Stortinget - Møte onsdag den 25. november 2020

Dato: 25.11.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:26:49]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det foreligger ingen endringer i den oppsatte spørsmålslisten.

Spørsmål 1

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: «Sorenskrivaren i Øvre og Nedre Romerike skriv i høyringssvaret: «Vår erfaring med felles ledelse i ti måneder er at dette ikke er en fullgod løsning (...). De ansatte opplever at sorenskriveren er mindre tilstedeværende enn før, noe som både er negativt i det daglige og for kulturen i domstolen. Sorenskriveren opplever at han verken får nok tid på det ene stedet eller det andre. Dette forsterkes ytterligere der sorenskriveren skal være leder for flere rettssteder enn to.»

Kvifor vil då regjeringa gi han ansvar for tre rettsstader?»

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er helt enig i at felles ledelse ikke er en fullgod løsning. Som jeg har påpekt flere ganger, er ikke virkemidlene i domstolloven tilstrekkelige for å øke effektiviteten, redusere sårbarheten eller heve kvaliteten. Det er nettopp derfor regjeringen har foreslått å utvide rettskretsene.

La meg gjøre det veldig klart: Felles ledelse endrer ikke domstolstrukturen, og domstolene som er omfattet av ordningen, består som selvstendige enheter. Det er selvfølgelig noe helt annet å lede to eller tre selvstendige organisasjoner enn én felles organisasjon som er lokalisert flere steder. For ordens skyld vil jeg legge til at de to tingrettene på Romerike ønsker er sammenslåing, også om det innebærer flere rettssteder.

La meg sitere fra høringssvaret:

«Vårt utgangspunkt er at dagens domstolstruktur er utdatert, og overmoden for endringer. Vi er positive til at det etableres større enheter. Dette bør gjøres ved at domstoler slås sammen og samlokaliseres. Det fremstår som lite kostnadseffektivt å opprettholde alle rettsstedene i landet. Vi er enig i Riksrevisjonens konklusjon om at dagens struktur, med mange små rettskretser, medfører en strukturell ineffektivitet. Vi støtter følgelig kommisjonens forslag, men ser samtidig at det i enkelte rettskretser med store avstander og lav befolkningstetthet kan være behov for å opprettholde flere kontorsteder.

Subsidiært støtter vi Regjeringens forslag idet dette vurderes som bedre enn dagens struktur.»

Ønsket om sammenslåing fastholdes i brev til justiskomiteen datert 11. september i år, hvor tingrettene viser til at det

«(…) ved våre to domstoler foreligger en bred enighet om at det er ønskelig å slå sammen domstolene. Det fremstår som kontraproduktivt å stanse en sammenslåing som er ønsket av både ledelse og tillitsvalgte ved de to domstoler, og som er ferdig planlagt».

Jeg mener derfor at regjeringens forslag, som ikke imøtekommer sorenskriveren fullt ut, vil gi et bedre grunnlag for felles ledelse av flere rettssteder enn dagens situasjon med felles ledelse av selvstendige enheter.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg takker for svaret. Jeg har vært til stede på møte sammen med sorenskriveren på Eidsvoll, et møte der både tillitsvalgte og også ordføreren i Eidsvoll var til stede. Der forsøkte sorenskriveren å presentere den samme virkelighetsbeskrivelsen som statsråden nå refererer til. Det ble altså uttrykt stor bekymring fra de ansatte knyttet til en sammenslåing til en felles tingrett. Det ble også uttrykt en klar bekymring fra lokalsamfunnet, representert ved ordføreren, og ordføreren ville ha seg frabedt å bli tatt til inntekt for en sammenslåingsprosess.

Det som konkret står i mitt spørsmål, er at man fra de ansattes side frykter for kulturen når en leder ikke kan være til stede på alle de ulike stedene samtidig. Hvorfor foreslår man en sammenslåing i stedet for å sørge for å ha selvstendige domstoler der man kan ha en sorenskriver på hvert enkelt sted?

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg mener jeg har svart på det spørsmålet. Det å lede selvstendige enheter er helt forskjellig fra å lede en organisasjon med flere kontorsteder. Det er helt vanlig både i det offentlige livet i Norge, i organisasjonslivet, i akademia og i næringslivet. Det er to helt forskjellige ting.

Representanten refererer fra et møte jeg ikke har vært til stede på. Det håper jeg representanten skjønner at jeg ikke kan svare på. Jeg har sitert fra høringssvaret, og det er det som ble sendt til justiskomiteen når det gjelder domstolkommisjonens høring.

Jeg er veldig klar over at ordføreren ikke har samme syn. Ordføreren jobber ikke i domstolen og står heller ikke til ansvar for verken gjennomføring av rettssaker eller å få ned køene i domstolen. Men vi har på bakgrunn av bl.a. denne saken sagt når det gjelder lokal enighet, at man også skal lytte til lokale myndigheter. Dette er også lokalpolitikk. Det er distriktspolitikk. Så selv om ordføreren i dette tilfellet ikke innestår for svaret, skal vi også lytte til ordførerne når det gjelder sammenslåinger.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Dette vil bli en stor tingrett, som strekker seg over flere fylker – fra Finnskogen til grensa til Oslo. I høringssvaret beskriver man nettopp det: De ansatte opplever at sorenskriveren er mindre tilstedeværende enn før. Det er en situasjon der man har felles ledelse for Øvre og Nedre Romerike tingrett. Nå skal man også inkludere Glåmdal tingrett, som har tingsted i Kongsvinger, som er enda lenger unna. I tillegg sier man at det vil være negativt både i det daglige og for kulturen i domstolen. Sorenskriveren opplever at han verken får nok tid på det ene stedet eller det andre. Det vil jo være den samme utfordringen i framtiden. Den vil bli større med tre tingsteder. Hvorfor vil man ikke gå i motsatt retning og sørge for at man fortsatt har velfungerende tingretter på hvert enkelt sted, som kan ha nærhet til de ansatte og ikke minst til det området man skal tjene?

Statsråd Monica Mæland []: Vi ønsker å gjøre noe med de funnene som er gjort av Riksrevisjonen. Vi ønsker å få ned køene. Vi ønsker å få likere saksbehandling. Vi ønsker å øke rettssikkerheten for alle innbyggere i dette landet. Vi har altså rettssteder og domstoler i dag som er veldig sårbare. Vi har også domstoler som ikke utnytter kapasiteten sin, faktisk ikke mer enn 50 pst. Det ønsker vi å gjøre noe med.

Vi aksepterer at Senterpartiet har fullstendig vegring mot alle endringer. Det får så være. Det vi argumenterer for, er færre ledere, flere dommere. Det vil være bra for alle i den nye rettskretsen. Det vil altså bli kortere saksbehandlingstid, det vil bli bedre arbeidsforhold for dommere, og så vil det bli én felles leder. Det er stor forskjell på å lede selvstendige enheter og selvstendige organisasjoner og det å lede en felles organisasjon med alle mulighetene det gir innenfor den større rettskretsen.

Spørsmål 2

Kari Henriksen (A) []: «I Listerregionen har Fyrtårnet Lister Helse startet lavterskelbehandling for rusavhengige. Det er bra å få behandlingstilbud nærmere der folk bor. Tidligere spesialisert behandling overføres i økende grad til kommunene, uten at refusjonsordningene tar høyde for dette. Pasienter som får tilsvarende behandling i sykehus, får refundert reiseutgifter, men det gjelder ikke dem som deltar i behandlingen i kommunal regi.

Vil regjeringen gjøre noe for å tilpasse ordningene til behandlingen og ikke hvor behandlingen gis?»

Statsråd Bent Høie []: Pasient- og brukerrettighetsloven og pasientreiseforskriften regulerer retten til dekning av pasientreiser. Det følger av lovbestemmelsen at pasienten har rett til å få dekket nødvendige utgifter når han eller hun må reise i forbindelse med en helsetjeneste som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven, og som dekkes av et foretak etter helseforetaksloven. Det samme gjelder helsetjenester som omfattes av folketrygdlovens bestemmelser om stønad ved helsetjenester.

Som følge av samhandlingsreformen bygges det opp tilbud til pasienter også i kommunal regi. Oppgaver flyttes fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Et eksempel på dette er kommunale tilbud om døgnopphold for pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven. Kommunale tilbud om dialyse er et annet eksempel.

Når sånne tilbud gis i spesialisthelsetjenesten, dekkes reiseutgiftene etter syketransportforskriften. Når samme tilbud gis i kommunal regi, refunderes reiseutgiftene kun hvis det er gitt tjenester som nevnt i folketrygdloven kapittel 5.

For å unngå at pasienter mister retten til å få dekket reiseutgifter i sånne tilfeller, er departementet gitt hjemmel til i forskrift å bestemme at retten til dekning av nødvendige utgifter også kan gjelde reiser til og fra helsetjenester som omfattes av helse- og omsorgstjenesteloven. Departementet har i pasientreiseforskriften gitt pasienter rett til dekning av reiseutgifter til kommunale tilbud om døgnopphold og kommunale dialysetilbud.

Vi har nå ikke noen konkrete planer om å utvide pasientreiseregelverket til å omfatte alle helsetjenester som tilbys av kommunen, og som ikke er folketrygdfinansiert. Det viktige for meg er at pasienter ikke mister rettigheter når oppgaver flyttes fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Forskriftshjemmelen som ligger i lovverket i dag, bidrar til at vi unngår dette.

Kari Henriksen (A) []: Takk for svaret.

Fyrtårnet psykisk helse og rus i Lister gir behandling til rusavhengige nærmere der de bor, og de har kompetente og dyktige ansatte. Det er bra. Men mange rusmiddelavhengige har flere sykdommer, og avhengigheten påvirker både pårørende, barn, foreldre og kjærester. Høyreregjeringa gjør det dyrere for disse å være syke. Egenandelene øker. I en tid med pandemi krever regjeringa at én million nordmenn skal betale over 700 kr mer i egenandeler. Arbeiderpartiet mener det er dypt urettferdig. Vi ønsker ikke grense på egenandelskort 1, og vi vil slå sammen de to frikortene, noe som vil gi færre utgifter til behandling og rehabilitering for personer med kroniske sykdommer som bruker begge kortene. Hvorfor prioriterer regjeringa å gjøre det dyrere å være syk for så mange?

Statsråd Bent Høie []: Det gjør heller ikke regjeringen. Det er jo regjeringens initiativ og forslag at de to egenandelskortene nå skal slås sammen, sånn at de i Norge som har de høyeste egenandelene, får en kraftig reduksjon i egenandelen. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet har kommet til at de vil støtte regjeringens forslag på det punktet.

Når det gjelder personer som f.eks. kan ha behov for tilbudet til Fyrtårnet psykisk helse og rus i Lister, har også regjeringen i statsbudsjettet for 2021 lagt inn om lag 60 mill. kr til kommunene for at de skal kunne innføre tilsvarende ordning som de har i Oslo kommune, nemlig at kommunen kjøper frikort til innbyggerne i begynnelsen av året, og dermed vil en ha gratis helsetjenester gjennom hele året. I budsjettforslaget er det lagt til grunn at alle landets kommuner kan gjøre som Oslo kommune, og det vil da være kompensert i statsbudsjettet.

Kari Henriksen (A) []: Det er tydelig at regjeringas politikk overfører utgifter til pasienter. Vi ser at den pasientgruppa som vi snakker om her, ofte har en marginal tilknytning til arbeidslivet. Vi har fått kutt i pendlerfradraget, ferietillegget er fjernet fra dagpengene, og barnetillegget til uføre er fjernet. Noen har familier, og de opplever altså at brillestøtten kuttes, at barnehageprisene økes, samtidig som fastlegekrisa i distriktene fester seg og sentraliseringen og kommersialiseringen fører ressurspersoner ut av distriktene. Det er en usosial og urettferdig politikk, og den treffer noen av dem som får behandling på Fyrtårnet psykisk helse og rus i Lister.

Vi styrker bl.a. fastlegeordningen og kommuneøkonomien. Ser statsråden at høyrepolitikken gjør det vanskeligere å være pasient i distriktene, og at de økte transportutgiftene som pasientene får i denne sammenhengen, kan være det som umuliggjør å ta imot behandling lokalt?

Statsråd Bent Høie []: Nei, høyreregjeringen har ikke foreslått noen endringer som innebærer økte transportutgifter for pasientene. Det at flere tilbud flyttes over til kommunehelsetjenesten, er en del av samhandlingsreformen, som Arbeiderpartiets Bjarne Håkon Hanssen la fram. Så det er en utvikling som Arbeiderpartiet tok initiativ til og var pådrivere for.

Tvert imot er det sånn at den pasientgruppen som har behov for dette tilbudet, har fått styrket sitt tilbud betydelig som følge av at det er Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet som styrer Norge nå, i motsetning til Arbeiderpartiet. Vi har hatt en egen opptrappingsplan for tilbudet til rusavhengige i Norge der det er overført betydelige beløp til kommunene for å bygge ut denne typen tilbud. Vi har bygd opp det spesialiserte behandlingstilbudet, som innebærer at ventetidene nå er kortere for denne pasientgruppen enn de har vært noen gang. Ikke minst har vi innført fritt behandlingsvalg, mot Arbeiderpartiets stemmer, så det er bl.a. rusbehandlingsinstitusjoner i Agder som hadde vært nedlagt hvis Arbeiderpartiets politikk hadde blitt ført på dette området.

Spørsmål 3

Bjørnar Moxnes (R) []: «Nye Oslo universitetssykehus innebærer den største omleggingen av sykehusstrukturen i Norge. I statsbudsjett for 2021 bevilger regjeringen 102 mill. kroner av vedtatt låneramme til forprosjektet.

Kan statsråden forsikre om at Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus vil ha økonomisk bæreevne til å tåle den store investeringen som Nye Oslo universitetssykehus innebærer, er det forsvarlig å bevilge midler til den dyreste investeringen i Fastlands-Norge uten at foreligger reguleringsplan, og mener statsråden at nedleggelse av Ullevål sykehus og salg av tomta vil gi bedre helsetilbud til befolkningen?»

Statsråd Bent Høie []: Svaret på det siste spørsmålet er definitivt ja – med utropstegn. Stortinget vedtok en øvre låneramme til utbyggingen av Aker sykehus og Rikshospitalet ved behandlingen av statsbudsjettet for 2020. Vedtaket var basert på eksternt kvalitetssikrede konseptfaseutredninger. Utbyggingen på Aker og Rikshospitalet er en del av nye Oslo universitetssykehus, som også inkluderer nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet og ny regional sikkerhetsavdeling. Helse Sør-Øst har spart opp midler og har solid økonomi.

Som alle sykehusprosjekter ble lånerammen til nye Aker sykehus og nye Rikshospitalet vurdert og vedtatt etter ferdigstilling av konseptfasen. Dette betyr at siste del av planfasen – forprosjektet – gjenstår. Lånet som er bevilget for 2021, vil delfinansiere utgiftene til forprosjektet. Jeg vil minne om at bevilgningen i 2021 er lån som skal betales tilbake av Helse Sør-Øst.

I nye Oslo universitetssykehus skal Rikshospitalet bli et høyspesialisert sykehus med traume- og akuttmiljø, og blir landets viktigste beredskapssykehus. Samling av de spesialiserte funksjonene på Rikshospitalet vil gi én dør inn for de aktuelle pasientgruppene og gi bedre utnyttelse av verdifull kompetanse og kostbart utstyr. Nye Aker sykehus vil bli et stort akuttsykehus og skal på sikt bl.a. overta ansvaret for innbyggerne i de tre bydelene i Oslo som i dag får sitt tilbud ved Akershus universitetssykehus.

Utbyggingen av Aker og nye Rikshospitalet er utvilsomt Norges største sykehusprosjekt målt i kroner. Prosjektet planlegges med en struktur og løsninger som skal sikre alle innbyggerne i Oslo et spesialisthelsetjenestetilbud, også de bydelene som i dag får sitt tilbud ved Akershus universitetssykehus. I tillegg sikres en samling av spesialiserte regionale og nasjonale tjenester, som vil legge til rette for bedre bruk av helsepersonell i hovedstaden. Dette er viktig, gitt at det er et stort behov for denne typen kompetanse også i andre deler av regionen og ikke minst i landet for øvrig.

Det er behov for nye sykehusbygg i Oslo. Det er det ingen tvil om. En betydelig del av byggene på Ullevål sykehus er gamle og uhensiktsmessige. De er i svært dårlig teknisk stand og ikke egnet for moderne sykehusvirksomhet. Sykehusbyggene som nå planlegges ved Rikshospitalet og Aker, vil komme til erstatning for byggene på Ullevål. Planene vil gi moderne sykehusbygg og sikre økt kapasitet i Oslo, som gir befolkningen et bedre helsetilbud. Dette er på høy tid og veldig viktig for å sikre befolkningen i Oslo et helsetilbud på lik linje med resten av landet, som følge av denne utbyggingen.

Bjørnar Moxnes (R) []: Hvis det er så bra, er det rart at sju av ti Oslo-folk er mot å legge ned Ullevål sykehus. Det er flertall mot nedleggelse i alle partiers velgergrupper.

Nylig la fire fagfolk fram en rapport om sykehusplanene i Oslo. Den konkluderer med at nye OUS, som planlegges, ikke er økonomisk bærekraftig, og at fortsatt utvikling av Ullevål sykehus vil være 20 mrd. kr rimeligere enn å legge ned og bygge ut på Gaustad. Det vil gi en raskere og bedre løsning for pasientene. Det vil åpne for at Aker kan bli lokalsykehus for hele Groruddalen og sikre bedre økonomi i Helse Sør-Øst.

Den økonomiske risikoen når det gjelder nye OUS, er betydelig høyere i dag enn det som ble beskrevet i budsjettet for 2020. Helse Sør-Øst har altså trukket sitt forslag til reguleringsplan for nye OUS på Rikshospitalet fordi plan og bygg i Oslo ikke kunne anbefale forslaget. Nå er prosjektet under full omarbeidelse. Synes Høie at det i det hele tatt er økonomisk bærekraft i og ikke minst areal til å bygge ut det som skal bli nye OUS?

Statsråd Bent Høie []: Svaret på det er også ja. Det alternativet representanten står for, er både dyrere, dårligere og vil ta betydelig lengre tid. Det vil gjøre at den befolkningen som har stemt representanten inn på Stortinget, risikerer å stå uten helt nødvendig helsetilbud, på nivå med det som er i resten av landet, hvis representanten hadde fått gjennomslag for sitt standpunkt i denne saken. Det er alvorlig, for denne saken har tatt altfor lang tid allerede. Det er tidskritisk at man nå holder god framdrift i denne saken.

Den utredningen som representanten viste til, er feil. Det er gode utredninger som viser at et slikt alternativ vil koste mer penger og ta lengre tid, og dermed vil svekke og ikke være bærekraftig for Helse Sør-Øst. Det er de motsatte konklusjonene som er de korrekte.

Nå jobbes det veldig godt med utviklingen, med å se på muligheten for å overføre en del av det som er planlagt ved det nye Rikshospitalet, til det nye livsvitenskapsbygget. Det vil også sikre god framdrift for etablering av livsvitenskapsbygget, som ikke minst er viktig for Universitetet i Oslo, utvikling av helsenæringen i denne regionen og utviklingen av Oslo som by.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det dokumenteres i rapporten fra forrige uke at den såkalte belysningen av Ullevål fra i fjor var basert på både oppkonstruerte og villedende premisser. Det vil være billigere og bedre å bygge ut Ullevål framfor å legge ned sykehuset.

I tillegg er det sånn at den nåværende pandemien illustrerer at smittevern bør være et viktig element i planleggingen av framtidens sykehus. Det er ikke gjort vurderinger i ROS-analysen av nye OUS om hvilke bygningsmessige løsninger som er best egnet ved pandemier. Ullevål sykehus ble opprinnelig bygd som et epidemisykehus. Et salg av tomten vil være en irreversibel handling, som vil frata OUS og befolkningen i Oslo en tomtereserve av stor strategisk betydning for senere utbygging, som både kan skyldes smittevernhensyn og oppgavevekst.

Ser statsråden at det å kunne bygge ut på Nord-Europas største sykehustomt – altså på Ullevål – gjør det enklere å få lavere smitterisiko enn å bygge kompakt, i høyblokker, på en trang tomt på Rikshospitalet?

Statsråd Bent Høie []: Nei, tvert imot. Det å bygge ut på Rikshospitalet vil gi oss moderne bygg. Vi må også bruke ny kunnskap og ny teknologi for å få en god måte å håndtere en pandemi på. Det er heldigvis sånn at også på dette området har det skjedd mye siden Christian IVs tid. Selv om Ullevål-bygningene var moderne på den tiden med tanke på en pandemi, er de ikke nødvendigvis det i dag. Forholdene knyttet til smittevern vil bli godt ivaretatt også i den nye utbyggingen.

Spørsmål 4

Masud Gharahkhani (A) []: «Hallingdal sjukestugu på Ål tilbyr desentraliserte spesialisthelsetjenester til lokalbefolkning og turister i Hallingdal. I akuttsituasjoner er man avhengig av en god luftambulansebase med tilgang til drivstoffanlegg og landingsplass i regionen.

Hvordan vil statsråden sikre god beredskap for Hallingdal?»

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Først har jeg lyst til å benytte muligheten til å skryte av Hallingdal sjukestugu. Jeg kjenner veldig godt til den fordi jeg har familie som hører til Ål, og svigerforeldre som har fått fantastisk tilbud og omsorg der. Jeg har bare lyst til å fullrose dem.

Hallingdal sjukestugu tilbyr flere desentraliserte spesialisthelsetjenester til lokalbefolkningen, men også til turister i Hallingdal. De har somatisk sengepost, poliklinikk, dialyseavdeling, hjerteskole og lærings- og mestringssenter. I tillegg er det også bildediagnostikk, laboratorietjenester og psykiatri lokalisert der.

Dermed har Hallingdal sjukestugu en svært viktig beredskapsmessig rolle i Hallingdal. Vestre Viken har stasjonert en bilambulanse der, og luftambulansetjenesten har en helikopterbase i tilknytning til virksomheten.

Jeg har oppfattet at representanten Gharahkhani i media er opptatt av de nye redningshelikoptrene og landingsmulighetene i Drammen. Det er jo ikke det representanten direkte har tatt opp i dag, men det er et tema som har engasjert befolkningen i Hallingdal, og redningshelikoptrene er selvfølgelig en del av Norges totale beredskap.

Dagens redningshelikoptre, Sea King, lander ved de fleste akuttsykehusene i dag. Det er likevel kun et mindre antall som har tilpassede landingsplasser. I mange tilfeller benyttes parkeringsplasser, idrettsbaner og flyplasser i nærheten. De nye redningshelikoptrene, som representanten er opptatt av, skal kunne lande ved de samme sykehusene, eventuelt andre steder etter avtale med helseforetakene. Her er det imidlertid et pågående arbeid, og man har foreløpig ikke endelig konkludert på behovet for tilpasninger.

De nye redningshelikoptrene, SAR Queen, vil ha langt bedre rekkevidde. De kan fly direkte til målet i stedet for å fly rundt kysten. Det er viktig. Helse Sør-Øst har opplevd at helikopterbasen på Ål er i døgnkontinuerlig beredskap hele året. Det er på plass et drivstoffanlegg i tilknytning til landingsplassen, og luftambulanselegen på Ål kan ved behov rykke ut med bil til Hallingdal sjukestugu.

Vestre Viken anser at det etablerte opplegget på Ål gir en god beredskap for Hallingdal. De fleste akuttoppdrag i luftambulansetjenesten håndteres av det ordinære helikopteret, tilsvarende det som står på basen på Ål. Det vil dermed ikke skje noen endringer i deres evne til å operere og til å lande.

Masud Gharahkhani (A) []: For kort tid siden stilte jeg beredskapsministeren spørsmålet om de nye redningshelikoptrene kan lande tilknyttet det nye sykehuset i Drammen og ved Ringerike sykehus, og svaret var overraskende nei. Vi skal altså bygge Norges mest moderne sykehus i Drammen, som skal gi et helse- og beredskapstilbud for innbyggerne fra Hallingdal til Bærum, uten at de nye redningshelikoptrene skal kunne lande der. I en akuttsituasjon vet vi alle at sekundene teller.

For innbyggerne i distriktene er dette dårlige nyheter, for en sak som ikke har fått oppmerksomhet, er at det i Vestre Viken helseregion mangler et fuelanlegg for helikoptre ved Ringerike og Drammen. Når man dropper ny landingsplass, så dropper man også å bygge et fuelanlegg. Det betyr dårligere kapasitet for helikoptre som tar av fra Ål, fordi de ikke har muligheten til å fylle drivstoff i Drammen. Mener distriktsministeren at dette er god beredskap for innbyggerne i Buskerud og Hallingdal?

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Nå er jeg kommet hit for å svare for hvordan situasjonen er på Hallingdal sjukestugu, så jeg velger å svare på det. Jeg tror det kan være fornuftig at representanten stiller spørsmålet til beredskapsministeren eller helseministeren når det gjelder Drammen sykehus og Ringerike sykehus. Som distrikts- og digitaliseringsminister kjenner jeg ikke til detaljene der. Men det jeg vet, er at når det gjelder Hallingdal sjukestugu på Ål, kan dagens helikopter lande som ordinært. Også når det er redningsaksjoner, kan de benytte seg av Sea King, de kan lande ved Hallingdal sjukestugu på Ål. Jeg forstår at det er noen utfordringer med at man kanskje er nødt til å forsterke noen vinduer og litt sånne ting, men jeg tror det er ting som lar seg løse. Men beredskapen for befolkningen i Hallingdal er godt ivaretatt med den luftambulansekapasiteten og de landingsforholdene som er der i dag.

Masud Gharahkhani (A) []: La meg forklare, sånn at distriktsministeren forstår alvoret. Det skjer en ulykke. Pasienten fraktes med statens luftambulanse fra Hallingdal sjukestugu på Ål til Drammen sykehus. Det er ikke mulig å fylle opp tanken på helikopteret ved Norges mest moderne sykehus som skal bygges i Drammen. På returen får man beskjed om en stor bilulykke på Flå. Helikopteret må da gi beskjed om at på grunn av lite drivstoff må man først tilbake til Hallingdal sjukestugu på Ål før man kan dra på nye oppdrag. Mener distriktsministeren at dette er god beredskap for innbyggerne i Hallingdal? Jeg mener nei. De fortjener bedre. Det gjør også de ansatte.

Vil distriktsministeren – for dette er distriktspolitikk – ta et initiativ sammen med meg for å sikre at det nye sykehuset i Drammen får landingsplass for de nye redningshelikoptrene og et fuelanlegg som sikrer god beredskap for distriktene i Buskerud?

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Jeg tror de aller fleste politikere er opptatt av beredskapen og folks helse og trygghet, også i distriktene selvfølgelig, ikke minst i Hallingdal.

Jeg er bedt om å svare for situasjonen ved Hallingdal sjukestugu. Helikopterbasen på Ål i Hallingdal benyttes bare av vanlig ambulansehelikopter. De kommer ikke til å bli berørt av anskaffelsen. Spørsmålet Gharahkhani stiller nå, handler om de nye redningshelikoptrene og muligheten for dem til å lande ved de andre sykehusene. Det er et spørsmål som representanten Gharahkhani bør stille til beredskapsministeren eller helseministeren.

Spørsmål 5

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Mitt spørsmål til statsråden lyder som følger:

«28. oktober 2019 hadde kulturminister Trine Skei Grande og statssekretær Frida Blomgren innspillsmøte om en mediepolitisk verktøykasse med en rekke representanter for mediebransjen. Behovet for en slik verktøykasse kom tydelig fram i behandlingen av mediemeldingen samme år.

Hva er status for regjeringens arbeid med denne verktøykassa?»

Statsråd Abid Q. Raja []: Det å opprettholde og videreutvikle et mangfold av medier av høy kvalitet er et overordnet mediepolitisk mål, fordi mediemangfoldet er en forutsetning for ytringsfrihet og et velfungerende demokrati.

I arbeidet med å sikre og utvikle det norske mediemangfoldet står Medietilsynet sentralt. Tilsynet har over en tid arbeidet med et nytt, ambisiøst prosjekt, Mediemangfoldsregnskapet. Hensikten er å kartlegge og jevnlig oppdatere status for tre viktige mediemangfoldsdimensjoner, nemlig avsender, innhold og bruk. Den første delrapporten ble presentert i februar 2020. Den neste kommer etter planen i desember i år og tar for seg bruksmangfoldet, mens den tredje delen av innholdsmangfoldet er ventet i 2021.

Mediemangfoldsregnskapet er et viktig verktøy i arbeidet med å tilpasse mediepolitiske mål og virkemidler til aktuelle utfordringer. Hensikten er at vi tidlig skal kunne fange opp om det er behov for å sette inn konkrete tiltak.

To av hovedfunnene i den første delrapporten var at Norge har et mangfold av redaktørstyrte medier, og vi har få geografiske blindsoner, alle steder, med mangelfull dekning av lokale og regionale forhold som har betydning for borgerne.

Spørsmålet om det er behov for tilpasning av eksisterende tilskuddsordninger for mediene, eventuelt å etablere nye ordninger, mener vi er naturlig å behandle samlet i gjennomgangen av mediestøtten. Regjeringen har varslet i mediestøttemeldingen at den hvert år etter stortingsvalg vil komme med en slik gjennomgang, slik også forslaget om ny mediestøttelov legger opp til. En slik gjennomgang vil første gang bli framlagt i 2022, og deretter vil en lignende gjennomgang foretas hvert fjerde år framover. Her vil vi se mediepolitiske mål og virkemidler i lys av utviklingen i mediesektoren og komme med forslag til styringssignaler for mediestøtten for kommende fireårsperiode. I dette arbeidet vil vi naturligvis også innhente synspunkter fra mediene.

Det må også sies at det selvfølgelig er utfordrende å lage verktøy uten å vite helt konkret hvilke oppgaver som venter. Covid-19-situasjonen illustrerer det. Både medier og en lang rekke andre virksomheter mistet sin omsetning, og i andre bransjer har mange måttet stenge ned. Regjeringen har gjort et omfattende arbeid med å lage kompensasjonsordninger for ulike bransjer, herunder også mediebransjen, og i perioder har departementet mitt og Medietilsynet nærmest hatt daglig kontakt med enkeltmedier og medieorganisasjoner.

I vårt videre arbeid vil vi sikre at vi har et mangfold av medier av høy kvalitet. For å sikre at mediemangfoldet i Norge kan utvikle seg videre, vil departementet vurdere medieorganisasjonenes forslag til tiltak i lys av de utviklingstrekk som avdekkes bl.a. gjennom Mediemangfoldsregnskapet, øvrig rapportering om mediemarkedet og andre innspill fra bransjen.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Takk for svaret. Et mediemangfoldsregnskap vil nok bli nyttig, men det var en utredning av ulike verktøy i den verktøykassen som komiteen ønsket seg. Jeg synes det er beklagelig at man ikke har begynt på den utredningen, for det vil alltid være nyttig. Det hadde vært helt på sin plass når vi merker at mediene er utfordret, da også demokratiet vårt, som under covid-19-pandemien. Særlig lokalavisene våre er rammet nå. Deres økonomi er helt avhengig av annonser for arrangementer, som nå har blitt avlyst. Ikke minst gjelder det for de minste lokalavisene. De har store problemer, for de har falt helt utenfor koronastøtten til mediene også.

Er statsråden enig med meg i at siden mange faller utenfor koronastøtten, ville det hjulpet med andre tiltak, som var mer generelle, og som ville ha fanget dem opp, som midlertidig fratrekk av arbeidsgiveravgiften for redaksjonelle stillinger eller det nye tiltaket i Canada, skattefritak for andel av redaksjonelle kostnader?

Statsråd Abid Q. Raja []: Vi lagde en mediepakke for nettopp å imøtese de utfordringene som mediebransjen sto i som følge av covid-19. Den hadde en romslighet på hele 300 mill. kr. Innretningen på den gjorde det også lettere å komme inn enn pakkene for resten av næringslivet. Jeg tror at for resten av næringslivet var det snakk om at man måtte ha 30 pst. omsetningsfall for å kunne delta i koronapakkene, men fordi det var så viktig for regjeringen å ta vare på mediemangfoldet og påse at demokratiet og ytringsfriheten kunne ivaretas, lagde vi en innretning på pakken for mediene som gjorde at de trengte et omsetningsfall på kun 15 pst. for å ta del i de midlene. Jeg mener det var en riktig pakke å lage. Og midlene i pakken har etter søknad blitt betalt ut i den perioden.

Når det gjelder spørsmålet om skattefradrag på redaksjonelle kostnader, er det et av forslagene i verktøykassen. Hvis jeg får et oppfølgingsspørsmål om det, skal jeg gå dypere inn i den tematikken.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Takk for svar. Fordi det er ganske prekært i mediene etter ny nedstenging, får vi grave i det verktøyet litt senere, for akkurat nå er meldingen fra mediebransjen at det ikke er bare de minste lokalavisene som blør som følge av covid-19 og nedstenging. Det er nå også prekært for lokalaviser med opptil 15 000 i opplag. Det er behov for en umiddelbar støtte til disse på rundt 50 mill. kr. Det er en forventning fra både fortvilede redaktører og oss i Senterpartiet at dette raskt tas på alvor av ministeren. Selv om han skryter av den pakken som kom til mediene, er det fortsatt 208 mill. kr igjen av den, fordi innretningen var så rigid. Siden det ligger penger der, håper jeg at statsråden er enig med meg, og at han – nå som samfunnet igjen har stengt ned, og det er stor annonsesvikt – er klar til å bistå de lokalmediene som har det aller verst nå, med umiddelbar økonomisk støtte.

Statsråd Abid Q. Raja []: Jeg er ikke enig i at det var en rigid ordning. Tvert imot vil jeg mene at det var en romslig ordning, og at det var en lavere terskelverdi for å komme inn under den ordningen enn det som gjaldt for resten av næringslivet. Resten av næringslivet måtte dokumentere et bortfall av 30 pst. av omsetningen, mens mediene måtte dokumentere et omsetningsfall på kun 15 pst. for å kunne ta del i den pakken. Jeg vil dermed si at det ikke var en rigid ordning.

Vi er veldig opptatt av å bruke disse pengene på en fornuftig måte. Vi må ha en faktabasert tilnærming til de ulike politiske pakkene vi lager, ikke basert på rykter og myter. Den årlige vurderingen av medieøkonomien fra Medietilsynet kommer på fredag. Vi bør avvente hva som står der, men på det nåværende tidspunkt vil jeg vise til at denne regjeringen har gjort utrolig mye for bredden av mediene – alt fra momsfritak for digitale medier til tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, økt produksjonstilskudd til mediene og omfordeling av 30 mill. kr til små lokalaviser. Denne regjeringen har gjort mye for mediene, og det skal vi gjøre i fortsettelsen også.

Spørsmål 6

Siv Mossleth (Sp) []: «Bakgrunnen for etableringen av Nordland nasjonalparksenter i 2005 var at senteret skulle basere driften på dobbelt grunntilskudd fordi autorisasjonen fra Miljødirektoratet gjaldt for to nasjonalparker: Saltfjellet-Svartisen og Junkerdal. Fra 2016 har senteret bare fått utbetalt ett tilskudd, noe som gjør at å skrive søknader er blitt en uforholdsmessig stor andel av arbeidsoppgavene for å kunne oppfylle rollen som naturinformasjonssenter. Det blir mer byråkrati og mindre naturinformasjon.

Dette kan da ikke være en villet politikk?»

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg vil starte med å vise til svaret frå dåverande klima- og miljøminister Ola Elvestuen på to liknande spørsmål frå mars 2018 frå den same stortingsrepresentanten og slå fast at situasjonen nok er den same no som då.

Besøkssenter for natur skal formidle kunnskap av høg kvalitet om nasjonalparkar, villrein, våtmark, rovvilt, fugl og villaks til lokalbefolkninga og tilreisande. Barn og unge er spesielt prioriterte. Senteret har fått tilskot over budsjettet til Klima- og miljødepartementet.

Som formidla i mars 2018 vart ordninga med doble grunntilskot endra heilt tilbake i 2013. Bakgrunnen var at det var liten samanheng mellom kva senter som fekk doble grunntilskot, og kor dyrt det var å drifte det aktuelle senteret – eller kor mange gjester dei hadde. Dette vart også peika på av energi- og miljøkomiteen i budsjettinnstillinga for 2013.

Dobblet grunntilskot utgjorde i 2013 totalt 1,6 mill. kr for det aktuelle senteret, inflasjonsjustert ville det ha utgjort 1,86 mill. kr i år. Nordland nasjonalparksenter fekk i 2020 ikkje 1,86 mill. kr, men 1,91 mill. kr. Det vil seie at dei no får meir i fast støtte enn dei fekk i 2013 – og i dag ville fått med dobbelt grunntilskot.

Til samanlikning får dei fleste andre nasjonalparksenter som ikkje får særskilte naturrettleiingsmidlar, faste midlar i form av eit grunntilskot på 1,06 mill. kr. Grunntilskotet er auka utover inflasjonsjustering samanlikna med 2013 for å styrkje sentera som kunnskapsformidlarar. Dei enkelte sentera kan i tillegg søkje på prosjektmidlar, f.eks. for å fornye utstillingar. Nordland nasjonalparksenter fekk i år prosjektmidlar på ca. 1,85 mill. kr.

Samla sett har Nordland nasjonalparksenter dei tre siste åra fått over 10 mill. kr i ulike tilskot over Klima- og miljødepartementets budsjett, bl.a. store bidrag til ei ny utstilling. Eg meiner difor at Nordland nasjonalparksenter har gode økonomiske rammevilkår.

Prosjektmidlar har til formål å dekkje behov som ikkje er faste behov. Eg meiner det er viktig å ha moglegheita til også å gje slik støtte sjølv om det betyr at ein må skrive ein god søknad, f.eks. fordi det går nokre år mellom kvar gong ei utstilling bør fornyast på eit senter. Prosjektmidlar krev søknad – absolutt – men det er ein villa politikk. Det trur eg representanten eigentleg bør vere einig i.

Siv Mossleth (Sp) []: For å belyse situasjonen nærmere kan jeg fortelle at i Besøkssenter nasjonalpark Nordlands tilfelle måtte Miljødirektoratet behandle 36 søknader for å opprettholde den aktiviteten som ministeren viser til, og som senteret er rigget for. De har mistet et av grunntilskuddene for to nasjonalparker, og dette er store nasjonalparker. Senteret har også informasjonsansvar for nasjonalparkene Làhko, Sjunkhatten og Rago ettersom nasjonalparkforvalterne for de fem nasjonalparkene er etablert på dette forvaltningsknutepunktet. Alt ligger til rette for store synergier for naturinformasjon.

Ser ikke statsråden at mer av midlene må ut dit verdiene er, spesielt med tanke på den nye strategien Velkommen inn!?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: For det første baserer det originale spørsmålet og oppfølgingsspørsmålet seg på ein premiss om at fordi ein ikkje får dobbelt grunntilskot, så får ein mindre pengar. Det stemmer rett og slett ikkje. Som eg gjorde greie for i svaret mitt, er det slik at om ein hadde heldt fram med doble grunntilskot og berre inflasjonsjustert det dette senteret fekk tilbake i 2013 og fram til i dag, ville dei fått mindre pengar enn dei faktisk får. Dei får meir, dei får ikkje mindre. Og det er gode grunnar til det. Det er fordi dette nasjonalparksenteret, på same måte som andre senter, gjer ein veldig viktig jobb.

Det er heller ikkje unikt for Nordland nasjonalparksenter at dei har eit ansvar for fleire nasjonalparkar. Det er det fleire av sentera som har, og det trur eg er klokt, for vi har mange nasjonalparkar, og det er kjempebra. Fleire av dei er oppretta under denne regjeringa, og eg håper at vi skal opprette fleire verneområde i framtida. Det er som regel ikkje eit håp som vert delt av Senterpartiet, er mi erfaring, men det går jo an å snu.

Siv Mossleth (Sp) []: Ser ikke statsråden at mer byråkrati og stor usikkerhet fra år til år med søknadsskriving gjør det usikkert for de ansatte, og at det er lettere å miste folk med god kompetanse? Jeg har lyst til å si litt om hva dette egentlig er. Midtre Nordland nasjonalparkstyre forvalter det som tilsvarer 100 pst. av arealet i Østfold og Akershus og 200 pst. av Vestfold, og det er 12 pst. av Nordlands areal, altså 4 642 km2. De har en fast stilling som naturveileder. De burde hatt tre. Nasjonalparkforvalterne har 500 timer overtid, men har likevel måttet utsette viktig arbeid med besøksstrategi og forvaltningsplaner. Straffes dette senteret for å være et stort knutepunkt, sett i relasjon til midlene?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Nei, eg vil snarare seie tvert imot, for som eg sa, får Nordland nasjonalparksenter 1,91 mill. kr i grunntilskot, medan dei fleste andre nasjonalparksenter får mindre enn det, nemleg 1,06 mill. kr i grunntilskot. Så at dette senteret vert særleg straffa, er vanskeleg å sjå. Situasjonen er snarare den motsette.

Så deler eg representanten sitt engasjement for at vi ikkje skal ha for mykje unødvendig byråkrati. Det er eg heilt einig i, også når det gjeld verksemda til nasjonalparksentera. Men eg meiner samtidig at når ein har sett av midlar som er meinte å vere ekstra midlar til desse sentera, og som dei kan søkje om etter behov, f.eks. når dei skal få opp ei ny og viktig utstilling, noko ein ikkje gjer kvart år, må ein kunne dokumentere behovet i konkurranse med andre senter. Det er mogleg det kan oppfattast som byråkratisk, men tilbakemeldingane vi får frå nasjonalparksentera, er at dei lever godt med dagens ordningar. Dei skriv gode søknader og får også tilslag på mykje midlar, og det gjer også Nasjonalparksenter Nordland.

Presidenten: Dermed er sak nr. 2 avsluttet.

Forrige kapittel
Neste kapittel