som FHI peker på, at det kan være sånn at det er økonomiske disinsentiver for nettopp det å si nei takk til vakter dersom man er syk. Men som rapporten peker på, er løs tilknytning til arbeidslivet som sådant, for dårlig vern i arbeidsmiljøloven og for svake rettigheter ved sykdomsforfall en risiko i en pandemisituasjon. Ser statsråden at et tryggere arbeidsliv, med hele, faste stillinger, kan være bra også i et beredskapsperspektiv for Norge framover?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Svaret på hovedspørsmålet er ja, helt åpenbart. Vi ser jo i alt fra smittespredning på norske arbeidsplasser til diskusjonen om importsmitte at dårlige karantenefasiliteter ofte også følger arbeidsgivere som er useriøse og har dårlige vilkår på andre områder, selv om det er viktig å si at det er ikke noen garanti her for at selv om man er en bunnseriøs arbeidsgiver, har man alt på plass når det gjelder smittevern. Derfor må vi også sjekke det.

Så til problemstillingen og det jeg skulle si før minuttet mitt gikk ut: Jeg skal ikke avvise, også fordi vi hele tiden har dialog med FHI om dette, at det fins enkelte problemstillinger som kan være utfordrende. Da har vi dialog og snakker med FHI om det. Men mitt poeng er at også tilkallingsvikarer er dekket av sykepenger, og du er ikke da dekket basert på hva du har avtalt, men på hva du har tjent inn tidligere.

Spørsmål 8

Fra representanten Liv Signe Navarsete til distrikts- og digitaliseringsministeren:

«Regjeringa har lova ei storsatsing på utbygging av breiband i distrikta. 300 000 husstandar manglar høgfartsbreiband.

Kva tidsplan har regjeringa for arbeidet med å gje desse 300 000 husstandane høgfartsbreiband?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.

Spørsmål 8

«Regjeringa har lova ei storsatsing på utbygging av breiband i distrikta. 300 000 husstandar manglar høgfartsbreiband.

Kva tidsplan har regjeringa for arbeidet med å gje desse 300 000 husstandane høgfartsbreiband?»

Presidenten: Dette spørsmålet, fra Liv Signe Navarsete til distrikts- og digitaliseringsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 9

Ole André Myhrvold (Sp) []: «Til tross for at planene ligger klare og behovet har vært åpenbart over lengre tid ble det ikke avsatt penger til mudring i farleden til Borg havn i Fredrikstad på årets budsjett. Dette medfører nå store utfordringer for havna og næringslivet.

Erkjenner statsråden utfordringene manglende budsjettbevilgning har skapt for Borg havn og næringslivet som bruker denne, og hvordan vil statsråden sørge for å ivareta statens ansvar etter havne- og farvannsloven § 6?»

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg vil takke for spørsmålet frå representanten Myhrvold, som peiker på betydinga denne hamna har for næringslivet i regionen. Nettopp næringslivets transportbehov er viktig for regjeringa. Eg kan òg seie at når me kjem med ein ny transportplan, vil nettopp næringslivets behov for transport vere viktig.

Farleisprosjektet for innseglinga til Borg hamn er eit viktig prosjekt, med stor betyding for delar av skipsfarten som trafikkerer hamna. Djupet i farleia har blitt redusert over tid, som følgje av at sediment som blir førte nedover med Glomma, blir liggjande i innseglinga. Eg er kjent med at dette medfører utfordringar for dei største fartøya som går inn til hamna.

Samtidig som dette er eit viktig farleisprosjekt, må me òg ta omsyn til at farleia inn til Borg hamn ligg i tilknyting til viktige reirområde i sjø nær Øra naturreservat, som ligg rett aust for Glommas elvemunning, og me har Ytre Hvaler nasjonalpark, som ligg rett sør for innseglinga til Borg hamn. Kombinasjonen av verneområde og store mengder forureinande massar gjer dette prosjektet utfordrande og kostnadskrevjande. Staten har ansvaret etter hamne- og farvasslova § 6, som representanten òg peiker på i sitt spørsmål. Dette gjeld betring av framkomma og sikkerheita for den allmenne ferdselen. Eg vil òg understreke at dette ikkje medfører ei plikt til å gjennomføre tiltak, men naturleg nok ligg det føringar om at me må følgje opp her. Konkrete prosjekt må prioriterast innan rammene for Nasjonal transportplan og dei årlege løyvingane. Innan ramma for eit stramt budsjett har det dessverre ikkje vore rom for å setje i gang prosjektet for innsegling til Borg hamn i 2021. Regjeringa vil om ikkje lenge leggje fram Nasjonal transportplan for 2022–2033. Farleisprosjektet for innseglinga til Borg hamn vil bli vurdert i samanheng med dei samla prioriteringane i denne planen.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg takker statsråden for svaret og har selvfølgelig full forståelse for at et såpass stort prosjekt som farledsprosjektet ved Borg havn er, må forankres i Nasjonal transportplan.

Likevel er utfordringen i dag et umiddelbart behov for mudring ved utløpet av Glomma, for å sørge for at havnene i Fredrikstad og Sarpsborg kan brukes optimalt. Det kunne vært skilt ut som et eget mindre prosjekt, og burde egentlig vært et årlig vedlikeholdsbudsjett. Hvert år kommer det rundt 15 skip til Denofa i Fredrikstad. Da myndighetene skjerpet reglene for seilingsleder tidligere i år, ble maksimaldybde endret fra 9,9 m til 9,2 m. Det blir svært kostbart for næringslivet, og i dette tilfellet for Denofa spesielt. Forrige uke kom det et anløp hvor et skip først måtte losses sør i havna, for så å dras videre. Utgiften var på 600 000 kr. Hvordan vil statsråden bidra til å løse denne akutte situasjonen?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Som representanten Myhrvold peiker på her, er det på ein måte ein litt meir akutt situasjon, og det eg kan seie, er at eg har bedt om å få utgreidd litt forskjellige alternativ her. Me veit at om me snakkar om heile prosjektet Borg hamn, snakkar me om 1,3 mrd. kr. Men det finst nokre alternativ som meir er vedlikehaldsalternativ, som sikrar at me får ein betre situasjon. Det vil kunne vere kortsiktige tiltak.

Så har eg òg lyst til å seie at da me gjekk inn, fikk me beskjed om at farleisprosjektet for innsegling til Borg hamn ikkje ville vere klart til full oppstart i 2021. Det var den informasjonen eg fekk, og det var òg eit grunnlag for at dette ikkje var med i budsjettet for 2021. Men me er kjent med dei meir kortsiktige, krevjande delane, og at det er krevjande ikkje minst for næringslivet. Det er eit viktig behov for oss å ta i vare.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg takker nok en gang for svaret. Det er en konstruktiv dialog.

Ifølge Borg havn er det klart for å starte farledsprosjektet, og Miljødirektoratet har gitt tillatelse til det store prosjektet. Det skal bidra til innseilingen til Borg havn totalt sett, helt ute fra Hvaler-øyene, og er et omfattende prosjekt.

Men Glomma drar med seg sedimenter 365 dager – hele året – og som på veisektoren er det behov for kontinuerlig vedlikehold. Vil statsråden bidra til at Kystverket fra neste budsjett av får en post for denne typen kontinuerlige vedlikehold for å holde Glomma og farleden i indre havn åpen?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg har lyst til å seie at eg er kjent med at prosjektet er klart, som representanten seier her. Da me gjorde arbeidet for budsjettet for 2021 var ein ikkje heilt i den situasjonen, men no er det oppdatert, som representanten Myhrvold her peiker på. Eg trur det er konstruktiv tenking å tenkje at Kystverket òg må ha kontinuerlig vedlikehald. Borg hamn er eit godt eksempel på det. Ein del av dei andre farleisprosjekta me har, er i ein annan situasjon – der kan ein meir kalle det ei investering. Her vil det jo sjølv etter at det store prosjektet er gjort, vere behov for vedlikehald. Eg ser at for eksempel Statens vegvesen er veldig gode på dette. Dei har dette som ein del av sitt arbeid, på same måten som Bane NOR gjer det. Men me har ikkje den same delen i Kystverket, og det er noko me absolutt bør sjå på.

Spørsmål 10

Fra representanten Ingalill Olsen til samferdselsministeren:

«Kystruten er nå i gang med seilinger fra Bergen til Kirkenes med fem skip, noe som betyr at det er anløp på alle de 34 anløpsstedene annenhver dag. Dette er tatt godt imot langs kysten, da det betyr forutsigbarhet for både passasjerer og gods. Havila Kystruten AS, som skulle starte opp med fire skip fra 1. januar 2021, har fått utsatt sin oppstart på grunn av pandemien.

Kan statsråden orientere om når regjeringa planlegger at Kystruten skal komme tilbake i normal drift, og når Havila Kystruten AS vil være en del av rutetilbudet vårt?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trukket.

Spørsmål 11

Kirsti Leirtrø (A) []: «I Soknedal ble bomstasjon plassert ved Fossum bru. Beboerne i grenda Skogen skulle kjøre lokaltrafikk på gammel vei. Gammel vei er nå beslaglagt av Nye Veier i tre år. I denne perioden er beboerne nødt til å passere bommen for å komme til barnehage, butikk eller fritidsaktiviteter. Kommunen har fått beskjed om at fritak basert på adresse ikke er mulig. Det rettferdige for denne grenda er om en fikk fritak eller rabattordning i den perioden lokalvei er stengt.

Hva mener statsråden kommunen kan gjøre for å få rettet opp i urettferdigheten?»

Statsråd Knut Arild Hareide []: Prosjektet E6 Vindåsliene–Korporalsbrua er ferdig utbygd, og bompengeselskapet Vegamot har derfor sett i gang ei rettmessig bompengeinnkrevjing for å dekkje opp dei låna dei har tatt opp for å kunne stille midlar til utbygginga. Bomplasseringa i dette prosjektet ved Fossum bru er i tråd med lokale vedtak og stortingsbehandlinga av saka, som blei gjord i 2016–2017.

Eit grunnleggjande prinsipp for bruk av bompengar som finansieringskjelde er at alle som har nytte av eit bompengeprosjekt, skal betale bompengar, og alle som betaler bompengar, skal ha nytte av bompengeprosjektet. Statens vegvesen føreslo i utgangspunktet bomplassering ved Korporalsbrua overfor kommunane. Ei slik plassering ville ha vore meir i tråd med nytteprinsippet. Dette kunne ikkje lokalpolitiske myndigheiter akseptere, og fatta eit vedtak om bomplassering på Fossum bru.

I Prop. 1 S Tillegg 2 for 2016–2017 om nytt takst- og rabattsystem innan bompengesektorane er rammene for fritaks- og rabattordningar innskjerpa med tanke på lokale særordningar. Det er ingen reglar i desse retningslinjene som tilseier at enkeltpersonar skal ha bompengefri ferdsel innanfor kommunen. Dette er likevel ikkje til hinder for at kommunane kan setje i gang eigne tiltak for å sikre eit slikt prinsipp. Det finst eksempel på kommunar som har sett i gang eigne subsidieordningar for å vareta dette.

Når det gjeld spørsmålet om bomfri lokaltrafikk for bebuarar i Skogen på lokal veg, har eg fått opplyst av Nye Vegar AS at det pågår omregulering på strekninga forbi Soknedal. Det er derfor for tidleg å seie noko om moglege konsekvensar for og tiltak for bompengeinnkrevjing i samband med prosjektet E6 Vindåsliene–Korporalsbrua.

Kirsti Leirtrø (A) []: Jeg takker statsråden for svaret, selv om jeg synes det var vanskelig å se hva det er kommunen faktisk kan gjøre for å få rettet opp i denne urettferdigheten. Det er også et prinsipielt spørsmål om hva som skal til for å få bøte på det, og det som nå skader lokalsamfunnet i Soknedal.

Da kommunen gjorde det vedtaket de gjorde om plassering av bom, var forutsetningen at grenda Skogen skulle få avbøtende tiltak. Hvis den gamle veien hadde bestått, som det egentlig var tenkt, hadde dette problemet ikke oppstått. Dette vil vare i tre år før Nye Veier er ferdig med sitt prosjekt, så da kommer en til en annen problemstilling. Men det kunne være greit å få vite hvordan kommunen skal få en mer rettferdig ordning.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg forstår at representanten Kirsti Leirtrø løftar denne saka, for me som har vore der, veit at dette er ei problematisk sak. Så er det fleire vilkår. For det første tenkte Statens vegvesen at bompengeplasseringa skulle vere annleis enn det den eigentleg blei. Så valde me, slik som me gjer i den typen saker, å lytte til dei lokale myndigheitene, og så har me også fått endringar på vegane i etterkant av det.

Det eg peiker på, er at kommunen har moglegheit til å gjere tiltak her. Dei har også moglegheit til å kome med avbøtande tiltak. Ut frå dei grunnane me har til å gi avbøtande tiltak eller fritak, synest me det er vanskeleg å gå inn i denne saka og gjere det. Men kommunen har reelt sett ei moglegheit til å stille opp, dersom dei meiner det er riktig.

Kirsti Leirtrø (A) []: Når vi er ferdig med de tre årene som går før Nye Veier er ferdig med sine prosjekt, har vi behandlet en bompengeproposisjon på Stortinget. I den forbindelse sier vi at det ikke skal være bom på sideveier på den strekningen som skal ordnes, til de kan kjøre utenfor den bommen som fortsatt skal bestå. Da vil det si at de egentlig får den merkostnaden i tre år, men spørsmålet til statsråden er da: Kan statsråden berolige beboerne med at gammel E6 blir ordnet når Nye Veier setter i gang, og at det da ikke blir bom på den sideveien?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Ja, det er noko me kjem til å sjå på, for me ser at sidevegsbommane, og tenkinga bak det, er noko me skal unngå. Den einaste grunnen til å ha sidevegsbommar er dersom alternativet er at vegen i realiteten ikkje blir bygd. Men me ønskjer å avgrense det. No er me i Trøndelag, men me ser jo at dette er ei problemstilling som eigentleg er i heile landet. Me har fått ein del tiltak, og det reduserer, vil eg seie, konfliktnivået knytt til bompasseringar. Det meiner eg er ønskjeleg. Eg er ikkje nokon motstandar av bompengar, men naturleg nok ønskjer me å ha den legitimiteten for å sikre finansiering av vegane. Det me ser, er at sidevegsbommar er med på å ta ned den legitimiteten. Det kan eg svare på at det er noko me kjem til å sjå på, og det er ei problemstilling me er bevisste på, men dessverre i denne saka har me ikkje sett moglegheita for eit fritak, men kommunen har moglegheit til å sjå på kva løysingar dei kan finne.

Spørsmål 11

Fra representanten Kari Henriksen til kultur- og likestillingsministeren:

«Idretten sliter med uforutsigbare regler og manglende muligheter til å samles. Ungdom møtes til uorganiserte aktiviteter – uten voksne og uten smittevern. Jenter har økende frafall. Lyngdal IL mistet tre jentelag i fotball i år.

Hva vil statsråden gjøre for å få jenter, som disse jentene i Lyngdal, tilbake til fotballen?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trukket.

Spørsmål 13

Presidenten: Dette spørsmålet, fra Sigbjørn Gjelsvik til klima- og miljøministeren, er overført til finansministeren som rette vedkommende.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: «Ifølge Nationen 9. februar 2021 fremkommer det i et forslag fra EU-kommisjonen at de ikke vil regne investeringer i skogbruksnæringen som bærekraftige.

Deler statsråden EU-kommisjonens vurdering, og hva gjør norske myndigheter for å sørge for at Norge i framtiden kan ha full nasjonal handlefrihet til å investere i skogbruk og treforedlingsindustri?»

Statsråd Jan Tore Sanner []: Norsk skogbruk skal være bærekraftig. Det er nedfelt både i lovgivning og i næringens egne standarder for bærekraftig skogbruk.

EUs klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet skal legge til rette for at privat kapital dreies i retning av bærekraftige investeringer. Gjennom å etablere felles europeiske kriterier for hvilke økonomiske aktiviteter som kan regnes som bærekraftige, blir det lettere for investeringer å sammenligne grønne investeringsmuligheter på tvers av land og sektorer. Det er et mål regjeringen støtter. Vi er også opptatt av at kriteriene skal være basert på vitenskap, og at de ikke skal gi uforholdsmessige byrder for brukerne.

Europakommisjonen sendte i november i fjor på høring et utkast til et første sett med kriterier for hvilke aktiviteter som kan regnes som bærekraftige etter klassifiseringssystemet. Etter utkastet kan ulike former for skogbruk defineres som bærekraftige aktiviteter gitt at visse krav er oppfylt.

I regjeringens høringssvar til Kommisjonens utkast uttrykte vi støtte til målene med arbeidet, men pekte på at det er behov for å justere enkelte av de foreslåtte kriteriene. For eksempel finnes det allerede felles europeiske standarder for bærekraftig skogbruk. Etter regjeringens vurdering bør kriteriene for skogbruk i klassifiseringssystemet i så stor grad som mulig utformes i samsvar med eksisterende standarder, noe også flere andre land, bl.a. Sverige og Finland, har pekt på. Kommisjonen vurderer nå innspillene som har kommet i høringen, og det første settet med kriterier er ennå ikke vedtatt. Klassifiseringssystemet vil videreutvikles over tid, og regjeringen følger prosessen i EU tett. Vi legger stor vekt på å gi faglige innspill til Kommisjonens arbeid. Det er viktige bidrag for å ivareta norske interesser.

Klassifiseringssystemet kan påvirke tilgangen på kapital i ulike deler av næringslivet, men det er ikke en liste over hvilke aktiviteter private investorer kan investere i. Det vil fortsatt være opp til den enkelte investor eller lånegiver å vurdere hvilke aktiviteter de vil gå inn i.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg takker for svaret.

Dette er dessverre nok en gang en illustrasjon av et virkelighetsfjernt forslag fra EU. Det er først kommet fram at miljøvennlig opprustning av vannkraftverk i Norge vil kunne bli definert som ikke bærekraftig, og nå at også investeringer innenfor skogbruksnæringen kan bli definert på samme vis. Som finansministeren viser til: Nei, det er ikke forbudt i framtiden å investere i de næringene. Men hele poenget med systemet er jo å vri investeringene vekk fra den typen investeringer, mens det vi må sørge for i Norge i framtiden, er tvert imot en omstilling av det norske samfunnet, der vi i større grad bygger på utvikling og videreforedling basert på de norske, rike naturressursene, og der skogressursene er en utrolig viktig del av det. Hvordan vil regjeringen konkret jobbe med dette opp mot EU for å sørge for at vi har full nasjonal handlefrihet til å foreta de investeringene som er blitt gjort, også i framtiden?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Representanten er så opptatt av å være mot EU at han ikke ser hva som er poenget med dette. Poenget med å ha et slikt klassifiseringssystem er at kapitalen skal bidra inn i det grønne skiftet.

Regjeringen er selvsagt opptatt av å ivareta norske interesser og fremheve det som er spesielt for våre naturressurser. Vi har argumentert kraftig, bl.a. i spørsmål som handler om vannkraft, om hydrogen og også om skogbruk. Når det gjelder skogbruk, er det som jeg allerede har vært inne på, flere land, blant dem Sverige og Finland, som mener at det systemet som EU har sendt på høring, ikke er tilpasset nordisk skogbruk. Da jobber vi systematisk inn mot EU-systemet for å forsøke å påvirke dette. Vi har en felles interesse av at man har et system som er vitenskapelig, og som bidrar til at kapitalen går til grønne prosjekter. Vi har full nasjonal frihet på dette området. Det er fullt mulig å investere i både det ene og det andre prosjektet uavhengig av hva EU kommer frem til.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Poenget er jo at det blir investert for lite i skogbruksnæringen og treforedlingen i Norge i dag. Vi må få et løft basert på en statlig plan, der en eksempelvis sørger for et grønt investeringsselskap, som Senterpartiet har foreslått, for å gå tungt inn i bl.a. treforedlingsindustri, men det kan også være en industribank, det kan være snakk om bedre ordninger for bedriftsintern opplæring, bedre framføring av tømmer til treforedlingsindustrien – punkt etter punkt med utrolig mange viktige forslag. Men problemet er nettopp det at hele tenkningen bak forslaget er at en skal vri investeringene vekk fra de områdene som blir påpekt, og i dette tilfellet viktige deler av skogbruksnæringen. Ser ikke statsråden at hvis vi skal klare å møte utfordringene for framtiden, må vi gjøre det motsatte? Vi må investere mer i norsk skogbruk og treforedling, lytte mindre til EU, lytte mer til fornuftig, praktisk politikk i Norge og sørge for en kraftfull satsing. Hva slags plan er det egentlig regjeringen har for det?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg tror ikke representanten ser skogen for bare trær. Dette er ikke ja eller nei til EU. Dette er et fornuftig system for å sørge for at kapitalen vris i miljøvennlig retning. Kapitalen både nasjonalt og internasjonalt kan bidra til det grønne skiftet. Jeg er ikke sikker på om Senterpartiet er så veldig opptatt av å få det til. Det er regjeringen, og det er jeg.

Så er vi uenig i noe av innretningen i EUs system, og det er derfor vi har bidratt i høringsprosessen. Høringen er avsluttet. EU vurderer nå systemene, og vi kommer til å fortsette å jobbe opp mot EU-kommisjonen for å ivareta norske interesser og for å bidra til at kapitalen kan vris inn mot det vi mener er fornuftig.

Vi har lagt fram en plan for bioøkonomi og for grønt skifte, og skogbruket spiller en svært viktig rolle i dette. Vi jobber også sammen med andre land for å ivareta våre interesser. Men det store bildet er at dette klassifiseringssystemet er bra inn i det grønne skiftet.

Presidenten: Da er den ordinære spørretimen over.