Presidenten: Etter
ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt med medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil sju
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa. Dei
som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Runar Sjåstad (A) [18:08:29 ] (ordfører for saken): Først
vil jeg begynne med å takke forslagsstillerne og komitémedlemmene
for samarbeidet. Innstillingen er lagt fram, og den er kjent, så
jeg vil si litt mer om Arbeiderpartiets syn.
Etter en rekordvåt
høst og en tragisk skredkatastrofe ved utgangen av fjoråret ble
vi smertelig påminnet om hvor sårbare vi er overfor sterke naturkrefter.
Klimaendringene fører til mer nedbør, kraftigere nedbør, ekstremvær
og ødeleggelser. Vi kan aldri sikre oss 100 prosent, men vi må være
bedre forberedt på hyppigere flom og skred, og vi må sørge for å
forebygge for å forhindre ulykker og katastrofer.
NVE har en viktig
oppgave med å kartlegge risiko og å forebygge og begrense skader
som følge av flom og skred, som en konsekvens av bl.a. klimaendringer.
Mange kommuner har ennå ikke utført nødvendig og viktig faresonekartlegging
og kan dra nytte av NVE i arealplanlegging som skal sikre mot risiko
knyttet til flom og skred i vassdrag. I tillegg vet vi at det er
stort etterslep innen vann og avløp. Det er behov for betydelige
investeringer de nærmeste årene.
NVE leverte i
desember 2016 en rapport som slo fast at dagens bevilgningsnivå
gjør at mange sikringsprosjekter ikke kan gjennomføres. Samtidig
viser NVE til at økte bevilgninger ville kunne ført til reduserte
kostnader for samfunnet ved flom- og skredhendelser. I statsbudsjettet
for 2021 ble det likevel avsatt ti ganger mindre til forebyggende
flom- og skredsikring enn det NVE anbefaler for å sikre Norge mot
alvorlige hendelser. Dette reagerte flere bransjeorganisasjoner
på, og med dagens bevilgningstempo vil det ta minst tolv år å dekke det
behovet NVE har identifisert og estimert.
Økte bevilgninger
ville kunne ført til reduserte kostnader for samfunnet ved flom-
og skredhendelser gjennom direkte kostnader til reparasjon av bygninger
og infrastruktur, samt følgekostnader av brudd i infrastruktur.
All erfaring
viser at det er klokere og billigere å forebygge framfor å reparere
skader i ettertid, noe som er godt dokumentert. I tillegg til dette
vet vi at mange som lever og bor i flom- og rasutsatte områder,
føler stor grad av usikkerhet og frykt – frykt for at liv, helse
og verdier skal gå tapt. Det er for stor avstand mellom budsjett
og reelt behov. Derfor har Arbeiderpartiet i sine alternative budsjetter
foreslått betydelige økninger i tilskudd til tiltak mot klimaendringer
og ekstremvær, flom og skred, til forebygging, til sikring og til
utstyr og kunnskap.
Liv Kari Eskeland (H) [18:11:44 ] : Eg trur me er unisont einige
om at flaum og skred er viktig å prioritera òg framover. Slik sett
er det bra at me får løfta problemstillingane opp i stortingssalen
gjennom dette representantforslaget, og på den måten òg får åskodeleggjort
det arbeidet som regjeringa no er i gang med på området.
Me fekk alle
ein grufull og alvorleg vekkjar gjennom nokre døgn i romjula, og
det er stor einigheit om at det er ein situasjon som me ikkje ønskjer
å oppleva om att. Regjeringa har lenge jobba med tematikken flaum
og skred, og her er det viktig både å gå i djupna av det og sjå at
me har den rette systematikken i arbeidet, og – sjølvsagt – å finna
årsakssamanhengen til kvifor dette skredet konkret fekk slike katastrofale
følgjer.
Det er ikkje
vanskeleg å forstå at det er ønske om handling når slike hendingar
finn stad, men for Høgre er det viktig at me held fram med det systematiske
arbeidet me har starta på, og ikkje hoppar til forhasta slutningar og
tiltak som ikkje følgjer av kunnskapsbasert tilnærming.
Sjølv om det
ligg mykje klokskap i denne salen, må me nok erkjenna at eit fagleg
grunnlag for kva tiltak som er rette å gjera, nok ligg utanfor dette
rommet. Sånn sett må me ha tolmod og ta oss tid til å lytta til
dei som best kan rettleia oss til å ta dei rette avgjerdene.
Me er veldig
glade for at regjeringa har prioritert arbeidet med flaum- og skredførebygging,
både gjennom systematisk arbeid og gjennom årlege løyvingar. Så
får me setja vår lit til at fagkunnskapen finn dei gode tilnærmingane,
sånn at me etter kvart kan ta dei gode og rette vala.
Ekstremver vil
utfordra oss ytterlegare i åra som kjem. I dag har me hatt røysting
i samband med klimameldinga, og desse sakene heng saman. Ved å ta
klimaendringane på alvor og bremsa dei gjennom systematisk og godt
klimaarbeid vil me leggja til rette for reduserte konsekvensar av
ekstremver, flaum og skred. Sånn sett er det difor bra at me no
har hatt ein så grundig gjennomgang av mål og tiltak på området.
For oss vert
det difor viktig å visa at me saman med næringslivet og befolkninga
er villige til å gjera dei grepa som me meiner er naudsynte for
å bremsa årsakene til flaum og skred, og me har no staka ut ein
kurs for klimaarbeidet som vil bidra til at Noreg òg i framtida
vil kunna nyttast til busetnad og trygg ferdsel langs vegane våre.
Det er på den måten me best vil kunna førebyggja og sleppa å reparera.
Presidenten: Presidenten
vil gjerne uttrykka håp om at det vert noko enklare røysting enn
det vart i samband med klimameldinga i dag. (Munterheit i salen.)
Gisle Meininger Saudland (FrP) [18:14:52 ] : Norge er et langstrakt
land med infrastruktur fra Lindesnes i sør til Hammerfest i nord,
og tidvis blir vi utsatt for flom, skred, ras osv. Hver gang det
inntreffer, er det én gang for mye. Det fører til materielle skader,
men også noen ganger til personskader og til at liv går tapt, dessverre.
Klimaendringene
fører til endret vær, men samtidig er det ikke grunn til å tro at
enhver flom, skogbrann og nedbør er knyttet til menneskeskapte klimaendringer. Uavhengig
av det er det viktig å sikre liv og verdier mot ekstremvær. Derfor
bevilget Fremskrittspartiet rekordmye til flom- og skredforebygging
da vi satt i regjering, og i vårt alternative statsbudsjett for
2021 bevilget vi 200 mill. kr ekstra til flom- og skredforebygging.
Norge har et
statsbudsjett på 1 500 mrd. kr., og Fremskrittspartiet vil bruke
mer penger på å sikre oss mot flom og skred. Det kommer vi til å
kjempe for i framtidige statsbudsjetter, men vi vil ikke binde Stortinget,
framtidige storting og framtidige budsjetter med et løst Dokument
8-forslag.
En av de viktigste
tingene vi kan gjøre, er bl.a. å bygge ny og moderne infrastruktur.
Derfor ønsker Fremskrittspartiet i motsetning til forslagsstillerne
å bygge nye, moderne veistrekninger – erstatte gamle, rasutsatte veistrekninger
med nye moderne og sikre veier som er både klimatilpassede og værbestandige.
Derfor bruker vi bl.a. også mer penger på rassikring, nybygging
og sikring. Vi vil bygge flere hundre kilometer ny motorvei og har
bl.a. doblet den nasjonale transportplanen i forhold til hva de
rød-grønne, med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, la inn. Der
er det også veldig mye penger som vil påvirke dette arbeidet.
Til slutt vil
jeg si at i tillegg til å bruke mer penger på Nasjonal transportplan
vil vi nå før sommeren ha et alternativt budsjett. Vi kommer også
til å ha en debatt om Nasjonal transportplan i denne sal. Der kommer
Fremskrittspartiet til å ta til orde for mer flom- og skredmidler,
uavhengig av forslaget her – bare så det er sagt – fordi mer penger
til flom- og skredsikring er viktig for Fremskrittspartiet.
Ole André Myhrvold (Sp) [18:17:44 ] : For å begynne med det
viktigste: Det er fortsatt grunn til bekymring når det gjelder flom
og skred. Senterpartiet har derfor ved hver eneste korsvei i denne
perioden foreslått å styrke bevilgningene til flom- og skredforebygging
betydelig, i tråd med anbefalinger gitt av bl.a. NVE.
Over lengre tid
har vi gjentatte ganger løftet behovet for flomsikringstiltak og
langsiktig arbeid med flom- og skredforebygging. Vi synes derfor
representantforslaget er fortjenstfullt og er glad for at vi i dag
kan få være med og løfte problemstillingen, som er betydelig i hele landet.
Flom og skred
står hvert år for store ødeleggelser, i form av både naturskader
og skader på bygninger, infrastruktur og innbo, som koster det offentlige,
ikke minst det private, store summer. Klimaendringene, som vi har diskutert
tidligere denne uken, vil bidra til å forsterke dette gjennom et
våtere, varmere og villere klima.
Behovet for aktiv
klimatilpassing for i størst mulig grad å forhindre naturskader
som følge av flom og skred er utrolig viktig, og det er grunn til
å understreke at flom og skred er like mye et beredskapsspørsmål
som et spørsmål om naturødeleggelser og økonomiske verdier. I tillegg
trues verdifull matjord langs elvedrag av økte nedbørsmengder og
mer overflatevann, mens utsatte veistrekninger utgjør en fare for
sikkerheten på veiene i store deler av landet.
Forslaget vi
har til behandling i dag, reiser en del aktuelle problemstillinger
og er med på å løfte en viktig sak på en tidspunkt der flom og skred
er satt på dagsordenen gjennom de dramatiske hendelsene på Gjerdrum.
Senterpartiet mener likevel at dette området, på grunn av tilbakevendende
utfordringer med varierende alvorlighetsgrad, fortjener større oppmerksomhet
og en grundigere behandling enn det vi klarer å gjøre gjennom et
Dokument 8-forslag her i dag. Vi mener derfor det er på høy tid
at Stortinget blir forelagt en sak med en mer helhetlig tilnærming
til problemstillingene, med tilhørende bredt og solid kunnskapsgrunnlag.
Stortinget har
ikke fått en melding om flom- og skredproblematikken siden 2011–2012.
Senterpartiet ser at utviklingen når det gjelder flom og skred de
siste årene, med de klimaendringene vi står midt oppe i, og ikke
minst med den tragiske hendelsen jeg har referert til, tilsier at
det er behov for en samlet gjennomgang av flom- og skredutfordringene
i Norge, og vi fremmer derfor et forslag om det her i dag.
Vi har også gjennom
behandlingen av denne saken gjort oppmerksom på at i de tilfeller
fylkeskommunene får ødelagt vei eller annen infrastruktur, må det
løses innenfor rammen av fylkeskommunenes egne budsjetter. Dette
er i motsetning til primærkommunene, der det eksisterer erstatningsordninger
knyttet til naturskader som flom, ras og skred. Senterpartiet mener
at dette er et litt merkelig skille, da det er i alles interesse
at det både forebygges og ryddes opp etter flom og skred uten at
det går på bekostning av nødvendige tjenester til innbyggerne, enten
det er kommunene eller fylkeskommunene.
Jeg tar opp forslagene
fra Senterpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne.
Presidenten: Representanten
Ole André Myhrvold har teke opp dei forslaga han refererte til.
Lars
Haltbrekken (SV) [18:21:08]: Det tragiske leirskredet på Gjerdrum
ved nyttår har vist hvor sårbare vi som samfunn er. Vi kan ikke
slå fast at leirskredet på Gjerdrum var forårsaket av klimaendringer,
men det vi vet, er at med økende klimaendringer vil vi få kraftigere nedbør,
regnflommer, stigende havnivå og flere skred i årene framover. Samfunnet
må klimatilpasses til mer ekstremvær.
Samtidig har
NVE innrømmet at det er en reell fare for at de ikke klarer å fange
opp og forhindre farlige utbyggingsprosjekter rundt omkring i landet,
på grunn av ressursmangel. Etter skredet i Gjerdrum ble det satt
ned en kommisjon som skal se på årsakene til dette fatale skredet.
Det er et uhyre viktig arbeid som dette utvalget er i gang med,
men vi mener at vi ikke bare kan sitte og vente på rapportene som
kommer i høst og neste år. Vi håper derfor at regjeringen vil tenke
seg om en gang til og likevel gi mer bevilgninger til flom- og skredsikring når
revidert nasjonalbudsjett skal legges fram i mai.
NVE har lenge
etterspurt en kraftig opptrapping av arbeidet med flom- og skredsikring.
De anslår at det vil koste omtrent 4 mrd. kr å gjennomføre dagens
kjente behov for store sikringstiltak mot flom og skred. I et brev
til Stortinget skriver olje- og energiministeren at den økte bevilgningen
på 13 mill. kr til flom- og skredforebygging er i tråd med NVEs
anbefalinger. Da må jeg påpeke at dette er en veldig beskjeden økning
sammenlignet med det totale behovet for flom- og skredsikringstiltak,
som er på flere milliarder. Ifølge uttalelser fra NVE er det også
lite penger sammenlignet med det faktiske behovet. Når en så lav
ekstrabevilgning begrunnes med at det er dette direktoratet vil
klare å utnytte og gjennomføre av ytterligere flom- og skredsikringsarbeid
i løpet av 2021, viser det behovet for en kraftigere og langt mer
langsiktig satsing på å bygge opp kapasiteten i NVE.
De flommene og
skredene som vi har vært vitne til de senere årene, må føre til
at vi får en mer kraftfull innsats for å forebygge disse hendelsene.
Det hadde derfor vært på tide med en systematisk kartlegging av
behovet og en egen stortingsmelding om saken.
Jeg tar med dette
opp de forslagene som SV er en del av.
Presidenten: Då
har representanten Lars Haltbrekken teke opp dei forslaga han refererte
til.
Per Espen Stoknes (MDG) [18:24:10 ] : Klimaendringene er her.
I årene som kommer, vil været bli mer og mer ugjestmildt, ikke minst
i nord og i vårt langstrakte land mot vest. Vi må forvente mer styrtregn,
flere ras, mer stormflo og flere naturskader. Dette kommer til å
bli enormt dyrt, men hvis vi gjør smarte grep nå, kan regningen
bli mindre i tiårene framover. Men det trengs en helt annen vilje
enn stortingsflertallet viser i denne innstillingen. NVE mangler
minst 4 mrd. kr i flom- og skredforebyggende tiltak. De advarte
om et etterslep i mange år. Regjeringen har svart med altfor små økninger
i bevilgningene, men som de skryter uhemmet av.
På veinettet
er situasjonen dramatisk. Hvert år går det i snitt over 2 300 skred
på norske veier. Klimaendringene vil mest sannsynlig gjør disse
veiene enda mer rasfarlige i årene framover. Statens vegvesen har
beregnet at det vil koste 70 mrd. kr å skredsikre de mest utsatte
strekningene, så flom- og skredsikring er dyrt. Å rydde opp etter
flom og skred er mye dyrere, målt både i menneskelig lidelse og
i penger. Så langt har tragedien på Gjerdrum alene kostet ti menneskeliv
og 900 mill. kr i naturskadeerstatninger.
Det som forundrer
meg mest med denne saken, er at det virker som om regjeringen synes
den gjør en god jobb, men faktum er at regjeringen bevilger smuler
sammenlignet med det NVE ber om. I stedet for å erkjenne at flom-
og skredsikringsarbeidet i Norge mangler finansiering, valgte statsråd
Tina Bru i februar å beskylde Miljøpartiet De Grønne for å utnytte
Gjerdrum-tragedien politisk. Det er nedring og et billig forsøk
på å vri debatten bort fra eget ansvar.
God flom- og
skredsikring handler om å ha både et godt nok regelverk, tydelig
nok ansvarsplassering og tilstrekkelig finansiering. Regjeringen
svikter nå på alle tre områder. I denne innstillingen fremmes det
en rekke forslag som ville ha bedret flom- og skredsikringen i Norge
hvis forslaget hadde blitt vedtatt.
Sammen med Senterpartiet
og SV ber vi regjeringen legge fram en stortingsmelding om flom
og skred samt styrke NVE og fylkeskommunenes arbeid med flom og skred.
Sammen med SV ber vi også regjeringen gjennomgå regelverket for
bygging på kvikkleire samt å stramme inn kravene til sikring av
eksisterende bygg. I tillegg ber vi regjeringen styrke førsteforsvaret
vårt mot ekstremvær, flom og overvann ved å styrke arbeidet med
restaurering av myr og annen natur.
Flom- og skredsikring
har kostet penger. Klimakrisen vi er med på å skape, driver prislappen
i været, men kostnaden ved å gjøre så lite som denne regjeringen gjør,
er mye, mye større på sikt.
Statsråd
Tina Bru [18:27:28]: Klimatilpasning og forebygging av flom- og
skredskader er viktig, og vi vet at klimaendringene øker utfordringene
på begge områder. Dette er forslagsstillerne og jeg enige om. Både
flom og skred er områder som det også arbeides godt med allerede
i dag, for regjeringen tar folks trygghet på alvor. På vår vakt
har bevilgningene til flom- og skredforebygging vært betydelige,
og de har vært vesentlig høyere enn før vår regjeringstid. Vi har
også gjort flere ekstraordinære løft i form av tilleggsbevilgninger.
Vi bor i et langstrakt
land, med ulike behov for sikringstiltak i hele landet, og selv
om regjeringen har økt innsatsen i arbeidet med forebygging, er
det mye som gjenstår. Heldigvis jobber NVE systematisk og langsiktig.
Hvert år kartlegges fare for flom og skred, og det gjennomføres
viktige flom- og skredsikringstiltak. NVE analyserer for øyeblikket
behovet for flom- og skredsikring av eksisterende bebyggelse. En
slik samlet oversikt har vi ikke hatt tidligere. Jeg tror vi alle
er enig i viktigheten av at NVE prioriterer sin bistand etter risiko.
Målet er at vi skal få mest mulig igjen i form av redusert risiko for
tap av liv og skader. Men vi kan ikke fjerne all naturfare i Norge.
Det er ikke mulig fysisk å sikre alle bygg, og det vil alltid være
en viss restrisiko, også der vi gjennomfører sikringstiltak.
Så er det viktig
å huske at NVE ikke er alene om forebygging innen flom og skred.
Kommunen er planleggingsmyndighet og har et generelt ansvar for
sikkerheten til innbyggerne. Vi som enkeltpersoner har også ansvar
for egen sikkerhet og for våre verdier. I dag er det strenge krav
til ny bebyggelse. Det er imidlertid ikke ulovlig å bo utsatt til
for naturfare. Kommunen har ansvaret for sikkerheten til sine innbyggere,
men har ikke en juridisk plikt til å sikre eiendommer.
Vi er alle veldig
berørt av den tragiske skredulykken i Gjerdrum, hvor ti mennesker
mistet livet og en hel bygd opplevde et mareritt. Fortsatt er det
mennesker som ikke har kunnet flytte hjem etter det som skjedde.
I etterkant av denne hendelsen satte regjeringen ned et utvalg for
grundig å undersøke årsakene og vurdere tiltak for å bedre forebyggingen
av denne typen hendelser i hele landet. Det er et svært viktig og
nødvendig arbeid.
Avslutningsvis
vil jeg derfor få påpeke at flere av forslagene som behandles i
dag, berører mandatet til dette utvalget. Jeg mener derfor det er
naturlig at regjeringen tar stilling til eventuelle grep på dette
området først etter at utvalget har levert sin sluttrapport. Da
vil vi også ha bedre kunnskap å bygge beslutningene våre på.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Gisle Meininger Saudland (FrP) [18:30:43 ] : Det var fint å
se statsråden igjen.
Jeg har et spørsmål.
Eksemplet kommer fra regionen som både undertegnede og statsråden
kommer fra. I desember 2015 rammet «Synne» både Agder og Rogaland.
Selv om det fikk store konsekvenser for både innbyggere, kommuner
og næringsliv, som f.eks. NorDan på Moi eller i Kvinesdal, der hus
ble skylt bort, ble effekten av «Synne» redusert på grunn av at
kraftselskapet Sira-Kvina kunne dempe effekten ved å holde igjen
vann i vassdraget lenger oppe. Det betyr at fordi man hadde mer
regulerbar kraft, ble effekten av flommen mindre. For Fremskrittspartiet
er dette en vinn-vinn-situasjon, der en får både mer kraft og mindre
flom. Derfor lurer jeg på om statsråden vil ta initiativ til mer
regulerbar kraft der det er fare for flom.
Statsråd Tina Bru [18:31:35 ] : Det er jo ikke først og fremst
jeg som setter i gang prosjekter for å bygge mer fornybar energi.
Vi har jo hatt disse diskusjonene tidligere også, og det er absolutt,
som representanten påpeker, mulighet for å regulere bedre med tanke
på flom hvis man har et utbygd vassdrag eller kan ta grep for å øke
den evnen til vassdraget. Jeg er absolutt ikke imot at man gjør
det, men jeg mener også at det er en balanse her. Ofte har vi hatt
denne diskusjonen i forbindelse med f.eks. vernede vassdrag, det
vet jeg er noe Fremskrittspartiet har vært opptatt av, og jeg tror
vi alltid må balansere disse hensynene. For meg er ikke dette en svart-hvitt-situasjon,
og jeg tenker vi må se på hva vi kan gjøre for å redusere faren
for liv og helse, og innimellom kan dette være et grep som vil fungere.
Tone Wilhelmsen Trøen hadde
her
Runar Sjåstad (A) [18:32:32 ] : Arbeiderpartiet kommer ikke
til å stemme for de representantforslagene. Det er ikke fordi vi
mener det er dårlige forslag, og det er ikke fordi vi er fornøyd
med bevilgningene over statsbudsjettet fra regjeringen med deres
budsjettpartner. Det er rett og slett fordi vi vil fortsette å legge
inn en økning i vårt alternative budsjett, og vi mener det er der mye
av diskusjonen hører hjemme.
Samtidig må jeg
spørre representanten for regjeringen: Er det slik at vi kan se
en økning og en økt satsing over statsbudsjettet også på denne posten
fra regjeringspartiene, eller vil man fortsatt holde igjen i forhold
til opposisjonen, som ønsker å bruke mer penger?
Statsråd Tina Bru [18:33:37 ] : Jeg tror representanten vet
ganske godt at jeg selvfølgelig ikke kan stå her og forskuttere
en budsjettprosess i regjering. Det jeg kan betrygge representanten
med, er at vi på ingen måte har holdt igjen. Tvert om har vi under
vår regjeringstid tatt et løft på dette området som var helt nødvendig
gitt nivået bevilgningene lå på da representantens parti satt i
regjering sist. Det har vært en ganske betydelig økning, men jeg
har aldri – selv om det var flere som nevnte dette i innlegget sitt
– forsøkt å skape et inntrykk av at alt er perfekt, og at vi har
dekket hele behovet. Tvert om har jeg vært ganske tydelig i denne
salen tidligere på at vi har et enormt behov for mer flom- og skredsikring.
Vi vet at det så langt er identifisert opp mot 4 mrd. kr i tiltak.
Kanskje er det også mer. Det er mer enn det man vil klare å løse
i ett enkelt budsjettår uansett. Det tror jeg også gjelder for Arbeiderpartiet.
Ja, vi må opprettholde
nivået, absolutt – det er vi nødt til, vi kommer til å ha et økende
behov fremover.
Runar Sjåstad (A) [18:34:31 ] : Det er enklere for meg å stå
her og love på vegne av Arbeiderpartiet at vi ønsker å prioritere
dette budsjettområdet høyere, noe vi har bevist i vårt alternative
budsjett gang på gang.
Så har jeg lyst
til å si at det skulle bare mangle om ikke potten var noe større
nå enn den var for åtte år siden, da den siste rød-grønne regjeringen
gikk av. Man liker å vise til siste regjering, men av og til lurer
jeg på hvem man snakker om, for det har vært veldig mange. Jeg ville
aldri sagt veldig mange rare, det hadde vært stygt, men det har
vært veldig mange regjeringer med forskjellig sammensetning de siste
årene, så det kunne vært interessant å spørre: Hvor stor er den
realveksten? Vi har jo hatt noen inflasjoner og jeg holdt på å si
verdenskriger – det har vi ikke hatt – men det har skjedd veldig
mye siden den rød-grønne regjeringen satt.
Statsråd Tina Bru [18:35:27 ] : Jeg skal gi representanten
rett i at det har vært flere forskjellige regjeringer. Om de har
vært rare eller ikke, vet jeg ikke om jeg skal ta stilling til,
men det har vært ulike konstellasjoner, det er riktig.
Jeg er for så
vidt glad for at Arbeiderpartiet kan stå her og love at de vil fortsette
å øke bevilgningene på dette området, i så måte i god tradisjon
med det vi har gjort gjennom vår regjeringstid, om enn med skiftende
konstellasjoner, rare eller ikke. Men dette er et viktig område,
så hvis vi kan enes politisk om at dette er noe som må prioriteres
fremover, er det ingen ting som vil glede meg mer enn det.
Ole André Myhrvold (Sp) [18:36:16 ] : Jeg vil også uttrykke
glede over at statsråden er tilbake etter en liten koronapause.
Så registrerer også jeg at statsråden ikke har glemt regjeringens
mantra, nemlig at bevilgningene er større nå enn de var for åtte
år siden. Det gjelder vel egentlig for alle felt.
Statsråden nevnte
i sitt innlegg at man nå har en rekke utredninger på gang. Da må
jeg spørre statsråden: Er det et frampek om at regjeringen planlegger
en stortingsmelding på dette feltet, slik vi foreslår i dag? Kan Stortinget
forvente en stortingsmelding i framtiden på dette feltet fra regjeringen?
Statsråd Tina Bru [18:36:56 ] : Først og fremst tusen takk
for alle uttrykk for at det er hyggelig å ha meg tilbake igjen.
Jeg synes også det er hyggelig å være tilbake.
Jeg mener at
det arbeidet som Gjerdrum-utvalget skal gjøre, er veldig viktig.
De har fått et bredt mandat til å se på mange ulike ting – alt fra
ansvarsfordeling til hvordan regelverket er i dag. Bør det gjøres
endringer osv. for å sikre oss bedre mot særlig kvikkleireskred
i fremtiden?
Hvorvidt dette
bør bli til en stortingsmelding eller ikke, er det for tidlig for
meg å ta stilling til nå. Jeg vil avvente hva utvalget kommer med,
og så får vi se hva slags oppfølging det vil få. Det vil ikke være
meg imot å kunne fortsette i regjering etter at utvalget har lagt
frem sin rapport til høsten etter valget. Vi kan gjerne ta den diskusjonen
da.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Ketil Kjenseth (V) [18:38:10 ] (komiteens leder): Til representanten
Sjåstad: Siden den rød-grønne regjeringa satt, har det heldigvis
skjedd mye. Noe av det som har skjedd, er digitalisering, og komiteen
har vært på besøk hos Meteorologisk institutt og fått et godt innblikk
i hva som utvikler seg innenfor digitalisering. Det gjør også at
vi kan forstå mer av hva som skjer, og også forstå hvor det kan
skje. Værradar i Finnmark er noe av det som det er bevilget til,
f.eks. – et stort landområde som det er viktig å ha digital informasjon
om, og som gjør at vi bedre kan modellere hvor enn det kan skje hendelser.
Kompetanse er
også en del av det å skulle forebygge. Kommunene er en viktig del
av det å ha førstelinja. Det er nok en debatt vi må forsterke, for
rekrutteringen til de tekniske fagene, både når det gjelder yrkesfag
og når det gjelder ingeniører og høyskoleutdannede sivilingeniører,
er en utfordring ute i Kommune-Norge. Vi finner eksempler på kommuner
som har stengt døra og slukket lyset når det gjelder ingeniører
innenfor teknisk sektor, og rett og slett outsourcet hele driften
til konsulentselskaper. I en gående beredskap høres ikke det, i
hvert fall ikke for meg, betryggende ut. Når en skal øve, er det viktig
at en har kompetansen innomhus.
Det bringer meg
videre til kapasitet, som også er viktig å ha ute i kommunene. Er
det noe regjeringa har sørget for, er det å bygge opp kompetansen
innenfor NVEs område, nettopp for å støtte opp under kommunene og
ressursene der ute.
Arbeidsdeling
er også viktig her for å forebygge de hendelsene som vil måtte komme
nærmest uansett. En tenker ofte at dette er mye kyst- og fjellfenomener,
men i mitt «land», Innlandet, har det vært veldig mange hendelser
de siste åra. Ingen kunne forutse at det i Skjåk skulle bli både
20 varmegrader, snø og styrtregn i løpet av én natt og store oversvømmelser.
Det gikk mye på elva og på vannet den høsten. Likeledes i Kvam,
hvor vi har brukt veldig mye penger på å sikre grender som to år på
rad ble rammet av store oversvømmelser. Det betyr også at vi er
nødt til å jobbe lokalt og regionalt mot avskoging og for å beholde
en del myrområder for å ta vare på forsinket vann.
I mange sammenhenger
må vi arbeide sammen for å sikre oss best mulig mot flom og skred.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.
Votering, se tirsdag 20. april