Stortinget - Møte tirsdag den 8. desember 2020

Dato: 08.12.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 137 L (2020–2021), jf. Prop. 138 L (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 14 [21:19:28]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Lov om økonomisk støtte til mediene (mediestøtteloven) (Innst. 137 L (2020–2021), jf. Prop. 138 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra komiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Tage Pettersen (H) [] (ordfører for saken): I behandlingen av mediestøttemeldingen var Stortinget tydelig på at vår jobb er å sikre en god og relevant nyhetsdekning i hele landet. En samlet komité var opptatt av den journalistiske kompetansen for å sikre dette. Ett av flere mål var videre at mediepolitikken må sikre at både geografiske og tematiske blindsoner blir dekket. Samtidig var vi opptatt av en økt forutsigbarhet for både den direkte pressestøtten og finansieringen av NRK. Mye av dette svares på i denne mediestøtteloven.

Komiteen anerkjenner med denne loven at mediestøtten er viktig for bransjen, og at forutsigbarhet er viktig. Det er en nesten samlet komité som står bak meldingen. Det er uenighet knyttet til to av paragrafene. Videre støtter Fremskrittspartiet intensjonen som ligger til grunn, men er uenig i at mediene skal ha en annerledes budsjettstyringsprosess enn andre samfunnsområder, noe de sikkert kommer tilbake til selv. De aller fleste høringsinstansene var også positive til en lovfesting av et system med fireårige styringssignal.

En samlet komité forventer at regjeringen vurderer de innspillene som har kommet til § 1 og § 7, senest når de kommer tilbake med den varslede helhetlige gjennomgangen av mediestøtten i 2022. Dette omhandler deler av formålsparagrafen og en tidligere merknad om å vurdere en kompetansepott for å sikre viktige ressursmiljøer som Senter for undersøkende journalistikk og Institutt for Journalistikk, og den jobben de gjør for små lokale medier.

Til mediestøttemeldingen skrev en samlet komité at vi oppfordrer regjeringen til å vurdere f.eks. å etablere en mediepolitisk redegjørelse for Stortinget midtveis i hver stortingsperiode. Selv om regjeringen nå går bort fra å etablere et mediestøtteråd, finner flertallet i komiteen gode grunner til at mediepolitikken fortjener økt fokus. Digitalisering, endrede forretningsmodeller, forandringer i ytringsrommet og andre raske endringer medfører behov for en jevnlig gjennomgang av tilstanden for ytringsfrihet, debatt og medier i Norge. Jeg er derfor glad for at en nesten samlet komité ber regjeringen om å holde en årlig redegjørelse for Stortinget om nettopp dette.

Det er to uenigheter i innstillingen. Det handler om § 1, der regjeringspartiene mener forslaget fra de rød-grønne partiene er et steg bort fra intensjonen i mediestøttemeldingens mål om å prioritere lokalmediene. Den andre uenigheten er knyttet til § 6, der regjeringspartiene oppfatter at de rød-grønnes forslag snevrer inn hvilke medier som kan tildeles driftstilskudd for samiske nyhets- og aktualitetsmedier.

Helt til slutt vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid og ta opp forslagene fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Da har representanten Tage Pettersen tatt opp de forslagene han refererte til.

Trond Giske (A) []: Jeg vil først takke saksordføreren for samarbeidet. Dette har vært en lang ferd mot en konklusjon, og den ferden holdt på å gå seg skikkelig bort da regjeringen foreslo et mediestøtteråd, noe som møtte massiv motstand fra hele sektoren. Det var vel knapt en eneste høringsinstans som støttet det forslaget. Det er heldigvis lagt bort. Det er vel og bra med en armlengdes avstand, men noen må bestemme. Da er det bedre at de bestemmer som må stå til rette for det overfor velgere, enn at det blir et embetsstyre hvor de som tar viktige beslutninger, ikke står ansvarlig overfor noen.

Vi skal selvfølgelig verken i denne sal eller i departementet sitte og bestemme hvilke enkeltmedier som skal få støtte. Det har vi faktisk gjort før – jeg har vært med på mang en budsjettnatt hvor det ene partiet etter det andre skulle ha noen kroner til sine favorittmedier. Den tiden er heldigvis over, og det resultatet vi nå kommer fram til, er ryddig og godt.

Vi har fra Arbeiderpartiets side imidlertid noen avvikende syn. Vi mener at de målene som også Høyre og Kristelig Folkeparti beskriver i innstillingen, bedre ivaretas hvis vi inn i lovens § 1, om formålet, også får med dette aspektet med mangfold i ulike redaksjonelle nisjer. Det er ikke bare geografi som er viktig når det gjelder mangfoldet i pressen, men også de ulike tematiske blindsonene eller hvite flekkene som er beskrevet tidligere, også av regjeringen.

Vi er for de fireårige styringssignalene og gjennomgang hvert fjerde år, men har heldigvis fått flertall for vårt forslag om en årlig mediepolitisk redegjørelse. Denne bør være en bred redegjørelse som ikke bare snakker om de mediepolitiske virkemidlene og tilstanden i mediebransjen, men også behandler pressefrihet og ytringsfrihet i bredden. Vi lever i en tid da vi har mer informasjon enn noensinne, men vi har mindre tillit, og vi er mer usikre på om den informasjonen vi får, er korrekt. Dette beskrev også saksordføreren. Det er en voldsom teknologisk utvikling som gjør at det å ha en kvalitetsmessig sterk mediesektor er viktigere enn noensinne.

Så mener vi også at det er et viktig aspekt å ha med at mediepolitikken også skal bidra til å styrke, fremme og utvikle norsk språk. Vi har et eget forslag om det, som også er inntatt i innstillingen.

Himanshu Gulati (FrP) []: Fremskrittspartiet er sterkt skeptisk til de politiske grepene som foreslås i regjeringens forslag til ny mediestøttelov. Vi støtter riktignok noen av intensjonene som ligger til grunn for forslaget, som en helhetlig tilnærming og økt forutsigbarhet, men vi er uenige i endringene og grepene som tas. Derfor kommer vi også til å stemme imot den nye foreslåtte loven.

Lovfestingen av et fireårig styringssignal innebærer en annen og mer langsiktig budsjettprioritering for både NRK og mediene enn det alle andre budsjettmottakere, inkludert samfunnskritiske funksjoner som angår liv og helse, må forholde seg til når det gjelder statsbudsjettet. Vi kan ikke se hvorfor mediene skal ha en annerledes budsjettstyringsprosess og annerledes forutsigbarhet enn de øvrige samfunnsområdene. Vi kan gjerne diskutere mer langsiktig budsjettering, og det har også Fremskrittspartiet tidligere ment på enkelte kritiske samfunnsområder, men mediene mener vi er feil sted å begynne en annen budsjetteringsmekanisme på.

Tilskuddsordningen for mediene forankres i dag årlig i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet, noe vi mener fungerer tilfredsstillende og sikrer den nødvendige politiske forankringen. Det gir også rom for partiene til å vise politiske forskjeller, noe vi mener er bra, mens det forslaget til lovfesting av tilskuddsordningene som nå foreslås, føler vi er et forsøk på å skjerme og unnta mediene fra alminnelige politiske prioriteringer som er vanlig i de årlige behandlingene av statsbudsjettet, noe vi jo også har sett i høst, hvor dette har vært en stor debatt.

Fremskrittspartiet er også kritisk til forslaget om å avskjære Kongen i statsråds mulighet til å gripe inn i vedtak gjort av Medietilsynet og Medieklagenemnda i ekstraordinære tilfeller og i spørsmål av spesiell betydning. Allerede i dag er departementets mulighet til å instruere i enkeltsaker meget begrenset, og det er positivt, for det sikrer uavhengighet og armlengdes avstand, men vi er kritiske til at man fullstendig avskjærer kompetansen til Kongen til unntaksvis å gripe inn i enkeltsaker om mediestøtte. Vi mener at en slik mulighet bør være til stede ved behov ved særskilte anledninger.

Oppsummert går Fremskrittspartiet mot den nye loven. Det er mye ved intensjonen vi kunne ha støttet, men vi er uenig i de politiske grepene.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Seriøse redaktørstyrte medier er en av de aller viktigste bærebjelkene i demokratiet vårt. De bidrar til en mer opplyst og bredere samfunnsdebatt, og de kontrollerer maktutøvelse. Det er faktisk utrolig viktig at vi har dem som en objektiv kilde til sannhet. De trengs for at vi politikere skal kunne gjøre som det står i Grunnloven § 100, nemlig legge til rette for en åpen og opplyst debatt, altså for å sikre demokratiet vårt.

For å sikre dette er det behov for offensive politiske og økonomiske virkemidler. Det mener mediebransjen, det mener Mediemangfoldsutvalget, og det mener vi i Senterpartiet. Derfor hegner vi i Senterpartiet om mediestøtten, og vi støtter dette lovforslaget. Flertallet av høringsinstansene er også positive. Flerårige styringssignal for mediestøtte gir vi vår tilslutning til, da det vil sikre økonomisk forutsigbarhet.

Regjeringen foreslo en gjennomgang av mediestøtten i forbindelse med framleggelsen av det fireårige styringssignalet. Det er for så vidt greit, men det som gleder meg ekstra i dag, er at et flertall i komiteen går inn for at det blir avholdt en årlig redegjørelse for Stortinget om pressefrihet, ytringsfrihet og mediepolitikken generelt.

Senterpartiet skulle gjerne ha sett at det forslaget i innstillingen vi har sammen med Arbeiderpartiet og SV om å ta inn redaksjonelle nisjer i formålsparagrafen, hadde fått flertall. Det ville i større grad sikret muligheten for journalistikk på nettopp nisjer og emner som burde hatt større journalistisk fokus, noe som ville fulgt enda bedre opp den nevnte § 100 i Grunnloven.

Vi i Senterpartiet mener som sagt at seriøse redaktørstyrte medier er svært viktig for demokratiet vårt. Folk trenger å ha tillit til den objektive sannheten i samfunnsdebatten, men demokratiet vårt er for tiden under press fordi tilliten til media utfordres av falske nyheter, «deepfakes» og de av de alternative mediene som ikke opererer med de samme presseetiske kravene.

Samtidig er det fra før av krevende økonomisk i mediebransjen nå, som følge av stor annonsesvikt under pandemien, en stor utfordring som kommer på toppen av at de fleste mediene allerede er kuttet til beinet økonomisk som følge av konkurransen fra internasjonale mastodonter som Facebook, Google og YouTube. Særlig er lokalaviser med under 15 000 i opplag rammet nå på slutten av dette året, siden koronastøtteordningen for medier treffer dem dårlig, men også andre medier sliter. Derfor må mediene nå få ekstra økonomisk hjelp en periode.

Vi i Senterpartiet foreslår i vårt alternative budsjett at mediestøtten bør økes med 60 mill. kr, at Senter for undersøkende journalistikk i Bergen støttes med 2 mill. kr, og at innovasjonsstøtten økes ytterligere med 10 mill. kr. Dette gjør vi fordi vi mener at den aller beste medisinen for mediebransjen mot både «fake news» og dårlig økonomi er skikkelig godt innhold som er relevant, og som folk vil ha. Heldigvis har vi ordninger som nettopp mediestøtten, som kan sørge for at mediene kan konsentrere seg mer om akkurat det.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Den frie, redaktørstyrte pressen er en grunnstein for demokratiet vårt. Det at noen ser makten i kortene, legger til rette for debatt og meningsdannelse og gir kvalitetssikret nyhetsjournalistikk for befolkningen, er helt avgjørende. Er det én ting koronakrisen har vist oss, ikke bare når det gjelder å få ut trygg informasjon som befolkningen har tillit til, men også når det gjelder å undersøke hva slags fullmakter regjeringen har foreslått i møte med krisen, er det viktigheten av disse mediene.

Noe av det beste med mediebransjen og mediesektoren i Norge er det store mangfoldet, både geografisk, gjennom store og små lokalaviser og regionale aviser i hele landet som ser til at lokaldemokratiet lever og leverer, og også sjangermessig. Det at vi har meningsbærende riksdekkende aviser som særlig følger enkelte næringer og enkelte samfunnslag, beriker oss, det beriker debatten. Det norske mediemangfoldet hadde aldri vært så rikt som det er, uten den aktive mediestøttepolitikken vi fører, uten – og helt direkte også – den mediestøtten økonomisk som denne loven handler om.

I denne lovproposisjonen er de fleste enige om det meste, og det er gledelig. Det skyldes særlig at regjeringen – heldigvis – lyttet til et ganske så samlet Medie-Norge, lyttet til opposisjonen, lyttet til fornuftige mediepolitiske prinsipper og trakk forslaget om å opprette et mediestøtteråd. Jeg mener at det definitivt ville svekket den demokratiske forankringen til mediepolitikken. Det er viktig at velgerne må kunne holde oss representanter ansvarlig for utformingen av de mediepolitiske virkemidlene. Vi kan ikke gi den type beslutninger til lukkede rom.

Vi er også glad for at regjeringspartiene støtter forslaget om å be regjeringen holde en årlig redegjørelse for Stortinget om ytringsfrihet og pressefrihet. Det er viktig fordi vi ser hvor ekstremt raskt situasjonen utvikler seg. Vi ser teknologien, vi ser store globale aktører utfordre tilliten til våre medier, og vi ser ikke minst også hvordan det sluses ut annonsekroner fra det norske annonsemarkedet til aktører som Google og Facebook. Det truer vårt mediemangfold, det truer ytringsklimaet vårt, og det må vi følge med på.

Statsråd Abid Q. Raja []: De siste månedene har vist med full tydelighet hvor viktig det er at vi har tilgang til mangfoldige, uavhengige og pålitelige medier. Hvordan skulle vi kommet oss gjennom krisen uten medier som holder lokalsamfunnet oppdatert? Hvordan skulle det gått uten medier som når bredt ut og samler hele befolkningen til dugnad? Og hvordan skulle det gått hvis vi ikke hadde både lokale og nasjonale medier som slipper til både posisjon og opposisjon, høyreside og venstreside, by og land, for en kontinuerlig samtale om krisen? Vi ser at mediene er med på å holde nasjonen sammen, råken åpen, leirbålet brennende.

Det er derfor med glede og stolthet vi har lagt fram forslaget om å lovfeste den økonomiske støtten til mediene. Og jeg er veldig glad for at i all hovedsak et stort flertall i komiteen slutter seg til dette i de lange linjene.

Nyhets- og aktualitetsmedier er en nødvendig forutsetning for et velfungerende demokrati. Redaktørstyrte medier har en viktig samfunnsrolle som arena for formidling av nyheter og offentlig debatt. Og med dette lovforslaget forplikter regjeringen seg til å legge til rette for at mediene kan fortsette å oppfylle sin demokratiske rolle.

Mediestøtteloven er jo en oppfølging av mediestøttemeldingen fra 2019, der regjeringen varslet en ny modell for organisering og forvaltning av mediestøtten. Hovedgrepene i lovforslaget er: lovfesting av tilskuddsordningene og det samfunnsmessige formålet med mediestøtten, innføring av fireårige styringssignaler for den økonomiske rammen for NRK, innføring av fireårige styringssignaler for den samlede økonomiske rammen for tilskuddsordningene på mediefeltet og styrking av armlengdes avstand mellom politiske myndigheter ved å lovfeste Medietilsynet og Medieklagenemndas uavhengighet i behandling av enkeltsaker om mediestøtte, og ikke minst innføring av helhetlig gjennomgang av virkemidlene på mediefeltet hvert fjerde år.

Mediestøtteloven er en del av regjeringens arbeid for å sikre at vi også i framtiden har tilgang til journalistikk med den troverdighet, tillit og kvalitet som kjennetegner redaktørstyrte massemedier. Forutsigbare rammevilkår mener vi er viktigere enn noen gang i lys av det omskiftelige markedet mediene befinner seg i, og jeg er veldig glad for at dette forslaget vil bli vedtatt i Stortinget i dag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Trond Giske (A) []: Det er jo ikke store uenighetene i denne saken, og statsråden skal ha ros for at han la bort sin forgjengers forslag om et mediestøtteråd.

Men ett av de stedene der vi skiller lag, er i forslaget til formål for loven. Regjeringspartiene som sitter i komiteen, Høyre og Kristelig Folkeparti, sier jo i innstillingen at målene i mediepolitikken bl.a. er å få til en samfunnsviktig og undersøkende journalistikk, mangfold i geografi, men er ikke med på dette som vi foreslår, at man skal ha et mangfold også i redaksjonelle nisjer i formålet. Hva er grunnen til at regjeringspartiene ikke ønsker å si at også dette er et så viktig mål at det bør stå i formålet for mediestøttepolitikken?

Statsråd Abid Q. Raja []: Jeg vil jo si at formålet som er definert, skrevet, det innbefatter det mangfoldet som representanten er på jakt etter. Det at man eksplisitt har skrevet «over hele landet», vil ikke si at man ikke skal ivareta mangfoldet i mediene ellers. Det er veldig viktig å presisere, så det er for så vidt bra at representanten tar opp det.

Til det som står her: Vi mener egentlig det samme, jeg må understeke det. I disse lovforarbeidene, når man har formålsparagrafen også, ses jo det i lys av også merknadene som er skrevet. Det ses også i lys av debatten som er i stortingssalen. Og som jeg sier: Det er egentlig ikke uenighet på dette punktet, men det er viktig å ha en formålsparagraf som ikke er uttømmende, at man ikke ramser opp alle ting som skal inn i dette. I begrepet «mangfold» er selvfølgelig også nisjemedier inkludert. Så det er vi enige om.

Trond Giske (A) []: Jeg takker for svaret og synes det er godt at statsråden da sier at dette nisjemangfoldet er en del av formålet for loven, selv om det ikke står spesifikt i det som regjeringspartiene foreslår i behandlingen av saken.

Vi får nå en situasjon hvor vi skal ha fireårige styringssignaler. Det er bra, for det gir forutsigbarhet og langsiktighet. Det som kommer til å være utfordringen, er at noen ganger skjer ting veldig fort. Vi har opplevd det det siste året, med pandemien, og sett hvordan plutselig hele reklamenisjer forsvant over natten. Da ville selvfølgelig fireårige styringssignaler ikke ha vært tilstrekkelig. Nå ser vi at mye av de pengene som ble satt av i krisepakken for mediene, står ubrukt, fordi de ikke traff godt nok. Vil statsråden, på tross av at vi skal ha fireårige styringssignaler, bidra til at mediene får den hjelpen de trenger også i 2021, så de kan komme styrket og godt ut av de månedene de har vært veldig i krise i Norge? Det har mint oss på hvor viktige gode medier er, også i en krisesituasjon.

Statsråd Abid Q. Raja []: Jeg er enig med representanten om formålsparagrafen, og det er veldig bra at vi har oppnådd enighet der. Så er jeg uenig i at den ordningen vi laget for mediene, kompensasjonsordningen, ikke var bra nok og ikke traff. Det er viktig å huske at vi også lagde en ordning for resten av bedriftene i næringslivet hvor – hvis man husker detaljene riktig nå, også fra statsrådens side – disse bedriftene skulle ha 30 pst. omsetningsfall for å kunne få støtte fra Finansdepartementets kontantstøtteordning. Slik sett lagde vi en ordning hvor mediene skulle dokumentere 15 pst. omsetningsfall, og vi gjorde også løpende justeringer av hvordan beregningsmetoden skulle være, for å imøtekomme de ulike behovene.

Men jeg vil si at det krisen også viste, er at vi brukte mediene. Selv om det var annonseinntektsfall, ble det også kompensert ved at befolkningen hadde et stort behov for å få informasjon. Dermed har inntektene også kanskje dels blitt mindre på den ene siden og økt på andre områder, og det har samlet gjort at man ikke har dokumentert mer enn 15 pst. omsetningsfall. Dermed har ordningen blitt brukt i mindre grad enn det man antok var nødvendig.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg tror nok at kulturministeren og vi i Fremskrittspartiet deler mange av intensjonene bak loven, men vi er uenig i veldig mange av endringene og grepene som tas, og Fremskrittspartiet stemmer derfor imot loven. Én av tingene vi er uenig i, er at mediene skal ha en annen forutsigbarhet og en annen styringsprosess i forbindelse med budsjettene – en mer langsiktig styring – enn veldig mange andre funksjoner i samfunnet, også funksjoner som handler om liv og helse.

Mitt spørsmål til statsråden er: Er det andre funksjoner i samfunnet han mener heller har fortjent en slik langsiktig budsjettering som han foreslår for mediene?

Statsråd Abid Q. Raja []: Jeg tror ikke dette handler om hvem som fortjener eller ikke fortjener det. Jeg tror det handler om at selve demokratiet vårt er avhengig av noen verdier som vi må klare å slå ring om og hegne om: ytringsfriheten, Grunnloven § 100 – det infrastrukturkravet som ligger der – og frie medier som kan gjøre jobben sin, som vi særlig nå, under pandemien, har sett hvor viktige er.

Noe av medienes oppgave er å ettergå politikerne som legger til rette for at vi har dette mediemangfoldet. Hvis mediene blir en sak for hestehandel på Stortinget sene nattetimer – alle som har vært med på å lage budsjetter, vet hvordan ting kan skje – tror jeg ikke det tjener demokratiet over lengre tid.

Jeg noterer meg at Fremskrittspartiet er uenig i dette, men jeg er veldig glad for å se at resten av Stortinget er enig i at vi trenger å skape denne forutsigbarheten for mediene og ivaretar ytringsfriheten og mediemangfoldet. Det er viktig for demokratiet i seg selv.

Himanshu Gulati (FrP) []: Allerede i dag er det en avstand mellom Medietilsynet, Medieklagenemnda og departementet. Vedtakene som fattes i disse organene, har en avstand til politisk ledelse og regjeringen, men Kongen i statsråd har likevel noen snevre adganger til å overstyre og overprøve vedtak dersom situasjonen skulle tilsi det. Nå foreslår regjeringen å avskjære denne muligheten fullstendig.

Mitt spørsmål til statsråden er: Er det noen tilfeller hvor han ser at det kan være fornuftig for Kongen i statsråd å ha en slik kompetanse og mulighet?

Statsråd Abid Q. Raja []: Jeg tror det er viktig at vi lager disse fireårige styringssignalene og legger rammene for dette. Det vil jo være vedtatt i Stortinget. Dette vil forhåpentligvis bli fremmet av den borgerlige regjeringen i 2022, for så å bli vedtatt året etterpå. Det er også Stortinget som fatter bevilgningsvedtak – det vil man også fortsette å gjøre – men jeg tror det er sunt at vi styrker armlengdes avstand-prinsippet, og at departementet ikke kan gripe inn i enkeltsaker. At vi gjør Medietilsynet og Medieklagenemnda helt uavhengige av dette, tror jeg er sunt, og jeg er glad for at komiteen er enig i det.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg håper at mediestøtteloven kan brukes i det salderte budsjettet og prosessen der nå, for jeg har lyst til å løfte fram det jeg snakket om på talerstolen i stad, nemlig hvor kritisk situasjonen er for lokalmedier med opptil 15 000 i opplag. Jeg har fått nye tall fra f.eks. en avis som Hallingdølen, som hadde 32 pst. annonsesvikt i vår, nå er de på 25 pst., og Vest-Telemark blad har 41 pst. i annonsesvikt nå i høst – julemånedene – på grunn av nedstengningen nå i november og desember. Det er høye tall, og jeg lurer på hvordan kulturministeren nå kan bidra for å gi medier som sliter ekstra på grunn av nedstengningen på denne tiden av året, bedre kår, enten ved å komme med litt ekstra støtte, som han gjør i andre deler av sin portefølje om dagen, eller ved å la Stortinget kanskje hjelpe til i salderingsbudsjettet.

Statsråd Abid Q. Raja []: Slik jeg svarte også representanten Giske, og jeg tror også i forberedt spørretime for noen uker siden – vi hadde jo replikkutveksling om nøyaktig det samme: Regjeringen lagde en pakke på 300 mill. kr som vi beregnet skulle være for mediene. Det var taket, vi trodde jo ikke at så mye penger ville være nødvendig, og vi lagde da en ordning som var romsligere enn for resten av næringslivet. Slik jeg var inne på, hvis detaljene stemmer, var det rundt 30 pst. omsetningsfall bedriftene i næringslivet ellers skulle dokumentere for å få innpass i Finansdepartementets kontantstøtteordning, mens mediene kun skulle dokumentere 15 pst. omsetning, så det var en ganske romslig ordning for å komme inn under dette. Så viste det seg at hvis man ser på total omsetningssvikt, var det, selv om annonseinntektene gikk ned, opp mot besparelser og andre inntekter mange medier som ikke nådde opp i taket på 15 pst. Hvis man har laget en ramme på 300 mill. kr, tror jeg Stortinget må være enig i at målet ikke må være å bruke opp rammen. Målet må være å bruke de midlene som er nødvendige fra den rammen.

Silje Hjemdal (FrP) []: Når statsråden snakker om ytringsfrihet, klarer jeg ikke å holde meg. Vi deler nok mange av de samme verdiene der, men jeg synes det er en litt rar argumentasjon når man stadig vekk – om det er for kunsten, som vi har diskutert før, andre uttrykk eller nå presse – skal forutsette en statlig støtte for å støtte opp under dette. Jeg er helt enig i, og Fremskrittspartiet er helt enig i, at det er bra med et mediemangfold, vi er veldig glad i konkurranse, men nettopp når det gjelder det at alt skal være avhengig av statsstøtte for å bygge opp under disse verdiene, er Fremskrittspartiet grunnleggende uenig. Det ser man også i vårt alternative budsjett, der vi bl.a. har kuttet milliarder til NRK og veldig mye på pressestøtte generelt.

Jeg lurer på om statsråden kan si om han mener at ytringsfriheten er helt avhengig av offentlig støtte.

Statsråd Abid Q. Raja []: Ytringsfrihet skal finne sted, og det er veldig bra at det står i Grunnloven. Så har vi også et infrastrukturkrav i Grunnloven, og da er det statens oppgave, og for så vidt også Stortingets oppgave, å tilrettelegge for at det infrastrukturkravet faktisk kan bli oppfylt. Da er det viktig at man har frie medier over hele Norge, at man ikke oppnår at det blir hull, geografiske hull, nisjehull. Derfor er det viktig at vi har en aktiv mediepolitikk, for å bidra til at man får det mangfoldet over hele Norge.

Så vil jeg si at jeg er uenig med Fremskrittspartiet i virkemidlene og de grepene som Fremskrittspartiet ønsker å ta. Ta f.eks. NRK: Jeg tror det er en ganske bred oppslutning i det norske folk om hvordan NRK fungerer, hvordan NRK er, hva de leverer av programmer, hvor folkeopplysende det er, og hvor demokratifremmende og deltakerfremmende det er for den norske befolkningen.

Jeg tror jeg nøyer meg med å si at det er viktig at vi har en ytringsfrihet, det er viktig at vi opprettholder lovgivningen for dette, og det er viktig at vi også har frie medier som støttes økonomisk, slik at de kan være med på å oppfylle det infrastrukturkravet som er nedfelt i Grunnloven.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

Votering, se torsdag 10. desember
Forrige kapittel
Neste kapittel