Jorodd Asphjell (A) [11:35:50]: Takk til statsråden for svaret. Jeg har selv hatt tre unger som har gått på folkehøgskole og tatt høyere utdanning etterpå. Det er riktig at dette er veldig viktig for allmenndannelsen og ikke minst kan det gi et nytt perspektiv på livet.

I dag er det veldig mange dyktige ildsjeler som jobber med å få etablert nye folkehøgskoler. Her kan jeg trekke fram mange eksempler, men jeg vil trekke fram to eksempler fra statsrådens eget fylke, Trøndelag: Øyrekka folkehøgskole på Mausundvær på Frøya og ikke minst Røros folkehøgskole. Her er det et miljø som har jobbet lenge med å få fram gode, faglige planer for de to tilbudene, men så mangler det gode avklaringer fra regjeringen og statsråden om videre framdrift for å bli godkjent som folkehøgskoler.

Kan statsråden før en sånn melding som er meldt nå, avklare om disse folkehøgskolene vil få starte opp?

Statsråd Guri Melby [11:36:54]: Jeg vil hevde at de siste åtte årene virkelig har vært gullår for folkehøgskolesektoren. Før den tid gikk det svært mange år uten at det ble opprettet en eneste ny folkehøgskole, og sist det ble sett helhetlig på det, var da en regjering Venstre satt i, ga et oppdrag for å iverksette en NOU. Så jeg mener at våre partier virkelig har fulgt opp dette godt.

Når det gjelder Øyrekka, fikk den et oppstartstilskudd i revidert nasjonalbudsjett i fjor, og planen er at de skal få videre bevilgning, så lenge de oppfyller alle krav og er klare til å starte opp, i nasjonalbudsjettet for neste år.

Jorodd Asphjell (A) [11:37:32]: Jeg takker for svaret her også. Det er vel og bra, men fortsatt er det ingen nasjonal plan for når nye søknader kan komme inn på en plan og eventuelt komme på en prioriteringsliste. Det gjør at mange av dem som jobber år etter år etter år med et godt faglig innhold og har skaffet finansiering, ikke får tilbakemeldinger om hvorvidt søknaden deres blir godkjent.

Kan f.eks. Røros folkehøgskole, som har gått gjennom alle kvalitetskrav til faglig innhold osv., og som har et veldig spennende tilbud som bakgrunn – knyttet til sørsamisk miljø, nordisk folkehøgskole osv. – forvente å få et tilsvarende tilskudd som bl.a. Øyrekka folkehøgskole har fått? Eller blir det å vente på nye tilbakemeldinger fra regjeringen etter en nasjonal plan 1. oktober 2022?

Statsråd Guri Melby [11:38:28]: Det er for så vidt opp til ethvert flertall som lager et budsjett, å prioritere nye folkehøgskoler også før vi er ferdig med en helhetlig plan. I løpet av de åtte siste årene har det som sagt blitt godkjent seks nye folkehøgskoler, noe som gjør at det har blitt opprettet en ganske lang rekke med nye elevplasser over hele landet, bl.a. på Svalbard, på Sørlandet og en rekke andre steder. Det har uten tvil vært en bevisst satsing på folkehøgskole. Vi har også sett at antallet søknader har økt, og at det er mange som har ønsket seg inn på folkehøgskole.

Hva man gjør før vi har en helhetlig plan, om det er aktuelt å si ja til nye søknader eller ikke, har vi ikke bestemt. Det kan godt være at man åpner for å opprette flere også i den perioden. Sist jeg sjekket, tror jeg at jeg hadde en oversikt over ca. tolv folkehøgskoler som var prosjekter under utarbeidelse, som ønsket å få støtte til å starte opp. I tillegg vet vi at veldig mange av de eksisterende folkehøgskolene ønsker seg flere plasser, og nettopp derfor ønsker vi å gjøre et grundigere arbeid, sånn at vi kan ta gode, faglige vurderinger.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:42:59]: Sentrale spørsmål er nok i noens øyne avklart. Lillejord og resten av ekspertgruppa påpeker i sin delrapport at medvirkning er helt avgjørende for kvalitet i skolen, derunder at ulike nivåer har samme forståelse.

I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet av 24. mars 2021 sto det at det er prøver etter modell fra rapporten som Utdanningsdirektoratet selv utarbeidet i 2020, ved navn «Prøver i fagfornyelsen – hvilke behov skal prøvene dekke?», som skal bli innført. Rapporten bekrefter det Senterpartiet har hevdet lenge, nemlig at nasjonale prøver har spilt fallitt. I stedet for å gjøre det Stortinget har vedtatt, nemlig å gå gjennom hele prøveregimet i skolen, driver regjeringen og flikker på dagens system. Nå går Venstre Høyres ærend i å snevre inn konkurranseskolen med symbolpolitikk og såkalt forbedring av prøver. Testene skal inn på flere trinn, bl.a. 2. klasse. Hvilket belegg har statsråden, utenom Utdanningsdirektoratets rapport, for å hevde at dette er rett modell for å gi disse innblikk i kvalitet og utvikling?

Statsråd Guri Melby [11:44:03]: Nå har vi erfaring med nasjonale prøver i ca. 15 år. I løpet av disse årene har vi fått noen erfaringer. Vi har mye forskning som viser hva disse prøvene gir oss gode svar på, og hvordan de ikke fungerer så godt. Den forskningen, alle de erfaringene og de tilbakemeldingene vi får fra sektoren, har vært grunnlaget for at vi har satt i gang en prosess for å vurdere både de nasjonale prøvene og også hele kvalitetsvurderingssystemet.

Så er det også sånn at på grunn av fagfornyelsen var vi nødt til å utvikle nye prøver, og da var det et godt tidspunkt å spørre seg: Er det også andre endringer man bør gjøre på samme tid, når man uansett skal lage nye prøver? Man kan ikke drive og endre på nasjonale prøver. De vil jo miste sin funksjon hvis man hele tiden skal flytte på tidspunkt, fag og måten de gjennomføres på. Hvis vi skal gjøre noen endringer, er dette et godt tidspunkt å starte med det på. Det gjør vi i veldig tett dialog med partene. De har hatt full tilgang til Utdanningsdirektoratets rapporter. Vi har hatt flere møter med partene om disse rapportene. Det har vært full åpenhet hele veien. Jeg synes det er veldig spennende at VG kaller noe en avsløring, når vi har sendt ut pressemeldinger om det for flere måneder siden.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:45:10]: Det er et spørsmål hvem prøvene er til for. Utdanningsdirektører hos Utdanningsdirektoratet skriver i leserbrev i VG at utviklingen av nye prøver skal gi støtte, og at berørte parter skal bli invitert inn. Statsråden og utdanningsdirektørene uttrykker at prøvene ikke er ferdig utviklet. Som sagt, sentrale spørsmål er allerede avklart, som det også kommer fram her i dag. Det er ikke Senterpartiets inntrykk at lærerprofesjonen skriker etter mer styring og kontroll gjennom tester, som det blir skissert både gjennom oppslag i VG og Utdanningsnytt at regjeringen ønsker.

Alt 18. juni 2018 sendte Kunnskapsdepartementet brev til Utdanningsdirektoratet om utvikling av prøver i skolen etter innspill fra Utdanningsdirektoratet tilbake til 16. mars 2018. Anmodningsvedtaket om gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet skjedde i Stortinget 11. juni, og deretter ble prosessene slått sammen. Involvering og informering til de som er berørt, er ikke det samme. Hvor ser statsråden et skrikende behov etter mer styring og kontroll gjennom tester når lærerprofesjonen er så tydelig på at behovet er andre plasser?

Statsråd Guri Melby [11:46:16]: Formålet med å videreutvikle prøvene er ikke mer styring og mer kontroll. Da tror jeg representanten har misforstått totalt. Formålet er at vi skal lage bedre prøver som gjør oss bedre i stand til å utvikle skolen, både mer tilpasset den enkelte elevs behov og slik at vi får mer informasjon på styringsnivå, slik at vi kan sette inn viktige tiltak.

For eksempel vil det være interessant for nasjonale myndigheter å vite noe om hvordan matematikkferdighetene i grunnskolen er. Er det behov for at vi skal ha noen spesielle løft der, satse på videreutdanning eller sånne ting? Men det er ikke minst et mye større behov for at den enkelte lærer får bedre verktøy til å kunne gi tilpasset opplæring til sine elever, og det er noe av det aller, aller viktigste med den ene endringen som vi foreslår, at vi utvikler egne prøver som skal gi mye bedre tilbakemeldinger om den enkelte elev. Det handler ikke om kontroll. Det er ikke fordi nasjonale myndigheter skal ha kontroll, men fordi den enkelte lærer skal vite hvordan han skal følge opp sine elever.

Torstein Tvedt Solberg (A) [11:51:02]: Vi i opposisjonen har lenge kritisert regjeringa for at man er sent ute med denne prosessen, når fagfornyelsen allerede har begynt å virke. Statsrådens beskrivelse høres jo ikke ut som en helhetlig og åpen gjennomgang, når man allerede har bestemt to prøvetyper og nå er i gang med å vurdere Utdanningsdirektoratets anbefalinger.

Til VG sa statsråden at det er viktig å holde et godt tempo i framdriften. Og det jeg lurer litt på, er hva sektoren kan vente seg framover og hva statsråden mener med dette. Hvis man har et for høyt tempo, er jeg redd for at det vil gå på bekostning av involvering av partene. Statsråden sier hva involvering til nå har vært. Det er at man har hatt noen møter, læreren har hatt tilgang til rapportene, og man har hatt overordnede drøftinger i referansegruppene. Nå har statsråden hatt litt mer tid til å se på anbefalingene fra Utdanningsdirektoratet. Kan hun være litt tydeligere på hvilken framdrift man kan forvente seg her, og hvilken prosess regjeringa akter å sette i gang?

Statsråd Guri Melby [11:52:10]: Involveringen så langt har vært noe helt annet enn på et overordnet nivå. Vi har sittet og diskutert detaljer i de rapportene som Utdanningsdirektoratet har levert, med bl.a. lærerorganisasjonene, og vi har hatt flere møter der man har hatt anledning til å gi innspill til både de vurderingene vi allerede har gjort, og til de vi skal gjøre framover. Slike møter kommer vi til å ha mange av. Vi har hatt disse møtene nesten månedlig. Og som sagt er det full åpenhet om absolutt alle dokumenter i denne saken, det er derfor VG kan skrive om det – det er full åpenhet. Vi har levert pressemeldinger når vi har tatt beslutninger, vi har vært i Dagsnytt Atten når vi har diskutert det herfra. Så her har vi ingen intensjoner om å lukke prosessen i det hele tatt.

Vi skal ta beslutninger på det tidspunkt det er riktig å ta beslutningene, når vi mener vi har det riktige faglige grunnlaget, når vi har fått gjort alle de avklaringene vi trenger, med alle dem som skal være involvert. Det jeg har ment med å holde et visst tempo, handler om at på et gitt tidspunkt, når vi har hatt nye læreplaner en stund, må vi ha prøver som er tilpasset de nye læreplanene. Det mest aktuelle tidspunktet for nye prøver vil vel være tidligst skoleåret 2024–2025.

Torstein Tvedt Solberg (A) [11:53:16]: Det er nyttig med litt tydeligere avklaringer, og det er fint hvis statsråden kan utdype litt om henvisningen til skoleåret 2024–2025, da regjeringa ser for seg at dette skal være klart.

Det er også kommet alvorlige, eller tydelige, innvendinger fra prøvemiljøet, både UiO og NTNU, i brev om dette. Man kaller en del av Utdanningsdirektoratets anbefalinger til dette for litt ubegrunnede anbefalinger, og man er bekymret for hvordan de nye prøvene som man nå foreslår, vil bli møtt ute i skolen. Jeg er veldig opptatt av at man nå bruker den tida som trengs, og vil igjen utfordre statsråden på om man ikke bør, når man nå skal se på dette, være mer helthetlig og gå vekk fra de to prøvetypene som statsråden sier regjeringa har bestemt seg for – om man ikke burde hatt et bredere syn på det, når man egentlig har tid.

Statsråd Guri Melby [11:54:23]: Når vi jobber med kvalitetsvurderingssystemet, jobber vi i en kombinasjon; vi ser helheten, og så jobber vi også med enkeltdelene og kontinuerlig utvikling av dem.

Når det gjelder den kritikken som har kommet av Utdanningsdirektoratets forslag fra enkelte fagmiljøer, er det en kritikk som vi tar på alvor, og som vi er nødt til å gå inn i. Vi har ennå ikke gjort en vurdering av det forslaget vi har fått fra Utdanningsdirektoratet. Det har kommet inn til Kunnskapsdepartementet, vi har verken tatt noen beslutning eller gjort en ordentlig vurdering av det. Vi vil lytte nøye til innspill fra fagmiljøer og ikke minst fra lærerorganisasjonene og andre som har gode innspill til oss. Vi ønsker oss en åpen prosess.

Så vil det være sånn at de valgene vi tar nå, vil være det som definerer hva slags oppdrag som skal gis. Det er ofte fagmiljøene som faktisk utvikler disse prøvene, både Matematikksenteret og Universitetet i Oslo er eksempler på det. Så de vil også være viktige i selve den konkrete utviklingen. Men det er ingen prøver som er utviklet ennå, vi er fortsatt bare på diskusjoner om hvilke premisser som skal legges til grunn når man skal lage et sånt oppdrag.

Mona Fagerås (SV) [11:59:03]: For at den enkelte lærer skal vite så mye som mulig om sine elever, sa ministeren til representanten Knutsdatter Strand. Jeg har jobbet i skolen i 17 år, og jeg har aldri møtt en lærer som er blitt overrasket når han har sett sine elevers prøveresultater på nasjonale prøver. Norske lærere kjenner sine elever best.

Det har ikke manglet på reaksjoner etter at VG avslørte dette. Sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet Simon Malkenes sier til VG at å innføre egne styringsprøver kun for å kontrollere og ansvarliggjøre kommuner, skoler, rektorer og lærere vil kunne gi mer testpress og stress for barna og er en nedprioritering av praktisk-estetiske fag i skolen.

Lærere synes allerede det er for mye rapportering og testing i skolen. Hva vil ministeren gjøre for å få færre rapporteringer og mer tid til elevene framover?

Statsråd Guri Melby [12:00:08]: Ut fra spørsmålet blir jeg veldig usikker på om det er de nasjonale prøvene, prøvene som skal gi styringsinformasjon, representanten er skeptisk til, eller om det er de prøvene som skal gi individuell informasjon om elevene. Når det gjelder det siste, tror jeg nok det er mange lærere som har opplevd at de ikke har fått nok ny informasjon fra dagens nasjonale prøver, og det er også noe av hovedgrunnen til at vi ønsker å innføre et slikt skille, at vi lager andre typer prøver som er ment å innhente akkurat den type informasjon som gir veldig mye mer informasjon til lærerne, slik at de kan følge opp elevene sine bedre.

Ja – jeg vet at veldig mange norske lærere har gode verktøy for å kunne avdekke faglige utfordringer og avdekke hva eleven kan, ikke minst – det aller viktigste er kanskje at man finner ut hva eleven kan, og kan bygge videre på det. Jeg tror også de aller fleste lærere vil erkjenne at det åpenbart er en del av elevene en ikke greier å fange opp godt nok. Når det er slik at vi fortsatt har elever som ikke lærer seg å lese og skrive, og når det er elever som starter på videregående uten faglige forutsetninger, er det åpenbart mange elever som vi burde greid å hjelpe før, og det er nettopp hensikten med de prøvene.

Mona Fagerås (SV) [12:01:12]: Det er ikke bare hos SV det nye prøveopplegget til statsråden vekker bekymring. Også hos eksperter som hittil har deltatt i utformingen av de nasjonale prøvene, har det nye testregimet skapt bekymring. I et brev til kunnskapsminister Guri Melby advarer Jostein Andresen Ryen og Olav Dalsegg Tokle mot det ennå uferdige prøveregimet. De er bekymret for konsekvensene av å erstatte dagens nasjonale prøver med to nye prøver som skal støtte henholdsvis styring og kvalitetsutvikling, og underveisvurdering. De er redde for at de nye prøveplanene kan gjøre det lettere å bruke og tolke prøvene på feil måte. Hva har ministeren tenkt å svare på dette brevet?

Statsråd Guri Melby [12:02:03]: Jeg mener at hva vi omtaler noe som, sier noe om hva vi mener det skal være. Når representanten kaller det testregime, skjønner jeg at hun er skeptisk, for jeg tror ingen av oss ønsker en skole med testregime. Jeg kaller det kvalitetsutviklingsverktøy, for det er det det er. Det er det som er intensjonen med det. Jeg mener at hvis vi i dag skulle avskaffet nasjonale prøver, hadde det betydd at vi gikk tilbake til den situasjonen vi var i på 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet, der vi hadde liten eller ingen oversikt over norske elevers faglige nivå, der vi hadde veldig lite grunnlag for å fatte politiske beslutninger, og der også skoleeiere, skoleledere og lærere hadde svært lite informasjon om elevene sine. Jeg mener dette er kjempeviktig for at vi skal greie å tilpasse opplæringen til hver enkelt elev. Og det er aller viktigst for de elevene som ikke har foreldre som har ressurser til å drive og passe på dette selv, og som faktisk trenger at vi som nasjonale myndigheter følger med på det opplæringstilbudet elevene får.

Sandra Borch (Sp) [12:06:57]: Nå var jo statsråden inne på helikoptersituasjonen til politiet i Nord-Norge. I 2016 publiserte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, et krisescenario som heter «Risikoanalyse av skoleskyting i Nordland». I den rapporten ble det bl.a. vist til at helikopterressurser på Bardufoss kunne brukes. Denne beredskapen er nå borte. Nå vet vi at regjeringen har et avslappet forhold til analysene fra DSB når det gjelder beredskap, men hvis skoleskyting eller lignende skulle inntreffe i Nord-Norge, hjelper det dessverre veldig lite å skulle ringe en venn.

Hvilken beredskap har politiet i Nord-Norge når det gjelder de mest alvorlige hendelsene, som gjerne krever både skarpskyttere, mye politifolk, transport – raskt over store avstander – og helikopter?

Statsråd Monica Mæland [12:07:55]: Senterpartiet har mange politispørsmål i dag, bl.a. om politihelikoptre, så det skal jeg komme grundig tilbake til. Det er slik at helikopterberedskapen totalt sett i Norge aldri har vært bedre. Det gjelder redningshelikoptre, det gjelder politihelikoptre, og det gjelder forsvarshelikoptre. Representanten gir et inntrykk av at Bell-helikoptrene kunne vært brukt til skarpe oppdrag. Det kunne de ikke. Bell-helikoptrene ble brukt til å transportere politifolk.

Vi har nå leid inn to sivile helikoptre, og vi så dem faktisk i aksjon nå i april utenfor Ålesund. De har veldig god kapasitet, de er veldig sterke, og de gjorde en kjempejobb med å redde både mannskap og båt. Denne typen helikopter er nå leid inn, med én times responstid. I tillegg har vi nye helikoptre ved det nasjonale beredskapssenteret. Det er ikke et senter som er bygget for Oslo-regionen, det er bygget for hele landet, i tillegg til at Bell-helikoptrene nå er frigjort til Forsvaret. Så beredskapen har aldri vært bedre, heller ikke når det gjelder helikoptre.

Sandra Borch (Sp) [12:08:58]: Jeg tror det er stor uenighet om det. Og om helikopterberedskapen i Nord-Norge kan sies å være styrket, tror jeg det er delte meninger om.

I politidistriktene Øst og Sør-Øst er responstidskravene for politiet 22 og 24 minutter til steder hvor det er under 2 000 innbyggere. I Nord-Norge er tilsvarende krav 42 og 43 minutter. Hvilke beredskapsfaglige vurderinger ligger til grunn for at folk på steder som Stokmarknes, Lavangen, Skjervøy, Loppa og Båtsfjord skal måtte påregne å vente omtrent dobbelt så lenge på politiet sammenlignet med steder av tilsvarende størrelse i f.eks. Telemark, Buskerud og Østfold? Dette viser jo at beredskapen ikke blir prioritert for folk i Nord-Norge som i resten av landet.

Statsråd Monica Mæland [12:09:55]: Ja, jeg vet at det er det Senterpartiet prøver å nå fram med, og det er ikke delte meninger om faktiske ressurser – det er framstillingen av det. Representanten Borch prøver nå å framstille det som om to pluss to er to, når to pluss to faktisk er fire. Det er altså styrket beredskap, det er styrket tilstedeværelse.

Det som også er situasjonen, er at denne regjeringen fra dag én har prioritert beredskap, har prioritert politi. Det var jo ikke situasjonen da Senterpartiet selv satt i regjering. Da hadde man ikke responstidskrav i det hele tatt, og vi leste side opp og side ned om hendelser som skjedde i alle deler av landet, hvor politiet faktisk ikke kom. Nå har vi sørget for at vi har slike krav. Da er selvfølgelig målet at vi skal oppfylle disse kravene, og som representanten sikkert vet, er det basert på en politifaglig, beredskapsmessig vurdering av risiko for at hendelser inntreffer, og basert på hvilke innbyggertall man har i angjeldende kommuner.

Jenny Klinge (Sp) [12:14:10]: Eg takkar for svaret. Eit sivilt helikopter er like lite likt eit politihelikopter som ein leigebil frå Avis er ein politibil. Det bekreftar eigentleg statsråden i svaret sitt.

Førre onsdag sa statsråden her i spørjetimen: «I tillegg er det igjen slik at Senterpartiet er notorisk opptatt av geografisk tilholdssted for våre helikoptre.» Sjølvsagt er vi det, og det burde justisministeren òg bry seg om. Sverige har fem politihelikopterbasar, frå Boden i nord til Malmö i sør. Land rundt oss med geografiske avstandar, som Storbritannia, Tyskland, Polen og Austerrike, har politihelikopter plasserte på basar rundt om i landet. Her til lands må politihelikoptera frå Austlandet mellomlande to–tre gonger for å fylle drivstoff om dei t.d. skal til Troms og Finnmark. Det tar altså timevis før ein kan få bistand. Viss geografisk tilhaldsstad ikkje betyr noko for justisministeren, kvifor kan ho ikkje heller spreie politihelikoptera rundt om i landet, som like gjerne kan vere der som på Austlandet?

Statsråd Monica Mæland [12:15:08]: Det er ganske interessant at man sammenligner seg med Sverige. Vi må være veldig glade for at vår politiutdanning, vår politidekning, vår responstid og våre kapasiteter bidrar til at vi har et helt annet kriminalitetsbilde her i landet enn det man har i Sverige. Et lite eksempel er at vi oppklarer alle drap, det gjør ikke svenskene. Jeg tror de oppklarer 40 pst. eller noe sånt.

Når det gjelder kapasitet, betyr selvfølgelig geografi noe, det er ikke det jeg har sagt. Men det Senterpartiet gjør hele tiden, er å telle kontorer, så teller de helikoptre eller båter, og så sier de at det er lik beredskapen i Norge. Slik er det ikke. Vi er faktisk et ganske lite land, og vi er helt avhengige av å bistå hverandre. Det gjelder politi og forsvar, og det gjelder spesialstyrkene våre, som er plassert på Taraldrud. Taraldrud er et nasjonalt beredskapssenter. Det er laget for hele landet og skal bistå hele landet. Men først på stedet er de lokale politistyrkene. Derfor har det også vært viktig for oss å sørge for budsjettdekning for at de skal få trene på Taraldrud, uansett hvor i landet de jobber.

Jenny Klinge (Sp) [12:16:15]: Statsråden har rett i at Noreg på eit vis er eit lite land. Vi er i høgste grad òg eit stort og langstrekt land. Litt av poenget med å spreie helikopter på basar rundt om i landet er at vi har det store landet vårt, og derfor har vi helikopter spreidde rundt om på mange plassar. Om ein får hjarteinfarkt eller ein skar seg på tur, er det legehelikopter i nærleiken. Viss naboen er vorten psykotisk og oppsøkjer ein med våpen, eller det skjer ei stor og alvorleg hending som terrorangrep, må både politiet og folk på Vestlandet, i Midt-Noreg eller i Nord-Noreg i dag vente på eit politihelikopter eller eit helikopter frå Forsvaret på Austlandet. Meiner statsråden verkeleg at dette er god beredskap for heile landet, eller er det gambling på at alvorlege ulykker, kriminalitet og terror berre kjem til å skje på Austlandet?

Statsråd Monica Mæland [12:17:00]: Svaret på det siste spørsmålet er selvsagt nei, og det er også derfor vi har leid inn sivile politihelikoptre. Det er bedre helikopterdekning i dette landet nå enn det noensinne har vært.

Så gir denne representanten, i likhet med forrige representant, et inntrykk av at Bell-helikoptrene hadde et helt annet oppdrag for politiet enn det de faktisk hadde. De gir også inntrykk av at sivile helikoptre er veldig mye dårligere enn andre helikoptre. Slik er det selvsagt ikke. Det er nå to politihelikoptre som har som oppdrag å bistå politiet med én times responstid. Det er det samme som Bell-helikoptrene hadde. Forskjellen er bare at Bell-helikoptrene nå er avgitt til Forsvaret, slik at beredskapen i Forsvaret er blitt bedre uten at det svekker beredskapen i politiet.

Vi har investert betydelig i det nasjonale beredskapssenteret. Man kan mene at det ikke er viktig for andre deler enn Østlandet, og det er jeg helt uenig i. Innsatspersonell først på stedet er det viktigste, men de nasjonale beredskapsstyrkene skal bistå hele landet hvis en hendelse skjer.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [12:21:30]: Jeg synes det er trist og også underlig at statsråden ikke kan anerkjenne disse tallene fra Brønnøysundregistrene. Men kanskje hun kan anerkjenne at politidekningen i Sør-Øst politidistrikt bare er på 1,59 politifolk per tusen innbyggere. Det handler bl.a. om at veldig mange politifolk har blitt sentralisert vekk fra Telemark til hovedsakelig Vestfold og Tønsberg.

Telemark har gått fra 436 politifolk før reformen til nå bare 380, jf. SSB og Brønnøysundregistrene. Men Vestfold, som faktisk er mindre i areal enn Vinje kommune, har økt fra 591 til 747. Det viser seg at Tønsberg alene har mer enn doblet antallet ansatte fra 220 i 2015 til 474 per 11. mai. De har altså økt antall årsverk – nesten dobbelt så mange som i hele Telemark fylke til sammen.

Hvordan bidrar disse 250 ansatte, som er kommet til Tønsberg gjennom reformen, til at det, i og med at det er 56 færre i Telemark, blir et litt mer operativt synlig og tilgjengelig politi i Telemark?

Statsråd Monica Mæland [12:22:42]: Det er ganske interessant å snakke med Senterpartiet. De snakker om fylker som ikke finnes. De snakker om lensmannskontorer som ikke finnes. De snakker om politidistrikter som ikke finnes. Det Senterpartiet ikke har tatt inn over seg, er at Norge er betraktelig endret de siste ti årene. De har åpenbart heller ikke tatt inn over seg de tydelige anbefalingene vi fikk i Gjørv-kommisjonen.

Det er altså sånn at de som er ansatt i Tønsberg, ikke utfører en jobb bare i Tønsberg. Jeg vil virkelig anbefale representanten Sem-Jacobsen, når vi får anledning til å reise igjen, å reise og besøke et politidistrikt. Det er slik at der politisentralen, operasjonssentralen f.eks., ligger, vil de ha flere ansatte enn andre kommuner. Det er derfor Brønnøysundregistrene ikke sier noe om politikraften i Sør-Øst politidistrikt.

Politiets operasjonssentral har hele fylket som sitt nedslagsfelt – hele politidistriktet er en fellesenhet som driver med etterretning, de gjør det i hele politidistriktet. Senterpartiet teller antall mennesker på et kontor, men man må se på den jobben de faktisk gjør. Det er veldig bra at vi ikke har en operasjonssentral som er fordelt over hele politidistriktet.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [12:23:50]: Jeg synes det er veldig nedlatende å si at dette ikke har noe å si. GDE-en i Telemark skal sørge for utrykning i Telemark, og der er bemanningen redusert med 13 pst.

Telemarkingen kjenner dette på kroppen. I en innbyggerundersøkelse i 2020, da de ble spurt om påstanden: politiet er regelmessig synlig i mitt lokalområde, svarte hele 36 pst. av respondentene: ganske eller helt uenig i påstanden. Det er betydelig høyere enn landsgjennomsnittet.

Om statsråden velger ikke å vektlegge responsen, så kan vi se på responstidsmålingen i dette området. På akutte oppdrag til steder med under 2 000 innbyggere brukte politiet i Sør-Øst politidistrikt faktisk 5 minutter lengre tid i 2020 sammenlignet med 2016. Antall oppdrag til disse stedene, som det er veldig mange av i Telemark, som du ikke vil anerkjenne som et eget område, er tredoblet siden 2016. Og hendelser gjengitt i media viser at det blir stadig flere der brannmannskap i Telemark må håndtere dramatiske situasjoner.

Skal det snart iverksettes tiltak for at Sør-Øst politidistrikt også skal nå sine responstidskrav, eller er det greit for statsråden at responstiden øker, spesielt på steder som har under 2 000 innbyggere, som det er mange av i Telemark?

Statsråd Monica Mæland [12:25:00]: Det er på ingen måte meningen å være nedlatende, men når man refererer til kommunestørrelser og til fylker som ikke eksisterer, blir det veldig vanskelig. Vi diskuterer og sammenligner da usammenlignbare størrelser.

Jeg vet ikke om representanten Sem-Jacobsen anerkjenner at man i Sør-Øst politidistrikt har fått en ny, sterk operasjonssentral. Det er viktig for alle innbyggerne i distriktet. Vi har fått på plass nye fellesenheter – det er viktig for alle hendelser som skjer i hele distriktet. Det er dette jeg prøver å forfekte. Det er nemlig ikke antall ansatte på én patrulje ett sted i én kommune i distriktet som forteller noe om politiets innsats, det er beredskapen i hele distriktet. Den er altså mye, mye bedre enn tidligere, selv om jeg forstår at Senterpartiet har som plan å reversere dette. Dem om det.

Det er da viktig for meg å framheve at selvsagt er GDE-ene viktig. Det er derfor vi i fjor hadde en historisk tilsetting av 400 nye politifolk, som når covid-operasjonen er ferdig, skal tilføres nettopp GDE-ene.

Siv Mossleth (Sp) [12:29:37]: Vi ser at regjeringa i større og større grad legger opp til at noen andre skal transportere politiet ved behov. De statlige ressursene sentraliseres, som Bell-helikoptrene og politibåtene. Nylig kunne vi lese i Finnmarken at det i Øst-Finnmarkrådet er sterk kritikk av at politiets snøscootere og ATV-er er blitt sentralisert. Er det virkelig god politiberedskap å gamble med at noen andre har ressursene når politiet må komme raskt fram, enten det er på sjøen, i scooterløypa eller med helikopter? Hvorfor er det sånn at om man får hjerteinfarkt eller huset står i brann, kommer legehelikopter, ambulansebåt eller det lokale brannmannskapet, mens politiet må prøve å få haik med en båt, et helikopter eller en snøscooter, hvis det er noen i nærheten?

Statsråd Monica Mæland [12:30:39]: Det er helt utrolig hvordan Senterpartiet greier å framstille politiet som en tapersak de siste åtte årene. Politiet har altså vært budsjettvinner. Det har aldri vært flere ansatte. Det har aldri vært flere og bedre kapasiteter – med båter, biler, helikoptre. Det har aldri vært bedre beredskap i alle deler av landet enn det er nå. Vi sitter ikke i Justisdepartementet og fordeler verken mennesker eller materialer ut til distriktene. Det har vi tillit til at det gjøres en politifaglig vurdering av. For første gang i mitt liv tror jeg at jeg skal tillate meg å sitere Senterpartiets prinsipp- og handlingsprogram, hvor det står:

«Senterpartiet vil gi større ansvar og innflytelse til politimestrene og lokalt politi når det gjelder å bestemme bemanning og disponere ressurser ut fra lokale analyser og prioriteringer.»

Det synes jeg er veldig godt sagt.

Siv Mossleth (Sp) [12:31:34]: De største byene og direktoratet har fått økt beredskap og antall politifolk, men vi har ikke fått økte politiressurser f.eks. på Helgelandskysten. Ved en del av oppdragene politiet tilkalles til, er det enten fordi det skjer eller pågår noe så alvorlig som vold, drap eller i verste fall terror. Mener statsråden i fullt alvor at beredskapen er bedre hvis politiet f.eks. må rykke ut til en øy på Helgeland eller i Lofoten med et loshelikopter eller en båt fra kommunens skjærgårdstjeneste ved den typen oppdrag? Er det ikke bedre at de har eget utstyr og trent personell også for den typen oppdrag? Så lurer jeg på hvor mange av de 20 båtene som er i sving i sommer, som er i Nord-Norge?

Statsråd Monica Mæland [12:32:35]: Jeg tror kanskje ikke representanten hørte det jeg sa, for til stadighet og igjen og for fjerde gang denne spørretimen gjentar Senterpartiet at beredskapen er blitt dårligere, at budsjettet er dårligere, og at politidekningen er dårligere. Det er altså ikke sant. Som jeg sa i mitt svar til representanten, har antallet årsverk i Nordland, Troms og Finnmark økt med 289. Jeg tror ikke det finnes noen statlige virksomheter som har hatt den samme veksten i antall årsverk som det politiet har hatt, også i Nordland, Troms og Finnmark. Budsjettet er økt med 350 mill. kr. Det er altså en budsjettvinner vi snakker om, og det handler nettopp om å ta politi og beredskap i hele landet på alvor. Derfor har dette vært en prioritert sak for denne regjeringen, og vi har vært opptatt av å bygge sterkere politidistrikt som nettopp skal komme innbyggerne i hele landet til gode.

Kari Henriksen (A) [12:36:25]: Jeg vil benytte anledningen til å gratulere med dagen. I dag er det den internasjonale sykepleierdagen, og det kan det være godt å minne hverandre om.

Det er nemlig sånn at både fødende og mødre som nettopp har født, og nybakte fedre, fortviler over situasjonen. Det gjør også mange sykepleiere og jordmødre. Det de fortviler mest over, er at sykehusene har fått stadig flere oppgaver og en økonomisk ramme som ikke strekker til de oppgavene de får. Det gjelder sykehusene i både Arendal, Flekkefjord og Kristiansand.

En annen som fortviler, er ministerens partifelle Espen Saga fra Kristiansand. Og han er ikke bare fortvilt, men han er også motløs. Han er motløs fordi han har vært på besøk hos Høie mange ganger og bedt om å få en utbedring av fødeavdelingen.

Hvor dårlige må forholdene bli før ministeren lytter til de stemmene som kommer om disse utfordringene?

Statsråd Bent Høie [12:37:26]: Jeg lytter til disse stemmene, og det Sørlandet sykehus har prioritert, er i første omgang utbygging av nytt bygg for psykisk helse i Kristiansand. Det står ferdig i 2023. Så har en prioritert nytt akuttmottak og intensivkapasitet. Det er også et prosjekt det gås videre med i tråd med styrevedtaket i Helse Sør-Øst. Det er jo det prosjektet jeg har hatt mest møter med lokalpolitikere i området om.

Det er også sånn at hvis en mener at en har mulighet for å prioritere å gjøre noe med det tilbudet som representanten her tar opp, er det først og fremst den veien den typen prosjekter må gå. Representanten vet også selv hvordan dette er organisert. Det er ikke sånn at det er ministere som tar initiativ til utbyggingsprosjekter på det enkelte sykehus. Det initiativet kommer nedenfra, fra de ansatte, fra styrene, fra befolkningen i de områdene som har sykehusene.

Kari Henriksen (A) [12:38:29]: Ja, det er helt riktig, og der er vi enige. Vi er bare ikke enige om at regjeringa fører en politikk som gjør det vanskeligere å lytte til nettopp de stemmene som kommer nedenfra. For den har, til forskjell fra Arbeiderpartiet, en finansieringsmodell som gjør at det er vanskeligere å foreta avsetninger til investeringer.

Espen Saga har sagt: «I ettertid skjønner jeg ikke hvordan man holder ut med slike forhold.»

Arbeiderpartiet har foreslått å gå bort fra innsatsstyrt finansiering av fødetilbudet og utrede en ny finansieringsmodell for kvinneklinikker, fødeavdelinger og fødestuer, nettopp med utgangspunkt i kvalitetskravene for fødselsomsorgen. Denne regjeringa bruker pengene på private framfor offentlige sykehus. Regjeringa sier at de satser på kvinnehelse, men etter min erfaring er det mye strategier, planer og utredninger og mindre konkret handling. Hvorfor ikke stemme ja til dette konkrete forslaget fra Arbeiderpartiet, som vil trygge kvinner og familier som venter barn, over hele landet og føre til en forutsigbar situasjon for dem?

Statsråd Bent Høie [12:39:36]: Nei, for det vil bringe sykehusene våre i feil retning. Denne regjeringen har gjennomført en rekke store forbedringer av rammebetingelsene for sykehus i forbindelse med investering. Hvis man hadde videreført Arbeiderpartiets politikk på dette området, er det jo en rekke av de store sykehusinvesteringene som nå gjennomføres i hele Norge, som enten ikke hadde blitt gjennomført, eller som hadde hatt betydelig dårligere betingelser for å bli gjennomført.

Noe av det som virkelig har fått fart på utbyggingen av nye sykehusbygg i Norge, er høyreregjeringens vilkår nettopp for å foreta nødvendige investeringer i bygg og utstyr i sykehusene våre.

Det Arbeiderpartiet går til valg på, er jo en oppskrift på å øke pasientens ventetid, for Arbeiderpartiet går nå inn for en politikk som innebærer at en straffer sykehus økonomisk for å behandle flere pasienter. Det er en politikk Arbeiderpartiet selv forlot på 1990-tallet, og som de nå har et romantisk forhold til.

Dag Terje Andersen (A) [12:44:34]: Det var et langt svar til forsvar for statsrådens generelle holdning til at alle må ha 4 i matematikk. Jeg hadde ikke tenkt å reise den problemstillingen.

Vi har i kontrollkomiteen behandlet en sak fra Riksrevisjonen som det virker som om statsråden kanskje ikke har gjort seg kjent med, og som påpeker det spesielt sårbare for de samiske språkene. Det gjelder nordsamisk, men det gjelder selvfølgelig særlig lulesamisk og sørsamisk, der det er vanskelig å finne, som statsråden sa, faglig sterke og motiverte kandidater til å bli lærere. I forbindelse med det har vi hatt høring både på høyskolen i Kautokeino og i Sametinget, og det har blitt pekt på det faktum at det er vanskelig å få tak i lærerkandidater som har samisk som morsmål, særlig i de to smaleste språkene.

Vi mener at vi har et særskilt ansvar for å bevare de språkene, og én mulighet er at gode kandidater, men som kanskje har bare 3 i matematikk, virkelig kan bidra på et samfunnskritisk område. Jeg spør: Vil statsråden gjøre et unntak for å bidra til det?

Statsråd Henrik Asheim [12:45:40]: Jeg forstår at representanten ikke ønsker å løfte debatten om karakterkravet 4 i matematikk i lærerutdanningen, men når representanten peker på det som løsning på et problem vi kan være enige om, løfter representanten debatten om opptakskrav til lærerutdanningen.

Vi har også hatt kontakt med Sametinget om dette, som er tydelige på at de ikke ønsker andre opptakskrav eller lavere forventninger til lærere som skal undervise i samisk, enn til lærere som skal undervise elever i andre fag. Det er grunnen til at jeg bruker ganske mye tid i svaret mitt på å begrunne hvorfor denne regjeringen er for dette opptakskravet, selv om jeg forstår at vi kan være uenige om dette.

Som jeg også nevnte i mitt svar, har Samisk høgskole, nettopp for å løse dette, nå identifisert det som i hvert fall nå ser ut til å være 18 studenter som har begynt på lærerutdanningen og har samisk, men som ikke har fullført den, og som ganske raskt nå kan få tilbud om å gjøre ferdig utdanningen. Det kan gå ganske fort, og det er en måte å raskt rekruttere lærere på som nesten har fullført, men som ikke har fullført helt.

Dag Terje Andersen (A) [12:46:35]: Jeg beklager å måtte si at det virker som om statsråden ikke har tatt inn over seg det nasjonale ansvaret vi har for å ta vare på utsatte språkgrupper, for her gjøres det altså til et overordnet mål at 4 i matematikk skal være det som styrer alt, sjøl der det er vanskelig å rekruttere små språkgrupper med smal rekrutteringsbakgrunn. Jeg synes det er beklagelig, for da fagstatsråden for lærerne var her og var med i diskusjonen om Riksrevisjonens rapport, sa hun faktisk at hun ville vurdere erfaringene med det kravet. Da synes jeg det ville være rimelig at Stortinget og regjeringa i fellesskap tok et ansvar for å si – vet du hva, det er så viktig for dette landet å ta vare på de smale språkgruppene at det kravet kanskje kan renonseres ved spesielt kvalifiserte søkere til lærerutdanning med samisk som bakgrunn.

Statsråd Henrik Asheim [12:47:37]: Det er helt riktig – vi har et nasjonalt ansvar for å ta vare på f.eks. disse fagene. Derfor synes jeg også det er ganske viktig å lytte til Sametinget, som altså sier at de ikke ønsker lavere forventninger til dem som skal undervise barn med samisk bakgrunn eller som har samisk som språk, enn andre elever. Det andre er at hvis det er slik at vi faktisk skal rekruttere flere lærere – jeg har nevnt flere tiltak som allerede er i gang, i tillegg til de rekrutteringskampanjene vi har som dessverre har måttet stoppe opp noe nå på grunn av korona, men som settes i gang igjen til høsten, og i tillegg til de tiltakene vi har for å slette studielån for studenter som velger å jobbe i Nord-Norge – kommer ikke jeg til å være med på at vi skal uthule de forventningene vi har til lærerutdanningene, basert på ulike behov. Det at vi har et karakterkrav, har ført til at flere kvalifiserte søker, flere fullfører og består, og flere kommer ut i andre enden som lærere.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:52:46]: Jeg takker for svaret.

Det er utrolig viktig, det vi her snakker om. Det handler om å ta vare på grunnlaget for eksisterende arbeidsplasser og verdiskaping i industrien, og legge grunnlag for at man kan få nye industrietableringer i Norge i framtiden, noe vi virkelig trenger, med det rekordstore handelsunderskuddet fra Fastlands-Norge som Norge har.

Ett av de viktige virkemidlene vi har i dag, er nettopp CO₂-kompensasjonsordningen, som det fortsatt er usikkerhet om for en rekke bedrifter. Det er et pågående arbeid knyttet til det, med en høring som jeg registrerer skal komme med svar til høsten.

Det som er dramatisk med det EU-kommisjonen foreslår, er at CO₂-kompensasjonsordningen kanskje må fjernes. Industrien påpeker nettopp at en karbontoll ikke vil kunne hjelpe industribedriftene dersom CO₂-kompensasjonsordningen ikke blir opprettholdt. Er regjeringens posisjon at CO₂-kompensasjonsordningen skal opprettholdes?

Statsråd Jan Tore Sanner [12:53:51]: Her hopper representanten Gjelsvik over veldig mange steg. Utgangspunktet her er at EU og Norge har felles interesser. Vi har en felles interesse av å motvirke karbonlekkasje, og at norsk og europeisk industri flyttes andre steder, som har lavere klimaambisjoner enn det vi har.

Vi har forståelse for at EU utforsker dette. Vi har, som jeg har vært inne på, vært i kontakt med Kommisjonen, og Kommisjonens representant, Timmermans, har gitt uttrykk for at han ønsker dialog med Norge. Vi kommer til å gi våre innspill til dem for å ivareta norske interesser.

Selvsagt er vi opptatt av å ivareta norske interesser. Selvsagt er vi opptatt av å ivareta norsk industri og norske arbeidsplasser. Det betyr at vi vil gå i dialog med EU for å finne ut hvordan denne ordningen eventuelt vil bli, og vi er opptatt av at det må omfatte hele det indre marked, slik at ikke norske bedrifter kommer i en dårligere posisjon.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:54:57]: Det er særdeles viktig at både Norge, EU og andre land gjør en innsats for å hindre karbonlekkasje, for å styrke grunnlaget for industriproduksjon i Norge i framtiden. Det er nettopp derfor jeg spør om de konkrete grepene og posisjonene fra norsk side. For en karbontoll vil jo gå på karboninnholdet i importerte varer, mens CO₂-kompensasjonsordningen skal kompensere for en økt CO₂-kostnad i den vannkraften som norsk industri bruker.

Det er utrolig viktig for industribedrifter rundt omkring i Norge, som i det brevet jeg refererte til, sier – både NHO, LO, Norsk Industri, Industri Energi og Fellesforbundet – at de ikke kan se at en karbontoll vil skjerme norsk energiintensiv industri mot CO₂-kostnadene i den norske vannkraftprisen. Derfor er det utrolig viktig å opprettholde den CO₂-kompensasjonsordningen som en nylig har fått videreført til 2030. Er det det som er norsk posisjon inn i dette arbeidet?

Statsråd Jan Tore Sanner [12:56:04]: Regjeringen er opptatt av å finne løsninger, ikke som Senterpartiet, å bare sitte på sidelinjen.

Jeg registrerer at NHO har en balansert tilnærming til dette, bl.a. i en interessant kronikk i Dagens Næringsliv for få dager siden, hvor de nettopp understreker at dette i prinsippet kan være interessant, men at det kan være vanskelig å få det til.

Foreløpig vet vi ikke hva som ligger i dette, men nettopp fordi regjeringen har et godt forhold til EU, er vi også i dialog om det. Vi er konkret bedt om å komme med innspill, og det har vi tenkt å gjøre – med det utgangspunktet at vi skal ivareta norsk industri og norske arbeidsplasser, og at vi har en felles interesse av å nå de ambisiøse klimamålene som Norge har satt, og som EU også har satt.

Så her har vi en felles interesse av å finne gode løsninger, og det er naturlig at man ser disse ulike virkemidlene i sammenheng og vurderer hvordan vi kan ivareta både arbeidsplasser i industrien og et godt klima.

Ole André Myhrvold (Sp) [13:00:20]: Jeg takker fiskeriministeren for svaret. Jeg er glad for signalene om at han lytter til næringen, for det er ingen tvil om at fiskerne i området den siste tiden har følt seg utsatt. Mange føler også at livsgrunnlaget og en kystkultur er truet. Fiskerne er avhengige av rene havområder, intakte fiskebestander og intakte økosystemer for å høste og skape verdier av ressursene i havet. Fiskerne har også stilt konstruktivt opp og støttet opp om marint vern som verktøy for å oppnå det.

Jeg er helt enig med fiskeriministeren i at politikken må være kunnskapsbasert, men det fiskerne peker på, er at de stadig oftere, særlig i dette området, opplever at kunnskapsgrunnlaget ikke er korrekt, og særlig gjelder det for denne rapporten. Statsråden pekte også på Oslofjordrådet. Spørsmålet blir: Hvordan vil statsråden bidra til et kunnskapsgrunnlag som oppleves mer korrekt av fiskerne, og vil fiskerne få en plass i Oslofjordrådet?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [13:01:28]: Som statsråd kan jeg ikke gå inn og påvirke den frie forskningen, men jeg ønsker å være veldig tydelig på at jeg synes det er litt trasig at yrkesfiskerne og reketrålerne egentlig urettmessig har fått litt skylden for dette. Det er en veldig forenkling av situasjonen. Det kommer også fram i rapporten og kunnskapsgrunnlaget, så vi er veldig bevisst på at skal vi få gode resultat, må vi begynne å nøste i rett ende. I denne sammenhengen kan vi kanskje si at vi bør begynne å tråle i rett ende etter resultatene. Jeg opplever at det i etterkant av framleggelsen av rapporten har vært en nær og god dialog med Norges Fiskarlag og med Havforskningsinstituttet, sånn at man nå får korrigert vekk misforståelser og det at fiskerne føler at de egentlig litt urettmessig har fått skylden for det som har skjedd. Det er som sagt ikke korrekt.

Ole André Myhrvold (Sp) [13:02:26]: Jeg takker nok en gang statsråden for svaret. Jeg tror vi er ganske enige her.

I stortingsmeldingen om marint vern foreslår regjeringen å opprette et eller flere større marine verneområder i Nordsjøen, Skagerrak og Oslofjorden. Regjeringen vil i den forbindelse etablere pilotprosjekt i tilknytning til en eller flere av nasjonalparkene i Skagerrak og Oslofjorden. Piloten som foreslås, skal redusere eller fjerne lokale påvirkningsfaktorer for å gjenopprette økosystemer og fiskebestander. Havforskningsinstituttet har uttalt at påvirkningsfaktorene i Oslofjorden er varmere sjøvann, sedimenter fra avrenning, algeoppblomstring, økosystemskifte, manglende mattilgang og fiskeri. Men med unntak av fiskeri er ikke disse faktorene som er nevnt, særlig lokale. Mener statsråden med det bakteppet at Oslofjorden og Skagerrak er rett område for en pilot, sånn som det foreslås?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [13:03:18]: Det har jeg faktisk ikke veldig sterke meninger om, men jeg synes det er veldig viktig på generell basis at vi framskaffer kunnskap. Vi har f.eks. etablert lignende typer overvåkingsstasjoner i Vesterålen med Coastwatch, det bygges nye forskningsskip, og det bygges nye droner som også skal framskaffe kunnskap. Akkurat hvor dette skal etableres, vil jeg ikke ha noen veldig sterk formening om annet enn at jeg tror det er en suksessfaktor for norsk fiskerinæring at både myndigheter og næringen selv er veldig enige om at bærekraft må ligge i bunnen. Der har vi hatt noen harde lærdommer. Den 18. april 1989 ble alt fiske stoppet over natten fordi man rett og slett hadde drevet med for mye fiske i årevis uten å ha godt nok kunnskapsgrunnlag. Jeg opplever at det er det som gjør at vi kan få dette til å bli en evig fornybar næring. Da må det av og til være sånn at vi får stans eller reduksjon i uttaket av fisk, slik det har skjedd i dette tilfellet.