Stortinget - Møte onsdag den 9. februar 2022

Dato: 09.02.2022
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:04:06]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsråd Trygve Slagsvold Vedum, utenriksminister Anniken Huitfeldt og statsråd Tonje Brenna vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Tina Bru.

Tina Bru (H) []: Mange bedrifter sliter med å betale strømregningen sin, og Høyre har siden desember etterlyst tiltak for å avhjelpe næringslivet. Vi har selv foreslått en egen ordning som kan administreres via kommunene, med en ramme på 2 mrd. kr.

Regjeringen har gjentatte ganger sagt at den følger situasjonen tett, og den har lagt frem ordninger for frivilligheten, veksthusnæringen og landbruket. Men fortsatt har vi ikke hørt noe om hva regjeringen vil gjøre for de mange bedriftene i dette landet som nå ser sine faste kostnader øke langt over normalen på grunn av strømprisene. Dette kommer på toppen av to vanskelige år med pandemi.

I media har vi også sett regjeringen skylde på EØS-regelverket som årsak til at man ikke kan støtte bedrifter med å betale strømregningen. Heldigvis fikk vi oppklart at dette ikke er riktig da vi sendte et spørsmål til regjeringen, som næringsminister Vestre svarte på. Der skriver han rett ut at EØS-retten ikke er til prinsipielt hinder for å etablere insentivordninger som også dekker bedrifters strømkostnader.

Mitt spørsmål til finansministeren er derfor: Hvilke kriterier må egentlig oppfylles for at regjeringen også vil stille opp med hjelp for næringslivet, utover bare å vurdere og følge situasjonen tett?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er hyggelig å være her. Noen ganger tenker jeg at Tina Bru burde spole litt tilbake til de debattene vi hadde før jul, for da var det runde etter runde fra Tina Bru om hvorfor i all verden regjeringen skulle prioritere å redusere elavgiften. Vi reduserte den da for januar, februar og mars med 47 pst. Tina Bru sa at for Høyre var det å bruke 3 mrd. kr på lavere avgifter å smøre tiltak utover. Det hadde ikke noe formål og ingen hensikt, og hun var sterkt kritisk til den typen ressursbruk.

Høyre valgte selv i sine alternative budsjett å dra inn hele endringen i avgiftspolitikken og øke avgiftene for norske bedrifter, norske husholdninger og alle som driver næring i Norge. Da var det tonen. Da vi diskuterte statsbudsjett og hvordan vi skulle ha strømpolitikken, var tonen til Høyre at det var veldig uklokt av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV å prioritere lavere kostnader for norsk næringsliv og alle husholdninger. Men nå har man altså begynt å bli opptatt av det. Da må i hvert fall Høyre være veldig glad for at det er Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV som fikk gjennomslag for sitt avgiftsopplegg, som hver dag gjør at om man eier en bedrift i Finnmark, i Hedmark, i Oslo eller i Østfold, får man lavere strømregning.

Så har vi i Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV vært kritiske til mange av de grepene som har vært tatt i strømpolitikken over tid. Man må ta nye grep for å få ut mer energi og få ned strømprisen, man kan ikke bare ha en blind tro på markedet. Vi er f.eks. veldig kritiske til den energimeldingen Tina Bru har lagt fram, der en også er entusiastisk over enhver form for nye kabelforbindelser. Der har vi ulike tilnærminger.

Men i denne konkrete situasjonen var den jeg kanskje flest ganger fikk kritikk fra før jul, Tina Bru, fordi vi nettopp prioriterte lavere kostnader for bedrifter, næringsliv og folk. Så først bør i hvert fall Høyre være takknemlig og glad for at de ikke fikk gjennomslag for sitt budsjett, for hadde Høyre fått gjennomslag for sitt budsjett, hadde strømregningen til alle norske bedrifter vært høyere i dag, ikke lavere.

Tina Bru (H) []: Så finansministerens svar til næringslivet, som nå sitter og er bekymret, er: Ja, ja, vær glad for at det er vi som styrer, selv om vi ikke vil komme med hjelp. Det er jo det finansministeren egentlig står her og sier. Jeg hører ingen bekymring og ikke noe ønske om faktisk å gjøre noe med situasjonen. Derfor vil kanskje finansministeren bruke mer tid på å snakke om helt andre ting, fordi regjeringen ikke har noen intensjon om å stille opp for næringslivet.

Jeg er ikke så sikker på om reduksjonen i elavgiften er en særlig god trøst for f.eks. Modum glassindustri, som har fått sine strømkostnader økt fra 60 000 kr til 460 000 kr. Det sier seg selv at det er ganske krevende. Et annet eksempel er Ålgård Offset, som er et trykkeri i mitt hjemfylke, som nå ligger an til å få doblet sine kostnader for strøm hvis dette vedvarer. De ansatte er bekymret for sine arbeidsplasser – åpenbart er ikke finansministeren det samme.

Men hvis finansministeren er enig i at dette er bekymringsfullt, hvorfor er han ikke bekymret nok til faktisk å gjøre noe med det, i stedet for bare å snakke om hva Høyre gjorde i regjering?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Nettopp fordi vi allerede i høst så at med de politiske grepene som hadde vært gjort over tid, ville dette med strøm bli en stor utfordring, var en av de første prioriteringene regjeringen hadde, å redusere avgiftene på strøm. Det partiet som var mest imot at vi reduserte avgiftene på strøm, var Høyre. Så jeg skjønner at det kan være slitsomt for Høyre at vi påpeker at de før jul, da vi vedtok budsjettet, syntes at tiltak som kunne hjelpe næringslivet, var veldig ukloke. Men det er et faktum. Høyre tok til og med ut den lille avgiftslettelsen de selv hadde lagt inn, fordi de mente at man ikke skulle bruke det likevel. Så hadde Høyres opplegg blitt vedtatt, hadde det vært enda verre for norske bedrifter, småbedrifter og folk som er bekymret. Det må man som ansvarlig politiker, selv om man er i opposisjon, ta ansvar for – det var det Høyre foreslo. Så har vi varslet, både i regjeringserklæringen og gjennom statsbudsjettet, at vi ønsker å gjøre grep for å få kostnadene ned på strøm, bl.a. med avgiftslettelser.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Tina Bru.

Tina Bru (H) []: Jeg forstår at jeg ikke kommer til å få noe ordentlig svar på dette. Jeg må bare legge til grunn at regjeringen ikke ønsker å stille opp med noen støtte for næringslivet. Det er i hvert fall ganske tydelig ut fra de svarene finansministeren her kommer med. Jeg vil også påpeke at det hjelper heller ikke at næringslivet nå har fått et økt skattetrykk som følge at vi har fått en ny regjering. Det er også et faktum. Denne reduksjonen i elavgiften vil ikke være nok til å bøte på det, i hvert fall ikke med tanke på de strømprisene vi ser nå.

Men: Europakommisjonen la den 13. oktober frem en verktøykasse med tiltak medlemsland og Norge kan bruke for å avhjelpe strømprisene. Verktøykassen inneholder bl.a. støtte til forbrukere og bedrifter. Næringsministeren svarte meg 27. januar at EØS-retten ikke er prinsipielt til hinder for å etablere støtteordninger. Kan finansministeren her og nå bekrefte at det er statsråd Vestre som gjengir handlingsrommet i EØS-avtalen riktig, i motsetning til statsrådens kollega, landbruksminister Sandra Borch, som sa at det er EØS som gjør at annet næringsliv ikke kan få støtte? Altså: Det er ikke EØS som gjør at regjeringen ikke vil stille opp, det er bare regjeringen som ikke vil stille opp.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg skjønner at det er ubehagelig for Tina Bru fra Høyre å bli minnet om sin egen politikk, og at realiteten er at strømprisen hadde vært høyere og ikke lavere med Høyres politikk. Jeg kan utfordre Bru: Er hun glad for at Høyre ikke fikk gjennomslag for høyere strømavgifter før jul? Er hun glad for at Høyres forslag ble nedstemt, eller synes hun det var et gode? Jeg er veldig glad for at Høyres forslag om strømpriser ble nedstemt, for nettopp det ville gjort at kostnadene ville blitt enda høyere.

Det som har vært den store politiske endringen etter regjeringsskiftet, er at den forrige regjeringen sa i starten av sin regjeringstid at de hadde et mål om høyere strømpris. Denne regjeringen har i starten av sin regjeringstid sagt at man har et mål om lavere strømpris. Vi har gjort flere grep allerede og kommer til å gjøre mer, nettopp for å redusere kostnadene for bedrifter, næringsliv og folk, for vi mener at det er særdeles viktig at et energirikt land som Norge har en energipolitikk som kommer deg og meg til gode.

Presidenten: Tina Bru – til oppfølgingsspørsmål.

Tina Bru (H) []: Jeg står fortsatt for alt det vi sa før jul, og mener at det var en riktig prioritering, for det vi gjorde i stedet for å smøre de 3 mrd. kr tynt utover, var å bruke dem på en mye mer målrettet måte som skulle monne mer for husholdningene når det gjelder strømprisene.

Men mitt neste spørsmål går til utenriksministeren. Nå har vi sett flere eksempler på at statsråder gjengir handlingsrommet i EØS-avtalen uriktig, som påskudd for ikke å gjøre ting, f.eks. med tanke på lønnsstøtte, innen dyrevelferd og nå sist – men ikke minst – strømstøtte til bedrifter. Det jeg lurer på, er om utenriksministeren er bekymret for at tilliten til og oppslutningen rundt EØS-avtalen kan undergraves på grunn av måten noen av hennes kolleger skyver den foran seg på, gang på gang, for å unngå å handle.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Svaret er nei. Jeg er derimot meget bekymret for hvordan Høyre ønsker å praktisere handlingsrommet i EØS-avtalen og ikke å bruker det når norske interesser står på spill. Derfor skal vi gjennomføre en EØS-utredning for å se på hvordan vi kan bruke dette handlingsrommet til bl.a. å ta vare på norske arbeidstakerinteresser. Det er en utredning som Høyre ikke ønsker velkommen, men som jeg mener er veldig viktig i den nåværende situasjonen.

Så nei, jeg er ikke bekymret. Jeg er mye mer bekymret for oppslutningen om EØS-avtalen når Høyre styrer.

Presidenten: Alfred Jens Bjørlo – til oppfølgingsspørsmål.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Oppfølgingsspørsmålet mitt går til finansministeren.

Det verkar ikkje som finansministeren og regjeringa forstår den desperate situasjonen mange små og mellomstore bedrifter no står i, med straumkrise på toppen av ei langvarig koronakrise. Som tidlegare ordførar kjem eg frå ein politisk kultur der ein er van med å løyse store oppgåver i fellesskap. Mitt inntrykk av krisehandteringa frå regjeringa så langt, anten det gjeld omikron eller høge straumprisar, er at regjeringa styrer under prinsippet «vi åleine vite». Med det kjem dei konstant bakpå og får av gode grunnar konstant kritikk. Tiltak og verkemiddel kjem seint, dei treffer ikkje, og gode idear frå opposisjonen blir skotne ned og parkerte eller forbigåtte i stille.

Så eg spør: Med det omfanget straumkrisa no har, er ikkje tida inne for å ta imot invitasjonar frå opposisjonen om å setje seg ned i lag og finne løysingar, og til dømes ta på alvor Venstres heilt konkrete framlegg om 1 mrd. kr ekstra på bordet no som eit første strakstiltak til småbedrifter som slit med høge straumrekningar?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Nå bekreftet Tina Bru fra Høyre til slutt at hun var glad for at hun ikke hadde fått gjennomslag for lavere avgifter, for det var altså å smøre ting tynt utover.

Også Venstre gikk med liv og lyst imot lavere avgifter på strøm. Lavere avgifter på strøm innebærer et stort og betydelig beløp for bedriftene – totalt var avgiftsletten på 3 mrd. kr. Derfor føles det veldig rart når Venstre nå sier at vi kommer halsende etter, for før jul var de sterkt imot at vi skulle gjøre grep som hjalp næringslivet. De mente at det var å smøre ting tynt utover. Det var ikke de som kom med den sikringsordningen som hjalp husholdningene, det var et initiativ fra regjeringen, nettopp for at man skulle gjøre den typen grep for å hjelpe husholdningene. Så de store grepene som har vært gjort, er ikke kommet på grunn av Venstre – de er kommet på tross av Venstre. Og det ene store grepet som også demper regningene for næringslivet, stemte Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti imot, for man mente at det var uklok bruk av ressurser. Da mente også Bjørlo og Bjørlos medrepresentanter at det var dumt at norske bedrifter skulle få lavere avgifter. Vi mente at det var klokt at norske bedrifter skulle få lavere strømavgifter.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Denne vinteren opplever de fleste av oss at kjøpekraften svekkes som følge av ekstreme prisøkninger på en rekke nødvendighetsvarer. Strømprisene har gått til himmels og holder seg på et høyt nivå. Drivstoffprisene har allerede passert 20 kr literen og vil kunne fortsette oppover. Matvareprisene har økt, og vi fikk nye justeringer 1. februar. Renten har økt og vil sannsynligvis fortsette å øke. I tillegg til dette har regjeringen sammen med SV sørget for betydelige skatte- og avgiftsskjerpelser for lønnsmottakere og bedrifter i 2022. De aller fleste rammes av dette, og kjøpekraften reduseres.

Aller mest rammer dette økonomien og velferden til folk og familier med ordinære og lave inntekter. Samtidig strømmer ekstraordinære inntekter inn i statskassen. Oljeprisen har satt rekord målt i norske kroner, gassprisen er rekordhøy, og strømprisene bidrar til å gjøre staten og mange fylker og kommuner svært mye rikere.

I går fikk vi høre fra NVE at strømprisene vil holde seg på et veldig høyt nivå gjennom sommeren og inn i neste vinter. Regjeringens strømpakke er ikke i nærheten av å kompensere for folks økte utgifter og er dessuten bare midlertidig. På den nye regjeringens vakt er det slik at befolkningen blir fattigere, mens staten blir rikere.

Nå varsler LO med Fellesforbundet i spissen økte lønnskrav hvis ikke regjeringen gir betydelig mer strømstøtte. I så fall blir det en ekstra kostnad for bedriftene på toppen av økte skatte- og avgiftsbelastninger og andre kostnadsøkninger. Regjeringen kan bidra til et mer moderat lønnsoppgjør uten å blande seg direkte inn i lønnsoppgjøret ved å bruke disse ekstraordinære inntektene til å bedre vanlige folks kjøpekraft. Hvilke virkemidler vil finansministeren benytte for å unngå at vårens lønnsoppgjør sprenger alle moderate rammer og velter en betydelig merkostnad over på bedriftene?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er sånn at i overkant av 80 pst. av folk i Norge får lavere eller uendret skatt i 2022 enn de fikk med det budsjettet som Fremskrittspartiet var med på å vedta for 2021. Så det bør jo glede Hans Andreas Limi fra Fremskrittspartiet stort at det store, store flertallet i befolkningen, takket være at det ble et nytt flertall og et nytt budsjett for 2022, får lavere eller uendret skatt.

Når det gjelder strøm, var avgiften på strøm på sitt aller høyeste da det var Siv Jensen som var finansminister, og den er på sitt laveste nå – fordi vi fikk en ny kurs, fordi vi mente at det var rett å redusere kostnadene på strøm.

Det året det var reallønnsnedgang, var 2016, da også Fremskrittspartiet med Siv Jensen styrte.

Grunnen til at vi prioriterte skattekutt for dem med lave og middels inntekter, var nettopp at vi er opptatt av at den gruppen over tid skal få bedre kjøpekraft. Når vi også f.eks. har styrket pendlerfradraget så kraftig som vi har gjort, er det fordi vi er opptatt av at de som har store reisekostnader i forbindelse med jobb, skal oppleve at de ikke blir straffet fordi de må reise langt på jobb, og at kostnadene går ned. Da vi gjorde prioriteringer og sørget for at ferjeprisene skulle gå ned der det er høye ferjekostnader, var det nettopp for at ikke reisekostnadene skulle bli for høye. Når det kommer til å bli gratis ferjer ganske mange steder, i de minste øysamfunnene, i løpet av året, er det også fordi vi ønsker å få kostnadene for dem med lave og middels inntekter ned. Vi skal også føre en skatte- og avgiftspolitikk som utjevner forskjeller. Så vanlige arbeidsfolk får lavere skattetrykk i året som kommer. De som er avhengig av mye transport, f.eks. pendlere, vil oppleve at det samlede skatte- og avgiftstrykket blir lavere.

Vi har også startet en ny kurs når det gjelder strømpolitikken, for den kursen Fremskrittspartiet hadde, var en kurs for høyere avgifter. Vi har en kurs for lavere avgifter, og derfor er avgiftene f.eks. på strøm nesten 47 pst. lavere nå enn da man styrte på bakgrunn av Fremskrittspartiets budsjett.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Jeg registrerer at finansministeren egentlig ikke svarer på mitt spørsmål, men har en heller tvilsom historiebeskrivelse som jeg egentlig bare skal la ligge. Men jeg vil sitere Jørn Eggum, som er leder av Fellesforbundet. Han sier til VG:

«Strømpakken er rett og slett for dårlig. Jeg har regnet på det: Det var bare 25–35 prosent av folks totalregning som ble dekket i desember.»

Han fortsetter med å vise til at dette er et alvorlig problem for medlemmene i Fellesforbundet, men ikke bare for dem, det er et alvorlig problem for folk flest at kjøpekraften blir svært redusert på grunn av økte priser på en rekke nødvendighetsvarer. I tillegg har regjeringen bidratt til å øke skattene og øke avgiftene.

Da er spørsmålet mitt til finansministeren: Synes han dette er helt greit, eller har regjeringen tenkt å bruke de virkemidlene som er tilgjengelige for å bidra til at det for partene i arbeidslivet er mulig å lande et moderat lønnsoppgjør?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg skjønner jo at representanten Limi ikke liker at jeg forteller historiefortellingen som er riktig, for det passer ikke inn i bildet til Fremskrittspartiet. Men det er riktig at om lag 80 pst. får lavere eller uendret skatt i år enn i fjor. Det er et faktum, og det var en politisk prioritering. Vi sa i valgkampen at de som hadde lavere inntekter enn 750 000 kr, skulle oppleve at det var der skatte- og avgiftslettene kom. Det er riktig at de som er avhengig av å kjøre mye, f.eks. i forbindelse med jobb, får et lavere samlet skatte- og avgiftstrykk fordi vi øker pendlerfradraget så mye som vi gjør. Det er en politisk prioritering, som da hjelper vanlige arbeidsfolk rundt omkring i Norge. Og det er riktig at vi som regjering sa fra dag én at vårt mål er å snu en strømpolitikk som har ført til høyere strømpris, og det er etter sju år med FrP-styre og ett år med Høyre-styre at vi arvet det problemet. Så har vi begynt å gjøre mange grep og kommer til å gjøre enda flere for å få strømprisen ned.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Hans Andreas Limi.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Jeg mener å huske at i de årene som Fremskrittspartiet satt i regjering, hadde vi en rekordlav strømpris.

Men jeg registrerer at finansministeren fortsatt bare peker bakover. Spørsmålet mitt går på: Hva tenker finansministeren og regjeringen å gjøre fremover i tid, hvis han ser litt inn i frontruten og ikke bare i bakspeilet? Da er det jo et spørsmål om finansministeren er bekymret for de signalene som nå kommer fra de store forbundene, for de opplever tydeligvis ikke regjeringens politikk og regjeringens virkemidler som tilstrekkelige. Og det er klart at finansministeren har virkemidler i sin verktøykasse til å bidra til at vi får et moderat lønnsoppgjør og ikke økte kostnader for bedriftene. Finansministeren har mulighet til å foreslå reduserte avgifter, han har mulighet til å gjøre noe med skatteopplegget og ikke følge SV, som har varslet at skattene skal ytterligere opp.

Så mitt spørsmål, igjen, til finansministeren er: Har han planlagt noen tiltak, eller er han bare opptatt av å se bakover i tid?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg er opptatt av virkeligheten her og nå, og på grunn av at det har vært regjeringsskifte, blir det lavere skatt for folk som tjener under 750 000 kr. For den store gruppen av befolkningen blir det enten lik eller lavere skatt.

Så er det et faktum her og nå at etter at vi arvet et rekordhøyt avgiftsnivå, f.eks. på strøm, er avgiftsnivået nå lavere. Og det er et faktum – når Limi nå skryter av at det var lav strømpris i starten av Fremskrittspartiets periode – at statsråden fra Fremskrittspartiet sa at han var lei av lav strømpris, og vi har helt motsatt mål.

Vi kommer til å gjøre en rekke grep, men grepene kommer til å handle om at folk som har lavere og middels inntekter skal merke at det er en regjering som ser dem. Er du en pendler, skal du merke at det nå gjøres grep for å gjøre pendlingen lettere. Har du en inntekt på 500 000–600 000 kr, skal du oppleve at de skattegrepene som kommer, skal gjøre din hverdag enklere. Og når vi ser på strømpakkene, foreslo jo Fremskrittspartiet i desember at vi skulle betale ut 4 000 kr i støtte per husstand. Heldigvis ble ikke den ordningen vedtatt, for sikringsordningen vår hjelper mer, men vi kommer til å gjøre enda flere grep for å hjelpe folk i hverdagen deres.

Presidenten: Roy Steffensen – til oppfølgingsspørsmål.

Roy Steffensen (FrP) []: Allerede i høst foreslo Fremskrittspartiet store skatte- og avgiftslettelser, bl.a. fjerning av elavgift og moms på strøm, og vi foreslo reduksjon av bensin- og dieselavgiften på 3 kr. Dessverre ble våre forslag nedstemt. Nå er vi på vei ut av en pandemi som har tæret kraftig på bedrifter og ansatte, samtidig som vi opplever økt rente, økte strømpriser, økte bensinpriser, økte matvarepriser – som landbruksministeren for øvrig mener ikke er høye nok. Løsningen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV var de største skatte- og avgiftsøkningene på 20 år, og SV har allerede varslet at de bør økes ytterligere.

Nå når vi ser totalen av økte matvarepriser, økte strømpriser, økte bensinpriser og økt rente, mener statsråden det fortsatt var riktig for et halvt år siden å påføre landet de største skatte- og avgiftsøkningene på 20 år?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg mener det var helt riktig at vi ga skatte- og avgiftskutt til folk som hadde vanlige og middels inntekter. Det var det vi gikk til valg på. Om lag 80 pst. av befolkningen får lavere eller lik skatt i år som i fjor. Den store gruppen får lavere skatt. Det mener jeg var en helt rett prioritering. De som har høyest inntekt, får litt høyere skatt. Det mener jeg også er riktig.

Vi gjorde en omprioritering fra dem som har den aller sterkeste ryggen, til dem som går på jobb hver dag, de som må pendle langt, de som tar ferje, de som tar tog inn til Oslo. Alle som gjør hverdagsjobbene, opplever at de kommer til å få lavere skattenivå og bedre fradrag.

Når det gjelder avgifter, opplevde vi hver gang, f.eks. på strøm, at når Fremskrittspartiet hadde makt, økte de avgiftene gang på gang. De var rekordhøye under Siv Jensen. Vi satte dem ned med en gang. Vi kommer til å gjøre mer, for vi er opptatt av at vanlige folk i vanlige hus skal oppleve at hverdagen blir enklere, ikke vanskeligere, og vi kommer til å gjøre flere grep for å få det til.

Presidenten: Roy Steffensen – til oppfølgingsspørsmål.

Roy Steffensen (FrP) []: Det er godt å høre at det skal gjøres grep for at hverdagen skal bli enklere.

Jeg leste i Dagbladet i går om bedrifter som er med i den ordningen for utsatt skatt og avgift, som ikke har opplevd det enklere hvis de har glemt å betale innen fristen. Totalt var det ca. 10 000 bedrifter som har søkt om utsettelse, på omtrent 4 mrd. kr. Denne ordningen viser seg å være veldig lite fleksibel. Hvis man ikke betaler innen den avtalte fristen, forfaller hele beløpet innen 14 dager, og det er ikke sjanse til å komme inn i denne ordningen igjen.

Vil statsråden ta initiativ til å gjøre denne ordningen mer fleksibel, eller er målet at staten skal oppføre seg som en lånehai fra amerikanske mafiafilmer?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Staten oppfører seg ikke som noen lånehai fra amerikanske mafiafilmer. Det er et morsomt uttrykk, det skal representanten ha, men staten gjør ikke det.

Vi har gjort noen grep. Jeg skjønner at det er kjempevanskelig for mange av de bedriftene som har vært delvis nedstengt, fått restriksjoner på sin virksomhet, hatt det tøft over tid. Derfor har vi også gjort en rekke tiltak. Et av tiltakene som var mye etterspurt fra bedrifter som slet rundt jul, var om de kunne få litt lavere rente når man utsatte skatte- og avgiftskrav. I motsetning til da Fremskrittspartiet dannet flertall med forrige regjering, satte vi renten ned – vi så dem, og vi hjalp.

Det kommer til å bli krevende. Vi vet også at i den overgangen fra støtte- og kompensasjonsordninger til vanlig hverdag, kommer det til å bli tøft for noen bedrifter, men vi må glede oss i stort over at vi nå er i ferd med å åpne opp, og at vi over tid nå må fase ut de ulike støtte- og kompensasjonsordningene.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Hvis vi skal få redusert forskjellene i Norge og bedret folks kjøpekraft, må vi også omfordele mer. Norge er – i motsetning til hva det kan ha hørt ut som i spørretimen fram til nå – et veldig godt land å være rik i og drive næringsvirksomhet i. Vi har en større tetthet av rike og superrike folk enn f.eks. USA. Norge havner stadig vekk på topp-ti-lister over de mest næringsvennlige stedene i verden.

Selv om de rikeste i Norge betaler en lavere skatteprosent enn vanlige folk, hører vi til stadighet klaging fra noen av landets rikeste mennesker som mener at de blir skattet i hjel. Noen av dem rømmer også landet med pengene sine, som de ofte har tjent på grunnlag av norsk infrastruktur, høyproduktiv norsk arbeidskraft, det norske utdanningssystemet, det norske helsevesenet, det norske samfunnet. Det går ikke an å bo i Norge, hørte vi fra eiendomsinvestor Kjartan Aas da han flyttet. Fem år etter utflytting kan man realisere urealiserte gevinster som man har opparbeidet seg i Norge gjennom mange år, uten å skatte av disse til Norge. Dette er en mye større skattefordel enn f.eks. den unngåtte formuesskatten. Regjeringen sier at de ønsker å føre en mer rettferdig skattepolitikk enn det forrige regjering gjorde, men politikken undergraves jo av at milliardærer stikker av med penger som burde tilfalt fellesskapet.

Vil finansministeren gjøre noe for å tette dette hullet, for å sørge for at gevinster på aksjer i Norge uansett vil bli beskattet? Vil regjeringen vurdere å innføre en skikkelig exitskatt på store formuer, sånn som økonomen Thomas Piketty har foreslått, slik at formuene beskattes i det øyeblikket de flyttes ut, og ikke minst for å hindre skatteflyktninger?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg kan ikke skjønne at noen vil flytte fra det Norge vi er så glad i. Det er et helt strålende land å bo i og drive næringsvirksomhet i. Vi har også sett de siste årene at det er et av de beste landene i verden å bli rik i, og at det er et av de landene der flest klarer å bygge seg opp formue og veldig høy velstand. Så kan vi selvfølgelig ikke tvinge folk til å bo her heller. Hvis man ønsker å flytte, kan vi heller ikke tvinge. Vi får gå inn i de ulike problemstillingene SV varsler, om det er noen opplagte ting man kan se på. Men i utgangspunktet er det vi er opptatt av i skatte- og avgiftspolitikken – og som jeg også mener vi fikk til sammen med SV før jul, da vi gjorde en klar prioritering – at det er vanlige folk med vanlige inntekter som skal få skatte- og avgiftslettene, mens de som har høye inntekter og større formue, må bidra litt mer.

Det er selvfølgelig alltid et dilemma at de som har de aller største formuene, også er de som er mest mobile, så man må se på både nasjonalt og internasjonalt hva slags type skattesamarbeid man klarer å få til, og hvordan man skal unngå å ha for mange skatteparadis, som heller ikke er ønskelig. Men i stort må vi ha et skatte- og avgiftssystem i Norge som vi mener er tilpasset norske forhold. Da mener i hvert fall Senterpartiet sammen med Arbeiderpartiet – før jul også sammen med SV, som jeg var veldig glad for – at det var klokt å gjøre grep som skapte en sterkere omfordeling, og at folk som har vanlige og middels inntekter, fikk skattekutt, uansett hvor mange ganger Høyre og Fremskrittspartiet sier det motsatte.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Det er riktig at vi ikke skal tvinge folk til å bli hjemme i Norge, men i dag har vi hull i skattesystemet vårt som er et direkte insentiv til å flytte ut med store formuer. Forsker ved Norges handelshøyskole, Ole-Andreas Elvik Næss, skriver om dette i Dagens Næringsliv i dag. Han viser til at Dæhlis selskap, Sisa Invest, har en opptjent egenkapital på 439 mill. kr, og at dersom et slikt beløp realiseres i Norge, må han betale om lag 100 mill. kr i skatt. Til sammenlikning betalte han bare 4 mill. kr i formuesskatt i 2020. Hvis man har en reell formue på rundt 13 mrd. kr og realiserer aksjegevinsten i Norge, gir det over 4 mrd. kr i skatt. Med fem år i Sveits slipper man det, og man kan flytte tilbake uten å måtte betale skatt av den realiserte gevinsten. På denne måten slipper man unna inntektsskatt, og man kan i stor grad gjøre det slik at også barn og barnebarn vil kunne gå gjennom livet uten skatt.

Vil ikke regjeringen ta flere grep for å tette dette store skattehullet?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: For det første kan jeg ikke begynne å saksbehandle enkeltpersoner fra Stortingets talerstol. Heldigvis har vi ikke et system i Norge der vi diskuterer enkeltpersoners skatt, annet enn på et overskriftsmessig nivå – det går det ikke an å gjøre. Men vi må hele tiden se på om det er opplagte skattehull og svakheter i systemet som gjør at vi får en skjev fordeling og urimelighet overfor vanlige arbeidsfolk som går på jobb hver dag og betaler 30 pst. eller 40 pst. skatt og står på. Det er en jobb for enhver regjering hele tiden, slik at vi får et bredest mulig skattegrunnlag og gjennom et bredest mulig skattegrunnlag kan få lavest mulig satser for dem som har vanlig og middels inntekt. Det er det regjeringen har som mål.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Kari Elisabeth Kaski.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Det er riktig at vi ikke skal saksbehandle enkeltpersoners skattenivå fra Stortingets talerstol, men det fungerer som et eksempel på hvor enorme skattehullene er. Dette er også enkeltpersoner som har tatt en veldig aktiv rolle i den norske samfunnsdebatten og bedt om lavere skatt. De viser her at det er veldig enkelt å unngå den skatteregningen, ikke bidra til fellesskapet og heller kunne pushe på for å få både lavere skatter og økt støtte til næringslivet framfor å bidra til et mer rettferdig skattesystem.

Manglende exit-skatt er dessverre bare ett av flere hull i det norske skattesystemet. Dagens Næringsliv har også avslørt at det er omfattende skjulte eierskap i norske eiendommer, bl.a. i viktig infrastruktur som havneanlegg og vindmølleparker. Stortinget har gjennom flere vedtak fått på plass at det norske eierskapsregistret skal fullføres snarest, og at det også skal utredes plikt til tinglysning ved kjøp av eiendom, slik at kjøp av eiendom blir skikkelig registrert. Man har lovt fra regjeringens side å innføre et fullverdig eierskapsregister, men det er fortsatt ikke kommet på plass. Når kommer det fullverdige eierskapsregistret?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen varslet også i Hurdalsplattformen at vi er opptatt av å sikre nasjonalt eierskap. Vi har også over tid løftet spesielt fram nasjonalt eierskap til naturressursene, småkraft og slike investeringer, som i stadig større grad ikke bare har nasjonalt eierskap, men også utenlandsk eierskap. Jeg er særdeles opptatt av det. En ting er det som representanten Kaski løfter fram her, med registre, men det kan også være annet innen lovgivning vi må se på for å sikre nasjonalt eierskap og lokal verdiskaping av naturressursene. Det har vært noe av den store styrken i Norge at man hele tiden har vært bevisst på å ha et lovverk som har gjort at man har fått mest mulig verdiskaping tilbake til lokalsamfunnene som har ressurser, og til nasjonen som fellesskap. Kaski løfter fram et par eksempler på ting man kan se på og gjøre noe med. Jeg mener at vi også må se på flere ting i konsesjonslovverket for å sikre at vi har de store naturressursene til mest mulig glede for flest mulig.

Presidenten: Kari Elisabeth Kaski – til oppfølgingsspørsmål.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg takker for svaret, men jeg klarte ikke helt å høre svar på spørsmålet mitt.

Stortinget har vedtatt at det fullverdige eierskapsregisteret snart skal komme på plass. Den forskriften som ble lagt fram fra den forrige regjeringen, fra høyreregjeringen, var mangelfull i så måte, for den fulgte ikke opp de samlede komitémerknadene fra Stortinget, da Stortinget behandlet den saken. Blant annet legger man nå til grunn en god del krav og føringer som ligger på europeisk nivå, men som ikke er i tråd med det som Stortinget har sagt om at vi skal være et foregangsland her. For eksempel er terskelverdien for eierskap for å måtte registreres som reelle eiere satt altfor høyt. Det Dagens Næringslivs sak avslører og illustrerer, er at en grense på 25 pst. eierskap egentlig er uten verdi, all den tid man kan eie og være reell eier med langt mindre eierskap og på den måten eie viktig infrastruktur i Norge fra skatteparadis, som vi ikke vet om. Vi vet ikke hvem som eier barnehager, havner eller for den saks skyld fornybar energi-anlegg på grunn av de manglene. Når kommer det på plass?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Jeg kan forsikre representanten Kaski om at dette er en problemstilling vi er svært opptatt av. Problemstillingen er hvem eier Norge, og hvordan skal vi ha oversikt over det. Én ting er registre, en annen ting er hvilket lovverk man kan ha framover som gjør at man ikke bare har det registrert, men også at man kan sikre og også stimulere til at det blir mer lokalt og nasjonalt eierskap. Én ting er å ha oversikt, men en annen ting er de eiendomsreguleringene som gjør at man kan sørge for at det er spesielt innenfor naturressurser, areal, skog, AS vi har de ulike diskusjonene, og at man ser på hva slags smutthull det er i lovverket. Lovverket i bunnen er ganske tydelig på at man ønsker at det skal være nasjonalt og lokalt eierskap. Her kommer vi til å følge opp, fra flere statsråder og på flere områder. Det er bra at man har den typen saker som den Dagens Næringsliv har løftet fram, for å få fram hvor viktig problemstilling dette er.

Presidenten: Kari Elisabeth Kaski – til oppfølgingsspørsmål.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: En av de konkrete tingene som man faktisk kan gjøre allerede i dag, er å få på plass tinglysningsplikt ved eiendomsoverdragelse. I dag er det grunn til å anta at det eies eiendom i Norge i milliardverdier fra skatteparadiser. På den måten vet vi ikke hvem som eier dem, men det er på den måten man åpenbart unngår skattlegging. Mye av grunnen til at man kan eie eiendom i Norge via skatteparadiser, er at vi ikke har tinglysningsplikt. Man kan bruke såkalte blankoskjøter. Vil regjeringen følge opp budsjettavtalen så raskt som mulig og få på plass en tinglysningsplikt som gjør at vi kan sette en stans for det store skattehullet som vi har i dag, som er eiendomsinvesteringer fra skatteparadiser?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Vi kommer til å gå inn i bredden på denne problemstillingen. Nå har Kaski løftet noen problemstillinger, og jeg har løftet andre. Det første vi må gjøre, er å vurdere hvilke grep som er mest effektive. Vi er veldig enig i den politiske målsettingen mellom Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV, at man selvfølgelig skal ha privat eiendomsrett, privat eierskap. Det er veldig viktig for regjeringen, kanskje litt ulike nyanser, men i bunnene ligger det at man skal ha det. Men man skal også sørge for gjennom lovgivning at mest mulig er på nasjonale hender og også lokale. Det har vært en del av eiendomspolitikken siden Norge ble fritt i 1905, at man hadde en blanding av nasjonalt og lokalt, og det er den politikken vi må føre framover. Det kommer vi til å følge med på fra flere departementer, også lovgivningen, og komme tilbake til Stortinget.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Ola Elvestuen (V) []: Mitt spørsmål går til finansministeren.

I dag kan vi glede oss over at freestylekjøreren Birk Ruud ble olympisk mester i Big Air-konkurransen i OL i Beijing. I år er første gang det er en OL-øvelse. Birk Ruud har vunnet store idrettskonkurranser tidligere. Han er to ganger mester i X Games, en gang i Aspen og en gang, i 2018, her på Fornebu – og er en stor inspirasjon, som X Games er, for mye egenorganisert ungdom. Vi trenger bredde for å få topp, og vi trenger topp for å få bredde.

Jeg skal ikke spørre finansministeren om idrettspolitikk, men jeg skal spørre om statsbudsjettet. X Games Norway er tildelt 15 mill. kr i statsbudsjettet for 2022, det ligger på kapittel 315, post 86. Nå har regjeringen besluttet, og sendt over til X Games Norway, at de trekker tilbake de 15 mill. kr – det til tross for at begrunnelsen for tildelingen er nettopp å gi en forutsigbarhet til arrangementet, for at de skal kunne bygge sin nasjonale og utvide sin nasjonale og internasjonale posisjon. Det ble tildelt i budsjettforslaget i oktober. Det ble ikke endret i den tilleggsinnstillingen som finansministeren la fram for Stortinget i høst. Det har ikke vært tema i finanskomiteens behandling av statsbudsjettet eller i familie- og kulturkomiteens behandling av statsbudsjettet. Men nå, en og en halv måned etter at budsjettet er vedtatt, kommer regjeringen og sier at nei, dette vil de ikke tildele allikevel – til tross for at budsjett er juridisk bindende for regjeringen.

Da blir mitt spørsmål til finansministeren: Vil finansministeren sørge for at regjeringen tildeler 15 mill. kr til X Games Norway, som regjeringen har besluttet, i tråd med de lover og regler vi har?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: I juni i fjor lanserte Senterpartiet meg som statsministerkandidat, og da ble det litt oppstyr og forferdelse rundt det, men i spørretimen nå får jeg spørsmål om absolutt alle konstitusjonelle områder, og jeg har nok allerede vært langt utenfor mitt konstitusjonelle område som finansminister.

Jeg tror jeg skal være litt forsiktig med å gå inn på akkurat begrunnelsen når det gjelder X Games. Jeg har skjønt at representanten Elvestuen også har sendt et spørsmål til kultur- og likestillingsministeren om det, sånn at han kan få en ordentlig og god begrunnelse. Jeg har ikke vært inne i behandlingen av den saken direkte. Derfor vil jeg heller komme tilbake til det når jeg har sett vurderingen fra kultur- og likestillingsministeren på området.

Jeg er, som representanten Elvestuen, veldig glad for det OL-gullet. Jeg synes det er helt heftig artig å se på, og jeg er sjalu når jeg kjører slalåm, hver gang, av synet av disse enorme hoppene. Så engasjementet, begeistringen, gleden over sporten, over idretten, over OL-gullet deler jeg 100 pst., men jeg må bare be om at det skriftlige spørsmålet som representanten Elvestuen – det har blitt meg fortalt i hvert fall – har sendt til kultur- og likestillingsministeren, kan bli besvart, for da får han en ordentlig og skikkelig god begrunnelse. Så får jeg heller komme tilbake til det når jeg har lest det svaret, for det er på kultur- og likestillingsministerens område.

Ola Elvestuen (V) []: Men finansministeren har ansvaret for budsjettet og budsjettoppfølging. Dette handler ikke om at jeg skal ha en begrunnelse fra kulturministeren. Dette handler om at hvis regjeringen ikke følger opp det budsjettvedtaket som er gjort, har regjeringen i realiteten nedlagt X Games – i strid med begrunnelsen for budsjettildelingen, i strid med budsjettvedtaket fra Stortinget og uten at man har vært tilbake og fått et flertall for dette i Stortinget. Dette er det finansministerens ansvar å følge opp, og det er finansministerens ansvar å følge opp at de vedtakene vi gjør her, også følges opp i regjering. Det er ikke gjort i denne saken. Det hjelper ikke om finansministeren er begeistret for idretten hvis han ikke følger opp Stortingets vedtak om å støtte det, men i stedet er med på at det avsluttes.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er utrolig viktig og riktig at vi har et stort engasjement for ulike budsjettposter i Stortinget. Det er helt naturlig at man har det. Så er det også fornuftig noen ganger at når det er sendt inn et skriftlig spørsmål, kan man komme med et ordentlig svar tilbake, for det er mange behandlinger. Jeg ser på tidligere kultur- og likestillingsminister, og jeg vet ikke om han nikker eller er bekymret, men poenget er at det har blitt sendt et spørsmål til den nåværende kultur- og likestillingsministeren. Hun kommer til å svare ordentlig, så får vi se på det svaret hun kommer med på vegne av regjeringen, og så får vi eventuelt følge det videre opp hvis det er ting det er usikkerhet rundt.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Jan Tore Sanner (H) []: Etter mer enn 100 dager og et første budsjett burde det være mulig å se en tydelig retning i regjeringens utdanningspolitikk – hvilke utfordringer som skal løses, hvilke ambisjoner man har for elevene og skolen – men så langt er det vanskelig å se prosjektet. Det er fint at regjeringen vil gjennomføre Høyres valgløfte om en ungdomsskolereform, men i hvilken retning vil Arbeiderpartiet ta skolepolitikken?

Det snakkes om en tillitsreform som ingen vet hva er. De store pengene brukes til skolefritid og å fryse fast en gammel skolestruktur. Det mest konkrete som har kommet fra regjeringen, har handlet om å reversere tiltak som regjeringen Solberg gjennomførte for å løfte kvalitet og innhold i skolen, tiltak som skulle bidra til læringsglede og økt gjennomføring.

En ekstra naturfagtime på ungdomsskolen er kuttet. Kompetansekravene til lærerne som er utdannet før 2014, er reversert. Videreutdanning for lærere i norsk, engelsk og matematikk er kuttet. Den eneste karriereveien for lærere som ønsker å fortsette å undervise, lærerspesialistordningen, skal avvikles fra neste høst. Det skal ikke lenger være mulig å etablere yrkesfaglige friskoler og profilskoler som realfagsgymnas, og fraværsgrensen er droppet frem til neste høst. Summen av dette er at regjeringen prioriterer ned tiltak som får kunnskapen opp og fraværet ned.

Mitt spørsmål til utdanningsministeren er: Har regjeringen vurdert hva konsekvensene vil være for elevene ved å fjerne kompetansekravene, prioritering av videreutdanning i basisfagene og å kutte lærerspesialistordningen?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg tror den tidligere kunnskapsministeren, representanten Sanner, er litt frustrert over meg og regjeringen – frustrert over at vi ikke de første 100 dagene kun har snakket om skolemat og sløyd, frustrert over at vi har gjort det vi har lovet tidligere, nemlig å fortsette å fokusere på kunnskap. Målet er at unger i den norske skolen skal lære mer, og mitt mål som kunnskapsminister er å bidra til å fjerne hindrene, det som gjør at hver enkelt elev i dag ikke lærer og får utnyttet sitt fulle potensial.

Derfor har vi sagt helt tydelig at vi skal styrke fellesskolen. Derfor sier vi at vi skal ansette flere lærere. Vi skal styrke laget rundt eleven. Vi skal fortsette å videreutvikle etter- og videreutdanningstilbudet. Og vi skal gjøre noe veldig viktig som i hvert fall jeg har savnet spesielt mye de siste åtte årene: Vi skal bredde ut kunnskapsbegrepet.

Der den borgerlige regjeringen konsekvent mente at kunnskap var noe som tilhørte noen få fag, sier vi at kunnskap er noe som skjer i alle fag, og læring skjer i alle fag. Jeg slutter ikke å la meg overraske av de borgerlige partiene, som tror at det liksom ikke er like bra å lære om vinkler i sløyd, eller å øve seg på å lese i mat og helse når man leser oppskrifter. Jeg mener at ulike barn trenger ulike måter å utfolde seg på. Derfor kommer vi til å jobbe for å gjøre skolen mer praktisk og variert for alle ungene våre.

I det ligger det også at vi må bruke de store ressursene der de fleste ungene går, nemlig på fellesskolen. Derfor sier vi nei til det de borgerlige har holdt på med i åtte år, nemlig å opprette en ny privatskole i måneden. Vi mener vi heller skal bruke pengene der elevene går, i fellesskolen, som er det viktigste instrumentet vi har for at folk skal kunne leve gode liv, for høy tillit i samfunnet og for muligheter for den enkelte.

Jan Tore Sanner (H) []: Det er ingen uenighet om at man lærer i alle fag, men det å lese, skrive og regne er grunnleggende ferdigheter og en nøkkel inn i de andre fagene – i historie, i sløyd og i andre fag er det de grunnleggende ferdighetene. Det som var et viktig prosjekt i vår regjeringstid, var å løfte læreryrket, ved femårig master, ved å heve kravene for å komme inn, ved å stille kompetansekrav, ved å stille flere midler til rådighet for videreutdanning. Det gjorde vi fordi vi vet at læreren er det aller viktigste for barns læring, og det ble flere kvalifiserte lærere i norske klasserom, færre elever per lærer og mer kompetanse. Så mitt spørsmål, som statsråden ikke svarte på, er: Har man vurdert konsekvensene for elevene og elevenes læring når man nå reverserer og senker kravene, bl.a. til lærerne ved å fjerne kompetansekravene?

Statsråd Tonje Brenna []: Svaret på det er ja. De viktigste menneskene vi har i norsk skole, er elevene, og de viktigste menneskene er helt avhengig av gode og motiverte lærere. Derfor er det fortsatt litt underlig for meg å høre at de grunnleggende ferdighetene etter Høyres oppfatning ikke er noe man øver på i andre fag enn akkurat de fagene som har det samme navnet som det som beskrives i de grunnleggende ferdighetene. Det er bra å lese i andre fag enn språkfag, det er bra å drive med praktisk matematikk i andre fag enn matematikk, og det er bra at fagene får virke sammen i tillegg til hver for seg. Derfor bredder vi ut tilbudet til etter- og videreutdanning ved å doble antall plasser på de praktiske og estetiske fagene. Vi fortsetter å ha et godt etter- og videreutdanningstilbud, og vi vil at ulike elever skal kunne lære på ulike måter i ulike fag, sammen med motiverte og kompetente lærere – som vi også lar være å avskilte, fordi erfarne lærere fortjener vår respekt og anerkjennelse.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Jan Tore Sanner.

Jan Tore Sanner (H) []: Det statsråden sier nå, er ikke riktig. Jeg fastsatte de nye læreplanene gjennom fagfornyelsen, og der er de grunnleggende ferdighetene å lese, å skrive og å regne beskrevet i de fleste fagene. Så det er ingen uenighet om at de andre fagene er viktige, og at man kan lære å lese i andre fag. Men dette er de grunnleggende ferdighetene, og det er bakgrunnen for at vi har hatt en egen prioritet av å lese, skrive og regne, både gjennom intensivopplæringen og gjennom prioriteringen av videreutdanningsmidler.

Statsråd Tonje Brenna []: Hvis det ikke er noen uenighet om dette, forstår jeg ærlig talt ikke hvorfor spørsmålet gjentas. Vi er opptatt av mer kunnskap i skolen, og vi er opptatt av å styrke skolen. Noe av det viktigste vi gjør for å kunne ansette flere lærere, f.eks., er å styrke kommuneøkonomien. Der mer enn dobler vi den økningen den forrige regjeringen la opp til. Det vil gjøre at flere kommuner kan ansette flere lærere.

Så er jeg opptatt av at vi fortsetter å styrke den delen av skolen hvor de aller fleste elevene går, og det er fellesskolen. Den borgerlige regjeringen opprettet om lag én ny privatskole i måneden så lenge de satt. Jeg mener at det viktigste verktøyet vi har for at hver enkelt kan leve et godt liv, få en god start i livet og være deltagende i arbeids- og yrkesliv senere, er utdanning og skole. Derfor mener jeg også at det er et politisk ansvar å sørge for det. Det gjør vi aller best ved å styrke fellesskolen, styrke kommuneøkonomien så vi kan ansette flere lærere, sørge for å få flere med i barnehagen og sørge for at alle unger kan lykkes.

Presidenten: Mathilde Tybring-Gjedde – til oppfølgingsspørsmål.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Kunnskapsministeren sier at flere fag skal bli praktiske og varierte, men det gjelder visst alle andre fag enn norsk, matte og engelsk, for i norsk, matte og engelsk kutter man kompetansekrav til lærerne, slik at de ikke får fordypning. Man kutter i videreutdanning, altså antall lærere som skal få videreutdanning i norsk, matte og engelsk. Og det er jo et paradoks, for i evalueringen av videreutdanning forteller lærere i f.eks. norsk, matte og engelsk at det de får igjen for det, er at de endrer undervisningsmetode. Faglig oppdatering gjør at man underviser på ulike måter og kan tilpasse undervisningen bedre. Det er nemlig faglig oppdaterte lærere som er nøkkelen til mer motiverende undervisning. Derfor er det merkelig at det første regjeringen gjorde, ikke var å styrke videreutdanning i andre fag, men å kutte i videreutdanning av lærere i norsk, matte og engelsk. Siden statsråden har startet sitt regjeringsprosjekt med å kutte i videreutdanning av lærere i norsk, matte og engelsk, lurer jeg på om statsråden kan nevne ett annet tiltak som er mer effektivt for å sikre en motiverende norsk-, matte- og engelskundervisning enn videreutdanning.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er helt sikker på at lærere også i fortsettelsen, uten detaljerte krav fra et statsrådskontor i Oslo, vil ønske seg etter- og videreutdanning. Det har norske lærere vist med full styrke de siste årene, og det er jeg helt sikker på kommer til å fortsette. Forskjellen er at nå skal de selv, sammen med sin arbeidsgiver og sammen med sine kollegaer, være med på å definere hvilke fag de har behov for etter- og videreutdanning innenfor. Det betyr at en mattelærer som ønsker å jobbe mer praktisk og variert med matematikk, kan velge å ta etterutdanning i praktiske fag, rett og slett fordi at når fagene virker sammen, har man mer anledning til å jobbe praktisk og variert med fagene.

Det er en kunstig problemstilling som trekkes opp. Norske lærere har vist gjennom veldig mange år at de er opptatt av å fylle på med kompetanse for egen del. Nå sier vi tydeligere at vi stoler på at de selv vet best hva de har behov for, og vi fortsetter den kraftfulle satsingen på etter- og videreutdanningen også i dette budsjettet.

Presidenten: Hege Bae Nyholt – til oppfølgingsspørsmål.

Hege Bae Nyholt (R) []: Relasjoner er grunnlaget for læring, og den relasjonen i norsk skole som kanskje er den viktigste, er mellom læreren og eleven – og så er vi foresatte en del av den relasjonen litt lenger ut. Men den norske skolen trenger flere lærere. Vi har en reservestyrke på ca. 40 000 mennesker med lærerutdanning som ikke jobber innenfor skolen. Særlig nord i landet er det et så stort problem at enkelte kommuner har gått ut og tilbudt bonusordninger for å få lærere til å bosette seg i deres kommuner, noe som er veldig uheldig, tatt i betraktning at ikke alle kommuner har økonomi til det.

Å sørge for å rekruttere nok lærere og ikke minst sørge for at de blir i yrket, er viktig for den norske skolen og for å sikre kvaliteten i undervisningen i årene som kommer. Så mitt spørsmål til statsråden er: Hvilke grep vil hun og regjeringen ta i tiden framover for å sikre nettopp dette?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg takker for et veldig viktig spørsmål. Jeg tror at hvis undertegnede hadde det enkle svaret på det spørsmålet, hadde vi helt sikkert løst utfordringen for lenge siden. Det er et felles ønske, opplever jeg, fra hele Stortinget og også fra regjeringen at vi skal ansette flere lærere, og vi har et felles mål om at flere skal søke seg til lærerutdanningene.

Jeg tror at en del av dette handler om hvordan vi kan gjøre det bedre å jobbe i den norske skolen. Det handler om tid. Den enkelte lærer må ha tid til å drive god opplæring. Da tror jeg vi må styrke laget rundt eleven, sånn at flere yrkesgrupper kommer inn og lærerne kan være nettopp lærere.

Jeg tror det handler om tillit, at vi må vise lærerne våre at de har pedagogisk frihet, at de har rom til å løse oppdraget slik de best mener det skal løses. Jeg tror også det handler om å styrke kommuneøkonomien, sånn at de lærerne som er der i dag, kan få flere kollegaer og dermed også ha flere å diskutere profesjonen med og flere å dele oppgavene på. Så vi må gjøre flere ting på én gang, en av de tingene er å gjøre det bedre for dem som allerede er i skolen.

Presidenten: Hege Bae Nyholt – til oppfølgingsspørsmål.

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg takker for svaret.

Vi vet at barn og unge er blitt hardt rammet i de snart to årene som er gått med pandemi, og nettopp det å styrke laget rundt eleven gjentas, både fra min side og fra andres side. Det er veldig viktig. Det handler bl.a. om å få inn andre yrkesgrupper i skolen og å styrke PP-tjenesten. Vi vet at de i dag har dokumentbunker som er så store at de ikke helt vet hvordan de skal komme gjennom dem, og at både barn, foreldre og skoler venter på avklaringer.

Ikke minst handler det om nettopp det statsråden var innom, nemlig å gi lærerne mer tid. Én av de gruppene som har gitt et tydelig og klart signal om at de ønsker mer tid, er kontaktlærerne. De beskriver at de ikke har tid til å følge opp de elevene som de ser har utfordringer, og som de ønsker å bruke tid på, i samtaler, møter osv. Vil statsråden sørge for at kontaktlærerne får mer tid til å følge opp elevene sine?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg skulle ønske jeg hadde en magisk boks med tid som jeg kunne dele ut til landets kontaktlærere. Heldigvis er jeg del av en regjering som ikke har en magisk boks, men et statsbudsjett som har styrket kommuneøkonomien, som bl.a. har kunnet bidra til at KS og lærerorganisasjonene nå har inngått en avtale om at kontaktlærerne skal få dobbel kontaktlærertid. Det er jeg veldig glad for.

Jeg tror at en del av den frustrasjonen og fortvilelsen vi nå ser i bakkant og mot pandemiens slutt, fantes i skolen fra før. Det har vært som et forstørrelsesglass eller en lyskaster på utfordringer som fantes i den norske skolen, og det å ha tid til å løse oppdraget er en vesentlig del av det. Derfor er jeg glad for at vi har lærere som er godt organisert, derfor er jeg glad for at vi har mange kommuner som er opptatt av dette, og jeg håper og tror at partene i det videre også gjennom de avtalene de har, vil jobbe med løsninger som gjør at hver enkelt kontaktlærer kan få enda mer tid sammen med den enkelte elev.

Presidenten: Abid Raja – til oppfølgingsspørsmål.

Abid Raja (V) []: Vi har foreslått å bruke 300 mill. kr på sommerskole for å bøte på konsekvensene av pandemien. Sist uke avslo statsråden og regjeringen vårt konkrete forslag om en løsning med sommerskole for 2022. Vi har heller ikke sett større, konkrete løsninger på utfordringene i skolen, annet en økte overføringer til kommunene.

Regjeringen er heller opptatt med å reversere alt de kommer over: reversere kompetansekrav for lærerne, reversere inntektskrav for lærerstudenter, reversere fylkesreformer, motarbeide rettighetene til friskoler og motarbeide mulighetene for å drive private barnehager. Regjeringen er så opptatt med reverseringer at de rett og slett ikke har tid til å utrede og foreslå ny, egen politikk for styrket undervisning i skolen.

Det er trist for elevene og lærerne i skolen at denne regjeringen i bunn og grunn er en grå og kjedelig reverseringsregjering. Har regjeringen i det hele tatt tenkt å komme med egen politikk på statsrådens felt, og – eventuelt – når kommer det?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg tror jeg velger å ta det som en kompliment at representanten Raja synes vi er en grå og kjedelig gjeng. Det ville vært mer bekymringsfullt om han hadde gått hen og sagt at han skulle stemt på oss.

Jeg tror ikke de lærerne jeg møter, som sier de er glade for at vi stanser avskiltingen av lærere utdannet før 2014, mener at vi reverserer eller er grå og kjedelige. Jeg tror de tvert imot opplever at vi møter dem med respekt. Jeg tror de elevene vi snakker med, som opplever at vi styrker fellesskolen, gjennom både budsjetter og prioriteringer, opplever at det er positivt.

Jeg tror jeg skal gjenta det jeg har sagt fra denne talerstolen tidligere vedrørende spørsmålet om sommerskole, ved å sitere Parr-rapporten, som har vært noe av det som legger grunnlaget for hvordan vi sørger for å styrke innsatsen overfor skolene etter pandemien. Jeg siterer:

«Skolene var allerede i gang med sommerferie da tilskuddet ble utbetalt, og derfor ble det vanskelig å sette i stand sommerskole på så kort varsel.»

Jeg tror kanskje partiene fra den forrige regjeringen skal være litt forsiktige med å si at sommerskole er det eneste saliggjørende. Vi må heller styrke det gode arbeidet som finnes i skolen allerede.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg vil begynne med å gratulere kunnskapsministeren med de første snart 4 månedene hennes i denne viktige jobben. Denne tiden har også illustrert hva som er viktigst for denne regjeringen. Gang på gang har den fokusert på hvem som eier skolene eller barnehagene, i stedet for å fokusere på innholdet i og kvaliteten på tjenestene og tilbudet for dem som går på skolen eller i barnehagene.

Regjeringen har gått til krig mot private barnehager, gjennomført store kutt og varslet ytterligere innstramminger, selv om vi vet at private barnehager i snitt har høyere tilfredshet og lavere sykefravær enn kommunale barnehager.

Regjeringen har også gått til krig mot friskolene og stanset alle nye søknader til nye friskoler i påvente av en ny lov som de sier skal gjøre det vanskeligere å starte nye profilskoler. Kunnskapsministeren har ført et ideologisk løp mot private framfor å fokusere på den generelle kvaliteten og innholdet i norsk skole og barnehage.

Det samme har vi dessverre sett fra denne regjeringen på andre områder. Den har f.eks. valgt å avskaffe fritt behandlingsvalg, som gir pasienter tilgang til gratis operasjon hos bl.a. private aktører. Hva blir så resultatet? Jo, det gir en økning av sosial ulikhet. Dette er en gjeninnføring av lommeboka som grunnlag for om man kan sende sine barn på privatskoler eller få behandling på private sykehus. For hvem er det som kan få behandling på private sykehus dersom staten ikke dekker behandlingen? Det er de med størst lommebok. Hvem er det som i framtiden kan sende sine barn på privatskoler dersom det blir færre nye friskoler i landet? Jo, det er de rikeste foreldrene.

Jeg skulle ønske statsråd Brenna viste mer interesse for å løfte den generelle kvaliteten og innholdet i skole- og barnehagesektoren i stedet for å fokusere på og bruke sin tid på å bekjempe private aktører.

Jeg vil derfor spørre statsråden: Med unntak av pandemirelaterte tilpasninger – hvilke høringer har hun sendt ut, og hvilke forskrifter har hun endret i sine første måneder i jobben, som ikke handler om å gå til kamp mot private aktører? For med unntak av reversering av karakterkravet til lærerne sliter jeg med å se noe annet enn forskrifter og høringer som handler om å bekjempe private aktører.

Statsråd Tonje Brenna []: Det forundrer meg egentlig litt i debatten om de private barnehagene at Fremskrittspartiet, hvis tidligere partinavn er så langt at jeg ikke bruker tid på å gjenta det, ikke er mer opptatt av offentlig pengebruk. Det overrasker meg litt at man ikke er mer opptatt av at penger vi bevilger til barnehager – private som offentlige – ikke jobber for nettopp dem de er bevilget til: ungene våre.

Jeg synes det er underlig at mens det ser ut til å være et ganske bredt flertall i denne sal for at vi gjør tilpasninger i regelverket for de private barnehagene, i lys av at sektoren har endret seg såpass mye som den har siden forrige regelverk ble innført, stritter liksom Fremskrittspartiet imot fordi det er en slags rettighet man har å tjene penger på offentlige velferdstjenester og at private skal kunne ta ut overskudd på overføringer som er ment til ungene.

Jeg tror folk som observerer oss utenfor denne salen, vil være uenig i at det jeg først og fremst har brukt tiden min på, er å gå til krig mot private. Tvert imot viser jeg til spørsmålet jeg svarte på like før representanten gikk på talerstolen, om alle grepene vi gjør for å styrke den offentlige fellesskolen.

Det er ikke en ideologisk kamp. Grunnen til at den offentlige fellesskolen er viktig, er at det er så innmari smart. Det er innmari smart å ha en felles skole der unger møtes på kryss og tvers av bakgrunn. Det er smart at folk får en bred forståelse av folk som er litt annerledes enn seg selv. Det er smart at det viktigste verktøyet vi har for å gi ungene våre en god start i livet, for å sørge for at de blir gode arbeidstakere og gjengs innbyggere, er tiltak som er i offentlig og politisk kontroll.

Derfor mener jeg at det å bruke krefter på å styrke fellesskolen er et viktig grep for å sikre alle barn reell lik rett til utdanning. Så kommer jeg til å fortsette å si at det er den prioriteringen vi gjør. Vi kommer til å jobbe for å styrke fellesskolen, stanse privatiseringen av skolen og sørge for å gjøre det vi kan for at alle barn skal ha like muligheter til utdanning.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg registrerer at statsråden ikke svarer på mitt spørsmål om hvilke høringer og forskrifter man har tatt initiativ til som ikke handler om å bekjempe private, men som handler om innholdet.

Men også i går diskuterte vi barnehager her i salen. Representanten Knutsdatter Strand fra Senterpartiet sa i debatten da vi diskuterte pensjonskuttet, at selv om private barnehager har hatt noe høyere tilskudd til pensjoner enn de reelle utgiftene, har det vært en underfinansiering til private barnehager når man ser totalt på alle tilskuddene private barnehager får. Jeg vil spørre statsråden om hun deler denne beskrivelsen.

Så vil jeg legge til et spørsmål: De siste årene har Oslo kommune brukt 600 mill. kr på å kjøpe opp ti private barnehager og gjøre dem kommunale. Også Bergen kommune har kjøpt opp 1 500 barnehageplasser. Er dette noe som statsråden vil anbefale flere kommuner å gjøre, nemlig å bruke flere hundre millioner kroner på å kjøpe opp velfungerende private barnehager for å gjøre dem kommunale?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg deler representanten Strand Knutsdatters syn på at noen av tilskuddene til de private barnehagene ikke treffer godt nok. Tilskuddene til de private barnehagene består av flere elementer, og et av tilskuddene som har vært for høyt, er tilskuddet til dekning av pensjonsutgifter, mens andre kan ha vært for lave. Det illustrerer hvorfor det er helt riktig at vi nå gjør de to tingene jeg tidlig sa at vi kom til å gjøre, både gå igjennom reglene for de private barnehagene og gå igjennom finansieringssystemet. Dette er to ting som opplagt må virke sammen. Målet er at vi skal ha gode barnehager. Vi skal ha bærekraftige barnehager, vi skal sørge for at barnehagene har en bærekraftig økonomi, slik at de kan holde fokus på kvalitet, være stabile over tid og jobbe til det beste for ungene våre.

Så tror jeg at vurderingene som kommunene gjør av hvilke eierformer deres barnehager skal ha, det må kommunene gjøre, men jeg er opptatt av at i den grad vi kan styrke kommunenes mulighet til å påvirke dette, så vil vi gjøre det.

Presidenten: Himanshu Gulati – til oppfølgingsspørsmål.

Himanshu Gulati (FrP) []: Vi var jo så heldige, som jeg nevnte i stad, at vi diskuterte barnehagepolitikk her i går også, og i den debatten tok både Venstre og Høyre opp mulighetene for et nytt barnehageforlik, som jeg opplevde at statsråden ikke var avvisende til. Jeg vil derfor spørre statsråden om hun er åpen for et nytt barnehageforlik, et barnehageforlik 2.0, i Stortinget, men hvor man også kanskje sikrer de to hovedprinsippene som har vært gjeldende i barnehagepolitikken de siste 20 årene, nemlig en form for økonomisk likebehandling av offentlige og private barnehager, og at man også fremover sikrer valgfrihet for foreldrene.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg får sitere meg selv fra i går, siden vi har denne debatten for andre dag på rad, og det er at jeg legger til grunn at alle partier som har et ønske om å diskutere dette, har lest Hurdalsplattformen. Og i den grad man er enig i at det gir oss et grunnlag for noe å snakke om, så er de hjertelig velkommen til å være med og diskutere dette.

Jeg er opptatt av at vi har regler for barnehagene våre som sikrer kvalitet for barna, som gjør det trygt for foreldrene, at de vet – når de overlater det mest dyrebare de har, hver eneste morgen, og henter dem hver ettermiddag – at det er et sted som er trygt og godt, og at vi sørger for at de pengene vi overfører på fellesskapets vegne til de private barnehagene, går til det de skal, nemlig barna, og at vi sørger for å få et oppdatert regelverk som gjør at vi beholder mangfoldet i sektoren, der de små barnehagene, der de ideelle barnehagene, også har livets rett og kan bestå over tid, og at vi stanser det massive oppkjøpet fra de store konsernene som vi har vært vitne til over år. Det bekymrer meg at stadig flere barnehageplasser eies av utenlandske selskaper. Det er ikke slik vi skal drive norsk velferd.

Presidenten: Himanshu Gulati – til oppfølgingsspørsmål.

Himanshu Gulati (FrP) []: Da får jeg omformulere spørsmålet mitt litt: Er prinsippene om en økonomisk likebehandling av offentlige og private barnehager, samt en fremtidig valgfrihet for foreldrene, en del av det Hurdalsplattformen kan omfatte i et nytt barnehageforlik?

Statsråd Tonje Brenna []: Det er det absolutt. Det er ikke et mål for regjeringen at ingen skal ha valgfrihet i valget mellom hvilke barnehager man skal levere barna sine i. De private barnehagene kommer til å bestå, de er helt avgjørende for at vi har det velferdstilbudet vi har til våre barn. I motsetning til f.eks. på skolesiden eller barnevernssiden, har jo utgangspunktet vært at det er de private som har vært med på å bygge opp hele tjenesten. I politiske diskusjoner om andre temaer, f.eks. om skole, er utgangspunktet at det er et offentlig tilbud, mens private innslag kommer inn og sementerer det.

Jeg mener det er et mål at vi har mange ulike barnehager, og de skal være eid av både kommunene og private aktører. Jeg mener det må være et mangfold i sektoren, og det må være mulig for foreldrene å velge. Hvis vi klarer å få til brede enigheter som kan stå seg over tid, er det det aller beste. Det er først og fremst viktig for barna, men også for foreldrenes valgfrihet og mulighet til å ha forutsigbarhet i det barnehagetilbudet de har, der hvor de bor.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Ine Eriksen Søreide (H) []: På et lite geografisk område i Øst-Ukraina anslår FN at over tre millioner mennesker trenger humanitær hjelp. Etter at Russland annekterte Krim i 2014 og fortsatte krigshandlingene, har tusenvis av mennesker blitt drept og mer enn 1,4 millioner mennesker er blitt internt fordrevet. Jeg har vært ved den såkalte kontaktlinja og sett den enorme nøden for mennesker som ikke har det helt grunnleggende de trenger for å overleve. Kritisk infrastruktur som vannforsyning ødelegges stadig av krigshandlinger. Alle de store humanitære internasjonale organisasjonene er til stede, og utfordringene med å beskytte mennesker og sørge for at de har mat, vann, medisiner og husly er store og økende.

For den forrige regjeringa var det en tydelig politisk prioritering å stille opp for Ukraina, og vi økte den økonomiske støtten med flere hundre millioner kroner da spenningen økte etter at Russland tok Krim og fortsatte krigføringen. Daværende statsminister Solberg besøkte Ukraina i november 2014 med et klart politisk budskap om at hun var der for å støtte den utviklingen det ukrainske folket ønsket for landet, og at Norge skulle gi sitt bidrag til en fredelig og trygg vei videre. Norge sluttet seg også til alle EUs restriktive tiltak mot Russland helt fra begynnelsen. Høyre støtter derfor alle pågående tiltak, og det er bra at regjeringa viderefører den støtten vi startet, men det virker ikke som regjeringa evner å tilpasse seg en dynamisk og stadig mer krevende situasjon.

De siste månedene har spenningsnivået og de humanitære utfordringene igjen økt. FN lanserte responsplanen for 2022 for Ukraina i november. Der ber de om 1,7 mrd. kr bare for å nå de 1,8 millioner mest sårbare og utsatte menneskene. Så langt har Norges respons vært en svært beskjeden økning i den humanitære støtten på 4,5 mill. kr.

Hvorfor signaliserer ikke Norge økt humanitær støtte, som FN ber om til Ukraina i denne situasjonen?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Situasjonen rundt Ukraina er meget alvorlig, og jeg er glad for at lederen av utenriks- og forsvarskomiteen tar opp dette spørsmålet i Stortinget nå.

I denne situasjonen er det usedvanlig viktig at vi koordinerer oss med andre allierte. Derfor har det vært viktig i vår kommunikasjon med Russland, og det har også vært viktig i oppfølgingen av denne saken – også når det gjelder støtte til Ukraina. Jeg opplever at det i NATO er veldig stor forståelse for den linjen som Norge velger, og det er at vår oppgave militært nå er å passe på våre egne nærområder – følge med og være årvåkne om noe skulle skje.

Så er det klart at Norge er av de landene som har hatt en stor støtte til Ukraina gjennom de siste årene – 2 mrd. kr siden 2014 – og det er klart at det vil bli aktuelt også å øke det humanitære bidraget til Ukraina. Hvor mye det skal være, skal vi komme tilbake til.

Jeg hadde invitert min ukrainske kollega til Norge, men han måtte – som veldig mange må i disse dager – avlyse sitt besøk i Norge den 21. januar. Vi har planer om å møtes med det første og diskutere hvordan vi kan vise solidaritet med Ukraina.

Det vi derimot ikke kan imøtekomme, er kravet som Unge Høyre fremmet i går – å komme med våpenhjelp til Ukraina. Det er det så vidt jeg forstår ingen partier på Stortinget som støtter. Det var nettopp dette kravet den ukrainske ambassadøren fremmet i sitt intervju med TV 2 for ikke så lenge siden. Den typen bidrag vil ikke være aktuelt å komme med for Norge, men jeg vil gjerne diskutere med ukrainske myndigheter hvordan vi kan vise solidaritet i en veldig krevende situasjon for hele det ukrainske folk.

Ine Eriksen Søreide (H) []: Det er, som utenriksministeren sier, ingen partier på Stortinget som – meg bekjent, iallfall – støtter at Norge skal endre sitt eksportkontrollregelverk og kunne eksportere våpen eller ammunisjon til Ukraina.

Men én måte å vise solidaritet på, som flere av våre nærmeste allierte og partnere har klart å gjøre, er å ta stadig nye initiativer for å vise politisk støtte til Ukrainas suverenitet og territorielle integritet. Blant annet lanserte nettopp Storbritannia, USA, Sverige, Sveits og Canada The Partnership Fund for a Resilient Ukraine, for å styrke Ukrainas rett til å velge sin egen framtid. Sverige bidrar med 50 mill. kr, og utenriksminister Ann Linde sa i en pressemelding på torsdag at Sverige fortsetter å vise sin urokkelige solidaritet med og omfattende støtte til Ukraina i en urolig situasjon. Britene bidrar med 1 mrd. kr.

Den norske regjeringa sitter altså på gjerdet og har verken blitt med på noe initiativ eller tatt noen egne initiativer. Hvorfor velger regjeringa ikke å ta lignende initiativer eller være med på initiativer som våre nærmeste allierte og nærstående land tar?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Jeg stiller meg helt uforstående til den beskrivelsen som representanten kommer med. Jeg mener at vi er meget godt koordinert med alle våre NATO-allierte i denne situasjonen som vi nå står oppe i. Det er litt for alvorlig til at Høyre nå skal forsøke å slå politisk mynt på denne alvorlige situasjonen. I denne situasjonen mener jeg det er absolutt nødvendig å uttrykke alliert samhold og samhold med det ukrainske folk, og vi vil vurdere ulike tiltak som ukrainske myndigheter eventuelt kommer med. Det vil jeg diskutere når jeg har kontakt med min ukrainske kollega.

Men å komme med forslag som ikke er godt nok begrunnet, mener jeg vil skade situasjonen. Det vi har vært opptatt av fra norsk side, er å støtte ukrainsk sivilsamfunn, og noe av det viktigste vi kan gjøre i kampen for Ukrainas selvstendighet, er å støtte ukrainsk demokrati og støtte antikorrupsjonsarbeid. Det er et arbeid vi vil fortsette med i tida som kommer.

Presidenten: Ine Eriksen Søreide – til oppfølgingsspørsmål.

Ine Eriksen Søreide (H) []: Våre nærmeste allierte og partnere mente åpenbart at det var godt begrunnet å gi økt støtte til Ukraina, nettopp for å støtte demokratiet. Det er flere NATO-land som nå snakker om å styrke sin tilstedeværelse i østlige medlemsland, eller som rent faktisk gjør det, for å vise veldig tydelig at NATO tar alliertes sikkerhet på alvor i en situasjon hvor Russland fortsetter med uprovosert aggresjon mot Ukraina. Jens Stoltenberg har vært veldig tydelig på at det er viktig for å vise at NATO vil beskytte alle alliansens medlemsland. Vi er jo til stede i Litauen og har vært det lenge, og det er bra at det fortsetter.

Men statsministeren sa til NRK den 24. januar at «det er helt uaktuelt» for Norge å bidra til den forsterkede NATO-tilstedeværelsen i øst. Videre sa han:

«Nå er det et ansvar på begge sider om å la klok tale få dominere, og ikke la det bli en opptrapping med tolkninger av «hvor mange styrker som kommer hvor».»

Er det regjeringas holdning at det NATO og våre allierte nå gjør, er en «opptrapping»?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Nei, det er det ikke. Det som er viktig for Norge, er at vi skal drive både beroligelse og en troverdig avskrekking, og den troverdige avskrekkingen bygger vi bl.a. gjennom en stor militær øvelse som vi skal arrangere nå i vinter. Der vil allierte fartøyer og militære kapasiteter bidra i stort monn, og det mener jeg er en veldig viktig oppgave for oss nå.

Jeg hadde møte med NATOs visegeneralsekretær tidligere denne uka, og jeg opplever at det er stor forståelse for den linja som Norge velger. Og den linja vi velger, er at vi har et spesielt ansvar for å følge med i nord. Det er vår oppgave i NATO. Norge er NATO i nord, og i en anspent sikkerhetspolitisk situasjon vil det forbli vår oppgave.

Jeg er veldig tilhenger av de soldatene som vi har stasjonert i Litauen, vi har god erfaring med det. Så vil vi selvfølgelig vurdere situasjonen fortløpende for å se om det er behov for å styrke dette fra norsk side.

Presidenten: Rasmus Hansson – til oppfølgingsspørsmål.

Rasmus Hansson (MDG) []: Norge, både denne og forrige regjering, er prisverdig klar i sin kritikk av Russlands trusler mot naboland og også overgrep mot menneskerettigheter i eget land, samtidig som vi ikke lar det komme i veien for å arbeide for en god og fredsskapende dialog med Russland. Et annet land som undertrykker mennesker innenfor sine egne grenser og truer land rundt seg, er Kina, men med Kina har vi underskrevet en avtale, en normaliseringsavtale, hvor vi som nasjon forplikter oss til å frasi oss ytringsfriheten og muligheten til å kritisere Kina for ting Kina ikke har lyst til å bli kritisert for.

Dette er to veldig forskjellige tilnærminger til samme type problem. Vi reiser en interpellasjon om dette til utenriksministeren til uken, men nå lurer vi på et bitte lite eksempel: Norske utøvere ble ønsket velkommen i Beijing med trusler mot sin ytringsfrihet av vertskapet. Vil utenriksministeren ta opp dette med sitt kinesiske vertskap når hun kommer på besøk til dem i Beijing?

Presidenten: Presidenten vil belyse at det ikke er noen sammenheng mellom hovedspørsmålet og oppfølgingsspørsmålet, men utenriksminister Huitfeldt, vær så god.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Nå er det vel relativt kjent at mitt møte med den kinesiske utenriksministeren, som jeg skulle ha i forbindelse med De olympiske leker, ble avlyst. Men jeg vil jo si at det representanten legger til grunn av norsk Kina-politikk, rett og slett er feil. Vi kan ta opp de spørsmål vi mener er nødvendig. Det har jeg gjort hver gang jeg har møtt representanter for kinesiske myndigheter. Jeg har ikke ment at det ligger noen bånd på meg, andre representanter for regjeringen eller andre stortingsrepresentanter i vår omgang med Kina.

Jeg mener det er helt naturlig at norske utøvere har ytringsfrihet uansett hvor de er. Det er regjeringens linje. Jeg syns ikke det tjener hensikten, som sikkert er å fremme menneskerettigheter, å si at Norge er pålagt restriksjoner på hva vi kan si i våre samtaler og samkvem med Kina, for det ligger ikke den type begrensninger som representanten her er inne på.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme.