Stortinget - Møte torsdag den 10. desember 2020

Dato: 10.12.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 135 L (2020–2021), jf. Prop. 24 L (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [11:25:18]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i sosialtjenesteloven (vilkår om norskopplæring for stønad til livsopphold) (Innst. 135 L (2020–2021), jf. Prop. 24 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Gisle Meininger Saudland (FrP) [] (ordfører for saken): Takk for et godt samarbeid i komiteen. Vi ble i tolvte time gjort oppmerksom på en liten sak som gjorde det mer komplisert. Jeg skal forsøke å dra igjennom det etter beste evne.

I proposisjonen foreslås det at det innføres en plikt for kommunene til å stille vilkår om norskopplæring dersom manglende norskkunnskaper er årsaken til at personen ikke er selvhjulpen. Den skal gjelde dem som har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet etter lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid.

Det blir i proposisjonen pekt på at det er en vedvarende tendens at innvandrerbefolkningen er mer avhengig av økonomisk sosialhjelp enn befolkningen for øvrig. Komiteen er samstemt i at språk er essensielt for å bli en viktig del av det norske samfunnet og arbeidslivet. Derfor er det viktig at samfunnet tar tak i utfordringene rundt manglende norskferdigheter når det er en barriere for arbeidsdeltakelse.

Proposisjonen var på en bred høring høsten 2019. Det var tre måneders høringsfrist. Høringsinnspillene var varierte, og proposisjonen kommenterer høringsinnspillene godt.

Så litt historie: Stortinget vedtok i 2015 å innføre en plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad overfor alle stønadsmottakere. Man skulle ikke iverksette det umiddelbart, og fra januar 2017 tok man som et første steg å innføre aktivitetsplikt for mottakere under 30 år. Det betyr at når man innfører plikt for kommunene til å stille vilkår om norskopplæring, vil det når § 20 a forsvinner, som Stortinget har vedtatt, gjelde alle.

Som en naturlig konsekvens av det har Fremskrittspartiet i samråd med Arbeiderpartiet bestemt å trekke forslaget vårt, altså stor bokstav B i innstillingen, som vi mener er oppfylt i romertall II. Vi kommer da til å stemme mot mindretallsforslaget – først for romertall II, deretter for romertall I, som gjør endringer i en paragraf Stortinget har bestemt skal opphøre, men som det er fornuftig å gjøre endringer i fram til § 20 a fjernes.

Fremskrittspartiet forventer videre at regjeringen følger opp Stortingets vedtak så fort det lar seg gjøre, og jeg håper statsråden vil knytte noen kommentarer til hva det er som tar så lang tid.

Det er viktig at alle deltar i arbeidslivet. Samfunnet skal stille krav, og det skal ikke være slik i Norge i 2020 at det er manglende norskkunnskaper som er grunnen til at man ikke er i arbeid.

Arild Grande (A) []: Arbeiderpartiet vil ha et mer rettferdig Norge. Skal vi lykkes med det, må alle bidra – alle må få muligheten til å bidra.

Regjeringens politikk er konsekvent kortsiktig og urettferdig. De har innført krav om aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, men uten å stille opp med ressurser. Vi mener man skal stille krav, men vi mener også at samfunnet skal stille opp. Dessuten har regjeringspartiene innsnevret kravet til kun å gjelde dem under 30 år, til tross for at Stortinget vedtok i 2015 at det skal gjelde alle. Arbeiderpartiet har gjentatte ganger tatt til orde for at kravet bør gjelde alle, men ikke fått flertall for det.

Vi støtter at det skal vurderes å stille vilkår om norskopplæring eller samiskopplæring dersom manglende norskkunnskap eller samiskkunnskap er årsaken til at en person ikke er selvhjulpen, og at det skal stilles vilkår om norskopplæring for dem som har hatt rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet. Men heller ikke denne gangen stiller høyreregjeringen opp med de ressursene som trengs til å gjøre den jobben. Vi synes også her at det er underlig å avgrense det til kun å gjelde personer under 30 år.

Så har vi gått noen runder med Stortingets kontor for å finne ut hvordan vi kan støtte intensjonen i det som legges fram fra regjeringen, men samtidig uttrykke vår holdning om at kravene bør gjelde alle og ikke bare folk under 30 år. Aldersbegrensningen er regulert i § 20 a, men akkurat den paragrafen ble av Stortinget i 2015 vedtatt fjernet. Regjeringen har ikke fulgt opp det, men heller innført en 30-årsbegrensning i paragrafen. Løsningen vi har funnet, er i tråd med det saksordføreren gjorde rede for: For ikke å få en altfor komplisert votering med alternative forslag vil vi stemme for romertall II, da vi mener at både aktivitetsplikten og dette med norskopplæring eller samiskopplæring skal gjelde for alle i yrkesaktiv alder. Så stemmer vi subsidiært for romertall I, men understreker at vi mener at regjeringen må sørge for at opphevelsen av § 20 a trer i kraft i henhold til lov 24. april 2015 nr. 20 så snart som praktisk mulig. Dermed faller aldersbegrensningen på 30 år bort, altså både for aktivitetsplikten og for vilkåret om norsk- eller samiskopplæring, og § 20 er da det vi vedtar i romertall II, som blir stående igjen i loven. Dermed er vår intensjon i forslaget til B ivaretatt og kan trekkes for vår del.

For øvrig vil Arbeiderpartiet stemme for mindretallsforslagene nr. 1–3.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Da Solberg-regjeringen innførte aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år fra 2017, var målet å styrke den enkeltes muligheter for overgang til arbeid eller utdanning.

Noe av det største vi opplever som mennesker, er følelsen av å bli sett av andre. Å bli stilt krav til er å føle at noen bryr seg. Et behov for midlertidig støtte skal gi muligheter, ikke bare passivt livsopphold. Derfor var det viktig for oss i Høyre å ha et aktivitetskrav som forplikter mottakeren, men også kommunen til å stille opp med tilbud. Vi skal stille krav, men vi skal også stille opp. Vi merker oss at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet den gang var imot det.

Regjeringen har lenge prioritert å forebygge varig utenforskap for unge under 30 år gjennom forsterket innsats, men jeg tror også at denne gruppen har bedre muligheter for overgang til arbeid eller utdanning enn mange andre og derfor raskest kan dra nytte av oppfølgingen plikten gir. La meg også da korrigere en inkurie i Høyre og Kristelig Folkepartis merknader, der det står at plikten skal utvides også for dem som ikke er i målgruppen for introduksjonsprogrammet. Det riktige skal selvsagt være at vi støtter proposisjonens innhold, som er å utvide aktivitetstilbudet ytterligere med språkopplæring for dem som har hatt rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet, men ikke fått fotfeste i arbeidsmarkedet.

Språk er identifisert som et særlig hinder for å få arbeid og er ikke en del av aktivitetstilbudet i dag. Grunnen til at vi i denne omgang innfører dette for dem under 30 år, er som sagt at vi tror forsterket innsats her ganske raskt vil føre til gode resultater for den gruppen det gjelder.

Når det gjelder forslaget om å utvide plikten til å delta på norskkurs for å få stønad til livsopphold, er Høyre egentlig litt overrasket over at Arbeiderpartiet, som var imot aktivitetsplikt for unge under 30 år, nå ønsker å kunne holde tilbake sosialhjelp til eldre flyktninger og innvandrere dersom de ikke møter kravet om norskopplæring. For oss har det nemlig vært viktig å sørge for å få aktivitetsplikten til å fungere, gi kommunene anledning til å tilpasse seg kravet om tilbud og sørge for at dette målrettes mot den gruppen som har mest utbytte, først – før vi utvider aktivitetsplikten til dem over 30 år. Aktivitetsplikten går jo som kjent begge veier: plikt for kommunen til å stille opp med tilbud, og krav til mottakeren om å delta.

Høyre er altså for å utvide aktivitetsplikten til dem over 30 år, men mener det er riktig å prioritere forsterket innsats til den gruppen som allerede har aktivitetsplikt. Vi tror nok andre aldersgrupper vil ha litt andre behov, kanskje også for andre tiltak. Vi ønsker at de tiltakene skal tilpasses så de får mest effekt, altså faktisk hjelper dem de er ment å hjelpe, og ikke bare blir en tellekant i Nav.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Først vil jeg ta opp de forslagene som Senterpartiet har sammen med SV.

Senterpartiet stemmer for romertall I og II under forslag A i innstillingen og er imot forslag B. Vi er altså for at dette skal gjelde for personer som er under 30 år.

Sosialhjelp skal være en midlertidig ytelse for folk som er i en kritisk økonomisk situasjon, altså en ordning som er siste økonomiske skanse for å hjelpe folk. Senterpartiet er en varm tilhenger av prinsippet «gjør din plikt, krev din rett», men mange personer som får sosialhjelp, har i praksis en veldig vanskelig situasjon med liten evne til å gjøre mer enn å forsøke å klare seg sjøl. Noen er imidlertid i en bedre situasjon.

Senterpartiet er uenig i at man skal innføre plikter for sosialhjelp uten at det gir sosialhjelpsmottakerne rett til å utføre pliktene med offentlig bistand. Hele poenget med plikter og retter er at folk skal komme litt bedre ut av sitt uføre.

Det foreliggende forslaget gjelder dem som er dårlige i norsk språk, derfor gjelder det i praksis flyktninger eller innvandrere i første eller andre generasjon. Regjeringa drøfter norskopplærings- og vurderingsplikten svært omfattende – og det vil jeg be Stortinget legge merke til: en svært omfattende drøfting – som følge av at en rekke høringsinstanser er kritiske.

Sosialhjelpsmottakerne er en uensartet gruppe som kan ha sammensatte behov, og kommunene skal alltid foreta individuelle vurderinger basert på en kartlegging av det behovet stønadsmottakerne har. Senterpartiet legger til grunn at lovendringene kan praktiseres i samsvar med våre internasjonale forpliktelser. Det er nøye drøftet, og det setter vi stor pris på.

Senterpartiet forstår regjeringens forslag slik at det bygger på en vurderingsplikt, altså å vurdere om det er riktig å pålegge plikter, og videre om norskopplæring skal stilles som krav, altså norskopplæringsplikt. Senterpartiet vil understreke at lovendringen ikke skal bryte med den grunnleggende verdien at alle, uansett, må sikres midler til et helt nødvendig livsopphold.

Saken gjelder språkopplæring, og poenget er å komme ut av en isolasjon som hittil ikke har ført til nødvendige norskferdigheter for å kunne delta i det norske samfunnslivet. Senterpartiet vurderer det slik at kun bruk av tvang vil gi svært begrensede resultater. En er nødt til å kombinere tvang med rettigheter til den enkelte, slik at en i praksis kommer ut av det og får mulighet til å oppfylle pliktene.

Hvordan dette kan gjøres, må ses på ut fra de lokale forholdene. I noen kommuner kan kommunenes kvalifiseringsprogram være aktuelt, i andre tilfeller kan det være hensiktsmessig med andre tilbud. Dette må vurderes ved de ulike Nav-kontorene ut fra de lokale forholdene. Men vi vil fra Senterpartiets side understreke at kommunenes ekstra utgifter til å følge opp dette tiltaket, som vil gi bedre integrering i det norske samfunnet, må finansieres gjennom øremerkede – og jeg understreker øremerkede – bevilgninger til kommunene.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har teke opp dei forslaga han refererte til.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Sosialhjelp er eit sikkerheitsnett og ei minsteyting som vert gjeven frå Nav til folk som av ulike grunnar ikkje er i stand til å forsørgja seg sjølve. Sosialhjelpa skal sørgja for at folk kan klara seg og ha ei økonomisk sikkerheit i ein avgrensa periode. Det er eit absolutt minimum å klara seg på for dei som allereie er blant dei mest vanskelegstilte i samfunnet vårt.

SV er ikkje imot å stilla krav til folk. Norskopplæring er utruleg viktig for at folk både skal læra seg språket, verta ein del av samfunnet og koma seg inn i arbeidslivet. I denne proposisjonen vert det ikkje fremja forslag som forpliktar til at norskopplæringstilbodet vert betre ute i kommunane. Det vert derimot fremja forslag som gjev moglegheiter for Nav til å kutta i det minimumet folk har å leva av når dei får sosialhjelp, dersom folk med dårlege norskferdigheiter ikkje har klart å læra seg språket. Det står i forslaget at stønaden ikkje kan reduserast til eit uforsvarleg lågt nivå. Men kva er eit uforsvarleg lågt nivå? Skal det vera opp til den enkelte kommunen sjølv å definera det?

I sosialtenestelova er det allereie i dag moglegheit til å stilla krav om opplæring som følgje av aktivitetsplikta for mottakarar under 30 år. Det ligg altså allereie ei moglegheit der til å stilla krav. Storleiken på sosialhjelpa og kva hjelp og oppfølging ein kan få, skal vurderast individuelt og skjønsmessig ut frå kva behov den enkelte har. SV meiner det heller burde vera ei oppfølgingsplikt ute i kommunane som sikrar tett og tilstrekkeleg oppfølging for mottakarar av sosialhjelp med behov for norskopplæring, og fremjar derfor forslag om det.

SV sluttar seg til fleire av høyringsinnspela som tek opp at det er viktig å sørgja for auka norskkunnskap, men at verkemidla som vert føreslegne her, er feil. Rett verkemiddel burde heller vera tettare oppfølging og norskopplæring som fungerer og kvalifiserer til deltaking i det norske samfunnet og arbeidslivet, sånn som f.eks. Jobbsjansen og Kvalifiseringsprogrammet.

Eg tek opp dei forslaga SV er ein del av.

Presidenten: Representanten Solfrid Lerbrekk har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Torill Selsvold Nyborg (KrF) []: Regjeringa har føreslått å styrkja norskopplæringa for innvandrarar som tek imot sosialstønad. Bakgrunnen for forslaget er at personar som ikkje er norskfødde, dominerer sosialhjelpstatistikken, og dette vert bl.a. sett i samanheng med manglande norskkunnskap.

I 2015 vart det innført aktivitetsplikt, men vi ser framleis at dei same gruppene fell utanfor arbeidslivet. Det er ofte samansette årsaker til at personar vert avhengige av sosialhjelp, men utan å kunna norsk vert det vanskelegare å orientera seg og verta kjend med eit nytt land og ein ny kultur.

For å styrkja integreringa ynskjer regjeringa å påleggja kommunane vurderingsplikt i kvart enkelt tilfelle. Språk er ein uvurderleg faktor når det gjeld å få innpass i eit nytt samfunn og i arbeidslivet. Forslaget inneber at det for kvar mottakar under 30 år skal vurderast om det er mangel på norskkunnskap som gjer at han eller ho står utanfor arbeidslivet. Finn kommunen at det er tilfellet, skal det stillast vilkår om norskopplæring. Unnataket er viss vedkomande har tungtvegande grunner for å sleppa eller utsetja det. Det kan t.d. vera tilfellet ved somatisk eller psykisk sjukdom.

Det er viktig å få unge i aktivitet med skule, idrett og andre fritidsaktivitetar. Det er også integrerande og sosialiserande å vera saman med vener i eit pulserande ungdomsmiljø. Dei unge som kjem, ynskjer seg ei lysande framtid og vil ha stor nytte av god opplæring. Kommunane vert ved dette forslaget pålagde å sikra norskopplæringa til kvar enkelt og at opplæringa er god nok for dei som er kvalifiserte til introduksjonsprogrammet. Denne forpliktinga vert forsterka i dette forslaget, som også gjev heimel for sanksjonar dersom aktivitetsplikta ikkje vert overhalden.

Utan tilstrekkelege norskkunnskapar vert mange ståande utanfor arbeidslivet. Korkje den enkelte eller samfunnet er tent med det. Kristeleg Folkeparti meiner at presiseringa av ansvaret og moglegheita til å reagera ved brot på plikta er eit steg i riktig retning for å få fleire ut i arbeid. Det å stilla vilkår for å gje sosialtrygd vil bidra til ei erkjenning av kor viktig deltaking i arbeidslivet er, samstundes som fleire kjenner seg innlemma i fellesskapet og det norske samfunnet.

Kommunane vil på sikt med litt ekstra innsats ha moglegheit til innsparingar, med reduksjon i stønadsutbetalingar og auka skatteinntekter. Det vert vinn-vinn for alle.

Kristeleg Folkeparti vil stemma for forslag A, romartal I og II.

Statsråd Henrik Asheim []: For vellykket integrering er det viktig at de som skal bo i Norge, lærer seg norsk. Språk er avgjørende for å komme i jobb eller ta en utdanning. Tilstrekkelige språkkunnskaper er en nøkkel til varig tilknytning til arbeidslivet.

Lovforslaget som behandles i dag, vil kunne bidra til å øke språkkunnskapene til personer som ikke er økonomisk selvhjulpne, og forhindre tilbakefall til mottak av økonomisk sosialstønad. Endringene i sosialtjenesteloven som regjeringen har foreslått, innebærer at det innføres en plikt for kommunene til å stille vilkår om norskopplæring dersom manglende norskkunnskaper er årsaken til at en person ikke er selvhjulpen og personen har hatt rett og plikt til å delta på introduksjonsprogrammet.

Forslaget innebærer også en plikt for kommunene til å vurdere å stille vilkår om norskopplæring for alle andre mottakere av økonomisk sosialhjelp der de ikke er selvhjulpne fordi de ikke kan norsk. Begge endringene er i første omgang foreslått å skulle gjelde stønadsmottakere under 30 år.

Forslaget om innføring av norskopplærings- og vurderingsplikt må ses i sammenheng med ny integreringslov, som Stortinget vedtok 20. oktober 2020. Det er viktig at kommunene også i sosialtjenesteloven får en tydelig forpliktelse til å følge opp manglende norskferdigheter når dette er en barriere for arbeidsdeltakelse for personer som er i målgruppen for introduksjonsprogrammet.

Aktivitetsplikt i sosialtjenesteloven for stønadsmottakere under 30 år ble innført i 2017. Også innenfor rammene av aktivitetsplikten har kommunene mulighet til å stille vilkår om vedtak om økonomisk sosialstønad i form av deltakelse i språkopplæring. Tilsyn med de kommunale tjenestene etter sosialtjenesteloven har imidlertid vist at det er utfordringer knyttet til kartleggingen av den enkeltes behov og individuell tilpasning av tilbudet som gis til stønadsmottakerne.

Lovendringene knyttet til språkopplæring skal bidra til å sikre at kommunene stiller vilkår om deltakelse i språkopplæring overfor de personene som er forhindret fra å delta i arbeidslivet på grunn av svake norskkunnskaper, og at kommunene tilbyr tilstrekkelig språkopplæring for å få denne målgruppen i arbeid. Ved vurderingen av hvilket nivå av språkkunnskaper som er tilstrekkelig for den enkelte, vil det bl.a. ha betydning hvilken type arbeid eller utdanning kommunen finner realistisk for den enkelte stønadsmottaker. Hvilket språknivå en stønadsmottaker må nå for å bli selvhjulpen, vil variere. Det må vurderes konkret av kommunen i samarbeid med stønadsmottakeren selv. Hvilke former for språkopplæring som vil bli gitt i den enkelte kommune, vil avhenge av hvilke tiltak den enkelte kommune tilbyr.

Det er ulike årsaker til at folk i dag står utenfor arbeid. For noen er manglende norskferdigheter årsaken til at de møter stengte dører i arbeidslivet. Vi styrker derfor aktivitetsplikten for å sikre at flere får krav om aktivitet som ruster dem til arbeidslivet.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Arild Grande (A) []: Jeg merker meg at statsråden i sitt innlegg sier at kravet om at det skal gjelde bare for dem under 30 år, gjelder i første omgang, og jeg hører at ambisjonen er at det skal utvides etter hvert. Vi mener det er unaturlig at man har en grense på 30 år – vi har ingen å miste i arbeidslivet, vi har ingen å miste i samfunnet vårt, og vi ser dessverre at altfor mange står utenfor fordi de f.eks. ikke har grunnleggende språkferdigheter. Alt som kan gjøres for å bidra til det, er Arbeiderpartiet for. Men da mener jeg at vi også må sette kommunene i stand til å levere et godt tilbud – tett oppfølging. Det har ikke regjeringspartiene vært villige til så langt. Vil statsråden både vurdere snarest mulig å oppheve denne aldersbegrensningen og fremme forslag for Stortinget om bevilgninger som sikrer at kommunene er i stand til å gi tett og god oppfølging av dem som er omfattet av kravet?

Statsråd Henrik Asheim []: La meg først begrunne denne ulikheten når det gjelder over og under 30 år. Det er slik at aktivitetsplikten i dag går opp til 30 år. Jeg synes det er krevende å skulle lage ett bestemt aktivitetspliktnivå for én bestemt gruppe – for dem under 30 år – men ikke for de andre. Det er allikevel slik at det er en forutsetning at kommunene fortsatt skal vurdere om man skal tilby dette eller forlange det på en eller annen måte. Når man snakker om det innenfor aktivitetsplikten, mener jeg det er riktig at hele aldersgrensen økes hvis man skal pålegge nye ordninger.

Som jeg viste til i mitt innlegg, har vi helt nylig vedtatt en ny integreringslov. Vi har også laget et integreringsløft, som innebærer at man også i kommunene skal kunne gi f.eks. god språkopplæring. Det er klart at noe av grunnen til at vi også peker på kommunene, er, som jeg sa i mitt innlegg, at det er store lokale forskjeller, f.eks. når det gjelder hvilket arbeidsliv det er mulig å rekruttere til, hvilket språkbehov det er. Derfor mener jeg det er viktig at kommunene har et visst ansvar for hvordan de skal tilby ulike tjenester.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: For Fremskrittspartiet er det viktig at alle lærer seg norsk, at man deltar i arbeidslivet, og at samfunnet stiller krav om aktivitet for dem som mottar sosialhjelp. Stortinget har vedtatt å innføre aktivitetsplikt for alle, men den er foreløpig begrenset til å gjelde dem under 30 år. Når vil statsråden følge opp Stortingets vedtak om å innføre aktivitetsplikt for alle, inkludert vilkår om norskopplæring også for dem over 30 år?

Statsråd Henrik Asheim []: Det er riktig at Stortinget i 2015 vedtok en generell aktivitetsplikt. Det kjenner representanten godt til, for jeg tror representantens parti var tungt involvert i det arbeidet. Så vedtok man i 2016 – gjeldende fra 2017 – at den skulle gjelde til 30 år. Jeg har ikke nå en dato for når man eventuelt skal utvide dette, nå styrer vi på en regjeringsplattform som representantens parti ikke lenger anser seg som bundet av, men den sier vel at man skal øke til 40 år. Dette er et arbeid som pågår, men jeg har ikke nå noen dato til representanten for når det vil gjøres.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg vil understreke at i den kommunale ordningen sosialstøtte bygger på, skal det være en vurderingsplikt, det skal være en vurderingsplikt om norskopplæringsplikt. Og vi må ikke glemme den grunnleggende verdien av at alle uansett må sikres midler til helt nødvendig livsopphold. Det er viktig å slå fast fra Senterpartiets side.

Så er det videre slik at bare bruk av tvang vil gi begrensede resultater. Vi må kombinere tvang med rettigheter – og rettigheter slik at folk får bedre kunnskap om norsk, vil koste penger. Etter vår vurdering vil det netto koste penger i hvert fall i en startfase, for her skal vi gjøre en jobb for de mange sosialhjelpsmottakerne under 30 år som ikke er gode i norsk, og det koster penger. Så er spørsmålet hvordan kommunene skal finansiere det. Er statsråden enig i at det er naturlig å øremerke bevilgninger fra staten på dette området?

Statsråd Henrik Asheim (H) []: La meg bare først gi en rask støtte til nettopp dette at plikter skal følges av rettigheter, ellers blir det bare en jakt på mennesker – hvis man ikke også sørger for å ha et apparat som kan følge opp.

Jeg er nok mer kritisk enn representanten til å øremerke penger til kommunene Jeg tror det er bedre å gi frie inntekter, slik at de kan tilpasses tilbudet lokalt. Det er rett og slett fordi det vil være ulike behov og ulike måter å gjøre dette på. Jeg tror at lokalt ute i ulike kommuner kan man se forskjellige måter å gjøre dette på. Derfor mener jeg det skal være gitt gjennom frie inntekter, ikke gjennom øremerkede tilskudd.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel