Stortinget - Møte onsdag den 12. mai 2021 *

Dato: 12.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 2 [11:32:40]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 12, fra representanten Sigbjørn Gjelsvik til klima- og miljøministeren, er overført til finansministeren som rette vedkommende.

Spørsmål 13, fra representanten Liv Signe Navarsete til klima- og miljøministeren, må utsettes til neste spørretime.

Spørsmål 1

Jorodd Asphjell (A) []: «Folkehøgskolene er et verdifullt alternativ til det formelle utdanningssystemet som er uten karakterer og eksamener, men som gir lærelyst og ny motivasjon i tillegg til å drive allmenndanning og utvikle ferdigheter for livet. Folkehøgskolene er mer populære enn på lenge og tilbyr et stort spenn i fag- og kurstilbud over hele landet.

Vil regjeringen legge frem en nasjonal plan for vekst i elevplasser og etablering av nye folkehøgskoler, og samtidig gjennomgå støtte- og finansieringsordningene for folkehøgskolene?»

Statsråd Guri Melby (V) []: Takk for spørsmål om folkehøgskoler. Jeg er helt enig med representanten i at folkehøgskolene er en viktig del av mangfoldet i utdanningstilbudet. For ganske mange mennesker utgjør et år på folkehøgskole en ganske viktig og annerledes erfaring i tiden mellom videregående opplæring og annen utdanning eller arbeidslivet.

Derfor har regjeringen besluttet at vi skal sette ned et offentlig utvalg som skal utrede folkehøgskolenes samfunnsoppdrag og hvorvidt de har rammebetingelser som bygger opp under dette oppdraget. Utvalget skal levere sin rapport 1. oktober 2022.

Det er ikke gjort større endringer i folkehøgskolepolitikken på lang tid. Den forrige NOU-en om folkehøgskoler, NOU 2001: 16, Frihet til mangfold – om folkehøgskolenes rammevilkår, ble lagt fram for 20 år siden.

Denne regjeringen har satset på folkehøgskoler. I mange år ble det ikke opprettet nye folkehøgskoler, men siden 2014 har det blitt godkjent seks nye folkehøgskoler som kan motta tilskudd for nær 800 elever. Samlet bruker staten om lag 1 mrd. kr på tilskudd til folkehøgskoler hvert år, i tillegg til utgifter til utdanningsstøtte. Over 10 pst. av hvert ungdomskull bruker i gjennomsnitt 120 000 kr på et folkehøgskoleår, i tillegg til utstyr og lommepenger. Da er det viktig at vi er helt sikre på at elevene får et faglig godt folkehøgskoleår med høy kvalitet.

Utvalget skal derfor også se på folkehøgskolenes faglige kvalitet og godkjenningsordningen for nye folkehøgskoler. Gjennom dette utvalget vil vi kunne få et bedre grunnlag til å vurdere dimensjoneringen av folkehøgskoletilbudet. Folkehøgskolene har viktige kvaliteter som vi må ta vare på. Utvalget skal legge til grunn at folkehøgskoler fortsatt skal være et supplement til det formelle utdanningssystemet, og at de i hovedsak retter seg mot ungdom og unge voksne.

Jorodd Asphjell (A) []: Takk til statsråden for svaret. Jeg har selv hatt tre unger som har gått på folkehøgskole og tatt høyere utdanning etterpå. Det er riktig at dette er veldig viktig for allmenndannelsen og ikke minst kan det gi et nytt perspektiv på livet.

I dag er det veldig mange dyktige ildsjeler som jobber med å få etablert nye folkehøgskoler. Her kan jeg trekke fram mange eksempler, men jeg vil trekke fram to eksempler fra statsrådens eget fylke, Trøndelag: Øyrekka folkehøgskole på Mausundvær på Frøya og ikke minst Røros folkehøgskole. Her er det et miljø som har jobbet lenge med å få fram gode, faglige planer for de to tilbudene, men så mangler det gode avklaringer fra regjeringen og statsråden om videre framdrift for å bli godkjent som folkehøgskoler.

Kan statsråden før en sånn melding som er meldt nå, avklare om disse folkehøgskolene vil få starte opp?

Statsråd Guri Melby []: Jeg vil hevde at de siste åtte årene virkelig har vært gullår for folkehøgskolesektoren. Før den tid gikk det svært mange år uten at det ble opprettet en eneste ny folkehøgskole, og sist det ble sett helhetlig på det, var da en regjering Venstre satt i, ga et oppdrag for å iverksette en NOU. Så jeg mener at våre partier virkelig har fulgt opp dette godt.

Når det gjelder Øyrekka, fikk den et oppstartstilskudd i revidert nasjonalbudsjett i fjor, og planen er at de skal få videre bevilgning, så lenge de oppfyller alle krav og er klare til å starte opp, i nasjonalbudsjettet for neste år.

Jorodd Asphjell (A) []: Jeg takker for svaret her også. Det er vel og bra, men fortsatt er det ingen nasjonal plan for når nye søknader kan komme inn på en plan og eventuelt komme på en prioriteringsliste. Det gjør at mange av dem som jobber år etter år etter år med et godt faglig innhold og har skaffet finansiering, ikke får tilbakemeldinger om hvorvidt søknaden deres blir godkjent.

Kan f.eks. Røros folkehøgskole, som har gått gjennom alle kvalitetskrav til faglig innhold osv., og som har et veldig spennende tilbud som bakgrunn – knyttet til sørsamisk miljø, nordisk folkehøgskole osv. – forvente å få et tilsvarende tilskudd som bl.a. Øyrekka folkehøgskole har fått? Eller blir det å vente på nye tilbakemeldinger fra regjeringen etter en nasjonal plan 1. oktober 2022?

Statsråd Guri Melby []: Det er for så vidt opp til ethvert flertall som lager et budsjett, å prioritere nye folkehøgskoler også før vi er ferdig med en helhetlig plan. I løpet av de åtte siste årene har det som sagt blitt godkjent seks nye folkehøgskoler, noe som gjør at det har blitt opprettet en ganske lang rekke med nye elevplasser over hele landet, bl.a. på Svalbard, på Sørlandet og en rekke andre steder. Det har uten tvil vært en bevisst satsing på folkehøgskole. Vi har også sett at antallet søknader har økt, og at det er mange som har ønsket seg inn på folkehøgskole.

Hva man gjør før vi har en helhetlig plan, om det er aktuelt å si ja til nye søknader eller ikke, har vi ikke bestemt. Det kan godt være at man åpner for å opprette flere også i den perioden. Sist jeg sjekket, tror jeg at jeg hadde en oversikt over ca. tolv folkehøgskoler som var prosjekter under utarbeidelse, som ønsket å få støtte til å starte opp. I tillegg vet vi at veldig mange av de eksisterende folkehøgskolene ønsker seg flere plasser, og nettopp derfor ønsker vi å gjøre et grundigere arbeid, sånn at vi kan ta gode, faglige vurderinger.

Spørsmål 2

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Spørsmålet lyder:

«Testing, prøver og kartlegging i skolen er omdiskutert. Stortinget vedtok i 2018 at det skulle foretas en gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet, der prøver og læringsutbytte i skolen skulle bli oppdatert i tråd med nye læreplaner i skolen. Dette er ikke fulgt opp. VG avslørte 4. mai at statsråden har satt i gang et arbeid med nytt testregime i skolen. Høyre påstår i NRK P2s Politisk kvarter 4. mai at nasjonale prøver og PISA er det som gir innblikk i hva elevene lærer i skolen.

Ønsker statsråden økt testtrykk eller å fremme læring i skolen?»

Statsråd Guri Melby []: Regjeringen følger opp anmodningsvedtaket fra Stortinget om å gjennomgå kvalitetssystemet i skolen sammen med partene gjennom referansegruppen for fagfornyelsen. Dette har Stortinget også blitt informert om i Prop.1 S for 2020–2021. Jeg har regelmessige møter med gruppen og diskuterer med dem hvilke endringer vi bør gjøre i kvalitetsvurderingssystemet i lys av fagfornyelsen. De har innsyn i absolutt alle vurderinger som gjøres, både av direktorat og av departement. Forslagene til endringer i prøvene er en del av denne gjennomgangen som Stortinget har bedt om.

Da vi lagde nye læreplaner, la vi vekt på åpenhet, samskaping og tidlig involvering. Dette mener jeg var gode prosesser. Jeg ønsker å fortsette akkurat denne linja med åpenhet og samarbeid når vi nå skal endre både prøvene og de andre verktøyene vi har for kvalitetsutvikling, slik at de bedre støtter opp om intensjonen med fagfornyelsen.

Nasjonale prøver og kartleggingsprøver gir i dag verdifull informasjon som brukes til kvalitetsutvikling og til å fange opp elever som trenger ekstra oppfølging. Jeg mener det ikke er en motsetning mellom det å ha prøver og det å ha fokus på læring, slik spørsmålet fra representanten Knutsdatter Strand gir inntrykk av.

Vi legger ikke opp til flere prøver i skolen, men prøvene skal bli bedre. Jeg er opptatt av at prøvene må ha god kvalitet, og at de henger godt sammen med læreplanene. Når skolene har fått nye læreplaner, er det naturlig at vi også oppdaterer prøvene, slik at innholdet i prøvene speiler læreplanen.

Jeg mener også at vi egentlig har et ansvar på alle områder for kontinuerlig å forbedre kvaliteten på de verktøyene og prøvene som skolen bruker. Basert på tilbakemeldinger fra de som bruker prøvene, har Utdanningsdirektoratet kommet med anbefalinger om hvordan de kan utvikles på sikt.

Vi har besluttet å gå videre med en modell med to prøvetyper som etter hvert skal erstatte dagens nasjonale prøver og både kartleggingsprøver og karakter- og læringsstøttende prøver.

Den ene prøvetypen skal støtte underveisvurderingen i klasserommet, og den andre skal gi grunnlag for kvalitetsutvikling hos skoler, skoleeiere og nasjonale myndigheter. Formålet med hver enkelt prøve skal bli tydeligere. Prøvene skal legge bedre til rette for at elevene opplever mestring.

Utviklingen av prøvene er i en tidlig fase. Sentrale spørsmål som f.eks. hvilke ferdigheter, fag og fagområder prøvene skal ta for seg, er ikke besluttet. Prøveutviklingen vil pågå over flere år, og det er en prosess hvor jeg mener det er viktig at vi involverer tidlig og bredt.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Sentrale spørsmål er nok i noens øyne avklart. Lillejord og resten av ekspertgruppa påpeker i sin delrapport at medvirkning er helt avgjørende for kvalitet i skolen, derunder at ulike nivåer har samme forståelse.

I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet av 24. mars 2021 sto det at det er prøver etter modell fra rapporten som Utdanningsdirektoratet selv utarbeidet i 2020, ved navn «Prøver i fagfornyelsen – hvilke behov skal prøvene dekke?», som skal bli innført. Rapporten bekrefter det Senterpartiet har hevdet lenge, nemlig at nasjonale prøver har spilt fallitt. I stedet for å gjøre det Stortinget har vedtatt, nemlig å gå gjennom hele prøveregimet i skolen, driver regjeringen og flikker på dagens system. Nå går Venstre Høyres ærend i å snevre inn konkurranseskolen med symbolpolitikk og såkalt forbedring av prøver. Testene skal inn på flere trinn, bl.a. 2. klasse. Hvilket belegg har statsråden, utenom Utdanningsdirektoratets rapport, for å hevde at dette er rett modell for å gi disse innblikk i kvalitet og utvikling?

Statsråd Guri Melby []: Nå har vi erfaring med nasjonale prøver i ca. 15 år. I løpet av disse årene har vi fått noen erfaringer. Vi har mye forskning som viser hva disse prøvene gir oss gode svar på, og hvordan de ikke fungerer så godt. Den forskningen, alle de erfaringene og de tilbakemeldingene vi får fra sektoren, har vært grunnlaget for at vi har satt i gang en prosess for å vurdere både de nasjonale prøvene og også hele kvalitetsvurderingssystemet.

Så er det også sånn at på grunn av fagfornyelsen var vi nødt til å utvikle nye prøver, og da var det et godt tidspunkt å spørre seg: Er det også andre endringer man bør gjøre på samme tid, når man uansett skal lage nye prøver? Man kan ikke drive og endre på nasjonale prøver. De vil jo miste sin funksjon hvis man hele tiden skal flytte på tidspunkt, fag og måten de gjennomføres på. Hvis vi skal gjøre noen endringer, er dette et godt tidspunkt å starte med det på. Det gjør vi i veldig tett dialog med partene. De har hatt full tilgang til Utdanningsdirektoratets rapporter. Vi har hatt flere møter med partene om disse rapportene. Det har vært full åpenhet hele veien. Jeg synes det er veldig spennende at VG kaller noe en avsløring, når vi har sendt ut pressemeldinger om det for flere måneder siden.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Det er et spørsmål hvem prøvene er til for. Utdanningsdirektører hos Utdanningsdirektoratet skriver i leserbrev i VG at utviklingen av nye prøver skal gi støtte, og at berørte parter skal bli invitert inn. Statsråden og utdanningsdirektørene uttrykker at prøvene ikke er ferdig utviklet. Som sagt, sentrale spørsmål er allerede avklart, som det også kommer fram her i dag. Det er ikke Senterpartiets inntrykk at lærerprofesjonen skriker etter mer styring og kontroll gjennom tester, som det blir skissert både gjennom oppslag i VG og Utdanningsnytt at regjeringen ønsker.

Alt 18. juni 2018 sendte Kunnskapsdepartementet brev til Utdanningsdirektoratet om utvikling av prøver i skolen etter innspill fra Utdanningsdirektoratet tilbake til 16. mars 2018. Anmodningsvedtaket om gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet skjedde i Stortinget 11. juni, og deretter ble prosessene slått sammen. Involvering og informering til de som er berørt, er ikke det samme. Hvor ser statsråden et skrikende behov etter mer styring og kontroll gjennom tester når lærerprofesjonen er så tydelig på at behovet er andre plasser?

Statsråd Guri Melby []: Formålet med å videreutvikle prøvene er ikke mer styring og mer kontroll. Da tror jeg representanten har misforstått totalt. Formålet er at vi skal lage bedre prøver som gjør oss bedre i stand til å utvikle skolen, både mer tilpasset den enkelte elevs behov og slik at vi får mer informasjon på styringsnivå, slik at vi kan sette inn viktige tiltak.

For eksempel vil det være interessant for nasjonale myndigheter å vite noe om hvordan matematikkferdighetene i grunnskolen er. Er det behov for at vi skal ha noen spesielle løft der, satse på videreutdanning eller sånne ting? Men det er ikke minst et mye større behov for at den enkelte lærer får bedre verktøy til å kunne gi tilpasset opplæring til sine elever, og det er noe av det aller, aller viktigste med den ene endringen som vi foreslår, at vi utvikler egne prøver som skal gi mye bedre tilbakemeldinger om den enkelte elev. Det handler ikke om kontroll. Det er ikke fordi nasjonale myndigheter skal ha kontroll, men fordi den enkelte lærer skal vite hvordan han skal følge opp sine elever.

Spørsmål 3

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Det er samme tema, men jeg skal konsentrere meg mer om prosessen framover. Spørsmålet lyder:

«VG har avslørt at høyreregjeringen har bedt Utdanningsdirektoratet forberede et nytt omfattende prøveregime i skolen. Kunnskapsministeren gir utrykk for at hun vil presse igjennom et nytt prøveregime i høyt tempo, fordi det er fare for at et nytt politisk flertall vil det annerledes.

Vil regjeringen presse igjennom et nytt prøveregime med mer og tidligere testing av elevene, før valget, slik at det ikke blir tid til å involvere de viktigste aktørene i skolen; de ansatte, elevene, og foreldrene?»

Statsråd Guri Melby []: Jeg kan i hvert fall forsikre representanten om at denne statsråden, fra partiet Venstre, ikke har tenkt å presse gjennom noen ting, men la alle prosesser ta den tiden som trengs for at vi skal få et godt faglig grunnlag.

Prøveutviklingen henger tett sammen med innføringen av nye læreplaner i skolen. Når vi fornyer læreplanene, må vi også oppdatere prøvene for at de skal gi relevant informasjon til bruk i underveisvurdering og kvalitetsutvikling. Jeg håper representanten er enig i at nye læreplaner krever nye prøver.

Prøveutvikling tar lang tid, og vi må være sikre på at de nye prøvene svarer godt til det behovet som de som skal bruke prøvene, har. Derfor ønsker jeg selvsagt åpne prosesser, der vi kan diskutere alternativer og anbefalinger før vi tar beslutninger, slik vi gjør akkurat nå f.eks.

Jeg har dialog med partene om hvordan vi kan videreutvikle hele kvalitetsvurderingssystemet, og vi har hatt flere møter der vi har diskutert ulike anbefalinger fra Utdanningsdirektoratet på prøvefeltet, både disse spørsmålene, som gjelder nasjonale prøver, og også helt andre temaer, som f.eks. smilefjeskartleggingen, som var et tema her i salen i går. Når prøvene skal utvikles, vil vi også sørge for tidlig og kontinuerlig involvering, og vi vil finne gode løsninger sammen med dem som skal gjennomføre og bruke informasjonen fra prøvene.

Basert på både faglige anbefalinger og diskusjoner med partene i skolen har vi besluttet å gå videre med å utvikle to prøvetyper. Utdanningsdirektoratet har nylig levert anbefalinger for veien videre, men vi har ikke fattet beslutninger om f.eks. hvilke trinn prøvene skal gjennomføres på, hvilke fag og fagområder de skal dekke, eller antall prøver. Dette er spørsmål som jeg vil diskutere videre, både med partene og med fagmiljøer.

Målet med videreutviklingen er bedre støtte til kvalitetsutvikling og læring i skolen. Det skal ikke bli flere prøver, men prøvene skal i større grad møte de ulike brukernes behov.

Nasjonale prøver har bidratt til å gi oss nyttig kunnskap om læringsresultatene i skolen. Jeg mener det er viktig at vi fortsatt har slik kunnskap, men at vi også tar oss tid til å forbedre prøvene slik at vi er sikre på at de gir best mulig støtte til læring og kvalitetsutvikling.

Arbeidet med videreutvikling av prøvene i nasjonal regi er en del av gjennomgangen av kvalitetsvurderingssystemet som Stortinget har bedt om. Det er viktig å understreke at kvalitetsvurderingssystemet handler om veldig mye mer enn bare prøvene, og at utviklingen av prøvene ses i sammenheng med andre verktøy og ressurser for kvalitetsutvikling i skolen. De ulike delene av kvalitetsvurderingssystemet må både hver for seg og sammen støtte opp under intensjonene i fagfornyelsen, slik at de gir god og relevant støtte til kvalitetsutvikling.

Jeg mener likevel det er riktig at i en prosess der man vurderer hele systemet, må det også være mulig å ta beslutninger underveis, gjøre endringer underveis, og ikke sitte og vente på absolutt alt før vi er ferdig med en hel gjennomgang. For eksempel ville det vært meningsløst å ikke starte opp tilpasning av nye nasjonale prøver til nye læreplaner, selv om vi ikke ennå har bestemt oss for hva som skjer med elevundersøkelsen, f.eks.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Vi i opposisjonen har lenge kritisert regjeringa for at man er sent ute med denne prosessen, når fagfornyelsen allerede har begynt å virke. Statsrådens beskrivelse høres jo ikke ut som en helhetlig og åpen gjennomgang, når man allerede har bestemt to prøvetyper og nå er i gang med å vurdere Utdanningsdirektoratets anbefalinger.

Til VG sa statsråden at det er viktig å holde et godt tempo i framdriften. Og det jeg lurer litt på, er hva sektoren kan vente seg framover og hva statsråden mener med dette. Hvis man har et for høyt tempo, er jeg redd for at det vil gå på bekostning av involvering av partene. Statsråden sier hva involvering til nå har vært. Det er at man har hatt noen møter, læreren har hatt tilgang til rapportene, og man har hatt overordnede drøftinger i referansegruppene. Nå har statsråden hatt litt mer tid til å se på anbefalingene fra Utdanningsdirektoratet. Kan hun være litt tydeligere på hvilken framdrift man kan forvente seg her, og hvilken prosess regjeringa akter å sette i gang?

Statsråd Guri Melby []: Involveringen så langt har vært noe helt annet enn på et overordnet nivå. Vi har sittet og diskutert detaljer i de rapportene som Utdanningsdirektoratet har levert, med bl.a. lærerorganisasjonene, og vi har hatt flere møter der man har hatt anledning til å gi innspill til både de vurderingene vi allerede har gjort, og til de vi skal gjøre framover. Slike møter kommer vi til å ha mange av. Vi har hatt disse møtene nesten månedlig. Og som sagt er det full åpenhet om absolutt alle dokumenter i denne saken, det er derfor VG kan skrive om det – det er full åpenhet. Vi har levert pressemeldinger når vi har tatt beslutninger, vi har vært i Dagsnytt Atten når vi har diskutert det herfra. Så her har vi ingen intensjoner om å lukke prosessen i det hele tatt.

Vi skal ta beslutninger på det tidspunkt det er riktig å ta beslutningene, når vi mener vi har det riktige faglige grunnlaget, når vi har fått gjort alle de avklaringene vi trenger, med alle dem som skal være involvert. Det jeg har ment med å holde et visst tempo, handler om at på et gitt tidspunkt, når vi har hatt nye læreplaner en stund, må vi ha prøver som er tilpasset de nye læreplanene. Det mest aktuelle tidspunktet for nye prøver vil vel være tidligst skoleåret 2024–2025.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Det er nyttig med litt tydeligere avklaringer, og det er fint hvis statsråden kan utdype litt om henvisningen til skoleåret 2024–2025, da regjeringa ser for seg at dette skal være klart.

Det er også kommet alvorlige, eller tydelige, innvendinger fra prøvemiljøet, både UiO og NTNU, i brev om dette. Man kaller en del av Utdanningsdirektoratets anbefalinger til dette for litt ubegrunnede anbefalinger, og man er bekymret for hvordan de nye prøvene som man nå foreslår, vil bli møtt ute i skolen. Jeg er veldig opptatt av at man nå bruker den tida som trengs, og vil igjen utfordre statsråden på om man ikke bør, når man nå skal se på dette, være mer helthetlig og gå vekk fra de to prøvetypene som statsråden sier regjeringa har bestemt seg for – om man ikke burde hatt et bredere syn på det, når man egentlig har tid.

Statsråd Guri Melby []: Når vi jobber med kvalitetsvurderingssystemet, jobber vi i en kombinasjon; vi ser helheten, og så jobber vi også med enkeltdelene og kontinuerlig utvikling av dem.

Når det gjelder den kritikken som har kommet av Utdanningsdirektoratets forslag fra enkelte fagmiljøer, er det en kritikk som vi tar på alvor, og som vi er nødt til å gå inn i. Vi har ennå ikke gjort en vurdering av det forslaget vi har fått fra Utdanningsdirektoratet. Det har kommet inn til Kunnskapsdepartementet, vi har verken tatt noen beslutning eller gjort en ordentlig vurdering av det. Vi vil lytte nøye til innspill fra fagmiljøer og ikke minst fra lærerorganisasjonene og andre som har gode innspill til oss. Vi ønsker oss en åpen prosess.

Så vil det være sånn at de valgene vi tar nå, vil være det som definerer hva slags oppdrag som skal gis. Det er ofte fagmiljøene som faktisk utvikler disse prøvene, både Matematikksenteret og Universitetet i Oslo er eksempler på det. Så de vil også være viktige i selve den konkrete utviklingen. Men det er ingen prøver som er utviklet ennå, vi er fortsatt bare på diskusjoner om hvilke premisser som skal legges til grunn når man skal lage et sånt oppdrag.

Spørsmål 4

Mona Fagerås (SV) []: Mitt spørsmål omhandler også det nye testregimet, og jeg vil minne ministeren om at orientering ikke er det samme som involvering.

«VG har avslørt at kunnskapsministeren har bedt Utdanningsdirektoratet forberede et nytt testregime i skolen. Her legges det opp til at alle elever ned til 2. trinn skal testes obligatorisk, og at resultatene fra disse testene skal kunne sammenliknes.

Mener statsråden at det nye testregimet vil få innvirkning på elevenes læring, og i så fall hvorfor har ikke statsråden tillit til lærere og skoleledere når det gjelder å se helheten rundt det nye testregimet hun ønsker å gjennomføre?»

Statsråd Guri Melby []: Regjeringen har ikke besluttet å innføre et nytt testregime. Det vi har besluttet, er å videreutvikle de nasjonale prøvene som en del av arbeidet med det helhetlige kvalitetsvurderingssystemet i norsk skole.

Som jeg nevnte i mitt forrige svar, er det slik at når vi har fått nye læreplaner, må vi også oppdatere prøvene, slik at de henger godt sammen med læreplanene. Det antar jeg at også representanten er enig i.

Videreutvikling av prøvene er en del av gjennomgangen av kvalitetsvurderingssystemet som Stortinget har bedt om, og som jeg gjør i tett dialog med partene. Og det er dialog, ikke informasjon.

Målet med videreutviklingen av prøvene er at lærere, skoleledere og skoleeiere skal få bedre støtte til sitt arbeid med underveisvurdering og kvalitetsutvikling. En annen viktig del av de nye prøvene er at de skal legge til rette for at elevene opplever motivasjon og mestring. På bakgrunn av bl.a. faglige anbefalinger og diskusjon med partene har regjeringen valgt å gå videre med utvikling av to prøvetyper som på sikt skal erstatte dagens prøver. Den ene prøvetypen skal gi bedre støtte til underveisvurdering, og den andre skal gi grunnlag for kvalitetsutvikling hos skoler, skoleeiere og nasjonale myndigheter.

De prøvene som skal støtte underveisvurdering, vil først og fremst være et pedagogisk redskap. Det betyr at de skal gi mest mulig informasjon som er egnet til å fremme elevens læring og tilpasse undervisningen til elevens behov. En prøve i seg selv gir ikke nødvendigvis bedre læring, men den kan gi et godt utgangspunkt for å fange opp ting og følge opp elevene mye mer målrettet.

Vi har kun tatt beslutning om hovedmodell for de nye prøvene. Sentrale spørsmål som f.eks. hvilke ferdigheter, fag og fagområder prøvene skal ta for seg, er ikke besluttet. Vi har heller ikke bestemt hvilke trinn de nye prøvene skal ligge på.

I dag har vi flere obligatoriske kartleggingsprøver på de tidligste trinnene i skolen. Det er viktig at elever som strever med begynneropplæringen, blir fanget opp så tidlig som mulig og får den hjelpen de trenger til å lære grunnleggende ferdigheter som lesing og regning. Det er derfor naturlig at vi diskuterer om det skal være noen typer prøver på de første trinnene også i framtiden. Utfordringen med dagens kartleggingsprøver er jo at de bare avdekker hvilke elever som har faglige utfordringer, hvilke elever som presterer på lavt nivå, men at de gir ganske lite informasjon om de elevene som presterer over det, og derfor et ganske lite grunnlag for tilpasset opplæring. Men jeg understreker at ingen beslutning er tatt om hvilke trinn disse prøvene skal være på, og at dette er spørsmål som vil kreve mer utredning og vurdering av hvilket behov det er for informasjon om de yngste elevene.

Mona Fagerås (SV) []: For at den enkelte lærer skal vite så mye som mulig om sine elever, sa ministeren til representanten Knutsdatter Strand. Jeg har jobbet i skolen i 17 år, og jeg har aldri møtt en lærer som er blitt overrasket når han har sett sine elevers prøveresultater på nasjonale prøver. Norske lærere kjenner sine elever best.

Det har ikke manglet på reaksjoner etter at VG avslørte dette. Sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet Simon Malkenes sier til VG at å innføre egne styringsprøver kun for å kontrollere og ansvarliggjøre kommuner, skoler, rektorer og lærere vil kunne gi mer testpress og stress for barna og er en nedprioritering av praktisk-estetiske fag i skolen.

Lærere synes allerede det er for mye rapportering og testing i skolen. Hva vil ministeren gjøre for å få færre rapporteringer og mer tid til elevene framover?

Statsråd Guri Melby []: Ut fra spørsmålet blir jeg veldig usikker på om det er de nasjonale prøvene, prøvene som skal gi styringsinformasjon, representanten er skeptisk til, eller om det er de prøvene som skal gi individuell informasjon om elevene. Når det gjelder det siste, tror jeg nok det er mange lærere som har opplevd at de ikke har fått nok ny informasjon fra dagens nasjonale prøver, og det er også noe av hovedgrunnen til at vi ønsker å innføre et slikt skille, at vi lager andre typer prøver som er ment å innhente akkurat den type informasjon som gir veldig mye mer informasjon til lærerne, slik at de kan følge opp elevene sine bedre.

Ja – jeg vet at veldig mange norske lærere har gode verktøy for å kunne avdekke faglige utfordringer og avdekke hva eleven kan, ikke minst – det aller viktigste er kanskje at man finner ut hva eleven kan, og kan bygge videre på det. Jeg tror også de aller fleste lærere vil erkjenne at det åpenbart er en del av elevene en ikke greier å fange opp godt nok. Når det er slik at vi fortsatt har elever som ikke lærer seg å lese og skrive, og når det er elever som starter på videregående uten faglige forutsetninger, er det åpenbart mange elever som vi burde greid å hjelpe før, og det er nettopp hensikten med de prøvene.

Mona Fagerås (SV) []: Det er ikke bare hos SV det nye prøveopplegget til statsråden vekker bekymring. Også hos eksperter som hittil har deltatt i utformingen av de nasjonale prøvene, har det nye testregimet skapt bekymring. I et brev til kunnskapsminister Guri Melby advarer Jostein Andresen Ryen og Olav Dalsegg Tokle mot det ennå uferdige prøveregimet. De er bekymret for konsekvensene av å erstatte dagens nasjonale prøver med to nye prøver som skal støtte henholdsvis styring og kvalitetsutvikling, og underveisvurdering. De er redde for at de nye prøveplanene kan gjøre det lettere å bruke og tolke prøvene på feil måte. Hva har ministeren tenkt å svare på dette brevet?

Statsråd Guri Melby []: Jeg mener at hva vi omtaler noe som, sier noe om hva vi mener det skal være. Når representanten kaller det testregime, skjønner jeg at hun er skeptisk, for jeg tror ingen av oss ønsker en skole med testregime. Jeg kaller det kvalitetsutviklingsverktøy, for det er det det er. Det er det som er intensjonen med det. Jeg mener at hvis vi i dag skulle avskaffet nasjonale prøver, hadde det betydd at vi gikk tilbake til den situasjonen vi var i på 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet, der vi hadde liten eller ingen oversikt over norske elevers faglige nivå, der vi hadde veldig lite grunnlag for å fatte politiske beslutninger, og der også skoleeiere, skoleledere og lærere hadde svært lite informasjon om elevene sine. Jeg mener dette er kjempeviktig for at vi skal greie å tilpasse opplæringen til hver enkelt elev. Og det er aller viktigst for de elevene som ikke har foreldre som har ressurser til å drive og passe på dette selv, og som faktisk trenger at vi som nasjonale myndigheter følger med på det opplæringstilbudet elevene får.

Spørsmål 5

Sandra Borch (Sp) []: «Politiet i Nordland og Troms og Finnmark nådde ikke egne responstidskrav i åtte av ni kategorier i 2020. Siden ‘nærpolitireformen’ ble iverksatt i 2016, har responstiden økt flere steder i de nordligste fylkene. Enkelte patruljer må dekke enorme områder. Blant annet er det én patrulje i Midt-Troms på kveldstid, natt og i helgene. Denne skal dekke et areal på over 11 000 kvadratkilometer – et større område enn Rogaland fylke.

Mener statsråden politiberedskapen i Nord-Norge er bedret som følge av nærpolitireformen?»

Statsråd Monica Mæland []: Siden representanten stiller et ja/nei-spørsmål, er det i og for seg fristende å bare svare ja, men la meg likevel forklare hvorfor politiberedskapen i hele landet – også i Nord-Norge – er blitt styrket som følge av politireformen. Det er bl.a. etablert sterkere operasjonssentraler, samhandlingen med de andre nødetatene er styrket gjennom samlokalisering av nødmeldesentralene, og med den økte kompetansen til patruljene kan de utføre mer politiarbeid på stedet. En sentral del av politireformen har vært å bygge opp sterke fagmiljøer i politidistriktene, f.eks. innen etterforskning av straffesaker og operasjonssentralene. Disse fagmiljøene har bidratt til styrket kapasitet og kvalitet i politiarbeidet i hele landet.

Krevende geografi og store avstander gjør helikopter til en viktig del av beredskapen i nord. La meg derfor nevne at det er inngått en avtale om sivil innleie av helikopter stasjonert på Tromsø lufthavn, med én times beredskap, som skal støtte politidistriktene Nordland, Troms og Finnmark. Siden avtalen trådte i kraft 1. mai 2020, har den vært avgjørende for politiets førsteinnsats i flere oppdrag.

I tillegg vil jeg påpeke at bemanningen i politiet har økt vesentlig siden regjeringen tiltrådte. Siden utgangen av 2013 har bemanningen i politiet økt med 3 600 årsverk, hvorav 2 500 er politiårsverk. I politidistriktene Nordland, Troms og Finnmark har antallet årsverk økt med 289. Bevilgningen til politiet har økt med til sammen 4,2 mrd. kr i samme periode.

Kapasitetsundersøkelsen som er gjennomført i politiet, viser at selv om det er blitt færre lensmannskontor, rykker politiet ut på oppdrag der folk bor. Undersøkelsen viser også at politiet bruker like mye tid på oppdrag i bygd som i by, og at politiet har kapasitet til også å prioritere mindre akutte hendelser.

Siden 2015 er det blitt stilt nasjonale krav til politiets responstid på nasjonalt nivå. Det har vært viktig for å sikre økt oppmerksomhet fra politiets ledelse nasjonalt i politidistriktene om politiets responstider. Det er Politidirektoratet som setter responstidskrav til politidistriktene. Jeg er kjent med at Nordland, Troms og Finnmark politidistrikter ikke nådde alle kravene og målene slik de er satt fra Politidirektoratet i 2020, og det forventer jeg at det gjøres noe i med i tiden framover. Politiet jobber systematisk med å forbedre responstidsresultatene i de områdene hvor man ikke når kravene. Responstidsresultatene for politidistriktene Nordland, Troms og Finnmark følges opp i styringsdialogen mellom Politidirektoratet og politidistriktene.

Sandra Borch (Sp) []: Nå var jo statsråden inne på helikoptersituasjonen til politiet i Nord-Norge. I 2016 publiserte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, et krisescenario som heter «Risikoanalyse av skoleskyting i Nordland». I den rapporten ble det bl.a. vist til at helikopterressurser på Bardufoss kunne brukes. Denne beredskapen er nå borte. Nå vet vi at regjeringen har et avslappet forhold til analysene fra DSB når det gjelder beredskap, men hvis skoleskyting eller lignende skulle inntreffe i Nord-Norge, hjelper det dessverre veldig lite å skulle ringe en venn.

Hvilken beredskap har politiet i Nord-Norge når det gjelder de mest alvorlige hendelsene, som gjerne krever både skarpskyttere, mye politifolk, transport – raskt over store avstander – og helikopter?

Statsråd Monica Mæland []: Senterpartiet har mange politispørsmål i dag, bl.a. om politihelikoptre, så det skal jeg komme grundig tilbake til. Det er slik at helikopterberedskapen totalt sett i Norge aldri har vært bedre. Det gjelder redningshelikoptre, det gjelder politihelikoptre, og det gjelder forsvarshelikoptre. Representanten gir et inntrykk av at Bell-helikoptrene kunne vært brukt til skarpe oppdrag. Det kunne de ikke. Bell-helikoptrene ble brukt til å transportere politifolk.

Vi har nå leid inn to sivile helikoptre, og vi så dem faktisk i aksjon nå i april utenfor Ålesund. De har veldig god kapasitet, de er veldig sterke, og de gjorde en kjempejobb med å redde både mannskap og båt. Denne typen helikopter er nå leid inn, med én times responstid. I tillegg har vi nye helikoptre ved det nasjonale beredskapssenteret. Det er ikke et senter som er bygget for Oslo-regionen, det er bygget for hele landet, i tillegg til at Bell-helikoptrene nå er frigjort til Forsvaret. Så beredskapen har aldri vært bedre, heller ikke når det gjelder helikoptre.

Sandra Borch (Sp) []: Jeg tror det er stor uenighet om det. Og om helikopterberedskapen i Nord-Norge kan sies å være styrket, tror jeg det er delte meninger om.

I politidistriktene Øst og Sør-Øst er responstidskravene for politiet 22 og 24 minutter til steder hvor det er under 2 000 innbyggere. I Nord-Norge er tilsvarende krav 42 og 43 minutter. Hvilke beredskapsfaglige vurderinger ligger til grunn for at folk på steder som Stokmarknes, Lavangen, Skjervøy, Loppa og Båtsfjord skal måtte påregne å vente omtrent dobbelt så lenge på politiet sammenlignet med steder av tilsvarende størrelse i f.eks. Telemark, Buskerud og Østfold? Dette viser jo at beredskapen ikke blir prioritert for folk i Nord-Norge som i resten av landet.

Statsråd Monica Mæland []: Ja, jeg vet at det er det Senterpartiet prøver å nå fram med, og det er ikke delte meninger om faktiske ressurser – det er framstillingen av det. Representanten Borch prøver nå å framstille det som om to pluss to er to, når to pluss to faktisk er fire. Det er altså styrket beredskap, det er styrket tilstedeværelse.

Det som også er situasjonen, er at denne regjeringen fra dag én har prioritert beredskap, har prioritert politi. Det var jo ikke situasjonen da Senterpartiet selv satt i regjering. Da hadde man ikke responstidskrav i det hele tatt, og vi leste side opp og side ned om hendelser som skjedde i alle deler av landet, hvor politiet faktisk ikke kom. Nå har vi sørget for at vi har slike krav. Da er selvfølgelig målet at vi skal oppfylle disse kravene, og som representanten sikkert vet, er det basert på en politifaglig, beredskapsmessig vurdering av risiko for at hendelser inntreffer, og basert på hvilke innbyggertall man har i angjeldende kommuner.

Spørsmål 6

Jenny Klinge (Sp) []: «Dei to Bell-helikoptera som den raud-grøne regjeringa fekk etablert som beredskap for politiet, stod fram til 2020 på Bardufoss med ein times responstid. Den beredskapen vart avvikla av dagens regjering. Erstatninga vart eit privat helikopter i Tromsø. Politiet har i mange år øvd på å bruke Forsvarets helikopter som skarpskyttarplattform eller til å flyge inn personell til eit bygg eller liknande i ein terrorsituasjon.

Har politiet helikopter i beredskap i Nord-Noreg som dei kan bruke til mellom anna kontraterroroperasjonar i dag?»

Statsråd Monica Mæland []: Krevende geografi og store avstander gjør helikopter til en viktig del av politiets beredskap i nord. Da Forsvaret flyttet sine Bell-helikoptre fra Bardufoss til Rygge, etablerte politiet derfor en avtale med en sivil helikopterleverandør. Avtalen gir politiet tilgang på et sivilt helikopter fra Tromsø lufthavn med én times responstid. Helikopteret støtter Troms, Nordland og Finnmark politidistrikter i deres oppgaveløsninger. Dette er en viktig kapasitet, som gir politiet økt mobilitet og raskere responstid for politiets oppgaveløsning. Siden avtalen trådte i kraft 1. mai i 2020, har det sivile helikopteret i Tromsø vært helt avgjørende for politiets førsteinnsats i flere oppdrag.

Helikopteret skal benyttes til transport av personell til politiet, med våpen og utstyr, over sjø og fastland. Det kan også bistå med enklere søk og redning til politimessige formål. Helikopteret skal ikke benyttes av politiet i skarpe oppdrag. Hovedoppgaven til Forsvarets Bell-helikoptre som sto på beredskap for politiet da de var stasjonert på Bardufoss fram til 2020, var også å bistå med transport av politipersonell.

Bruk av helikopter til skarpe oppdrag, som kontraterroroppdrag, stiller høye krav til utstyr og kompetanse, til både piloter og de operative tjenestepersonene. Denne kompetansen er forbeholdt nasjonale spesialistmiljøer i både Forsvaret og politiet. Politihelikoptrene som er stasjonert ved politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud, skal derfor benyttes av politiet til skarpe oppdrag og til skarpskytterplattform. Politiet kan også be om bistand fra Forsvarets Bell-helikoptre på Rygge.

Dersom etterretning tilsier det, eller ved planlagte operasjoner, er det fullt mulig å flytte politihelikoptrene eller Forsvarets Bell-helikoptre til baser andre steder i landet. Det gjelder også for Nord-Norge.

Etter en helhetsvurdering mener Politidirektoratet at politiets transportkapasitet med helikopter i Nord-Norge ikke er svekket etter etableringen av det sivile helikopteret i Tromsø. Jeg har selvsagt tillit til de vurderingene de gjør. Jeg vil også understreke at politiets beredskap i nord består av mer enn helikopterkapasiteten. Det handler om politiet. Det er politiet som står nærmest til å vurdere hvordan politiberedskapen skal innrettes på en best mulig måte i det enkelte politidistrikt.

Jenny Klinge (Sp) []: Eg takkar for svaret. Eit sivilt helikopter er like lite likt eit politihelikopter som ein leigebil frå Avis er ein politibil. Det bekreftar eigentleg statsråden i svaret sitt.

Førre onsdag sa statsråden her i spørjetimen: «I tillegg er det igjen slik at Senterpartiet er notorisk opptatt av geografisk tilholdssted for våre helikoptre.» Sjølvsagt er vi det, og det burde justisministeren òg bry seg om. Sverige har fem politihelikopterbasar, frå Boden i nord til Malmö i sør. Land rundt oss med geografiske avstandar, som Storbritannia, Tyskland, Polen og Austerrike, har politihelikopter plasserte på basar rundt om i landet. Her til lands må politihelikoptera frå Austlandet mellomlande to–tre gonger for å fylle drivstoff om dei t.d. skal til Troms og Finnmark. Det tar altså timevis før ein kan få bistand. Viss geografisk tilhaldsstad ikkje betyr noko for justisministeren, kvifor kan ho ikkje heller spreie politihelikoptera rundt om i landet, som like gjerne kan vere der som på Austlandet?

Statsråd Monica Mæland []: Det er ganske interessant at man sammenligner seg med Sverige. Vi må være veldig glade for at vår politiutdanning, vår politidekning, vår responstid og våre kapasiteter bidrar til at vi har et helt annet kriminalitetsbilde her i landet enn det man har i Sverige. Et lite eksempel er at vi oppklarer alle drap, det gjør ikke svenskene. Jeg tror de oppklarer 40 pst. eller noe sånt.

Når det gjelder kapasitet, betyr selvfølgelig geografi noe, det er ikke det jeg har sagt. Men det Senterpartiet gjør hele tiden, er å telle kontorer, så teller de helikoptre eller båter, og så sier de at det er lik beredskapen i Norge. Slik er det ikke. Vi er faktisk et ganske lite land, og vi er helt avhengige av å bistå hverandre. Det gjelder politi og forsvar, og det gjelder spesialstyrkene våre, som er plassert på Taraldrud. Taraldrud er et nasjonalt beredskapssenter. Det er laget for hele landet og skal bistå hele landet. Men først på stedet er de lokale politistyrkene. Derfor har det også vært viktig for oss å sørge for budsjettdekning for at de skal få trene på Taraldrud, uansett hvor i landet de jobber.

Jenny Klinge (Sp) []: Statsråden har rett i at Noreg på eit vis er eit lite land. Vi er i høgste grad òg eit stort og langstrekt land. Litt av poenget med å spreie helikopter på basar rundt om i landet er at vi har det store landet vårt, og derfor har vi helikopter spreidde rundt om på mange plassar. Om ein får hjarteinfarkt eller ein skar seg på tur, er det legehelikopter i nærleiken. Viss naboen er vorten psykotisk og oppsøkjer ein med våpen, eller det skjer ei stor og alvorleg hending som terrorangrep, må både politiet og folk på Vestlandet, i Midt-Noreg eller i Nord-Noreg i dag vente på eit politihelikopter eller eit helikopter frå Forsvaret på Austlandet. Meiner statsråden verkeleg at dette er god beredskap for heile landet, eller er det gambling på at alvorlege ulykker, kriminalitet og terror berre kjem til å skje på Austlandet?

Statsråd Monica Mæland []: Svaret på det siste spørsmålet er selvsagt nei, og det er også derfor vi har leid inn sivile politihelikoptre. Det er bedre helikopterdekning i dette landet nå enn det noensinne har vært.

Så gir denne representanten, i likhet med forrige representant, et inntrykk av at Bell-helikoptrene hadde et helt annet oppdrag for politiet enn det de faktisk hadde. De gir også inntrykk av at sivile helikoptre er veldig mye dårligere enn andre helikoptre. Slik er det selvsagt ikke. Det er nå to politihelikoptre som har som oppdrag å bistå politiet med én times responstid. Det er det samme som Bell-helikoptrene hadde. Forskjellen er bare at Bell-helikoptrene nå er avgitt til Forsvaret, slik at beredskapen i Forsvaret er blitt bedre uten at det svekker beredskapen i politiet.

Vi har investert betydelig i det nasjonale beredskapssenteret. Man kan mene at det ikke er viktig for andre deler enn Østlandet, og det er jeg helt uenig i. Innsatspersonell først på stedet er det viktigste, men de nasjonale beredskapsstyrkene skal bistå hele landet hvis en hendelse skjer.

Spørsmål 7

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Mitt spørsmål lyder som følger:

«Telemark har færre politiansatte nå enn da det var et eget politidistrikt. Ifølge Brønnøysundregistrene har kun to av de gjenværende lensmannskontorene og politistasjonene i det som nå heter «GDE Telemark», flere ansatte i dag enn før reformen, mens resten har samme, eller lavere bemanning. Bemanningen er trappet ned både i byer som Skien, Notodden og Kragerø samt mindre steder som Seljord, Rjukan og Bamble.

Hvordan bidrar færre ansatte til å oppfylle målet med nærpolitireformen om et operativt, synlig og tilgjengelig politi?»

Statsråd Monica Mæland []: Jeg vet at Senterpartiet har lyst til å tro noe annet, men det er altså ikke blitt færre ansatte i politiet, verken i Sør-Øst politidistrikt eller i de øvrige politidistriktene. Siden oppstarten av politireformen i 2016 er Øst politidistrikt tilført 75 ekstra politiårsverk. Etter at regjeringen tiltrådte i 2013, er det altså blitt 3 600 flere lønnede årsverk i politiet totalt. De aller fleste av disse er ansatt i politidistriktene.

Når det gjelder statistikken fra Brønnøysundregistrene, som representanten Sem-Jacobsen viser til, vil jeg gjenta det jeg tidligere har sagt i svar til representanter fra Senterpartiet: Disse tallene gir ikke et riktig bilde av politikraften i den enkelte kommune. Det kommer ikke fram i denne statistikken at ansatte som er registrert ved et fast arbeidssted i politiet, i praksis utfører sitt arbeid i flere kommuner og står til rådighet i hele distriktet.

Etter etableringen av Sør-Øst politidistrikt er nye enheter etablert, og mindre lensmannskontor er blitt en del av større tjenestesteder. Oppgaver, som bl.a. håndtering av vakt og beredskap og etterforskning av vanskelige kriminalsaker, løses derfor innenfor de totale ressursene i politidistriktet, og i spesielle saker fra nasjonale særorgan. Det bidrar til at politiet i dag er i stand til å levere bedre polititjenester til innbyggerne i hele politidistriktet enn det som var tilfellet tidligere da kompetansen var spredt på flere tjenestesteder.

I løpet av 2020 har de geografiske driftsenhetene fått en betydelig høyere andel av økningen i politiårsverkene enn de funksjonelle enhetene. 76 pst. av økningen i politiårsverkene i 2020 er gått til styrking av de geografiske driftsenhetene. Denne styrkingen fortsetter. I budsjettet for 2021 økes bevilgningen til politiet med om lag 578 mill. kr. Økningen skal i hovedsak gå til å styrke de geografiske driftsenhetene i politiet og vil gi økt lokal tilstedeværelse og mer politikraft der folk bor og ferdes.

Som justis- og beredskapsminister er jeg opptatt av å sørge for at politiet har de beste forutsetningene for å gjøre en best mulig jobb, samtidig som politiet selv må stå for de politifaglige oppgavene og vurderingene. Det er de som har kunnskap om og innsikt i hvordan ressursene bør fordeles og innrettes for å møte borgernes forventninger.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg synes det er trist og også underlig at statsråden ikke kan anerkjenne disse tallene fra Brønnøysundregistrene. Men kanskje hun kan anerkjenne at politidekningen i Sør-Øst politidistrikt bare er på 1,59 politifolk per tusen innbyggere. Det handler bl.a. om at veldig mange politifolk har blitt sentralisert vekk fra Telemark til hovedsakelig Vestfold og Tønsberg.

Telemark har gått fra 436 politifolk før reformen til nå bare 380, jf. SSB og Brønnøysundregistrene. Men Vestfold, som faktisk er mindre i areal enn Vinje kommune, har økt fra 591 til 747. Det viser seg at Tønsberg alene har mer enn doblet antallet ansatte fra 220 i 2015 til 474 per 11. mai. De har altså økt antall årsverk – nesten dobbelt så mange som i hele Telemark fylke til sammen.

Hvordan bidrar disse 250 ansatte, som er kommet til Tønsberg gjennom reformen, til at det, i og med at det er 56 færre i Telemark, blir et litt mer operativt synlig og tilgjengelig politi i Telemark?

Statsråd Monica Mæland []: Det er ganske interessant å snakke med Senterpartiet. De snakker om fylker som ikke finnes. De snakker om lensmannskontorer som ikke finnes. De snakker om politidistrikter som ikke finnes. Det Senterpartiet ikke har tatt inn over seg, er at Norge er betraktelig endret de siste ti årene. De har åpenbart heller ikke tatt inn over seg de tydelige anbefalingene vi fikk i Gjørv-kommisjonen.

Det er altså sånn at de som er ansatt i Tønsberg, ikke utfører en jobb bare i Tønsberg. Jeg vil virkelig anbefale representanten Sem-Jacobsen, når vi får anledning til å reise igjen, å reise og besøke et politidistrikt. Det er slik at der politisentralen, operasjonssentralen f.eks., ligger, vil de ha flere ansatte enn andre kommuner. Det er derfor Brønnøysundregistrene ikke sier noe om politikraften i Sør-Øst politidistrikt.

Politiets operasjonssentral har hele fylket som sitt nedslagsfelt – hele politidistriktet er en fellesenhet som driver med etterretning, de gjør det i hele politidistriktet. Senterpartiet teller antall mennesker på et kontor, men man må se på den jobben de faktisk gjør. Det er veldig bra at vi ikke har en operasjonssentral som er fordelt over hele politidistriktet.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg synes det er veldig nedlatende å si at dette ikke har noe å si. GDE-en i Telemark skal sørge for utrykning i Telemark, og der er bemanningen redusert med 13 pst.

Telemarkingen kjenner dette på kroppen. I en innbyggerundersøkelse i 2020, da de ble spurt om påstanden: politiet er regelmessig synlig i mitt lokalområde, svarte hele 36 pst. av respondentene: ganske eller helt uenig i påstanden. Det er betydelig høyere enn landsgjennomsnittet.

Om statsråden velger ikke å vektlegge responsen, så kan vi se på responstidsmålingen i dette området. På akutte oppdrag til steder med under 2 000 innbyggere brukte politiet i Sør-Øst politidistrikt faktisk 5 minutter lengre tid i 2020 sammenlignet med 2016. Antall oppdrag til disse stedene, som det er veldig mange av i Telemark, som du ikke vil anerkjenne som et eget område, er tredoblet siden 2016. Og hendelser gjengitt i media viser at det blir stadig flere der brannmannskap i Telemark må håndtere dramatiske situasjoner.

Skal det snart iverksettes tiltak for at Sør-Øst politidistrikt også skal nå sine responstidskrav, eller er det greit for statsråden at responstiden øker, spesielt på steder som har under 2 000 innbyggere, som det er mange av i Telemark?

Presidenten: Presidenten vil minne om at talen skal rettes via presidenten og ikke i du-form til statsråden.

Statsråd Monica Mæland []: Det er på ingen måte meningen å være nedlatende, men når man refererer til kommunestørrelser og til fylker som ikke eksisterer, blir det veldig vanskelig. Vi diskuterer og sammenligner da usammenlignbare størrelser.

Jeg vet ikke om representanten Sem-Jacobsen anerkjenner at man i Sør-Øst politidistrikt har fått en ny, sterk operasjonssentral. Det er viktig for alle innbyggerne i distriktet. Vi har fått på plass nye fellesenheter – det er viktig for alle hendelser som skjer i hele distriktet. Det er dette jeg prøver å forfekte. Det er nemlig ikke antall ansatte på én patrulje ett sted i én kommune i distriktet som forteller noe om politiets innsats, det er beredskapen i hele distriktet. Den er altså mye, mye bedre enn tidligere, selv om jeg forstår at Senterpartiet har som plan å reversere dette. Dem om det.

Det er da viktig for meg å framheve at selvsagt er GDE-ene viktig. Det er derfor vi i fjor hadde en historisk tilsetting av 400 nye politifolk, som når covid-operasjonen er ferdig, skal tilføres nettopp GDE-ene.

Spørsmål 8

Siv Mossleth (Sp) []: «Ifølge NRK var det i 2013 ni politibåter i Nordland, Troms og Finnmark. I 2018 var antallet fire, mens det i fjor sommer var to. Kystlinjen i Nord-Norge på 41 954 km har bare to båter, og kun den ene er sjøgående. Til sammenlikning er det fem politibåter på den drøyt 3 kilometer lange strekningen Akershus festning til Sjursøya i Oslo sentrum.

Hvorfor har et land som stort sett består av kyst og hav, ikke politibåter som gjør at politifolk kan transporteres raskt til øyer, over fjorder eller håndheve loven også på sjøen i nord?»

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Monica Mæland []: Det er helt riktig at det var flere politibåter i politidistriktene Nordland, Troms og Finnmark i 2013, men jeg vil gjerne understreke at det ikke er antallet politibåter alene som gir et helhetlig bilde av politiets beredskap eller evne til å håndheve loven til sjøs. Politiet har et tett og nært samarbeid med ulike samvirkeaktører som finnes lokalt, både Kystverket, Røde Kors Hjelpekorps, kommunenes skjærgårdstjeneste og Statens naturoppsyn. Politiet har også inngått en egen samarbeidsavtale med Redningsselskapet, som har over 50 operative skøyter langs hele kysten. Gjennom denne samarbeidsavtalen er kystberedskapen vesentlig styrket, spesielt ved akutte politioperative oppdrag, også utenfor høysesong for fritidsbåtaktiviteter.

Politidirektoratet har opplyst at politiet vil ha disponibelt om lag 20 båter i sommer, noe som er omtrent det samme som i fjor. Politiets sjøtjeneste i distriktene er dimensjonert forskjellig avhengig av antall båter på sjøen, geografi, kystlinje og klimatiske utfordringer samt lokale prioriteringer.

Sjøtjenesten i politiet har, i likhet med annen synlig politioperativ tjeneste, til hensikt å skape trygghet, regulere atferd, forebygge uønsket atferd, drive kontroll og hjelpe publikum ved uhell eller behov for hjelp. Den utgjør også et viktig element i politidistriktenes samlede beredskap ved akutte hendelser i kystsonen.

Jeg vil benytte anledningen til å minne om at regjeringens mangeårige satsing på politiet har medført at vi siden 2013 har 3 600 flere årsverk. Cirka 2 500 av dem er politiårsverk. I politidistriktene Nordland, Troms og Finnmark har antallet årsverk økt med 289. Bevilgningen til politiet er økt med 4,2 mrd. kr i samme periode. Budsjettene til politidistriktene Nordland, Troms og Finnmark har økt med mer enn 350 mill. kr. Det er politimestrene i hvert distrikt som har ansvaret for å fordele de samlede ressursene innenfor de rammene som er gitt. Jeg har tillit til at ressursene fordeles på den måten som gir best trygghet for innbyggerne, både på land og til sjøs.

Siv Mossleth (Sp) []: Vi ser at regjeringa i større og større grad legger opp til at noen andre skal transportere politiet ved behov. De statlige ressursene sentraliseres, som Bell-helikoptrene og politibåtene. Nylig kunne vi lese i Finnmarken at det i Øst-Finnmarkrådet er sterk kritikk av at politiets snøscootere og ATV-er er blitt sentralisert. Er det virkelig god politiberedskap å gamble med at noen andre har ressursene når politiet må komme raskt fram, enten det er på sjøen, i scooterløypa eller med helikopter? Hvorfor er det sånn at om man får hjerteinfarkt eller huset står i brann, kommer legehelikopter, ambulansebåt eller det lokale brannmannskapet, mens politiet må prøve å få haik med en båt, et helikopter eller en snøscooter, hvis det er noen i nærheten?

Statsråd Monica Mæland []: Det er helt utrolig hvordan Senterpartiet greier å framstille politiet som en tapersak de siste åtte årene. Politiet har altså vært budsjettvinner. Det har aldri vært flere ansatte. Det har aldri vært flere og bedre kapasiteter – med båter, biler, helikoptre. Det har aldri vært bedre beredskap i alle deler av landet enn det er nå. Vi sitter ikke i Justisdepartementet og fordeler verken mennesker eller materialer ut til distriktene. Det har vi tillit til at det gjøres en politifaglig vurdering av. For første gang i mitt liv tror jeg at jeg skal tillate meg å sitere Senterpartiets prinsipp- og handlingsprogram, hvor det står:

«Senterpartiet vil gi større ansvar og innflytelse til politimestrene og lokalt politi når det gjelder å bestemme bemanning og disponere ressurser ut fra lokale analyser og prioriteringer.»

Det synes jeg er veldig godt sagt.

Siv Mossleth (Sp) []: De største byene og direktoratet har fått økt beredskap og antall politifolk, men vi har ikke fått økte politiressurser f.eks. på Helgelandskysten. Ved en del av oppdragene politiet tilkalles til, er det enten fordi det skjer eller pågår noe så alvorlig som vold, drap eller i verste fall terror. Mener statsråden i fullt alvor at beredskapen er bedre hvis politiet f.eks. må rykke ut til en øy på Helgeland eller i Lofoten med et loshelikopter eller en båt fra kommunens skjærgårdstjeneste ved den typen oppdrag? Er det ikke bedre at de har eget utstyr og trent personell også for den typen oppdrag? Så lurer jeg på hvor mange av de 20 båtene som er i sving i sommer, som er i Nord-Norge?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg tror kanskje ikke representanten hørte det jeg sa, for til stadighet og igjen og for fjerde gang denne spørretimen gjentar Senterpartiet at beredskapen er blitt dårligere, at budsjettet er dårligere, og at politidekningen er dårligere. Det er altså ikke sant. Som jeg sa i mitt svar til representanten, har antallet årsverk i Nordland, Troms og Finnmark økt med 289. Jeg tror ikke det finnes noen statlige virksomheter som har hatt den samme veksten i antall årsverk som det politiet har hatt, også i Nordland, Troms og Finnmark. Budsjettet er økt med 350 mill. kr. Det er altså en budsjettvinner vi snakker om, og det handler nettopp om å ta politi og beredskap i hele landet på alvor. Derfor har dette vært en prioritert sak for denne regjeringen, og vi har vært opptatt av å bygge sterkere politidistrikt som nettopp skal komme innbyggerne i hele landet til gode.

Spørsmål 9

Kari Henriksen (A) []: «Fødeavdelingen ved sykehuset i Kristiansand er i dårlig forfatning. Det går ut over de fødende. Det har vært planlagt utbedringer i lang tid.

Hva er årsaken til at Sørlandet sykehus HF ikke kan prioritere utbedringer nå, og vil statsråden snarest sørge for at fødende kvinner i Kristiansand får et bedre tilbud?»

Statsråd Bent Høie []: Sørlandet sykehus har fødeavdelinger i Kristiansand, Arendal og Flekkefjord. Helseforetaket tar imot om lag 2 900 fødsler i året. Fødeavdelingen ved sykehuset i Kristiansand, som representanten Henriksen viser til i sitt spørsmål, er klart den største og tar imot om lag 1 800 fødsler i året.

Helse Sør-Øst opplyser at fødeavdelingen i Kristiansand ligger i lokaler som følger en normal vedlikeholdsplan ved sykehuset, og som holder normal standard når det gjelder overflater og utstyr. Det utvendige taket på kvinneklinikken er nylig skiftet grunnet et lekkasjeproblem. Det har også nylig vært gjennomført utbedringer av avløp.

Helse Sør-Øst opplyser at det er arealbegrensninger i avdelingen. Arealbegrensningene gjør at det ikke er nok familierom tilgjengelig, og noen barselkvinner må derfor ligge på dobbeltrom. Arealbegrensningene reduserer også mulighetene for moderne, familieorientert omsorg. Helse Sør-Øst opplyser imidlertid at bygget ikke utgjør noen kvalitets- eller pasientsikkerhetsrisiko.

Det er rehabiliteringsbehov ved alle de tre sykehusene ved Sørlandet sykehus. Det bygges nå et nybygg for psykisk helse i Kristiansand, som skal stå klart i 2023. Jeg er også kjent med at styret i Helse Sør-Øst nylig har behandlet en søknad fra Sørlandet sykehus om oppstart av prosjektinnramming for et nytt akutt- og intensivbygg.

Det er Sørlandet sykehus og Helse Sør-Øst som har et sørge-for-ansvar for befolkningen i Agder, og som i første omgang må vurdere og prioritere de bygningsmessige utfordringene. Jeg mener derfor at det er Helse Sør-Øst og Sørlandet sykehus som er de nærmeste til å ta gode beslutninger om driften av egen virksomhet og eventuelle planer for framtidige investeringer. Helseregionene kan, som en oppfølging av dette, søke om statlige lån til store investeringsprosjekter. Regjeringen har i tråd med Granavolden-plattformen endret lånebetingelsene. Dette vil gjøre for det lettere for helseforetakene å investere i nye sykehusbygg og i ny teknologi. De lånesøknadene som er fremmet for denne regjeringen, er også fulgt opp og bevilget gjennom statsbudsjettet.

Kari Henriksen (A) []: Jeg vil benytte anledningen til å gratulere med dagen. I dag er det den internasjonale sykepleierdagen, og det kan det være godt å minne hverandre om.

Det er nemlig sånn at både fødende og mødre som nettopp har født, og nybakte fedre, fortviler over situasjonen. Det gjør også mange sykepleiere og jordmødre. Det de fortviler mest over, er at sykehusene har fått stadig flere oppgaver og en økonomisk ramme som ikke strekker til de oppgavene de får. Det gjelder sykehusene i både Arendal, Flekkefjord og Kristiansand.

En annen som fortviler, er ministerens partifelle Espen Saga fra Kristiansand. Og han er ikke bare fortvilt, men han er også motløs. Han er motløs fordi han har vært på besøk hos Høie mange ganger og bedt om å få en utbedring av fødeavdelingen.

Hvor dårlige må forholdene bli før ministeren lytter til de stemmene som kommer om disse utfordringene?

Statsråd Bent Høie []: Jeg lytter til disse stemmene, og det Sørlandet sykehus har prioritert, er i første omgang utbygging av nytt bygg for psykisk helse i Kristiansand. Det står ferdig i 2023. Så har en prioritert nytt akuttmottak og intensivkapasitet. Det er også et prosjekt det gås videre med i tråd med styrevedtaket i Helse Sør-Øst. Det er jo det prosjektet jeg har hatt mest møter med lokalpolitikere i området om.

Det er også sånn at hvis en mener at en har mulighet for å prioritere å gjøre noe med det tilbudet som representanten her tar opp, er det først og fremst den veien den typen prosjekter må gå. Representanten vet også selv hvordan dette er organisert. Det er ikke sånn at det er ministere som tar initiativ til utbyggingsprosjekter på det enkelte sykehus. Det initiativet kommer nedenfra, fra de ansatte, fra styrene, fra befolkningen i de områdene som har sykehusene.

Kari Henriksen (A) []: Ja, det er helt riktig, og der er vi enige. Vi er bare ikke enige om at regjeringa fører en politikk som gjør det vanskeligere å lytte til nettopp de stemmene som kommer nedenfra. For den har, til forskjell fra Arbeiderpartiet, en finansieringsmodell som gjør at det er vanskeligere å foreta avsetninger til investeringer.

Espen Saga har sagt: «I ettertid skjønner jeg ikke hvordan man holder ut med slike forhold.»

Arbeiderpartiet har foreslått å gå bort fra innsatsstyrt finansiering av fødetilbudet og utrede en ny finansieringsmodell for kvinneklinikker, fødeavdelinger og fødestuer, nettopp med utgangspunkt i kvalitetskravene for fødselsomsorgen. Denne regjeringa bruker pengene på private framfor offentlige sykehus. Regjeringa sier at de satser på kvinnehelse, men etter min erfaring er det mye strategier, planer og utredninger og mindre konkret handling. Hvorfor ikke stemme ja til dette konkrete forslaget fra Arbeiderpartiet, som vil trygge kvinner og familier som venter barn, over hele landet og føre til en forutsigbar situasjon for dem?

Statsråd Bent Høie []: Nei, for det vil bringe sykehusene våre i feil retning. Denne regjeringen har gjennomført en rekke store forbedringer av rammebetingelsene for sykehus i forbindelse med investering. Hvis man hadde videreført Arbeiderpartiets politikk på dette området, er det jo en rekke av de store sykehusinvesteringene som nå gjennomføres i hele Norge, som enten ikke hadde blitt gjennomført, eller som hadde hatt betydelig dårligere betingelser for å bli gjennomført.

Noe av det som virkelig har fått fart på utbyggingen av nye sykehusbygg i Norge, er høyreregjeringens vilkår nettopp for å foreta nødvendige investeringer i bygg og utstyr i sykehusene våre.

Det Arbeiderpartiet går til valg på, er jo en oppskrift på å øke pasientens ventetid, for Arbeiderpartiet går nå inn for en politikk som innebærer at en straffer sykehus økonomisk for å behandle flere pasienter. Det er en politikk Arbeiderpartiet selv forlot på 1990-tallet, og som de nå har et romantisk forhold til.

Spørsmål 10

«Under behandlingen av nordområdemeldingen vedtok Stortinget et forslag fra Senterpartiet og resten av opposisjonen som sikret norsk eierskap til kritisk viktig infrastruktur, eiendom og naturressurser i nordområdene. Bakgrunnen for dette var advarsler fra PST om at strategier og prosesser knyttet til nordområdene er noen av de mest utsatte etterretningsmålene. Advarslene retter seg spesielt mot kinesisk og russisk oppkjøp av viktige, strategiske norske bedrifter, naturressurser og eiendommer. Regjeringen støttet ikke forslaget.

Mener statsråden at dette forslaget ikke er relevant for sikkerhet i nordområdene?»

Presidenten: Dette spørsmålet er fra Emilie Enger Mehl til forsvarsministeren, men presidenten kan ikke se at representanten Emilie Enger Mehl er til stede, så vi går derfor videre til neste spørsmål, der jeg ser at både spørreren og svareren er til stede.

Spørsmål 11

Dag Terje Andersen (A) []: Som presidenten sa, går mitt spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsministeren:

«I forbindelse med Stortingets behandling av Riksrevisjonens rapport om elevers rett til opplæring i og på samisk ble det påpekt at rekruttering av lærere med samisk språk er en kritisk faktor i opplæringen.

Vil statsråden legge til rette for at aktuelle kandidater som i dag hindres fra å søke lærerutdanning på grunn av kravet om karakter 4 i matte, kan få unntak fra dette kravet?»

Statsråd Henrik Asheim []: Jeg vil begynne med å takke representanten for spørsmålet.

Regjeringen har høye ambisjoner for norske elever, uansett hvor i landet de bor, og hvilken bakgrunn de har. Kunnskapsskolen skal bidra til sosial utjevning og sikre norsk arbeidsliv og velferd.

Faglig sterke og motiverte lærere er det viktigste bidraget for at elevene skal lære mer på skolen. Hvilke studenter som rekrutteres til lærerutdanningene, har stor betydning for kvaliteten i utdanningen og for at vi får studenter som gjennomfører og uteksamineres som lærere.

Jeg deler bekymringen for rekruttering av lærere med samisk språk, men å senke kravene til dem som skal bli lærere for elever med samisk som morsmål, er det samme som å senke ambisjonene for disse elevene. Opptakskravene til lærerutdanning må være enhetlige. Sametinget har gitt uttrykk for at samme opptakskrav må stilles til samiske lærerutdanninger som til øvrige lærerutdanninger.

Norsk matematikkråd har over tid dokumentert at norske lærerstudenter har for dårlige forkunnskaper i matematikk. Alle studenter i grunnskolelærerutdanningen, GLU for trinn 1–7 og mange av dem som tar GLU 5–10, har matematikk som fag. De får kompetanse til å undervise i faget og ansvar for å løfte neste generasjon. Det er ansvarlig av regjeringen å stille krav til dem som har denne oppgaven. Firerkravet er moderat og gjelder ikke for dem som har matematikk som programfag. Høyt kompetente lærere har bedre forutsetninger for å løfte elever fra hjem med svak utdanningsbakgrunn. Her er prestasjonene i matematikk særlig utsatt.

Vi må fortsette det felles arbeidet med å kvalifisere og rekruttere sterke søkere til lærerutdanningene, også for samiske elever. De tre utdanningsinstitusjonene i Nord-Norge legger et grundig og systematisk arbeid i å rekruttere lærerstudenter og kvalifisere søkere til samisk lærerutdanning. Hver enkelt søker får tett oppfølging og tilbud om kvalifiseringskurs, enten lokalt eller gjennom det landsdekkende, digitale matematikkurset som regjeringen har finansiert. Samisk høgskole skal nå starte opp en ordning etter modell fra universitetene i Nord-Norge for at de som har begynt på en lærerutdanning, men ikke fullført, skal få fullført utdanningen og formalisert sin kompetanse.

Kunnskapsdepartementet har innført flere ordninger for at lærere som har samisk i fagkretsen eller tar jobb i Nord-Norge, kan få slettet studielån. Ordningene kan kombineres, og en stor del av studielånet kan bli ettergitt. Sametinget har stipendordninger for å rekruttere samiskspråklige studenter til studier der det er mangel på samiskspråklig personale, som språk- og lærerutdanninger.

Dag Terje Andersen (A) []: Det var et langt svar til forsvar for statsrådens generelle holdning til at alle må ha 4 i matematikk. Jeg hadde ikke tenkt å reise den problemstillingen.

Vi har i kontrollkomiteen behandlet en sak fra Riksrevisjonen som det virker som om statsråden kanskje ikke har gjort seg kjent med, og som påpeker det spesielt sårbare for de samiske språkene. Det gjelder nordsamisk, men det gjelder selvfølgelig særlig lulesamisk og sørsamisk, der det er vanskelig å finne, som statsråden sa, faglig sterke og motiverte kandidater til å bli lærere. I forbindelse med det har vi hatt høring både på høyskolen i Kautokeino og i Sametinget, og det har blitt pekt på det faktum at det er vanskelig å få tak i lærerkandidater som har samisk som morsmål, særlig i de to smaleste språkene.

Vi mener at vi har et særskilt ansvar for å bevare de språkene, og én mulighet er at gode kandidater, men som kanskje har bare 3 i matematikk, virkelig kan bidra på et samfunnskritisk område. Jeg spør: Vil statsråden gjøre et unntak for å bidra til det?

Statsråd Henrik Asheim []: Jeg forstår at representanten ikke ønsker å løfte debatten om karakterkravet 4 i matematikk i lærerutdanningen, men når representanten peker på det som løsning på et problem vi kan være enige om, løfter representanten debatten om opptakskrav til lærerutdanningen.

Vi har også hatt kontakt med Sametinget om dette, som er tydelige på at de ikke ønsker andre opptakskrav eller lavere forventninger til lærere som skal undervise i samisk, enn til lærere som skal undervise elever i andre fag. Det er grunnen til at jeg bruker ganske mye tid i svaret mitt på å begrunne hvorfor denne regjeringen er for dette opptakskravet, selv om jeg forstår at vi kan være uenige om dette.

Som jeg også nevnte i mitt svar, har Samisk høgskole, nettopp for å løse dette, nå identifisert det som i hvert fall nå ser ut til å være 18 studenter som har begynt på lærerutdanningen og har samisk, men som ikke har fullført den, og som ganske raskt nå kan få tilbud om å gjøre ferdig utdanningen. Det kan gå ganske fort, og det er en måte å raskt rekruttere lærere på som nesten har fullført, men som ikke har fullført helt.

Dag Terje Andersen (A) []: Jeg beklager å måtte si at det virker som om statsråden ikke har tatt inn over seg det nasjonale ansvaret vi har for å ta vare på utsatte språkgrupper, for her gjøres det altså til et overordnet mål at 4 i matematikk skal være det som styrer alt, sjøl der det er vanskelig å rekruttere små språkgrupper med smal rekrutteringsbakgrunn. Jeg synes det er beklagelig, for da fagstatsråden for lærerne var her og var med i diskusjonen om Riksrevisjonens rapport, sa hun faktisk at hun ville vurdere erfaringene med det kravet. Da synes jeg det ville være rimelig at Stortinget og regjeringa i fellesskap tok et ansvar for å si – vet du hva, det er så viktig for dette landet å ta vare på de smale språkgruppene at det kravet kanskje kan renonseres ved spesielt kvalifiserte søkere til lærerutdanning med samisk som bakgrunn.

Statsråd Henrik Asheim []: Det er helt riktig – vi har et nasjonalt ansvar for å ta vare på f.eks. disse fagene. Derfor synes jeg også det er ganske viktig å lytte til Sametinget, som altså sier at de ikke ønsker lavere forventninger til dem som skal undervise barn med samisk bakgrunn eller som har samisk som språk, enn andre elever. Det andre er at hvis det er slik at vi faktisk skal rekruttere flere lærere – jeg har nevnt flere tiltak som allerede er i gang, i tillegg til de rekrutteringskampanjene vi har som dessverre har måttet stoppe opp noe nå på grunn av korona, men som settes i gang igjen til høsten, og i tillegg til de tiltakene vi har for å slette studielån for studenter som velger å jobbe i Nord-Norge – kommer ikke jeg til å være med på at vi skal uthule de forventningene vi har til lærerutdanningene, basert på ulike behov. Det at vi har et karakterkrav, har ført til at flere kvalifiserte søker, flere fullfører og består, og flere kommer ut i andre enden som lærere.

Spørsmål 12

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Sigbjørn Gjelsvik til klima- og miljøministeren, er overført til finansministeren som rette vedkommende.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: «I brev 22. april uttrykker NHO, LO, Norsk Industri, Industri Energi og Fellesforbundet bekymring for konsekvensene EUs karbontoll vil kunne få for arbeidsplasser og verdiskaping i norsk landbasert industri. Blant annet vises det til at EU-kommisjonen har kommunisert at karbontoll kan erstatte dagens ordninger med frikvoter og CO2-kompensasjon for industri. Det er heller ikke signalisert at dette vil bli kompensert.

Hvordan vurderes signalene fra EU, og hvordan jobber regjeringen opp mot EU for å ivareta interessene til norsk industri?»

Statsråd Jan Tore Sanner []: EU-kommisjonen la 11. desember 2019 frem European Green Deal. Der varslet Kommisjonen bl.a. en Carbon Border Adjustment Mechanism, vanligvis omtalt som CBAM. Kommisjonen skal legge frem et konkret forslag til sommeren, sammen med andre sentrale direktiv i EUs klimapolitikk.

EU fører, i likhet med Norge, en ambisiøs klimapolitikk med utstrakt bruk av karbonprising gjennom kvotesystemet. Høye karbonpriser er isolert sett en konkurranseulempe for europeisk industri. Klimapolitikken kan derfor føre til at industriproduksjon, og dermed også utslipp, flyttes fra Europa til land med lavere klimaambisjoner. CBAM skal motvirke en slik karbonlekkasje.

CBAM skal prise utslipp fra produksjon av varer som importeres til EU, men samtidig ta hensyn til eventuell karbonprising i produsentlandene. Dette vil i teorien bidra til at utslipp fra produksjon av varer til bruk i EU prises likt, uavhengig av hvor de er produsert. CBAM vil kunne bedre konkurranseevnen til europeisk råvareindustri, men vil kunne svekke konkurranseevnen til industri videre ute i verdikjeden. Tredjeland kan oppfatte mekanismen som et proteksjonistisk handelspolitisk virkemiddel. Dette kan lede til handelspolitiske mottiltak.

Kommisjonen har varslet at CBAM skal erstatte eksisterende ordninger som motvirker karbonlekkasje, slik som vederlagsfrie kvoter i EU ETS og CO2-kompensasjonsordningen for kraftkrevende industri. Dette kan slå forskjellig ut for ulike deler av industrien.

Før Kommisjonen legger frem et forslag til CBAM-direktiv, vil den konkrete utformingen av mekanismen ikke være kjent. Et alternativ er en importavgift eller karbontoll. Et annet, og kanskje mer sannsynlig alternativ, er et kvotesystem knyttet opp mot EU ETS.

Regjeringen har forståelse for at EU vurderer ulike virkemidler som kan motvirke karbonlekkasje fra EU ETS, og vi er positive til at mulige modeller for CBAM utforskes. Norge har omfattende samhandel med EU gjennom et felles indre marked. Regjeringen har som utgangpunkt at CBAM må omfatte hele det indre marked, med nødvendige tilpasninger for EFTA-landene. Det er også svært viktig at CBAM utformes i tråd med WTO-regelverket.

CBAM og eksisterende ordninger med tilsvarende formål, slik som vederlagsfrie kvoter i EU ETS og CO2-kompensasjonsordningen, må ses i sammenheng. Vi har forståelse for de bekymringene NHO, LO, Norsk Industri og andre har gitt uttrykk for, og vi er i dialog med dem.

Vi har også vært i kontakt med Kommisjonen, senest på klyngemøtet 1. mars 2021. Kommisjonens første visepresident, Timmermans, sa at Kommisjonen sto til rådighet for konsultasjoner om CBAM.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg takker for svaret.

Det er utrolig viktig, det vi her snakker om. Det handler om å ta vare på grunnlaget for eksisterende arbeidsplasser og verdiskaping i industrien, og legge grunnlag for at man kan få nye industrietableringer i Norge i framtiden, noe vi virkelig trenger, med det rekordstore handelsunderskuddet fra Fastlands-Norge som Norge har.

Ett av de viktige virkemidlene vi har i dag, er nettopp CO2-kompensasjonsordningen, som det fortsatt er usikkerhet om for en rekke bedrifter. Det er et pågående arbeid knyttet til det, med en høring som jeg registrerer skal komme med svar til høsten.

Det som er dramatisk med det EU-kommisjonen foreslår, er at CO2-kompensasjonsordningen kanskje må fjernes. Industrien påpeker nettopp at en karbontoll ikke vil kunne hjelpe industribedriftene dersom CO2-kompensasjonsordningen ikke blir opprettholdt. Er regjeringens posisjon at CO2-kompensasjonsordningen skal opprettholdes?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Her hopper representanten Gjelsvik over veldig mange steg. Utgangspunktet her er at EU og Norge har felles interesser. Vi har en felles interesse av å motvirke karbonlekkasje, og at norsk og europeisk industri flyttes andre steder, som har lavere klimaambisjoner enn det vi har.

Vi har forståelse for at EU utforsker dette. Vi har, som jeg har vært inne på, vært i kontakt med Kommisjonen, og Kommisjonens representant, Timmermans, har gitt uttrykk for at han ønsker dialog med Norge. Vi kommer til å gi våre innspill til dem for å ivareta norske interesser.

Selvsagt er vi opptatt av å ivareta norske interesser. Selvsagt er vi opptatt av å ivareta norsk industri og norske arbeidsplasser. Det betyr at vi vil gå i dialog med EU for å finne ut hvordan denne ordningen eventuelt vil bli, og vi er opptatt av at det må omfatte hele det indre marked, slik at ikke norske bedrifter kommer i en dårligere posisjon.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er særdeles viktig at både Norge, EU og andre land gjør en innsats for å hindre karbonlekkasje, for å styrke grunnlaget for industriproduksjon i Norge i framtiden. Det er nettopp derfor jeg spør om de konkrete grepene og posisjonene fra norsk side. For en karbontoll vil jo gå på karboninnholdet i importerte varer, mens CO2-kompensasjonsordningen skal kompensere for en økt CO2-kostnad i den vannkraften som norsk industri bruker.

Det er utrolig viktig for industribedrifter rundt omkring i Norge, som i det brevet jeg refererte til, sier – både NHO, LO, Norsk Industri, Industri Energi og Fellesforbundet – at de ikke kan se at en karbontoll vil skjerme norsk energiintensiv industri mot CO2-kostnadene i den norske vannkraftprisen. Derfor er det utrolig viktig å opprettholde den CO2-kompensasjonsordningen som en nylig har fått videreført til 2030. Er det det som er norsk posisjon inn i dette arbeidet?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Regjeringen er opptatt av å finne løsninger, ikke som Senterpartiet, å bare sitte på sidelinjen.

Jeg registrerer at NHO har en balansert tilnærming til dette, bl.a. i en interessant kronikk i Dagens Næringsliv for få dager siden, hvor de nettopp understreker at dette i prinsippet kan være interessant, men at det kan være vanskelig å få det til.

Foreløpig vet vi ikke hva som ligger i dette, men nettopp fordi regjeringen har et godt forhold til EU, er vi også i dialog om det. Vi er konkret bedt om å komme med innspill, og det har vi tenkt å gjøre – med det utgangspunktet at vi skal ivareta norsk industri og norske arbeidsplasser, og at vi har en felles interesse av å nå de ambisiøse klimamålene som Norge har satt, og som EU også har satt.

Så her har vi en felles interesse av å finne gode løsninger, og det er naturlig at man ser disse ulike virkemidlene i sammenheng og vurderer hvordan vi kan ivareta både arbeidsplasser i industrien og et godt klima.

Spørsmål 13

Fra representanten Liv Signe Navarsete til klima- og miljøministeren:

«Etter vedtak om nullutslepp frå turistskip og ferjer har investeringar m.a. i miljøteknologi, hamn og destinasjonen Flåm ikkje kunna realiserast, som følgje av uvisse knytt til framtidig trafikkgrunnlag og av at finansieringsløysingar ikkje er etablerte.

Sidan bestillinga for 2026 byrjar i november i år, kven kan bestille cruiseanløp til Flåm i 2026 i tråd med stortingsvedtak nr. 691 i sesjonen 2020-2021, og kva er tydinga av stortingsvedtaket "[...] staten sikrer etablering av landstrøm i Flåm som planlagt innen 2022"?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spørretime.

Spørsmål 14

Ole André Myhrvold (Sp) []: «Rapporten «Krafttak for kysttorsken» har skapt stor uro blant yrkesfiskere på Hvaler og i Ytre Oslofjord.

Hvordan vil statsråden bidra til å dempe konfliktene og inkludere og sørge for å ivareta fiskerne i den videre prosessen for en mer levende Oslofjord?»

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Jeg kan forsikre representanten om at jeg vil fortsette med å holde en tett dialog med næringen og legge til rette for gode prosesser sånn at forskning, forvaltning og næring kan finne fram til bærekraftige løsninger framover. Dette har vi gode erfaringer med i Norge og kommer til å fortsette med.

Leveområdene til den sørlige kysttorsken er nær de mest befolkede delene av norskekysten. Som en ansvarlig sjømatnasjon må forvaltningen være kunnskapsbasert. Prosjektet Krafttak for kysttorsken har gitt relevant kunnskap om forholdene i Oslofjorden som også er relevant for andre deler av forvaltningen.

Enkelte kan gi inntrykk av at utfordringen isolert sett er knyttet til tråling. Det stemmer ikke. Nettopp fordi det er flere sammensatte årsaker til nedgangen i kysttorskbestanden, er det i rapporten foreslått en rekke tiltak både i forbindelse med fiskeri og på klima- og miljøsiden. For å finne gode løsninger for Oslofjorden må debatten være nyansert. Spekteret av utfordringer må løftes, noe regjeringen nettopp gjør i helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden.

Miljøutfordringene påvirker de viltlevende marine ressursene. Jeg er tilfreds med at regjeringens tiltaksplan følger opp med tiltak for å redusere avrenning fra landbruk og utslipp fra kommunale avløp. Det vil også etableres et Oslofjordråd som skal følge opp den helhetlige forvaltningen av Oslofjorden.

Når det gjelder utfordringen på fiskerisiden, har forskerne vært tydelige på at det er fritidsfisket i dette befolkede området som står for det største uttaket av kysttorsk. Siden fritidsfisket er den største trusselen når det gjelder fiskerienes uttak, innførte vi i 2019 forbud mot torskefiske i Oslofjorden fra Vestfold og Telemark til grensen mot Sverige. Vi har vernet gytefeltene i den tiden kysttorsken gyter, nedlagt forbud mot bunnsatte garn og innført påbud om sorteringsrist i reketrål. Yrkesfiskere som driver kaisalg, har fått unntak fra påbudet av hensyn til driftsgrunnlaget sitt.

Jeg har hatt flere møter med næringen om dette, om den aktuelle rapporten og den utfordrende situasjonen for kysttorsken. Vi er alle innstilt på å finne gode løsninger, spesielt fiskerne som lever av dette, og det skal vi gjøre i tett dialog med både forskerne, næringen og forvalterne. Når vi i 2022 skal vurdere tiltakene, vil vi legge best tilgjengelig kunnskap til grunn og sikre at alle relevante aktører kan bidra med sine innspill gjennom gode, åpne og breie høringsprosesser.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg takker fiskeriministeren for svaret. Jeg er glad for signalene om at han lytter til næringen, for det er ingen tvil om at fiskerne i området den siste tiden har følt seg utsatt. Mange føler også at livsgrunnlaget og en kystkultur er truet. Fiskerne er avhengige av rene havområder, intakte fiskebestander og intakte økosystemer for å høste og skape verdier av ressursene i havet. Fiskerne har også stilt konstruktivt opp og støttet opp om marint vern som verktøy for å oppnå det.

Jeg er helt enig med fiskeriministeren i at politikken må være kunnskapsbasert, men det fiskerne peker på, er at de stadig oftere, særlig i dette området, opplever at kunnskapsgrunnlaget ikke er korrekt, og særlig gjelder det for denne rapporten. Statsråden pekte også på Oslofjordrådet. Spørsmålet blir: Hvordan vil statsråden bidra til et kunnskapsgrunnlag som oppleves mer korrekt av fiskerne, og vil fiskerne få en plass i Oslofjordrådet?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Som statsråd kan jeg ikke gå inn og påvirke den frie forskningen, men jeg ønsker å være veldig tydelig på at jeg synes det er litt trasig at yrkesfiskerne og reketrålerne egentlig urettmessig har fått litt skylden for dette. Det er en veldig forenkling av situasjonen. Det kommer også fram i rapporten og kunnskapsgrunnlaget, så vi er veldig bevisst på at skal vi få gode resultat, må vi begynne å nøste i rett ende. I denne sammenhengen kan vi kanskje si at vi bør begynne å tråle i rett ende etter resultatene. Jeg opplever at det i etterkant av framleggelsen av rapporten har vært en nær og god dialog med Norges Fiskarlag og med Havforskningsinstituttet, sånn at man nå får korrigert vekk misforståelser og det at fiskerne føler at de egentlig litt urettmessig har fått skylden for det som har skjedd. Det er som sagt ikke korrekt.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg takker nok en gang statsråden for svaret. Jeg tror vi er ganske enige her.

I stortingsmeldingen om marint vern foreslår regjeringen å opprette et eller flere større marine verneområder i Nordsjøen, Skagerrak og Oslofjorden. Regjeringen vil i den forbindelse etablere pilotprosjekt i tilknytning til en eller flere av nasjonalparkene i Skagerrak og Oslofjorden. Piloten som foreslås, skal redusere eller fjerne lokale påvirkningsfaktorer for å gjenopprette økosystemer og fiskebestander. Havforskningsinstituttet har uttalt at påvirkningsfaktorene i Oslofjorden er varmere sjøvann, sedimenter fra avrenning, algeoppblomstring, økosystemskifte, manglende mattilgang og fiskeri. Men med unntak av fiskeri er ikke disse faktorene som er nevnt, særlig lokale. Mener statsråden med det bakteppet at Oslofjorden og Skagerrak er rett område for en pilot, sånn som det foreslås?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Det har jeg faktisk ikke veldig sterke meninger om, men jeg synes det er veldig viktig på generell basis at vi framskaffer kunnskap. Vi har f.eks. etablert lignende typer overvåkingsstasjoner i Vesterålen med Coastwatch, det bygges nye forskningsskip, og det bygges nye droner som også skal framskaffe kunnskap. Akkurat hvor dette skal etableres, vil jeg ikke ha noen veldig sterk formening om annet enn at jeg tror det er en suksessfaktor for norsk fiskerinæring at både myndigheter og næringen selv er veldig enige om at bærekraft må ligge i bunnen. Der har vi hatt noen harde lærdommer. Den 18. april 1989 ble alt fiske stoppet over natten fordi man rett og slett hadde drevet med for mye fiske i årevis uten å ha godt nok kunnskapsgrunnlag. Jeg opplever at det er det som gjør at vi kan få dette til å bli en evig fornybar næring. Da må det av og til være sånn at vi får stans eller reduksjon i uttaket av fisk, slik det har skjedd i dette tilfellet.

Presidenten: Den ordinære spørretimen er omme.