Stortinget - Møte onsdag den 14. oktober 2020 *

Dato: 14.10.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 2 [11:29:24]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det blir en endring i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringen var som følger:

Spørsmål nr. 4, fra Helge André Njåstad til distrikts- og digitaliseringsministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 1

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: «De norske sjømannsorganisasjonene og LO, har sammen med bl.a. Senterpartiet i en årrekke krevd at Norge innfører regler om norske lønns- og arbeidsvilkår langs Norges kyst og på norsk sokkel. Regjeringen har tidligere avvist dette og vist til at dette vil kunne være ulovlig etter internasjonal lov. Fra 1. oktober i år innførte Storbritannia krav om britisk minstelønn for alle skip som opererer på britisk sokkel.

Vil regjeringen innføre regler som sikrer norske lønns- og arbeidsvilkår langs Norges kyst og på norsk sokkel?»

Statsråd Iselin Nybø []: Som representanten Gjelsvik er godt kjent med, behandlet Stortinget 21. april i år et representantforslag fra representantene Terje Aasland, Geir Pollestad og Torgeir Knag Fylkesnes om å sikre norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel.

Forslaget gikk ut på å nedsette et partssammensatt utvalg som skulle foreslå lovendringer og ordninger for å gjennomføre norske lønns- og arbeidsvilkår for den delen av skipsfarten som foregår i norske farvann og på norsk sokkel. Forslaget fikk ikke flertall, men et flertall bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti vedtok å be regjeringen nedsette et partssammensatt utvalg for å vurdere tiltak som kan styrke norsk maritim kompetanse, sikre norske sjøfolk på norske skip og sikre norske rederiers konkurransekraft.

Regjeringen nedsatte i august i år et slikt partssammensatt maritimt utvalg. Utvalget er særlig bedt om å vurdere to tiltak:

  • om tilskuddsordningen for sysselsettingen av sjøfolk bør endres

  • om det bør innføres et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann og på norsk sokkel

Partene i næringen har tidligere vært uenige om det er fornuftig å innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår. I tråd med Stortingets anmodningsvedtak må utvalget vurdere om et slikt krav vil styrke norsk maritim kompetanse, sikre norske sjøfolk på norske skip og sikre norske rederiers konkurransekraft.

Det følger også av utvalgets mandat at utvalget skal se hen til om andre sokkelstater har innført sammenlignbare krav. Her vil det kunne være relevant å se hen til kravene om minstelønn som gjelder i Storbritannia, som representanten viste til i sitt spørsmål.

Utvalget vil levere sin rapport innen utgangen av året. Fra regjeringens side avventer vi nå utvalgets anbefaling før vi bestemmer oss for den videre oppfølgingen i saken.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg takker for svaret.

Jeg merker meg at statsråden er veldig opptatt av å vise til utvalget og venter på deres anbefalinger samtidig som hun presenterer at mandatet for utvalget er punkt nr. 1, å se på nettolønnsordningen. Nettolønnsordningen har regjeringen i forslag til statsbudsjett foreslått å fjerne midt i en alvorlig krise for norsk maritim næring – da det nettopp er viktig å ivareta sysselsettingen av sjøfolk og konkurranseforholdene for norsk maritim næring. Hvorfor i all verden foreslår regjeringen å svekke nettolønnsordningen midt i en så stor krise og mens et partssammensatt utvalg sitter og jobber?

Statsråd Iselin Nybø []: For det første: Vi foreslår ikke å fjerne denne såkalte nettolønnsordningen, eller tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, som den egentlig heter. Vi foreslår å sette et tak på de ulike ordningene innenfor denne ordningen, men vi skal fortsatt bruke 1,9 mrd. kr på den, så dette er på ingen måte å fjerne ordningen. Det er for å begrense den offentlige utgiftsveksten. Vi har tidligere styrket denne ordningen. Nå ser vi det er et behov for å sette et tak for å ha kontroll på utgiftsøkningen. Men det er i aller høyeste grad en ordning som fortsatt skal eksistere, og som store deler av den maritime næringen både har bruk for i dag og kommer til å få bruk for framover når det kommer til å ansette norske sjøfolk på skip.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er jo en sterk svekkelse av ordningen som ligger i budsjettforslaget, som regjeringen selv beregner vil ramme ca. 6 500 sjøfolk. Jeg er helt enig med sjømannsorganisasjonene, som sier at dette er et dolkestøt mot norske sjøfolk midt i en alvorlig krise.

Tilbake til det som var det opprinnelige spørsmålet knyttet til norske lønns- og arbeidsvilkår. Noe av det som var den store debatten ved behandlingen av det representantforslaget som statsråden viste til, var om utvalget skulle ha som mandat at en skulle sikre norske lønns- og arbeidsvilkår.

Så viser en til utvikling i andre land. Et av våre viktigste naboland som vi deler havområde med, Storbritannia, stiller nettopp krav om lønns- og arbeidsvilkår tilsvarende sin standard. Mener regjeringen at det også er viktig for Norge, eller har en en prinsipiell motstand mot å stille slike krav for Norges del?

Statsråd Iselin Nybø []: Regjeringen skal i høst legge fram for Stortinget en stortingsmelding om maritim politikk. Der kunne vi ha klargjort disse forholdene og lagt fram regjeringens syn på det. Men Stortinget ba oss om å sette ned et partssammensatt utvalg for å vurdere det.

Det er riktig som representanten Gjelsvik sier, at det opprinnelige forslaget ønsket et annet mandat, men det opprinnelige forslaget fikk ikke flertall i Stortinget, så nå har vi satt ned et partssammensatt utvalg i tråd med det som er Stortingets vedtak.

Vi må ha respekt for at de som skal gjøre den jobben, skal foreta disse vurderingene og bl.a. se på hvordan andre land praktiserer dette. De skal levere sitt forslag til oss i løpet av året. Vi vil da sørge for at næringer som blir berørt av dette, blir hørt før man tar et standpunkt til hva vi skal gjøre videre med lønns- og arbeidsvilkår i farvannene og på sokkelen.

Spørsmål 2

Petter Eide (SV) []: Mitt spørsmål er som følger: «Sosialistisk Venstreparti er kjent med planer om sammenslåing av Manglerud politistasjon og Stovner politistasjon. Alle berørte bydelsutvalg har uttalt seg kritisk til disse planene. Området har sårt behov for nærpoliti. SV mener sammenslåing er en utvikling i feil retning og vil ramme det viktige forebyggende arbeidet politiet retter mot ungdom.

Hva er begrunnelsen for denne sammenslåing, og på hvilken måte vil statsråden sikre at tjenestene nær befolkningen blir opprettholdt?»

Statsråd Monica Mæland []: Politiets samfunnsoppdrag er å sørge for trygghet og tillit i befolkningen. Tjenestesteder er ett av virkemidlene for å kunne ivareta dette viktige samfunnsoppdraget, patruljebiler er et annet. Derfor er det også viktig at politiet bidrar i utformingen av en god struktur på tjenestesteder. Departementets rolle er å stille krav til kvaliteten og responstiden i polititjenesten.

Antallet tjenestesteder skal i utgangspunktet beholdes på dagens nivå de kommende årene. Det kan gjøres unntak der det er lokal tilslutning til sammenslåing, og det er fastsatt en forskrift om klageordning for kommuner som berøres av ny tjenestestruktur i politi- og lensmannsetaten.

Oslo kommune, ved Byrådsavdeling for arbeid, integrering og sosiale tjenester, sendte et brev den 30. juni i år til Politidirektoratet, hvor de skriver at Oslo kommune ikke vil påklage PODs beslutning om sammenslåing av de to politistasjonene.

Det er også slik at politiet stadig utvikler sin egen arbeidsmetodikk, og da blir stadig flere av politiets oppgaver løst utenfor politiets egne lokaler. Et eksempel på nye arbeidsmetoder er «politiarbeid på stedet», som bl.a. gjør at oppgaver som tidligere ble utført på kontoret i ettertid, nå utføres av patruljen ute i feltet og raskt etter en hendelse. Et annet eksempel er økt adgang til å levere anmeldelser på nett, som gjør at publikum i mindre grad er avhengig av å oppsøke en politistasjon.

Politiets forebyggende tjenester er også avhengige av å være ute blant publikum ved å oppsøke relevante personer, miljøer og problemområder.

Denne utviklingen gjør at det i stadig mindre grad er politiets kontorlokaler som skaper gode tjenester for publikum, men heller hvordan politidistriktene kan tilpasse og disponere tilgjengelige ressurser ut fra stadige endringer i kriminalitetsbildet og andre relevante lokale forhold. Jeg er derfor ikke enig med representanten Petter Eide i at en eventuell ny politistasjon vil ramme det forebyggende arbeidet rettet mot ungdom. Manglerud politistasjon er for øvrig ikke åpen for publikum.

Oslo politidistrikt er det minste politidistriktet i geografisk størrelse og har siden 2015 levert de korteste responstidene i hele landet. Der hvor andre politidistrikt har lange avstander og geografiske forhold som påvirker responstiden, har Oslo andre utfordringer. Politimesteren i Oslo vurderer det slik at det å slå sammen disse to politistasjonene vil gi politiet bedre forutsetninger for å levere gode tjenester til publikum i denne delen av hovedstaden.

Jeg har tillit til at Politidirektoratet foretar grundige vurderinger for å sikre en hensiktsmessig tjenestestruktur og en tilstrekkelig fysisk tilstedeværelse, slik at politiet kan gjøre et best mulig arbeid i Oslo.

Petter Eide (SV) []: Takk for svaret. Jeg har nylig hatt møte med ledelsen i Oslo-politiet, og jeg har spurt dem helt konkret om det har vært laget en type konsekvensutredning som viser konsekvensene av denne sammenslåingen, av typen: Hvordan vil det forebyggende arbeidet bli endret? Hva slags endrede arbeidsmetoder vil politiet innføre? Hvordan blir patruljeringen? Hvordan blir den lokale tilstedeværelsen? Hva slags kostnader vil denne sammenslåingen ha? Svaret fra politiledelsen var følgende: Ingen slik utredning er foretatt. Det har altså ikke blitt laget et beslutningsgrunnlag i skriftlig form, og de uttrykte til meg at de heller ikke var blitt bedt om å lage noe slikt.

Mitt spørsmål blir da: Er det ikke naturlig, når man skal endre en politistruktur for nærmere 300 000 innbyggere, at det er en konkret og skriftlig analyse av konsekvensene av disse endringene?

Statsråd Monica Mæland []: Om en vurdering er skriftlig eller ikke, synes jeg ikke er så veldig viktig. Det viktige er at politiet og Politidirektoratet har en tydelig oppfatning av hvordan strukturen skal bidra til bedre tjenester. Mitt klare inntrykk – jeg har også hatt møte med politidistriktet – er at det er gjort en vurdering av det, og at det ikke er lokalitetene «as is» som bidrar til bedre tjenester, men en ny lokalitet og en sammenslåing av ressursene. De vurderingene er selvsagt blitt gjort. Man har ikke gjort et vedtak om å slå sammen uten å gå i dybden på hva det vil medføre. Det har jeg full tillit til at både Oslo politidistrikt og direktoratet har gjort. Men noe formalkrav eller rapporteringskrav knyttet til dette har vi ikke. Det mener jeg heller ikke at vi trenger.

Petter Eide (SV) []: Jeg har levert denne saken til behandling i Stortinget. Jeg har også bedt ledelsen ved Oslo politikammer om å komme til oss med en analyse av hvordan disse endringene vil bli, slik at vi kan ha det med oss i vår behandling. Når endringen er så stor, synes jeg det er riktig at vi har ikke bare en vurdering, men faktisk en ordentlig analyse av hvordan de endringene blir.

Siden dette er en beslutning som omhandler nærmere 300 000 innbyggere, stusser jeg også litt over at justisministeren og Politidirektoratet har vært så lite opptatt av å ha en politisk forankring. Jeg vil bare repetere at alle berørte bydelsutvalg i hele Groruddalen og Oslo Sør, også regjeringspartienes medlemmer, har gått imot denne endringen. Så jeg stusser litt over mangel på en politisk prosess.

Jeg ønsker å spørre justisministeren: Synes hun ikke at det er riktig at en endring av så stor karakter som dette, som også skaper uro ute i befolkningen, skal være godt politisk forankret hos de berørte partene?

Statsråd Monica Mæland []: Dette er forankret i de demokratiske fora i Oslo, i Oslo bystyre. De har truffet et vedtak, hvor det heter:

«Vedtaket om å legge ned Manglerud og Stovner politistasjoner, er en avgjørelse som regjeringen og politidirektoratet har fattet, som Oslo kommune ikke har noe vedtaksmyndighet over. Oslo kommune forutsetter at politiets tilstedeværelse, kriminalitetsforebygging, kunnskap og kompetanse blir bedre og ikke dårligere enn dagens tilbud med denne samlokaliseringen.»

Man påklager altså ikke vedtaket. Vi har sikret oss, gjennom de endringer som ble gjort, på bakgrunn av en politianalyse som viste at det var viktig at politiet har et ansvar for strukturendringer, at man tar med lokale myndigheter i dette arbeidet. Oslos bystyre har altså fattet et vedtak hvor de, om ikke aktivt støtter opp, velger ikke å påklage dette.

Oslo har også et godt politisamarbeid, med et politiråd, som jeg har inntrykk av fungerer veldig godt. Jeg er veldig trygg på at dette er en riktig beslutning for Oslo, basert på de vurderinger som er gjort.

Spørsmål 3

Kjersti Toppe (Sp) []: «Fleire distriktskommunar i Hordaland står frå veke 42 utan avtaledekning om pasientreiser med Sykehuskjøp, Helse Bergen HF. Grunnen er manglande avtalar blant anna knytt til pris. I område utan avtale må pasientar ordne reisa sjølv, og legge ut for det reisa kostar. Spesialisthelsetenestelova § 2-1 a, punkt 6, slår fast at helseføretaka har lovfesta ansvar for transport til undersøking og behandling i helse- og omsorgstenesta.

Meiner statsråden at det å legge dette ansvaret på sjuke pasientar, er i tråd med kravet i lova?»

Statsråd Bent Høie []: Pasienter har en lovfestet rett i pasient- og brukerrettighetsloven til å få dekket nødvendige utgifter når pasienten må reise i forbindelse med en helsetjeneste. Helseregionene har et lovpålagt ansvar for å sørge for transport til undersøkelse og behandling i helse- og omsorgstjenesten.

Regelverket forutsetter at helseregionene kan oppfylle sitt ansvar etter to hovedprinsipper: Enten kan pasienten få et tilbud om transport som foretaket har organisert og finansiert, eller pasienten ordner med reisen selv og får refundert utgiftene i etterkant. Pasienter som ikke kan benytte seg av rutegående transport, eller som har behov for tilrettelagt transport av medisinske årsaker, har krav på drosje.

Helseforetakene har i stor grad lagt til rette for slik transport gjennom avtaler med transportleverandører og rekvirerer da reisen for pasienten.

Jeg er opptatt av at denne situasjonen i minst mulig grad skal gå ut over pasientene. Vi kan ikke komme i en situasjon der pasienter blir forhindret fra å komme til nødvendig undersøkelse og behandling.

Jeg har fått informasjon fra Helse Bergen om at de nå jobber hardt for å få full avtaledekning for sitt opptaksområde så snart som mulig. I områder uten avtale har Helse Bergen, i dialog med behandlere og transportører, fått på plass midlertidige ordninger som sikrer noen av de mest sårbare pasientene. Dette gjelder særlig dialysepasienter, pasienter i sykehjem og enkelte pasienter i psykisk helsevern. I disse tilfellene vil behandlere og pasienter være informert.

Sykehjemmene i kommunene rekvirerer reiser som tidligere. For andre pasienter er hovedregelen at pasienten selv legger ut for reisen ved å betale for taxi eller får en kvittering for kreditt. Foretaket har oppfordret alle drosjeselskap til å legge til rette for dette, og mange av selskapene har meldt tilbake at de vil opprette en slik kredittordning for pasientene. Det er veldig bra. Men dette er nå dessverre opp til det enkelte drosjeselskap og gjelder dermed ikke alle steder. Nettstedet helse-bergen.no vil bli løpende oppdatert om status for de ulike kommunene, slik at alle kan følge med på hvilke ordninger som gjelder for hvilket område.

Jeg forventer at Helse Bergen nå gjør alt de kan for å rydde opp i denne situasjonen, både for å få til gode midlertidige løsninger og for å få en god permanent løsning.

Kjersti Toppe (Sp) []: Fylkeslege Helga Arianson uttaler på NRK i dag at helseføretaket ikkje fullt ut oppfyller kravet i spesialisthelsetenestelova § 2-1 a. Ordførarar i distriktet tar eit kraftig oppgjer med helseføretaket. Dei meiner at manglande avtale går ut over dei pasientane som har mest bruk for transport.

Spesialisthelsetenestelova slår altså fast at helseføretaket skal tilby transport til undersøking og behandling, anten ved å yta tenesta sjølv eller ved å inngå avtalar med andre.

Eg oppfatta det slik at statsråden meiner at det som Helse Bergen gjer no, ikkje er lovbrot, og at han i staden viser til at drosjeselskapa skal gi ei kredittavtale. Eg synest det er forunderleg at når noko er så tydeleg i lova, så skal det vera opp til det private drosjeselskapet å gi kreditt. Det vert urimeleg.

Er det sånn at statsråden står fast på at det ikkje er lovbrot når ein verken yter tenesta sjølv eller inngår avtale?

Statsråd Bent Høie []: Som jeg sa i mitt svar, kan helseregionene ivareta den lovpålagte plikten på to måter, men den ene måten, som handler om at pasientene selv legger ut og får pengene igjen, er krevende for pasientene. Det er derfor ikke ønskelig å ha sånne ordninger, selv om det er slik også andre steder i landet, der en ikke har avtaler. Så dette er ikke unikt for Bergen.

Det er ikke ønskelig å være i denne situasjonen, men det hadde også vært et lovbrudd av Helse Bergen hvis de hadde videreført avtaler med selskaper – avtaler som har gått ut – uten at det er inngått nye lovlige avtaler. Så dette er en veldig fortvilet situasjon.

Jeg deler den fortvilelsen som både pasientene og ordførerne her gir uttrykk for. Jeg opplever at dette også er noe Helse Bergen synes er fortvilet, og som de nå prøver å finne best mulig midlertidige løsninger for av hensyn til pasientene. Da må en ha et godt samarbeid med drosjeselskapene og ha gode kredittordninger, samtidig som en jobber hardt for å få på plass nye avtaler som ville ha løst dette problemet permanent.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det er jo noko sjølvmotseiande når statsråden seier at det er to måtar å oppfylla lova på, anten at ein skal gi eit tilbod om transport, eller at pasientane skal ordna det sjølve. Når ein tar moglegheit nummer to, at pasientane skal ordna dette sjølve, fell jo heile lovkravet vekk. Kvifor skal ein ha eit lovkrav i spesialisthelsetenestelova om at helseføretaket skal tilby transport, om det då er heilt hipp som happ om ein faktisk skal tilby transport eller ikkje?

I lova står det 1), at ein kan ordne dette med å inngå avtale, eller 2), sørgja for dette i eigen regi. Så her meiner eg at statsråden svarer veldig ullent og ikkje forståeleg, og eg kan ikkje forstå at det som no skjer, med manglande avtale, ikkje er eit lovbrot etter spesialisthelsetenestelova § 2-1 a.

Statsråd Bent Høie []: Dette har jeg vært inne på. Jeg opplever at ingen av oss ønsker at vi skal være i denne situasjonen, og at Helse Bergen gjør alt de kan for å unngå at pasientene skal måtte legge ut for disse reisene. Det vil kunne skje hvis drosjeselskapene gir kreditt i den mellomsituasjonen vi er i nå. Det er det heldigvis mange selskap som gjør, og jeg håper de selskapene som ikke gjør det, også bidrar til det, for de vet jo at de får disse pengene.

Så vil en forhåpentligvis raskt kunne inngå en ny fast avtale med transportører som gjør at en slipper det. Det betyr at da bidrar alle gode krefter til at dette ikke går ut over pasientene. Det håper jeg alle gode krefter bidrar til, for det opplever jeg er et felles ønske. Jeg håper ikke drosjeselskapene her skyver pasientene foran seg i en anbudskonkurranse der de selvfølgelig ønsker høyest mulig pris, men der de selvfølgelig ikke kan forvente å få en mye høyere pris enn det alle andre får på dette området. Det har nok dessverre vært litt tilfellet i denne situasjonen.

Spørsmål 4

Fra representanten Helge André Njåstad til distrikts- og digitaliseringsministeren:

«Jeg registrerer at distriktsministeren har vært på reise for å flagge pilotprosjektet for Statens hus i enkelte distriktskommuner. Fremskrittspartiet har mottatt henvendelser fra bekymrede lokalpolitikere om at det vil være kommunene som til slutt vil sitte igjen med regningen for prosjektet.

Kan statsråden garantere at prosjektet Statens hus blir fullfinansiert av staten og ikke blir et utlegg for kommunene?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spørretime.

Spørsmål 5

Bengt Fasteraune (Sp) []: «Mange taxisjåfører er urolige på grunn av situasjonen i næringen. Mange har opplevd permitteringer og dramatiske fall i omsetningen. Flere av fylkeskommunene uttrykker bekymring for om det vil være aktører igjen i markedet til å utføre taxitjenester, inkludert kontraktkjøring for skoleskyss og pasienttransport, når situasjonen etter covid-19-utbruddet stabiliserer seg.

Vil statsråden lytte til taxinæringa som er i en fortvilt situasjon, og utsette regjeringens planlagte deregulering av taximarkedet?»

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg takkar for spørsmålet, og eg er veldig merksam på at drosjenæringa har opplevd ein stor nedgang i etterspurnaden etter tenester som følge av korona. Dette gir utslag for aktørane i næringa, òg for drosjesjåførane.

Etterspurnaden etter drosjetenester har tatt seg opp sidan i vår, men er enno ikkje tilbake på nivået frå før utbrotet av covid-19. Ein spørjerunde til fylkeskommunane som Samferdselsdepartementet gjennomførte i september, bekrefta dette inntrykket. Me er da tilbake til om lag 60–70 pst. av nivået, men det er store variasjonar i korleis etterspurnaden etter drosjetenester har utvikla seg lokalt.

I kontraktsmarknaden ser etterspurnaden ut til å liggje nært opp mot det normale, mens fallet i etterspurnaden etter enkeltturar er meir markant, dvs. eit meir markant fall i byane og ein litt betre situasjon i Distrikts-Noreg. Spørjerunden bekreftar at det er ein del permitterte sjåførar, men at det ser ut til å vere store lokale variasjonar.

Tidspunktet for iverksetjing av ny drosjeregulering er fastsett i lov og kan berre endrast av Stortinget.

Nettopp på bakgrunn av den vanskelige situasjonen for drosjenæringa som følge av covid-19 fremja regjeringa i mai ein proposisjon for Stortinget om å utsetje iverksetjinga av endringane i drosjereguleringa med fire månader, altså frå 1. juli fram til 1. november 2020. I forbindelse med framlegget gjorde regjeringa ei grundig vurdering av kor lang utsetjing ein burde gi for nettopp denne regelendringa. Det var viktig for regjeringa å bidra til at drosjetilbodet ikkje skulle forvitre heilt som følge av covid-19-utbrotet, og til at det skal vere eit godt drosjetilbod i heile landet. Utsett ikraftsetjing skulle bidra til å minske risikoen for at dei etablerte aktørane forsvinn ut av marknaden på grunn av korona, og dermed bidra til å sikre ein viss kontinuitet i tilbodet. Regjeringa la i vurderinga òg vekt på at fylkeskommunane og Statens vegvesen skulle få tilstrekkeleg tid til nødvendige førebuingar.

I forslaget til Stortinget blei det vist til at ei utsetjing på fire månader ville gi ein god balanse mellom omsynet til dei som ønskjer regelverket utsett, og dei som ønskjer iverksetjing så snart som mogleg. Det blei framheva at utsetjinga skulle vareta både usikkerheita om kor lenge tiltaka og verknadene av covid-19-utbrotet ville vare, at ein ønskjer å leggje til rette for nye aktørar, og at den lovendringa Stortinget har vedteke, skulle bli gjennomført så raskt som mogleg.

Me har gjort ei vurdering, og me meiner det er riktig å stå for ei ikraftsetjing frå 1. november.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Statsråden sa da vi debatterte dette ganske grundig før sommerferien, at han ville følge situasjonen nøye. Hva skjer nå? Nå har vi altså en ny bølge av korona. Hva skjer innenfor andre områder? Jo, vi stenger, vi åpner grenser, vi iverksetter økonomiske tiltak, vi endrer på tiltakene, vi går direkte inn i markedet, vi sørger for at folk kan permitteres et helt år, arbeidsmarkedet ligger i ventemodus, vi har løsninger for ferger, luftfart, tog og buss, og de blir fortløpende vurdert, det diskuteres denne uken, staten går inn med milliarder i kompensasjon, vi står foran en stor diskusjon rundt luftfarten. Her snakker vi om å ta inn over oss realitetene. Hva akter statsråden å gjøre med situasjonen de siste 14 dagene før loven trer i kraft for taximarkedet? For det er ikke helt slik statsråden sier.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det er ikkje tvil om at me alle hadde ønskt at me skulle kome tilbake til ein haust som skulle bli meir og meir normal, ein haust som viser seg å vere krevjande på ein del område. Så har me gjennomført nettopp denne runden for å få eit bilde av korleis det står til med taxinæringa, og me opplever ein heilt annan situasjon denne hausten enn me hadde i vår. Men me veit jo at det er ei ueinigheit mellom regjeringa og representanten Fasteraune med tanke på om me skal gjennomføre dette. Me meinte det var rett å kome med ei utsetjing, ikkje minst i lys av at både Statens vegvesen og fylkeskommunane skal ha moglegheit til å kunne gjere arbeidet sitt. No meiner me at dei bør vere klare for dette.

Dette har jo nettopp å gjere med omsyn til at det er nokon som ikkje ønskjer denne endringa, mens andre ønskjer at denne endringa skal skje så fort som mogleg. Derfor meiner me at det er ei heilheit. Eg vil, naturleg nok, følgje situasjonen i tida som kjem, men eg meiner òg at ei føreseielegheit er riktig i eit omdiskutert spørsmål.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Det er akkurat det som er litt av kjernespørsmålet. Om man er enig eller uenig i loven, kan man jo diskutere. Slik er politikken. Men det det dreier seg om her nå, er å liberalisere et marked hvor en næring ligger med brukket rygg. Det er jo det som skjer nå, og det er det som kommer til å skje etter 1. november. Det forverrer situasjonen. Når fylkene har en mulighet til å innføre enerettsmodellen, sier de jo selv at de må avvente og vente og se på situasjonen. Det er folk ute i markedet som sier at nei, de vil ikke ta på seg et enerettsansvar, for de er ikke sikre på at det er økonomi til å gå inn i den forpliktelsen som ligger i at de skal være tilgjengelig 24/7 ute i distriktene. Vi kan altså risikere at tjenesten blir borte i en situasjon hvor tjenesten absolutt bør være der.

Hva tenker statsråden å gjøre med tanke på dette med enerett og de mulighetene som fylkeskommunene har til å justere?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det ligg jo nettopp mange gode moglegheiter for fylka til å innføre nettopp einerettsmodellen der dei meiner det er hensiktsmessig. Som eg òg sa i beskrivinga av marknaden: Ja, det er ein krevjande marknad for drosjenæringa, men det er òg ein forbetra situasjon opp mot det ein hadde i vår. Dei foreløpige tala – det er stor usikkerheit om desse – viser at me er tilbake på eit 60–70 pst.-nivå, og me ser at for kontraktsnivået, der ein inngår kontraktar, er ein nesten tilbake til ein normalsituasjon.

Eg vil nok seie at dei mest krevjande delane knytte til taxinæringa i dag, ser me i byane. Sjølvsagt er ein ikkje tilbake på eit normalnivå i Distrikts-Noreg, men ein del av problemstillingane knytte til nettopp denne liberaliseringa, har vore spørsmålet, ikkje minst i Distrikts-Noreg.

Men eg kan roa representanten Fasteraune: Eg kjem til å følgje denne utviklinga tett òg i etterkant av 1. november. Det vil vere mitt ansvar.

Spørsmål 6

Siv Mossleth (Sp) []: «Regjeringen har sendt forslag om alternativer til taksameter på høring. Uansett resultat vil reglene være like for alle, så det er altså ingenting som tilsier at endrede forretningskonsept i seg selv skal ha noen betydning, eller at det skal være noen forskjell på «tradisjonell» eller ny måte å drive taxivirksomhet på. Innføring av taksameter har vært viktig for å sikre at lover har blitt fulgt.

Er statsråden enig i at bortfall av taksameter kan føre til mer juks i taxibransjen?»

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg vil takke for spørsmålet. Så har eg lyst til å seie veldig tydeleg at denne regjeringa har ingen planar om å fjerne dei krava som eit taksameter medfører og representerer. Me har sendt på høyring eit forslag om å leggje til rette for at løyvehavar for drosje kan velje mellom å bruke taksameter eller ei såkalla kontrollutrusting. I forslaget er det lagt opp til at krav til kontrollutrustinga skal vareta dei omsyna som ligg bak krava til taksameter. Dette inneber bl.a. sikker berekning av pris til kunden og moglegheiter for å føre tilsyn med at løysingane tilfredsstiller krava og blir brukte rett. Løysingane vil også leggje til rette for tredjepartsrapportering til skattemyndigheitene, som løyvehavaren sitt skattemessige forhold for kontrollføremål.

I tillegg blir det føreslått føresegner som skal vareta omsyn til sikkerheit for både kundar og sjåførar. Å opne for bruk av anna kontrollutrusting som alternativ til taksameter er venta å bidra til ein meir velfungerande drosjemarknad, bl.a. reduserte etableringsbarrierar. Det er sjølvsagt viktig at slik kontrollutrusting bidrar til vidare utvikling av ei seriøs drosjenæring og sikkerheit for riktig pris, slik krava til taksameter har bidratt til over lang tid.

Bruk av ny teknologi opnar i tillegg for å kunne bidra til ytterlegare tryggheit for både passasjer og sjåfør.

Det er eit mål at alle aktørane i næringa blir underlagde like reglar. Krava til kontrollutrusting må derfor vere konkurransenøytrale og ikkje skape utilsikta konkurransevridande effektar. Dette inneber at kontrollutrusting må kunne brukast både i tradisjonell drosjeverksemd og i drosjeverksemd i nye forretningsmodellar. Samla skal forslaget til endringar leggje til rette for at drosjenæringa kan ta i bruk andre teknologiske løysingar enn taksameter, men løysingane skal vareta dei same omsyna som i dag.

Høyringa blei avslutta den 2. oktober. Me har fått 42 høyringssvar. Me vil no gå nøye gjennom dei innspela me har fått i høyringa, og så vil me følgje opp saka på vanleg måte.

Siv Mossleth (Sp) []: At taksameter er en etableringshindring, er et vikarierende argument.

Departementet foreslår at transaksjonsdata fra kontrollutrustningen skal lagres i EØS-området. Dette kan være utenfor Norge eller Skandinavia. Norsk Øko-Forum advarer sterkt mot dette fordi det kan føre til store problemer i forbindelse med kontroll og etterforskning av økonomisk kriminalitet i det norske drosjemarkedet. Politiet kan bruke straffeprosesslovens bestemmelser for å hente regnskap og dokumentasjon i Norge, men hvis materiellet er utenfor Norge, kan det bli veldig vanskelig å innhente informasjon. Det finnes en rekke eksempler på at anmodningen er avslått etter flere års saksbehandling. Ønsker virkelig ministeren å gjøre det vanskelig å kontrollere taxinæringen, eller mener han at Norsk Øko-Forum tar feil?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg er opptatt av at det skal vere gode moglegheiter for å kontrollere denne næringa. Dette er ei viktig næring, og det er viktig at dei følgjer dei lover og reglar som me har. Taksameteret har vore viktig i så måte.

Men me ser også ei teknologisk utvikling som gir oss nye moglegheiter. Det er det me skal sjå på. Eg har lyst til å understreke at eg begynte mitt svar med nettopp dei krava som eit taksameter medfører. Me har ingen planar om å endre dei krava som ligg i eit taksameter, men me skal sjå på nye teknologiske moglegheiter og gjere dette på ein god måte.

Me samarbeider her både med politiet og skattemyndigheitene for å sjå på gode løysingar, og ser me gode alternative løysingar, vil me vurdere å kome med det, for taksameter er nettopp ein etableringsbarriere, som representanten Mossleth peiker på. Me ønskjer ein sunn og god konkurranse, men sjølvsagt med god kontroll.

Siv Mossleth (Sp) []: Det spesielle ved selskapene regjeringen ønsker velkommen, er ikke ny teknologi, men en organisasjonsform som undergraver anstendig betaling og arbeidsgiveransvar. Praksis fra andre land viser at sjåførene sitter igjen med mindre enn minstelønn, og derfor har staten California forbudt modellen fra 1. januar 2020. En liberalisering som legger til rette for svart omsetning, i og med at det blir vanskelig å kontrollere utenfor Norges grenser, ødelegger mye av det arbeidet som er gjort etter de store skattesviksakene i Oslo tidligere, og som førte til innføring av taksametrene. Men et seriøst arbeidsliv kan ikke konkurrere med juks. Kan ministeren sette på bremsen og beholde taksametrene og et seriøst drosjemarked?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Me beheld taksameteret slik som det er i dag. Det ligg der også som eit alternativ, men me vil på eit tidspunkt vurdere om det finst gode alternativ til taksameteret. Der jobbar me saman med politi og skattemyndigheiter for å sjå på gode løysingar for det. Eg vil vere trygg på at den nye teknologien gir oss den same kontrollmoglegheita og varetar dei same omsyna som det taksameteret gjer i dag. Så eg meiner det er ingen gode grunnar for å seie at ein må behalde taksameteret dersom det finst gode alternativ som varetar dei omsyna som også representanten Mossleth er opptatt av.

Så er eg villig til å sjå på nye løysingar, men eg er også opptatt av dei omsyna som representanten Mossleth tar opp her gong etter gong. Dette er ei næring som er viktig, men me veit også at det er viktig at me har god kontroll, og at det ikkje er juks i denne næringa, i minst mogleg grad. Det er også viktig for meg.

Spørsmål 7

Nina Sandberg (A) []: Mitt spørsmål er ganske enkelt:

«Hvorfor vil ikke statsråden målrette avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i universitets- og høgskolesektoren, slik regjeringen i sin politiske plattform går inn for?»

Statsråd Henrik Asheim []: Fra budsjettåret 2015 innførte regjeringen helt riktig avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, kjent som ABE-reformen, som en fast del av budsjettarbeidet. Teknologisk utvikling og andre smarte løsninger bidrar til at statlig sektor – i likhet med andre samfunnssektorer – blir mer effektiv.

ABE-reformen er en forutsigbar ordning som jeg tror det fortsatt er mye å hente på å jobbe smartere med, bl.a. gjennom digitalisering. Når vi effektiviserer, og sparer penger på det, betyr det at vi kan bruke de pengene på andre områder, som f.eks. på utdanning og forskning.

Med reformen ønsker regjeringen ikke bare mer effektiv bruk av fellesskapets ressurser, men også større handlingsrom for å gi mer til prioriterte satsingsområder i statsbudsjettet. Reformen innebærer at alle statlige virksomheter gjennom effektivisering tilbakefører 0,5 pst. av alle driftsbevilgninger til fellesskapet.

Selv om ABE-reformen også gjelder universitetene og høyskolene, har de fått betydelig mer penger tilført enn de har kuttet siden 2015. La meg raskt gå gjennom tallene for universitetene og høyskolene: Den samlede provenyeffekten av reformen i perioden 2015–2020 er på om lag 1,3 mrd. kr. I den samme perioden har de hatt en nettoøkning på 4,7 mrd. kr, altså en realvekst på 13,8 pst.

Med andre ord: ABE-kuttet har bidratt til å gjøre prioriteringer mellom sektorer, og vi ser at UH-sektoren med en slik omprioritering og nye satsinger kommer svært godt ut.

Representanten Sandberg viser til Granavolden-plattformen, hvor regjeringen helt tydelig sier at den vil

«Videreføre ABE-reformen, men samtidig vurdere hvordan den kan målrettes bedre for å oppnå målene om avbyråkratisering og effektivisering.»

Regjeringen har bl.a. lagt vekt på å styrke statlige fellestiltak som støtter effektiviseringen i virksomhetene. For eksempel skal universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø etter planen bli lønns- og regnskapskunder av DFØ i løpet av 2021 og 2022. Dette er et eksempel på tiltak som bidrar til å målrette effektiviseringen med drahjelp fra staten.

Regjeringen har aldri sagt at målrettingen skal komme i form av å detaljstyre sektorer på hvor de skal kutte. Et helt grunnleggende prinsipp for videreføring av reformen har vært at virksomhetene selv skal bestemme hvordan effektiviseringen realiseres.

Jeg har tro på at universitetene og høyskolene selv kjenner mulighetene i egen organisasjon godt, og derfor er best i stand til å se hvor effektivisering er mest hensiktsmessig.

Til slutt vil jeg igjen minne om at universitetene og høyskolene i dette landet har fått tilført betydelig mer penger enn de har måttet kutte gjennom ABE-reformen.

Nina Sandberg (A) []: Takk. Jeg syntes i og for seg det var bra at regjeringen i sin plattform innrømte at ABE-reformen ikke hadde truffet godt nok. Men den typen innrømmelser blir lite verdt når de ikke følges opp i handling, og når de rett og slett motarbeides. Jeg har ikke glemt en sentral Høyre-politiker som foreslo overfor programkomiteen at man faktisk skulle doble kuttene.

Så har jeg også registrert at statsråden, som han gjør nå, og flere av regjeringens representanter forsvarer denne måten å styre på med å si at sektoren samlet er tilført mer midler. Men ser statsråden at denne totalsummen i stor grad utgjøres av midler som enten er øremerket eller konkurransebasert, og at det ikke nødvendigvis kommer alle lærestedene til gode, og at det dermed kan være en type styring som kan snevre inn institusjonenes handlingsrom?

Statsråd Henrik Asheim []: Jeg skal gi representanten helt rett i at vi også styrer denne sektoren både gjennom rammeavtaler og gjennom overordnede langsiktige mål for sektoren. I tillegg til det er det slik at vi rammefinansierer sektoren. Derfor er det litt krevende å skulle si at jeg som statsråd eller fremtidige høyere utdanningsministre skal peke på hvor de i den sektoren, innenfor den rammebevilgningen de får, skal effektivisere.

Jeg har stor respekt for spørreinstituttet i Stortinget, og at målet er at jeg skal svare på spørsmål, men det er fristende å spørre tilbake: Hvor mener i så fall Arbeiderpartiet at man heller skal effektivisere? For mitt inntrykk er at Arbeiderpartiet også sier at de ønsker en effektivisering av offentlig sektor, men at de ønsker en annen måte å gjøre det på. Da ser jeg ikke noen annen måte å gjøre det på enn at statsråden selv, eller regjeringen eller Stortinget, skal peke på hvor det skal kuttes i ulike institusjoner.

Nina Sandberg (A) []: Jeg ville gjøre det helt annerledes, nemlig i praksis å gjøre det statsråden sa. Han sa at han er sikker på at sektoren selv kjenner utfordringene sine best og vet hvor man bør effektivisere.

Helt sentrale aktører i sektoren, som Norsk studentorganisasjon, Forskerforbundet og universitetenes egne rektorer, ser det statsråden ikke vil ta inn over seg, og de sier at de ønsker at disse kuttene avvikles. I en tid da administrative støttefunksjoner kuttes til beinet, erfarer både studentene og de ansatte at undervisningskvaliteten og forskningskvaliteten rammes. Dette går direkte ut over kjerneaktiviteten.

Så er det sånn at Norge skal bygge kompetanse i krisetider, noe jeg vet statsråden også er opptatt av. Vi har mange nye studenter. Kunne statsråden vurdere å sette disse ABE-kuttene, som sektoren er så misfornøyd med, på pause for å gi den samlede kunnskapsproduksjonen rundt omkring i hele Norge et ekstra løft i en krevende tid?

Statsråd Henrik Asheim []: Det er helt riktig at noe av den viktigste veien ut av krisen er å satse på kompetanse og kunnskap. Derfor har vi opprettet 4 000 nye studieplasser, som vi foreslår å videreføre også i 2021-budsjettet. Dette vet jeg at Arbeiderpartiet og regjeringen er enige om er en riktig prioritering.

Så er det slik at vi nylig har fått tall som viser at under koronasituasjonen – og det er i utgangspunktet ikke noe å glede seg over – har man hatt et mindreforbruk i denne sektoren på 1,9 mrd. kr. Så det er ikke noe grunnlag for å si at ABE-reformen skal settes på pause i et år, når aktiviteten – dessverre, vil jeg si – har vært lavere. Det har vært mindre reising og færre seminarer, som gjør at man har spart penger i denne situasjonen.

Så er det igjen verd å minne om at poenget med ABE-reformen er jo ikke å nullstille politikken. Først tar vi pengene inn, og så fordeler vi dem ut. Situasjonen for universitets- og høyskolesektoren er en prosentvis vekst på 13,8 pst., eller 4,7 mrd. kr, siden denne reformen kom. Det betyr penger fra andre sektorer til universitetene og høyskolene.

Spørsmål 8

Åsunn Lyngedal (A) []: «Stiftelsen Narviksenteret driver med formidling, dokumentasjon og forskning på spørsmål knyttet til krig og konflikt, og er et av syv slike sentre i Norge. På grunn av smitteverntiltak hadde de ved utgangen av september en inntektssvikt på 893 058 kroner. Inntektssvikten for 2020 ser ut til å bli på 1 107 951 kroner. De har ikke fått noen kompensasjon for inntektssvikten, og har måttet ta ned sitt aktivitetsnivå på grunn av dette.

Vil statsråden sikre hjelp også til Stiftelsen Narviksenteret?»

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Guri Melby []: La meg først takke representanten Lyngedal for anledningen til å ta opp fredssentrenes og Narviksenterets situasjon som følge av koronaepidemien. De er kanskje ikke blant dem som har fått mest oppmerksomhet i den situasjonen vi er i nå.

Menneskerettigheter og toleranse står sterkt i Norge, og det arbeides aktivt for å fremme fredsarbeid og mellommenneskelig forståelse gjennom undervisning, forskning og formidling. Skolen er en sentral arena for dette, og svært mange elever får aktualisert denne diskusjonen gjennom besøk til – eller fra – et av de mange freds- og menneskerettighetssentrene som er rundt omkring i Norge.

Narviksenteret er en av flere viktige aktører som får støtte fra Kunnskapsdepartementet. Vi har ansvar for 22. juli-senteret, men vi gir også driftstilskudd til sju freds- og menneskerettighetssentre spredt rundt omkring i Norge. I tillegg har vi de siste årene gitt prosjektstøtte til undervisningsaktivitet hos enkelte andre aktører, og vi gir årlig betydelige summer til faglig arbeid med å utvikle læremidler rettet mot hele skolesektoren gjennom f.eks. Dembra-satsingen.

De nevnte sentrene utfyller hverandre, og de gir grunnlag for en sammensatt, landsdekkende og helhetlig politikk med internasjonale samarbeidsrelasjoner på en rekke områder. De gjør også viktig arbeid i kampen mot antisemittisme, rasisme, hatytringer, radikalisering og voldelig ekstremisme. Med pandemi og økt politisk polarisering er dette arbeidet egentlig viktigere enn noensinne.

Kunnskapsdepartementet har nylig hatt dialog med de sju freds- og menneskerettighetssentrene, der de orienterte om virksomheten og hvordan de har håndtert koronasituasjonen. Jevnt over har sentrene klart å tilpasse seg situasjonen på en god måte. De har utviklet digitale tilbud som de opplever stor etterspørsel etter.

Det er vanskelig å konkludere på hvordan det blir for sentrene gjennom året 2020. De har varslet at det i hovedsak går greit økonomisk. Her er det imidlertid noe forskjell mellom sentrene, og Narviksenteret skiller seg klart ut, da det i større grad baserer virksomheten på besøksinntekter fra turister.

Utgangspunktet for Narviksenterets virksomhet er det tyske angrepet på Narvik i 1940, kampene i Nord-Norge og den påfølgende okkupasjonen. Senteret arrangerer undervisningsopplegg i skolene i alle de tre nordnorske fylkene samt vandreutstillinger og formidlingsarbeid for andre interesserte. Mange av besøkene har dessuten vært knyttet til cruisevirksomheten i nord, som nå står helt stille.

Vi er klar over at pandemien og bortfallet av cruiseturister har ført til et fall i billettinntekter og butikksalg med om lag 7 500 færre betalende gjester per september 2020 sammenliknet med 2019. De har varslet oss om en inntektssvikt på nærmere 1 mill. kr, som representanten nevnte i sitt innlegg. Samtidig har også andre aktører opplevd redusert omsetning som følge av pandemien, og det vil ikke være mulig å kompensere alle fullt ut. Men jeg vil ha videre dialog med Narviksenteret og de andre sentrene om konsekvenser av pandemien, og kommer eventuelt tilbake til saken i en senere budsjettrunde.

Åsunn Lyngedal (A) []: Jeg vil takke for svaret. Det er besøksinntekter – det at Narviksenteret er veldig gode til å ha besøkende – som gjør at de får denne inntektssvikten, og jeg har en idé til ministeren om hvordan man kan kompensere det. Narvik Krigsmuseum sitter ikke bare passivt og venter på støtte. Da de allierte gjenerobret Narvik fra tyskerne 28. mai 1940, var det Tysklands første nederlag i annen verdenskrig. Norge har ikke noe register over hvem som deltok i kampene rundt Narvik, og heller ikke de andre kampene i Norge i 1940. Det er en unik del av Norges historie, og mange har en bestefar som deltok i kampene i Norge i 1940. Narvik Krigsmuseum har søkt om å få lage et sånt register i 2021. Det ville koste ca. like mye som den aktiviteten korona tok i 2020. Vil statsråden vurdere å ta initiativ til å støtte dette prosjektet?

Statsråd Guri Melby []: Dette er første gangen jeg hører om det prosjektet. Det høres definitivt spennende og interessant ut, og jeg regner med at representanten kan finne en god måte å orientere både statsråden og departementet grundigere om det på. Det er definitivt noe som kan vurderes.

Generelt tror jeg det er veldig fornuftig for alle aktører som er i en presset situasjon, å se på andre måter man kan jobbe på for f.eks. å kompensere for inntektsbortfall, men likevel holde en aktivitet. Jeg tror at de fleste ønsker å bidra til meningsfull aktivitet først og fremst, så innspill av denne typen, som handler om å gjøre en fornuftig aktivitet, tar vi selvsagt imot og vil vurdere, uten at jeg på stående fot kan si verken ja eller nei til noe sånt.

Åsunn Lyngedal (A) []: Det skal være søkt departementet om støtte til å registrere hvem som deltok i kampene om Narvik, så det går an å se nærmere på det.

Kampene om Narvik skal snart bli film. Den hadde vært klar nå til jul hvis den ikke hadde blitt tatt av korona i vår, da innspillingen skulle skje på riktig tid av året. Så er Narvik Norges søkerby til det første alpin-VM som vi håper å få til Norge. Begge deler er viktig for Narviks satsing på reiseliv. Jeg er stolt av det arbeidet som gjøres i byen min, men vi er hardt rammet av nedstengingen av reiselivsaktivitet. Som statsråden var inne på, er det få cruisebåter som kommer til Narvik nå, og det er færre utenlandske turister.

Helheten i reiselivssatsingen svekkes når museet vårt ikke har vært tilskuddsberettiget. Er statsråden enig i at de flotte museene våre er en avgjørende del av en sterk reiselivsnæring, og at det er viktig at vi sikrer at de ikke kommer skadelidende ut av koronakrisen?

Statsråd Guri Melby []: Det er ingen tvil om at for turisme og for å være en attraktiv by er det helhetlige tilbudet på et sted veldig viktig. Nå skal jeg være veldig forsiktig med å uttale meg om det som er andre statsråders ansvarsområde, men jeg er veldig glad for at nettopp Narviksenteret har tatt en posisjon for å være en del av det helhetlige tilbudet i en by som Narvik, være med og utvikle den byen på en positiv måte, og at man ikke bare henvender seg til skoler og den sektoren, men også til besøkende. Det er ikke minst viktig hvis vi ønsker å oppfylle mange av målene som vi faktisk jobber etter i skolen – at enda flere skal få et bevisst forhold, helt konkret, til det som skjedde i Narvik, men ikke minst lære mer om menneskerettigheter. Det er viktig å øke den bevisstheten ikke bare blant skoleungdom, men også hos andre. Jeg synes det er veldig bra at Narviksenteret faktisk åpner opp for publikum på den måten, og det håper jeg at de fortsetter med.

Spørsmål 9

Torstein Tvedt Solberg (A) []: «I en fersk undersøkelse utført på oppdrag fra Utdanningsforbundet svarer kun 8 av 100 skoler at de har fått dekket koronautgifter. Samtidig har 62 pst. av de spurte fått signaler om budsjettkutt neste år. I en lignende undersøkelse melder barnehagene om høyt fravær og mangel på vikarer. Ansatte i skoler og barnehager over hele landet er overarbeidet allerede til høstferien.

Hva hindrer regjeringen fra å gi de nødvendige midlene nå, slik at en unngår koronakutt i skoler og barnehager?»

Statsråd Guri Melby []: Jeg har stor forståelse for at det er veldig mange i skoler og barnehager som er slitne nå. Det har vært veldig utfordrende tider for oss alle, men kanskje spesielt for nettopp dem.

Jeg har lyst til å understreke at kommunesektoren har jo allerede blitt kompensert ganske kraftig. Totalt har kommunesektoren nå blitt kompensert for rundt 29 mrd. kr. Men jeg tror nok det er mange, både rektorer, barnehageledere og andre, som opplever at de pengene ikke har nådd helt ut, at de opplever at de sitter med akkurat de samme budsjettene som de gjorde opprinnelig.

Da har jeg lyst til å understreke at regjeringen hele tiden har vært tydelig på at vi vil kompensere utgifter knyttet til korona, men også at det er usikkerhet for hva merkostnadene forbundet med koronapandemien beløper seg til, og at vi er nødt til å få bedre tall før vi kan konkludere, både med akkurat hvor mye vi skal kompensere for 2020, men også hva vi skal legge inn i budsjettene for 2021.

Dette er sikkert representanten klar over, for vi har orientert om det flere ganger, men jeg sier det nå igjen: For å få oversikt har regjeringen satt ned en arbeidsgruppe sammen med KS som skal kartlegge hvilke konsekvenser koronapandemien har hatt for kommuneøkonomien. Første delrapport er nå like rundt hjørnet, og den vil være viktig nettopp for å gjøre disse beregningene som gjør at vi får tilgodesett kommunesektoren på en riktig måte.

Vi har vært tydelige i veldig mange sammenhenger på at ekstrautgifter til smittevern skal kompenseres, og det gjelder også f.eks. vikarutgifter, som kommer som et resultat av høyt fravær fordi mange nå må holde seg hjemme med ganske lette symptomer. Men først og fremst har vi hatt behov for å finne ut hvor store ekstrautgiftene er – og har vært. Noen kommuner har vært veldig flinke til å holde en god oversikt over det, og jeg har lyst til å trekke fram Oslo kommune som et eksempel på det. Det er ikke alle kommuner som har en like tydelig oversikt, og det er derfor ganske krevende å få en god oversikt over dette. Men vi har varslet at med bakgrunn i vurderingen av de økonomiske forholdene kan det også komme budsjettforslag utover det som regjeringen har levert så langt. Og midler til vikarbruk, midler til overtid eller annet i barnehage og skole, som kan ses i sammenheng med pandemien, er det som vil bli vurdert i dette arbeidet.

Så har jeg lyst til å si til slutt at det at vi kan holde barnehager og skoler i så nær normal drift som mulig, har stor betydning for alle barn og unge, og særlig er det avgjørende for de ungene som trenger hjelp fra flere tjenester, eller som på andre måter er ekstra sårbare. Jeg forventer derfor at kommuner og fylkeskommuner gjør det de kan for å opprettholde et så godt tilbud som mulig.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg takker for svaret. Men det kommunene, skolene og barnehagene trenger, er ikke bare forståelse, de trenger også penger, og realiteten der ute er at det blir koronakutt. Jeg vet at statsråd Melby har erfaring som byråd i Oslo og har bred erfaring som kommunepolitiker. Hun er dermed garantert kjent med at kommuneloven er ganske streng på akkurat dette området: En plikter å budsjettere for penger en har, ikke penger en tror en får.

Budsjettene til kommunene og fylkene – og skolene og barnehagene – skal landes nå, før regjeringen har fått alle sine rapporter. Det er det som er det alvorlige, at regjeringen ikke legger penger på bordet, og til nå bare har hatt tomme løfter.

Arbeiderpartiet har foreslått at vi legger penger på bordet nå. Den totale regningen kan vi gjerne gjøre opp senere, det skal vi ha forståelse for, men hva er det egentlig som hindrer regjeringen fra også å legge noen penger på bordet nå, slik at en unngår disse kuttene, som er den realiteten en ser ute i skoler og barnehager?

Statsråd Guri Melby []: Representanten Tvedt Solberg, og også flere, gjentar poenget med at regjeringen ikke har lagt noen penger på bordet, men det er jo beviselig feil. Regjeringen har totalt bevilget 29 mrd. kr til kommunene for utgifter så langt, og vi har også hele tiden vært tydelige på at vi ikke tror det er nok, men det er et viktig bidrag.

Så har vi i tillegg på utdanningssektoren bevilget egne særskilte midler til satsinger som vi vet har vært nødvendige, bl.a. satsing på hjemmeundervisning, der vi kom med midler i revidert budsjett for 2020, men der vi også kom med midler i statsbudsjettet som ble lagt fram forrige uke. Vi har også satt av egne potter for oppfølging av sårbare barn.

Så påstanden om at regjeringen ikke har lagt penger på bordet, er beviselig feil, men det er ingen tvil om at regjeringen kommer til å legge mer penger på bordet.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Det hjelper jo lite at en har gitt kommunene litt, men ikke skolene og barnehagene de pengene de trenger. Så det stemmer ikke helt; det regnestykket går ikke opp. Når statsråden sier at det skal komme en rapport, og at en skal gjøre opp en regning, da ser en jo at det er ekstra utgifter her, men en har ikke klart å gjøre opp den regningen, og realiteten der ute er en annen.

Statsråden sa tidligere i sitt svar at pengene som bevilges, må nå ut. Det virker som om regjeringen mener at pengene stopper opp et sted. Høyres representanter og kommunalminister Astrup har sagt at kommunene må prioritere annerledes, altså kutte i andre tiltak i skolen og barnehagen for å ta ekstrakostnadene med korona. Statsråden nevner jo nå selv noen særskilte satsinger som regjeringen har hatt i forbindelse med korona. Er det der statsråden mener en skal kutte? Er det andre tiltak på kvalitet som statsråden mener skolene nå må legge fra seg, når de ikke får de nødvendige pengene for å dekke de ekstra kostnadene som skolene og barnehagene har?

Statsråd Guri Melby []: Den måten vi styrer kommunesektoren på, er at vi gir noen rammeoverføringer, og så er det kommunene selv som gjør prioriteringer av hva pengene skal brukes til. Og når vi da har kompensert kommunesektoren for 29 mrd. kr, er det ikke slik at vi har detaljstyrt akkurat hvor mye som skal brukes på de ulike sektorene. Enkelte summer er øremerket, f.eks. penger til kollektivtrafikk, men størstedelen av pengene er faktisk summer som kommunene selv er nødt til å disponere. Det mener jeg også er veldig viktig, for generelt vet vi at det er stor forskjell i kommunene på hva slags utgifter de har, og det er ingen tvil om at det er særlig store forskjeller nå i en pandemi. Noen har hatt store utgifter til vikarer, andre har nesten ikke hatt sykdom. Noen har hatt store utgifter på eldreinstitusjonene sine, mens andre har hatt det andre steder.

Det er utrolig viktig at kommunene får en mulighet til å gjøre denne prioriteringen, og jeg forventer selvsagt at alle som er opptatt av å gi barn og unge gode oppvekstvilkår og en god utdanning, greier å prioritere skoler og barnehager.

Spørsmål 10

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: «Senterpartiet er bekymret for andelen ukvalifiserte lærere i skolen. Det er to nasjonale kilder for statistikk om lærere i grunnskolen og én for videregående opplæring, nemlig Statistisk sentralbyrås statistikk om ansatte i barnehage og skole og Grunnskolens Informasjonssystem. Statsråden har varslet en gjennomgang av tallgrunnlaget, bl.a. i VG 22. august.

Hvor langt er arbeidet kommet, og når kan vi vente oss kunnskap om lærermangelen i skolen?»

Statsråd Guri Melby []: Jeg deler representantens bekymring for at ikke alle elever får opplæring av kvalifiserte lærere. Lærere som har solid fagkompetanse, er av stor betydning for at elever skal lære mer og oppleve mestring og trivsel.

Regjeringen er opptatt av at alle elever skal møte kvalifiserte lærere av begge kjønn og med variert bakgrunn. Vi gjennomfører derfor et betydelig kompetanse- og rekrutteringsløft i både lærerutdanning og skole. Det er heldigvis stadig flere som greier å gjennomføre lærerutdanningen, og det er flere lærere som har tilstrekkelig utdanning i fagene de underviser i, men vi er fremdeles ikke i mål.

De siste tre årene har regjeringen gitt over 43 mill. kr i støtte til rekruttering til lærerutdanningene og til kvalifisering av dem som jobber i undervisningsstillinger i skolen uten å ha fullført lærerutdanning.

Det er faktisk over 40 000 lærere som har fått tilbud om videreutdanning siden 2014. Det er kjempeviktig, men som sagt er vi fortsatt ikke i mål. Regjeringen foreslår å bruke over 1,6 mrd. kr på videreutdanning i 2021. Dette vil gi rom for om lag 6 300 videreutdanningsplasser, og det betyr at vi neste år vil få enda flere kvalifiserte lærere i norske klasserom. I tillegg vil vi støtte veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere med 62 mill. kr.

Vi har også innført utdannings- og rekrutteringsstipend for at personer med relevant arbeidserfaring fra andre deler av yrkeslivet kan bli lærere.

Regjeringen har altså iverksatt betydelige tiltak for å øke antallet kvalifiserte lærere i grunnskolen. Tall både fra GSI, Grunnskolens Informasjonssystem, og fra SSB viser at andelen kvalifiserte lærere er høyere i år, til tross for at disse kildene har svært ulike tall.

Vi ønsker, som representanten peker på, å få bedre innsikt i årsakene til ulikhetene i denne lærerstatistikken. Det er veldig vanskelig å drive politikk hvis vi er usikre på faktagrunnlaget. Vi må vite hvor stor andel ukvalifiserte lærere vi har, slik at tiltakene kan være målrettet og gode. På initiativ fra Kunnskapsdepartementet har Utdanningsdirektoratet og SSB gjennomført en foreløpig analyse for å undersøke mulige kilder til forskjellene, men de har ennå ikke kommet helt til bunns i årsakene. Derfor har vi gitt direktoratet et eget oppdrag for å finne ut hvorfor statistikkene gir så ulike tall på kvalifiserte lærere. Oppdraget er lyst ut, og fristen for første del av oppdraget er satt til juni 2021. Jeg håper at vi da får noen bedre svar enn det vi har så langt. Formålet er å kunne bruke informasjonen til eventuelt å gjøre justeringer med virkning fra GSI-rapporteringen i 2021. Den offentliggjøres normalt i desember året etter. Så når vi står her om et drøyt år, håper jeg at vi har bedre tall enn vi har nå.

Vi har løpende tiltak for å få flere lærere i skolen og flere lærere med relevant fagkompetanse, og vi begynner å se resultatene av det, men vi er som sagt fortsatt ikke i mål.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Statsråden skryter av en rekke tiltak fra regjeringen, men Senterpartiet mener at noen av tiltakene regjeringen har kommet med, faktisk har bidratt til å forsterke lærermangelen. Når gapet strekker seg fra 5 til 24 pst., er det viktig å avklare hva som er virkeligheten. Det kan være mange grunner, f.eks. ulik telling av lærere og kompetanse, samt at GSI ser på planlagt kabal for ansettelse, mens SSB tar med vikarbruk gjennom året. Senterpartiet er glad for at vi skal få et omforent tallgrunnlag som gir et best mulig og mest mulig reelt bilde av situasjonen. Likevel kan vi si for sikkert at det er for mange ukvalifiserte som møter skoleelever hver dag.

SSB har også framskrivinger som viser at vi i 2040 kan mangle hele 5 800 grunnskolelærere. Er statsråden bekymret for antallet ukvalifiserte og en lærermangel i skolen?

Statsråd Guri Melby []: Jeg tror det er viktig at vi ser nærmere på årsakene. Noen av årsakene vet vi jo litt om, f.eks. at det er forskjellige telletidspunkt, og at det er forskjell på om man teller med timelærere eller fokuserer på årsverk. Jeg mener for så vidt at alt bør telles, og at det er viktig at vi har med alt. Men det er ingen tvil om at det har mye mer å si hva slags kompetanse en lærer som elevene har f.eks. i norsk gjennom et helt år, har, enn om en tilfeldig vikar kanskje noen få timer ikke har de kvalifikasjonene som trengs. Det er viktig ikke bare å telle antallet lærere, men telle årsverk, sånn at de som er veldig mye sammen med elevene, har den kompetansen som trengs.

Til representantens spørsmål om jeg er bekymret, vil jeg si: Ja, det er jeg, men jeg mener også at vi har de tiltakene som trengs for å kunne unngå en situasjon der vi står med en stor lærermangel, og at vi stadig får flere kvalifiserte lærere i norsk skole. Dette er en prosess som dessverre tar tid, men jeg mener vi er på riktig spor.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Til spørsmålet, eller poenget, om vi er på riktig spor: Det kan vi diskutere, for det er bare en ørliten forbedring, 0,4 pst. Det er klart at det ikke er en type forbedring man kan være fornøyd med. Vi trenger jo i utgangspunktet å ha en ambisjon om null ukvalifiserte, og også at man kan ha vikarer som har den utdanningen som trengs. Om lærermangelen og situasjonen med lærere og ansatte som stadig løper raskere for å følge opp alle elever best mulig, var alvorlig i 2019, kan vi bare tenke oss hvordan det er under koronautbruddet nå. Utdanningsforbundet har hatt en undersøkelse blant skolelederne i sin medlemsmasse og funnet at bare 8 av 100 skoler har fått dekket koronautgiftene, samt at 62 pst. av skolelederne har fått signaler om budsjettkutt neste år. Dette gir ikke penger verken til flere kvalifiserte lærere eller til vikarer.

Hvilke lovnader kan statsråden gi fortvilte lærere og skoleledere for tiden framover? Vil alt bli bra?

Statsråd Guri Melby []: Ja, det er veldig fristende å si at alt vil bli bra til slutt. Jeg tror ingenting blir det av seg selv i hvert fall, vi er nødt til å legge ned en betydelig innsats for det.

Jeg har lyst til å presisere én ting, for det er veldig lett å fokusere på denne prosenten, hvor stor andel ukvalifiserte lærere vi har. Men jeg synes også det er viktig å nevne tall, for siden 2013 har antall årsverk utført av kvalifiserte lærere økt med 3 700, så vi får stadig flere kvalifiserte lærere i norsk skole. Men vi får også flere ansatte, så man kan kanskje si at vi har klart å holde tritt, i og med at vi har hatt den sterke satsingen på videreutdanning og lærerutdanning. Men vi har ikke greid å øke antallet kvalifiserte nok, i og med den sterke økningen vi har hatt.

Vi har vært tydelige på at skolene skal få koronautgiftene dekket. Vikarutgifter er blant det som regnes inn. Det er veldig viktig at kommunene nå ikke holder igjen og holder seg til de vikarutgiftene som ble satt opp for et år siden, men at de faktisk sørger for å sette inn folk der det er behov.

Presidenten: Da er sak nr. 2 ferdigbehandlet.