Presidenten: Etter
ynske frå finanskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til replikkar
med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid
på inntil 3 minutt.
Tore Storehaug (KrF) [13:23:37 ] (ordførar for saka): Dette
er eit representantforslag der forslagsstillarane fremjar forslag
om å be regjeringa kome med forslag til endringar i reglane for
attlevande- og ektefellepensjon i dei lovfesta tenestepensjonsordningane
og i føretakspensjonslova, sånn at sambuarar som har arverett i
samsvar med arvelova, blir likestilte med ektefeller når det gjeld
rettane til ektefeller og sambuarar i attlevande- og ektefellepensjonar.
Vidare blir det
føreslått at det skal kome forslag til endringar i føresegnene i
folketrygdlova om det er nødvendig for at den lova skal vere i samsvar
med føresegnene i arvelova om ektefeller og sambuarar.
I svarbrevet til
komiteen opplyser statsråden om at regjeringa jobbar med eit lovforslag
der tematikken knytt til rettane til attlevande i folketrygda vil
bli tekne opp. Denne saka blei lagd fram 16. oktober og er til behandling
som Prop. 13 L for 2020–2021 i arbeids- og sosialkomiteen mens vi
har denne debatten. I proposisjonen blir òg rettane for sambuarar
til offentleg tenestepensjon tekne opp.
Det kan vere fleire
gode grunnar til å likestille ektefeller og sambuarar når det gjeld
attlevandedekning frå offentleg tenestepensjon, men eventuelle vurderingar
bør takast i lys av dei endringane som blir gjorde i folketrygda.
Når det gjeld
dei private tenestepensjonsordningane, er det i dag vide rammer
for at verksemdene i privat sektor kan velje om dei skal ha ytingar
for attlevande knytt til tenestepensjonsordninga si, og kva nivået
på dei ytingane skal vere. Ei eventuell vurdering av endringar i
utforminga av dei frivillige ytingane bør i tilfelle sjåast i lys
av endringane som blir føreslåtte i folketrygda og eventuelt for
offentleg tenestepensjon.
På bakgrunn av
dette har fleirtalet meint at det ikkje er riktig å gå vidare med
noko vedtak no, all den tid det ligg eit lovforslag til handsaming
i arbeids- og sosialkomiteen.
Svein Roald Hansen (A) [13:26:00 ] : Jeg tar ordet bare for
å påpeke at vi selvsagt mener at disse forslagene burde vært vedtatt,
så vi kommer til å stemme imot innstillingen om at de ikke skal
vedtas. Men når vi ikke tar dem opp igjen og fremmer dem, er det
fordi, som også foregående taler pekte på, regjeringen nå i mellomtiden
har lagt fram et forslag om endringer i folketrygdloven for Stortinget,
som omhandler bl.a. disse problemene, og at vi da finner det mest
formålstjenlig å fremme forslag under behandlingen av den saken. Jeg
går derfor ikke nærmere inn på sakens realitet.
Anne Kristine Linnestad (H) [13:26:55 ] : Høyre mener at det
er flere gode grunner til å likestille ektefeller, partnerskap og
samboere når det gjelder retten til gjenlevendeytelse fra offentlig
tjenestepensjon. For private virksomheter er det altså ingen plikt
etter lov om obligatorisk tjenestepensjon å ha pensjonsdekning for
gjenlevende, men dersom gjenlevendedekning ikke er avtalt i tariffavtale
e.l., kan virksomhetene selv velge om de ønsker å ha en slik ordning.
I foretakspensjonsloven
er det vide rammer for virksomhetene til å velge den ordningen de
ønsker, og her er ytelsen som regel livsvarig, selv om den også
kan gis for en tidsbegrenset periode.
Etterlatteutvalget
avga sin rapport NOU 2017: 3, Folketrygdens ytelser til etterlatte
– Forslag til reform. Der vises det til at dagens samlivsmønstre
er mer mangfoldige og mindre dominert av de livslange ekteskapene.
Derfor arbeider Arbeids- og sosialdepartementet med et lovforslag
der denne tematikken vil bli tatt opp.
Høyre mener en
vurdering av endringer i gjenlevendeytelsene fra offentlig tjenestepensjon
bør gjøres i lys av endringene som foreslås i folketrygden, og at
en eventuell rett til gjenlevendeytelse for samboere bør inngå som
en del av denne gjennomgangen. En endring av reglene i de lovfestede tjenestepensjonsordningene
vil medføre at reglene i kommunal tjenestepensjon må endres tilsvarende,
og de vil også kunne ha konsekvenser for arveloven, som må avklares
og tydeliggjøres.
Høyre mener altså
at det er flere gode grunner til å likestille ektefeller og samboere
når det gjelder retten til gjenlevendeytelse fra offentlig tjenestepensjon,
men for Høyre er det viktig å vurdere eventuelle endringer i lys
av endringene som vurderes i folketrygden når den kommer til behandling. Vi
mener det er viktig å se ytelser til gjenlevende i sammenheng og
vil derfor stemme for anbefalingen fra komiteen.
Statsråd Jan Tore Sanner [13:29:10 ] : I likhet med dem som
står bak representantforslaget, mener også jeg at det er gode grunner
til å ha like regler for samboere og ektefeller når det gjelder
rett til etterlattepensjon. Jeg vil derfor vurdere om det er behov
for å gjøre endringer i reglene for private tjenestepensjoner, men
jeg mener dette må gjøres som et ledd i en samlet vurdering av regelverket.
Regjeringen har
nylig lagt frem forslag til omlegging av folketrygdens ytelser til
etterlatte. Det kan være naturlig med en modernisering av ytelsene
for offentlig tjenestepensjon i lys av endringene som nå foreslås
i folketrygden.
Når vi uansett
skal ha en helhetlig gjennomgang og modernisering av regelverket
for etterlatteytelser, er det naturlig også å vurdere endringer
i de private ordningene samtidig. Private tjenestepensjonsordninger
skal oppfylle minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon.
Det innebærer bl.a. at bedriftenes ordninger må ha alderspensjon
for de ansatte og fortsatt pensjonssparing ved uførhet. Det er valgfritt
om slike ordninger i tillegg skal gi ytelser til etterlatte. Dersom
ordningen har ytelser til gjenlevende, kan dette være i form av
ektefellepensjon, samboerpensjon eller begge deler. Ektefellepensjon
skal i tilfelle også omfatte pensjon til registrerte partnere.
Tall fra Finans
Norge viser at ektefellepensjon og samboerpensjon er lite utbredt
i innskuddspensjonsordninger, som er den vanligste formen for private
ordninger. Kun 3 pst. av innskuddsordningene har ektefellepensjon
eller samboerpensjon i dag.
Jeg mener at bedriftenes
valgfrihet i om ordningene skal ha etterlatteytelser eller ikke,
bør videreføres. Utover lovfastsatte minstekrav til pensjon for
de ansatte bør bedriftene fortsatt kunne tilpasse ordningene til
sin økonomi. Jeg har derfor ikke planer om å foreslå endringer i
valgfriheten i å ha etterlatteytelser.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, se tirsdag 10. november