Jonas Gahr Støre (A) [10:05:47]: Alle disse møtene og dialogene kjenner vi til. Poenget er at ordningen ikke er oppe og går når krisen treffer. Og når kommuner som Oslo og Bergen og omkringliggende kommuner har måttet treffe veldig inngripende tiltak, så treffer de ikke.

Hvordan lærer vi av erfaringene fra de ordningene som har vært? Vi har foreslått tiltak underveis for å sikre at det ikke blir misbruk og ikke urettferdighet i måten ordningene blir praktisert på. Vi har ønsket at det skal stilles krav til bedriftene som mottar støtte, at det ikke kommer oppsigelser i perioden de mottar krisestøtte, at det ikke utbetales utbytter, aksjetilbakekjøp eller bonus til ledere og avtale med tillitsvalgte om å bevare jobbene gjennom perioden.

Hvilke av disse lærdommene mener finansministeren det nå er grunn til å ta inn i den nye ordningen? Det blir oppfattet som urettferdig at denne ordningen kan komme skjevt ut, ikke treffe dem som trenger det. Vi må lære underveis, vi må tilpasse ordningene. Hvilke av disse kravene Arbeiderpartiet her har stilt, er finansministeren villig til å vurdere for den nye ordningen?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:06:53]: Det som er underliggende i representantens spørsmål, er hvilken etat som skal ha ansvaret. Det er regjeringens ansvar. Vi sørger for at vi har en etat som er skodd for å håndtere denne ordningen. Det som er viktig for næringslivet, er at det er en ordning som treffer. Og det kommer den til å gjøre, den må være tilpasset den situasjonen som vi er i.

Så er det også slik at en kompensasjon som tar utgangspunkt i omsetningsfall, ikke kan utbetales og beregnes før måneden er slutt. For desember vil det først være i januar at den støtten kan utbetales. Jeg mener at den viktigste lærdommen av ordningene er at ordningene må være tilpasset smittevernsituasjonen. Når vi har strenge smitteverntiltak, er det helt nødvendig og riktig å gi kompensasjon. Når smitteverntiltakene mykes opp, må vi stimulere til aktivitet. Mange av Arbeiderpartiets forslag har vi vurdert. Jeg mener at det vil komplisere ordningene. Jeg mener at de ordningene vi har hatt, har virket godt. Så er det selvsagt slik at det er noen bedrifter som ikke treffes fullt ut, men det vil de heller ikke gjøre med Arbeiderpartiets alternativer.

Jonas Gahr Støre (A) [10:08:02]: Det er regjeringens ansvar å velge etat, men jeg synes at når man bytter etat, og den ikke er operativ når krisen treffer, har regjeringen gjort en dårlig jobb i å forberede seg på det. Det er mitt poeng.

Men så til dette med hvordan ordningene blir mottatt og er rettferdige. Jeg registrerer at flertallet med Høyre og Fremskrittspartiet i spissen har avvist alle disse kravene om at man under mottak av disse offentlige midlene skal vise tilbakehold, og at det også skal ligge klart i bestemmelsene i regelverket. I dag står det en artikkel i Dagens Næringsliv av NHH-forsker Ole-Andreas Næss. Han har gått gjennom mottakerne av koronastøtte og ser at fem selskaper til sammen har mottatt 1 mrd. kr, like mye som 27 000 småbedrifter. Dette er selskaper som han viser til har det til felles at de ikke har betalt så mye skatt til Norge de siste fem årene, og de 25 selskapene som har fått mest støtte, har fått tre ganger så mye støtte i løpet av seks måneder som de har betalt i skatt de siste fem årene.

Spørsmålet er: Treffes de små selskapene som nå blir rammet av de lokale tiltakene, av ordningene? Er dette lærdommer statsråden vil ta inn i praktiseringen av den nye ordningen?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:09:09]: Min holdning er at ting alltid kan gjøres bedre. Gjennom hele denne krisen har vi vært opptatt av at vi må lære underveis. Vi har eksperter som gir oss råd, bl.a. professor Holden. Vi lytter til de økonomiske miljøene, vi har et sterkt fagmiljø i Finansdepartementet, og vi har usedvanlig tett kontakt med partene i arbeidslivet og lytter til deres råd. Så er det vårt ansvar å fatte beslutningene i samråd med Stortinget.

Jeg har lest den artikkelen i Dagens Næringsliv. Det er ikke slik at Stortinget har ivret for å ha et lavere tak i de ordningene som vi har fått på plass. Snarere tvert imot har Stortinget påpekt at også store konsern som har mange virksomheter innenfor sin bedrift, må kunne få støtte, og dermed har takene blitt økt. Men jeg mener at vi hele tiden må lære, og derfor utstyrer vi også Innovasjon Norge med et sett av ulike virkemidler for å treffe små og mellomstore bedrifter. Vi har også senket inngangsbarrieren i de kompensasjonsordningene vi har hatt, og som vi har.

Jonas Gahr Støre (A) [10:10:21]: Dette tror jeg er viktig for legitimiteten av ordningene og bruken av så mye av fellesskapets midler. Akkurat nå, hvis man skal tilpasse det smittevernsituasjonen, er det jo særlig små foretak i de store kommunene Oslo og Bergen og omkringliggende kommuner som treffes. Det er selskaper som fra før av hadde lite reserver, og som nå har svært lite reserver – det er kort vei til at de går over ende. Virke mener at en av åtte bedrifter kan stå overfor konkurs på grunn av det som er truffet av tiltak i november og desember. For disse bedriftene er det ingen ordninger som er tilgjengelige. Dette er bedrifter som rett og slett kan gå under i påvente av at den ordningen og den etaten som statsråden snakker om, blir operative og har tiltak tilgjengelige.

Hvorfor vil ikke statsråden se på ekstraordinære tiltak for akkurat disse bedriftene, som rammes av de mest inngripende lokale smitteverntiltakene?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:11:15]: Det er vi åpne for å gjøre. Men Stortinget avviste Arbeiderpartiets forslag i går, og det vil jeg tro er fordi de forslagene bare vil komme på toppen av de andre og gjøre ordningene mer kompliserte, og det vil ta lengre tid å få til utbetalinger. Ingen av Arbeiderpartiets forslag som ble fremsatt i går, ville føre til at pengene kom raskere – de ville snarere kunne komme senere.

Vi står nå midt i bølge nr. 2, vi står midt i krisen. Samtidig skal vi være glad for at de siste ukene er det blitt færre arbeidssøkende. Ledigheten er gått ned siste uke, også i Oslo. Jeg deler frykten og bekymringen for mange av de små og mellomstore bedriftene i byer som er sosialt nedstengt og andre steder, men det er ingen av de ordningene som vi nå får på plass, som utelukker de bedriftene. Også muligheten til å utsette skatter og avgifter er viktige ordninger for de bedriftene. For lånegarantiordningen er det et krav om at man måtte gå med overskudd i 2019, men ellers har vi myket den opp, slik at flere skal kunne bli vurdert av sin lokale bank.

Terje Aasland (A) [10:12:34]: Hovedproblemet er at det ikke er – skal vi si – treffsikkert nok, det som er lagt fram fra regjeringen. Det er mange bedrifter som ikke treffes. Et veldig godt eksempel på det er at når en fatter lokale smitteverntiltak som er ganske inngripende, og som betyr at bedriftene relativt sett får betydelig nedgang i omsetning, får de ikke kompensert for det gjennom den ordningen som regjeringen har lagt fram. Det er et hovedproblem, og det har Arbeiderpartiet påpekt gjennom et forslag som vi fremmet i går, som ikke er avvist ennå, men som det skal stemmes over i morgen. Det handler om at vi må kompensere også for lokale smitteverntiltak, fordi man rammes. Jeg står her med forskriftene når det gjelder korona i Drammen, hvor f.eks. serverings- og skjenkesteder som serverer alkohol, ikke får lov til å servere alkohol. Det er klart at når en fatter et slikt lokalt vedtak, betyr det betydelig redusert omsetning for de bedriftene som er i Drammen. Men de får ikke kompensert for det fordi regjeringens forslag ikke tar hensyn til nettopp lokale smitteverntiltak.

Da er mitt spørsmål: Hvorfor vil ikke regjeringen legge til rette for at også lokale smitteverntiltak blir kompensert for?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:13:46]: Hvor har representanten det fra? Det er slik at i de ordningene som regjeringspartiene har fått til i godt samarbeid med Fremskrittspartiet, skiller man ikke mellom lokale og nasjonale smitteverntiltak. Alle bedrifter vil kunne komme inn i dette. Hvis omsetningen faller med 30 pst. sammenlignet med tilsvarende måned året før, kommer man inn i ordningen, og man kan bli kompensert for 85 pst. av de uunngåelige, faste utgiftene. Det gjelder helt uavhengig av om det er lokale eller nasjonale vedtak.

Det representanten snakker om, er ordningen slik den var i våres. Nå har vi lært av ordningen i våres, og vi har fjernet denne forskjellsbehandlingen mellom dem som er nasjonalt nedstengt, og dem som ikke er det. Så vet jeg at det er mange bedrifter, arbeidstakere, ledere og eiere som jobber hver eneste dag for å redde sin bedrift, og det er heller ikke slik at ordningene nødvendigvis treffer absolutt alle. Men vi har gode ordninger, det er mulighet for å komme inn i den kompensasjonsordningen, og det er mulighet for å utsette å betale skatter og avgifter inntil kompensasjonen kommer i januar.

Terje Aasland (A) [10:15:00]: Det er ganske fantastisk å høre en finansminister som ikke vedkjenner seg problemet med at lokale smitteverntiltak som blir iverksatt, får en direkte konsekvens. Jeg spør: Er det forskjell på å drive et serverings- og skjenkested i Drammen kontra f.eks. i Skien? Er det det? Selvfølgelig er det det, for i Drammen har de måttet ha inngripende tiltak, men de får ikke kompensert for det. Det er det som er problemet. Jeg spør: Vil finansministeren vedkjenne seg at det er utfordringer knyttet til lokale vedtak som får direkte konsekvenser for bedriftene, og som de ikke får dekket opp gjennom den kompensasjonsordningen som er foreslått? For det er vesentlig forskjell mellom der en faktisk må gjøre sånne lokale vedtak, kontra der en ikke må gjøre det.

Statsråd Jan Tore Sanner [10:15:47]: Selvsagt – hvis det er innført strenge lokale tiltak, har det selvsagt konsekvenser for bedriftene. Men mitt poeng er at med den kompensasjonsordningen som nå åpner 18. januar, får man kompensert. Hvis man har et omsetningsfall på 30 pst. sammenlignet med tilsvarende måned året før, kommer man inn i ordningen, og man får kompensert inntil 85 pst. av de faste, uunngåelige kostnadene for november og desember.

Så er ikke det den eneste ordningen som vi har stilt opp med. Vi har brukt 130 mrd. kr i år for å bidra til å trygge arbeidsplasser og bedrifter, og ordningene har bidratt til det. Derfor er Norge blant de land i verden som har kommet best ut når det gjelder både helse og økonomi – så langt. Men vi er midt i krisen, og derfor jobber vi hver eneste dag for å tilpasse og få til ordninger som gjør at vi redder bedrifter og arbeidsplasser.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:17:02]: I forhandlingene med regjeringspartiene har Fremskrittspartiet fått betydelig gjennomslag for å styrke den generelle kompensasjonsordningen, både med hensyn til kompensasjonskrav og maksbeløp. I tillegg har vi fått regjeringspartiene med på en stor avgiftsreduksjon. I særdeleshet gjelder dette grensehandelsutsatte varer, hvilket er viktig for å styrke norske arbeidsplasser. Så gjenstår det å se effekten av dette når vi kommer over i en normalsituasjon. Avgiftsreduksjoner er viktig nå i krisen, men er kanskje først og fremst viktig for grensehandelen, for å begrense den, når vi er over i en mer normal situasjon, og grensene åpnes. Så effekten gjenstår å se. Kanskje er dette bare en start.

Da er spørsmålet mitt til finansministeren: Er regjeringen og finansministeren beredt til å gjøre enda mer på avgiftssiden hvis det viser seg nødvendig for å styrke sysselsettingen i Norge og norske arbeidsplasser?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:18:00]: La meg først få lov til å takke representanten Limi og Fremskrittspartiet for den konstruktive rollen de har spilt gjennom hele denne krisen, og ikke minst i budsjettet for neste år og krisepakken. Det er ingen tvil om at Fremskrittspartiet har hatt betydelig gjennomslag, og også bidratt til at ordningene har blitt enda bedre. Det gjelder kompensasjonsordningen, det gjelder utsettelse av innbetaling av skatter, og jeg mener at sammen har vi fått til mye, også for verftsindustrien langs kysten vår.

Så tror jeg nok ikke at Fremskrittspartiet og regjeringspartiene er helt enige når det gjelder avgifter på såkalt grensehandelsutsatte varer. Jeg mener vi nå har funnet et godt kompromiss i budsjettet for neste år, men det er også en avveining mellom avgiftsnivået sammenlignet med Sverige, helseeffekter og også statens inntekter. Så vi skal følge godt med på hvilken effekt dette har for grensehandelen, og også på helsesiden, og så regner jeg med at vi møtes til nye diskusjoner om avgiftsnivået i årene som kommer.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:19:16]: Dette er den perfekte stormen for dei store kapitalsterke miljøa som er i stand til å kome seg gjennom denne tøffe tida. Det einaste som står i vegen for det, er eit stortingsfleirtal som er villig til å gjere det som skal til, slik at små og mellomstore bedrifter kjem seg gjennom denne tida. Det stortingsfleirtalet finst ikkje, det kjem for seint. Vi er snart på slutten av den perioden som regjeringa sjølv har føreskrive, vi har enno ikkje ei ordning på plass, og det er for lite, det er nesten ingen – i alle fall veldig få – utgifter ein faktisk får dekt. I heimbyen min, Tromsø, som er stor på både reiseliv, fiskeindustri og uteliv, er det no 50 pst. auke i konkursar. Bølga kjem til å kome, og vi er berre så vidt i gang med vinteren, som kjem til å bli tøff for mange.

Kvifor gjer regjeringa så lite for å hjelpe dei små og mellomstore bedriftene gjennom stormen?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:20:19]: Man kan helt sikkert kritisere regjeringen for mye, og jeg mener at man alltid kan gjøre ting bedre, men å si at regjeringen har gjort så lite – vi har altså brukt 130 mrd. kr så langt i krisen. Det er lett å bli fartsblind i bruken av skattebetalernes penger. De ordningene vi har, er romslige, de er gode, og de står seg godt sammenlignet med ordningene til andre land, bl.a. de nordiske. Jeg har tett samarbeid og dialog med andre land, hvor vi også lærer av hverandre. Vi skal lære av hva vi selv gjør, vi skal lære av hvordan det treffer, og vi må lære av andre land og de ordningene de har. Jeg mener at vi har gjort mye nettopp for å hjelpe og støtte de små og mellomstore bedriftene. Det er et sett av ulike virkemidler, jeg har pekt på noen av dem: kompensasjonsordningen, mulighet for å utsette innbetaling av skatter og avgifter, lånegarantiordning med 90 pst. – og også en serie av virkemidler gjennom Innovasjon Norge som også skal bidra til å treffe små og mellomstore bedrifter.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:21:26]: Vi kjenner til alle desse ordningane, og det gjer også næringslivet som no er ramma. Dei har sett på dei, og det dei fortalde oss, var at enkelte ikkje får dekt noko, nokre får berre 10 pst., nokre får 20 pst. Nokre er så heldige at dei kanskje får 40 pst. av utgiftene sine dekt, dette samtidig som rekningane kjem strøymande på. Ei utsetjing er ei utsetjing, ein må uansett betale på eitt eller anna tidspunkt. Da står vi på kanten av det som kan bli eit konkursras med stor arbeidsløyse, som ville vere heilt unødvendig dersom ein hadde hatt eit stortingsfleirtal som var villig til å gjere det som skal til for å redde sunne bedrifter gjennom stormen vi no er inne i. Det har ikkje regjeringa gjort når ein har fått på plass så svake verkemiddel. Kvifor er f.eks. den ordninga vi har no, svakare enn den vi hadde før sommaren – når vi no går inn i ein enda tøffare vinter med ein enda tøffare situasjon? Det er ingenting på lønskompensasjon, ingenting på dagpengar. Spørsmålet er framleis ope: Kvifor støtter f.eks. ikkje regjeringspartia forslaget vårt, forslaget frå SV, om at ein skal dekkje reelle utgifter, altså omsetninga til bedriftene, og fallet dei har hatt der?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:22:33]: Det er fordi vi mener det er et dårlig forslag. Vi må erkjenne at i alle disse typer virkemidler er det ulike dilemmaer. Jeg mener at vi ikke skal dekke absolutt alle utgifter, vi skal ha ordninger som dekker uunngåelige faste kostnader, samtidig som vi også skal legge til rette for bedrifter til å omstille seg. Hvis vi ser på perioden fra mars og frem til nå, hadde vi et kraftig fall i mars og april, og så har vi hatt en vekst i norsk økonomi i Fastlands-Norge fra mai og til og med oktober. Nå er det om lag nullvekst, og det kan komme til å vare en god stund.

De ordningene vi har, er godt tilpasset situasjonen vi nå står i. Kompensasjonsordningen som åpner i Brønnøysundregistrene 18. januar, er bedre enn det vi hadde i lange perioder med den gamle kompensasjonsordningen. Så må vi også legge til rette for at bedriftene får incentiver til omstilling der hvor det er mulig.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:23:57]: Vi har i flere runder spurt regjeringen og finansministeren om hvorfor den reviderte kompensasjonsordningen for bedriftene ikke kunne komme på plass tidligere, og hvorfor det var så avgjørende å flytte den fra skatteetaten til Brønnøysundregistrene, med de forsinkelsene og kostnadene det innebærer.

I et tidligere svar til Stortinget har finansministeren understreket at dette har handlet om skatteetatens mulighet og kapasitet til å drive kontroll og innkrevingsaktivitet, og at det at skatteetaten har hatt dette ansvaret, vil medføre vesentlige konsekvenser i form av tapt skatteproveny. Det er jo alvorlig. Likevel kutter regjeringen og Fremskrittspartiet 20 mill. kr fra skatteetaten i budsjettforliket, pluss et kutt på 6,7 mill. kr i ABE-kutt. Skatteetaten har nå en portal oppe å stå som tar imot endringer i søknader fra mars til august i år, og en portal som tar imot revisorbekreftelser. Kan statsråden svare på hvorfor denne ikke kunne vært brukt til å ta imot nye søknader nå? Og hvor lang tid ville det tatt for skatteetaten å rulle den ut og motta søknader i skatteetaten hvis vi bestemte oss for det i dag?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:25:09]: Representanten viser til det jeg orienterte Stortinget om i juni. Den ordningen vi hadde gjennom skatteetaten, fungerte godt, den var målrettet, men den var kun ment å virke i noen få måneder. Vi forlenget den ut august. Skatteetaten har brukt, bruker fortsatt og vil også til neste år bruke store ressurser på etterkontroll av søknadene. Hvis man skulle ha laget en ny ordning i skatteetaten, ville det også tatt tid å få den opp igjen, for det ville vært en annen tilpasning enn vi har nå. Det er regjeringens ansvar å ta stilling til hvilken etat man skal bruke. Jeg mener det ville vært uforsvarlig å gå videre med skatteetaten. Skatteetatens hovedansvar er å kreve inn skatt, kontrollere skatt og drive kamp mot skattekriminalitet. Det trodde jeg også SV var opptatt av. Min vurdering, som ansvarlig for skatteetaten, er at det ikke er riktig. Derfor har vi flyttet det til Brønnøysundregistrene. Ordningen for næringslivet vil være ganske lik, og det må være det aller viktigste.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [10:30:13]: Ordningen med karantenehotell skaper utvilsomt forvirring og frustrasjon hos mange, og mange ser rett og slett ikke hva den reelle forskjellen er når man sitter i karantene, så lenge man ikke er i kontakt med andre.

Jeg har den siste tiden fått en rekke henvendelser fra privatpersoner som er frustrert når det nå nærmer seg jul. For Hanne, som er norsk statsborger, leier en leilighet i Norge og jobber i Oslo, ble det alt annet enn en hyggelig affære å besøke barna sine i København, for det resulterte i at da hun kom tilbake til Norge, måtte hun bo på karantenehotell framfor å gjennomføre karantenen i sin egen leilighet. Manuela gleder seg nå til å få besøk av foreldrene sine i Tyskland. De har ikke møttes på ti måneder, men foreldrene får ikke lov til å gjennomføre karantenetiden sammen med sine barn. De må bo på dette karantenehotellet.

Hvorfor har statsråden i så lang tid stått fast på denne innretningen av karantenehotell til tross for alle innvendingene som har kommet underveis? Vil statsråden rydde opp i dette nå før jul?

Statsråd Bent Høie [10:31:09]: Som vi har varslet, vil vi komme med justeringer av reglene for karantene ganske raskt, men det er viktig for meg å understreke at det ikke betyr at alle de eksemplene som representanten her trekker opp, nødvendigvis blir ivaretatt av dem. Kommer man til Norge på besøk, vil ikke hjemmet til noen andre være et egnet karantenested. Det er rett og slett fordi man da sannsynligvis må dele bad og kjøkken med dem en er på besøk hos. De færreste av oss har hus som gjør at vi kan tilby folk på besøk en mulighet til å holde god avstand hele veien gjennom ti dager. Da vil nettopp karantenehotell være et viktig virkemiddel for å sikre at det faktisk er mulig å etterleve kravene til karantene.

Himanshu Gulati (FrP) [10:32:11]: Den siste tiden har mange reist til Norge for å tilbringe juletiden med sin familie og sine kjære. De er alle en del av denne dugnaden som vi står i akkurat nå, og de er også innforstått med at de må gjennom karantene før de kan bevege seg ute i samfunnet. Vi har i mediene kunnet lese flere saker om forvirring og feilinformasjon, og at det gis én beskjed fra både kommuner og offentlige etater til personer før ankomst, og at de får en annen beskjed ved ankomst. Mitt spørsmål til helseministeren er derfor: Føler han seg trygg på at ingen er blitt pålagt karantene på et sted på tvers av det reglene tillater? Og hva har han å si til dem som eventuelt er blitt pålagt slik karantene?

Statsråd Bent Høie [10:32:56]: Norge har veldig mange steder med grensepassering, og det betyr at det er mange som nå er mobilisert for å ta imot folk. Det er klart at når disse reglene er blitt innført på kort tid, kan det oppstå spørsmål og uklarheter. Det er helt åpenbart. Men jeg opplever at dette i hovedsak er forstått og etterlevd. Så har det også skjedd noen feil, bl.a. i helgen skjedde det en feil med at en del ble pålagt å ta karantene på Gardermoen og ikke fikk lov til å fly videre til destinasjonsstedet og ta karantene der, som det står klart i reglene at man skal ha muligheten til.

Så dessverre skjer det også feil i en krevende tid, og det er beklagelig at det har skjedd.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:38:20]: Det som er problemet, er at finansministeren ikke gir forutsigbarhet og trygghet for hva som skal komme. Han beskriver bare ytterligere problem på problem knyttet til hvordan dette kan løses, istedenfor å være i forkant og legge en plan og sørge for forutsigbarhet, og legge av penger til det i budsjettet, slik at en ser at det faktisk er en vilje. Det har vært problemet gang etter gang. Det er som om det som kommer av nye smittebølger, kommer som en overraskelse, og en er ikke klar til å sette inn tiltak når det treffer. De som er selvstendig næringsdrivende og bedriftseiere, trenger å vite hva de kan planlegge for og vite at vi har en plan for å ta Norge igjennom krisen, og at en i hvert fall har ordninger som varer fram til sommeren.

Når det gjelder luftfarten, er det fortsatt ikke avklart om det kommer en kompensasjonsordning i det hele tatt, eller hva den eventuelt må inneholde. Kan finansministeren i det minste avklare at det kommer en kompensasjonsordning, hva slags omfang den vil ha, og hvordan den vil bidra til å redde arbeidsplasser?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:39:27]: I denne krisen har vi lagt stor vekt på å lytte til partiene i Stortinget, men jeg er veldig glad for at vi ikke lyttet til Senterpartiet i diskusjonen om støtte til flyselskap. Det ville vært en støtte som gikk ut av landet og til «private equity»-selskaper helt andre steder i verden. Så også i en krise må man puste med magen. Også i en krise må man tenke litt lenger frem. Det vi gjør, er at vi planlegger ut ifra ulike scenarioer. Vi planlegger for at det kan gå verre. Da har vi tiltak som kommer på plass, og tiltakene kommer til å vare så lenge krisen varer.

Men det kan også hende at smittetiltakene kan lempes på utover våren når vaksinene kommer. Da er tiden inne for å legge til rette for aktivitet og omstilling. Som sagt: Når man ser på OECDs vurderinger, er Norge blant de landene som har kommet best ut når det gjelder både helse og økonomi så langt. Så noe riktig må vi i hvert fall ha gjort i krisehåndteringen så langt i denne pandemien.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:40:35]: Det Senterpartiet har gjort, er både å foreslå en kompensasjonsordning som kan treffe de norske flyselskapene og norsk innenriks luftfart, som er helt avgjørende for å binde et langstrakt land som Norge sammen, og for å redde de titusenvis av arbeidsplassene som er knyttet til flyselskapene, og ringvirkningene rundt. Det har vi blitt nedstemt på, men vi har også blitt nedstemt på forslag om å stille vilkår knyttet til kompensasjonsordning. Så regjeringspartiene og deres støtteparti Fremskrittspartiet har ikke vært villige til å være med på kompensasjonsordning, og heller ikke vært villige til å være med på våre forslag om vilkår. En har bare sittet og skjøvet det foran seg, gang etter gang. Det er fortsatt ikke lagt fram et forslag – og så skal en vurdere det i januar. Altså: Kommer det i det hele tatt til å komme en ordning fra regjeringen på dette området?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:41:22]: Det er kanskje en liten overdrivelse når representanten sier at det ikke har skjedd noe som helst. La meg bare minne om at det er blitt gitt midler til både ulike kredittordninger og ikke minst rutekjøp, hvor Fremskrittspartiet også bidro i budsjettet for 2021 til at det blir ytterligere økning i rutekjøpene for neste år. Det er et viktig tiltak, først og fremst for folk som bor i Norge, å sørge for at flyene går når det er behov. Det er viktig for næringslivet vårt. Derfor har vi lagt stor vekt på nettopp at det skal være midler til rutekjøp, og der har vi funnet gode løsninger sammen med Fremskrittspartiet.

Så har vi sagt at vi skal komme tilbake til situasjonen i luftfarten på nyåret, og jeg mener at regjeringen gjør klokt i å bruke den tiden, nettopp fordi vi må ha tiltak som virker. Det er ikke slik at bare fordi man sier at det er norsk, så virker det i Norge. Vi må være trygge på at virkemidlene faktisk virker for det formålet som vi har tenkt å oppnå.

Geir Pollestad (Sp) [10:42:29]: Me har ei regjering som har mykje folk frå First House og andre kommunikasjonsbyrå, slik at marknadsføringa og utsalet av pakkene skal det ikkje stå på. Problemet er at det står noko med lita skrift som gjer at det som er realiteten for bedriftene, ikkje stemmer med det utsalet som skjer. Senterpartiet var fornøgd då me fekk på plass 250 mill. kr til ei ordning for sesongbedriftene. Regjeringa har laga vilkår. Det viste seg å vera 250 mill. kr, og så er 18 mill. kr brukt, og regjeringa kjem no til å dra tilbake resten av pengane. For dei som arrangerer reiser, turoperatørane, var det lova 500 mill. kr. No kjem regjeringa og tek tilbake 305 av dei millionane. Det er god næringspolitikk å leggja fram pengar for bedriftene, men ein har med noko med lita skrift som gjer at når bedriftene skal nyttiggjera seg pengane, så nappar ein dei tilbake og legg dei inn i safen igjen.

Statsråd Jan Tore Sanner [10:43:44]: Jeg vet ikke om det har vært noen liten skrift. Den har i hvert fall vært stor nok til at jeg har kunnet lese den.

Pakkene mener jeg har vært gode, de har vært innholdsrike, og partiene i Stortinget har bidratt. Jeg mener at det har vært viktig. Særlig i den første delen av krisen var det et veldig viktig poeng i seg selv at regjering og storting sto sammen, og vi lyttet også og tilpasset ordningene til de ulike forslagene som kom fra partier i Stortinget, også fra Senterpartiet. Senterpartiet har spilt en viktig rolle i mange av de forhandlingene som har pågått i Stortinget. Men det er heller ikke noe poeng i seg selv å bruke mest mulig penger. Et råd som jeg fikk fra LO-lederen, som ikke var så vanskelig å følge, var: Pass nå på at du ikke setter statskassen ut på fortauet, slik at det bare er å forsyne seg av den.

Vi må også i en krise sørge for at vi stiller krav til ordningene, at det er kontrollordninger på ordningene. Og så er det noen ordninger som det er brukt mye av, og andre som det ikke er brukt fullt så mye av.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:45:07]: Det som bekymrer oss i Senterpartiet ganske kraftig nå inn mot julen, er alle de permitterte. Det er over 60 000 som er permittert, og mange begynner å komme opp mot maksgrensen for hvor lenge de kan være permittert. Vi hadde en tilsvarende debatt før sommeren, der regjeringen var veldig usikker på hva man skulle gjøre, om man skulle utvide fra seks til 12 måneder, mens flertallet av partiene på Stortinget var tydelig på det. Så kom regjeringen i august og sa de skulle utvide permitteringen til 12 måneder.

Nå har vi en ny sånn usikkerhet. Pandemien er ikke over. Vi skal ha en hotellnæring etterpå, folk skal tilbake til jobbene. Da håper jeg, selv om vi hadde runder også den siste uken, at regjeringen begynner å tenke seg om og kan gi signaler ganske tydelig om at man utvider permitteringstiden fram til sommeren, så det gir trygghet for alle de familiene som nå føler uro.

Vil regjeringen ganske raskt signalisere om de vil utvide permitteringsreglene, eller er det helt uaktuelt?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:46:08]: La meg i hvert fall si at det ikke er helt uaktuelt, men jeg mener at det er et typisk eksempel hvor det er viktig å tenke gjennom – jeg holdt på å si – både fordeler og ulemper. Jeg tror vi alle skal erkjenne at det er noen dilemmaer også med lengden på permitteringsordningene. Vi forlenget permitteringsordningen til 52 uker fordi det var et sterkt ønske først og fremst fra partene i arbeidslivet, som vi har et veldig tett samarbeid med, men også fra Stortinget, som vi lyttet til.

Så er det riktig at mange har stått i permittering i ett år når vi kommer til mars. Det skjønner jeg skaper en usikkerhet, men det er også en utfordring når man har vært utenfor arbeidslivet i ett helt år, så vi må tenke gjennom om det er det riktige virkemiddelet å gi en ytterligere utsettelse, eller om det er andre typer virkemidler som vil være bedre for den gruppen. Vi er åpne for den diskusjonen, og da skal vi lytte til ulike parter, særlig partene i arbeidslivet, men vi må diskutere ulike virkemidler og være åpne for dilemmaene.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:47:20]: Jeg mener oppriktig at jeg er glad for det svaret, for det at det nå signaliseres en mer åpen holdning, oppleves som et viktig signal. Så skjønner jeg også Sanners argumenter om at permittering, spesielt i en normalsituasjon, har en del negative effekter, men vår vurdering er at situasjonen er såpass spesiell at man ikke kan legge samme tenkning til grunn i denne ekstraordinære krisen.

Så hadde vi en annen ordning som kom på plass takket være jobbingen her på Stortinget, og det var ordningen for selvstendig næringsdrivende, der man laget en inntektssikring for selvstendig næringsdrivende. Det er folk som ofte er i starten på større bedrifter, gründere som tar risiko. Vi laget en inntektssikringsordning som har hjulpet veldig mange siden mars. Nå er den ordningen varslet at skal fases ut når februar måned er over, og at den blir satt ned til 60 pst. tilskudd i januar/februar. Vil regjeringen ha samme åpne holdning til det, at man kan forlenge den også, sånn som det er med permitteringer?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:48:24]: Jeg tror det er klokt at man i en krise som vi står i nå, ikke minst i krisehåndteringen, både erkjenner dilemmaer og er åpne for nye vurderinger. Det har vi også sett i løpet av denne krisen, det finnes ikke noe fasitsvar, men gjennom god dialog og ikke minst ved å lytte til ulike fagmiljøer kan man finne ganske treffsikre løsninger. Mitt poeng da jeg sa det jeg gjorde om permitteringsordningen, var å være veldig tydelig på at her må vi ha en diskusjon, og man må også se at det er både fordeler og ulemper.

Når det gjelder ordningen for selvstendig næringsdrivende, vet jeg at noen partier ønsker at det skal være en varig løsning. Det mener vi at det ikke skal være, nettopp fordi at hvis ikke man betaler inn til folketrygden, skal man heller ikke ha de samme rettighetene.

Det er en ordning som har betydelige svakheter. Det har vært grunnen til at vi har vært tilbakeholdne. Nå har vi forlenget den til februar, og de som er i den gruppen, har også tilgang til en del andre ordninger, både innenfor kultur og innenfor kompensasjonsordningen som kommer. Vi har ikke nå tatt endelig stilling til hvordan det skal være etter februar, men planen er at den da skal fases ut.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:49:44]: Jeg vil litt tilbake til luftfarten.

Finansministeren sa at også i en krise må man puste med magen, og jeg vil legge til at man i tillegg må bruke hodet. I løpet av høsten er det gitt mange fagre løfter til både selskapet Norwegian og luftfarten generelt. Da tror jeg det er behov for å oppklare en misforståelse, for ifølge den informasjonen vi får fra luftfarten, altså fra næringen selv, vil ikke den generelle kompensasjonsordningen treffe dem, fordi flyselskapene har en helt annen kostnadsstruktur. De har ikke husleie, renovasjon og strømutgifter som kanskje en butikk eller tilsvarende har.

Derfor vil jeg for det første be finansministeren bekrefte at det er riktig, at den generelle kompensasjonsordningen ikke treffer luftfarten, og i tillegg også bekrefte at det nå jobbes med en egen kompensasjonsordning, som er i henhold til det Fremskrittspartiet ønsker, og som vi har bedt regjeringen komme tilbake med til Stortinget.

Statsråd Jan Tore Sanner [10:50:45]: Det er riktig at den kompensasjonsordningen vi hadde i vår og vi har nå, ikke er tilpasset luftfarten. Derfor har vi også signalisert at vi skal vurdere situasjonen for luftfarten. Noe har vi fått på plass i et godt samarbeid med Fremskrittspartiet, og vi har også en avtale om at vi skal komme tilbake til dette spørsmålet på nyåret, så det arbeidet er godt i gang. La meg bare legge til at jeg er helt enig i at i tillegg til å puste med magen, er det viktig også å bruke hodet.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:55:20]: Jeg takker for svaret fra finansministeren.

Det er klart at hvis regjeringens strategi for maktspredning, for å spre formue ut på flere hender, er at arbeidere kan kjøpe aksjer, og at man har bedre utdanning, så har den politikken spilt fallitt. For formuen konsentreres på stadig færre hender, og forskjellene øker.

Skattelistene for 2019 kom i går, og de viser også at de aller, aller rikeste drar ifra. De 1 pst. rikeste drar ifra, 1 pst. av den ene prosenten rikeste drar ifra, og sånn kan man fortsette. Formuen samles på stadig færre hender, og den går i arv. I skattelistene er nesten 70 av de 100 rikeste arvinger. Det blir vanskeligere og vanskeligere i Norge å komme seg til topps på egen hånd. Vi får familiedynastier. Av de 100 rikeste bor 2 av 3 i Oslo, Asker eller Bærum. De som drar ifra, er arvinger, de er menn, de bor i Oslo-området, og de bor i storbyene. Hvorfor gjør ikke regjeringen noe for å motvirke denne enorme konsentrasjonen av makt og rikdom?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:56:31]: Nå er det ikke bare i det området at man finner dem som ligger høyest på denne listen. Det så vi på listen i går; det gjelder også distriktskommuner, bl.a. knyttet til lakseoppdrett og annet. Og det skal vi være glad for, at man har sterke kapitalmiljøer ulike steder i landet vårt.

Den listen som kom i går, var for 2019, altså før krisen. Erfaring med andre kriser er at forskjellene blir mindre, rett og slett fordi børsverdien faller. Så hvis den eneste parameteren på små forskjeller er at man klarer å få ned formuene til dem som har mest, er jo en økonomisk krise verktøyet – for å ta resonnementet fullt ut.

Arveavgift er heller ikke svaret på dette, for det vi så den gangen man hadde arveavgift, var at de aller rikeste klarte å organisere seg rundt arveavgiften. Arveavgiften traff folk flest. Det er grunnen til at regjeringspartiene, og jeg tror også flere, mener at det er galt å gjeninnføre en arveavgift.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:57:40]: Det er interessant hvordan regjeringen alltid snakker om at et børsfall i økonomisk krise kommer til å redusere forskjellene. Man er gjerne mest bekymret for nettopp dem som sitter med store aksjeformuer, i en økonomisk krise. Men vi ser jo at det er de som har minst, som rammes hardest økonomisk, det er ikke bare de som nå har formue på børsen – børsen går for øvrig strålende for tiden. Det er de med lavlønnsyrker som rammes hardest og helsemessig av den krisen vi står i. Det er de som er permittert, de som har mistet jobben.

Så har vi nå fått en endelig dom over Erna Solbergs skattereformer på vei inn i det som blir et valgår. Den viser at høyresidens retorikk om at skattekuttene som regjeringen har gjennomført, hjelper nordmenn flest, bare er tull. Skattekuttene har i all hovedsak gått til folk med formue, særlig dem med store formuer, og folk flest har fått betydelig mindre beløp i forhold til de store skattegavene til dem med mest.

Hvorfor har regjeringen prioritert å gi landets rikeste de aller største skattekuttene?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:58:48]: Det er jo ikke riktig. Hvis man ser på de skattelettelsene vi har gitt, har en betydelig andel gått til å sette ned skatt på inntekt. En familie har i dag 14 000 kr mindre i skatt enn om det rød-grønne skattenivået hadde blitt videreført. Vi har prioritert reduksjon i selskapsskatten, som er viktig for bedriftene, for at vi skal ha et konkurransedyktig næringsliv. Vi har prioritert reduksjon i inntektsskatten, slik at det skal lønne seg å jobbe. Og ja, vi har også redusert skatten på arbeidende kapital, fordi vi mener at vi skal bygge opp under norsk eierskap i norske bedrifter over hele landet.

Så er det ikke slik at det bare er skatt som er viktig for næringslivet, det er mange virkemidler: forskning, utvikling, infrastruktur – et sett av virkemidler som er viktig for at vi skal ha god vekst i norsk næringsliv.

Ingvild Kjerkol (A) [11:03:40]: Jeg er veldig lettet over at statsråden ikke avviser obligatorisk testing. Helsedirektoratet var jo faktisk for obligatorisk testing av alle som satt på karantenehotell, selv om regjeringen ikke innførte det. Argumentasjonen imot, om at dette er for inngripende tiltak, hører jeg heller ikke at statsråden gjentar. Det gjør meg også optimistisk, for det er jo den samme som helsemyndighetene hadde mot krav om negativ test ved grensen for utlendinger, og så endret man – klokelig – det når importsmitten viste seg å være et så stort problem som det har vært denne høsten. Så jeg vil bare igjen oppfordre: Er det ikke riktig at vi er litt mer i forkant i denne runden? Nå står vi midt i smittebølge to, og det er mange som er bekymret for at det i januar kan bli en smittebølge tre. Er det ikke mer i tråd med uttalelsene til assisterende helsedirektør Nakstad å sette inn kraftigere tiltak nå?

Statsråd Bent Høie [11:04:47]: Jo, og det er derfor regjeringen er i forkant i disse spørsmålene, og det kommer vi også til å være denne gangen. Som jeg sa, har vi også et betydelig arbeid på gang på de behovene vi har for tiltak, også inn mot dem som skal reise i julen, og det kommer til å komme ytterligere tiltak også på det området i forkant.

Så er det et spørsmål hva representanten legger i obligatorisk testing, for jeg er enig med representantens partileder, som i partilederdebatten i august veldig klart uttalte at det skal være en høy grense for å kreve helsetester av folk. Når en bruker ordene «obligatorisk testing», må en også tenke gjennom hva konsekvensene vil være hvis en person da ikke ønsker å teste seg. Hvis Arbeiderpartiet mener at en da f.eks. skal bli avvist på grensen, selv om en har lovlig opphold i Norge, mener jeg at det vil være å gå altfor langt, å gå langt utover noe som vil være forholdsmessig.

Ingvild Kjerkol (A) [11:05:49]: Når fire av fem går forbi teststasjonen, tror jeg ikke vi skal bruke mest energi på å diskutere hva obligatorisk testing er. Sanksjoner har heller ikke Arbeiderpartiet tatt til orde for. At flere tester seg, må jo være det viktigste. I dag er det bare et skilt og en invitasjon til å teste seg hvis man føler for det.

Men jeg har et litt annet oppfølgingsspørsmål, og det handler om de tusenvis av utenlandske arbeidere som nå krysser grensen i Nordland for å jobbe under vinterfisket. Der har en bekymring nådd oss om at politi og helsemyndigheter ikke får dele informasjon. Det er kritisk viktig. Disse arbeiderne kommer hvert eneste år for å bidra på fisket i Lofoten, og hvis ikke helsemyndigheter og politi ved grensen kan dele informasjon, vil vi også ha større utfordringer med både å fange opp smitte og å kunne drive effektiv smittesporing.

Så spørsmålet er: Hvordan vil man samhandle med sine kolleger i regjering for å bedre denne informasjonsflyten og bedre håndtere smittevern?

Statsråd Bent Høie [11:07:01]: Jeg forstår at representanten kanskje ikke ønsker en videre diskusjon om hva som er obligatorisk testing, men for meg, som eventuelt skulle ha innført obligatorisk testing, er det hele kjernen i diskusjonen, for vi kan ikke innføre obligatorisk testing uten å vite hva obligatorisk testing betyr. Hvis vi skal ha obligatorisk testing – som ikke er frivillig testing, som vi har i dag, i dag har vi frivillig testing – må det faktisk være en sanksjon, for hvis ikke blir ikke testingen obligatorisk. Så jeg synes at til debatten i morgen bør kanskje Arbeiderpartiet tenke litt gjennom hva de faktisk mener med obligatorisk testing, for det vil være hele kjernen i spørsmålet.

Ja, vi jobber også tett med de andre departementene og de ulike statlige etatene når det gjelder forberedelser til dem som kommer til Norge i forbindelse med vinterfisket og lofotfisket. Det var bl.a. et møte i går der alle de berørte var til stede og gikk gjennom sine planer knyttet til det, og det vil også der bli iverksatt ytterligere tiltak for å være forberedt på den situasjonen.

Ingvild Kjerkol (A) [11:08:07]: Det er godt å høre at man jobber med å bedre situasjonen i nord. Helsetjenesten er mer sårbar i nord. Det vil være mer dramatisk hvis de røffly 3 000 arbeiderne som kommer inn til vinterfisket, har smitte med seg, så det er ganske viktig.

Til diskusjonen om obligatorisk testing: Nå skal den gå i salen i morgen, under behandlingen av et representantforslag fra Fremskrittspartiet. Det vil jo være statsrådens oppgave, hvis Stortinget mener at vi skal innføre obligatorisk testing, å utforme det. At Arbeiderpartiet ikke har klare oppfatninger om hvordan et sanksjonsregime skal fungere – det er heller ikke Arbeiderpartiets jobb eller Stortingets jobb, det er helseministerens jobb. Er det klare reservasjoner i så måte, må jo det komme fram i debatten. Jeg er glad for at helseministeren så tydelig ikke var avvisende til dette, så jeg ser fram til at det blir en fruktbar debatt.

Det som er kritisk, er at tiltakene må skje nå …

Ingvild Kjerkol (A) [11:09:11]: Det er andre ting som er kritisk, president. (Munterhet i salen.)

Ingvild Kjerkol (A) [11:09:15]: Og tiden er ute.

Ingvild Kjerkol (A) [11:09:24]: Det var hyggelig.

Det at det er inngripende, har man jo allerede forsert ved å innføre karantenehotell, som er det mest inngripende vi har. Hvordan obligatorisk testing skal foregå, forventer jeg at regjeringen kan bidra med hvis stortingsflertallet snur i morgen. Da er det godt å høre at i hvert fall Høyres helseminister ikke avviste det.

Statsråd Bent Høie [11:09:48]: For å være helt klar: Jeg mener det vil være veldig uklokt hvis Stortinget i morgen vedtar obligatorisk testing uten å ha fått framlagt en vurdering av hva det har av betydning for f.eks. den andre testkapasiteten. For det er ikke sånn at det er helt uvesentlig hvor vi bruker testkapasiteten i Norge. Den må brukes der den gir mest effekt. Vi har ikke uendelig med testkapasitet, for det er mennesker som gjennomfører disse testene, og disse menneskene er i all hovedsak ansatt i kommunene der grensestasjonene er. Jeg ser f.eks. at en del av storbyene tar til orde for obligatorisk testing. Vel, det er veldig få flyplasser i Norge som ligger i de store byene. De fleste flyplassene i Norge ligger i nabokommunene til de store byene, og det er de som i tilfelle må gjennomføre denne testingen.

Derfor bør en her også få gode faglige vurderinger fra Helsedirektoratet, der de ikke bare vurderer de smittevernfaglige spørsmålene basert på vurderinger fra Folkehelseinstituttet, men også vurderer konsekvensene for helsetjenesten og for kapasiteten til andre viktige oppgaver og veier dem opp mot hverandre. Det bør også Stortinget avvente.

Sylvi Listhaug (FrP) [11:14:55]: Atlanterhavsparken har i et normalår 140 000 besøkende, og det er selvfølgelig folk både fra lokalmiljøet, fra resten av landet og fra utlandet, så det er en viktig attraksjon i vårt område.

Under koronakrisen har stort sett alle departementer fått opp tempoet, enten det er snakk om krisepakker eller andre typer behandling av saker, rett og slett fordi man ser at landet er i krise, og at vi trenger å få gjort ting raskere. Når det da ligger ti forskjellige søknader på visningstillatelser, og også mange andre, er mitt spørsmål om det ikke nå er på tide at også Fiskeridepartementet får opp dampen, sånn at vi får sikret gode prosjekter, satt i gang og får til investeringer. For det må jo være mer fornuftig at man faktisk får i gang investeringer, og at selskaper får bruke penger og sysselsetter entreprenører, enn at man skal drive og bruke massevis av statlige kroner på kompensasjonsordninger.

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [11:15:53]: Jeg er veldig enig i at noe av det viktigste vi gjør nå, er å få i gang nye investeringer. Det er utrolig viktig å få i gang bygging og utvikling av nye arbeidsplasser i privat sektor, og det fokuserer vi veldig på. Senest i forrige uke fikk vi i gang en klagesak som handlet om en utviklingstillatelse oppe i Sør-Troms, i Gratangen, som kan utløse opptil en halv milliard kroner i investeringer, og forhåpentligvis med lokale ringvirkninger. Så jeg er veldig enig i det, og vi behandler sakene fortløpende. Jeg kan forsikre om – og er egentlig imponert over – at departementet og mitt embetsverk har jobbet sent og tidlig gjennom koronakrisen. Det er en ekstraordinær situasjon og også ekstraordinære oppgaver som må løses, så vi kommer til å prøve å få behandlet denne konkrete saken så fort som mulig, og også de andre sakene.

Cecilie Myrseth (A) [11:20:20]: Når man snakker om at man har brukt en årelang prosess på dette, er det veldig spesielt at man ikke har utredet konsekvensene av sine egne forslag. For det kom jo også inn i behandlingen her i salen – man måtte konsekvensutrede forslagene og virkningen av dem i etterkant av vedtakene i Stortinget. Det er en veldig spesiell måte å behandle en næring på. Jeg vet ikke om man behandler andre næringer på samme måte.

Når man har brukt en årelang prosess på å utrede disse spørsmålene, hvorfor i alle dager har man ikke da også utredet dette spørsmålet, når man har fått gjennomslag for de forslagene man har vedtatt? Det var regjeringens forslag som fikk gjennomslag på ressursfordeling her i Stortinget. Det var ikke Stortingets forslag; det var regjeringens. Jeg tenker at dette burde man gjort før.

Og til det å si at dette er en prosess hvert år: Nei, det vises til forslagene i kvotemeldingen, som vi ikke behandler hvert år.

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [11:21:16]: Hvert eneste år er det en stor prosess i næringen hvor man har på høring hvordan man skal regulere neste års fiskeri. Det er veldig mange detaljer, så jeg skal ikke begi meg inn i det minefeltet, og det er selvfølgelig også mange motstridende interesser. Derfor kan det av og til bli litt høylytt i fiskerisektoren.

Mitt svar går på at med den høringen som nå har vært ute hos Fiskeridirektoratet, følger vi opp et konkret anmodningsvedtak som ble fremmet i stortingssalen og vedtatt i forbindelse med behandlingen av kvotemeldingen, hvor regjeringen anmodes om at fordelingen av kvoter mellom flåtegruppene ikke skal endres vesentlig.

Jeg må bare si at alle forslag i kvotemeldingen er tilstrekkelig utredet, men den kvotemeldingen ville ha enkelte fordelingsmessige effekter hvis kvotene til åpen gruppe skulle tas fra toppen. Så vi har fulgt opp både kvotemeldingen og anmodningsvedtaket som ble vedtatt i Stortinget.

Cecilie Myrseth (A) [11:22:18]: Fiskeriministeren trenger ikke å spare på detaljene for min del. Jeg forstår fiskeripolitikken, jeg. Men jeg lurer på om det er andre forslag som ble vedtatt, som man tenker å gå tilbake på, f.eks. da man endret trålstigen, til ganske høylytte protester – av en grunn. Har man tenkt å gå tilbake til den dynamiske trålstigen, f.eks., som også har betydning for fordelingen mellom hav og kyst? Det man har gjort nå, er jo at man har sagt at den minste delen, altså kystflåten, skal kompensere de aller største på grunn av vedtak man har gjort i kvotemeldingen, som jo også har mange forslag i seg som fra før av forfordeler de aller største. Også Riksrevisjonen viser til at de store har blitt større, og nå fortsetter regjeringen den trenden.

Men spørsmålet er altså: Har man tenkt å gjøre andre typer endringer ut fra det som er vedtatt i Stortinget?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [11:23:17]: Jeg har litt problemer med å forstå hvorfor representanten fortsatt ikke oppfatter at jeg har svart på en del av det hun spør om. Det er regjeringens oppgave å følge opp det som er blitt vedtatt i Stortinget. Kvotemeldingen er tilstrekkelig utredet. Men da det kom et anmodningsvedtak fra Stortinget om at regjeringen må sørge for at fordelingen av kvoter mellom flåtegrupper ikke endres vesentlig, er det akkurat det vi har fulgt opp i det som nå har vært ute til høring fra Fiskeridirektoratet. Hvert år har Fiskeridirektoratet en sånn høring om hvordan man skal regulere neste års fiske, og det handler også om hvordan man fordeler ressursene.

Så vil jeg si at vi på en måte er heldige i Norge som har en fiskerinæring som er lønnsom. Den består stort sett av små og store familiebedrifter langs kysten vår. Det er et stort potensial for å utvikle denne næringen videre, og det er vår oppgave, og der vil jeg også se til opposisjonen og passe på at vi skaper mest mulig stabile og forutsigbare rammebetingelser for den næringen.