Roy Steffensen (FrP) [11:25:25]: Jeg takker for svaret. Jeg skal gjøre dette kort og enkelt. Grunnen til at jeg sendte inn spørsmålet, var at forrige uke spurte stortingsrepresentant Terje Halleland om bensinavgiften hadde gått opp eller ned fra 2021 til 2022. Da valgte statsråden bare å henvise til regjeringen Solbergs foreslåtte statsbudsjett for 2022 og forholdt seg ikke til det som faktisk var blitt spurt om. Derfor spør jeg på ny: Har bensin- og dieselavgiften gått opp fra 2021 til 2022 – altså ikke målt mot regjeringen Solberg, men i forhold til det bilistene faktisk betalte i bensin- og dieselavgift i 2021?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:26:04]: I stad var representanten opptatt av sånne mafiabilder, så jeg tenkte jeg skulle si at han drømte om å være skuespiller i en mafiafilm. Nå virker det som om den store skurken i Steffensens dramaturgi må være regjeringen Solberg, så han må ikke snakke om den, for det den kom med, var den absolutt verst tenkelige løsning. Derfor er det godt at det ikke ble den regjeringen som Fremskrittspartiet ønsket i hvert fall, som ønsket et mye høyere avgiftsnivå. Vi har et lavere avgiftsnivå, og så er det mange elementer i drivstoffavgiftene, f.eks. innblandet biodiesel, bioetanol – de elementene. Hvis jeg ikke husker helt feil, er det 57 øre og 43 øre lavere på de elementene. Andre elementer går litt opp, og i sum er det litt høyere avgift i år. Men det er ikke der den store prisdifferansen ligger, for den ligger i råvarepriser og valutapriser. Og en vanlig bilist som er avhengig av bil i hverdagen, vil oppleve at det samlede skatte- og avgiftsnivået går ned på grunn av andre grep, f.eks. styrking av pendlerfradraget.

Roy Steffensen (FrP) [11:27:12]: Takk for svaret og for bekreftelsen på at bensinavgiften faktisk gikk opp.

I Dagsnytt 18 forrige uke og Nettavisen denne uka er også representanten Pollestad tydelig på at bensinavgiften skal ned i året som kommer. En av driverne til at bensinprisen stiger, er økt CO₂-avgift, og når en snakker om skurker, så hadde jo regjeringen Solberg lagt opp til en kraftig økning av CO₂-avgiften. Det hadde aldri Fremskrittspartiet akseptert, men regjeringen Støre valgte å fortsette med den avgiftsøkningen som Solberg-regjeringen hadde lagt opp til, og har i sin plattform sagt at de skal øke CO₂-avgiften til 2 000 kr per tonn innen 2030. Da må det kraftfull kompensasjon til for at det faktisk skal bli en nedgang i bensinavgiften. Kan statsråden garantere at bensinavgiften, til tross for økning i bensinavgiften i 2022, skal ned ved framtidige budsjetter – altså reduseres, kuttes, i årene som kommer?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:28:10]: Vi gjorde jo grep. Solberg-regjeringen gjorde sitt grep, og så gjorde vi grep for å kompensere for en økning i CO₂-avgiften ved å kutte i veibruksavgiften både på vanlig diesel og bensin i forhold til det som Solberg hadde foreslått, og ikke minst på biodiesel og bioetanol, som har blitt en stadig større del av bensin- og dieselblandingen. Vi gjorde også ting i tillegg som en ikke ser på pumpeprisen, men som betyr noe for meg som bilist. Vi satte ned trafikkforsikringsavgiften, som gjør at kostnadene med å ha bil går ned. Også for dem som er avhengig av bil i hverdagen, f.eks. ved reise til jobb, vil for de aller fleste skatte- og avgiftsnivået gå ned ved bruk av bil, på grunn av at det blir så mye bedre pendlerfradrag for dem som pendler langt. Her har en gjort mange grep, så mange vil oppleve at totalkostnaden avgiftsmessig og skattemessig vil bli lavere. Men på grunn av høyere bensin- og dieselpriser var det enda godt at vi fikk gjort det vi gjorde, i hvert fall på pendlerfradrag.

Mahmoud Farahmand (H) [11:32:00]: Jeg takker statsråden for svaret.

Nå kommer jeg fra Vestfold og Telemark, og man kan diskutere hvorvidt det fylket er tvangssammenslått eller ikke. Opplevelsen, iallfall i fylkestingene, er at det var et frivillig ekteskap.

Basert på det statsråden sier, er det slik at de tvangssammenslåtte – basert på den definisjonen som er levert her – vil få dekket kostnadene. Men det vil da bety at Vestfold og Telemark mest sannsynlig ikke får dette dekket, og de behandler i dag – slik som situasjonen er – en oppløsning. Da blir spørsmålet mitt: Hvorfor skal ikke de som ikke er tvangssammenslått, få dekket utgiftene? Det vil jo like fullt gå ut over tjenestetilbudet dersom disse kostnadene skal tas over det vanlige fylkeskommunale budsjettet.

Statsråd Bjørn Arild Gram [11:32:44]: Her tror jeg det må være en misforståelse, for Vestfold og Telemark fylkeskommune er en av de fire fylkeskommunene som har fått brev fra Kommunal- og distriktsdepartementet om tilrettelegging for en prosess for dem som er definert som tvangssammenslått, og de vil da være omfattet av ordningen med kompensasjon for delingskostnader.

Mahmoud Farahmand (H) [11:33:06]: Det er nokså interessant, for det er fortsatt noe uklarhet rundt det. Når man da stiller disse spørsmålene, ikke bare til statsråden, er det slik at man ikke får klare svar. Men om man nå engang skal dekke dette, er det nokså klart at de årlige driftskostnadene for disse nye, oppdelte fylkene vil bli høyere enn dagens driftsutgifter. I tidligere debatter med finansministeren har det vært klart at man ikke ønsker å øke skattene, og ei heller øke oljepengebruken – noe jeg personlig er enig i. Men da er spørsmålet: Hvordan skal man finne inndekning til de årlige, økte driftsutgiftene?

Statsråd Bjørn Arild Gram [11:33:48]: Jeg kan ikke forstå at det er noen uklarhet om hvorvidt Vestfold og Telemark skal få dekket sine delingskostnader, på linje med andre tvangssammenslåtte fylkeskommuner. Så hvis representanten er i tvil om det, vil jeg i hvert fall slå fast helt entydig nå at Vestfold og Telemark er omfattet av den ordningen og vil få mulighet til å sende en søknad om det.

Når det gjelder de generelle kostnadene med finansiering av det, er det en budsjettprioriteringssak som følger de normale budsjettprosedyrene. Det er noe vi må komme tilbake til i budsjettsammenheng.

Lene Westgaard-Halle (H) [11:42:26]: Jeg er veldig glad for at utenriksministeren også deler den oppfatningen at de nordiske landene nå i denne situasjonen kanskje står enda nærmere hverandre enn tidligere, og et samlet storting har jo i tidligere meldinger om nordisk samarbeid uttrykt nettopp et ønske om å stå samlet i Norden om sikkerhetsutfordringer og vært tydelig på det, og disse spørsmålene er jo i dag mer aktuelle enn på lenge. Men det fremstår nå som om nabolandene våre er litt mer på ballen enn det Norge er, så har regjeringen til hensikt å legge til rette for å intensivere det sikkerhetspolitiske samarbeidet mellom Norden og Baltikum i inneværende år?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:43:05]: Den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier jo at vi bør gjøre det, og at vi gjør det. Jeg reiste nylig til Finland, fordi de er i en veldig spesiell situasjon med sin lange grense mot Russland, og det er viktig for oss nå å koordinere med dem. Så når jeg har møter i NATO-sammenheng, så informerer vi og spør Sverige og Finland om hva som er viktig for dem at vi tar opp.

Så det er klart at når vi er under press, og våre verdier er under press, og hvor ett land tar til orde for å bruke virkemidler som ikke er akseptert innenfor folkerettens rammer, så bringer det oss i Norden og Baltikum enda tettere sammen enn før. Og det gjenspeiler jo den dagsordenen vi har i disse møtene, både i det nordiske samarbeidet og i det nordisk-baltiske samarbeidet.

Lene Westgaard-Halle (H) [11:44:00]: Jeg synes det er interessant at utenriksministeren sier det, for mens NATO øker sine militære stillinger i grenseområdene mot Russland, så sier jo vi i Norge at det ikke er aktuelt. Støre sa, som det ble nevnt tidligere i dag, i januar i år til NRK at vi må passe på områdene i nord. Det er jeg for så vidt helt enig i, og det er jo Stortinget også enig i, at nordområdene er Norges viktigste sikkerhetspolitiske ansvarsområde. Men de andre nordiske landene viste jo i dag en intensjon om å trappe opp sin militære tilstedeværelse i Baltikum, mens regjeringen ikke gir noen slike signaler på vegne av Norge. Så hvilken posisjon har Norden og Baltikum i regjeringens syn på norsk sikkerhetspolitikk?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:44:48]: Det som er viktig når vi har militærøvelser i dag, sammenlignet med for en del år siden, er at Finland og Sverige er veldig tett integrert, og at vi deltar i et sikkerhetspolitisk og forsvarspolitisk samarbeid med dem som styrker oss som enhet i en sårbar region. Vi vil selvfølgelig vurdere situasjonen fortløpende når det gjelder styrker til Baltikum, og det er jo ikke aktuelt for oss på noen som helst slags måte å si at det vil vi ikke gjøre, som et prinsipielt standpunkt. Men akkurat nå er det viktig at vi prioriterer våre havområder i nord, som er store, og som foreløpig har lav spenning, men hvor vi må være årvåkne. Og jeg opplever at det er stor forståelse i NATO for at vi inntar den rollen i den anspente sikkerhetspolitiske situasjonen som vi nå er midt oppe i.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:49:39]: For at Taliban skal forstå hva vi protesterer mot, altså tydeliggjøringen, trenger man ikke å bringe dem til Norge. Det tror jeg de har forstått for lenge siden. Det er ikke slik at man må snakke med djevelen for å fortelle djevelen at man ikke er særlig glad i deres budskap.

Statsråden sa etter hvert at det var konkrete mål, om kvinner og utdanning. Jeg har hele statementet her. Det står: «Welcomed updates ...», «Listened carefully and with concern …», «Thanked Norway ...», «Urged the Taliban ...», «Raised the importance ...», «Noted with grave concern ...», «Reaffirmed our expectation …», «Made clear that their meetings with the Taliban in no way implied any sense of …», bla, bla, bla.

Det er det som står her – ingen forpliktelser overhodet. Ingenting kom ut av dette møtet. Vil det bli stilt konkrete krav dersom hjelpeorganisasjoner igjen starter med å hjelpe afghanerne – dersom Taliban fortsetter å henrette, fortsetter å lemleste folk, fortsetter å skylde på kvinner som blir voldtatt? Vil vi da slutte med tiltakene?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:50:46]: Det er litt uklart hva slags type støtte representanten nå snakker om. Er det snakk om humanitær hjelp, er det basert på humanitære prinsipper, uavhengig av styresett. Det er for at folk skal få mat og medisiner. Det som er viktig for oss, er at det ikke er Taliban som skal få lov til å dele ut den humanitære hjelpen, men at det må være organisasjoner som deler ut til alle utfra humanitære prinsipper, uavhengig av deres politiske oppfatninger.

Det er nettopp derfor det er viktig å snakke med Taliban. De kontrollerer byer, de kontrollerer veier, slik at hvis de humanitære organisasjonene og FN-organisasjonene skal få tilgang og makt over hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for utdeling av nødhjelp, må vi ha dialog med Taliban.

Det er klart at veldig mye her handler om skoler. En del internasjonale organisasjoner er med på å finansiere skoler og lønn til lærere. Det er ikke aktuelt for oss å bidra med veldig mye penger til skoler hvis skolene kun er for gutter. Det er den typen krav som ble stilt av ulike donorer på møtet som betingelse for ulike deler av den bistanden som går til Afghanistan.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:51:52]: Man skal altså ikke komme med så mye penger, men litt penger skal man altså gi til skoler som ikke aksepterer kvinners deltagelse. Det eneste punktet i avtalen som er konkret, er punkt 6, og der står det:

«Noted that our governments are expanding relief operations, helping prevent the collapse of social services and supporting the revival of Afghanistan’s economy. Participants noted the importance of increasing cash liquidity and support to the banking sector in order to help stabilize the Afghan economy. Participants further pressed for the development of a transparent, sound strategy to restore confidence in the financial sector.»

Det som står her, er at vi skal inkludere Taliban – i deres finanssystem, i å redde bankvesenet. Man kan ikke gjøre det uten å ha støtte fra regimet som faktisk styrer der. Så akkurat det vi sa vi ikke skulle gjøre, er det eneste konkrete punktet.

Er det slik at det skal bli overført penger til Taliban gjennom denne hjelpeorganisasjonen, eller at disse pengene som er fryst i utlandet, skal tilbake til Taliban, eller blir det ingen penger til Taliban?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:52:56]: Det som det virker som representanten ikke har fått med seg, er at dette var et internasjonalt møte. Det var Norge som stod som arrangør av møtet, men kravene ble jo ikke stilt på vegne av bare Norge. Det er på vegne av allierte som vi har deltatt militært sammen med i Afghanistan. Det er Frankrike, Storbritannia, EU eller USA.

Jeg synes det er oppsiktsvekkende at representanten vrir og vrenger på det jeg sier om jenteskoler. Poenget er at veldig mange gir penger til utdanning, bl.a. til lønn for lærere, og det mener jeg er viktig. Det er jo ikke sånn at landet blir bedre av at barn eller ungdom ikke får utdanning. Men det er sånn at vestlige givere ikke vil gi penger til skoler hvis de bare er for gutter. Det er konkrete krav som er stilt, og som det er veldig målbart å se om de faktisk følger opp. I Oslo har de sagt at de vil gjøre én ting, og så gjenstår det å se om de faktisk følger opp når de kommer tilbake til Afghanistan.

Hårek Elvenes (H) [11:56:31]: Takk for svaret. Det var jo en del nyheter i det, for å si det slik.

Vi kjenner alle historien til NH90. Det startet som ideen om et enhetshelikopter – et helikopter som skulle være mest mulig lik for ganske mange nasjoner. Så kom nasjonene med sine spesifikke behov, og man endte opp med nesten det motsatte. I tillegg har man fått alle leveranseproblemene.

Nå ser jeg at Australia velger å kjøre sine 47 helikopter på stallen, rett og slett å stenge det ned, og Sverige vurderer det samme med sine 14. Er det en vurdering som også Norge gjør, og som kan bli et mulig utfall?

Statsråd Odd Roger Enoksen [11:57:15]: Som jeg allerede varslet i det første svaret mitt, vil det være en del av vurderingen, og jeg mener vi er kommet til det punkt hvor det er nødvendig å gjøre det. Allerede i 2012 signaliserte tidligere forsvarsminister Espen Barth Eide at det kanskje kunne være aktuelt å heve kontrakten. Det er altså ti år siden, og vi er fremdeles ikke kommet i mål, så det er jo et spørsmål om i hvilket evighetsperspektiv vi skal ha tålmodighet med denne leverandøren.

Hårek Elvenes (H) [11:57:44]: Forsvarsministeren opplyste i et skriftlig svar til meg at Kystvaktens helikoptre vil levere 200 flydøgn i 2022. Gitt at alle de helikopterbærende fartøyene hadde vært på plass, og de kommer jo snart, er altså behovet over 1 000 døgn. De leverer altså 20 pst. av det som er Kystvaktens behov. Vil man vurdere som en mulig løsning å bruke disse helikoptrene bare til Kystvakten, eventuelt bare til fregattvåpenet, istedenfor å spre det på to forskjellige våpengrener?

Statsråd Odd Roger Enoksen [11:58:24]: Vi vurderer egentlig alle alternativer for å få en best mulig beredskap.

Det som er signalisert av Kystvakten for 2022, er et behov på 684 døgn, hvorav NH90 kan levere ca. 200. Vi er dessverre slett ikke helt sikre på at det er mulig å levere de 200 døgnene vi trodde skulle være mulig å levere med NH90, grunnet de utfordringer som er. Men svaret er ja, vi vurderer alle opsjoner med tanke på å få en best mulig beredskap på flest mulig fartøy.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [12:02:59]: Jeg er enig med statsråden i at det er spennende å se hva EU nå legger fram om en måned i sin strategi. De har allerede varslet hva som vil være grepene, særlig da revidering av økodesigndirektivet og krav til sporbarhet, og de vil gå inn på miljømerking og også avfallshåndtering.

Årsaken til at jeg håper at man kanskje allerede nå kan sette i gang noe av arbeidet, er at Miljødirektoratet nylig var ute og sa at det kommer en tsunami av regelverk fra EU nå, og at de trenger ressursene til å håndheve det. Er det å sette i gang med f.eks. produsentansvar for tekstiler og kanskje utvide mandatet til det utvalget som nå er nedsatt, til også å se på andre produsentansvarsordninger, noe statsråden kunne tenke seg at er noe man kunne gjort nå, istedenfor at man skal vente i et par måneder til?

Statsråd Espen Barth Eide [12:03:42]: Jeg er for det første enig i formålet her, og jeg skal faktisk møte Miljødirektoratet i morgen. Dette er et av temaene på min dagsorden med dem, å se på hvordan vi kan få fortgang i nettopp dette arbeidet, som representanten Tybring-Gjedde med rette etterlyser.

Jeg vil normalt være helt enig i at man ikke skal vente på EU med ting man kan gjøre selv, men jeg bare minner om at her snakker vi om å vente ca. én måned, for denne strategien er altså svært nært forestående. Vi vet en del om hvilke elementer den vil inneholde, og vi har altså satt i gang med å forberede oss på å gå inn i disse spørsmålene, bl.a. produsentansvar.

Grunnen til at det er viktig å koble det til EU, er at dette er et marked vi er en del av, som gjør at disse varene skal kunne bevege seg fritt i det europeiske markedet, og da er det også viktig at standardene settes på riktig nivå. Men det skal ikke være en hvilepute. Tvert imot ønsker jeg at Norge tar en aktiv rolle her hjemme, naturligvis, men også i det europeiske og internasjonale arbeidet på dette feltet, som jeg er veldig glad for at vi har oppmerksomhet rundt.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [12:04:46]: Det er klart at det er den balansen vi må finne: Hva skal vi stille av særegne norske krav og egne ordninger, og hva skal vi følge av EUs direktiver? Produsentansvarsordningen løfter jeg nettopp fordi vi på mange måter har egne ordninger på dette i Norge som er uavhengig av hva som kommer av pålegg fra EU.

Jeg vil bare grave litt videre i det statsråden var inne på i sitt første svar, nemlig at vi skal ha en plan for å nå utsorteringskravet innen 2025. Det er veldig kort tid til, og vi trenger logistikkløsninger på plass, vi trenger en helt annen måte å ha et retursystem på, og det må også finansieres. Når kan vi forvente at Miljødirektoratet kommer med den planen, og er det noe vi skal behandle her på Stortinget? Hva er tidsfristen regjeringen har satt for dette arbeidet?

Statsråd Espen Barth Eide [12:05:29]: Det er helt riktig som representanten Tybring-Gjedde sier, at det er kort tid til 2025, og det er ganske store omlegginger som skal til. For å kunne ha separat utsortering av klær i alminnelig avfallsinnsamling skal man også sørge for at det er egen innsamling av tekstiler. Det vet vi at vi skal, og det er egentlig et arbeid som ikke trenger å vente, det er bare å sette i gang.

Det er helt riktig at det er en del av disse ordningene vi kan håndtere selv, og det går mye på innsamling og materialgjenvinning her. Når det gjelder innhold, komponenter og produksjonsformer i klær som ikke lages i Norge, er nok EU den naturlige rammen å gjøre det samarbeidet i, for de skal jo inn til oss. Det skal i hvert fall ikke være noen tvil om at vi skal jobbe med fullt trykk på dette. Det inkluderer å få fart på de tingene vi allerede nå vet vi må gjøre, f.eks. når det gjelder innsamling og gjenvinning av klær, men kanskje også litt på spørsmål knyttet til bevisstgjøring av kleskonsum versus ombruk også i det private.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:08:29]: Fylkestinget var tydeleg på å bruke all tilgjengeleg teknologi, og det er ikkje utgreidd for dei løysingane som er mogelege, spesielt forbi Veøya og andre område i Romsdalsaksen-alternativet.

Det eg lurer på i tilleggsspørsmålet, er rett og slett dette: Korleis går det an å konkludere med Møreaksen og seie at det er det beste alternativet, når det no viser seg at Ålesund–Digernes, Digernes–Ørskogfjellet og også Julsund–Bolsøynes ikkje er utgreidde? Ein driv no og lurer på ulike alternativ. Ein har tidlegare kutta kostnadene frå 39,5 mrd. kr til 23,1 mrd. kr i 2012. Ein har f.eks. kutta Breivika–Digernes frå 7,2 mrd. kr til 1,6 mrd. kr utan at ein veit kva ein skal byggje. Då er spørsmålet: Korleis kan statsråden konkludere med at dette er den beste løysinga når store deler av ferjefri E39 Ålesund–Bolsøynes faktisk ikkje er verken prosjektert eller planlagt?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:09:29]: Nå er det slik at jeg redegjorde for at akkurat dette spørsmålet har vært grundig utredet flere ganger. Det ble altså gjort i konseptvalgutredningen for E39 Ålesund–Bergsøya fra 2011. Da vurderte Statens vegvesen konsept 5C, oversjøisk løsning via Sekken og Veøya. Så var det en ny vurdering i 2019 da Statens vegvesen la fram utredningen E39 Ålesund–Molde. Der var også konseptet tilpasset innspill fra det lokale interesseselskapet Romsdalsaksen AS. I den siste vurderingen, som ble gjennomført av Norconsult, gjennomgikk man også de ulike konseptene på nytt og kom til om lag de samme konklusjonene.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:10:16]: Eg har følgd med i prosessen frå 2011 og framover. I 2011 var det undersjøiske alternativet frå Sekken til Molde. Eg trur vi lèt det liggje. Utgangspunktet er at kravet frå både folket og fylkestinget er eit oversjøisk alternativ med dei løysingane som er i dag med flytebruer, men det er ikkje vorte utgreidd skikkeleg. Og vi er veldig undrande til at det er litt som tenk-på-eit-tal, for ein kuttar i kostnadene, og så viser det seg at det ikkje er prosjektert. Eit stort spørsmål som eg ønskjer at statsråden svarar på gjeld den 16 km lange tunnelen under fjorden, ned på nesten 360 meter, som er kostnadsrekna til 13 mrd. kr. Ein sit no med erfaringstala for Rogfast, som er bygd på det same grunnlaget, som viser vesentleg høgare meterpris. Korleis er det mogeleg for statsråden å stille seg bak at det skal vere mogeleg å byggje billegare på Møreaksen, også gjennom fleire jordskjelvforkastingar?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:11:20]: Uten å gå direkte inn på prosjektet tror jeg representanten er kjent med at vi alle ønsker å få mest mulig ut av pengene. Derfor jobber Statens vegvesen med sine prosjekter og Nye Veier med sine prosjekter på en sånn måte at man forsøker å optimalisere prosjektene, få ned kostnadene og få opp nytten. Det gjelder selvfølgelig også dette prosjektet.

André N. Skjelstad (V) [12:15:30]: Det kunne vel ha en sammenheng med at vi i den perioden også hadde oppe dagligvaremeldingen, så vi mente at dette var å slå inn åpne dører. For å referere til den siste setningen i det komiteen var enige om også for et års tid siden: «Komiteen ber regjeringen sikre tydelig merking av EMV med produsent og produktenes opprinnelsesland, slik at forbrukerne kan gjøre opplyste valg.»

Jeg har også merket meg den baconhistorien som sto i flere aviser – selvfølgelig, det var jo grunnlaget for spørsmålet – men dette interesserer meg litt. Jeg har også sjekket flere av de egne merkevarene i butikkene, og hos Coop spesielt. Det står Nyt Norge på framsiden av servelatpakkene og på andre ting, og det står opprinnelsesland med liten skrift på baksiden: Tyskland. Det kan være andre land også. Dette var altså ikke komiteens intensjon, og det var en enstemmig komitémerknad, uansett hva det andre måtte være. Hva har statsråden tenkt å gjøre med dette?

Statsråd Sandra Borch [12:16:38]: Det er bra at representanten er engasjert i denne saken. Det er også statsråden og regjeringen. I forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om dagligvarebransjen ved forrige årsskifte kom nettopp regjeringspartiene – dagens regjeringsparti – med en rekke forslag til tiltak og utredninger vi ønsket at Solberg-regjeringen skulle ta tak i. Det ble i svært liten grad levert på, og det er fortsatt veldig mange utfordringer i bransjen. Det vil jeg ta tak i, og det vil regjeringen ta tak i. Det handler bl.a. om mer åpenhet, effektene av vertikal integrasjon og effekt av en økende andel av kjedenes EMV-varer.

Jeg kan berolige representanten med at regjeringen har stort fokus på området og er innstilt på både å utnytte handelsrommet som ev. finnes i EU, og ikke minst også gjøre forbrukerne mer oppmerksomme på å velge norske matvarer.

André N. Skjelstad (V) [12:17:40]: Jeg takker for svaret. Jeg tror statsråden er engasjert i dette.

Vi hadde en stor debatt om egenmerking i fjor, og en del av det var tydeliggjøring, at det skulle være tydelig og ikke villedende informasjon. Dette kan i hvert fall tyde på at det er det, selv om Stortinget var tydelig på dette i fjor.

Hvordan vil statsråden nå følge opp dette videre? Vil det bli noen konsekvenser for dem som driver med såkalt villedende informasjon på pakkene? Det er ikke nok med en beklagelse for en feilmerking, for det er tydeligvis ikke bare feilmerking på en baconpakke, det er feilmerking på ganske mye annet. Da må dette også medføre konsekvenser. Har statsråden tenkt å iverksette det?

Statsråd Sandra Borch [12:18:36]: Jeg er helt enig med representanten i at det er svært uheldig at feilmerking skjer. Det er også viktig å si at regjeringen følger opp sånne feilmerkinger, bl.a. ved at rutiner blir gjennomgått.

Jeg vil også påpeke at jeg er veldig glad for at den norske forbrukeren har blitt veldig opptatt av hva man spiser, og hvor det kommer fra. Jeg mener at forbrukerne faktisk har løftet denne saken opp og presset kjedene til å ta et ansvar også for matmerking. Jeg kan berolige representanten med at regjeringen vil følge denne saken tett og nøye. Vi er opptatt av at matvarene skal være merket norske. Vi er også innstilt på å se på handlingsrommet for å komme med nye merkinger, f.eks. om bruk av antibiotika.

Alfred Jens Bjørlo (V) [12:23:01]: Eg takkar for svaret. Eg er samd med statsråden i det han seier om dei langsiktige løysingane, betydinga av å kome raskt i gang med å auke tilgangen på fornybar energi. Eg ser med spenning fram til det statsråden har varsla han skal leggje fram om ein time, som kan bli eit viktig element i det.

Men som statsråden også seier, er det ekstraordinære forhold akkurat no. I går kveld t.d. blei eg kontakta av ei lita bedrift i Sandefjord med 15 årsverk, normal årsomsetnad på 8 mill. kr., som seier at dei no er heilt på felgen på grunn av myndigheitspålagde smitteverntiltak. Støtteordningane den siste tida har ikkje treft dei. Samla omsetnad i januar er no nede på 60 000 kr, og så dumpar det ned i posten ei straumrekning for januar på 50 000 kr. Det er noko med at det er fint at statsråden seier at ein vil ikkje avvise å kome tilbake til ordninga, men det er faktisk ein del bedrifter som no står i det rundt om i andre bransjar – og det brenn no. Eg må igjen spørje, når statsråden seier at han vil ikkje avvise å kome med noko: Kva er tidsplanen for det, og kva konkret er det då desse bedriftene kan sjå i møte?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:24:04]: Det får vi da eventuelt komme tilbake til. Men som jeg sier til representanten, er det en del prinsipielle sider ved slike ordninger som da må belyses nøye. Vi kan havne i en situasjon der andre deler av næringslivet også opplever endrede rammevilkår som følge av at prisene i verdensmarkedet svinger. Ferdigvareindustrien opplever sterk økning i tømmerpriser. Det gjelder stålpriser, det gjelder transportpriser. Vi står overfor et lønnsoppgjør. Vi vet at renten går opp og ned, og at valutakursen svinger. Og jeg tror vi skal passe oss vel for å skape en etablert forventning om at staten er en slags forsikringskasse for det ansvaret som bedrifter i alle år har tatt. Derfor tar vi ikke lett på disse spørsmålene.

Jeg vil også jeg si at reduksjonen i elavgiften som denne regjeringen har gjort, kommer også næringslivet til gode. Vi anslår at ca. 1 mrd. kr går til næringslivet der. Og så vil bedrifter med omsetningsfall som følge av pandemi, også få – indirekte i hvert fall – støtte til strømregningen gjennom den nasjonale kompensasjonsordningen, som fortsatt er aktiv.

Alfred Jens Bjørlo (V) [12:25:06]: Eg er samd med statsråden i at ein skal tenkje seg godt om kva presedens ein skaper gjennom slike ordningar, så eg deler dei prinsipielle synspunkta. Poenget er at no har regjeringa gjort ei vurdering for landbruket og veksthusnæringa sin del og kome til at der er situasjonen så særskilt at det er rett å setje inn ordningar. Ein har òg fått avklart at formelt er det mogeleg å gjere dette for andre næringar. Eg meiner at ein finn bransjar og bedrifter der situasjonen no er så presserande at det er rett. Eit lite sagbruk i Distrikts-Noreg eksempelvis, som er like hardt ramma, har like lite mogelegheit til å kome seg ut av straumkrisa no på kort sikt. Venstre har kome med eit heilt konkret initiativ om å nytte ein variant av dei kommunale kompensasjonsordningane, altså gje midlar ut til kommunane i dette straumkriseområdet for å kunne hjelpe bedrifter der. Er statsråden einig i at det kan vere ein mogeleg modell å arbeide vidare med, slik at vi raskt kan få på plass støtte?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:26:09]: Forslaget fra Venstre skal Stortinget få ta stilling til. Dersom en skal lage ordninger, og det gjelder alle ordninger, bør de i hvert fall være godt treffsikre, og de bør være mulig å håndtere for dem som er satt til å håndtere dem. Nå forstår jeg Venstres forslag som en maksgrense på 1 mrd. kr som kommunene skal ha ansvaret for å dele ut. Jeg gjorde en rask regning her før spørretimen i dag, og med 164 000 potensielle støttemottakere, altså de små og mellomstore bedriftene i de sonene som nå har høy kraftpris, er det en relativt krevende operasjon for kommunene å håndterer potensielt 164 000 søknader etter pandemihåndteringen og etter alle ordningene som er der. Det er også et spørsmål til representanten hvor mye dette faktisk vil monne med et makstak på 1 mrd. kr. Jeg tror kanskje forslaget synliggjør hvorfor dette er et vanskelig tema, men på nåværende tidspunkt avviser vi ingen eventuelle grep.

Roy Steffensen (FrP) [12:31:09]: Statsråden nevner at det var Solberg-regjeringen som foreslo å fjerne avgiftsfritaket, og det er helt korrekt, men Fremskrittspartiet hadde aldri akseptert at det skulle skje. Jeg hører at statsråden mener at det var en riktig vurdering av Solberg-regjeringen, og at de også har tenkt å øke CO₂-avgiften i årene som kommer. Det var ordrett sitert fra det statsråden sa.

Spørsmålet mitt, derimot, handlet om hvilke kompenserende tiltak regjeringen vil komme med der CO₂-avgiften slår uheldig ut. Jeg hører at statsråden snakker om en strømstøtteordning som er kommet på plass, men dette er altså gartnere som ikke får gå over til strøm, men som fortsatt er avhengige av gass. Så jeg spør en gang til: Hva legger statsråden i «kompenserende tiltak der CO₂-avgiften slår uheldig ut»?

Statsråd Sandra Borch [12:32:07]: Jeg må igjen minne om at regjeringen faktisk har halvert CO₂-avgiften sammenlignet med det Solberg-regjeringen foreslo. Så er det i statsbudsjettet signalisert at denne avgiften skal økes gradvis, men det er ikke tatt noen beslutning om dette eller om noen skal ha fritak. Vi må selvfølgelig nå følge med på konsekvensene av denne avgiften, uten at jeg kan si noe mer om det nå. Men at regjeringen har satt i gang et arbeid for å hente inn informasjon om de enkelttilfellene som representanten viser til, det kan jeg bekrefte.

Roy Steffensen (FrP) [12:32:44]: Jeg er glad for at regjeringen og ministeren skal sjekke de konkrete tilfellene spesielt.

Flere tomatgartnere i Rogaland har også sagt at de vurderer å ikke plante nye planter som følge av høye gasspriser og den kraftige økningen i prisen på gass det siste året, for regnestykket går rett og slett ikke opp. Nå hører vi at statsråden snakker om strømstøtte, men jeg lurer på om regjeringen, for å klare å holde på norske tomater og for ikke å være nødt til å legge veksthusnæringen brakk, også vil komme med tiltak mot høye gasspriser.

Statsråd Sandra Borch [12:33:20]: Som jeg viste til i svaret mitt, og som jeg har vist til i ganske mange svar i dette stortinget, legger regjeringen nå faktisk en strømpakke på bordet som også vil gagne veksthusnæringen, en strømpakke uten noe makstak, som også vil gagne veksthusnæringen.

Når det gjelder de konkrete tilfellene som representanten Steffensen viser til, der noen få bønder ikke har noen reell mulighet til å koble seg på strømnettet, har jeg som sagt bedt om å få en konkret oversikt over de problemstillingene og ikke minst omfanget – hvor mange det er snakk om.

Jeg vil påpeke at grøntnæringen er utrolig viktig for denne regjeringen, og grøntnæringen er også utrolig viktig for å nå regjeringens mål om å øke selvforsyningsgraden i Norge til 50 pst.

Tobias Drevland Lund (R) [12:37:21]: I svaret på mitt skriftlige spørsmål til statsråden 28. januar om hvorvidt innvandringspolitiske hensyn er viktigere enn norske barns rett til trygge oppvekstvilkår, svarer statsråden:

«Det er likevel fortsatt slik at selv om barnekonvensjonen fastslår at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, kan andre hensyn få avgjørende betydning i den enkelte sak. Dette vil typisk være innvandringsregulerende og allmennpreventive hensyn.»

Det kan være verdt å bemerke at Psykologforeningens menneskerettighetsutvalg mener at norsk praksis i utsendelsesaker hvor barn er involvert, strider mot faglig kunnskap om barns behov og utvikling. Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Kan statsråden si klart og tydelig til denne salen at innvandringsregulerende hensyn er viktigere enn barnets beste i utsendelsessaker?

Statsråd Emilie Mehl [12:38:20]: Barnets beste er et grunnleggende hensyn. Men det er ikke nødvendigvis det avgjørende hensyn, som representanten oppsummerte godt selv. Det lar jeg være svaret på det spørsmålet.

Tobias Drevland Lund (R) [12:38:33]: Da er det slik å forstå at innvandringsregulerende hensyn ofte kan trumfe barns beste. Som statsråden også var inne på, ble det i går presentert en rapport fra Justis- og beredskapsdepartementet som jeg leste med stor interesse. Her konkluderer utvalget med at utlendinger med barn i Norge som hovedregel ikke bør utvises ved brudd på utlendingsloven, og flertallet i utvalget peker også på at det over tid kan sies å ha etablert seg en streng praksis som kan skape noe tvil om hvorvidt barns rettigheter i tilstrekkelig grad løftes fram, i avveiningen mellom statens og barnets egne interesser.

Flertallet understreker også, og dette er viktig, at det er et politisk spørsmål hvorvidt en ønsker å vedta regelendringer som innebærer å endre regelverket. Mitt spørsmål til statsråden er derfor om hun klart og tydelig kan si at hun politisk vil følge opp anbefalingene til utvalget, eller er det slik å forstå at statsråden er mer opptatt av å videreføre den innvandringspolitiske arven til Fremskrittspartiet?

Statsråd Emilie Mehl [12:39:40]: Nei, jeg kan ikke si nå at jeg kommer til å gå inn for alle forslagene som utvalget har lagt fram. Departementet har nå fått en rapport som vil gi oss et godt grunnlag for å vurdere dilemmaer i disse sakene i tiden som kommer. Nå skal vi sette oss skikkelig inn i rapporten og se på hva som ligger der. Jeg har også lyst til å understreke at den arbeidsgruppen ikke har funnet noen avgjørende forskjeller mellom norsk praksis og våre folkerettslige forpliktelser. Det er for tidlig å si om vi vil gjøre endringer som vil få betydning for terskelen i utvisningssaker. Dette er spørsmål som vi må komme tilbake til. Vi fikk rapporten helt nylig, så det er god grunn til å gjøre grundige avveininger og se på dette på en skikkelig måte før vi eventuelt legger fram endringer.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [12:44:23]: Jeg takker for svaret fra statsråden.

Statsråden vektlegger behovet for å få bedre soningsforhold for de innsatte og bedre arbeidsforhold for de ansatte, og det er behov som SV deler. Også på den bakgrunn er det grunn til å være bekymret for de planene som knytter seg til Bredtvet. De planene som foreligger så langt, før nedskaleringen, er allerede nedskalert en gang. Det er en nedskalering som Kriminalomsorgsdirektoratet advarte mot fordi plassen per innsatt vil bli mindre enn det som veilederen for fengsler forutsetter. Kriminalomsorgen har også pekt på at tomten har store høydeforskjeller, at plasseringen av dagens bygningsmasse på tomten, med planlagte funksjoner, ikke er gunstig i forhold til utnyttelse, logistikk, sikkerhetssoner og skjerming, at man vil kunne få for lite areal ute, både for de kvinnelig innsatte og for de mannlig innsatte, og at det er lite rom for utvidelse. Hvordan vektlegges det ved nye planer om nedskalering?

Statsråd Emilie Mehl [12:45:31]: Som jeg sa, jobber departementet med et nytt forslag, og jeg vil komme tilbake med det så snart vi har det. Jeg mener det haster å komme videre med dette. Så må vi se på om det forslaget kan komme i møte noen av de ønskene som er lokalt i Groruddalen.

Det er viktig for meg at vi har en kriminalomsorg i Norge som ikke bare er en straff, men også legger til rette for rehabilitering, og som gjør at vi bruker minst mulig isolasjon.

Der vi er nå, skulle vi veldig gjerne ønske at vi hadde flere alternativer i Oslo, for det har vært mye lokal protest på Bredtvet, men det har vi ikke. Da må vi også ta ansvar for å få erstattet Oslo fengsel. Uansett hvor fengslet ligger, er det noen hensyn som man må inngå kompromiss om. Det er det debatten egentlig handler om.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [12:46:32]: Det er nettopp det som er kjernen i dette spørsmålet – hvilke hensyn man vektlegger, og hvordan det blir beregnet. Fra Statsbyggs rapport er det ingen tvil om at det skinner igjennom at det i særdeleshet er kostnadsargumentet som gjør at Bredtvet blir det foretrukne alternativet. Jeg savner et perspektiv i det arbeidet som gjøres fra Statsbygg, og for så vidt også i kommunikasjonen ellers, for én ting er å anerkjenne den lokale motstanden, som har vært stor, og som er stor på Bredtvet – 650 folk gikk i fakkeltog på søndag for å bevare Bredtvetskogen vår – men hvordan blir verdien av de naturområdene, grøntområdene, beregnet inn når man skal vurdere ny tomt for nytt fengsel? Beregner man inn tapet av viktige grøntområder for lokalbefolkningen, tapet av friområder og av en nærskog for de folkene som bor der, for de ungene som ellers bor i et av Norges mest tettbebygde strøk, der verdien av å kunne gå hjem fra barnehagen gjennom en liten skog der man kan oppleve dyreliv og ikke asfaltvei, er så stor?

Statsråd Emilie Mehl [12:47:37]: Det er klart at det er en stor verdi å ha grøntarealer der man bor, uansett om man bor i Oslo eller et annet sted i landet. Det er også derfor jeg har sagt at det ikke er aktuelt å gå for noen av de største alternativene på Bredtvet som man hittil har diskutert.

Det er mange krevende hensyn i denne saken. Det er andre tomter som man kunne tenkt seg i Oslo, f.eks. på Haugenstua. Der er det både grunnforhold, tomtestørrelse og andre ting som gjør at tomten er et problem. Den tomten som er på Kolbotn, like utenfor bygrensen, er ikke til salgs, og der er det også mye lokal motstand. Man har hensynet til de innsatte og deres forhold og nærheten til familie for dem som bor i Oslo, og så har man hensynet til politiet og at det ikke skal bli for store kostnader for dem. Dette er en sak hvor det er umulig å oppfylle alles ønsker samtidig, så her må vi prøve å finne gode løsninger, og det er det departementet jobber med nå.

Ola Elvestuen (V) [12:52:41]: Jeg takker for svaret.

En av grunnene til at Bredtvet fra statens side framstår som attraktivt, handler om reisetider, men det andre er at man mener at man kan bygge i et naturområde, som jo ingen andre aktører ville fått lov til å gå inn i. Det finnes ingen private som ville fått lov til å bruke de områdene.

Så det jeg lurer på, er egentlig: Rapporten avviser jo ikke de andre alternativene – det står i rapporten. Den peker på at Haugenstua bør holdes varm, at man bør gå videre med det. Man går inn på Mastemyr, som også er nær. Man viser også der til at det kan være problemer med reguleringsplanen og med å få tilslutning, men det er ikke noe annerledes enn det er på Bredtvet. Når det gjelder Ullensaker, ser man at dette handler mer om å ha kontakt med kommunen, og så vil man kunne få en tilslutning der.

Så mitt spørsmål blir da: Kan vi være trygge på at man ikke bare sitter og vurderer Bredtvet og dens anvendelse, men går (presidenten klubbar) videre med de andre forslagene (presidenten klubbar igjen), med den alvorligheten det krever?

Statsråd Emilie Mehl [12:53:49]: Som jeg sa, vil departementet vurdere ulike løsninger, men jeg anser det ikke for å være flere reelle alternativer i Oslo. Når det gjelder tomten på Mastemyr, som representanten var inne på, er, etter det jeg kjenner til, den tomten ikke til salgs. Det er også stor lokal motstand der, så der kommer egentlig mange av de samme argumentene som er mot Bredtvet, inn. Tomten på Haugenstua er liten, det er usikre grunnforhold, og det er en del andre ting som også gjør at den framstår som mindre aktuell. Da kommer – igjen – det samme argumentet inn: Hvis man mener at man ikke kan ha det på Bredtvet fordi det er for lite, skal man da heller ha det på en liten tomt på Haugenstua?

Det er ingen enkle løsninger i dette spørsmålet. Jeg ser saken slik nå at Bredtvet er det reelle alternativet i Oslo. Hvis man ønsker å flytte fengslet ut av Oslo, kan det hende at det er en god løsning, men da må man også være bevisst på hvilke konsekvenser det har.

Ola Elvestuen (V) [12:54:55]: Jeg takker igjen for svaret.

Jeg mener at statsråden da har et annet synspunkt enn det man kan utlede fra rapporten, som sier både at man kan gå videre med Mastemyr, og at man kan gå videre med Haugenstua. Så er dette veid opp mot de naturverdiene som er på Bredtvet, som etter min oppfatning gjør at den tomten ikke er aktuell, fordi de naturverdiene har så stor verdi. Det er natur det er snakk om. Dette er ikke et parkområde; det er natur, som staten da – hvis man velger det – blir den største pådriveren for å bygge ned, slik det ofte har vært i Oslo, og som ingen andre kunne gjort.

Igjen: Dette er en krevende sak, men forrige regjering satte i gang prosessen for å finne et alternativ til Bredtvet. Jeg opplever at det nå egentlig handler om å dra Bredtvet inn igjen i kjernen av diskusjonen. Mitt spørsmål blir, igjen: Vil man (presidenten klubbar) kjøre de andre løpene for (presidenten klubbar igjen) å finne et alternativ til Bredtvet?

Statsråd Emilie Mehl [12:56:02]: Departementet jobber med å finne en løsning på dette. Problemet er at den prosessen forrige regjering satte i gang for å finne et alternativ til Bredtvet, kom tilbake med en rapport som pekte på Bredtvet. Når det gjelder f.eks. Mastemyr: Selvfølgelig kan man på Stortinget eller i regjeringen mene at vi kan legge det på Mastemyr, men da må vi jo også overkjøre lokalbefolkningen, da må vi ekspropriere fra en eier som ikke ønsker å selge. Så det er ikke bare enkelt, det heller.

Problemet her er at det er utfordringer uansett hva man velger å gjøre. Det er et spørsmål om fengslet bør ha nærhet til Oslo eller ligge i Oslo. Der vi er nå, skal vi gjøre grundige vurderinger i departementet, men jeg har også vært opptatt av å være ærlig utad om hvor saken står, slik at politikerne i Oslo kan ta stilling til det på det faktiske grunnlaget, slik som det er nå.