Stortinget - Møte torsdag den 10. desember 2020

Dato: 10.12.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Stortinget er da klare til å gå til votering.

Det voteres først over resterende saker fra tirdagens kart.

Votering i sak nr. 2, debattert 8. desember 2020

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i domstolloven (domstolstruktur) (Innst. 134 L (2020–2021), jf. Prop. 11 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 2, tirsdag 8. desember

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fem forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–4, fra Peter Frølich på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 5, fra Jenny Klinge på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Under debatten har representanten Jenny Klinge på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslått å sende saken tilbake til komiteen.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 43 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.04)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag som tydeliggjør mulighetene i domstolloven for mer fleksibilitet, samarbeid og saksdeling mellom dagens rettskretser gjennom bl.a. en presisering og endring av § 55 e slik at det blir anledning til å innkalle dommere fra andre tingretter og rettskretser også i enkeltsaker.

II

Stortinget ber regjeringen opprettholde Øst-Finnmark tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

III

Stortinget ber regjeringen opprettholde Indre Finnmark tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

IV

Stortinget ber regjeringen opprettholde Hammerfest tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

V

Stortinget ber regjeringen opprettholde Alta tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

VI

Stortinget ber regjeringen opprettholde Finnmark jordskifterett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

VII

Stortinget ber regjeringen opprettholde Nord-Troms tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

VIII

Stortinget ber regjeringen opprettholde Nord-Troms jordskifterett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

IX

Stortinget ber regjeringen opprettholde Senja tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

X

Stortinget ber regjeringen opprettholde Ofoten og Sør-Troms jordskifterett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XI

Stortinget ber regjeringen opprettholde Ofoten tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XII

Stortinget ber regjeringen opprettholde Trondenes tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XIII

Stortinget ber regjeringen opprettholde Vesterålen tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XIV

Stortinget ber regjeringen opprettholde Lofoten og Vesterålen jordskifterett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XV

Stortinget ber regjeringen opprettholde Lofoten tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XVI

Stortinget ber regjeringen opprettholde Salten tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XVII

Stortinget ber regjeringen opprettholde Salten jordskifterett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XVIII

Stortinget ber regjeringen opprettholde Alstahaug tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XIX

Stortinget ber regjeringen opprettholde Rana tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XX

Stortinget ber regjeringen opprettholde Brønnøy tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XXI

Stortinget ber regjeringen opprettholde Helgeland jordskifterett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XXII

Stortinget ber regjeringen opprettholde Namdal tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XXIII

Stortinget ber regjeringen opprettholde Inntrøndelag tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XXIV

Stortinget ber regjeringen opprettholde Fosen tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XXV

Stortinget ber regjeringen opprettholde Sør-Trøndelag tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XXVI

Stortinget ber regjeringen opprettholde Nord-Trøndelag jordskifterett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XXVII

Stortinget ber regjeringen opprettholde Sør-Trøndelag jordskifterett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XXVIII

Stortinget ber regjeringen opprettholde Nordmøre tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XXIX

Stortinget ber regjeringen opprettholde Nordmøre jordskifterett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XXX

Stortinget ber regjeringen opprettholde Romsdal tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XXXI

Stortinget ber regjeringen opprettholde Romsdal jordskifterett som selvstendig domstol med stedlig ledelse

XXXII

Stortinget ber regjeringen opprettholde Søre Sunnmøre tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XXXIII

Stortinget ber regjeringen opprettholde Sunnmøre jordskifterett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XXXIV

Stortinget ber regjeringen opprettholde Sunnmøre tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XXXV

Stortinget ber regjeringen opprettholde Sogn og Fjordane tingrett, herunder dagens rettssteder, som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XXXVI

Stortinget ber regjeringen opprettholde Nordfjord jordskifterett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XXXVII

Stortinget ber regjeringen opprettholde Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XXXVIII

Stortinget ber regjeringen opprettholde Indre Sogn jordskifterett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XXXIX

Stortinget ber regjeringen opprettholde Indre Hordaland jordskifterett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XL

Stortinget ber regjeringen opprettholde Nord- og Midhordland jordskifterett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XLI

Stortinget ber regjeringen opprettholde Bergen tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XLII

Stortinget ber regjeringen opprettholde Hardanger tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XLIII

Stortinget ber regjeringen opprettholde Sunnhordland tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XLIV

Stortinget ber regjeringen opprettholde Haugalandet og Sunnhordland jordskifterett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XLV

Stortinget ber regjeringen opprettholde Stavanger tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XLVI

Stortinget ber regjeringen opprettholde Jæren tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XLVII

Stortinget ber regjeringen opprettholde Dalane tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XLVIII

Stortinget ber regjeringen opprettholde Sør-Rogaland jordskifterett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XLIX

Stortinget ber regjeringen opprettholde Lister tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

L

Stortinget ber regjeringen opprettholde Kristiansand tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LI

Stortinget ber regjeringen opprettholde Aust-Agder tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LII

Stortinget ber regjeringen opprettholde Lista jordskifterett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LIII

Stortinget ber regjeringen opprettholde Marnar jordskifterett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LIV

Stortinget ber regjeringen opprettholde Vestfold jordskifterett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LV

Stortinget ber regjeringen opprettholde Aust-Agder jordskifterett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LVI

Stortinget ber regjeringen opprettholde Øvre-Telemark tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LVII

Stortinget ber regjeringen opprettholde Nedre-Telemark tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LVIII

Stortinget ber regjeringen opprettholde Aust-Telemark tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LIX

Stortinget ber regjeringen opprettholde Øvre-Telemark jordskifterett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LX

Stortinget ber regjeringen opprettholde Nedre-Telemark jordskifterett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LXI

Stortinget ber regjeringen opprettholde Hallingdal tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LXII

Stortinget ber regjeringen opprettholde Ringerike tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LXIII

Stortinget ber regjeringen opprettholde Kongsberg og Eiker tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LXIV

Stortinget ber regjeringen opprettholde Drammen tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LXV

Stortinget ber regjeringen opprettholde Asker og Bærum tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LXVI

Stortinget ber regjeringen opprettholde Øvre Buskerud jordskifterett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LXVII

Stortinget ber regjeringen opprettholde Nedre Buskerud jordskifterett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LXVIII

Stortinget ber regjeringen opprettholde Valdres tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LXIX

Stortinget ber regjeringen opprettholde Nord-Gudbrandsdal tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LXX

Stortinget ber regjeringen opprettholde Sør-Gudbrandsdal tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LXXI

Stortinget ber regjeringen opprettholde Gjøvik tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LXXII

Stortinget ber regjeringen opprettholde Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LXXIII

Stortinget ber regjeringen opprettholde Valdres jordskifterett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LXXIV

Stortinget ber regjeringen opprettholde Nord-Gudbrandsdal jordskifterett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LXXV

Stortinget ber regjeringen opprettholde Nord-Østerdal tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LXXVI

Stortinget ber regjeringen opprettholde Sør-Østerdal tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LXXVII

Stortinget ber regjeringen opprettholde Hedmarken tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LXXVIII

Stortinget ber regjeringen opprettholde Gjøvik tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LXXIX

Stortinget ber regjeringen opprettholde Nord-Østerdal jordskifterett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LXXX

Stortinget ber regjeringen opprettholde Hedmarken og Sør-Østerdal jordskifterett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LXXXI

Stortinget ber regjeringen opprettholde Glåmdal tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LXXXII

Stortinget ber regjeringen opprettholde Glåmdal jordskifterett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LXXXIII

Stortinget ber regjeringen opprettholde Akershus og Oslo jordskifterett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LXXXIV

Stortinget ber regjeringen opprettholde Øvre Romerike tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LXXXV

Stortinget ber regjeringen opprettholde Nedre Romerike tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LXXXVI

Stortinget ber regjeringen opprettholde Heggen og Frøland tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LXXXVII

Stortinget ber regjeringen opprettholde Follo tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LXXXVIII

Stortinget ber regjeringen opprettholde Moss tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

LXXXIX

Stortinget ber regjeringen opprettholde Fredrikstad tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XC

Stortinget ber regjeringen opprettholde Sarpsborg tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XCI

Stortinget ber regjeringen opprettholde Halden tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XCII

Stortinget ber regjeringen opprettholde Østfold jordskifterett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XCIII

Stortinget ber regjeringen opprettholde Oslo byfogd som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

XCIV

Stortinget ber regjeringen opprettholde Oslo tingrett som selvstendig domstol med stedlig ledelse.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 45 mot 43 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.30)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«I

I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene skal § 19 femte ledd lyde:

Kongen kan gi nærmere regler om fordelingen av sakene i tingrettene, herunder om fordelingen mellom rettsstedene.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Domstolloven § 22 skal lyde:

Rikets inndeling i domssogn for tingrettene (rettskretser) bestemmes av Kongen. Endringer i rettskretsene skal forelegges for Stortinget».

Forslag nr. 3 lyder:

«Domstolloven § 25 første ledd skal lyde:

Kongen fastsetter hvor tingrettene skal ha sine faste rettssteder. Endringer i de faste rettsstedene skal forelegges for Stortinget.»

Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet støtte til forslagene.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 43 stemmer for og 44 stemmer mot forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet.

(Voteringsutskrift kl. 14:04:53)

Presidenten: Her er det stemt feil. Vi tar voteringen på nytt.

Votering:

Forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet ble bifalt med 45 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.31)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 45 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.56)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Det voteres over forslag nr. 4, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle rettssteder skal bestå og være bemannet. Ved rettssteder som i dag har fire faste dommerårsverk eller mindre, skal nivået på dagens antall årsverk knyttet til kjernevirksomheten opprettholdes.»

Også her har Venstre og Kristelig Folkeparti varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble bifalt med 45 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.30)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa om å koma tilbake til Stortinget med endeleg framlegg til endringar i domstolstrukturen og endringar i rettskretsane i samsvar med praksis om at mindre endringar skal leggast fram for Stortinget og større endringar skal leggast fram som eiga sak, der konsekvensane av vedtak fatta i Stortinget knytt til Innst. 134 L (2020–2021) om Prop. 11 L (2020–2021) på førehand er utgreidde og sendt på høyring.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.51)

Votering i sak nr. 3, debattert 8. desember 2020

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Emilie Enger Mehl, Jenny Klinge, Marit Knutsdatter Strand og Liv Signe Navarsete om at domstolene skal ha stedlig ledelse og at endringer i domstolstrukturen skal avgjøres i Stortinget (Innst. 52 S (2020–2021), jf. Dokument 8:36 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 3, tirsdag 8. desember

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
  • 1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre domstolloven slik at

    1. alle tingretter skal ha en sorenskriver som har ansvar for kun én embetskrets.

    2. hvert faste rettssted skal ha sin egen rettskrets. Dette er ikke til hinder for at tingrettene kan disponere andre lokaler ved behov.

  • 2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre domstolloven slik at rettssteder ikke kan legges ned uten politisk behandling i Stortinget, også i tilfeller der rettsstedet har felles rettskrets med et annet rettssted.

  • 3. Stortinget ber regjeringen kodifisere praksisen med at lokalisering, sammenslåinger og nedleggelser av domstoler, herunder endringer i rettskretser, ikke skal skje uten at det er behandlet i Stortinget.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.34)

Votering i sak nr. 4, debattert 8. desember 2020

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i tvisteloven (halvering av skrivesalæret for forliksklager i inkassosaker) (Innst. 125 L (2020–2021), jf. Prop. 18 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 4, tirsdag 8. desember

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i tvisteloven (halvering av skrivesalæret for forliksklager i inkassosaker)

I

I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister skal § 6-13 første ledd bokstav d lyde:

  • d) et beløp inntil fire ganger rettsgebyret for rettshjelp ved forliksklage eller tilsvar og saksforberedelse ellers, men inntil et halvt rettsgebyr dersom klageren i tillegg krever erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving etter annet ledd, og

II

  1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

  2. Loven gjelder for forliksklager som inngis etter at loven er trådt i kraft.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 5, debattert 8. desember 2020

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i arveloven (landbrukseiendommer i dødsbo mv.) (Innst. 133 L (2020–2021), jf. Prop. 21 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 5, tirsdag 8. desember

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i arveloven (landbrukseiendommer i dødsbo mv.)

I

I lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv og dødsboskifte gjøres følgende endringer:

§ 43 annet ledd blir nytt femte ledd i § 42.

§ 77 annet og tredje punktum skal lyde:

Departementet skal påse at utgiftene til bobehandling og gravferd blir dekket, og at det blir satt av midler til fremtidige utgifter til stell av graven. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om oppgavene etter denne paragrafen, herunder om utpeking av en ansvarlig for graven og bestiller av gravstellet.

§ 89 skal lyde:
§ 89 Melding om dødsfall. Opplysninger om den avdøde

Dødsfall skal straks meldes til tingretten som skal behandle dødsboet etter § 84, hvis ikke legen melder dødsfallet til Folkeregisteret. Meldingen skal gis av legen som utstedte dødsattesten, av den avdødes ektefelle, samboer eller nærmeste slektninger eller av person som var til stede ved dødsfallet. Den meldepliktige kan gi en annen i oppdrag å melde dødsfallet på sine vegne.

Ektefelle, samboer, de nærmeste slektningene og testamentsarvinger etter den avdøde plikter å gi opplysninger om det de vet om den avdødes formuesforhold og slektskapsforhold og om andre spørsmål som har betydning for den videre behandlingen av dødsboet, herunder om de kjenner til om den avdøde har opprettet testament. Fører dødsfallet til at ingen lenger har foreldreansvaret for et barn, skal det opplyses om dette.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om melding og opplysninger etter første og annet ledd, herunder om innholdet, til hvem meldingen eller opplysningene skal gis, og hvordan opplysningene skal behandles og meldes videre. I forskriften kan det gjøres unntak fra reglene i første og annet ledd.

§ 92 første ledd første punktum skal lyde:

Retten kan gi arvingene fullmakt til innsyn i arvelaterens formues- og gjeldsforhold, herunder opplysninger om fastsetting av skatt, jf. skatteforvaltningsloven § 3-10.

Ny § 99 a skal lyde:
§ 99 a Frist for å overføre landbrukseiendom til ny eier

Hvis det i dødsboet inngår landbrukseiendom som består av minst fem dekar jordbruksareal eller minst 25 dekar produktiv skog, må eiendommen overføres fra dødsboet til en ny eier med tinglyst hjemmel innen tre år fra arvelaterens død. Det samme gjelder om det i dødsboet inngår en del av en slik eiendom. Som ny eier regnes også gjenlevende ektefelle eller samboer som eiendommen overføres til. Kommunen skal innen ett år etter dødsfallet varsle dødsboet om fristen etter første punktum.

Kommunen der eiendommen ligger, kan etter søknad forlenge fristen etter første ledd hvis det foreligger særlige grunner.

Oversittes fristen etter første eller annet ledd, kan kommunen der eiendommen ligger, la eiendommen selge etter konsesjonsloven § 19. Reglene om odelsløsning i odelslova § 28 gjelder tilsvarende.

Departementet er klageinstans for kommunens vedtak etter annet ledd og tredje ledd første punktum.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om oppgavetildeling og saksbehandling ved gjennomføring av bestemmelsene i første til fjerde ledd.

§ 149 annet ledd første punktum skal lyde:

Bostyreren skal for sitt mulige ansvar som bostyrer være sikret gjennom en forsikringsordning godkjent etter regler fastsatt av departementet i forskrift.

§ 181 skal lyde:
§ 181 Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:

1. I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap gjøres følgende endringer:

Lovens tittel skal lyde:

Lov om ekteskap (ekteskapsloven)

§ 7 bokstav e første og annet ledd skal lyde:

Hver av brudefolkene skal erklære skriftlig på ære og samvittighet om han eller hun har inngått ekteskap eller registrert partnerskap tidligere, eller om han eller hun sitter i uskiftet bo etter en tidligere samboer etter arveloven § 32. I tilfelle skal det legges fram bevis for at det tidligere ekteskapet eller det registrerte partnerskapet er opphørt ved død eller ved skilsmisse, eller oppløst etter § 24.

Bevis for at den tidligere ektefellen eller den registrerte partneren er død, føres som regel ved attest fra en innenlandsk eller utenlandsk offentlig myndighet. Kan slik attest ikke skaffes, kan partene legge sine opplysninger og bevis fram for vedkommende tingrettsdommer, jf. arveloven § 84 første ledd. Hører skiftet ikke under norsk tingrett, kan spørsmålet bringes inn for tingrettsdommeren på det stedet der ekteskapsvilkårene prøves. Retten avgjør ved kjennelse om bevisene skal godtas. Kjennelsen kan ankes av den som avgjørelsen går mot. Er bevisene godtatt, skal retten gi melding til fylkesmannen, som kan anke kjennelsen.

§ 8 fjerde og femte ledd skal lyde:

Erklæring som nevnt i første ledd kan ikke gis av noen som er under 18 år eller fratatt rettslig handleevne, hvis ikke vergen har gitt samtykke til privat skifte etter § 96 første ledd første punktum bokstav c.

Første, annet og fjerde ledd gjelder tilsvarende for den som har sittet i uskiftet bo etter en tidligere samboer etter arveloven kapittel 6.

§ 32 annet ledd fjerde punktum skal lyde:

Bestemmelsene i arveloven kapittel 17 avsnitt V får tilsvarende anvendelse.

§ 43 tredje ledd skal lyde:

Ved opphør av uskiftet skal delingen skje etter reglene i arveloven § 29 tredje ledd dersom det ikke i ektepakten er bestemt en mer lik fordeling av formuen.

§ 69 første ledd første punktum skal lyde:

Blir ikke ektefellene enige om verdien av eiendeler som den enkelte skal beholde etter § 66 eller overta etter § 67, fastsettes verdien etter begjæring ved skiftetakst.

§ 69 annet ledd annet punktum skal lyde:

I andre tilfeller skal verdsettelsen knyttes til verdien på det tidspunktet det blir bestemt hvem som skal overta eiendelen, hvis ikke noe annet blir avtalt.

§ 77 tredje ledd skal lyde:

Om forholdet ellers mellom den gjenlevende ektefellen og avdødes arvinger, herunder om retten til å overta eiendeler ved delingen, gjelder reglene i arveloven.

I kapittel 15 skal ny § 78 a lyde:

§ 78 a Tap av retten til deling av felleseie

Blir en ektefelle dømt for en straffbar handling mot den avdøde ektefellen, og handlingen forårsaket dødsfallet, kan retten bestemme at deling av felleseiemidler ikke skal finne sted. Arveloven § 72 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende så langt de passer.

§ 90 tredje punktum skal lyde:

Reglene om registrering i arveloven § 91 får tilsvarende anvendelse så langt de passer.

§ 91 annet punktum skal lyde:

Når det er åpnet offentlig skifte, treffer den tingrett som skifter boet avgjørelsen, jf § 104.

Etter § 93 skal ny del V lyde:

Del V. Prosessuelle bestemmelser

Kapittel 18. Fremgangsmåten ved delingen av formuen ved separasjon og skilsmisse mv.

§ 94 Kapitlets virkeområde. Skifteformene

Er ektefellene i en situasjon som nevnt i § 57, gjelder reglene i dette kapitlet for fremgangsmåten ved delingen.

Deling av formuen kan skje ved privat skifte eller offentlig skifte.

§ 95 Fremgangsmåten ved privat skifte

Hvis det ikke åpnes offentlig skifte etter § 96, gjennomfører ektefellene selv oppgjøret.

§ 96 Åpning av offentlig skifte

Har ektefellene formue som er felleseie, skal det åpnes offentlig skifte

  • a) hvis en ektefelle krever det,

  • b) hvis det kreves av en arving eller kreditor som har rett til å kreve deling etter § 57,

  • c) hvis en ektefelle er fratatt rettslig handleevne, med mindre vergen skriftlig samtykker i at boet skiftes privat,

  • d) hvis en ektefelle er fraværende utenfor riket eller hans eller hennes oppholdssted ikke er kjent.

Krav etter første punktum bokstav a og b kan fremmes inntil bindende avtale om oppgjøret er inngått mellom ektefellene.

Har ektefellene fullstendig særeie, skal det åpnes offentlig skifte hvis begge ektefellene krever det. Ektefellene må kreve offentlig skifte innen to år etter at ekteskapet ble oppløst, jf. § 25.

Det kan ikke åpnes offentlig skifte hvis det ikke stilles fullgod sikkerhet for skifteomkostningene.

§ 97 Stedlig og internasjonal kompetanse

Hvis ikke noe annet er fastsatt ved overenskomst med fremmed stat, kan det kreves skiftebehandling i Norge når en av ektefellene har sitt vanlige bosted her. Hvis ingen av ektefellene har sitt vanlige bosted her, men minst en av dem har en annen klar tilknytning til Norge, kan det skiftes her hvis ektefellene i fellesskap begjærer det og skiftemyndigheten finner det hensiktsmessig. Skiftebehandling for norsk skiftemyndighet gjennomføres etter norsk lov.

Skiftebehandling foretas ved norsk domstol i den rettskretsen

  • a) der ektefellene hadde sitt siste felles bosted hvis noen av dem ved skiftets åpning bor i rettskretsen,

  • b) der en av dem bor, hvis de ikke har hatt felles bosted i riket, eller ingen av dem bor i den rettskretsen der de hadde sitt siste felles bosted,

  • c) der en av dem oppholder seg, hvis ingen av dem har bosted i riket,

  • d) der en fast eiendom som omfattes av skiftet, ligger, og ektefellene ikke har hatt felles bosted i riket,

  • e) der ektefellene har avtalt at skiftet skal behandles, forutsatt at avtalen er inngått etter at tvisten har oppstått.

Er mer enn én tingrett kompetent til å gjennomføre skiftet, foretas det ved den tingretten som først mottar skiftebegjæring.

§ 98 Tingrettens saklige kompetanse

Tingretten behandler alle spørsmål om offentlig skifte skal åpnes, og om skiftets gjennomføring og slutning etter de saksbehandlingsregler som er gitt i dette kapitlet.

§ 99 Forberedende rettsmøte

Før det åpnes offentlig skifte skal retten innkalle partene til et forberedende rettsmøte, med mindre retten finner at et slikt møte vil ha liten hensikt. I møtet skal det gis veiledning om reglene som gjelder for oppgjøret, og om mulig skal spørsmål partene tvistes om, avklares. Dommeren kan mekle mellom partene.

Kommer partene til enighet, og dommeren finner det ubetenkelig, kan det i rettsmøtet inngås rettsforlik.

Forberedende rettsmøte etter denne paragrafen er ikke offentlig, og allmennheten har ikke rett til innsyn etter tvisteloven kapittel 14, med mindre retten bestemmer noe annet.

§ 100 Gjennomføring av skiftet

Tingretten avgjør om den skal gjennomføre skiftet selv, eller om den skal oppnevne en bostyrer. Hvis det oppnevnes bostyrer, gjelder reglene i arveloven §§ 148 til 157 så langt de passer.

Når det ikke oppnevnes bostyrer, kan retten engasjere en medhjelper til gjennomføringen av skiftet.

Retten kan innkalle partene til skiftesamling hvis en ektefelle krever det, eller hvis retten ellers finner det hensiktsmessig. Arveloven § 140 gjelder tilsvarende så langt den passer.

§ 101 Hva skiftebehandlingen omfatter

Offentlig skifte etter § 96 første ledd omfatter eiendeler som er felleseie, og særeiemidler som er av betydning for delingen av felleseiet mellom ektefellene, jf. særlig § 58 tredje ledd bokstav c, § 63 og § 73.

Offentlig skifte etter § 96 annet ledd omfatter begge ektefellenes særeiemidler.

Under offentlig skifte kan tingretten, hvis en av ektefellene krever det, også behandle:

  • a) rett til bidrag etter kapittel 16,

  • b) spørsmål om gyldigheten av en ektepakt og hva som hører til en ektefelles særeie, og spørsmål om tolkingen av ektepakten og om den helt eller delvis skal settes til side, jf. § 46 annet ledd,

  • c) spørsmål om bruksrett til felles bolig og leien for slik bruksrett etter § 68,

  • d) andre krav som er nødvendige for gjennomføringen av skiftet.

§ 102 Partenes råderett over egne eiendeler

At delingen foregår for retten, har ikke betydning for en ektefelles råderett over egne eiendeler, unntatt når det er truffet beslutning etter § 91.

§ 103 Dekning av felles gjeld

Er det gjeld som begge ektefellene er ansvarlige for, skal retten, hvis en av dem krever det, sørge for at den delen av gjelden som faller på den andre, blir dekket under oppgjøret eller sikret etter reglene i § 64.

§ 104 Midlertidige avgjørelser

Når det er åpnet offentlig skifte, treffer retten avgjørelse om midlertidig forføyning etter reglene i § 91. Retten kan også av eget tiltak treffe slik avgjørelse.

§ 105 Skiftetvister

For tvister under offentlig skifte gjelder reglene i arveloven § 168 annet til fjerde ledd, § 169, § 170 og § 173 tilsvarende så langt de passer.

§ 106 Tilbakelevering

Offentlig skiftebehandling skal avsluttes hvis den grunnen som ledet til offentlig skifte, ikke lenger er til stede. Ektefellene gjennomfører da den videre delingen, jf. § 95. Tvist som er reist under skiftebehandlingen, fortsetter likevel etter reglene i § 105.

Tilbakeleveringen skjer ved kjennelse. Kjennelsen skal straks meddeles ektefellene og kreditorer som har meldt krav under skiftet. Har det vært tvist om tilbakeleveringen, skal kjennelsen forkynnes for den tapende part.

§ 107 Innstilling

Offentlig skiftebehandling skal innstilles hvis det viser seg at det beløpet som er stilt som sikkerhet for skifteomkostningene, ikke er tilstrekkelig til å dekke skifteomkostningene, og det ikke stilles ytterligere sikkerhet. Skiftebehandlingen skal også innstilles hvis det viser seg at felleseiet eller særeiemidlene allerede er skiftet.

Innstilling av skiftebehandlingen skjer ved kjennelse. § 106 annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 108 Fastsettelse av booppgjøret

Det offentlige skiftet avsluttes ved at det fastsettes et booppgjør. Den som gjennomfører skiftebehandlingen, utarbeider et utkast til booppgjør. Booppgjøret skal inneholde en oppstilling over fordelingen av ektefellenes eiendeler og gjeld.

Utkastet til booppgjør skal sendes ektefellene. Ektefellene skal gis en frist på minst to uker til å påpeke feil ved utkastet.

Booppgjøret fastsettes av tingretten ved kjennelse.

Kjennelsen skal straks meddeles ektefellene. Er en av ektefellene under vergemål eller forsvunnet, gjelder arveloven § 161 annet og tredje ledd tilsvarende.

Reglene i arveloven § 162 gjelder tilsvarende for adgangen til anke og omgjøring av kjennelsen.

§ 109 Plikt til å sørge for tinglysing eller registrering

Retten skal sørge for at overføring av fast eiendom som ledd i booppgjøret tinglyses i grunnboken. Om en ektefelle gis rett til pant i fast eiendom eller realregistrerbart løsøre, skal retten sørge for at pantet tinglyses eller registreres. Gebyr for tinglysing eller annen registrering i et realregister dekkes av ektefellene i fellesskap.

Nåværende del V blir ny del VI.

Nåværende kapittel 18 blir nytt kapittel 19.

Nåværende § 94 blir ny § 110.

Nåværende § 95 blir ny § 111.

Nåværende § 96 blir ny § 112.

2. I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard skal § 12 lyde:

§ 12 På Svalbard kan meldinger om dødsfall etter arveloven § 89 gis til sysselmannen.

3. I lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker skal § 4 første ledd bokstav b lyde:

  • b) saker som forvaltningsorganet selv behandler eller avgjør i medhold av rettspleielovene (straffeprosesslovene, domstolloven, tvisteloven, voldgiftsloven, tvangsfullbyrdelsesloven, skjønnsloven) eller lover som knytter seg til disse lovene (konkursloven, arvelovens tredje del og gjeldsordningsloven), eller jordskiftelova eller rettsgebyrloven.

4. I lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet skal § 32 nr. 4 annet punktum lyde:

Når Kongen ikke har bestemt annet, gjelder bestemmelsene i arveloven kapittel 17 avsnitt V tilsvarende så langt de passer for tingrettens avgjørelser etter denne paragraf.

5. I lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten gjøres følgende endringer:

§ 9 første ledd skal lyde:

Barn får odelsrett etter faren og farsslekta når farskapen er fastsett slik at han gir grunnlag for arverett etter § 7 første stykket i arvelova.

§ 15 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:

Som sambuar etter dette stykket reknar ein den som fyller vilkåra i arvelova § 2 tredje ledd.

§ 19 første ledd annet punktum skal lyde:

Odelsrett kan òg gjerast gjeldande på skifte, jf. arvelova § 108 og ekteskapslova § 66 andre stykket.

§ 49 annet ledd annet punktum skal lyde:

Når slik verdsetjing skjer ved skiftetakst, jf. arvelova § 106, gjeld §§ 50 og 71 andre stykket tilsvarande så langt dei høver.

§ 56 første ledd tredje og nytt fjerde punktum skal lyde:

Er det gjeld i buet, skal taksten minst svare til gjelda. Åsetestaksten må ikkje i noko høve setjast høgare enn verdien av eigedomen ved odelstakst, jf. § 49.

6. I lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer skal § 15 nr. 1 tredje punktum oppheves. Nåværende fjerde punktum blir nytt tredje punktum.

7. I lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant gjøres følgende endringer:

§ 5-1 bokstav b skal lyde:

  • b) panterett stiftet av tingretten i midler som er under skiftebehandling, til sikkerhet for ektefelles, arvings eller kreditors krav ifølge skiftet (skifteutlegg).

§ 6-4 tredje ledd fjerde punktum skal lyde:

I særlige tilfeller kan tingretten bestemme at verdsettingen skal skje ved skiftetakst, jf. arveloven § 106.

8. I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp gjøres følgende endringer:

§ 11 annet ledd nr. 1 skal lyde:

  • 1 i saker etter ekteskapsloven eller barneloven kap. 5, 6, 7 og 8, herunder saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring.

§ 16 annet ledd skal lyde:

Søknad om fri sakførsel kan innvilges til den som har inntekt og formue under bestemte grenser fastsatt av departementet, i følgende saker:

  • 1. saker etter barnelova kapittel 5, 6, 7 og 8, herunder saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring,

  • 2. saker etter ekteskapsloven med unntak av saker etter lovens del II og § 91,

  • 3. saker som nevnt i § 11 annet ledd nr. 3, 4 og 5,

  • 4. saker etter barnebortføringskonvensjonen av 25. oktober 1980 artikkel 3 for den som har fått sitt barn ulovlig bortført til Norge.

9. I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre skal § 64 a første ledd lyde:

Retten skal av eige tiltak og utan ugrunna opphald handsame sak om foreldreansvaret når den får melding etter arvelova § 89 andre ledd andre punktum om at eit dødsfall fører til at ingen lenger har foreldreansvaret for eit barn.

10. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker skal § 3 første ledd nr. 5 lyde:

  • 5) krav om tap av arverett etter § 72 i lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv og dødsboskifte og krav om tap av retten til deling av felleseie etter § 78 a i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap,

11. I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres følgende endringer:

§ 16 nr. 1 tredje punktum skal lyde:

For åpning av offentlig skifte etter ekteskapsloven kapittel 18 eller husstandsfellesskapsloven § 3 a betales 10,5 ganger rettsgebyret, eventuelt gebyr etter § 18 tredje ledd.

§ 16 nr. 3 første punktum skal lyde:

For forberedende rettsmøte etter arveloven, ekteskapsloven eller husstandsfellesskapsloven betales 2 ganger rettsgebyret.

§ 16 nr. 4 skal lyde:

  • 4. For summarisk skifte etter reglene i arveloven § 141 annet ledd betales ikke gebyr.

§ 18 annet og tredje ledd skal lyde:

Blir et dødsbo eller konkursbo innstilt eller tilbakelevert, betales halvparten av fullt gebyr. Det samme gjelder ved innstilling av bobehandlingen eller tilbakelevering etter ekteskapsloven §§ 106 og 107, jf. husstandsfellesskapsloven § 3 a. Blir et tvangsavviklingsbo innstilt eller tilbakelevert, betales 2,9 ganger rettsgebyret.

Har det i et bo vært oppnevnt bostyrer etter arveloven § 134 annet ledd, ekteskapsloven § 100 eller husstandsfellesskapsloven § 3 a, betales halvparten av fullt gebyr såfremt oppnevningen ikke er blitt tilbakekalt etter arveloven § 157, jf. ekteskapsloven § 100 første ledd annet punktum og husstandsfellesskapsloven § 3 a annet punktum.

§ 20 første punktum skal lyde:

For begjæring fra en arving om utstedelse av proklama etter arveloven § 93 betales 2,2 ganger rettsgebyret.

§ 27 c skal lyde:

§ 27 c For oppbevaring av testament hos domstol i medhold av arveloven § 63 betales 0,8 ganger rettsgebyret.

12. I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs gjøres følgende endringer:

§ 31 annet ledd fjerde punktum skal lyde:

For øvrig gjelder arveloven § 106 annet til femte ledd tilsvarende.

§ 59 skal lyde:

§ 59 Følgene av at skyldneren dør under gjeldsforhandlingen.

Dersom skyldneren dør før kjennelse om konkursåpning er avsagt i henhold til § 57 eller før gjeldsforhandlingen anses for avsluttet, jf § 58, skal gjeldsforhandlingen innstilles og skyldnerens bo behandles i samsvar med arveloven.

§ 126 første ledd nr. 2 skal lyde:

  • 2) etter arveloven for øvrig ville ha hatt adgang til å overta skyldnerens bo til privat skifte.

§ 126 tredje ledd skal lyde:

Reglene i første og annet ledd anvendes tilsvarende på skyldnerens ektefelle eller samboer, dersom han eller hun etter arveloven har rett til å sitte i uskiftet bo og sender melding til retten om at han eller hun vil nytte sin rett, under forutsetning av at akkord blir brakt i stand. Uskifteattest som nevnt i arveloven § 97 utferdiges i så fall av retten når rettskraftig stadfestelseskjennelse foreligger.

13. I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett gjøres følgende endringer:

§ 9-2 første og annet ledd skal lyde:

Foran all annen gjeld skal dekkes rimelige omkostninger ved skyldnerens begravelse. Ved konkurs gjelder dette når dødsfallet har funnet sted før konkursåpningen.

Etter fordringer som nevnt i første ledd skal følgende fordringer dekkes foran annen gjeld:

  • 1) omkostningene ved bobehandlingen, derunder rimelige omkostninger påført en rekvirent i forbindelse med begjæring om rådighetsforbud før konkurs dersom begjæringen er tatt til følge, og rimelige omkostninger i forbindelse med begjæring om åpning av konkurs, når ikke begjæringen er avgjort eller tilbakekalt før konkursåpningen,

  • 2) andre forpliktelser påført skyldnerens bo under bobehandlingen.

Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.

14. I lov 23. desember 1988 nr. 104 om produktansvar skal § 3-7 første ledd tredje punktum lyde:

Bestemmelsene i lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv og dødsboskifte kapittel 17 avsnitt V gjelder tilsvarende så lenge de passer for rettens avgjørelse, om ikke annet blir fastsatt i forskrift av Kongen.

15. I lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler gjøres følgende endringer:

§ 15-1 annet og tredje ledd skal lyde:

En forsikringssum som forfaller ved forsikringstakerens død, tilfaller ektefellen. Dette gjelder likevel ikke hvis det før dødsfallet var avsagt dom for eller gitt bevilling til separasjon eller skilsmisse, selv om avgjørelsen ikke er rettskraftig eller endelig. En forsikringssum som tilfaller ektefellen, regnes ikke til de midler som skal deles likt etter ekteskapsloven § 77, jf § 58, hvis ikke gjenlevende ektefelle overtar boet uskiftet i samsvar med arveloven kapittel 5.

En forsikringssum som ikke tilfaller ektefelle etter reglene i annet ledd, tilfaller arvingene etter lov eller testament. Satt forsikringstakeren i uskiftet bo på grunnlag av ekteskap i samsvar med arveloven kapittel 5, inngår forsikringssummen i de midler som skal deles likt mellom førsteavdødes og lengstlevendes arvinger, jf arveloven § 29 første ledd.

§ 15-4 bokstav b til f skal lyde:

  • (b) Har forsikringstakeren foretatt flere oppnevnelser, gjelder arveloven § 58 bokstav e tilsvarende.

  • (c) Dør den begunstigede før den forsikrede, gjelder arveloven § 58 bokstav b tilsvarende.

  • (d) Er den forsikredes ektefelle oppnevnt, gjelder § 15-1 annet ledd tilsvarende.

  • (e) Er den forsikredes arvinger oppnevnt, omfatter dette også arvinger etter testament.

  • (f) Er forsikringen pantsatt ved forsikringstakerens død, gjelder arveloven § 58 bokstav d tilsvarende i forholdet mellom dødsboet og den begunstigede.

§ 15-9 første punktum skal lyde:

Reglene i arveloven § 72 gjelder tilsvarende for den som har rett til en forsikringssum etter bestemmelsene i dette kapitlet.

§ 17-1 femte ledd første punktum skal lyde:

Er det åpnet offentlig skifte av forsikringstakerens bo, skal dette registreres dersom det begjæres av tingretten, jf arveloven § 91 annet ledd.

16. I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. skal § 10-3 femte ledd annet punktum lyde:

Bestemmelsene i konsesjonsloven § 19 gjelder tilsvarende dersom fristen oversittes.

17. I lov 4. juli 1991 nr. 45 om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører gjøres følgende endringer:

§ 2 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Om skiftetakst, oppgjør og verdsettelsestidspunkt gjelder arveloven § 106, § 107 og § 115 annet punktum tilsvarende.

§ 3 fjerde ledd skal lyde:

Om oppgjør og skiftetakst gjelder ekteskapsloven § 69 første ledd og annet ledd annet punktum og § 70 annet og fjerde ledd og arveloven § 106 tilsvarende.

Ny § 3 a skal lyde:

§ 3 a Dersom samboerskap mellom to personer som nevnt i arveloven § 2 tredje ledd opphører mens begge lever, og begge samboerne krever det, skal det foretas offentlig skifte av samboernes samtlige eiendeler og gjeld. Reglene i ekteskapsloven kapittel 18 gjelder i så fall tilsvarende så langt de passer.

18. I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse skal § 4-8 første ledd lyde:

Et tvangsgrunnlag overfor en person som senere er avgått ved døden, er også tvangsgrunnlag overfor den avdødes arving som har overtatt ansvaret for den avdødes forpliktelser, og overfor gjenlevende ektefelle eller samboer i uskifte. Et tvangsgrunnlag rettet mot en avdød i egenskap av eier av et formuesgode, er tvangsgrunnlag også overfor en testamentsarving.

19. I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart gjøres følgende endringer:

§ 3-24 annet ledd første punktum skal lyde:

Dokument utstedt av arvingene som har overtatt boet til privat skifte mens privat skifte av hjemmelshaverens dødsbo pågår, kan registreres når det senest samtidig registreres attest fra tingretten om at boet er overtatt til privat skifte.

§ 3-25 annet ledd skal lyde:

Bestemmelsen i første ledd gjelder også dokument utstedt av arvinger eller tingrett i medhold av § 3-24 annet eller tredje ledd. Arvinger som ønsker selv å overta registrert luftfartøy som de har arvet, får registerhjemmel ved registrering av erklæring om overtagelsen. Blir boet overtatt av gjenlevende ektefelle alene i medhold av arveloven §§ 8 og 9, går hjemmelen over til gjenlevende ektefelle ved registrering av attest fra retten om at boet er overtatt av den gjenlevende.

20. I lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord skal § 3 fjerde punktum lyde:

Fylkesmannen kan med verknad for ein bestemt tidsperiode påleggje kommunar å sende inn fortløpande utskrift av alle avgjerder i ein eller fleire sakstypar etter denne lova eller konsesjonslova.

21. I lov 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd skal § 9 femte ledd nytt tredje punktum lyde:

Er boet ikke overtatt til privat skifte eller uskifte innen fristene etter arveloven, og det heller ikke er åpnet offentlig skifte eller utstedt fullmakt etter arveloven § 95, har tingretten fullmakt til å disponere over arvelaterens eiendeler slik at kommunen får dekket sitt krav mot boet.

22. I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper skal § 18-3 første ledd lyde:

(1) Når tingretten behandler saker etter loven her, gjelder reglene om saksbehandling i arveloven § 169 når noe annet ikke fremgår av loven her.

23. I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper skal § 18-3 første ledd lyde:

(1) Når tingretten behandler saker etter loven her, gjelder reglene om saksbehandling i arveloven § 169 når noe annet ikke fremgår av loven her.

24. I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 9-7 annet ledd fjerde punktum skal lyde:

Hvor slike skatteposisjoner som nevnt i annet punktum ikke er knyttet til et formuesobjekt eller virksomhet, skal hver skatteposisjon overtas av arvingene i samme utstrekning som de er arvinger i boet når de overtar ansvaret for avdødes gjeld.

§ 9-7 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Ved gave, herunder gavesalg og arveforskudd, av formuesgjenstand eller varebeholdning knyttet til giverens virksomhet, gjelder § 5-2 ikke når gavemottakeren er arveberettiget etter lov om arv og dødsboskifte kapittel 2, 3 og 4, og vedkommende overtar hele eller deler av virksomheten.

§ 9-7 sjette ledd første punktum skal lyde:

Ved overdragelse av formuesobjekter i næring mot delvis vederlag (gavesalg) til en som er arveberettiget etter lov om arv og dødsboskifte kapittel 2, 3 og 4 og vedkommende overtar hele eller deler av virksomheten, kan overdrager velge å unnlate inntektsoppgjør og i stedet la reglene i tredje ledd komme til anvendelse.

§ 9-13 første ledd første punktum skal lyde:

Gevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk til personer som er arveberettiget etter lov om arv og dødsboskifte kapittel 2, 3 og 4, er fritatt for skatteplikt når vederlaget ikke overstiger tre fjerdedeler av antatt salgsverdi, og eieren har eid eiendommen i minst ti år når realisasjonen finner sted eller avtales.

§ 15-4 annet ledd sjette punktum skal lyde:

Reglene om ektefeller i dette ledd gjelder tilsvarende for gjenlevende samboer som overtar boet uskiftet i medhold av lov om arv og dødsboskifte § 32.

25. I lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst skal § 7 annet ledd lyde:

Når et fartøy skal overtas ved arv etter reglene i arveloven kapittel 2,3 eller 4, skal den nye eieren gis tidsbegrenset ervervstillatelse i inntil fem år inntil aktivitetskravet i § 6 første ledd er oppfylt. Slik tidsbegrenset ervervstillatelse kan også gis ved overføring av fartøyet som ledd i generasjonsskifte til fordel for personer som kan få arverett etter arveloven kapittel 2. Gjenlevende ektefelle eller samboer i uskiftet bo, jf. arveloven kapittel 5 og 6, kan gis en tidsubegrenset ervervstillatelse så lenge uskifteboet består dersom fartøyet inngår i formuen som overtas uskiftet.

26. I lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser skal § 7 a første ledd første punktum lyde:

Stiftelsesklagenemnda avgjør klager på enkeltvedtak fattet av Stiftelsestilsynet i medhold av stiftelsesloven, dekningsloven, arveloven og samvirkelova, med mindre noe annet følger av særskilt lovbestemmelse.

27. I lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag skal § 12-2 første ledd lyde:

(1) Når tingretten behandlar saker etter lova her, gjeld reglane i arvelova § 169 når ikkje anna går fram av lova her.

28. I lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag skal § 13-2 første ledd lyde:

(1) Når tingretten behandlar saker etter lova her, gjeld reglane i arvelova § 169 når ikkje anna går fram av lova her.

29. I lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. gjøres følgende endringer:

Lovens tittel skal lyde:

Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. (konsesjonsloven)

§ 5 tredje ledd skal lyde:

Første og andre ledd gjelder tilsvarende for samboere i ekteskapslignende forhold. Som samboere etter bestemmelsen her regnes samboere som fyller vilkårene i arveloven § 2 tredje ledd.

30. I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endringer:

§ 10-3 skal lyde:

§ 10-3 Proklama i dødsbo

Proklama som utstedes i dødsbo etter arveloven §§ 100 til 103, har ingen virkning for skatte- og avgiftskrav.

§ 10-32 annet ledd annet punktum skal lyde:

Ved avgjørelsen av om dette vilkår er oppfylt, skal man også regne med andeler og aksjer som er eid av overdragers ektefelle eller samboer og arvinger omfattet av arveloven §§ 4 til 6, når disse tidligere var eid av arvelateren eller giveren eller dennes ektefelle eller samboer.

§ 16-31 første ledd første punktum skal lyde:

Når boet skiftes privat, er arvinger solidarisk ansvarlige for arveavgiften.

31. I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister skal § 6-2 første ledd bokstav a lyde:

  • a) familiesaker, unntatt saker som bare gjelder deling av reisekostnader ved samvær,

32. I lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak skal § 161 første ledd lyde:

(1) Når tingretten behandlar saker etter lova her, gjeld reglane i arvelova § 169 når ikkje anna går fram av lova her.

33. I lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål gjøres følgende endringer:

§ 41 paragrafoverskriften skal lyde:

§ 41 Gaver, arveforskudd og uskifte

§ 41 nytt tredje ledd skal lyde:

Vergen kan på vegne av personen under vergemål begjære uskifte (jf. arveloven §§ 14 og 32) eller kreve skifte av uskifteformuen (jf. arveloven §§ 28 og 39) bare med samtykke fra fylkesmannen.

§ 42 skal lyde:

§ 42 Avkall på arv og avslag på gave

Vergen skal ha fylkesmannens samtykke til å avslå en gave eller gi avkall på arv på vegne av den som er under vergemål, med mindre gaven eller arven må anses å ha en ubetydelig verdi.

34. I lov 4. juni 2010 nr. 21 om fornybar energiproduksjon til havs skal § 10-7 tredje ledd annet punktum lyde:

Føresegnene i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. (konsesjonsloven) § 19 gjeld tilsvarande dersom fristen ikkje er overhalden.

35. I lov 12. mai 2015 nr. 27 om forsvunne personar gjøres følgende endringer:

§ 15 første ledd annet punktum skal lyde:

Fristane i arveloven tredje del gjeld i desse tilfella frå det tidspunktet det tidlegast var mogeleg å få buet skifta.

§ 16 fjerde og femte punktum skal lyde:

Arvingane skal varslast ved innkalling etter reglane i arvelova § 101 tredje ledd første punktum. Om ingen melder seg som arving, gjeld arvelova § 76 tilsvarande.

§ 19 nytt fjerde ledd skal lyde:

Arvelova § 70 første ledd gjeld tilsvarande.

36. I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning gjøres følgende endringer:

§ 3-10 skal lyde:

§ 3-10 Utlevering av opplysninger til avdødes ektefelle, samboer og arving

Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at opplysninger gis til avdødes ektefelle, samboer og arving, jf. arveloven § 2 første og tredje ledd, når vedkommende kan vise til et saklig behov for innsyn, eller til den som har fullmakt som nevnt i arveloven § 92 første eller annet ledd. Når skifteformen er valgt, er det den eller de som representerer boet, jf. arveloven §§ 118 og 134, som har rett til innsyn.

§ 10-3 skal lyde:

§ 10-3 Kontrollopplysninger ved skifte av dødsbo

Utstedes det proklama ved skifte av dødsbo, plikter arving, tingrettsdommer, testamentsfullbyrder og andre som yter hjelp ved skifteoppgjøret, etter krav fra skattemyndighetene å gi opplysninger som er nødvendige for å avgjøre om boet skylder skatt.

37. I midlertidig lov 7. mai 2020 nr. 38 om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19 gjøres følgende endringer:

§ 36 annet ledd fjerde punktum skal lyde:

For øvrig gjelder arveloven § 106 annet til femte ledd tilsvarende.

§ 60 skal lyde:

§ 60 Følgene av at skyldneren dør under rekonstruksjonsforhandlingen

Dersom skyldneren dør før kjennelse om konkursåpning er avsagt i henhold til § 58, eller før rekonstruksjonsforhandlingen anses for avsluttet, jf. § 59, skal rekonstruksjonsforhandlingen innstilles og skyldnerens bo behandles i samsvar med arveloven.

II

  • 1. Loven trer i kraft straks. Ny § 99 a i arveloven trer likevel i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

  • 2. Er arvelateren død før ny § 99 a i arveloven trer i kraft, regnes fristen etter § 99 a første ledd første punktum fra tidspunktet for ikrafttredelsen av bestemmelsen, og ikke fra tidspunktet for arvelaterens død. Fristen for kommunens plikt til å varsle dødsboet etter § 99 a første ledd fjerde punktum regnes i så fall også fra tidspunktet for ikrafttredelsen av § 99 a, men likevel tidligst fra det tidspunktet kommunen eventuelt får kunnskap om at det inngår en landbrukseiendom i dødsboet.

  • 3. Departementet kan gi overgangsregler.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 6, debattert 8. desember 2020

Innstilling fra næringskomiteen om Lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020 (Innst. 119 L (2020–2021), jf. Prop. 31 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 6, tirsdag 8. desember

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt elleve forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 3, fra Terje Aasland på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 4, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 5, fra Terje Aasland på vegne av Arbeiderpartiet

  • forslagene nr. 6–8, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 9, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 10 og 11, fra Terje Aasland på vegne av Arbeiderpartiet

Det voteres først over forslagene nr. 10 og 11, fra Arbeiderpartiet.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre tiltak som gir tilgang på kortsiktig likviditet i påvente av utbetalinger fra den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet og en eventuell tilskuddsordning for bedrifter som er hardt rammet av lokale smitteverntiltak. Det bes spesielt om at lånegarantiordningen for små og mellomstore bedrifter utvides slik at det kan garanteres for 100 pst. prosent av lån som forskutterer kompensasjon gjennom lånegarantiordningen. Slike lån skal tilbakebetales kort tid etter at kompensasjon er mottatt.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette en omsetningsbasert tilskuddsordning for virksomheter som er hardt rammet av lokale smitteverntiltak og blitt pålagt å stenge eller utsatt for andre svært inngripende lokale tiltak. Tilskuddet betales ut etter søknad og beregnes som en andel av omsetningen for fjoråret i den perioden tiltakene varer. For bedrifter som ikke var startet på samme tidspunkt året før, beregnes tilskuddet med utgangspunkt i alternative beregningsmetoder. Ordningen kommer i tillegg til den generelle kompensasjonsordningen. Det skal settes et tak per mottaker slik at det er de små bedriftene som prioriteres. Det skal også settes krav til at mottakere av støtte ikke kan utbetale utbytte, bonuser, øke lederlønninger eller si opp ansatte i en gitt periode.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 59 mot 28 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.42)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med forslag om tilpasninger i kompensasjonsordningen, inkludert en modell for kompensasjon for «tapt omsetning» i stedet for «uunngåelige faste utgifter», for å sikre at flere små, mellomstore og sesongbaserte aktører blir omfattet av ordningen.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 78 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.01)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6–8, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart komme tilbake til Stortinget med forslag til en midlertidig nødløsning for å sikre tilgang på likviditet for konkurstruede bedrifter med stort omsetningsfall frem til kompensasjonsordningen er på plass.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med tilpasninger i kompensasjonsordningen med en modell som omfatter konkurranseutsatte kommunale foretak som for eksempel kinoer, og VTA-bedrifter.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen løpende vurdere behovet for en tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall, og komme tilbake til Stortinget på egnet vis ved behov for endringer. Så lenge det er innført inngripende smitteverntiltak, skal det samtidig være en kompensasjonsordning for næringslivet.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene. Arbeiderpartiet har varslet subsidiær støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.25)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag for å legge til rette for aktivitet og at folk kan holdes i jobb fremfor å være permittert, eksempelvis i tråd med forslag til modeller for å inkludere lønnskostnader i kompensasjonsordningen fra LO eller Holden-utvalget. Støtte til lønnskostnader skal utformes slik at den utbetales til virksomheter som ikke permitterer eller sier opp ansatte.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 59 mot 28 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.45)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at arbeidstakere og bedrifter har et forutsigbart økonomisk sikkerhetsnett som varer ut hele koronapandemien.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 50 mot 37 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.04)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2020 komme tilbake til Stortinget med forslag om å inkludere lønnskostnader i kompensasjonsordningen for næringslivet.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere strakstiltak som kan sikre tilgang på likviditet frem til ny utbetalingsløsning for kompensasjonsordningen for foretak med stort omsetningsfall er på plass.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.23)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020

§ 1. Lovens formål

Formålet med loven er å etablere en midlertidig ordning for tilskudd til foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien.

§ 2. Virkeområde

(1) Loven gjelder på norsk territorium, herunder på Svalbard. Departementet fastsetter i forskrift særlige vilkår for at foretak på Svalbard kommer inn under ordningen.

(2) Tilskuddsordningen gjelder perioden fra 1. september 2020 til 28. februar 2021. Departementet kan i forskrift forlenge ordningens varighet.

§ 3. Forvaltning av ordningen og forholdet til forvaltningsloven

(1) Forvaltningsloven gjelder for behandling av saker etter loven.

(2) Brønnøysundregistrene er tilskuddsmyndighet, og departementet er klageinstans.

(3) Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingen i saker etter loven, herunder utfylle og fravike bestemmelsene i forvaltningsloven.

§ 4. Søknad om tilskudd, bekreftelse og opplysningsplikt

(1) Tilskudd etter denne loven gis etter søknad.

(2) Den som søker om tilskudd etter denne loven, skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Søkeren skal opptre aktsomt og lojalt, og skal varsle tilskuddsmyndigheten om eventuelle feil.

(3) Departementet gir forskrift om krav til søknaden, herunder om hvordan opplysninger skal gis, nærmere vilkår for leveringsmåte og format, hvilke opplysninger søknaden skal inneholde, om frister, om krav til dokumentasjon for søker, om bekreftelse av opplysninger fra revisor eller regnskapsfører og om opplysningsplikt for den som har mottatt tilskudd.

§ 5. Vilkår for tilskudd

(1) Foretak som oppfyller følgende vilkår, kan få tilskudd:

  • Foretaket må være registrert i Foretaksregisteret med hjemmel i foretaksregisterloven § 2-1, og enkeltpersonforetak registrert i Enhetsregisteret.

  • Foretaket må være skattepliktig til Norge, jf. skatteloven § 2-2 første ledd, eller deltakerne i foretaket må være skattepliktig til Norge for selskapets inntekter, jf. skatteloven § 2-2 tredje ledd. Ordningen omfatter også tilfeller der foretaket eller foretakets eier skattlegges i Norge for virksomhet her etter skatteloven § 23 første ledd bokstav b.

  • Foretaket har ansatte. Dette vilkåret gjelder ikke for enkeltpersonforetak og ansvarlige selskap der foretakets inntekt er innehavers eller minst en av deltagernes hovedinntekt.

  • Foretaket har i perioden som det søkes tilskudd for, hatt et stort omsetningsfall.

  • Foretaket utøver lovlig aktivitet.

  • Foretaket er ikke under konkursbehandling, besluttet avviklet eller besluttet tvangsoppløst etter reglene i kapittel 16 i aksjeloven eller allmennaksjeloven.

  • Foretaket driver næringsvirksomhet som er omfattet av ordningen.

(2) Departementet gir forskrift til utfylling av denne paragrafen og fastsetter nærmere vilkår for tilskudd, herunder regler om beregning av omsetning og omsetningsfallets størrelse, samt hvilke typer næringsvirksomhet som er omfattet av ordningen.

§ 6. Tilskuddets størrelse

(1) Tilskudd beregnes ved at foretakets faste, uunngåelige kostnader multipliseres med foretakets omsetningsfall i prosent og en justeringsfaktor.

(2) Departementet gir forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, herunder regler om beregningen av tilskuddet, justeringsfaktoren, hvilke kostnader som omfattes, øvre grenser for tilskudd som kan gjelde for det enkelte foretak eller samlet for konsern, samt særskilte regler for konserninterne kostnader og omsetning.

§ 7. Innhenting av opplysninger

(1) Tilskuddsmyndigheten kan pålegge offentlige myndigheter og private rettssubjekter, uten hinder av taushetsplikt, å gi opplysninger som er nødvendige for fastsetting av tilskudd etter denne loven og kontrollen av dette.

(2) Departementet kan gi forskrift om innhenting av opplysninger etter første ledd, herunder om hvem tilskuddsmyndigheten kan innhente opplysninger fra, overleveringsformat og hvilke opplysninger som kan innhentes.

§ 8. Vedtak om tilskudd og utbetaling

(1) Tilskuddsmyndigheten treffer vedtak om fastsetting av tilskudd etter denne loven. Tilskuddsmyndigheten kan treffe vedtak basert på helautomatisert saksbehandling.

(2) Departementet kan gi forskrift om utbetaling av tilskudd etter denne loven.

§ 9. Offentliggjøring av opplysninger

(1) Tilskuddsmyndigheten kan, uten hinder av taushetsplikt, gjøre opplysninger om tilskudd, herunder beregningsgrunnlag og tilskuddets størrelse, tilgjengelig på internett til alminnelig ettersyn. Opplysningene skal gis i søkbar form slik tilskuddsmyndigheten bestemmer.

(2) Departementet kan gi forskrift om offentliggjøring av opplysninger etter første ledd og at det kan gjøres unntak fra innsyn for dokumenter i saker om tilskuddssøknad etter denne loven.

§ 10. Overtredelsesgebyr

(1) Overtredelsesgebyr ilegges tilskuddsmottaker som forsettlig eller grovt uaktsomt gir tilskuddsmyndigheten uriktig eller ufullstendig opplysning, eller unnlater å gi pliktig opplysning, når vedkommende forstår eller bør forstå at det kan føre til uberettigede økonomiske fordeler.

(2) Fristen for å ilegge overtredelsesgebyr er fem år etter utløpet av den perioden vedtaket om tilskudd gjelder.

(3) Overtredelsesgebyr beregnes, avhengig av overtredelsens alvorlighetsgrad, med 30 eller 60 prosent av tilskuddet som tilskuddsmottakeren uberettiget har mottatt.

(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om overtredelsesgebyr, herunder utmåling.

§ 11. Tilbakebetaling og innkreving

(1) Departementet kan gi forskrift om krav på tilbakebetaling og innkreving av utbetalt tilskudd og om renter og administrative sanksjoner. Departementet kan også gi forskrift om hvem som er kravsmyndighet.

(2) Krav på tilbakebetaling av tilskudd er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 12. Lovens ikrafttredelse, overgangsbestemmelser

(1) Loven trer i kraft straks.

(2) Departementet kan gi forskrift om overgangsbestemmelser.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingens § 5 og forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«§ 5 første og andre ledd skal lyde:

(1) Foretak som oppfyller følgende vilkår, kan få tilskudd:

  • - Foretaket må være registrert i Foretaksregisteret med hjemmel i foretaksregisterloven § 2-1, og enkeltpersonforetak må være registrert i Enhetsregisteret.

  • - Foretaket må være skattepliktig til Norge, jf. skatteloven § 2-2 første ledd, eller deltakerne i foretaket må være skattepliktige til Norge for selskapets inntekter, jf. skatteloven § 2-2 tredje ledd. Ordningen omfatter også tilfeller der foretaket eller foretakets eier skattlegges i Norge for virksomhet her etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b.

  • - Foretaket har ansatte. Dette vilkåret gjelder ikke for enkeltpersonforetak og ansvarlige selskap der foretakets inntekt er innehavers eller minst en av deltagernes hovedinntekt.

  • - Foretaket har i perioden som det søkes tilskudd for, hatt et stort omsetningsfall.

  • - Foretaket utøver lovlig aktivitet.

  • - Foretaket er ikke under konkursbehandling, besluttet avviklet eller besluttet tvangsoppløst etter reglene i kapittel 16 i aksjeloven eller allmennaksjeloven.

  • - Foretaket driver næringsvirksomhet som er omfattet av ordningen.

  • - Foretaket kan ikke gjennomføre oppsigelser i perioden foretaket mottar støtte.

  • - Foretaket kan ikke utdele utbytte eller foreta aksjetilbakekjøp i perioden foretaket mottar støtte, eller i 2021.

  • - Større foretak må inngå avtale med foretakets tillitsvalgte om ikke å redusere antallet ansatte i foretaket i perioden foretaket mottar støtte.

  • - Foretaket kan ikke utbetale bonus til ledende ansatte i det resterende av 2020 eller i 2021.

  • - Foretaket kan ikke øke lederlønninger eller styrehonorar i det resterende av 2020 eller i 2021.

  • - Foretaket kan ikke ha morselskap i tredjelandsjurisdiksjoner som er på EUs svarteliste over ikke-samarbeidende jurisdiksjoner.

(2) Departementet gir forskrift til utfylling av denne paragrafen og fastsetter nærmere vilkår for tilskudd. Departementet kan herunder gi regler om beregning av omsetning og omsetningsfallets størrelse, begrensninger i foretakets adgang til å gjennomføre oppsigelser, utdele utbytte eller foreta aksjetilbakekjøp etter endt periode med tilskudd, samt hvilke typer næringsvirksomhet som er omfattet av ordningen.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 5 og forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 54 mot 33 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.56)

Presidenten: Det voteres over resterende paragrafer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 7, debattert 8. desember 2020

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 302/2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 2016/589 om et europeisk nettverk for arbeidsformidling (EURES), tilgang til mobilitetstjenester for arbeidstakere og ytterligere integrasjon av arbeidsmarkedene og syv gjennomføringsbeslutninger (Innst. 109 S (2020–2021), jf. Prop. 141 LS (2019–2020))

Debatt i sak nr. 7, tirsdag 8. desember

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 302/2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2016/589 om et europeisk nettverk for arbeidsformidling (EURES), tilgang til mobilitetstjenester for arbeidstakere og ytterligere integrasjon av arbeidsmarkedene og syv gjennomføringsbeslutninger.

Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 71 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.55)

Votering i sak nr. 8, debattert 8. desember 2020

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i lov 14. desember 2012 nr. 81 om gjennomføring i norsk rett av EØS-avtalen vedlegg V punkt 2 (forordning (EU) nr. 492/2011) om fri rørsle av arbeidstakarar innanfor EØS-området (EØS-arbeidstakarlova) (Innst. 108 L (2020–2021), jf. Prop. 141 LS (2019–2020))

Debatt i sak nr. 8, tirsdag 8. desember

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i EØS-arbeidstakarlova

I

I lov 14. desember 2012 nr. 81 om gjennomføring i norsk rett av EØS avtalen vedlegg V punkt 2 (forordning (EU) nr. 492/2011) om fri rørsle av arbeidstakarar innanfor EØS-området gjøres følgende endringer:

Lovens tittel skal lyde:

Lov om fri rørsle av arbeidstakarar innanfor EØS mv. (EØS-arbeidstakarlova).

§ 1 skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg V nr. 2 (forordning (EU) nr. 492/2011 som endra ved forordning (EU) 2016/589 om fri rørsle av arbeidstakarar og vedlegg V nr. 9 (forordning (EU) 2016/589) om eit europeisk nettverk for arbeidsformidlingar (EURES), tilgang til mobilitetstenester for arbeidstakarar og ytterlegare integrasjon av arbeidsmarknadene gjeld som lov med dei tilpassingane som følgjer av vedlegg V, protokoll 1 til avtalen og avtalen elles.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 71 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.24)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 71 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.48)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 9, debattert 8. desember 2020

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om to representantforslag som omhandler å fjerne karenstiden for mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) samt å gi folk tryggheten tilbake i ordningen med arbeidsavklaringspenger (Innst. 99 S (2020–2021), jf. Dokument 8:4 S (2020–2021) og Dokument 8:19 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 9, tirsdag 8. desember

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt ti forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–5, fra Lise Christoffersen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

  • forslagene nr. 6–8, fra Lise Christoffersen på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 9 og 10, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet

Vedrørende forslagene nr. 6, 9 og 10 vises det til forretningsordenens § 38 femte ledd om at når et forslag er endelig avgjort, må det ikke bringes fram igjen eller tas opp på nytt i samme stortingssesjon.

Tilsvarende forslag ble votert over den 6. oktober 2020. Forslagene nr. 6, 9 og 10 vil dermed ikke tas opp til ny votering nå.

Det voteres først over forslagene nr. 7 og 8, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å reversere innstrammingene i folketrygdloven § 11-5, der andre hensyn enn sykdom ble tonet ned.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovendring der stønadsperioden for arbeidsavklaringspenger settes til inntil fire år, og der det defineres kriterier for reell mulighet for forlengelse for de som har behov for ytelsen ut over fire år. Endringsforslaget må gi rom for skjønnsmessige vurderinger av den enkeltes behov for forlengelse av stønadsperioden. Forlengelse skal blant annet kunne innvilges når mottakeren ikke er ferdig avklart eller Nav og offentlig helsevesen ikke har oppfylt sine forpliktelser.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 54 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.15.10)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–5, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om å reversere kuttet i arbeidsavklaringspenger for unge under 25 år som ble innført i 2020.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre økte krav til Nav i form av en plikt for etaten til tett oppfølging av mottakere av arbeidsavklaringspenger for å sikre at forholdet mellom bruker og forvaltning opprettes og bevares som forutsatt da Nav-reformen ble vedtatt.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som utvider muligheten for bruk av unntaksbestemmelsen i folketrygdloven § 11-12 annet og tredje ledd, slik at arbeidsavklaringspengerperioden kan forlenges etter en individuell vurdering av behov, i tråd med målet om at flest mulig skal kunne komme helt eller delvis i arbeid.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at beslutninger om midlertidige ytelser, herunder arbeidsavklaringspenger, skal tas i førstelinjen, som forutsatt da Nav-reformen ble vedtatt.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene av den innførte karenstiden i ordningen med arbeidsavklaringspenger.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.15.31)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Dokument 8:19 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Karin Andersen, Solfrid Lerbrekk, Nicholas Wilkinson og Freddy André Øvstegård om å gi folk tryggheten tilbake i ordningen med arbeidsavklaringspenger – vedtas ikke.

II

Dokument 8:4 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å fjerne karenstiden for mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) – vedtas ikke.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 45 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.25)

Votering i sak nr. 10, debattert 8. desember 2020

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å forby bemanningsbyråer, fjerne den generelle tilgangen til midlertidig ansatte og skjerpe arbeidsgiveransvaret (Innst. 106 S (2020–2021), jf. Dokument 8:12 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 10, tirsdag 8. desember

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:12 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å forby bemanningsbyråer, fjerne den generelle tilgangen til midlertidig ansatte og skjerpe arbeidsgiveransvaret – vedtas ikke.

Presidenten: Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 84 mot 2 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.17.41)

Votering i sak nr. 11, debattert 8. desember 2020

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arild Grande, Rigmor Aasrud, Lise Christoffersen og Elise Bjørnebekk-Waagen om et mer rettferdig arbeidsliv med faste stillinger (Innst. 98 S (2020–2021), jf. Dokument 8:21 LS (2020–2021))

Debatt i sak nr. 11, tirsdag 8. desember

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:21 LS (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arild Grande, Rigmor Aasrud, Lise Christoffersen og Elise Bjørnebekk-Waagen om et mer rettferdig arbeidsliv med faste stillinger – vedtas ikke.

Presidenten: Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 86 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 14.19.12)

Votering i sak nr. 12, debattert 8. desember 2020

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arild Grande, Rigmor Aasrud, Lise Christoffersen og Elise Bjørnebekk-Waagen om et mer rettferdig arbeidsliv med faste stillinger (Innst. 97 L (2020–2021), jf. Dokument 8:21 LS (2020–2021))

Debatt i sak nr. 12, tirsdag 8. desember

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt elleve forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–4, fra Arild Grande på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 5–8, fra Arild Grande på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 9, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet

  • forslagene nr. 10 og 11, fra Solfrid Lerbrekk på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Ved en inkurie hadde ordene «og Telemark» falt ut av teksten i forslag nr. 3 ved opplisting av fylkene. Der skal det stå «Oslo, Viken og Vestfold og Telemark».

Det voteres over forslagene nr. 10 og 11, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å avvikle bemanningsbransjen.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om forbud mot innleie av arbeidskraft fra private virksomheter som ikke er produksjonsbedrifter.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.20.14)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve arbeidsmiljøloven § 14-12 andre ledd. Det må gis nødvendig tid til omstilling, slik at bedriftene kan skaffe egne fagutdannede personer.»

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 69 mot 18 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.20.31)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5, 7 og 8, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i arbeidsmiljøloven som sikrer lovens formål med trygge arbeidsforhold ved å:

  • sikre at den som reelt har bestemmende innflytelse over et arbeidsforhold, har rettigheter og plikter som arbeidsgiver.

  • presisere hovedregelen om faste og direkte arbeidsforhold i norsk arbeidsliv.

  • hindre at arbeidsgiver kan organisere seg bort fra arbeidsgiveransvaret.

  • sikre at lønns- og arbeidsvilkår ikke svekkes ved anbudsprosesser, oppsplitting av selskaper og andre endringer i selskapsstruktur.»

  • Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke ansattes rettigheter i statsansatteloven, særlig knyttet til fast stilling og stillingsvern.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre adgangen til mindretallsanke ved ansettelser.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 54 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.20.52)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidsformidling skal være et offentlig ansvar.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 54 mot 32 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.21.14)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–4, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Vedtak til lov

om endringer i arbeidsmiljøloven (justering av innleieregelverket)

I

I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer:

§ 14-12 første ledd første punktum skal lyde:

(1) Innleie av arbeidstaker fra virksomhet som har til formål å drive utleie, er tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse etter § 14-9 andre ledd bokstav b.

§ 17-1 nytt femte ledd skal lyde:

(5) Fagforening som har medlemmer i en virksomhet som har leid inn arbeidstaker fra bemanningsforetak, jf. § 14-12, kan reise søksmål i eget navn om lovligheten av slik innleie. I tilknytning til slik sak vil begge parter ha rett til å kreve forhandlinger i tråd med reglene i § 17-3.

II

Loven trer i kraft straks.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag for å avvikle den generelle adgangen til midlertidige ansettelser i arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd bokstav f.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen som et strakstiltak, innføre et forbud mot innleie av arbeidskraft fra private virksomheter som ikke er produksjonsbedrifter, på byggeplasser i fylkene Oslo, Viken og Vestfold, jf. arbeidsmiljøloven § 14-12 femte ledd.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å legge frem forslag hvor følgende tas inn i arbeidsmiljøloven: Hvis en virksomhet benytter seg av arbeidskraft som ikke har status som arbeidstaker, skal den som utfører arbeid, regnes som arbeidstaker hvis a) forholdet tilsier at formålet helt eller delvis har vært å omgå det vern en arbeidstaker har etter denne lov, eller b) vedkommende etter en totalvurdering har behov for vern som arbeidstaker.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.21.35)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen styrke arbeidslivskompetansen ved Nav-kontorene i kommunene og bydelene, og Navs rolle som arbeidsformidler.

Presidenten: Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 57 mot 29 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.22.03)

Votering i sak nr. 13, debattert 8. desember 2020

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om ny krisepakke for arbeidsfolk (Innst. 114 S (2020–2021), jf. Dokument 8:51 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 13, tirsdag 8. desember

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt sju forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–6, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt

  • forslag nr. 7, fra Solfrid Lerbrekk på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Forslag nr. 7 er innlevert etter forretningsordenens frist for innlevering av forslag og blir ikke tatt opp til votering.

Det voteres over forslagene nr. 2 og 4, fra Rødt.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen enten vedta forskrift om å umiddelbart senke kravet til redusert arbeidstid for å få dagpenger under permittering fra 50 til 20 pst. inntil videre, eller snarest komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendring om det samme.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen enten vedta forskrift om å umiddelbart inntil videre sikre full lønn (inntil 6 G) i minimum 20 dager fra permittering, eller snarest komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendring om det samme.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 81 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.22.48)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1, 3, 5 og 6, fra Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen enten vedta forskrift om å umiddelbart redusere inntektsgrensen for å ha rett på dagpenger fra 1,5 G til 0,75 G inntil videre, eller snarest komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendring om det samme.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen enten vedta forskrift om å oppheve ventedagene i dagpengeordningen fra nyttår og inntil videre, eller snarest komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendring om det samme.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til bedre inntektssikring for mottakere av dagpenger og arbeidsavklaringspenger som har nådd maksimal stønadsperiode.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til bedre inntektssikring for de langtidsledige på dagpenger.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.23.08)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:51 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om ny krisepakke for arbeidsfolk – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 79 mot 6 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.23.37)

Votering i sak nr. 14, debattert 8. desember 2020

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Lov om økonomisk støtte til mediene (mediestøtteloven) (Innst. 137 L (2020–2021), jf. Prop. 138 L (2019–2020))

Debatt i sak nr. 14, tirsdag 8. desember

Presidenten: Under debatten har Tage Pettersen satt fram to forslag. Det er forslagene nr. 1 og 2, på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.Lov

om økonomisk støtte til mediene (mediestøtteloven)

Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1 Formål

Loven skal legge til rette for et mangfold av redaktørstyrte journalistiske medier over hele landet og i viktige redaksjonelle nisjer, ved å bidra til forutsigbare økonomiske rammer for medienes virksomhet og en styrket uavhengighet i forvaltningen av mediestøtten.

§ 2 Geografisk virkeområde

Loven gjelder også på Svalbard. Kongen kan i forskrift fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forholdene.

§ 3 Fireårige styringssignal for mediestøtten

Regjeringen skal foreslå faste, langsiktige økonomiske rammer for NRK og de direkte tilskuddsordningene for mediestøtte gjennom fireårige styringssignal. Forslag til styringssignal legges frem for Stortinget i en budsjettproposisjon året etter stortingsvalg.

Kapittel 2. Ordningene for direkte mediestøtte
§ 4 Forskrifter om tilskuddsordningene for direkte mediestøtte

Departementet kan gi forskrift om tilskuddsordningene for direkte mediestøtte innenfor rammene som følger av kapitlet her.

§ 5 Produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier

Produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier skal stimulere til et mangfold av tekstbaserte nyhets- og aktualitetsmedier over hele landet, med et bredt journalistisk innhold rettet mot allmennheten. Videre skal ordningen fremme uavhengig journalistikk karakterisert ved høy kvalitet, særlig i nyhets- og aktualitetsmedier i markeder som er for små til å være bærekraftige, eller i nyhets- og aktualitetsmedier som er alternativer til de ledende nyhetsmediene i de ulike mediemarkedene.

Produksjonstilskuddet gis som driftstilskudd. Vilkårene for å motta tilskudd skal i størst mulig grad være objektive og bidra til forutsigbarhet for tilskuddsmottagerne.

§ 6 Produksjonstilskudd til samiske nyhets- og aktualitetsmedier

Produksjonstilskuddet til samiske nyhets- og aktualitetsmedier skal legge til rette for demokratisk debatt, meningsdannelse, informasjonsformidling og identitetsutvikling i det samiske samfunnet, og stimulere til produksjon av et bredt journalistisk innhold rettet mot den samiske befolkningen. Ordningen skal også fremme utvikling av de samiske språkene. Tilskudd kan gis til nyhetsmedier som har den samiske befolkningen som hovedmålgruppe.

Tilskuddet gis som driftstilskudd. Vilkårene for å motta tilskudd skal i størst mulig grad være objektive og bidra til forutsigbarhet for tilskuddsmottagerne.

§ 7 Innovasjons- og utviklingstilskudd

Innovasjons- og utviklingstilskuddet skal fremme mediemangfold og en opplyst offentlig samtale gjennom å stimulere til redaksjonell, innholdsrettet innovasjon og utvikling hos nyhets- og aktualitetsmedier, særlig i små, lokale medier.

§ 8 Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier

Tilskuddsordningen skal fremme mediemangfold, ytringsfrihet og styrking av de lokale lyd- og bildemedienes demokratiske funksjon i samfunnet, gjennom å stimulere til et bredt innholdstilbud av høy kvalitet, digitalisering, nyskapning, kompetanseutvikling, samarbeid mellom ulike lokalmedier og et økonomisk bærekraftig driftsgrunnlag for de lokale lyd- og bildemediene.

§ 9 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark

Ordningen for distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark skal legge til rette for avismangfold ved å redusere distribusjonskostnadene for papirbaserte nyhets- og aktualitetsmedier i denne regionen.

Kapittel 3. Medietilsynet og Medieklagenemnda
§ 10 Medietilsynets oppgaver ved forvaltningen av mediestøtten

Medietilsynet behandler søknader, treffer vedtak om tildeling av tilskudd, utbetaler tilskudd og fører kontroll med bruken av tilskuddsmidlene i henhold til tilskuddsordningene for direkte mediestøtte, jf. kapittel 2.

Medietilsynet utbetaler tilskudd til NRK i henhold til Stortingets budsjettvedtak.

Medietilsynet forvalter midlene til kommersiell allmennkringkasting i henhold til Stortingets budsjettvedtak og den til enhver tid gjeldende avtalen om kommersiell allmennkringkasting.

§ 11 Instruksjonsmyndighet og overprøving av vedtak

Kongen kan ikke instruere Medietilsynet eller Medieklagenemnda om avgjørelser i enkeltsaker. Kongen kan heller ikke omgjøre Medietilsynets eller Medieklagenemndas vedtak eller treffe vedtak i en sak som hører under deres myndighet etter forskrifter i medhold av denne loven.

Medieklagenemnda er klageinstans for Medietilsynets enkeltvedtak om tilskudd etter forskrifter i medhold av denne loven.

§ 12 Søksmål

Søksmål om Medietilsynets vedtak i medhold av denne loven skal rettes mot staten ved Medietilsynet.

Søksmål om Medieklagenemndas vedtak i medhold av denne loven skal rettes mot staten ved Klagenemnda for mediesaker.

Kapittel 4. Ikraftsetting
§ 13 Ikraftsetting

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom A §§ 1 og 6 i innstillingen og forslagene fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 1 lyder:

Ǥ 1 skal lyde:

Loven skal legge til rette for et mangfold av redaktørstyrte journalistiske medier over hele landet ved å bidra til forutsigbare økonomiske rammer for medienes virksomhet og en styrket uavhengighet i forvaltningen av mediestøtten».

Forslag nr. 2 lyder:

Ǥ 6 skal lyde:

Produksjonstilskuddet til samiske nyhets- og aktualitetsmedier skal legge til rette for demokratisk debatt og meningsdanning i det samiske samfunnet og stimulere til produksjon av et bredt journalistisk innhold rettet mot den samiske befolkningen. Ordningen skal også fremme utvikling av de samiske språkene. Tilskudd kan gis til nyhetsmedier som har den samiske befolkningen som hovedmålgruppe, eller som fast og regelmessig publiserer samiskspråklig nyhets- og aktualitetsinnhold.

Tilskuddet gis som driftstilskudd. Vilkårene for å motta tilskudd skal i størst mulig grad være objektive og bidra til forutsigbarhet for tilskuddsmottagerne.»

Fremskrittspartiet har varslet støtte til forslagene. Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til innstillingen.

Votering:

Ved alternativ votering mellom A §§ 1 og 6 i innstillingen og forslagene fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble forslagene bifalt med 45 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.24.29)

Presidenten: Det voteres over resten av A samtlige paragrafer.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 71 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.24.54)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 72 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.25.16)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

B.

Stortinget ber regjeringen holde en årlig redegjørelse for Stortinget om ytringsfrihet og pressefrihet og om nåsituasjonen og måloppnåelsen i mediepolitikken i Norge.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 71 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.25.41)

Presidenten: Stortinget går da over til å votere over sakene 1–8 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 10. desember 2020

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser) (Innst. 128 L (2020–2021), jf. Prop. 13 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fem forslag. Det er

  • forslagene nr. 1-3, fra Per Olaf Lundteigen på vegne Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 4, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 5, fra Solfrid Lerbrekk på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke alderen for barnepensjon opp til 25 år dersom barnet er under utdanning.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 79 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.26.37)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en ny utregningsmodell for etterlatteytelsene som styrker den sosiale profilen på ordningen, deriblant økonomien til etterlatte minstepensjonister.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 71 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.26.58)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer som sikrer at rettighetene til etterlatte under 67 år videreføres som i dag.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer som sikrer at dagens rettigheter til etterlatte alderspensjonister videreføres i reglene om ny alderspensjon fra folketrygden.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer som sikrer at dagens rettigheter til etterlatte uføre videreføres i reglene om ny uføretrygd.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.27.24)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser)

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

I innledningen til loven gjøres følgende endringer:

«Kapittel 16. Ytelser til tidligere familiepleier» endres til «Kapittel 16. Opphevet.»

Etter «Kapittel 17. Ytelser til gjenlevende ektefelle» skal «Kapittel 17 A. Overgangsregler for gjenlevende som er innvilget ytelse før 1. januar 2023» settes inn.

§ 12-18 skal lyde:
§ 12-18 Tillegg til uføretrygd for gjenlevende ektefelle (gjenlevendetillegg)

Gjenlevendetillegg som er innvilget før 1. januar 2023, videreføres med den nominelle verdien. Tillegget skal ikke reguleres årlig i samsvar med senere endringer i grunnbeløpet.

Tillegget skal justeres for uføregrad. Dersom den gjenlevende har inntekt som vil gi reduksjon av uføretrygd etter § 12-14, skal gjenlevendetillegget multipliseres med forholdet mellom den reduserte uføretrygden og uføretrygden uten inntektsreduksjon. Bestemmelsene om etteroppgjør i § 12-14 fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Tillegget faller bort når den gjenlevende gifter seg igjen, se § 1-5.

Kapittel 16 oppheves.

Kapittel 17 skal lyde:
Kapittel 17. Ytelser til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier

Bestemmelser om

  • formål står i § 17-1

  • generelle vilkår står i §§ 17-2 til 17-4

  • omstillingsstønad står i §§ 17-5 og 17-6

  • plikt til aktivitet med sikte på å komme i arbeid står i § 17-7

  • sanksjoner står i § 17-8

  • reduksjon av stønad på grunn av inntekt står i § 17-9

  • stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader, stønader til skolepenger m.m. står i § 17-10

  • bortfall av ytelser står i § 17-11

  • ytelser etter dødsfall som skyldes yrkesskade står i § 17-12

  • ytelser under institusjonsopphold og straffegjennomføring står i §§ 17-13 og 17-14

  • ytelser til tidligere familiepleier står i § 17-15

§ 17-1 Formål

Formålet med ytelser etter dette kapitlet er å sikre inntekt for gjenlevende ektefeller og gi hjelp til selvhjelp, slik at den gjenlevende etter en omstillingsperiode etter dødsfallet kan bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid.

Formålet er dessuten å sikre inntekt i en omstillingsperiode for enslige medlemmer som har vært familiepleiere, og som ikke kan forsørge seg selv etter at pleieforholdet er opphørt.

§ 17-2 Forutgående medlemskap

Det er et vilkår for rett til ytelser til gjenlevende ektefelle etter dette kapitlet at den avdøde i de siste fem årene før dødsfallet

  • a) var medlem i trygden eller

  • b) mottok pensjon eller uføretrygd etter denne loven.

Ved vurderingen av om vilkåret i første ledd bokstav a er oppfylt, ses det bort fra perioder med tjeneste i internasjonale organisasjoner eller organer som staten Norge er medlem av, yter økonomisk bidrag til eller har ansvar for å bidra til bemanningen av. Vilkåret er ikke oppfylt dersom den avdøde var arbeidsufør, men ikke hadde rett til uføretrygd fordi vilkåret om forutgående medlemskap i § 12-2 første ledd ikke var oppfylt.

Vilkåret i første ledd gjelder ikke dersom den avdøde var medlem i trygden på dødsfallstidspunktet og da

  • a) ikke hadde fylt 26 år, eller

  • b) hadde vært medlem etter fylte 16 år med unntak av maksimum 5 år.

Den gjenlevende har rett til ytelser etter tredje ledd tidligst fra det tidspunktet den avdøde ville ha vært medlem i ett år dersom dødsfallet ikke hadde skjedd.

Tidsrom da avdøde hadde avtalefestet pensjon med statstilskott skal være likestilt med tidsrom med pensjon fra folketrygden ved anvendelsen av bestemmelsen i første ledd bokstav b. Det samme gjelder tidsrom med pensjon fra en lovfestet pensjonsordning som er tilpasset folketrygden ved at det ikke gis ordinær pensjon til gjenlevende ektefelle.

Vilkåret i første ledd gjelder ikke når avdøde var medlem i folketrygden ved dødsfallet og kunne tilstås en ytelse på grunnlag av tidligere opptjening minst svarende til grunnbeløpet. Med «ytelse på grunnlag av tidligere opptjening» menes en ytelse beregnet etter reglene for alderspensjon etter kapittel 3 på grunnlag av poengår og perioder som medlem av folketrygden før dødsfallet.

§ 17-3 Fortsatt medlemskap

Det er et vilkår for rett til ytelser til gjenlevende ektefelle etter dette kapitlet at vedkommende er medlem i trygden.

Den som ikke fyller vilkåret i første ledd, får likevel omstillingsstønad dersom den avdøde eller den gjenlevende har minst 20 års samlet botid, se § 3-5 åttende ledd. Dersom både den avdøde og den gjenlevende har mindre enn 20 års botid, gis det omstillingsstønad beregnet på bakgrunn av bestemmelsene i § 17-4 andre ledd andre punktum og tredje ledd slik de lød før 1. januar 2023.

Omstillingsstønad etter unntaksbestemmelsene i § 17-2 tredje, fjerde og sjette ledd beholdes bare så lenge den gjenlevende er medlem i trygden.

§ 17-4 Øvrige vilkår for ytelser

Det er et vilkår for rett til ytelser til gjenlevende ektefelle etter dette kapitlet at vedkommende på tidspunktet for dødsfallet

  • a) var gift med den avdøde og ekteskapet hadde vart i minst fem år,

  • b) har eller har hatt barn med den avdøde eller

  • c) har omsorg for barn under 18 år med minst halvparten av full tid.

Til en fraskilt person som helt eller i det vesentlige har vært forsørget av bidrag fra den avdøde, kan det ytes stønad etter dette kapitlet dersom ekteskapet varte i minst 25 år, eller minst 15 år hvis ektefellene hadde barn sammen.

§ 17-5 Omstillingsstønad

Til en gjenlevende som fyller vilkårene for rett til ytelser etter §§ 17-2 til 17-4, kan det ytes omstillingsstønad i inntil tre år etter dødsfallet.

Stønadsperioden kan utvides med inntil to år hvis den gjenlevende er under nødvendig og hensiktsmessig utdanning, eller har behov for tiltak for å komme i arbeid.

Dersom den gjenlevende er født i 1962 eller tidligere, kan stønaden likevel utbetales til den gjenlevende fyller 67 år, selv om det utvider stønadsperioden etter første ledd. Det er et vilkår for rett til utvidet stønadsperiode at den gjenlevende de siste fem årene før dødsfallet ikke har hatt en gjennomsnittlig årlig arbeidsinntekt som overstiger to ganger grunnbeløpet det enkelte år. Den årlige arbeidsinntekten må i tillegg ikke ha oversteget tre ganger grunnbeløpet hvert av de siste to årene før dødsfallet.

§ 17-6 Omstillingsstønaden størrelse

Full årlig omstillingsstønad utgjør 2,25 ganger grunnbeløpet og gis dersom den avdøde hadde minst 40 års trygdetid etter bestemmelsene i §§ 3-5 og 3-7. Dersom trygdetiden er kortere, reduseres omstillingsstønaden forholdsmessig.

§ 17-7 Plikt til aktivitet med sikte på å komme i arbeid

Etter en overgangsperiode på seks måneder etter dødsfallet er det et vilkår for rett til omstillingsstønad at den gjenlevende

  • a) er i arbeid som utgjør minst halvparten av full tid,

  • b) har meldt seg til arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker,

  • c) gjennomfører utdanning eller opplæring som utgjør minst halvparten av full tid som arbeids- og velferdsetaten vurderer er nødvendig og hensiktsmessig for at den gjenlevende skal kunne få eller beholde et arbeid, eller

  • d) etablerer egen virksomhet, se § 4-6 tredje ledd.

Arbeids- og velferdsetaten skal etter behov innkalle til samtaler for å vurdere oppfølging av den gjenlevende og om det skal settes i verk tiltak med sikte på overgang til arbeid.

Når det er gått ett år etter dødsfallet, kan det stilles krav om at den gjenlevende er i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet etter første ledd på full tid.

Departementet kan gi forskrifter om kravet til aktivitet etter denne paragrafen. Det kan blant annet gis bestemmelser om unntak fra aktivitetskravet, hvilken utdanning som kan godkjennes, kravet om å være reell arbeidssøker og hvilke krav som kan stilles for å dokumentere at vilkårene etter paragrafen er oppfylt.

§ 17-8 Sanksjoner

Dersom den gjenlevende ikke følger opp aktivitetskravet i § 17-7, skal omstillingsstønaden stanses inntil vilkårene for å motta ytelsen igjen er oppfylt.

Dersom den gjenlevende uten rimelig grunn sier opp sin stilling, nekter å ta imot tilbudt arbeid, unnlater å gjenoppta sitt arbeidsforhold etter endt foreldrepermisjon, nekter å delta i arbeidsmarkedstiltak eller unnlater å møte ved innkalling til arbeids- og velferdsetaten, faller omstillingsstønaden bort én måned.

Dersom den gjenlevende har gitt uriktige opplysninger om forhold som har betydning for retten til ytelser etter dette kapitlet, og han eller hun var klar over eller burde vært klar over dette, kan vedkommende utestenges fra rett til stønad i inntil tre måneder første gang og inntil seks måneder ved gjentakelser. Det samme gjelder dersom den gjenlevende har unnlatt å gi opplysninger om betydning for retten til ytelser.

Departementet kan gi forskrifter om gjennomføring av sanksjoner etter paragrafen her, utestengingsperiodens varighet og opphør av ytelse ved langvarig manglende aktivitet.

§ 17-9 Arbeidsinntekt m.m.

Stønaden til den gjenlevende reduseres på grunnlag av arbeidsinntekt.

Stønaden skal ikke reduseres hvis arbeidsinntekten på årsbasis er mindre enn halvparten av grunnbeløpet. Ytelsen reduseres med 45 prosent av inntekt over halvparten av grunnbeløpet.

Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nærståendes sykdom etter kapittel 9, arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11, uføretrygd etter kapittel 12 der uføregraden er under 100 prosent, svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14 og pensjonsytelser etter AFP-tilskottsloven kapitlene 2 og 3.

Departementet kan gi forskrifter om detaljer om reduksjon av stønad etter denne paragrafen, herunder innhenting og dokumentasjon av arbeidsinntekt og hvordan avkortingen skal gjennomføres når det gis omstillingsstønad samtidig med andre ytelser etter folketrygdloven.

§ 17-10 Stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader, stønader til skolepenger m.m.

Til en gjenlevende som fyller vilkårene i § 17-4, kan det gis

  • a) stønad til barnetilsyn etter § 15-10,

  • b) tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. etter § 15-11.

Stønad til barnetilsyn etter § 15-10 eller § 15-11 første ledd bokstav d gis for barn som blir forsørget av den gjenlevende.

For fosterbarn, se barnevernloven § 4-22, kan det ytes stønad til barnetilsyn etter § 15-10 eller § 15-11 første ledd bokstav d når den gjenlevende har forsørget barnet de siste to årene eller oppfostringen tok til før dødsfallet.

§ 17-11 Bortfall av ytelser

Retten til ytelser etter dette kapitlet faller bort når den gjenlevende

  • a) fyller 67 år eller tar ut alderspensjon etter loven her,

  • b) får rett til uføretrygd for full uførhet,

  • c) mottar avtalefestet pensjon fra en offentlig pensjonsordning eller

  • d) gifter seg igjen, se § 1-5.

En gjenlevende som er omfattet av unntaket fra tidsbegrensningen etter § 17-5 tredje ledd, har igjen rett til omstillingsstønad dersom det nye ekteskapet blir oppløst ved skilsmisse før det er gått to år, eller ektefellen dør.

§ 17-12 Stønad etter dødsfall som skyldes yrkesskade

Ved dødsfall som skyldes en skade eller sykdom som går inn under kapittel 13, ytes det omstillingsstønad til gjenlevende ektefelle etter følgende særbestemmelser:

  • a) Vilkåret i § 17-2 om forutgående medlemskap gjelder ikke.

  • b) Vilkåret i § 17-3 om fortsatt medlemskap gjelder ikke.

  • c) Vilkåret i § 17-4 om ekteskapets varighet gjelder ikke.

Omstillingsstønaden avkortes ikke på grunn av redusert trygdetid.

§ 17-13 Ytelser under opphold i institusjon

Personer som mottar ytelser etter dette kapitlet, får ytelsene redusert etter bestemmelsene i denne paragrafen under opphold i en institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar eller tilsvarende institusjon i utlandet. Ytelsene blir ikke redusert under opphold i somatiske sykehusavdelinger.

Ytelser etter dette kapitlet gis uten reduksjon i innleggelsesmåneden og de tre påfølgende månedene. Deretter blir ytelsene redusert og skal under oppholdet utgjøre 45 prosent av grunnbeløpet.

Ytelsene skal ikke reduseres når vedkommende forsørger barn. Dersom vedkommende har faste og nødvendige utgifter til bolig, kan arbeids- og velferdsetaten bestemme at ytelsene ikke skal reduseres eller reduseres mindre enn nevnt i andre ledd.

Dersom vedkommende innen tre måneder etter utskrivelsen på nytt kommer i institusjon, gis det redusert ytelse fra og med måneden etter at det nye oppholdet tar til. Ytelsene skal utbetales etter lovens vanlige bestemmelser fra og med utskrivingsmåneden.

Ytelsen etter denne paragrafen må ikke overstige den ytelsen vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser.

Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av bestemmelsene i denne paragrafen. Blant annet kan det gis bestemmelser om

  • a) beregning av redusert ytelse,

  • b) at bestemmelsene skal gjelde for personer innlagt i andre institusjoner,

  • c) at det kan gjøres unntak for visse institusjoner eller bestemte persongrupper.

§ 17-14 Ytelser under straffegjennomføring

En person som utholder varetekt, straff eller særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen eller tilsvarende anstalt i utlandet, har ikke rett til å få utbetalt ytelser etter dette kapitlet fra og med andre måned etter at soningen tar til. Ytelsene skal likevel utbetales med 50 prosent når vedkommende forsørger barn. Det samme gjelder fra og med andre måned etter at en persons formue er satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220.

Fra og med kalendermåneden vedkommende blir løslatt, gis ytelser til gjenlevende ektefelle etter lovens vanlige bestemmelser.

Ved gjennomføring av samfunnsstraff, straffegjennomføring i medhold av straffegjennomføringsloven § 16 eller § 16 a eller betinget dom, utbetales ytelser til gjenlevende ektefelle dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved prøveløslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven §§ 42 flg.

Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av bestemmelsene i paragrafen her.

§ 17-15 Ytelser til tidligere familiepleier

En person som i minst fem år har hatt nødvendig tilsyn med og pleie av en nærstående, og som ikke kan forsørge seg selv etter at pleieforholdet er opphørt, har rett til ytelser etter dette kapitlet.

Det er et vilkår at den tidligere familiepleieren er medlem i trygden og var medlem i trygden i minst fem år fram til pleieforholdet opphørte. Dette vilkåret gjelder ikke dersom vedkommende etter fylte 16 år har vært medlem i trygden med unntak av maksimum fem år, og har vært medlem i minst ett år fram til han eller hun setter fram krav om ytelser.

For rett til ytelser etter dette kapitlet må

  • a) pleieren ha vært ugift i minst fem år under pleieforholdet, og være ugift når kravet om stønad settes fram,

  • b) den som ble pleid, ha mottatt pensjon fra folketrygden eller ha vært medlem i trygden med et medlemskap som omfattet folketrygdlovens pensjonskapitler,

  • c) pleieforholdet ha medført at pleieren i det vesentlige ikke har vært i stand til å forsørge seg selv ved annet arbeid,

  • d) pleieforholdet ha medført at pleieren ikke er i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid etter at pleieforholdet har opphørt og

  • e) pleieren for øvrig ikke ha tilstrekkelige midler til livsopphold.

Til en tidligere familiepleier kan det ytes tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. etter § 15-11 for at vedkommende kan komme i arbeid.

Bestemmelsene i §§ 17-5, 17-6, 17-7, 17-8, 17-9, 17-11, 17-13 og 17-14 gjelder tilsvarende.

Nytt kapittel 17 A skal lyde:
Kapittel 17 A. Overgangsregler for gjenlevende som er innvilget ytelse før 1. januar 2023

Bestemmelser om

  • hvem kapitlet gjelder for står i § 17 A-1

  • fortsatt medlemskap står i § 17 A-2

  • stønadsperiode står i § 17 A-3

  • omregning av ytelsen står i § 17 A-4

  • bortfall står i § 17 A-5

  • reduksjon av ytelse på grunn av inntekt står i § 17 A-6

  • reduksjon av ytelse under opphold i institusjon og under straffegjennomføring står i §§ 17 A-7 og 17 A-8

§ 17 A-1 Hvem kapitlet gjelder for

Reglene i kapitlet her gjelder for personer som før 1. januar 2023 har fått innvilget og mottar følgende ytelser:

  • a) pensjon etter kapittel 16 og 17,

  • b) overgangsstønad etter § 17-6 første ledd bokstav a,

  • c) overgangsstønad etter § 17-6 første ledd bokstav b og den gjenlevende har omsorgen for barn under 18 år eller

  • d) overgangsstønad etter § 17-6 andre ledd.

§ 17 A-2 Fortsatt medlemskap

Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at vedkommende er medlem i trygden.

For den som ikke fyller vilkåret i første ledd, gjelder bestemmelsene i § 17-3 andre ledd tilsvarende.

Pensjon eller overgangsstønad etter unntaksbestemmelsene i § 17-2 tredje, fjerde og sjette ledd og med tilleggspensjon etter de tidligere bestemmelser om medregning av framtidige pensjonspoeng for unge uføre i loven her slik de lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven trådte i kraft, beholdes bare så lenge den gjenlevende er medlem i trygden.

§ 17 A-3 Stønadsperiode

Pensjonen eller overgangsstønaden utbetales i tre år fra 1. januar 2023. Stønadsperioden kan utvides med inntil to år hvis den gjenlevende er under nødvendig og hensiktsmessig utdanning, eller har behov for tiltak for å komme i arbeid.

Dersom den gjenlevende er født i 1969 eller tidligere, kan pensjonen eller overgangsstønaden likevel utbetales til den gjenlevende fyller 67 år, selv om det utvider stønadsperioden etter første ledd. Det er et vilkår for rett til utvidet stønadsperiode etter leddet her at den gjenlevende de siste fem årene før 1. januar 2023 ikke har hatt en gjennomsnittlig årlig arbeidsinntekt som overstiger to ganger grunnbeløpet det enkelte år. Den årlige arbeidsinntekten må i tillegg ikke ha oversteget tre ganger grunnbeløpet hvert av de siste to årene før 1. januar 2023.

§ 17 A-4 Omregning av ytelsen

Dersom den gjenlevende har rett til ytelse uten tidsbegrensning etter § 17 A-3 andre ledd, skal ytelsen fra 1. januar 2028 beregnes som en omstillingsstønad etter § 17-6. For øvrig gjelder bestemmelsene i kapitlet her.

§ 17 A-5 Bortfall av pensjon eller overgangsstønad til gjenlevende ektefelle

Retten til ytelser etter dette kapitlet faller bort når den gjenlevende

  • a) fyller 67 år eller mottar alderspensjon etter loven her,

  • b) får rett til uføretrygd for full uførhet,

  • c) mottar avtalefestet pensjon fra en offentlig pensjonsordning eller

  • d) gifter seg igjen, se også § 1-5.

En gjenlevende som er omfattet av unntaket fra tidsbegrensningen etter § 17 A-3 andre ledd, har rett til pensjon eller overgangsstønad dersom det nye ekteskapet blir oppløst ved skilsmisse før det er gått to år, eller ektefellen dør.

§ 17 A-6 Reduksjon av ytelse på grunn av inntekt

Pensjonen eller overgangsstønaden til den gjenlevende ektefellen reduseres på grunnlag av arbeidsinntekt som den gjenlevende har eller kan forventes å få. Ved fastsetting av forventet inntekt legges det blant annet vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmuligheter på hjemstedet, og arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid. Det legges også vekt på eventuelle barns tilsynsbehov.

En gjenlevende ektefelle som ikke har fylt 55 år, forventes å få en arbeidsinntekt på minst to ganger grunnbeløpet etter en overgangsperiode på ett år etter dødsfallet. Dette gjelder likevel ikke dersom det er en rimelig grunn til at den gjenlevende ektefellen har en lavere inntekt. Kravet til forventet arbeidsinntekt gjelder ikke dersom den gjenlevende ektefellen fyller vilkårene for rett til overgangsstønad etter § 17-6 slik paragrafen lød før 1. januar 2023.

Pensjonen eller overgangsstønaden skal ikke reduseres hvis den faktiske eller forventede arbeidsinntekten på årsbasis er mindre enn halvparten av grunnbeløpet. Ytelsen reduseres med 40 prosent av inntekt over halvparten av grunnbeløpet.

Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nærståendes sykdom etter kapittel 9, arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11, uføretrygd etter kapittel 12 der uføregraden er under 100 prosent, svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14 og pensjonsytelser etter AFP-tilskottsloven kapitlene 2 og 3.

Departementet kan gi forskrifter om fastsetting og endring av forventet arbeidsinntekt. Det kan herunder gjøres unntak fra bestemmelsene i § 22-12.

§ 17 A-7 Ytelser til gjenlevende ektefelle under opphold i institusjon

For ytelser til gjenlevende ektefelle som har opphold i institusjon, gjelder bestemmelsene i § 17-13 tilsvarende.

§ 17 A-8 Ytelser til gjenlevende ektefelle under straffegjennomføring

For ytelser til gjenlevende ektefelle under straffegjennomføring, gjelder bestemmelsene i § 17-14 tilsvarende.

Innholdsfortegnelsen til kapittel 18 fjerde, femte og sjuende strekpunkt skal lyde:
  • bortfall og reduksjon av barnepensjon ved adopsjon står i § 18-6

  • forholdet til andre ytelser fra folketrygden står i § 18-7

  • pensjon etter dødsfall som skyldes yrkesskade, står i § 18-10

§ 18-3 første ledd skal lyde:

Det er et vilkår for at et barn skal ha rett til pensjon, at det er medlem i trygden.

§ 18-3 andre ledd bokstav b skal lyde:
  • b) den avdøde har mindre enn 20 års botid, men har minimum tre år med pensjonsgivende inntekt som overstiger grunnbeløpet, eller

§ 18-4 skal lyde:
§ 18-4 Stønadsperioden

Barnepensjon gis inntil barnet fyller 20 år.

§ 18-5 skal lyde:
§ 18-5 Beregning av barnepensjon

Dersom en av foreldrene er død, skal den årlige pensjonen utgjøre 1 ganger grunnbeløpet for hvert barn. Full barnepensjon gis dersom den avdøde forelderen hadde minst 40 års trygdetid etter bestemmelsene i §§ 3-5 og 3-7. Dersom trygdetiden er kortere, reduseres barnepensjonen forholdsmessig.

Dersom begge foreldrene er døde, skal den årlige pensjonen utgjøre 2,25 ganger grunnbeløpet for hvert barn. Full barnepensjon gis dersom en av foreldrene hadde minst 40 års trygdetid etter bestemmelsene i §§ 3-5 og 3-7. Dersom ingen av foreldrene hadde full trygdetid, reduseres barnepensjonen forholdsmessig tilsvarende trygdetiden til den av foreldrene som hadde lengst trygdetid.

Dersom det er fastsatt juridisk foreldreskap for kun én forelder etter bestemmelsene i barneloven kapittel 2, og denne forelderen er død, fastsettes barnepensjonen etter andre ledd.

Når det ytes barnepensjon på grunnlag av bestemmelsen i § 18-3 andre ledd bokstav b, skal trygdetiden i første og andre ledd svare til antall år med faktisk opptjent tilleggspensjon eller inntektspensjon.

§ 18-6 skal lyde:
§ 18-6 Bortfall og reduksjon av barnepensjon ved adopsjon

Retten til barnepensjon faller bort dersom barnet blir adoptert av et ektepar, eller dersom en ektefelle adopterer den andre ektefellens barn. Ved adopsjon ellers beholder barnet retten til pensjon, men pensjonen beregnes etter bestemmelsene i § 18-5 første ledd.

§ 18-7 skal lyde:
§ 18-7 Forholdet til andre ytelser fra folketrygden

Barnepensjonen faller bort i den utstrekning barnet har rett til uføretrygd.

§ 18-8 fjerde ledd skal lyde:

Dersom barnet er foreldreløst, skal den reduserte ytelsen utgjøre 45 prosent av grunnbeløpet.

Nåværende § 18-11 blir ny § 18-10. Paragrafens bokstav d og e oppheves.

§ 19-2 andre ledd bokstav b skal lyde:
  • b) den som fyller vilkårene i §§ 19-2 a, 19-3 a og 19-16 og

Ny § 19-2 a skal lyde:
§ 19-2 a Krav til forutgående medlemskap for rett til fastsetting av pensjon etter § 19-16

For å få rett til fastsetting av pensjon etter § 19-16, må ett av følgende vilkår være oppfylt:

  • a) Den avdøde må i de siste fem årene fram til dødsfallet ha vært medlem i trygden. Vilkåret er likevel ikke oppfylt dersom avdøde var arbeidsufør, men ikke hadde rett til uføretrygd fordi vilkårene om forutgående medlemskap i § 12-2 første ledd ikke var oppfylt. Det ses bort fra perioder med tjeneste i internasjonale organisasjoner eller organer som staten Norge er medlem av, yter økonomisk bidrag til eller har ansvar for å bidra til bemanningen av.

  • b) Den avdøde må i de siste fem årene fram til dødsfallet ha mottatt pensjon eller uføretrygd etter denne loven. Tidsrom da avdøde hadde avtalefestet pensjon med statstilskott skal være likestilt med tidsrom med pensjon fra folketrygden. Det samme gjelder tidsrom med pensjon fra en lovfestet pensjonsordning som er tilpasset folketrygden ved at det ikke gis ordinær pensjon til gjenlevende ektefelle.

Vilkåret i første ledd gjelder ikke dersom den avdøde var medlem i trygden på dødsfallstidspunktet og da

  • a) ikke hadde fylt 26 år, eller

  • b) hadde vært medlem etter fylte 16 år med unntak av maksimum 5 år.

Retten etter andre ledd inntrer tidligst fra det tidspunktet den avdøde ville ha vært medlem i ett år dersom dødsfallet ikke hadde skjedd.

Vilkåret i første ledd gjelder ikke når avdøde var medlem i folketrygden ved dødsfallet og kunne tilstås en ytelse på grunnlag av tidligere opptjening minst svarende til grunnbeløpet, det vil si en ytelse etter reglene for alderspensjon etter kapittel 3 på grunnlag av poengår og perioder som medlem av folketrygden før dødsfallet.

Ny § 19-3 a skal lyde:
§ 19-3 a Fortsatt medlemskap ved fastsetting av pensjon etter § 19-16

Dersom den gjenlevende ikke er medlem i trygden, ytes det likevel alderspensjon dersom den gjenlevende eller den avdøde har minst 20 års samlet botid, se § 3-5 åttende ledd.

Dersom både den avdøde og den gjenlevende har mindre enn 20 års botid, ytes det pensjon etter § 19-3 andre ledd bokstavene a og b.

Pensjon etter unntaksbestemmelsene i § 19-2 a andre og tredje ledd beholdes bare så lenge den gjenlevende er medlem i trygden. Bestemmelsene i § 19-3 tredje og fjerde ledd gjelder så langt de passer.

I § 19-11 skal første ledd nytt sjette punktum lyde:

Ved vurdering av om vilkåret er oppfylt, medregnes kun alderspensjon på grunnlag av vedkommendes egen opptjening.

§ 19-16 skal lyde:
§ 19-16 Alderspensjon til gjenlevende ektefelle

Alderspensjon til en gjenlevende ektefelle som fyller vilkårene i §§ 19-2 a og 19-3 a fastsettes etter fjerde til sjuende ledd i paragrafen her. Det er et vilkår at den gjenlevende

  • a) var gift med den avdøde i minst fem år,

  • b) har eller har hatt barn med den avdøde, eller

  • c) hadde omsorgen for avdødes barn (§ 1-6) på dødsfallstidspunktet. Ekteskapet og omsorgen for barnet etter dødsfallet må til sammen ha vart i minst fem år.

Alderspensjon til gjenlevende skilt person som fyller vilkårene i §§ 19-2 a og 19-3 a, fastsettes etter fjerde til sjuende ledd i denne paragrafen, dersom den tidligere ektefellen døde innen fem år etter skilsmissen og

  • a) ekteskapet varte i minst 25 år eller

  • b) ekteskapet varte i minst 15 år og ektefellene hadde felles barn.

Dersom den skilte personen var helt eller delvis forsørget av bidrag fra den avdøde, kan det gjøres unntak fra vilkåret om at det er gått mindre enn fem år mellom skilsmissen og dødsfallet. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på varigheten av ekteskapet, og alderen til den skilte gjenlevende personen.

Dersom pensjonisten gifter seg igjen, ytes det alderspensjon på grunnlag av vedkommendes egen opptjening.

Grunnpensjonen etter § 19-5 beregnes på grunnlag av den avdødes trygdetid dersom den er lenger enn den gjenlevendes trygdetid, se §§ 3-2 og 3-7.

Tilleggspensjonen etter § 19-5 beregnes etter bestemmelsene i § 3-23.

Dersom den gjenlevende mottok alderspensjon på dødsfallstidspunktet, skal grunnpensjon og tilleggspensjon omregnes.

For personer født fra og med 1944 og framover utgjør gjenlevendefordelene differansen mellom alderspensjon etter paragrafen her medregnet rettigheter som gjenlevende ektefelle, og alderpensjon etter kapittel 19 uten rettigheter som gjenlevende ektefelle. Personer født i 1944 og senere får ikke gjenlevendefordelen regulert etter § 19-14.

Departementet kan gi forskrifter om pensjonsberegning etter paragrafen her. Det kan blant annet gis bestemmelser om beregning av minste pensjonsnivå etter § 19-14 femte ledd og omregning av pensjon ved endringer i pensjonsgrad.

§ 20-19 a nytt fjerde, femte og sjette ledd skal lyde:

Endringer i alderspensjon etter kapittel 19 som gir økning i pensjonen, utover endringer som følger av § 19-14, skal ikke endre gjenlevendetillegget etter paragrafen her.

Gjenlevendetillegget skal ikke reguleres årlig etter § 20-18.

Gjenlevendetillegget skal reduseres med økninger i alderspensjonen etter §§ 19-14 og 20-18.

II

Ikrafttredelse og overgangsregler.

  • 1. Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de forskjellige bestemmelsene skal tre i kraft til ulik tid.

  • 2. Et barn som har rett til barnepensjon etter de særlige reglene om yrkesskade i § 18-11 bokstav d og e og vilkårene i kapittel 18 slik dette lød før loven her trer i kraft, beholder barnepensjonen fram til fylte 21 år i samsvar med de tidligere reglene.

  • 3. Et barn som allerede fyller vilkårene for rett til en ytelse etter folketrygdloven kapittel 18 når nye regler trer i kraft, skal få ytelsen beregnet etter det nye regelverket dersom dette gir høyere ytelse enn etter det gamle regelverket.

  • 4. Departementet kan gi forskrifter om overgangsregler.

Presidenten: Det voteres over I § 18-4 til og med Nåværende § 18-11 blir ny § 18-10.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over resten av I samt II.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 47 mot 40 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.28.09)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 2, debattert 10. desember 2020

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (utfasing av forsørgingstillegg til alderspensjon) (Innst. 127 L (2020–2021), jf. Prop. 15 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten har Lise Christoffersen satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med nødvendige lovforslag som sikrer at dagens regler for barnetillegg videreføres i ny alderspensjon fra folketrygden.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.28.53)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i folketrygdloven (utfasing av forsørgingstillegg til alderspensjon)

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 3-24 skal lyde:
§ 3-24 Ektefelletillegg

Det ytes ektefelletillegg etter paragrafen her til en person som

  • a) mottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19, eller

  • b) som har fylt 67 år og mottar hel alderspensjon etter kapittel 19.

Det er et vilkår at

  • a) vedkommende er medlem i trygden etter § 2-1, § 2-3 første ledd eller § 2-5 første ledd, og

  • b) ektefellen er bosatt og oppholder seg lovlig i Norge, herunder Svalbard. Det gis likevel ektefelletillegg under utenlandsopphold hvis oppholdet eller oppholdene til sammen ikke varer mer enn 90 dager i løpet av en tolvmånedersperiode, eller ektefellen er medlem i trygden etter § 2-5 andre ledd.

For rett til ektefelletillegg må virkningstidspunktet ved fremsetting av krav være før 1. januar 2022. Til og med 31. desember 2022 utgjør fullt ektefelletillegg 25 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, se § 19-8. Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, reduseres tillegget tilsvarende. Fra og med 1. januar 2023 fases ektefelletillegget gradvis ut slik at fullt tillegg utgjør 67 prosent av tillegget etter første punktum i 2023 og 33 prosent av tillegget etter første punktum i 2024. Fra og med 1. januar 2025 bortfaller tillegget.

Det ytes ikke ektefelletillegg hvis ektefellen

  • a) har inntekt, inkludert kapitalinntekt, større enn grunnbeløpet,

  • b) mottar uføretrygd,

  • c) mottar alderspensjon eller har rett til hel alderspensjon, eller

  • d) mottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19.

Ektefelletillegget reduseres på grunn av inntekt etter bestemmelsene i § 3-26.

§ 3-25 første og andre ledd skal lyde:

Til en person som har fylt 67 år og mottar hel alderspensjon etter kapittel 19, ytes det et barnetillegg for hvert barn vedkommende forsørger dersom

  • a) vedkommende er medlem i trygden etter § 2-1, § 2-3 første ledd eller § 2-5 første ledd, og

  • b) barnet er bosatt og oppholder seg lovlig i Norge, herunder Svalbard. Det gis likevel barnetillegg under utenlandsopphold hvis oppholdet eller oppholdene til sammen ikke varer mer enn 90 dager i løpet av en tolvmånedersperiode, eller barnet er medlem i trygden etter § 2-5 andre ledd.

For rett til barnetillegg må virkningstidspunktet ved fremsetting av krav være før 1. januar 2022. Til og med 31. desember 2022 utgjør fullt barnetillegg 20 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, se § 19-8. Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, reduseres tilleggene tilsvarende. Fra og med 1. januar 2023 fases barnetillegget gradvis ut slik at fullt tillegg utgjør 67 prosent av tillegget etter andre punktum i 2024 og 33 prosent av tillegget etter andre punktum i 2024. Fra og med 1. januar 2025 bortfaller tillegget.

II

Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.

Presidenten: Det voteres over I og II.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 47 mot 40 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.29.21)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 46 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.29.42)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 3, debattert 10. desember 2020

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i sosialtjenesteloven (vilkår om norskopplæring for stønad til livsopphold) (Innst. 135 L (2020–2021), jf. Prop. 24 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fem forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 3–5, fra Solfrid Lerbrekk på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Innstillingens tilråding B – som er fremmet av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet – er under debatten trukket og vil dermed ikke tas opp til votering.

Det voteres over forslagene nr. 4 og 5, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen trekke Kvalifiseringsprogrammet ut av rammebevilgningen til kommunene og gjenetablere det med en statlig tilskuddordning, slik at volumet og statens medfinansiering kan sikres.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille kvalitetskrav til tiltak og språkopplæring som gis i hele Nav-systemet, og kartlegge om tiltakene er tilstrekkelig individtilpasset mennesker i vanskelige livssituasjoner og har god nok kvalitet og varighet.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 79 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.30.39)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide målgruppen for Jobbsjansen og inkludere kvinner som mottar sosialhjelp, i den.»

Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 53 stemmer mot forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og 33 stemmer for.

(Voteringsutskrift kl. 14.30.59)

Hårek Elvenes (H) (fra salen): President! Jeg stemte feil.

Presidenten: De blir resultatet at 54 stemte mot forslaget og 32 stemte for. – Dermed er forslaget ikke bifalt.

Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav til kommuner om en oppfølgingsplikt som sikrer tett og tilstrekkelig oppfølging av mottakere av sosialhjelp med behov for norskopplæring.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge bruken av Kvalifiseringsprogrammet i kommunene.»

Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 46 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.31.31)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak:

A.Lov

om endringer i sosialtjenesteloven (vilkår om norskopplæring for stønad til livsopphold)

I

I lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen skal § 20 a lyde:

§ 20 a Bruk av vilkår for personer under 30 år

Det skal stilles vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad til personer under 30 år. Dersom manglende norsk- eller samiskkunnskaper er årsaken til at personen ikke er selvhjulpen, skal det vurderes å stille vilkår om norsk- eller samiskopplæring. Dersom vedkommende har hatt rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram, jf. integreringsloven § 8, og manglende norskkunnskaper er årsaken til at personen ikke er selvhjulpen, skal det stilles vilkår om norskopplæring. Tredje punktum gjelder ikke for samiskspråklige stønadsmottakere. Det skal ikke stilles vilkår om aktivitet når tungtveiende grunner taler mot det.

Det kan også stilles andre vilkår for tildeling av økonomisk stønad, inkludert vilkår etter § 25.

Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottakeren eller begrense hans eller hennes handle- og valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller i andre lover.

Ved brudd på vilkår kan det fattes vedtak om at stønaden reduseres, forutsatt at det i vedtaket om stønad er informert om muligheten for slik reduksjon.

Kommunen kan innhente opplysninger om stønadsmottakeres rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram fra Nasjonalt introduksjonsregister.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om plikten til å stille vilkår om aktivitet og reduksjon av stønaden.

II

I lov 24. april 2015 nr. 20 om endringer i arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven del II gjøres følgende endringer:

§ 20 skal lyde:
§ 20 Bruk av vilkår

Det skal stilles vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad. Dersom manglende norsk- eller samiskkunnskaper er årsaken til at personen ikke er selvhjulpen, skal det vurderes å stille vilkår om norsk- eller samiskopplæring. Dersom vedkommende har hatt rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram, jf. integreringsloven § 8, og manglende norskkunnskaper er årsaken til at personen ikke er selvhjulpen, skal det stilles vilkår om norskopplæring. Tredje punktum gjelder ikke for samiskspråklige stønadsmottakere. Det skal ikke stilles vilkår om aktivitet når tungtveiende grunner taler mot det.

Det kan også stilles andre vilkår for tildeling av økonomisk stønad, inkludert vilkår etter § 25.

Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottakeren eller begrense hans eller hennes handle- og valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller i andre lover.

Ved brudd på vilkår kan det fattes vedtak om at stønaden reduseres, forutsatt at det i vedtaket om stønad er informert om muligheten for slik reduksjon.

Kommunen kan innhente opplysninger om stønadsmottakeres rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram fra Nasjonalt introduksjonsregister.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om plikten til å stille vilkår om aktivitet og reduksjon av stønaden.

III

  • 1. Endringene i del I trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

  • 2. Endringene i del II trer i kraft straks.

Presidenten: Det voteres over A II.

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 81 mot 6 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.32.01)

Presidenten: Det voteres over A I.

Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til I.

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 81 mot 6 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.32.29)

Presidenten: Det voteres over A III.

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 81 mot 6 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.32.49)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 81 mot 6 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.33.10)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 4, debattert 10. desember 2020

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (samleproposisjon høsten 2020) (Innst. 141 L (2020–2021), jf. Prop. 27 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 4

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover

I

I lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs gjøres følgende endringer:

§ 14 nr. 1 tredje punktum oppheves.
I § 14 skal nr. 2 lyde:
  • 2. Styret fastsetter et forvaltningsreglement i henhold til departementets instruks for styret etter § 17 andre ledd. Styret forvalter reguleringsfondet i samsvar med det fastsatte forvaltningsreglementet.

I § 20 skal nr. 1 lyde:
  • 1. Daglig leder fastsetter regler om innsending av oppgaver over utbetalte lønninger, om innbetaling av avgift og om fremsetting av pensjonskrav m.v.

§ 23 skal lyde:

Daglig leder kan avslå et krav om pensjon eller tillegg og holde tilbake eller stanse en innvilget ytelse helt eller delvis dersom vedkommende

  • a) mot bedre vitende gir uriktige opplysninger, eller

  • b) holder tilbake opplysninger som er viktige for rettigheter eller plikter etter denne loven.

§ 25 andre ledd skal lyde:

Offentlig påtale finner ikke sted uten etter krav fra daglig leder.

II

I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse skal § 26 sjette ledd lyde:

Løpende alderspensjon faller likevel ikke bort eller reduseres etter tredje ledd ved beordret tjeneste i forbindelse med covid-19, jf. helseberedskapsloven § 1-3 første ledd bokstav a til c og bokstav h. Frivillig tjeneste i offentlig helsetjeneste etter helseberedskapsloven § 1-3 første ledd bokstav a til c som er nødvendig for å møte et ekstraordinært personellbehov i forbindelse med covid-19, likestilles med beordret tjeneste.

III

I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. skal § 7 nr. 1 første ledd femte og sjette punktum lyde:

Løpende alderspensjon faller likevel ikke bort eller reduseres ved beordret tjeneste i forbindelse med covid-19, jf. helseberedskapsloven § 1-3 første ledd bokstav a til c og bokstav h. Frivillig tjeneste i offentlig helsetjeneste etter helseberedskapsloven § 1-3 første ledd bokstav a til c som er nødvendig for å møte et ekstraordinært personellbehov i forbindelse med covid-19, likestilles med beordret tjeneste.

IV

I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende endringer:

§ 24 a nr. 9 skal lyde:
  • 9. Når opptjeningen i folketrygden for årene til og med det året tjenestepensjonen ble tatt ut, senere legges til utbetalt alderspensjon fra folketrygden, skal det foretas en ny samordningsberegning fra samme tidspunkt som folketrygden omregnes, se folketrygdloven § 20-16 og § 20-17.

§ 24 c nr. 5 andre punktum skal lyde:

Når opptjeningen i folketrygden for årene til og med det året pensjonisten fyller 67 år senere legges til utbetalt alderspensjon fra folketrygden, skal det foretas en ny samordningsberegning fra samme tidspunkt som folketrygden omregnes, se folketrygdloven § 20-16 og § 20-17.

V

I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere skal § 11 tredje ledd andre og tredje punktum lyde:

Dette gjelder likevel ikke ved beordret tjeneste i forbindelse med covid-19, jf. helseberedskapsloven § 1-3 første ledd bokstav a til c og bokstav h. Frivillig tjeneste i offentlig helsetjeneste etter helseberedskapsloven § 1-3 første ledd bokstav a til c som er nødvendig for å møte et ekstraordinært personellbehov i forbindelse med covid-19, likestilles med beordret tjeneste.

VI

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 4-6 nytt fjerde ledd skal lyde:

Fram til 1. juli 2021 kan departementet uten hinder av første ledd gi forskrift om at dagpenger kan kombineres med utdanning eller opplæring.

§ 4-10 andre ledd bokstav a skal lyde:
  • a) atten uker første gang forhold som nevnt i første ledd inntreffer,

§ 4-20 tredje ledd bokstav a skal lyde:
  • a) atten uker første gang et forhold som nevnt i første ledd bokstav a til d eller andre ledd inntreffer,

§ 4-24 skal lyde:
§ 4-24 Medlem som har fulle ytelser etter folketrygdloven eller avtalefestet pensjon

Dersom et medlem har rett til dagpenger og samtidig fyller vilkårene for å få en annen folketrygdytelse som skal dekke det samme inntektstapet i det samme tidsrommet, kan medlemmet velge hvilken ytelse vedkommende skal motta.

Fulle sykepenger og svangerskapspenger av deltidsstilling skal anses som en redusert ytelse etter § 4-25. Foreldrepenger etter § 14-9 anses som en full ytelse.

Dagpengene faller ikke bort dersom medlemmet tar ut alderspensjon etter kapitlene 19 og 20. Når medlemmet får barnepensjon etter kapittel 18, reduseres dagpengene med samme beløp.

Retten til dagpenger faller også bort når medlemmet mottar ugradert avtalefestet pensjon, unntatt pensjon etter AFP-tilskottsloven kapittel 2 og 3.

§ 4-25 første ledd bokstav b skal lyde:
  • b) pleiepenger, omsorgspenger og opplæringspenger etter lovens kapittel 9,

§ 4-25 annet ledd skal lyde:

Dagpenger reduseres krone for krone mot ytelsene som er nevnt i første ledd. Summen av dagpenger og den andre ytelsen skal likevel ikke utgjøre mindre enn fulle dagpenger. Barnetillegg etter § 4-12 andre ledd, skal holdes utenfor når dagpengene reduseres etter første punktum.

§ 6-3 andre ledd oppheves. Nåværende tredje, fjerde og femte ledd blir andre, tredje og fjerde ledd.
I innholdsfortegnelsen i kapittel 25 skal første, tredje og tiende strekpunkt lyde:
  • Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret står i § 25-1

  • overtredelsesgebyr og tvangsmulkt står i § 25-3

  • arbeidsgivers og oppdragsgivers opplysningsplikt står i § 25-10

§ 25-1 skal lyde:
§ 25-1 Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret

Den som er arbeidsgiver eller oppdragsgiver, plikter å registrere seg i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret etter bestemmelsene i enhetsregisterloven. Slik registrering skal skje innen fredag i uken etter at vedkommende har tatt en person i sin tjeneste, jf. § 1-8, eller gitt en person et oppdrag, jf. § 1-9.

Den som er arbeidsgiver eller oppdragsgiver, plikter å sende melding til Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret om inntak av en arbeidstaker eller frilanser og om opphør av et arbeidsforhold innen fredag i uken etter. Meldingen leveres på det stedet og på den måten som er bestemt i a-opplysningsloven § 5 med tilhørende forskrifter.

Departementet kan gi forskrift om Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Det kan blant annet gis bestemmelser om

  • a) at arbeidsgiveren og oppdragsgiveren skal gi andre meldinger og opplysninger enn nevnt i første og andre ledd

  • b) at bestemmelsene i første og andre ledd kan fravikes for bestemte grupper av arbeidsgivere, oppdragsgivere, arbeidstakere og frilansere

  • c) hvem som kan få tilgang til opplysninger fra registeret

  • d) vilkår for å få tilgang til opplysninger fra registeret, herunder at det skal kreves søknad

  • e) at det kan kreves betaling for utlevering av opplysninger fra registeret dersom særlige tilpasninger er nødvendig.

§ 25-3 skal lyde:
§ 25-3 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt ved brudd på meldeplikten til Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret mv.

Arbeids- og velferdsetaten kan ilegge en arbeidsgiver eller en oppdragsgiver overtredelsesgebyr, tvangsmulkt eller begge deler, når arbeidsgiveren eller oppdragsgiveren ikke har etterlevd krav i § 25-1 andre ledd med tilhørende forskrifter og forskrift gitt i medhold av § 25-10.

Overtredelsesgebyr kan ilegges når korrekte opplysninger ikke er gitt innen den frist som er fastsatt i forskrift. Gebyret skal utgjøre et halvt rettsgebyr for hver forsømmelse, men kan ikke overstige 15 ganger rettsgebyret.

Tvangsmulkt kan ilegges etter at det er sendt purring og gitt en ny frist for å rette på forholdet. Det må samtidig gis varsel om at tvangsmulkt vil løpe dersom den nye fristen ikke overholdes. Mulkten skal utgjøre et halvt rettsgebyr for hver forsømmelse for hver dag etter utløpet av den nye fristen fram til korrekte opplysninger er levert. Samlet tvangsmulkt kan ikke overstige 50 ganger rettsgebyret.

Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt etter paragrafen her kan ikke ilegges samtidig som det ilegges overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt etter a-opplysningsloven §§ 10 og 11 for samme forhold i samme tidsrom.

Ilagt overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt kan motregnes i en arbeidsgivers eller oppdragsgivers krav etter § 22-3 på refusjon av ytelser etter kapitlene 8, 9 og 14.

Ilagt overtredelsesgebyr og tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav kan innkreve gebyret og tvangsmulkten etter reglene i bidragsinnkrevingsloven.

Ilagt overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt kan helt eller delvis ettergis dersom det blir gjort sannsynlig at forpliktelsen ikke er overholdt som følge av forhold utenfor den opplysningspliktiges kontroll, eller dersom særlige rimelighetsgrunner tilsier det.

Departementet kan gi forskrift om overtredelsesgebyr og tvangsmulkt, blant annet kan det gis bestemmelser om

  • a) hva som skal regnes som en forsømmelse

  • b) forholdet mellom bruken av overtredelsesgebyr og tvangsmulkt i det enkelte tilfellet

  • c) ettergivelse av ilagt overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt

  • d) økt overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt i gjentakelsestilfelle.

§ 25-10 skal lyde:
§ 25-10 Arbeidsgivers og oppdragsgivers opplysningsplikt

Departementet kan gi forskrift om at arbeidsgivere og oppdragsgivere uoppfordret skal gi opplysninger som nevnt i § 21-4 etter reglene i a-opplysningsloven. Det samme gjelder opplysninger som arbeidsgivere og oppdragsgivere er pålagt å gi med hjemmel i andre lover hvor oppgaver er lagt til Arbeids- og velferdsetaten.

Departementet kan gi forskrift om at arbeidsgiver eller oppdragsgiver skal opplyse om utbetalingen eller fordelen til arbeidstakeren eller frilanseren er for en avvikende periode.

VII

I lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg gjøres følgende endringer:

§ 2 tredje ledd skal lyde:

Med garantipensjonsnivå meiner ein i lova her satsene etter folketrygdlova § 20-9.

I § 5 første ledd bokstav a og b og § 10 andre ledd skal ordene «minste pensjonsnivå» endres til «garantipensjonsnivå».

VIII

I lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse skal § 3 bokstav b første punktum lyde:

Full pensjon tilsvarer ugradert uførepensjon som pensjonisten ville fått beregnet etter reglene i folketrygdloven kapittel 3, slik de lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven trådte i kraft, likevel slik at grunnpensjon fastsettes etter reglene i folketrygdloven § 3-2 og særtillegg fastsettes etter reglene i folketrygdloven § 3-3.

IX

I lov 20. desember 2019 nr. 84 om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover gjøres følgende endringer i del I:

Endringen av § 17-3 første ledd bokstav c skal lyde:
§ 17-3 første ledd bokstav c oppheves.
Endringen av § 17-3 tredje ledd skal lyde:
§ 17-3 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde til sjuende ledd blir henholdsvis tredje til sjette ledd.
Endringen av § 17-4 fjerde ledd bokstav c andre punktum skal lyde:
§ 17-4 fjerde ledd bokstav c andre punktum oppheves.
Endringen av § 17-7 andre og fjerde ledd oppheves.
Endringen av § 18-2 tredje ledd skal lyde:
§ 18-2 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde til sjuende ledd blir henholdsvis tredje til sjette ledd.
Endringen av § 18-3 tredje ledd skal lyde:
§ 18-3 tredje ledd andre punktum oppheves.
Endringen av § 18-5 første og andre ledd oppheves.

I lov 20. desember 2019 nr. 84 om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover gjøres følgende endringer i del IV:

I § 6 tredje ledd bokstav d skal ordet «uføretrygd» endres til «uføreytingar».
Del V punkt 6 siste punktum skal lyde:

Endringene i folketrygdloven kapitlene 3, 19 og 20 gis ikke virkning for beregning av alderspensjon for personer som er født i 1959 eller tidligere og som ved lovens ikrafttredelse har vært medlemmer i folketrygden i minst 20 år etter fylte 16 år.

X

Ikrafttredelse og overgangsregler

  1. Endringene i folketrygdloven §§ 4-6, 4-10, 4-20, 25-1, 25-3 og 25-10, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 24 a nr. 9 og § 24 c nr. 5, lov om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs og lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg trer i kraft 1. januar 2021.

  2. Endringene i lov om Statens pensjonskasse § 26 sjette ledd, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 7 nr. 1 første ledd femte og sjette punktum og lov om pensjonsordning for sykepleiere § 11 tredje ledd andre og tredje punktum trer i kraft straks og gis virkning fra 1. november 2020.

  3. Bestemmelsen i folketrygdloven § 4-6 fjerde ledd opphører å gjelde 1. juli 2021.

  4. Opphevingen av folketrygdloven § 6-3 andre ledd trer i kraft 1. juni 2021.

  5. Endringene i lov 20. desember 2019 nr. 84 om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover trer i kraft straks.

  6. Endringene i folketrygdloven §§ 4-24 og 4-25 og lov om avtalefestet pensjon til medlemmer av Statens pensjonskasse trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid.

  7. Endringene i følgende bestemmelser i folketrygdloven gis virkning for krav om ytelser som settes fram etter at endringene har trådt i kraft: §§ 17-3, 17-4, 17-7, 18-2, 18-3 og 18-5.

  8. Opphevingen av særreglene i folketrygdloven kapittel 17, jf. kapittel 3, for en person som har oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 28, gis ikke virkning for retten til og ved beregning av pensjon og overgangsstønad etter kapitlet for personer som er født i 1959 eller tidligere, og den gjenlevende eller den avdøde har vært medlem i folketrygden i minst 20 år etter fylte 16 år når lov 20. desember 2019 nr. 84 trer i kraft.

Presidenten: Det voteres over VI § 4-10 andre ledd a og § 4-20 tredje ledd a.

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 82 stemmer for komiteens innstilling og 4 stemmer imot.

(Voteringsutskrift kl. 14.33.55)

Freddy André Øvstegård (SV) (fra salen): Jeg stemte feil!

Presidenten: Det ser ut til at flere har stemt feil. Vi tar voteringen på nytt.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 81 mot 6 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.34.48)

Presidenten: Det voteres over I–V, VII og VIII samt resten av VI.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over IX.

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 80 mot 6 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.35.25)

Presidenten: Det voteres over X punktene 5 og 7.

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 81 mot 6 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.35.53)

Presidenten: Det voteres over X punktene 1–4, 6 og 8.

Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 85 stemmer mot 0 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.36.15)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 85 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 14.36.38)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 5, debattert 10. desember 2020

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Den norske legeforening og KS i forbindelse med hovedtariffoppgjøret 2020 (Innst. 124 L (2020–2021), jf. Prop. 32 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten har Arild Grande satt fram tre forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som stimulerer til at kommunene i større grad kan tilrettelegge for at legevaktarbeidet planlegges og inngår i regulert arbeidstid.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) fremlegge en handlingsplan for å øke kapasiteten, kompetansen og kvaliteten i legevakttjenesten.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ekspertgruppen som skal kartlegge blant annet legevaktlegenes arbeidsbelastning, fremlegger sin rapport på nyåret 2021.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 44 stemmer for forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og 43 stemmer imot.

(Voteringsutskrift kl. 14.37.16)

Erlend Wiborg (FrP): (fra salen): President! Kan vi ta den voteringen på nytt?

Presidenten: Det voteres over forslagene på nytt.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.37.55)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Den norske legeforening og KS i forbindelse med hovedtariffoppgjøret 2020

§ 1

Tvisten mellom Den norske legeforening og KS i forbindelse med hovedtariffoppgjøret 2020 skal avgjøres av Rikslønnsnemnda.

§ 2

Det er forbudt å iverksette eller opprettholde arbeidsstans, jf. lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister (arbeidstvistloven) § 1 bokstav f) og g) for å løse tvisten.

Reglene i lov 27. januar 2012 nr. 10 om lønnsnemnd i arbeidstvister (lønnsnemndloven) får tilsvarende anvendelse.

§ 3

Loven trer i kraft straks. Loven opphører å gjelde når Rikslønnsnemnda har avsagt kjennelse i tvisten.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 6, debattert 10. desember 2020

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i folketrygdloven (sammenslåing av egenandelstak 1 og 2) (Innst. 129 L (2020–2021), jf. Prop. 16 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 6

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i folketrygdloven (sammenslåing av egenandelstak 1 og 2)

I

Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 5-3 skal lyde:
§ 5-3. Utgiftstak for egenandeler

Stortinget fastsetter et egenandelstak, som er det høyeste samlede beløp et medlem skal betale i godkjente egenandeler i løpet av et kalenderår for følgende helsetjenester:

  • a) legehjelp

  • b) psykologhjelp

  • c) viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr

  • d) reiseutgifter, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 5-5 nr. 4

  • e) radiologisk undersøkelse og behandling

  • f) laboratorieprøver

  • g) helsehjelp som utføres poliklinisk

  • h) tannlege- og tannpleierhjelp

  • i) fysioterapi

  • j) opphold ved opptreningsinstitusjoner og andre private rehabiliteringsinstitusjoner som har driftsavtale med regionalt helseforetak

  • k) behandlingsreiser til utlandet (klimareiser).

Når et medlem i et kalenderår har betalt godkjente egenandeler opp til egenandelstaket, dekker trygden utgiftene til godkjente egenandeler for helsetjenester som nevnt i første ledd i resten av kalenderåret.

Departementet gir forskrifter om egenandelsordningen, og kan herunder bestemme hvilke utgifter som skal medregnes under egenandelstaket.

II

Loven trer i kraft 1. januar 2021.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 7, debattert 10. desember 2020

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Midlertidige endringer i helseberedskapsloven (forlengelse av midlertidige endringer for å avhjelpe negative konsekvenser av utbrudd av covid-19) (Innst. 123 L (2020–2021), jf. Prop. 28 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Åshild Bruun-Gundersen på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 2, fra Nicholas Wilkinson på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart komme tilbake til Stortinget med et forslag som sikrer at retten til BPA og regler ved særlig tyngende omsorgsarbeid ikke omfattes av de midlertidige endringene i helseberedskapsloven.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.39.33)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om midlertidige endringer i helseberedskapsloven (forlengelse av midlertidige endringer for å avhjelpe negative konsekvenser av utbrudd av covid-19)

I

I lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap gjøres følgende midlertidige endringer:

§ 5-2 nytt andre ledd skal lyde:

Virksomheter som departementet med hjemmel i § 1-3 andre ledd har bestemt omfattes av loven, kan pålegges omsetningsrestriksjoner og rasjonering etter første ledd andre punktum.

§ 6-2 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde:

Når betingelsene i § 1-5 er oppfylt, kan Kongen gi midlertidige forskrifter som utfyller, supplerer eller fraviker pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2 så langt det er nødvendig for å bidra til likeverdig tilgang til nødvendige helse- og omsorgstjenester og en forsvarlig og effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Forskriftene kan utfylle, supplere og fravike tilhørende pliktbestemmelser i spesialisthelsetjenesteloven, psykisk helsevernloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Det kan ikke gjøres unntak fra pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a første, andre og tredje ledd og § 2-1 b første ledd og andre ledd første punktum.

Når betingelsene i § 1-5 er oppfylt, kan Kongen gi midlertidige forskrifter som fraviker bestemmelser i lov vedørende markedsføring og ibruktaking av medisinsk utstyr og personlig verneutstyr for å ivareta helse- og omsorgstjenestens tilgang til medisinsk utstyr og personlig verneutstyr.

II

Loven trer i kraft 1. januar 2021.

Loven oppheves 1. juni 2021.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingens I § 6-2 tredje ledd siste punktum og forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Helseberedskapsloven § 6-2 nytt tredje ledd siste punktum skal lyde:

Det kan ikke gjøres unntak fra pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a første, andre og tredje ledd, § 2-1 b første ledd og andre ledd første punktum og § 2-4.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til innstillingen.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) (fra salen): Jeg er uenig i at de skal settes opp mot hverandre.

Presidenten: Er det slik at Fremskrittspartiet subsidiært ønsker å støtte innstillingen?

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) (fra salen): Men må de settes opp mot hverandre?

Presidenten: Det er helt vanlig kutyme i hvert fall. Da går vi til votering slik det er lagt opp til.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 71 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.41.14)

Presidenten: Det voteres så over resten av I samt II.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 8, debattert 10. desember 2020

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen og Sylvi Listhaug om obligatorisk testing for covid-19 ved innreise til Norge, samt økt testkapasitet for å sikre effektive og treffsikre karantenebestemmelser (Innst. 142 S (2020–2021), jf. Dokument 8:2 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Ingvild Kjerkol på vegne av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 2, fra Åshild Bruun-Gundersen på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 3, fra Ingvild Kjerkol på vegne av Arbeiderpartiet

Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi fritak for karanteneplikt dersom man har testet negativt for covid-19 på to tester.»

Voteringstavlene viste at det var avgitt 69 stemmer mot forslaget fra Fremskrittspartiet og 18 stemmer for.

(Voteringsutskrift kl. 14.43.18)

Presidenten: Ettersom flere fra salen har gitt uttrykk for at de har stemt feil, tar vi voteringen på nytt.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.43.53)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen lage en plan for obligatorisk testing i statlig regi ved viktige grenseoverganger, i kombinasjon med et karanteneregelverk utarbeidet av helsemyndighetene.»

Miljøpartiet De Grønne og Røst har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 59 mot 28 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.44.18)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med en plan for innføring av obligatorisk testing for covid-19 ved innreise til Norge.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ble med 46 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.44.38)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen vurdere en modell for økt testing for covid-19 ved grensen, som sammen med innreisekarantene kan bidra til lavere smitte i Norge, der man også tar med erfaringene fra Island.

II

Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med en oppdatert plan for hvordan man skal sikre økt testkapasitet i hele landet.

III

Stortinget ber regjeringen snarest mulig komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan sikre økt testing og økt testkapasitet for risikogrupper, og straks legge til rette for testing for covid-19 hos ansatte og personer uten symptomer i helseinstitusjoner, dersom fagmyndighetene tilrår dette.

Presidenten: Det voteres over I.

Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 47 mot 40 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.45.31)

Presidenten: Det voteres over II og III.

Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 56 stemmer for innstillingen og 31 stemmer imot.

(Voteringsutskrift kl. 14.43.18)

Anette Trettebergstuen (A) (fra salen): President! Jeg stemte feil!

Tellef Inge Mørland (A) (fra salen): Jeg stemte også feil.

Presidenten: Det voteres på nytt.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 57 mot 29 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.46.57)