Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
3 minutter til
hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Jenny Klinge (Sp) [09:40:59 ] (ordførar for saka): Justis-
og beredskapsdepartementet føreslår i proposisjonen endringar i
politiregisterlova og utlendingslova.
I politiregisterlova
blir det føreslått å utvide verkeområdet til § 3 til også å gjelde
for militærpolitiet, og å lovfeste ein forskriftsheimel om å gje
nærare reglar for militærpolitiets behandling av opplysningar til
politimessige føremål. Dei andre endringane i politiregisterlova
blir sett på som presiseringar av gjeldande rett.
Det blir føreslått
å tydeleggjere at DNA-profilar berre kan brukast i strafferettspleia,
og at det kan førast eit register med fingeravtrykk og fotografi
av personar med ukjend identitet når ein mistenkjer at opplysningane kan
ha tilknyting til ei uoppklart straffesak.
I reglane om vandelskontroll
blir det gjort framlegg om å tydeleggjere at politiattestar for
EØS-borgarar berre kan innhentast frå heimlandet deira i dei tilfella
det blir stilt krav om butid, og at saker som gjeld inndraging og
tap av rett til å føre motorvogn, f.eks., ikkje skal visast på ordinær
politiattest, og heller ikkje dommar der det ikkje blir utmålt straff,
såkalla straffutmålingsfråfall.
Vidare blir det
føreslått ei presisering av omfanget av den registrerte sin rett
til å klage til Datatilsynet og Personvernnemnda og ei tydeleggjering
av at avslag på innsyn etter offentleglova frå Politiets sikkerheitsteneste
ikkje kan påklagast, med ein korresponderande forskriftsheimel.
Elles viser eg
til komitéinnstillinga og merknadene der, og takkar komiteen for
samarbeidet i ei travel tid.
Lene Vågslid (A) [09:42:45 ] (leiar i komiteen): Arbeidarpartiet
støttar forslaga som ligg i proposisjonen, men meiner det nok er
beklageleg at delen som omhandlar utlendingsloven. ikkje er lagd
fram for kommunalkomiteen. Komiteens medlemer frå Arbeidarpartiet
meiner det er viktig at det blir etablert eit uavhengig tilsynsråd
og viser bl.a. til høyringsinnspelet frå NIM, som understøttar behovet
for det.
Likevel vil eg
berre peike på det me skriv i merknadene, at me meiner at dette
forslaget vil krevje auka kapasitet ved Trandum. Me har fått tilbakemeldingar
om at det ikkje er god nok kapasitet ved Trandum i dag med tanke
på dei oppgåvene som blir beskrivne i proposisjonen, så me føreset
at regjeringa vil styrkje kapasiteten, slik at dei nye oppgåvene
som blir lagde til Trandum, er mogleg å gjennomføre.
Eg tek opp forslaget
frå Arbeidarpartiet og SV.
Presidenten: Representanten
Lene Vågslid har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Petter Eide (SV) [09:44:05 ] : Denne saken gir oss anledning
til å diskutere og foreslå forbedringer av overvåking av tvangsreturer,
og det er det jeg skal bruke innlegget mitt til å snakke litt om.
Jeg er helt enig
i regjeringens intensjon om at vi skal få på plass en bedre overvåkingsmekanisme
for tvangsreturer. Vi synes det er bra. Det er også slik at folk
som skal tvangsreturneres, er utsatt for en veldig sårbar situasjon
med hensyn til menneskerettighetene. Det er sårbarheter knyttet
til både menneskerettighetsbrudd, maktbruk og håndtering av familiesituasjon,
det kan være beslutninger osv., og det kan også være helse og psykiske
forhold som gjør at det er en sårbar situasjon. Veldig sårbar for
menneskerettighetsbrudd er ikke minst også selve overleveringen
fra norske myndigheter til alle mottakerlandenes myndigheter. I
disse situasjonene skjer det ofte menneskerettighetsbrudd, så det
er viktig at vi får på plass en overvåkingsmekanisme som er bra.
Vi synes derimot
ikke at forslaget er godt nok. Det har vi skrevet om i vår merknad,
og vi har også et løst forslag som omhandler dette. Vi mener at
en overvåkingsmekanisme må være mer i tråd med de overvåkingsmekanismene
som vi finner innenfor Den europeiske menneskerettskonvensjonen
og innenfor FN-systemet, med et tydeligere krav til uavhengighet.
Med andre ord skal det tilsynsrådet som skal føre denne overvåkingen,
selv kunne bestemme hvilke saker de skal gå inn i, og ikke få tildelt
oppgaver av øvrige myndigheter.
Vi mener også
at det må avklares tydeligere hvilke oppgaver og hvilket mandat
dette tilsynsrådet skal ha, spesielt med hensyn til de oppgavene
som er knyttet til Frontex. Vi mener også at ressursbehovet må avklares bedre,
i hvilken grad vi også trenger et eget sekretariat for dette, nettopp
fordi det er vanskelige og krevende situasjoner dette går inn i.
Det er litt slik
i dag at dette forslaget legger opp til en bukk-og-havresekk-situasjon,
der det er departementet som utnevner både ledere og nestledere
og hele pakka i tilsynsrådet. Det er da altså svært avhengig av
hvem som utnevner dem. Samtidig er departementet ansvarlig for Politiets
utlendingsenhet og driften av Trandum. Selve strukturen i dette
hjemler ikke for tilstrekkelig grad av uavhengighet, og vi er da
engstelig for at de oppgavene og intensjonen i dem, nemlig å sikre
rettighetene til de tvangsreturnerte, ikke blir godt nok ivaretatt.
Så målet med vårt
forslag er å si at vi på den ene siden støtter intensjonen, men
at vi mener at dette ikke er godt nok utredet med sikte på å få
bedre uavhengighet inn i det, med mål om å styrke rettighetene til
dem som skal tvangsreturneres.
Med det legger
jeg fram SVs forslag.
Presidenten: Representanten
Petter Eide har tatt opp det forslaget han refererte til.
Per-Willy Amundsen (FrP) [09:47:26 ] : Jeg oppfatter ikke at
det er noen stor uenighet om at vi må ha greie regler, oversikt
og tilsyn. Det er ikke her problemstillingen ligger. Men jeg må
for så vidt si meg enig i at denne saken med fordel kunne vært forelagt
kommunalkomiteen, som tross alt har ansvar i Stortinget for utlendingsloven.
Når jeg valgte
å tegne meg, er det fordi jeg opplever at særlig Sosialistisk Venstreparti
og andre partier langt ute på venstresiden velger å formulere seg
slik at det framstår som om de som returneres, på en måte er en slags
uskyldige ofre. Det er med respekt å melde ikke korrekt. Når man
ikke oppfyller vilkårene for opphold i Norge og skal returneres,
er det bare et faktum. Da er det ikke fordi man er i en særlig sårbar
gruppe, som jeg tror jeg telte at representanten fra Sosialistisk
Venstreparti sa fem ganger. Det er fordi vi har noen regler vi skal
forholde oss til. De skal være like for alle. Enten oppfyller man
de kravene som er stilt opp i utlendingsloven, med de tilhørende
forskriftene og den praksisen som gjelder, eller så gjør man det
ikke. Og kan man returneres med tvang, blir man returnert med tvang.
Dette er ikke
særlig komplisert, men jeg velger å stille noen spørsmål ved at
man i enhver sammenheng på en måte prøver å stakkarsliggjøre det
at folk kommer hit, ikke har krav på opphold og returneres til sitt
opprinnelsesland. Det er faktisk sånn reglene er, sånn reglene skal
være. Vi skal selvfølgelig ha tilsyn med at det skjer på riktig
vis, men man kan altså ikke legge til grunn at alle er sårbare.
Det er også de som forsøker å misbruke systemet. Det er noen ganske
kjente forhold. Derfor skulle jeg ønske man hadde en mer realistisk
tilnærming til denne diskusjonen og debatten.
Uansett: Fremskrittspartiet
støtter proposisjonen og står bak innstillingen, så det er helt
uproblematisk.
Statsråd Monica Mæland [09:50:19 ] : Jeg er glad for at en
samlet komité er enig i regjeringens forslag til endringer i politiregisterloven,
og at et flertall støtter forslaget til endringer i utlendingsloven.
Det foreslås bl.a.
at politiregisterloven også skal gjelde for militærpolitiet, slik
at militærpolitiets behandling av opplysninger blir bedre regulert.
De øvrige endringene i politiregisterloven anses som en presisering
av gjeldende rett.
Mindretallets
merknader gjelder forslaget om å lovfeste at Tilsynsrådet for politiets
utlendingsinternat på Trandum også skal føre tilsyn med tvangsreturer.
Det framgår allerede
i dag av utlendingsloven at tilsynsrådet er uavhengig. Departementet
ber relevante organisasjoner om forslag til medlemmer til tilsynsrådet.
Oppnevningene vil selvfølgelig også følge regler og retningslinjer
for kjønnsbalanse og geografisk balanse i statlige styrer, råd og
utvalg. Det som er nytt, er at det lovfestes at tilsynsrådet skal
føre tilsyn med tvangsreturer, og at tilsynskompetansen omfatter
særskilt tilrettelagte innkvarteringssteder. Nærmere regler om dette skal
gis i forskrift, og i den forbindelse vil alle høringsinnspill bli
vurdert, også de spørsmålene som mindretallet tar opp.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
Votering, se tirsdag 25. mai