Stortinget - Møte fredag den 21. mai 2021

Dato: 21.05.2021
President: Ingjerd Schou
Dokumenter: (Innst. 428 S (2020–2021), jf. Dokument 8:185 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [09:00:37]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sivert Bjørnstad, Bengt Rune Strifeldt, Terje Halleland, Roy Steffensen og Helge André Njåstad om å sikre en mer helhetlig havbruksforvaltning (Innst. 428 S (2020–2021), jf. Dokument 8:185 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

André N. Skjelstad (V) [] (ordfører for saken): Vi har forslag fra stortingsrepresentantene Bjørnstad, Strifeldt, Halleland, Steffensen og Njåstad om å sikre en mer helhetlig havbruksforvaltning, og det settes fram at de ønsker det etter modell av olje- og gassektoren.

Komiteen peker innledningsvis på at olje- og gassektoren faktisk har flere forvaltningsmyndigheter, samt at en del av produksjonskostnadene innenfor lakse- og ørretoppdrett har hatt en betydelig stigning de siste ti årene, og at dette er godt dokumentert og synes å være hovedårsaken til nedgang i produktiviteten. Dette er blant flere forhold som det pekes på i innstillingen fra komiteen.

Havbruksnæringen er blant de største og mest verdiskapende formene for matproduksjon vi har i Norge. Den har et stort vekstpotensial, men uansett må en ta hensyn til naturens tåleevne. Vi mener også at en eventuell opprettelse av et nytt forvaltningsorgan ikke er veien å gå. Det vil ikke kunne bidra til å forenkle næringens møte med norske myndigheter. Tvert imot vil det bli nok en aktør å forholde seg til, både for næringen selv og for andre myndigheter. Dette er utfordringer som vi svarer opp, i forhold til det som er fra forslagsstillerne.

Så er det ikke til å komme fra at forslagsstillerne også har noen gode momenter i sitt forslag. Blant annet peker de på trøndelagsmodellen, som har vist at det går an å samordne, og der det også er vist en stor grad av effektivisering. Resultatene derfra kan tyde på at saksbehandlingstiden har gått noe ned, og at samordningen har blitt bedre.

Dette er selvfølgelig ting som kan videreforedles, som jeg også mener, men vi er jo i gang med en strategi for det, og da er det etter min mening mest naturlig å ta det der.

Oppdrettsnæringen er viktig, men den fører ikke minst også med seg noen utfordringer som næringen må håndtere. Blant de utfordringene er å tilpasse oppdrettsregler for å sikre bærekraftige løsninger som også ivaretar villaksstammen. Det må fortsatt settes strenge krav for bedre dyrevelferd i oppdrettsnæringen, og en må sørge for satsing på forskning og teknologiutvikling. Vi må holde fast på grunnprinsippene når det gjelder villfisk, selv om det ikke har direkte med denne saken å gjøre, med både deltakerloven, fiskesalgsloven og havressursloven.

Terje Aasland (A) []: Det har lenge vært diskutert at havbruksforvaltningen er for fragmentert – det er ikke en ny diskusjon. Og det er ingen tvil om at det forslagsstillerne tar opp i forslaget, er en reell problemstilling, og at det er utfordringer der. Da må vi prøve å rigge rammene for næringslivet på en best mulig måte. Havbruk, oppdrett og de framtidsmulighetene som ligger der, er en viktig framtidsnæring for Norge. Da er det behov for at vi tar de signalene som kommer fra næringen, på en alvorlig måte.

Vi mener veldig tydelig at det er behov for en gjennomgang, og at det er behov for å se på mulighetene for å få en mer helhetlig og en mer effektiv havbruksforvaltning – nettopp fordi det er viktig å ta de signalene som næringen selv gir, på en ordentlig måte og sørge for at vi også klarer å rigge mulighetene for de utviklingstrekkene som er der. For Arbeiderpartiet er det viktig at vi gjør det. Men vi mener at det er galt å dra en konklusjon nå om at det er olje- og gassektorens, skal vi si, forvaltningsrammer som i utgangspunktet skal danne det riktige bildet for dette. Vi tror det er riktig å ha en utredning og komme tilbake igjen til Stortinget – gjerne gjennom en stortingsmelding, som Arbeiderpartiet har tatt til orde for tidligere – og få et framtidsbilde og en ramme for havbruksnæringen som setter dette inn i riktig perspektiv.

For oss er det viktig å signalisere at vi ønsker denne retningen på det. Vi har derfor sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti to egne forslag som jeg egentlig håper kan få flertall til slutt ved voteringen over denne saken. Jeg håper at Fremskrittspartiet også ser at det vil være fornuftig til slutt å stemme for de forslagene, slik at vi får en ny sak på bordet om en mer helhetlig og effektiv havbruksforvaltning.

Presidenten: Representanten Terje Aasland har tatt opp de forslagene han refererte til.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Havbruk er en av Norges viktigste næringer. Havbruk har hatt en tilnærmet firedobling i eksportverdien fra 2007 til 2018 og har vokst betydelig raskere enn andre eksportnæringer i denne perioden. Den er nå landets nest største eksportnæring. Havbruk er også en viktig arbeidsplass i distriktene og har potensial til å bli enda større. Fremskrittspartiet har tro på at havbruk har en lysende framtid i Norge.

Det største hinderet for vekst er, som i mange andre næringer, et stort offentlig byråkrati. Næringen må forholde seg til seks forskjellige departement, ni ulike sektorlover, tre forvaltningsnivå og ikke mindre enn 23 forskjellige tilsynsorganer. Det bidrar ikke akkurat til gode rammevilkår for vekst.

Havbruk er en kompleks næring. Den krever teknologi på høyt nivå og konstant utvikling av kunnskap og driftsmetoder. Dette krever en forvaltning med tilstrekkelige ressurser og høy kompetanse og som evner å se næringen som en helhet. Dagens forvaltning svarer dårlig til næringens behov. Vi har eksempler på ulik praktisering av regelverket langs kysten, delvis basert på ulik kunnskap i ulike forvaltningsorganer og hos ulike saksbehandlere.

Utøverne i havbruksnæringen uttrykker at møtet med forvaltningen fortoner seg som en jungel med overlappende ansvar og motstridende regler, og som stadig kompliseres. Havbruk har blitt en global næring, og oppdrettsselskapene har blitt internasjonale. Det er ikke gitt at de vil bli i Norge. Vi må derfor jobbe for at det fortsatt skal være attraktivt å drive havbruk her.

I et møte med et lokalt oppdrettsanlegg kunne de fortelle om sin frustrasjon over vanskelighetene med, og byråkratiet med, å flytte en fôrflåte fra et sted til et annet. I en slik prosess må de forholde seg til hele syv forskjellige instanser, hvor bl.a. fylkeskommunen er blant verstingene.

Å flytte en fôrflåte som ikke utgjør noen som helst forskjell for påvirkning på miljøet, må bli forenklet. Et slikt byråkrati hindrer verdiskaping. Fremskrittspartiet mener det er på tide å forenkle og effektivisere havbruksforvaltningen. Det vil være naturlig å se hen til hvordan norsk olje- og gassektor ble organisert, og se om det er mulighet for å overføre de positive erfaringene til havbrukssektoren.

Tidlig på 2000-tallet ble det gjort et forsøk kalt trøndelagsmodellen, hvor forvaltningen innenfor havbrukssektoren ble samlet og effektivisert. Resultatene derfra tyder på at saksbehandlingstiden gikk ned, at samordningen ble bedre, og at de offentlige ressursene ble bedre utnyttet. Det er heller ikke noe som tyder på at kvaliteten i forvaltningen ble dårligere.

Jeg registrerer at den rød-grønne opposisjonen fremmer et nesten likelydende forslag som oss. Avslutningsvis tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i saken, og varsler at vi stemmer subsidiært for forslag nr. 1.

Presidenten: Representanten Bengt Rune Strifeldt har tatt opp det forslaget han viste til.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Havbruksnæringen er en stor og viktig næring for landet vårt. Næringen har hatt en sterk kostnadsvekst, og Senterpartiet deler langt på vei den virkelighetsbeskrivelsen som gis i representantforslaget. Dagens forvaltning av havbruksnæringen er kompleks. Dette kan være tidkrevende, ressurskrevende og lite oversiktlig for aktørene, og Senterpartiet sier seg enig med forslagsstillerne i at det kan være behov for en mer helhetlig og effektiv havbruksforvaltning.

Samtidig som næringen er viktig for eksport, verdiskaping og arbeidsplasser langs kysten, er det også en næring som påvirker omgivelsene i betydelig grad. All effektivisering må skje på måter som ivaretar offentlighetens interesser, og det er et sentralt punkt at effektivisering av forvaltningen ikke må gjøre at andre interesser ikke blir hørt i forskjellige prosesser. Oppdrettsnæringen preges av at de store blir stadig større og mektigere. De store aktørene vil alltid kunne håndtere nye regler og krav. De små oppdretterne vil ha større problemer med det. Regelverket kan derfor indirekte bidra til struktureringer der de store aktørene blir større. Senterpartiet fremmer sammen med SV og Arbeiderpartiet derfor et eget forslag som kan sikre at regelverket ikke utformes slik at det framskynder en utvikling mot færre og større selskaper.

Det kan oppfattes slik at forslagsstillerne ser for seg å opprette et eget direktorat som skal ha ansvaret for oppdrett, selv om dette ikke går klart fram av forslaget. Senterpartiet er kritisk til at nok et administrativt organ er løsningen for å bekjempe byråkrati.

Forslagsstillerne ønsker i sitt forslag å ha olje- og gassnæringen som modell for forvaltningen. Senterpartiet mener petroleumsvirksomhet og fiskeoppdrett i sin karakter er vesentlig forskjellige og derfor behøver ulik regulering, og støtter derfor ikke forslaget.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Representanten Strifeldt gav eigentleg stikkordet for kvifor dette er eit dårleg forslag. Som han peikar på: Havbruk og oppdrett er ei kompleks næring. Dermed blir det vurderingar som også er komplekse – det er ikkje slik at det er berre eitt direktorat eller éin instans som skal vareta eitt bestemt omsyn, som kan gjere dei komplekse vurderingane knytte til dette.

Det som eg stussa over ved representantforslaget, er: Kvifor skal ein lage denne typen spesialspor for denne næringa? Vi står overfor kjempestore utviklingar på havet. Mange av dei mest fundamentale framtidsperspektiva vi har som nasjon, knyter seg til havet, anten det er havvind, karbonfangst og lagring, variantar av utviklinga av framtidig skipsfart, mineralutvinning eller hydrogenproduksjon, og vi har allereie olje og gass, fiskeria og oppdrettet. Vi står framfor ein måte å tenkje på havet på, ei slags industrialisering av havet, som vi aldri har vore borti før. Kvifor skal ein da lage spesialspor – ja, omtrent lage forrang – for éi næring? Heile poenget må jo vere å sjå heile havet og havforvaltninga enda meir under eitt, så kvifor skal ein trekkje fram éi næring som antakeleg skal få dispensasjonar av ulike slag, der ulike typar omsyn ikkje blir så viktige? Det må jo vere realiteten i forslaget. Det synest eg er eit spørsmål som heng ved det forslaget der: Kvifor berre havbruk når ein står overfor så mange andre næringar som ønskjer å bevege seg ut på den felles allmenningen vår?

SVs utgangspunkt for havbruksnæringa er at vi skal få størst mogleg verdi frå den felles allmenningen vår, til flest mogleg, lengst mogleg. I det ligg det både eit veldig sterkt miljøperspektiv og eit viktig fordelingsperspektiv – vi skal skape ei fordeling av bruken av den felles allmenningen vår. Vårt mål er ei næring med null forureining, full utnytting av biomassen og der vi er sjølvforsynte på fôr, altså ein meir sirkulær måte å sjå næringa på. Når eg er i kontakt med næringa, er dei heilt einige i den retninga, men vi er nok ueinige i tempoet. Der trur eg nok, når det kjem til stykket, at ueinigheita også speglar seg att her i salen. Vi er einige om at vi skal bevege oss i retning av full utnytting av biomassen, null utslepp av forureining i sjøen og sjølvforsyning av fôr, men dei store ueinigheitene handlar om tempoet og korleis ein kjem dit.

Nokon meiner at næringa er på veg dit av seg sjølv. Det meiner ikkje vi i SV, vi meiner at her må det tydeleg regulering til for både å skape moglegheiter og ikkje minst å skåne den allmenningen som vi alle er avhengige av.

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Regjeringen har store ambisjoner på vegne av norsk havbruksnæring, og vi vurderer løpende om rammebetingelsene som norsk oppdrettsnæring drives under, kan forbedres. Dette gjelder også hvordan havbruksnæringen forvaltes. Jeg er derfor enig i representantforslagets gode intensjoner om forenkling.

Slik jeg oppfatter forslaget, synes en vesentlig innvending mot dagens forvaltning å være at akvakulturnæringen må forholde seg til en fragmentert forvaltning, mens det innenfor olje- og gassektoren er en sterkere samordning. Sjømat Norge har i sitt høringsinnspill pekt på at fraværet av ett organ – som har rettslig og faktisk kompetanse til å gjøre en helhetsvurdering av de ulike hensyn – er uheldig.

Jeg er imidlertid ikke overbevist om at det er riktig å sammenlikne havbruksnæringen med olje- og gassektoren. Akvakultur foregår hovedsakelig nært kysten der arealinteressene – og motsetningene – er større enn til havs. I tillegg er akvakultur matproduksjon, hvilket innebærer at bredden i hensyn som skal ivaretas, er stor. Det ikke gitt at disse hensynene best ivaretas gjennom å samle mest mulig av forvaltningen under ett tak.

Det er selvsagt rom for forbedringer, og jeg mener det derfor er viktig å vurdere tiltak som kan bidra til en mer effektiv og helhetlig havbruksforvaltning. Jeg kan eksempelvis nevne at det er etablert et samarbeid mellom næring og myndigheter i form av OPS sjømat – verdikjede havbruk, som har som formål bl.a. å forenkle og effektivisere informasjons- og datautvekslingen mellom næring og ulike myndigheter. Andre eksempler er at Fiskeridirektoratet har startet arbeidet med å utvikle en felles digital løsning for behandling av søknader på tvers av etater og forvaltningsområder. Vi har også opprettet en egen arbeidsgruppe bestående av kun oppdrettere – som har støvlene på – som er bedt om å komme med forslag til forenklinger i havbruksregelverket. Denne typen tiltak vil normalt være enklere å gjennomføre enn større omorganiseringer av forvaltningen. Og skal det gjøres en større omlegging av forvaltningen, må den i hvert fall bygge på grundige utredninger.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg var mentalt førebudd på at eg ikkje skulle vere aller først – og i alle fall at dei som står bak representantforslaget, tok ordet. Berre for å få statsråden til å utdjupe litt av svaret sitt: Her blir det tatt til orde for at ein skal samle denne næringa under eitt tak. Men så er det mange andre næringar til havs som, viss denne næringa blir samla under eitt tak, kanskje òg vil bli samla under eitt tak. Så får ein eitt tak for skipsfart, eitt tak for CCS, eitt tak for flytande havvind og eitt tak for hydrogenproduksjon. Er dette ei absurd utviklingsrekkje, eller kan det ha noko for seg å lage mange ulike typar tak, mange ulike direktorat – som representantforslaget legg opp til – for å vareta sektorinteresser?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Jeg er veldig opptatt av at vi skal ha en effektiv forvaltning. Innenfor havbruket spesielt må vi erkjenne at det er viktig at vi har tilstrekkelig med byråkrati og regelverk som kan ivareta de biologiske hensynene, f.eks. Det er særdeles viktig hvis vi skal ha en bærekraftig utvikling av næringen og ha lønnsomhet og virksomhet over tid. Man ser f.eks. at når vi nå skal ha nye næringer ute i havet, som utfordrer eksisterende næringer, er det behov for å koordinere de forskjellige interessene, sånn at vi får et best mulig samfunnsøkonomisk resultat av det – og også et bærekraftig resultat. Jeg vil bare konkludere med å si at det er behov for å utrede disse spørsmålene nærmere. Jeg er til dels mye enig i det representanten illustrerer med spørsmålet, at det er mange forskjellige interesser, så det er behov for koordinering. Det er et spørsmål om det er rett å løse det problemet ved å opprette nok et offentlig organ.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Berre for å trekkje den tankerekkja vidare: Vi har jo utfordringar med at vi antakeleg tenkjer for lite heilskapleg om utviklinga av havet allereie, at det er for strenge båsar når ein utviklar havet. Blant anna er det for havvind ikkje etablert eit forvaltningsregime der det er klare reglar for korleis dei ulike omsyna skal takast i vare. Dermed er det frå søknad til søknad. Det går rykte om at ein kanskje får noko frå energimeldinga, som kjem i begynninga av juni, men dette er førebels uklart for Stortinget.

På kva måte har porteføljen til fiskeriministeren blitt involvert i arbeidet med å utvikle eit forvaltningsregime for havvind, slik at ein kan sjå dette under eitt?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Vi har vært godt involvert i arbeidet, sammen med Olje- og energidepartementet på embetsnivå. Det har også vært enkelte politiske diskusjoner, for det handler om å få til – jeg synes ordet «sameksistens» er litt dårlig, man kunne kanskje heller brukt ordet «samliv». Det skal et godt samliv til med forskjellige næringer, sånn at man får hensyntatt eksisterende fiskeri opp mot nye næringer som ønsker å etablere seg til havs, og at man får til gode og forutsigbare spilleregler. Jeg tenker det i seg selv er viktig at vi har prosesser. Det vil nødvendigvis gjøre at ting må ta litt tid, sånn at alle blir hørt og alle hensyn blir avveid før man tar beslutninger. Forhåpentligvis vil energimeldingen også peke på en del av de problemstillingene og få det som representanten spør om, opp på bordet.

Terje Aasland (A) []: At vi har et framtidsrettet forvaltningssystem for viktige næringer i Norge, er helt vesentlig. Og jeg synes på en måte at statsråden i sitt innlegg innrømmer at man må gjøre noe innenfor havbruksforvaltningen nettopp for å tilpasse den til framtiden – noe næringen har behov for. Det viktig å få konstatert her i Stortinget det jeg synes jeg hørte statsråden si – hvis jeg hørte riktig – at det er behov for en mer helhetlig og effektiv havbruksforvaltning. Da er mitt spørsmål: Er det en oppfordring fra statsråden til regjeringspartiene om å stemme for forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, og SV?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Jeg skal ikke blande meg så direkte inn i Stortingets anliggende, selv om jeg antydet at jeg har sympati for intensjonen i forslagsstillernes forslag – og for så vidt også forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Jeg tenker det som det er viktig at vi fokuserer på – og som vi fokuserer på i det daglige – er å få til en mest mulig effektiv forvaltning, men samtidig ivareta de bærekraftsmessige og biologiske utfordringene som denne næringen står overfor. Vi har iverksatt en del tiltak for forenkling, bl.a. det å få oppdretterne selv til å komme opp med de lavthengende fruktene vi kan gjøre noe med fort, mens det som tas opp her i dag, er en litt lengre prosess. Men vi må hele tiden fokusere på forenkling, koordinering, mest mulig lik praksis fra forvaltningen rundt om i hele landet, osv. Jeg opplever i Stortinget at det egentlig er ganske bred enighet rundt retningen på næringen.

Terje Aasland (A) []: Det er i hvert fall ingen som er uenig i at vi ønsker en bærekraftig utvikling, men for å få en god, bærekraftig utvikling i en viktig framtidsnæring er det kanskje greit at vi får en mer enhetlig og effektiv havbruksforvaltning. Og for å få til det, slik at det legger rammer for entusiasme og grunnlag for investeringer, effektivisering osv. i næringen, er det viktig at Stortinget involveres, at man får brede løsninger i Stortinget for hvordan man ønsker det. Og da synes jeg statsråden mangler engasjement og initiativ. Da er det vel klokt om også regjeringspartiene stemmer for forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, slik at vi legger litt mer engasjement til statsråden.

Jeg vil bare få bekreftet nok en gang at det er en oppfordring fra statsråden til regjeringspartiene om å stemme for forslaget som ligger fra mindretallet i innstillingen.

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Jeg kan ikke gi noen slik oppfordring. Det må eventuelt representanter fra regjeringspartiene svare for selv, men jeg opplever ikke at det er noen veldig stor uenighet i salen.

Når jeg blir kritisert for å ha lite initiativ, tenker jeg at vi har iverksatt ganske mange ting rundt næringen. Vi kommer med en havbruksstrategi, hvor det også vil komme ting som det er naturlig å bringe videre til Stortinget. Det har opposisjonen, og spesielt Arbeiderpartiet, kritisert at ikke har blitt tatt til Stortinget. Vi gjør det nå på den måten for å få prosessen i gang og få lagt det fram, slik at ting ikke skal ta altfor lang tid. Det er også viktig at vi nå videreutvikler trafikklyssystemet. Jeg har mye mer tro på det – nå har vi satt i gang et ekspertutvalg for å komme med forslag og evaluere hvordan det har fungert – og at vi får det til å bli et forutsigbart system for den biologiske og bærekraftige utviklingen av næringen. I dag er det kun ett kriterium, som er lus, men det kan være mulig å finne andre kriterier etter hvert. Men det er et kjempeviktig fundament for videre vekst i næringen.

Terje Aasland (A) []: En helhetlig og effektiv havbruksforvaltning må være et helt sentralt element i en havbruksstrategi. Mitt spørsmål er: Hva er begrunnelsen for at regjeringen ikke ønsker å involvere Stortinget og legge fram en havbruksstrategi for Stortinget for en så viktig og betydelig framtidsnæring for Norge?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Vi har involvert og hatt en rekke innspillsmøter med næringen, med miljøorganisasjoner og med frivillige organisasjoner langs hele kysten. Vi har fått veldig mange gode innspill. Jeg oppfatter egentlig kritikken fra opposisjonen som et oppriktig ønske om å være direkte engasjert i debatten, men det ville tatt en del ekstra tid å legge fram en stortingsmelding. Vi ønsker å få fortgang i prosessen, slik at forvaltningen blir «up to date» og mer opp i speed med en næring som er i en rivende utvikling. Så er det naturlig å komme til Stortinget med saker i ettertid også.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

André N. Skjelstad (V) []: Regjeringspartiene er ikke tunghørte. For øvrig syns jeg representanten Knag Fylkesnes hadde en god replikkveksling med statsråden. Det er jo faktisk sånn at i en helhetlig plan er en også nødt til å vurdere mange enheter rundt, slik også statsråden svarte.

Men for å avklare, så kommer regjeringspartiene til subsidiært å stemme for forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Terje Aasland (A) []: Aller først: Jeg synes debatten her har vist at det er behov for en mer helhetlig og effektiv havbruksforvaltning, og at erkjennelsen også kommer fra statsråden. Jeg tror det ville vært en styrke hvis Stortinget samlet kunne vedtatt at en ønsker å få en slik type gjennomgang tilbake til Stortinget. Jeg tror også det ville vært en stor styrke om en etter åtte år med dagens regjering hadde fått lagt fram havbruksstrategien i en melding til Stortinget, og at Stortinget kunne tatt opp i seg de diskusjonene som er om både bærekraftig utvikling, bærekraftig forvaltning, effektive løsninger osv., slik at en fikk opp den havbruksdebatten som en slik framtidsnæring faktisk fortjener. Jeg klarer ikke med min beste vilje å forstå hvorfor regjeringen ikke kan legge fram det for Stortinget og nettopp få den helhetlige behandlingen. For jeg tror at det vi håper på skal skje, er en positiv utvikling, at en skal kunne øke produksjonen, men innenfor bærekraftige rammer, og at en i tilknytning til dette skal kunne legge til rette for gode investeringer og en verdiskaping som fordeler seg fra kysten, osv. Da er det klart at det å forankre dette i Stortinget, finne brede, gode løsninger for nettopp et slikt grunnlag, er god næringspolitikk og god havbrukspolitikk.

Derfor klarer ikke jeg å forstå hvorfor statsråden ikke ønsker å involvere Stortinget i strategien og også være tydelig overfor sine meningsfeller i regjeringspartiene om at det er riktig og viktig at en stemmer for det forslaget som mindretallet har fremmet, og får en gjennomgang og en sak fram for Stortinget om en helhetlig og effektiv havbruksforvaltning.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er eigentleg det siste Aasland seier, eg meiner er det viktige: heilskapleg og effektiv. «Enhetlig» blei sagt i eit tidlegare innlegg frå Aasland. Der trur eg ein må skilje veldig mellom kva som er heilskapleg, og kva som er einskapleg forvalting av havbruksnæringa. Det i alle fall ikkje SV står bak i den måten å forstå forslaget på, er at ein her skal få eitt direktorat som skal handtere alle ulike typar omsyn knytte til havbruk, og kome med forslag til avgjerd på det. Da er vi i gang med ein absurd måte å tenkje forvalting på.

Sjølvsagt er vi alle glad i effektiv forvalting, vi har alle lyst til å ha det bort viss det finst tøysebyråkrati rundt omkring. Det er ingen på Stortinget som ønskjer å oppretthalde noko sånt. Men så er spørsmålet: Korleis skal dei overordna rammene vere for forvalting av havet? Havet – der er det masse aktørar, det kjem stadig fleire aktørar. Behovet for å ha ei heilskapleg havforvalting generelt blir berre meir og meir prekært. Som vi hadde ein runde på her i replikkvekslinga, er eg bekymra for utviklinga av nye næringar på havet, at det i altfor liten grad blir ein del av ei heilskapleg havbruksforvaltning, og at ein kanskje har meir eit sånt søknadsspor, der ein hentar inn ulike typar perspektiv frå dei ulike. Ein har ikkje eit forvaltingsregime for havet.

Ideelt sett burde ein etablere eit breiare forvaltingsregime for alle havnæringar, der ein får gjort avklaringar i forkant, før ein begynner med søknad, sånn at ein ikkje får den typen konfliktar ein har fått, enten det er på utsida av Mørekysten eller som vi hadde då det gjaldt tobis, med oljeboring, osv., osv. Det er på ein måte søknadsproduserte konfliktar. Har ein etablert eit regime med kart, avklaringar, arealplanar osv. til havs, der dei ulike aktørane inngår, vil det vere mykje meir føreseieleg for absolutt alle aktørane til havs. Det manglar vi i dag, og det fører til at vi får mykje konfliktar til havs.

Eg trur at det å ha ei einskapleg havbruksforvalting, der ein lagar eit heilt eige spesialspor for oppdrett, berre oppdrett og olje, ikkje for mineralutvinning eller skipsfart eller havvind eller alle dei andre, vil skape ein heilt umogleg situasjon. Det vi treng, er meir heilskapleg forvalting, ikkje meir einskapleg forvalting.

Tom-Christer Nilsen (H) []: Jeg tar ordet for å si at vi, som en del av regjeringsfraksjonen, kommer til å stemme for forslag nr. 1. Det er nok riktig å si at det er litt forskjellig oppfatning av hva som er hensikten, og hva som ligger bak begrunnelsen knyttet til forslag nr. 1. Det tror jeg en skal respektere også i det videre arbeidet med det, at det nok er et lite spenn i hvordan en vekter både helhetlig, enhetlig og effektivt i forhold til hverandre. I og med dette forslaget trengs det nok en del avklaring knyttet til det.

Jeg reagerer ikke på at det først legges fram en strategi. Vi har hatt en havbruksmelding i 2015, som ble behandlet i 2016, som ikke er veldig gammel. Hvis det viser seg at det er behov for en helhetlig, ny melding, regner jeg med at det blir signalisert i forbindelse med havbruksstrategien. Havbruksstrategiens tiltak vil nødvendigvis i mange tilfeller komme til Stortinget.

Vi kommer til å støtte dette forslaget, men det er nok, som sagt, litt spenn i begrunnelsen for hvorfor en støtter det. En av begrunnelsene til at vi støtter det, er at vi ser at utviklingen innen havbruk, når det gjelder både tang og tare, altså stedbundne arter, og andre arter, gjør at forvaltningen blir forskjellig avhengig av hvor anlegget er plassert. Ansvarsområdene blir forskjellige avhengig av om det er plassert innenfor kommuneplanområdet eller utenfor kommuneplanområdet, innenfor grunnlinjen eller utenfor grunnlinjen, i økonomisk sone eller innenfor territorialfarvann, på bakgrunn av de nye prosjektene vi har med havgående merder. Da kan det være fornuftig å se på forvaltningen uavhengig av forenklingspotensialet, men i alle tilfeller på en eller annen måte sørge for, som representanten Knag Fylkesnes sa, at det er en helhetlig tilnærming til de utfordringene det vil gi, uavhengig av hvilken av disse sonene det ligger i, og se på hvordan en skal avklare det. Det er ikke – i norsk forvaltning i hvert fall – fornuftig å tenke seg at tiltak blir behandlet etter helt forskjellige målestokker avhengig av hvor mange meter fra marbakken de ligger. Det er en god begrunnelse, mener jeg, for å se videre på dette, nettopp fordi disse tingene skjer nå, og kommer til å skje i større grad i årene framover.

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Jeg vil bare si at dette med forenkling opplever jeg at salen er veldig opptatt av at man skal få til, på vegne av næringen. Så er vel alle innforstått med at noen regler må det også være, men det er om å gjøre å ikke ha for mye, men tilstrekkelig. Så er det flere veier til dette målet. I dag blir det flertall for at vi skal få utredet nærmere og komme tilbake til det som går på å ivareta en helhet. Det er jo uten tvil slik at næringen må forholde seg til veldig mange forskjellige myndigheter på forskjellige nivåer.

Mens det arbeidet foregår, kommer vi også til å jobbe for å få forenklet ting i hverdagen. Det finnes også lavthengende frukter når det gjelder tiltak for forenkling. Jeg har veldig tro på at det prosjektet som skal gjøres i samarbeid med næringen og myndighetene i OPS havbruk, vil komme fram til gode forslag til forenkling som fort kan gjennomføres. Dette med fôrflåten var nevnt spesielt i et av innleggene. Der er det allerede i gang et arbeid som skal gjøre det enklere å få til flytting av fôrflåte. Løsningen er at trinnhøyden skal bli større før man må ha klarering av ny lokalitet.

Når vi nå legger fram den strategien før sommeren, etter planen, er det naturlig at Stortinget også involveres i deler av det etter hvert. Og som nevnt ble det lagt fram en stortingsmelding i 2015–2016, så vi syntes det var naturlig å følge det opp med en strategi for å få oppdatert det til dagens situasjon.

Dette er en næring som har store vekstmuligheter, forutsatt at vi også løser bærekraftutfordringene. Det er veldig viktig å ha med seg. Vi ser at kundene ute i verden krever dokumentasjon på bærekraft. Jeg tror næringen har fått med seg at hvis man skal kunne fortsette å levere sunn norsk sjømat, må vi også kunne dokumentere at vi produserer dette bærekraftig, og vi har fortsatt utfordringer igjen. Det vil vi sikkert ha også om 20 år, men vi må ta fatt i de utfordringene, og jeg opplever også at næringen selv er opptatt av å gjøre det. Det inkluderer også at vi får videreutviklet trafikklyssystemet, og vi imøteser nå etter hvert forslagene fra ekspertutvalget, som kan se på om det er andre objektive og gode kriterier vi kan bruke for økt vekst.

Vi har satt en stopper for å ta imot nye søknader på særtillatelser. Det var en overraskelse å se at så mye som 192 000 tonn laks faktisk står i sjøen, og det er gitt forskjellige typer særtillatelser, som alle har gode formål, alt fra visning til undervisning og så videre. Men det er behov for å gå gjennom innretningen av særtillatelsesordningen. Det er naturlig at det tas opp i strategien.

Det er en flott næring, hvor det kryr av lokalt eide familiebedrifter som har lyst til å satse videre – et fantastisk utgangspunkt for kysten og Distrikts-Norge.

Votering, se tirsdag 25. mai