Stortinget - Møte onsdag den 16. februar 2022

Dato: 16.02.2022
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:01:39]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Jonas Gahr Støre vil møte til muntlig spørretime. Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Erna Solberg.

Erna Solberg (H) []: De siste ukene, og kanskje de siste dagene, har vi alle sittet med en intens spenning, ikke nødvendigvis bare fordi vi har et OL, gode resultater og mye å glede seg over, men først og fremst fordi vi har en voldsom, vanskelig situasjon i våre egne nærområder, det som så ut til – og kanskje fortsatt ser ut til – å kunne resultere i krig i våre nærområder på grunn av en økt russisk aggresjon mot Ukraina.

I disse morgentimene ser det ut til at russerne iallfall mener at de trekker seg tilbake, og at de har avsluttet øvelsene så langt. Likevel medfører det presset som Ukraina har vært utsatt for de siste ukene – kanskje i og for seg de siste årene, men særlig de siste ukene – et tydelig og klart signal fra Russland om at de ikke aksepterer det helt grunnleggende prinsippet som vi har lagt til grunn, og som moderne samfunn legger til grunn, nemlig at hvert enkelt lands befolkning har rett til å gjøre sine egne valg fremover.

I går kom regjeringen med en styrking av vår deltakelse i Litauen militært, for å styrke våre partnere der. Men mitt spørsmål til statsministeren er først og fremst: Hva er regjeringens vurdering av situasjonen slik den ser ut nå? Ser vi en reell tilbaketrekning av de russiske styrkene fra grensen, eller er det fortsatt slik at vi må være forberedt på at det kan komme en konflikt i våre nærområder?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg sa før jul at den situasjonen som var under opptrapping rundt Ukraina, er den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen vi har sett i Europa siden den kalde krigens slutt. Det har bare utviklet seg i den retningen. Og la meg begynne med å si: Det er uakseptabelt at man framtvinger en diskusjon om politiske spørsmål mellom land gjennom militær opprustning og en direkte trussel mot et land, ved omfattende militære øvelser, en omfattende troppeforflytning til lands, til vanns, i luften – tungt materiell – og et scenario for en mulig storskala invasjon og krig i Europa i 2022. Det må vi ta klart avstand fra.

Ethvert land i Europa har rett, etter en lang rekke traktater og prinsipper, avtaler og organisasjoner, til å leve i sikkerhet, velge sin vei og være sikker i forhold til sine naboer og andre land. Europa har mange virkemidler til å kunne diskutere slike spørsmål om de er uavklarte. Det gjelder også situasjonen i og omkring Ukraina, der det er situasjonen med okkupasjonen av Krim, konflikten i Øst-Ukraina og den såkalte Minsk-prosessen. Det er altså flere diskusjoner som pågår for å ivareta sikkerhetsbehovet til Ukraina og landene rundt. Det er den veien vi må gå.

Hva er vurderingen i dag? Vel, vi får i morgentimene melding om at det er tilbaketrekking av styrker, og at militærøvelsen på Krim er avsluttet. Vi må analysere dette mer for å vite hva intensjonene bak det er. Det er fortsatt omfattende øvelser i Hviterussland, tett på grensen til Ukraina. Det har også vært slik tidligere at det på tampen av øvelser har kommet militær aggresjon. Så kapasiteten til å gjennomføre militære angrep mot Ukraina er til stede. Hvorvidt viljen er der, er et åpent spørsmål, og det skal forbli åpent. Det tror jeg er en del av den russiske intensjonen, nemlig at de frambringer politiske forhandlinger på bakgrunn av militært press.

Erna Solberg (H) []: Nettopp fordi vi vet at det av og til kan gjøres manøvrer før en invasjon, før et angrep – i tillegg til at vi har hybride trusler, som de store cyberangrepene som også pågår for øyeblikket, som bidrar til å destabilisere internt i Ukraina – er det viktig hva våre svar er.

Fra Høyres side har vi i en runde, både forrige uke og tidligere, stilt spørsmål om vår bistand, og jeg er som sagt glad for at vi nå har sagt at vi skal delta mer i NATO. Men vi har også stilt spørsmålet om ikke Norge burde øke sin humanitære bistand til Ukraina.

Før jul i 2014 besøkte jeg Ukraina. Da hadde vi de store flyktningstrømmene etter uroen øst i Ukraina. Det er fortsatt 1,8 millioner mennesker som er sårbare, og som trenger hjelp. Før jul ba FN om økte bidrag på 1,7 mrd. kr. Dette er altså våre nærområder, og mitt spørsmål til regjeringen er: Vil man nå bidra med å løfte nivået når FN ber om det, nettopp fordi det kommer en enda vanskeligere situasjon?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Representanten Solberg nevner våre nærområder og Europa. Jeg er med på at det er våre nærområder, men kort om våre nære nærområder, nemlig i nord og i Norden: Der observerer vi ikke at det er noen trusler rettet mot Norge. Det er grunn til å formidle det til den norske befolkningen. Det er ikke tegn på økt spenning i nord. Tvert imot har vel Russland flyttet en del av sitt materiell fra nord mot dette området.

Vi har hatt god kontakt og samarbeid med Ukraina opp gjennom årene. Ukraina vet at de er en del av et samarbeid mellom land som stiller opp også når det er humanitære behov. Det skal vi selvfølgelig løpende vurdere nå framover.

Bidraget til Litauen – la meg understreke det – handler jo om solidaritet med et NATO-medlem. Ukraina er ikke medlem av NATO, så det utløser ikke den forpliktelsen til kollektivt forsvar skulle det komme et angrep, men det er klart at det vil påvirke hele Europa. Derfor er dette å gi våre allierte i NATO, som Litauen, trygghet. Det ligger ingen offensivitet i dette, men en trygghet. Det bidrar vi med med det som ble annonsert fra regjeringen i går.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Erna Solberg.

Erna Solberg (H) []: Jeg hører at statsministeren sier at det er en løpende vurdering. Så stor fart i den løpingen synes jeg ikke det er, siden dette er den tredje spørretimen der vi spør regjeringen om vi skal øke bistanden til Ukraina i denne situasjonen. Det er et land som nå nesten ikke får internasjonale investeringer, som har store utfordringer med en befolkning som har flyktet, og flere flykter fra de aktuelle områdene, og som trenger humanitær hjelp. FN ba altså før jul om å øke, og Norge har ikke økt. I dette litt spasertempoet til regjeringen når det gjelder humanitær hjelp, er spørsmålet: Når konkluderer man med det?

Når jeg mener at dette er våre nærområder, er det faktisk ikke så langt til Ukraina fra Norge. Det er en smitteeffekt, det er en mulig flyktningbølge som kan komme, og det er viktig at vi hjelper til. Det er med på å destabilisere alle våre naboland. Det er ikke uten grunn at f.eks. naboland som Sverige og Finland har hatt en mye høyere politisk diskusjon og vært mer frempå med bistand nå i disse dager, for de opplever at det Russland nå gjør, er å forsøke å befeste et prinsipp som også vil ramme dem.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg gjentar at vi skal vurdere situasjonen. Om det er i en takt som representanten Solberg kan bifalle, eller ikke, får vi ha dialog om. Jeg opplever at vi er enige her i denne sal om at vi skal støtte Ukraina politisk. Vi har også støttet dem med en lang rekke tiltak på kapasitetsbygging. Det skal vi også gjøre framover.

Så er det viktig å vektlegge én ting til når det gjelder nærområder og Norges ansvar. Situasjonen er at andre land kan reise til Ukraina, de kan bidra med militært materiell. Det kan ikke vi, etter våre eksportregler, og det mener jeg er helt riktig at vi ikke kan, men Norges viktige bidrag til stabilitet og sikkerhet i Europa i dag skjer ved at vi er Norge og har et ansvar i nord. Vi er NATOs øyne og ører i nord, vi følger med på utviklingen der. Det er av stor betydning for å forstå det som skjer i Europa – hvordan tropper kan forflytte seg, hvordan øvelser kan utvikle seg. Det er mitt klare inntrykk etter å ha hatt samtaler med Frankrike, Tyskland, USA og lederne der, at den rollen forventer de nå at Norge spiller – pluss at vi er en troverdig leverandør av gass til et Europa som nå rammes av en gasskrise, bl.a. på grunn av situasjonen i Ukraina.

Presidenten: Erna Solberg – til oppfølgingsspørsmål.

Erna Solberg (H) []: Jeg er ikke uenig i at Norges rolle er å være NATOs øyne i nord. Men vår rolle er også å ivareta hjelp til land som faktisk er under press når det gjelder det helt grunnleggende folkerettslige ansvaret og rettighetene man har, nemlig retten til selvbestemmelse. Når et land da er i krise, har Norge hatt en lang tradisjon for å bistå med mer humanitær hjelp. Jeg registrerer at det har regjeringen ennå ikke tenkt å gjøre, til tross for en FN-appell før jul. Vi løftet hjelpen da vi satt i regjering, og har hatt et høyt nivå gjennom disse årene, nettopp fordi vi har følt at i våre nærområder har vi et spesielt ansvar for å kunne bidra.

Et av de kapasitetsområdene som det blir enda viktigere at man samarbeider om, er spørsmålet knyttet til avdekking av ansvarlige for disse cyberangrepene. Da er mitt spørsmål om regjeringen og de ulike tjenestene nå bidrar til et internasjonalt arbeid for at vi i mye større grad samarbeider for å avdekke ansvarlige knyttet til cyberangrep.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Nå arbeides det med en ny strategi for NATO, et strategisk konsept, og der er dette med cyber inne for fullt. Det var det ikke for ti år siden, da vi laget det forrige strategiske konseptet. Så kapasiteten i NATO – og derfor medlemslandene – bygges opp på dette området. Det er viktig, og det er en del av vårt forsvar. Disse hybride truslene, som ikke er så klare som at noen fysisk krysser en grense og utløser et selvforsvar – det kan altså skje gjennom cyberangrep o.a. – må vi kunne forsvare oss mot. Det er også viktig å løfte inn i vår nasjonale debatt i denne sal. Nordmenn, enten det er private på sine nett på ulike plattformer eller bedrifter, må tenke gjennom dette og beskytte seg. Det har Stortinget selv erfart, og det må vi andre i Norge også erfare. Dette er en trussel som er vesentlig mer på spissen nå enn for noen år siden, og som vi trolig må leve med framover. Så det å kunne ha kapasitet til å forstå og forsvare seg mot digitale trusler i cyber er viktig for Norge, det er viktig for NATO, og Norge skal selvfølgelig bidra fullt ut til det.

Presidenten: Ine Eriksen Søreide – til oppfølgingsspørsmål.

Ine Eriksen Søreide (H) []: Vi kan jo håpe at det vi har fått høre i morgentimene i dag om tilsynelatende tilbaketrekning, faktisk stemmer, men jeg tror både statsministeren og jeg kan være enige om at det ikke betyr at presset mot Ukraina nødvendigvis avtar.

En av de utfordringene Ukraina står i nå, er motstandsdyktigheten i økonomien. I går vedtok EU en ny støttepakke til Ukraina på 1,2 mrd. euro, nesten 12 mrd. kr. Både USA og Canada har varslet store lån og kredittgarantier, som er viktig i denne sammenhengen. Så vidt jeg forstår, ba Ukraina allerede i desember Norge om økt støtte til å styrke motstandsdyktigheten i økonomien sin. De ba også om støtte til bl.a. mobile sykehus, ambulanser, medisinsk utstyr osv. Mitt spørsmål til statsministeren er hvilke vurderinger regjeringen nå gjør av disse forespørslene fra Ukraina om mer økonomisk støtte og støtte til medisinsk utstyr.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg tror det aller viktigste nå er at Norge og andre land bidrar til at den militær spenningen går ned. Det er måten å kunne få økonomien i Ukraina til å begynne å virke igjen. Det er klart at deler av det som har vært budskapet de siste dagene fra vestlig hold om en nært forestående invasjon, ikke akkurat er gunstig for investeringsklimaet og økonomien i Ukraina. Så det er viktige bidrag vi skal være med å gi når vi har kontakt med våre allierte og i diskusjonene rundt dette.

Det at Russland trekker tilbake styrker fra en øvelse, er et positivt tegn – vel, jeg er åpen for det, men det kan jo ikke være slik at man bygger opp et enormt press gjennom øvelser, så tar man litt ned, og så er det positivt. Det er fortsatt en uakseptabel situasjon og et uakseptabelt press mot Ukraina.

Jeg skal besøke EU-kommisjonen neste uke, og da er dette et av temaene vi kommer til å snakke om: hvordan Europa samarbeider nå, ikke bare med Ukraina, men med landene i nærområdene. Da vil Norge også vurdere om det er grunnlag for å gjøre endringer i vår tilnærming, men i dag er det den militære og sikkerhetspolitiske situasjonen som har vår prioritet, og også med våre allierte i NATO.

Presidenten: Ine Eriksen Søreide – til oppfølgingsspørsmål.

Ine Eriksen Søreide (H) []: Som jeg var inne på, er det militære presset Russland øver mot Ukraina, helt uakseptabelt. Selv om man får et midlertidig nedtrekk av militære styrker, er det fortsatt en betydelig styrkeoppbygging. I realiteten omringer Russland Ukraina fortsatt, og det er en realitet som ikke handler om vestlig retorikk, men om en uprovosert militær aggresjon fra Russland.

Jeg er også helt enig i regjeringens linje om at man skal konsultere tett med allierte med tanke på reaksjoner mot Russland, enten det gjelder økonomisk restriktive tiltak eller andre spørsmål. Mitt spørsmål til statsministeren er litt videre enn det, nemlig: Hvordan ser statsministeren for seg at en eventuell ny russisk invasjon av Ukraina vil påvirke det bilaterale forholdet mellom Norge og Russland?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg ønsker ikke å spekulere i en russisk invasjon i Ukraina. Jeg mener vi skal si fra at det er helt uakseptabelt. Hvis det skjer, er vi i en ny tid i Europa. Det vil være et så massivt og stort overgrep, og også en endring med de prinsippene som gjelder i Europa, at vi må legge det veldig klart til grunn. Det sier seg selv at en slik utvikling får betydning for Russlands forhold til alle land, også til sine naboland. Det var jo slik etter invasjonen på Krim og i Øst-Ukraina at det påvirket samarbeidsklimaet i nord. Jeg mener at naboer er nødt til å ha kontakt, snakke sammen og løse ting som oppstår mellom dem. Det må man gjøre i gode dager og dårlige dager. Ofte er det jo slik at kalde vinder som blåser i nord, ikke oppstår i nord politisk, men de kommer fra situasjoner som f.eks. i Ukraina. Men nå mener jeg at vi må sette all kraft inn på å finne et annet spor enn det militære, komme i gang med politiske samtaler og gjøre det på en måte som respekterer de grunnleggende prinsippene i Europa. Det kan ikke være slik at det skjer som resultat av politisk press som bryter de grunnleggende prinsippene.

Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.

Ola Elvestuen (V) []: Det er en ekstremt vanskelig situasjon med trusselen fra Russland mot Ukraina. I den russiske retorikken er jo ikke NATO noen trussel mot Russland. Det er vel heller at det er den demokratiske utviklingen i Ukraina, og også andre gamle sovjetrepublikker, som Moldova og Georgia, som oppfattes å kunne være en trussel mot Putins styre i Russland. Det er ikke bare i Ukraina at det nå er russiske styrker. Det er det i Transnistria i Moldova, det er i Sør-Ossetia, og det er i Abkhasia, og så er det Krim-okkupasjonen og også øst i Ukraina. Mitt spørsmål til statsministeren blir: Vil Norge øke sin støtte til både Ukraina, Moldova og Georgia i årene framover, for å støtte opp under den demokratiske utviklingen? I årets budsjett ble bl.a. Ukraina kuttet med 128 mill. kr.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Vi støtter demokratisk utvikling i noen tilfeller bilateralt og i andre tilfeller gjennom det som skjer i Europarådet, i OSSE, i de internasjonale prosessene. Mange av de områdene representanten nevner, blir omtalt som såkalt frosne konflikter. Det vil si at det er en konflikt som ikke har tegn på løsning, der det er blokkert i OSSE, ofte av Russland selv, og som blokkerer muligheten for da å finne løsninger på det. Det politiske sporet har Norge alltid arbeidet for å kunne bidra til, at det blir forhandlinger for å løse opp i det. Så får vi vurdere om vi har forutsetninger for å gi hjelp til det ene og andre området. Dette er jo i noen tilfeller områder hvor hvem som har suverenitet og statsmakt, kan variere. Men vi er tjent med at disse frosne konfliktene finner løsninger – igjen – i tråd med de viktige prinsippene som gjelder i OSSE og Europarådet, og de grunnleggende prinsippene for sikkerhet og stabilitet i Europa.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Fremskrittspartiet mener at Norge er på feil kurs, og vi er bekymret for utviklingen. Mens staten blir rikere og rikere, blir folk og bedrifter fattigere. Støre-regjeringen drar inn ufattelige beløp. Det er en oljepris på over 90 dollar fatet, rekordhøye gasspriser, titalls milliarder kroner ekstra på strøm, og på toppen av dette har man gjennomført den største skatte- og avgiftsøkningen fra ett år til et annet på de siste 20 årene. Dette er fasiten til finansminister Trygve Slagsvold Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre.

Samtidig som staten tjener seg søkkrik, er det vanlige folks tur til å bli flådd. Alle får dårligere råd under denne regjeringen, og de som har minst, rammes selvfølgelig hardest. Strømregningene er mer enn doblet for husholdningene. Bedriftene har det enda tøffere, for de får ingen kompensasjon, og vi hører om bedrifter som får fem- og seksdoblet regningene sine. Alt overskudd – og litt til – går altså til å dekke strømregningen.

Drivstoffprisene har passert 20 kr literen, noe som knallhardt rammer både folk og bedrifter som er avhengig av bil. Matvareprisene stiger, og de kan komme til å øke kraftig framover. Vi ser at gjødselprisene går i taket, og vi ser at mange av innsatsfaktorene også går oppover. Landbruksministeren vil på toppen av det ha slutt på priskrigen og vil da tydeligvis at folk skal betale mer for maten.

Fremskrittspartiet har foreslått å redusere drivstoffavgiftene, ha makspris på strøm, fjerne avgiftene, fjerne momsen – men regjeringen har stemt ned alt dette. Hvorfor gjør regjeringen så lite for å hjelpe folk flest og bedrifter når staten tjener seg rik, mens vanlige folk blir flådd? Var det dette regjeringen mente med at det var vanlige folks tur?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Etter åtte år hvor forskjellene økte i Norge, og hvor de med mest kom først i køen når de viktige sakene skulle bestemmes og de store pengene fordeles, er det en ny tenkning og en ny praksis fra denne regjeringen. Nå får de med midlere og lavere inntekter skattekutt. De får rimeligere barnehage, rimeligere SFO, de får hjelp på en lang rekke områder som gjør at de kan leve et verdig liv, og ha tilgang til en velferdsstat som var i ferd med å bli privatisert og stykket opp – helt i tråd med Fremskrittspartiets tenkning. Der er det en klar kursendring. Arbeidsfolk får nå styrkede rettigheter på jobb, mer trygghet i jobben sin, mindre midlertidighet og mer verdige forhold, i tråd med norske tradisjoner. Så virkelighetsbeskrivelsen fra representanten Listhaug er jeg fundamentalt uenig i.

Så er vår del av verden rammet av en strømkrise som rammer i alle land, også i Norge. Det skaper en ekstremt vanskelig situasjon for mange familier som må betale mer for strømmen – ikke bare litt mer, men veldig mye mer. Etter at 2020 hadde veldig lave priser, har 2021 hatt veldig, veldig høye priser. Det har regjeringen og Stortinget tatt grep for å gjøre noe med. Elavgiften er satt ned, etter at den ble satt grundig opp med Fremskrittspartiet i regjering. Det er gitt økning i bostøtte, økning i sosialhjelp, og vi har utviklet et helt nytt redskap i skuffen til velferdsstaten for å kunne komme husholdninger til unnsetning ved høye strømpriser. Ingenting av det lå klart etter at Fremskrittspartiet hadde sittet i flertall i åtte år.

Så vil priser på en del innsatsfaktorer gå opp og ned i vår verden, og det er interessant å høre at Fremskrittspartiets syn da er at når det gjelder alle disse prisene, skal staten inn og være regulator og jevne det ut. Det er en interessant praksis fra Fremskrittspartiet, som det skal bli spennende å følge også i tiden framover.

Vi stiller opp og jevner ut forskjeller. Vi stiller opp for folk med store beløp – gjennom pandemien – og nå også gjennom denne strømkrisen. Den er veldig vanskelig for folk, og det følger vi veldig nøye, og vi gir folk den tryggheten. Vedvarer disse høye prisene, skal folk fortsatt ha en stat som stiller opp for dem.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Jeg tror ikke man finner noen som kjenner seg igjen i beskrivelsen av at man har fått bedre økonomi. Årets lønnsoppgjør nærmer seg, og folk flest har fått mindre å rutte med på grunn av den prisgaloppen som er innenfor veldig mange varegrupper. LO og Fellesforbundet, ved Jørn-Henning Eggum, er klar på at kravet nå er styrket kjøpekraft. Det er krav nr. én. Mange bedrifter har gått på store tap på grunn av koronaen, men også på grunn av ekstraordinære strømutgifter, der man får null kompensasjon. Fremskrittspartiet mener det er statens tur til å bidra til et lønnsoppgjør som sikrer arbeidsplasser, men viktigst av alt sikrer kjøpekraften til innbyggerne våre. Det kan man gjøre gjennom å sette ned skatter og avgifter, gjennom å la være å ta inn så store summer som det denne regjeringen dessverre gjør. Ekstrainntektene finnes til å gjøre det.

Vil statsministeren ta initiativ til at staten bidrar til økt kjøpekraft for folk, at vi trygger arbeidsplassene gjennom å redusere skatter og avgifter, slik at folk kommer bedre ut av årets lønnsoppgjør, uten å ta knekken på bedriftene våre?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det som er gledelig ved starten av 2022, når vi nå er på vei ut av pandemitiltakene, er at norsk økonomi går veldig godt. Det er vekstkraft, ledigheten faller, og vi har tegn til at bedriftene investerer og har spart opp til også å kunne satse. Så rammes både bedrifter og folk av strømkrise, og det krever noe av noen hver av oss. Vi går inn i et lønnsoppgjør som er stort og omfattende, og i en krevende tid, og i et slikt oppgjør er regjeringen klar: Partene har ansvaret. Partene har ansvaret for å sette seg ned og forhandle på grunnlag av det som er situasjonen i økonomien, basert på krav og tilbud. Jeg hadde møte med kontaktutvalget, som er alle partene i arbeidslivet, på mandag, og det veldig klare budskapet til dem er at de tar det ansvaret. De tar det ansvaret, og regjeringen tar sitt ansvar, og det er å følge med på situasjonen, men respektere at partene har ansvaret. Fremskrittspartiets opplegg er å blande seg inn i lønnsforhandlingene. Det ønsker ikke partene, og det ønsker ikke regjeringen.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Sylvi Listhaug.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Vår oppgave er å sikre folk kjøpekraft. Norsk økonomi går godt, men det er jo staten som går ekstremt godt, og så er det veldig mange vanlige folk som nå sliter.

I et intervju i VG i desember kikket finansminister Slagsvold Vedum i glasskula. Han lovte nordmenn mer å rutte med både i 2022 og i 2023. Status så langt er at folk er bekymret for økonomien og har fått langt mindre å rutte med etter regjeringsskiftet. Mange lurer på hvor denne prisgaloppen skal ende, og strømprisene er spådd å være skyhøye, potensielt i mange år framover.

Hvordan skal regjeringen holde løftet om at folk flest skal få mer å rutte med i år og neste år, uten å bidra med skatte- og avgiftsreduksjoner, når vi nå ser hvordan prisene på omtrent absolutt alt øker, noe som gjør enorme innhugg i vanlige folks lommebok?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Nå har jo for det første regjeringen bidratt til at folk med vanlige inntekter betaler mindre i skatt. Det er også en annen tilnærming til avgifter, og det er en rekke viktige velferdstjenester i folks liv som nå blir tilgjengelige og rimeligere. Så vil lønnsoppgjøret avgjøre hva lønnsutviklingen blir for arbeidsfolk, basert på forhandlinger og de kravene som kommer fram i forhandlingene – krav og tilbud. Det er måten å gjøre dette på. Det kan ikke være slik at det skal være regjeringens og statens ansvar å ligge i forkant av et lønnsoppgjør og beregne hva som skal til for å nå mål som Fremskrittspartiet måtte sette seg for kjøpekraft.

Finansministeren hadde helt rett når vi ser i kula framover på det vi kan bidra med, at det ligger til rette for et godt år i norsk økonomi. Men det er en ekstremt krevende situasjon bl.a. knyttet til strøm. Derfor har denne regjeringen gjort noe som representanten Listhaug aldri var inne på i de åtte årene hun satt med regjeringsmakt, nemlig å støtte familier og husholdninger ved høye strømpriser med en ordning som vi ikke har hatt før, som er der nå, og som vi selvfølgelig skal følge nøye hvis disse prisene vedvarer utover.

Presidenten: Sylvi Listhaug – til oppfølgingsspørsmål.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Nei, det slapp man, for strømprisene var ekstremt mye lavere i de åtte årene, og med de største skatte- og avgiftsskjerpelsene man nå har gjennomført fra denne regjeringen, har man bidratt med smuler, så jeg tror ingen er imponert.

Men Norge har altså hatt 30 år med fantastisk velstandsutvikling. Mens staten håver inn penger, viser analyser nå at helt nødvendige levekostnader vil øke kraftig fram mot 2025. Noen spår sågar at velstandsutviklingen i Norge stopper opp. De med svak økonomi rammes selvfølgelig hardest, men også familier med helt vanlig økonomi kommer til å merke dette. Det er særlig boutgiftene som øker, renteutgifter, forsikring og energikostnader, men også eiendomsskatt og kommunale avgifter, som vi ser at rød-grønne politikere er ivrige etter å ta inn. Politikere i stat og kommune er med på å gjøre det dyrere å bo og leve, og svekker kjøpekraften for vanlige folk.

Mener statsministeren det er rimelig at staten blir rikere og rikere, mens politiske vedtak nå fører til at folk blir fattigere, og at flere vil få problemer med å få endene til å møtes?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg er uenig i denne beskrivelsen. Jeg mener at den norske velferdsstaten klarer å være aktivt til stede og sikre folk trygghet for helse, utdanning og grunnleggende velferd. Vi ønsker å gjøre den sterkere, bredere og tilgjengelig for flere. Vi ønsker å stoppe en utvikling av privatisering på sentrale helse-, utdannings- og velferdsområder, slik at dette er tilgjengelig for folk uavhengig av inntekt. Det er et ideal i vår velferdsstat. Det skal også være slik at det gjelder i hele landet. Da må vi ha en politikk for det som over tid bidrar til at vi har like forhold, og så kan folk leve sitt liv med ulike forutsetninger innen den rammen. Det at vi har en stat som har god økonomi sammenlignet med andre land, gjør at vi kan velge den veien. Men også vi går inn i et farvann som er trangere, hvor vi er nødt til å tenke gjennom hvordan vi prioriterer, og det å kutte dramatisk i statens inntekter, som Fremskrittspartiet vil gjøre, kommer ikke til å bidra til å nå målene om rettferdighet og like livsvilkår i Norge.

Presidenten: Bård Hoksrud – til oppfølgingsspørsmål.

Bård Hoksrud (FrP) []: Ikke bare flås folk av rekordhøye strømpriser, rekordhøye bensin- og dieselpriser og kraftig økning i matvarepriser, som er på full fart oppover. På toppen av dette har denne regjeringen, som gikk til valg på å gjøre hverdagen bedre for vanlige folk, gjort det mye verre å være syk ved at egenandelen er økt med nesten 500 kr. Og ikke nok med det: Vi har en regjering som ønsker å forlenge sykehuskøene. Folk som har fått utsatt operasjonene sine i en svært krevende tid, med pandemi, må vente enda lenger på å få hjelp fordi regjeringen har allergi mot private aktører. Hva vil statsministeren si til alle de som lider i helsekø fordi regjeringen ikke er villig til å benytte all ledig kapasitet, både den offentlige og den private?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Til dem vil jeg si: Denne regjeringen prioriterer som sin viktigste sak at man skal ha tilgang til velferd på likt grunnlag i Norge, og det skal være helsetjenester som er de beste som er tilgjengelige og mulige. Da må vi satse på fellesskapets sykehus. Da må vi ikke stykke opp og privatisere tjenestene slik at lommeboken avgjør hvem som får, at vi bruker de som er utdannet til å jobbe i helsevesenet, på feil måte med tanke på å kunne nå flest mulig, og at det blir sykeforsikringer som avgjør om man kommer foran i køen – alt det Fremskrittspartiet står for. Det favoriserer noen få. Det gir ikke et tilbud til de mange. Derfor vil vi styrke sykehusenes økonomi. Vi vil styrke deres mulighet til å investere i medisinsk-teknisk utstyr og nye behandlingsmetoder og sørge for at vi nå kan begynne å ta igjen det etterslepet som er kommet gjennom pandemien. Det begynner å skje nå ved en del sykehus, som da kan begynne å prioritere og behandle folk i tråd med de behovene de har, der pandemien nå ikke dominerer som den gjorde før.

Presidenten: Bård Hoksrud – til oppfølgingsspørsmål.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg er ikke veldig imponert over svaret til statsministeren, og det kunne vært fristende å spørre om statsministeren kunne svare på hvordan han synes dette gikk. Det er i hvert fall helt tydelig at statsministeren lar hensynet til ideologi veie tyngre enn å hjelpe vanlige folk, som ikke har råd til å kjøpe seg ut av helsekøene. Statsministeren har som kjent god erfaring med å bruke private helsetjenester, men de aller fleste har ikke like god råd som ham og kan ikke betale for helsetjenestene av egen lomme. Det er derfor utrolig at i en situasjon hvor over 200 000 står i helsekøer som blir stadig lengre, er regjeringens budskap at de ønsker å innskrenke tilbudet til pasientene ved å fjerne det frie behandlingsvalget. Hvor mange meter lange må helsekøene bli – eller er det kanskje mer riktig å si hvor mange kilometer lange må helsekøene bli – før statsministeren vil legge vekk de sosialistiske, ideologiske skylappene og faktisk ta i bruk all den ledige private kapasiteten som er der, for å få ned helsekøene og unngå at de blir like lange som da statsministeren var helseminister, eller kanskje enda lengre?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Representanten spurte hvordan jeg synes svaret mitt gikk. Jeg synes det gikk ganske bra. Takk som spør. Jeg tror at hvis jeg hadde svart på en måte som imponerte representanten Hoksrud, ville jeg blitt urolig. For hvis det var slik at mitt svar var å si at vi skal møte denne utfordringen med at vi skal ta penger ut av sykehusene, legge dem ut og si at her kan private hente fagfolk ut av sykehusene og unndra seg prioriteringer om hvem som trenger mest hjelp, og hvem som skal få hjelp først – da har vi et helt annet helsevesen. Det finnes land i verden som har det slik. De behandler færre, de har dårligere folkehelse, kortere levealder og kortere overlevelse etter alvorlige situasjoner.

Vi har gjennom vår organisering av sykehusene klart å levere noen av de beste tjenestene som er, til mange, og det er det regjeringens ambisjon å fortsette med. Det kommer til å bli krevende fordi mange sykehustjenester blir dyrere. Derfor må vi tenke folkehelse, og vi må tenke helse tilgjengelig for de mange gjennom et langt livsløp. Og på alle disse områdene tror jeg representanten og jeg ikke kommer til å imponere hverandre med svarene, men jeg er veldig trygg på at de svarene vi har, er de vi skal følge.

Presidenten: Tina Bru – til oppfølgingsspørsmål.

Tina Bru (H) []: Mange norske familier opplever nå en krevende situasjon med høye strømregninger og økende priser. Min bekymring er at dette skal gå ut over legitimiteten og oppslutningen om det grønne skiftet og dessuten legge press på lønnsoppgjøret og dermed bærekraften i norsk industri. For å kompensere for det grønne skiftet ga regjeringen Solberg skattelette til folk med vanlige inntekter. Da denne regjeringen tiltrådte, foreslo den derimot å øke skattene for personer med inntekter opptil 400 000 kr, sammenlignet med vårt forslag. Vi ser også at SV er en sterk pådriver for økte skatter, bl.a. med krav om skatteøkninger allerede i RNB. Statsministeren har selv understreket at det grønne skiftet må være rettferdig. Det er jeg enig i, men hvordan vil regjeringen sørge for dette, når mange nå opplever et press på sin privatøkonomi og skattene samtidig går opp? Deler statsministeren min bekymring for klimapolitikkens legitimitet i dette bildet?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg deler bekymringen for klimapolitikkens legitimitet, men jeg tror det handler om en lang rekke andre forhold enn det representanten var inne på nå. Jeg tror at vårt skatte- og avgiftsopplegg og måten vi gjør velferdstjenester rimeligere og mer tilgjengelig for folk på, har gitt folk med midlere og lavere inntekter lettelser – mer igjen i lommeboka. Det går på alt fra pendlerfradrag til fagforeningsfradrag til billigere ferger og en lang rekke tiltak som treffer folk i hverdagen. Det viktige med det grønne skiftet er jo at vi er i stand til å ta de riktige valgene for å få utslippene ned, uten at det går ut over tryggheten i folks liv. Det mener regjeringen vi kan få til ved å kutte utslipp og skape jobber, satse på de nye grønne næringene – satse sterkere enn man gjorde før. Alt fra batterier til havvind, fangst og lagring og hydrogen er enorme muligheter for arbeid i Norge. Så må de belastningene som følger av det grønne skiftet, fordeles rettferdig, slik at ikke enkeltgrupper eller deler av landet blir rammet spesielt. Det kan vi få til med en politikk som tar de hensynene.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Det er dyrtid for mange mennesker i Norge, med høye strømpriser, varsel om økende renter og nå også sterkt økende dagligvarepriser på en rekke varer. Og det er jo, som det alltid er, slik at det går hardest ut over arbeidsfolk med beskjedne inntekter og folk med små trygder og pensjoner. I motsetning til enkelte andre kan ikke de flytte til Sveits når de blir misfornøyd med kostnadsnivået i Norge.

Når det gjelder prisøkningene på mat, har mediene gått gjennom dette en del i det siste. Prisøkningen er opptil 70 pst. på enkelte varer, og det er påfallende lik prising i de store kjedene. Jeg vet ikke om statsministeren planlegger å kjøpe Superchips til helgen, f.eks., men den har i så fall blitt 50 pst. dyrere, helt uten at de bøndene som dyrker norske poteter, får mer betalt for varen sin.

Det er velkjent at undersøkelser viser at Norge har noen av de høyeste matprisene i Europa, dårligst utvalg og de mest misfornøyde kundene. I lang tid har skrivebordsteorien bak dette vært at det skyldes den norske landbrukspolitikken – høye tollmurer, statlige avgifter – men i 2020 slo en gruppe professorer ved Handelshøyskolen fast at forklaringen er en helt annen, nemlig den sterke maktkonsentrasjonen blant både leverandører og kjeder. Eierne av de store kjedene er blant Norges aller rikeste mennesker. Tre av de ti rikeste kommer fra dagligvarebransjen.

I sin tid i regjering mottok høyresiden en matmaktutredning – en rekke råd om hvordan en kunne gjøre noe med maktkonsentrasjonen, og gjøre noe med skjevheten i makt mellom de som eier de store kjedene på den ene siden, og bønder, forbrukere og arbeiderne i butikkene på den andre. De gjorde ingenting. Vil denne regjeringen gjøre noe?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Uten å gå inn i preferansene for chips – jeg holder meg til Sørlandschips for min del, men også der er nok potetene blitt dyrere – kan jeg love, spøk til side, at jeg ser denne utfordringen på en lang rekke områder og en lang rekke markeder. Påstanden om at dette skyldes norsk landbruk, er feil, som representanten ganske riktig sier. Vi har et produktivt landbruk. Vi har høy produktivitet, høyere enn i mange andre deler av økonomien, og det som går ut av den norske lommeboka til mat, har over årene ikke økt. Tvert imot, det har vært holdt ganske stabilt.

Jeg deler representantens uro over det som skjer ute i markedet, og det er knyttet til konsentrasjon, noen få ledende aktører som kan bestemme over store deler av markedet. Det er vi opptatt av å ta tak i, men vi er opptatt av å se på hvordan det virker opp mot dagligvaremarkedets organisering, hvilke prinsipper som gjelder, og hvordan de ulike delene av denne verdikjeden, fra produksjon til vi handler i butikken, fordeler inntekter. Dette er regjeringen opptatt av. Jeg tror ikke det finnes enkle grep som fra den ene dagen til den andre snur rundt på maktforholdene, men også her er det uheldig med for stor konsentrasjon av makt.

Så skal vi også si at den situasjonen vi opplever nå når det gjelder matpriser, igjen er knyttet til en internasjonal situasjon som har likhetstrekk med det vi ser på energisiden. Det er en referanse til bl.a. Ukraina, som ikke bare selger gass, men som også selger veldig viktige innsatsfaktorer for mat, enten det handler om olje, matolje eller korn. Så internasjonalt nå er det økende matpriser, som treffer Norge, men som også treffer utviklingsland, med stor fare for å destabilisere og skape sikkerhetspolitisk vanskelige situasjoner. Dette er også en del av det større bildet.

Audun Lysbakken (SV) []: Det er helt riktig at det finnes en rekke årsaker til økende priser. Det som er den politiske utfordringen, er å sørge for at vi ikke i den situasjonen ender med at de store kjedene øker sin profitt på bekostning av alle andre. Det har, som jeg var inne på, vært en rekke matmaktutredninger de siste årene, og det finnes mange konkrete forslag. De tre store kjedene kontrollerer nå alene 97 pst. av dagligvaremarkedet. Vi ser også at det er en konsentrasjon av både grossist-, distribusjons- og detaljistledd, som eies av de samme få aktørene, sånn at en sitter på alle sider av bordet.

Målet her må være å sørge for mindre profitt for superrike eiere, rimeligere prising for forbrukerne, og at bønder og arbeidsfolk sitter igjen med mer. I tråd med dette har SV foreslått både å begrense hvor stor andel av markedet enkelte kan kontrollere, og å begrense muligheten til både å produsere osten, frakte osten og selge osten. Er det noe regjeringen vil vurdere?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det er ganske spesielt å erfare at matprisene nå øker, for de falt med 2 pst. i fjor. Så det sier igjen hvordan ting kan skifte. Men alle de forslagene som representanten Lysbakken her tar opp, mener jeg det er interessant å vurdere, og jeg tror også det er noe vi kan ha gode samtaler om mellom regjeringen og SV.

Nå skal vi inn i et jordbruksoppgjør, som selvfølgelig er preget av at bonden har opplevd en kraftig økning av en del av sine innsatsfaktorer som er omfattet av jordbruksavtalen. Regjeringen har stilt opp for bonden i denne situasjonen, og det vil vi også gjøre når vi setter oss ned med landbrukets organisasjoner.

Men diskusjonen om markedsmakten og organiseringen av dagligvarebransjen mener jeg det er riktig at vi følger hele veien. Maktkonsentrasjon er ikke bra. Det går ut over tilbudet til forbrukeren, også når det gjelder pris.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Audun Lysbakken.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg synes det er positive signaler. La meg da gå litt videre til det konkrete og hva vi kan gjøre. For når det gjelder maktkonsentrasjon, ser vi f.eks. at den største kjeden, NorgesGruppen, kontrollerer nesten halvparten av dagligvaremarkedet. Samtidig eier og kontrollerer de den dominerende distributøren.

Uten at vi trenger å gå inn i enkelteksempler nå, har spørsmålet om ulike former for eierbegrensninger, altså grep en kan ta politisk for å splitte opp en bransje hvor veldig mye makt er samlet på få hender, vært løftet flere ganger. Er dette, altså å vurdere oppsplitting og eierbegrensninger, noe regjeringen er villig til å se på?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg vil ikke gå inn på konkrete virkemidler – som det. Det er noen forhold vi må ha med når vi diskuterer dette spørsmålet. Det ene er at vi passer på at vi ikke tar grep som bryter med leveranser, forsyningssikkerhet og tilgang på varer i hele landet. Det er det viktig å ha med oss. Det er også viktig at vi har dialog med aktørene, slik at man ikke fatter politiske vedtak som kan få utilsiktede konsekvenser. Dette er temaer som jeg mener det er viktig at vi følger med på, og særlig i en situasjon hvor matvareprisene øker, sånn som de gjør nå. Så vi er åpne for å se på det, og har oppmerksomhet om den saken.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: En av grunnene til at vi må støtte oss til medienes sammenligninger og rapporter, er at vi egentlig har oppsiktsvekkende lite innsyn i hvordan prisene i dagligvarebransjen blir til. Det er jo sånn at Coop, REMA og NorgesGruppen har mottatt varsel om enorme samlede gebyrer for det Konkurransetilsynet har ment har vært ulovlig priskoordinering. En forutsetning for å kunne gjøre noe med dette er å sikre fullt innsyn i prisdannelsen, i tillegg til dette med mulige begrensninger som jeg var inne på i sted. Er regjeringen villig til å gjøre det forrige regjering ikke gjorde, nemlig å ta grep for å sikre reelt innsyn?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg vil kommentere det ved å si at jeg forutsetter at Konkurransetilsynet gjør jobben sin. Det er det myndighetsorganet som har både fullmakt og anledning til å følge med på slike spørsmål og stille krav. Hvorvidt det er behov for å gjøre endringer i innsynsretten, kan jeg ikke ta på stående fot, men det vil være noe som Konkurransetilsynet må dele med regjering og eventuelt storting, om det er behov for å gjøre endringer i lover og regler på det området.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Hvis vi avslutter runden hos dem som jo produserer maten, har det den siste tiden kommet ganske dramatiske meldinger fra bøndenes organisasjoner, fra bondeopprøret, om hvordan økte kostnader på den ene siden og regulerte priser på bøndenes produkter på den andre slår inn i mange gårdsbruks økonomi. Det har de siste dagene vært beskrevet tydelig hvor liten andel av den samlede inntekten for brødet vi kjøper, som faktisk tilfaller bonden som har dyrket kornet. Et annet eksempel var på NRK i går og er knyttet til kålroten, der det aller meste av arbeidet, også pakking og transport, er betalt for av bonden, men det er stor differanse mellom det bonden får, og det kålroten selges for i butikken. Hva vil regjeringen gjøre for å sikre bonden en større del av verdiskapingen?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Dette handler om organiseringen av matmarkedet i Norge, fra gård til bord, hvordan de ulike verdiene fordeles. Det er et tema som vi var inne på i sted, som vi er nødt til å gå grundigere inn i, og som vi også har omtalt i Hurdalsplattformen som et tema vi skal se nærmere på. Det andre spørsmålet er relatert til jordbruksforhandlingene, altså hvordan man legger til rette for verdiskaping, inntekter for bonden. Da er det naturlig at det kommer opp som et tema der. Dette er vi opptatt av å følge, og det kommer vi til å gjøre på begge de områdene, både når det gjelder hvordan hele verdikjeden er organisert, og når det gjelder forhandlingene med landbrukets organisasjoner.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: I regjeringsplattformen står det:

«Et levende lokaldemokrati er grunnsteinen i folkestyret og en forutsetning for tillit og legitimitet til det nasjonale folkestyret.»

Den siste måneden har Oslo vist oss hva et levende lokaldemokrati er. Da Stortinget behandlet Rødts forslag om å bevare Ullevål sykehus, var nesten samtlige av bystyrets partier på Eidsvolls plass med plakater hvor det sto «nei til statlig regulering». Sist uke var gatene fylt av folk som gikk i fakkeltog for Ullevål sykehus. Oslo-ordfører Marianne Borgen holdt en appell og minnet oss alle på den gode formuleringen, som også er å finne i plattformen fra regjeringen, om at «tiden for overkjøring av lokalsamfunn er over».

I Oslo er det et stort flertall, både i bystyret og i befolkningen, for å bevare og utvikle Ullevål sykehus. Bystyret, med Oslo Arbeiderparti i spissen, har sagt klart ifra om at de ikke vil ha statlig overkjøring gjennom en statlig reguleringsplan. Støre er valgt inn fra Oslo. Han leder en regjering som gir signaler om at de er beredt til å overkjøre byen og bystyrets flertall med en statlig reguleringsplan.

Mitt spørsmål er: Har regjeringen satt i gang et arbeid med en statlig reguleringsplan for Nye OUS, og hvordan mener Støre at Hurdalsplattformens formulering om at tiden for overkjøring av lokalsamfunn er over, blir ivaretatt i denne saken?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Regjeringen har ikke satt i gang en statlig reguleringsplan. La meg bare begynne med å si det. Så vil jeg gå til et annet viktig kapittel i Hurdalsplattformen, som handler om å sikre folk gode helsetilbud. Der står det også, når det gjelder sykehustilbudet i Oslo, at det handler om å følge opp allerede vedtatte planer.

Dette er et stort spørsmål. Det er behov for å forsterke sykehustilbudet i Oslo. Det er en voksende befolkning, og vi må bruke ressursene på riktig måte. Det er et spørsmål som har nasjonal betydning, utover den enkelte kommune, fordi de valgene Oslo tar når det gjelder sykehusorganisering, har betydning for hvordan vi bruker fagfolk, rekrutterer fagfolk og anvender det som er en knapp ressurs.

Så regjeringen er opptatt av – det er også nedfelt i vår plattform – at vi skal sørge for at hele Groruddalens befolkning så raskt som mulig får lokalsykehustilbud ved Nye Aker sykehus. Det arbeidet er i full gang, sykehuset bygges. Det blir et moderne sykehus med storbylegevakt, i samarbeid med Oslo kommune. Vi skal gjennomføre endringer i sykehusstrukturen i Oslo i henhold til vedtatte planer.

At det er diskusjon rundt de planene i Oslo, har jeg stor respekt for – det lytter vi til. Men vedtakene om å styrke sykehustilbudet i Oslo, for Oslos befolkning, er tatt, og arbeidet er i gang. Det gjøres et omfattende arbeid. All kreftbehandling på Ullevål sykehus flyttes til Radiumhospitalet, som er under bygging. Det flyttes funksjoner til Aker sykehus, som er under bygging. Laboratorievirksomhet skal til det nye livsvitenskapssenteret, som er under bygging. Det er altså en stor endring i den sykehusstrukturen.

Så legger vi opp til at vi skal ha god kontakt med Oslo kommune og planmyndighetene der. Men for meg er det viktig å få gjennomført dette i tråd med planene. Stopper vi dette nå, kan det bli mange års utsettelse, og det kan bli et stort tilbakeslag for Oslos befolkning når det gjelder et sikkert og godt sykehustilbud.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det er ikke bare en diskusjon, det er tydelige vedtak i Oslo bystyre mot å legge ned Ullevål, ikke minst fordi fagfolkene er helt enige om at det vil svekke sykehustilbudet for framtida.

Oslo Arbeiderparti uttalte i valgkampen at de forventer at deres egen stortingsbenk står solidarisk ved vedtakene i Oslo Arbeiderparti og ved byens innbyggere. Men da Stortinget i vinter stemte over Rødts forslag om å bevare Ullevål sykehus, stemte både Arbeiderpartiets og Senterpartiets stortingsgruppe mot Rødts forslag. Men så er det kommet krystallklare vedtak, både fra Oslo Arbeiderparti og Oslo Senterparti, om at de er imot statlig reguleringsplan. Mitt spørsmål er derfor om regjeringen tenker å binde sine stortingsgrupper til å stemme i tråd med Helse Sør-Østs vedtak om nedleggelse av Ullevål sykehus, hvis det kommer til votering i Stortinget om statlig reguleringsplan.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Rødts forslag om å bevare Ullevål sykehus fører til et oppfølgingsspørsmål: Hva betyr det? Hvilket Ullevål sykehus er det Moxnes vil bevare – det som var, det som er i dag, eller det som er på gang? Det er altså slik i vårt land at det ikke er et kommunestyre som vedtar hvilket sykehus som skal være i kommunen. Staten eier sykehusene og har ansvar for at vi har et godt sykehustilbud i hele landet. De valgene Oslo tar, får stor betydning for resten av landet. Sjefen for Oslo universitetssykehus sier – jeg har hørt ham si det – at han ikke har problem med å tiltrekke seg helsepersonell. Og mange av de som ønsker å opprettholde sykehusstrukturen i Oslo, ser for seg at man skal ha en parallell sykehusstruktur og et tilbud som bruker helsepersonell, noe som kommer til å gå ut over andre deler av landet. Det har jeg som statsminister ansvar for å følge med på – tilbudet i Innlandet, i Møre og Romsdal, i Midt-Norge og i Nord-Norge. Derfor er det det hensynet regjeringen må ta når vi følger opp et vedtak som har stått gjennom mange år, og som gjelder et stort og komplisert byggeprosjekt med store investeringer for å sikre Oslo og resten av landet et godt sykehustilbud.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Bjørnar Moxnes.

Bjørnar Moxnes (R) []: Spørsmålet var om regjeringen vil binde sine stortingsgrupper til å stemme i tråd med vedtaket fra Helse Sør-Øst om å legge ned Ullevål sykehus eller ikke hvis det blir en votering i Stortinget om statlig reguleringsplan, og det har vi ikke fått noe svar på. Det kan gjerne statsministeren svare på i neste runde.

Så er det sånn at det hjelper ingen innbyggere i Møre og Romsdal, Midt-Norge og Nord-Norge om Ullevål sykehus legges ned. Man får ikke flere fagfolk ute i landet ved at man legger ned Ullevål sykehus. Pasientstrømmen er det som styrer antall ansatte, og vi vet også at Ullevål i dag utdanner mange som reiser ut igjen i landet og er viktige for sykehustilbudet ute i landet.

Dessuten vet vi at kronargumentet mot nedleggelse er at man kløyver akuttmiljøet på Ullevål i to og splitter det mellom Aker og Gaustad. Derfor er et samlet fagmiljø veldig kritisk og veldig imot denne planen. Men altså: Vil regjeringen binde opp sine stortingsgrupper i saken, hvis det blir votering over dette, eller ikke?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg tror representanten kjenner hvordan Arbeiderpartiets stortingsgruppe behandler saker, inntar standpunkter og så stemmer i tråd med det stortingsgruppen vedtar. I noen ytterst få eksempler er det for representantene fritt å stemme. Dette er ikke en slik type sak. Så her vil Arbeiderpartiet vurdere de spørsmål som måtte komme opp i oppfølgingen av dette vedtaket, som har stått gjennom mange år, har vært vedtatt her og er planlagt og under utvikling. Skulle det vedtaket komme, vil vi håndtere det på vanlig måte.

Og så er det ikke riktig, det representanten sier, at de valgene Oslo gjør med hensyn til sin sykehusstruktur, er helt irrelevante for sykehustilbudet i resten av landet, og at det er pasientstrømmen som avgjør. Det som gjelder, er jo hvordan vi organiserer sykehustilbudet, slik at vi kan hjelpe mange – alle pasientene som trenger hjelp – på en måte som tar hensyn til en knapp ressurs, nemlig de fagutdannede. Vi ser jo mange steder i landet at det er knapphet på ressurser. Vi har nedsatt en kommisjon for å se på behovene vi har innenfor helsefagene. Måten vi organiserer de store sykehusene i Oslo på, har selvfølgelig betydning for hvordan Norge bruker den viktige ressursen.

Presidenten: Bjørnar Moxnes – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: Jeg takker for den avklaringen når det gjelder Arbeiderpartiet. Saken er jo at det ikke er noe reelt flertall i stortingssalen for å legge ned Ullevål sykehus – det er det ikke. Senterpartiet er nøkkelen her, så vi får se hva Senterpartiet sier når den tid eventuelt måtte komme.

Det vi ønsker å bevare, er muligheten til å bygge ut Ullevål med nye sykehusbygg for framtiden på det som er Nord-Europas største sykehustomt. Det er så trangt på Gaustad at man må bygge sykehus i høyblokker, på folkemunne kalt for smittetårnene på Gaustad. Det blir en kontinuerlig byggeplass på Rikshospitalet i 10–20 år hvis planen til Helse Sør-Øst går igjennom, mens på Ullevål har de 110 000 m² med veldig gode sykehusbygg per i dag. Noe må avhendes, man kan bygge nytt samtidig som man har full drift – uforstyrret – på de bra delene av sykehuset. Det er dette bystyrets flertall går inn for, og det er dette også fagfolkene ønsker å bevare. Ser Støre at det kan være en vel så god plan som å bygge sykehus på en veldig trang, liten tomt på Gaustad, som altså er det som ligger inne i de nåværende planene?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Representanten og jeg kan ha meninger om det, vi kan dra på besiktigelse og se på tomter. Jeg legger til grunn at noen av Norges mest erfarne sykehusplanleggere, dem vi har gitt myndighet og tillit til å vurdere sykehusutbygging, er kommet til den konklusjonen at det er flere tilgjengelige kvadratmeter til å kunne utvikle på Gaustad, enn det er på Ullevål, under de omstendighetene som er nå. Ullevål sykehus kommer til å være drift i mange år, og det er noe Oslo Arbeiderparti har lagt vekt på at vi skal ha. Når det gjelder hvilke løsninger som blir valgt for Oslos videre behov – vi kommer til å ha nye sykehusbehov også utover dette prosjektet – får vi se hva planleggingen vil medføre. Men som sagt: Gjennom flere år har dette prosjektet vært planlagt, det er i gang, det er flere hundre som arbeider med å gjennomføre det hver dag. Det brukes store summer på å legge til rette for det. Det er som sagt også nedfelt i Hurdalsplattformen at vi skal gjennomføre endringer i sykehusstruktur i henhold til vedtatte planer. Vi har ikke tenkt å bryte dem.

Presidenten: Rauand Ismail – til oppfølgingsspørsmål.

Rauand Ismail (MDG) []: Ikke-binære får ikke helsehjelp hvis de ønsker helsehjelp og kjønnsbekreftende behandling. I motsetning til personer med en binær kjønnsidentitet – transpersoner med en binær kjønnsidentitet – får man altså ikke den kjønnsbekreftende behandlingen man trenger hvis man har en ikke-binær kjønnsidentitet. Nå jobber regjeringen med å innføre et tredje juridisk kjønn. Jeg lurer på om statsministeren og regjeringen i takt med det også vil sørge for at de som da faller inn under den kategorien, får den nødvendige helsehjelpen de bør ha rett og krav på.

Presidenten: Oppfølgingsspørsmål skal følge tråden i hovedspørsmålet.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det er et viktig spørsmål representanten stiller. Det skaper uro og utrygghet hos en gruppe som opplever mye uro og utrygghet i sitt vanlige liv. Som helseminister var jeg opptatt av at vi måtte se på både regler og lovverk knyttet til dette for å gjøre dette mindre traumatisk i veldig vanskelige valg, og samtidig sikre en trygghet for at man får gode råd til de valgene man tar, slik at man ikke tar uopprettelige valg som man kanskje kunne komme til å angre på. Dette arbeidet bør vi fortsette med for å sikre – også innen denne delen av helsevesenet vårt – at man har trygghet for at man får gode tilbud til seg og sin helse innenfor de etiske rammene som vårt helsevesen skal bygge på.

Nå utreder vi spørsmålet om en tredje kjønnskategori, det er et tema vi skal gå inn og se nærmere på. Det er en viktig del av samfunnsdebatten. Også innenfor helsevesenet skal vi sørge for at man skal få trygghet for god hjelp både i kommunen der man bor, i primærhelsetjenesten, og når det gjelder eventuelle sykehustilbud.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Sveinung Rotevatn (V) []: Om to veker lanserer FNs klimapanel den nye delrapporten sin. Vi hugsar alle den førre rapporten, som kom 9. august i fjor og skapte eit stort engasjement. Veka etterpå, den 16. august, uttalte den dåverande statsministerkandidaten Jonas Gahr Støre:

«Klimakrisen er vår tids største utfordring. Dette kommer til å prege hele min statsministergjerning om Ap vinner valget.»

Han sa også at han «vil telle klimautslipp like nøye som kroner og øre i statsbudsjettet».

Statsministerkandidaten vart statsminister og fekk gleda av å leggje fram eit statsbudsjett før jul. Det la opp til auka klimagassutslepp, ikkje lågare – nærmare bestemt to millionar tonn meir CO2-utslepp enn budsjettet til den borgarlege regjeringa. Og det er det ikkje berre eg som seier, det vart bekrefta av Støres eigen klima- og miljøminister. Han følgde nemleg valløftet om å telje klimagassutslepp like nøye som kroner og øre og konkluderte med at utsleppa ville gå opp – eit klart brot med den gjeldande klimaplanen. Svaret til Støre har vore at dei raskt skal utarbeide ein ny klimaplan. Ein må spørje seg kva regjeringa skal med ein ny klimaplan når dei ikkje vil følgje den gjeldande klimaplanen.

Klimakrisa skulle prege heile statsministergjerninga, sa Støre. No er nok neppe den gjerninga over heilt enno, men eg kan faktisk ikkje kome på ei einaste klimanyheit frå denne regjeringa sidan ho tiltredde for fire månader sidan – med unntak av i førre veke, då dei presenterte ei havvindsatsing som var ei halvering av den utbygginga den borgarlege regjeringa la opp til. Med å si nei til hybridkablar gjorde ein eit lønsamt prosjekt ulønsamt, og det er ganske godt gjort. Det er krevjande nok å gjere dei ulønsame klimaprosjekta lønsame.

Spørsmålet vert då: Dersom klimakampen skulle prege heile statsministergjerninga til Støre, kva type preg var det eigentleg han sikta til?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Nå fikk ikke representanten Rotevatn erfare hvordan forslaget hans til statsbudsjett ville hatt det i Stortinget om han hadde fått fortsette i regjering, og han skulle sette seg ned med Fremskrittspartiet og finne en løsning.

Vi har funnet en løsning som styrer mot 2 000 kr i CO2-avgift. Den kommer til å ha et halvt innslag med hensyn til bensinpumpen, men det skjer på en måte som gjør at vi får folk med oss på det som er et grønt skifte. Det er viktig – får vi dem mot oss, blir det ikke mulig å gjøre arbeidet. Klima- og miljøvernministeren som sitter i denne sal, er en pådriver for at vi skal legge fram en bred og ambisiøs klimaplan som skal vise oss veien til 2030.

Så er det helt feil – men som man lytter, hører man, og som man ser, ser man – at denne regjeringen ikke har satt i gang med klimapolitikk. Vi har sittet i fire måneder, og nyheten i forrige uke om havvind var iallfall at ting skjer på vår vakt. Det er heller ikke noen halvering av ambisjonen. Det skal komme det samme antall megawatt ut av Sørlige Nordsjø. Men vi velger altså å sikre at deler av den kraften kommer til Norge, og så skal vi utrede hvordan det blir et nordsjønett som vi eventuelt kan koble oss på for de resterende 1 500 megawattene. Vi skal i gang også på Utsira, og NVE har fått i oppdrag å utrede områder langs hele norskekysten for å satse videre på havvind. Vi har en næringsminister som leder arbeidet med den grønne næringspolitikken og det grønne skiftet, og som reiser rundt til bedrifter. Vi fokuserer på batteri, på hydrogen, på fangst og lagring og på grønn skipsfart for å få ambisjonene opp. På en lang rekke områder må man sette i gang arbeid som gir resultater over tid.

Vi skal til 2030 og så til netto null i 2050, og det vi har gjort på fire måneder, tror jeg står seg ganske bra opp mot de åtte årene representanten satt i eller var omkranset av regjeringen.

Sveinung Rotevatn (V) []: Regjeringa har rett nok svekt inntakskravet for matematikk til lærarutdanninga, men eg trur at ein også med karakteren 3 vil sjå at det å gå frå 3 000 MW til 1 500 MW er ei halvering. Eg trur også ein vil klare å rekne seg fram til at viss ein beheld det same målet for CO2-avgift, men halverer tempoet dit, kjem ein ikkje i mål på same tid. Det er problemet.

Eg vil i det vidare utfordre på ein pilar om klimapolitikken som statsministeren ikkje har snakka så veldig mykje om, men som er veldig viktig, og det handlar om natur og arealnedbygging. Der ligg Noreg per no ganske dårleg an. Vi ligg an til å kunne få eit netto utslepp på heile 27 mill. tonn frå den sektoren. Det var før Arbeidarpartiet og Senterpartiet vedtok å fjerne forbodet mot nydyrking av myr og gjekk inn for ei regjeringsplattform som legg opp til auka arealnedbygging og meir makt til kommunane for å byggje ned grøntareal. Då blir det eit nytt mattespørsmål:

Har regjeringen rekna på – på same måte som dei reknar i samband med eit statsbudsjett – kor mykje utsleppa vil auke når ein no fjernar forbodet mot nydyrking av myr og legg opp til ein meir laussleppt arealpolitikk?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg vet ikke hva representanten hadde i matte, men for meg er det slik at 3 000 MW er 3 000 MW, og at man tar avklaring av de første 1 500 og så avklarer de neste 1 500. Altså: 1 500 pluss 1 500 blir 3 000. Så hvis representanten kommer til et annet tall, at man legger sammen 1 500 og 1 500 og får 1 500, har han dårligere enn karakteren 3 i matte, så det bør han gjøre noe med.

Denne regjeringen er opptatt av å nå sine klimamål også knyttet til areal og myr. Men vi er opptatt av at vi skal bruke av naturen vår på en forsvarlig måte. Vi tror at et vedtak om vern, altså ingen aktivitet, som slår alt i samme kategori, ikke er riktig svar. Men det er helt riktig, som representanten sier, at også på dette området, som på alle områder i økonomien som klimaministeren er opptatt av, må vi se etter potensialet for kutt.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Sveinung Rotevatn.

Sveinung Rotevatn (V) []: Det er nok litt i seinaste laget for denne representanten å gjere noko med mattekarakteren sin, men eg kan forsikre om at han ville ha kome inn på lærarskulen, både før og no.

Problemet er at når ein legg opp til å byggje ut 1 500 MW no, utan moglegheit for hybridkablar og mest sannsynleg får eit ulønsamt prosjekt, meiner ein å subsidiere det. Når ein ikkje vil avklare rammevilkåra for dei neste 1 500 MW – om det då vil verte moglegheit for eksport eller ikkje – så veit ein jo ingenting. Det er problemet som aktørane no møter. Difor får ein ei utfordring.

Og svaret om arealpolitikken gjer meg ikkje trygg. Vi ligg an til eit nettoutslepp på 27 mill. tonn. Då er det altså ikkje eit godt nok svar at statsministeren seier at vi må bruke naturen vår på ein fornuftig måte. Ein må gjerne bruke ei myr, drenere ho og sleppe ut masse CO2 og metan. Det er bruk, men det er ikkje klimapolitikk. Det er Senterparti-politikk, og det vart Arbeiderparti-politikk i løpet av førre periode, og no er det regjeringas politikk. Korleis skal ein då kome i mål med dei klimamåla vi no har? Det er det svaret Stortinget treng frå statsministeren, og det svaret kom ikkje no heller, men han kan få lov til å forsøkje ein gong til.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Vi er opptatt av at vi skal verne myr og ikke bygge i myr. Vi er opptatt av at beslutninger om det må tas på et nivå som åpner for at der hvor det ikke skulle føre til utslipp, skal man kunne utvikle naturen og utnytte naturen der den er. At vi bruker arealene vi har, har vært Norges tradisjon både til havs og til lands.

Så gjentar jeg at dette området er et av flere områder hvor vi må foreta kutt. Det må inn i en klimaplan som både binder staten og legger føringer for kommuner, og det kommer man til å se i den planen regjeringen vil legge fram.

Presidenten: Mathilde Tybring-Gjedde – til oppfølgingsspørsmål.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Når regjeringen lovet et forsterket klimamål, var det nok mange som forventet at man da ville legge fram politikk som er i nærheten av å nå dette målet. Foreløpig har regjeringen kun lagt fram et budsjett som kutter CO2-utslipp mindre enn Solberg-regjeringens budsjett, og man har lagt fram en havvind-satsing som er skalert ned og i hvert fall er skjøvet ut i tid. I mellomtiden har vi Hurdalsplattformen, der det står at regjeringen raskt skal utarbeide en ny klimaplan for hele økonomien. Høyre er enig i at klimapolitikken bør avklares raskt, men hvor raskt den kommer, avhenger jo av hvilke prosesser man setter i gang. Da er spørsmålet mitt til statsministeren: Vil regjeringen nå ta utgangspunkt i kunnskapsgrunnlaget Klimakur 2030 når de nå skal utarbeide denne klimaplanen, eller vil de be underliggende etater om å sette i gang et nytt kunnskapsgrunnlag? I så fall: Har man bedt de underliggende etatene om å sette i gang med det arbeidet allerede?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Dette er ikke matematisk, men definisjonen av raskt er jo interessant, fra en regjering som satt i åtte år. Når kom den klimaplanen? Var det etter fire måneder? Var det etter to år, tre år, fire år? Det tok sin tid.

Jeg kan svare bekreftende på at det kunnskapsmaterialet som ligger i Klimakur, vil vi ta med videre. Så vil vi selvfølgelig gå ut og oppdatere det med underliggende etater, så vi har et oppdatert kunnskapsgrunnlag når vi skal lage vår plan. Men jeg tror vi har gode marginer å gå på når det gjelder å være raskt ute. I tillegg gjennomfører vi nå – som jeg sa i mitt forrige svar – en politikk på en lang rekke områder for å legge om kursen slik at vi kan skape jobber og kutte utslipp.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: I dag kom SSB med nasjonalregnskapstall som var veldig gledelige. De sier at gjennom 2021 har vi hentet inn den nedgangen som har vært gjennom pandemien, og økonomien har rett og slett kommet tilbake der den skal være. Vi vet fra før, fra tall i fjor høst, at vi heldigvis har klart å få flere sysselsatte enn det vi hadde før pandemien.

Det går med andre ord veldig godt i norsk økonomi. SSB skriver at den enorme veksten i energiprisene har gitt staten enorme inntekter og en BNP-vekst på over 20 pst. Olje- og gasseksportinntektene har økt enormt fra 2020 til 2021, over 500 mrd. kr i økte inntekter. Det er godt for staten. Men SSB skriver også at et nytt trekk i 2021 var at de internasjonale prisene på energi slo inn på den norske strømprisen. Det har også gitt staten flere titalls milliarder i ekstrainntekter, både for 2021 og vi vet ikke minst for 2022.

Mange husholdninger merker det motsatte, at økonomien blir mer krevende, at strømregningen dessverre er for stor. Det samme merker også frivilligheten, og jeg har et par lokale eksempler. Sørild fritidsklubb har for november og desember opplevd en økning på 140 000 kr. Med strømstøtta fra regjeringa – Senterpartiet og Arbeiderpartiet – med støtte fra SV, vil de få 30 000 kr tilbake. IK Grane har 110 000 kr ekstra. Risøy Folkehøyskole, som jeg har besøkt, får ingen strømstøtte. I november og desember har de fått økte kostnader på 430 000 kr. Sånn kunne jeg fortsatt.

Hvorfor er det sånn at når staten får så enorme inntekter, og en ser at det er så mange andre som sliter, så vil likevel ikke regjeringa støtte f.eks. Kristelig Folkepartis forslag om en makspris på 50 øre, som ville truffet alle, og gitt mye bedre kompensasjon?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Staten har jo brukt av disse store inntektene som man har fått, til å komme opp med en sikringsordning for å komme familier og husholdninger til unnsetning. Det er en omfattende ordning, som koster mange milliarder kroner, og som dekker 80 pst. av strømregningen av det som er over 70 øre/kWh i spotpris. Det kan man nå se på fakturaen, at man har fått en rimeligere strømregning, som er høy nok fra før. Den er høy også etter, det erkjenner jeg, men det har vært en betydelig hjelp i det.

Så er det ikke slik at disse inntektene som kommer til Norge gjennom energi, ikke kommer fellesskapet til gode. Det gir oss muligheten til både å bygge opp reserver for vanskelige tider, til å styrke et statsbudsjett som gjør at vi kan ha en aktiv velferdsstat, og til å kunne stille opp under en pandemi for å hjelpe både folk, organisasjoner og bedrifter til å komme gjennom pandemien og levere de resultatene som representanten riktig peker på, og som Statistisk sentralbyrå nå viser til. Norge er et av de landene som kommer ut av pandemien med høyest fart. Nå gjelder det å styre den farten så ikke det går ut over økonomien i neste omgang ved at vi får et for alvorlig pris- og kostnadspress.

Så har vi stilt opp for idrett og frivillighet, jeg har lyst til å si det. Kommunene kan nå følge opp idrettsanlegg som kommer i spesielt vanskelige situasjoner.

Makspris mener jeg ikke er en god idé for å ivareta strømbrukernes behov over tid. Det vil gripe inn i måten vi får kraft ut i markedet på. Det produseres kraft ved 1 682 vannkraftverk i Norge, og de bør ikke reguleres av en makspris. Der bør tilbud og etterspørsel gjelde, og så må vi som velferdsstat sørge for at vi sosialt kan ivareta dem som blir skadelidende og sårbare, slik vi har gjort gjennom sikringsordninger og en rekke andre tiltak.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Statsministeren kaller det en sikringsordning, jeg vil på mange måter kalle det en lappeteppeordning, for det er kommet proposisjon etter proposisjon til Stortinget fordi jeg tror regjeringen ser at en ikke treffer. Og det er noen formål en ønsker å treffe. Problemet er at det er mange ideelle aktører, fra barnevern til sykehus osv. – jeg viste som eksempel til en folkehøyskole, som virkelig er en ideell institusjon – som sliter med de høye strømprisene. Dette gjelder også små bedrifter og husholdninger. Derfor er jeg enig i det statsministeren sier til slutt: Dette handler om sosial fordeling. Og der mener jeg regjeringen rett og slett ikke gjør det godt nok nå.

NVE, fagetaten til regjeringen, har varslet høy strømpris over lang tid. Statsminister Støre har selv sagt at da kan man være villig til å forlenge ordningen, og det er bra, men ordningen er ikke god nok, for den treffer ikke godt nok.

Eksempelet mitt er Sørli fritidsklubb, som får 140 000 kr mer i strømutgifter bare for november og desember, nesten 200 000 kr. En må selge – satt på spissen – 5 000–6 000 vafler med god fortjeneste bare for å dekke inn regningen, og sånn skal det ikke være. Hvorfor vil en ikke stille mer opp for frivilligheten? Hvorfor lar en de ta regningen i stedet for at staten stiller opp?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg tror vi alltid vil komme dit at det vil være grupper som kan føle at de blir rammet av at priser går opp. Nå har vi energiprisene som er høye. Det er de vi har tatt tak i. Så det er ikke et lappeteppe, det er å følge utviklingen. Vi har satt ned elavgiften, et flertall her i Stortinget har økt bostøtten, vi har økt sosialhjelpen for dem som rammes aller mest, vi har økt støtten til studentene, vi har økt støtten til boligbyggelag og gitt milliarder av kroner til husholdningene. Det er å følge utviklingen og reagere når det kommer. Det er ikke et lappeteppe, det er å svare på de områdene hvor utfordringene er. Vi har også gitt støtte til idretten og frivilligheten gjennom kommunene. Men jeg tror vi aldri kommer dit at staten kan være garantist for enhver økt utgift. Utgiftene går opp og ned, og organisasjoner og bedrifter, og også husholdninger, må ta en viss høyde for og planlegge for det.

Sammenlignet med andre land stiller Norge og Stortinget nå opp for folk med beløp langt utover det man ser noe annet sted. Og så har jeg sagt: Vedvarer disse høye prisene, skal vi selvfølgelig følge det nøye og være der for folk. Kommer dette igjen neste høst og vinter, har vi nå flere virkemidler vi kjenner, og som vi kan ta i bruk på ny.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Kjell Ingolf Ropstad.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg er enig med statsministeren i at staten ikke kan være der for alle, alltid. Det er ikke mulig, og derfor skal jeg gi honnør for deler av det som er kommet. Jeg er spesielt glad for økt bostøtte og sosialhjelp, som vil nå mange av dem som trenger det mest. Men det jeg ikke skjønner, er: Vi kan akseptere at en ikke ønsker å gi støtte til bedrifter, og at de må tåle dette osv., men frivilligheten er i en helt annen situasjon. Her i byen er det en skole, St. Sunniva, som har fått en økt strømregning på over 600 000 kr. Frivillige organisasjoner har ikke denne kapitalen. Jeg vet også at en del av idrettsklubbene, som bruker en annen type oppvarming, f.eks. gass, ikke er inkludert. Klubber her i byen har varslet økte kontingenter. Det rammer barn og unge, mens staten håver inn milliarder.

Jeg mener at situasjonen er ekstraordinær. Det innrømmer også regjeringen når en kommer med denne støtteordningen, men den treffer ikke godt nok. Hva er bakgrunnen for at Den norske kirke, folkehøyskoler eller ulike organisasjoner som har et ideelt formål, som ikke tjener én krone, men som bare legger til rette for barn og unge, ikke skal inkluderes?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det er en lang rekke ordninger som nå treffer ulike grupper. Hovedvekten er lagt på husholdningene, altså familiene, som opplever dette i familiebudsjettet. Det er også ordninger nå via kommunene, som Stortinget har behandlet ganske nylig, som gjør det mulig å følge opp f.eks. et idrettsanlegg som risikerer å måtte stenge ned fotballvirksomheten fordi de ikke klarer å holde banene i sving.

Så skal jeg være med på at det er noen som med en slik ordning vil føle at de ennå er utsatt, og at det er krevende og vanskelig. Det er en ekstraordinær situasjon vi står i, og så får vi høste erfaringer om hvordan disse ordningene virker. Vi har lagt stor vekt på ordninger for å følge opp særlig familiene, som er utgangspunktet for den økonomien den enkelte har, og landbruket og veksthussektoren, som har spesielt høye elektrisitetsutgifter, og også frivilligheten og idretten i kommunene.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Nikolai Astrup (H) []: EU ønsker å innføre karbontoll, der formålet er å hindre at bedrifter flytter ut av Europa til land med lavere karbonpriser og mindre ambisiøs klimapolitikk. Om Norge skal omfattes av EUs ordning med karbontoll, er et viktig spørsmål, men også hvordan ordningen med karbontoll skal innrettes. Et viktig spørsmål for norske bedrifter vil være CO2-kompensasjonsordningen, som er svært viktig for norsk industri. Den 29. november sa statsråd Barth Eide til Europautvalget at diskusjonen om karbontoll er «en diskusjon vi trenger å være tungt inne i», og videre at «diskusjonen skjer nå».

I Dagens Næringsliv denne uken kunne vi imidlertid lese at Norge ikke er tungt inne i denne diskusjonen nå, fordi departementene er uenige om karbontoll er EØS-relevant eller ikke. Statsministeren reiser snart til Brussel for å møte beslutningstakere og delta på seminarer om grønn industri. Spørsmålet til statsministeren vil være: Hva vil statsministeren si til Europa om hva som er norske posisjoner i spørsmålet om karbontoll? Er dette en ordning som vi er omfattet av? Hvilke konsekvenser vil CO2-kompensasjonsordningen få for norsk industri, og på hvilken måte vil statsministeren involvere Stortinget i norske posisjoner i en ordning som er så viktig for så mange, både arbeidstakere og bedrifter landet rundt?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Dette er et veldig viktig spørsmål, og det er viktig fordi politikken er i utforming i Europa. Den planen som heter «Fit for 55», hvor de altså skal legge opp et bredt politikkområde for å nå målene om 55 pst. kutt, er noe Norge skal være i partnerskap med EU om. Grunnen til at jeg reiser til Brussel med en ganske bred dagsorden, er at vi vil markere at Norge kan bidra til dette. Vi vil gjennomføre våre forpliktelser i samarbeid med EU. Da er dette et av spørsmålene som er til diskusjon. La meg bare si det slik at hvorvidt det er EØS-relevant eller ikke, er det viktig å ha en grundig utredning av, så vi er trygge på det, men det er viktig uansett, for det handler om hvordan vårt viktigste marked innretter seg i forhold til verden rundt. Derfor er et av temaene vi vil ta opp i diskusjon med medlemmer av EU-kommisjonen og EU-kommisjonens president, det å gå inn i hva man ser for seg på dette området, om det er dette som kommer til å bli framtidens måte å håndtere spørsmålet på, om det kan komme produkter produsert med høyt CO2-avtrykk et annet sted, og som kan få fri vei inn.

Vi er opptatt av å slå ring rundt CO2-kompensasjonsordningen inntil det måtte komme en annen ordning som ivaretar de samme behovene. Jeg tror jeg må si at vi ikke i dag kan konkludere på akkurat hvordan det vil utvikle seg – men vi har høy beredskap i å følge det spørsmålet, CO2-kompensasjonsordningen, som er viktig for norsk industri, den er veldig kostbar for fellesskapet, men den er viktig – og hvorvidt de nye ordningene som nå diskuteres, over tid kan bli nye ordninger som også kan være relevante for Norge. Jeg tror at et budskap for Norge da vil være at med vår nære tilknytning til det europeiske markedet – vi handler mer med det europeiske markedet enn mange EU-land – er det naturlig å se for seg et veldig nært samarbeid om dette. Det kommer EU-kommisjonen til å få høre fra meg i neste uke.

Nikolai Astrup (H) []: Statsministeren omtaler denne grensetollen som noe som kan bli en måte å håndtere disse spørsmålene på når det gjelder karbonlekkasje, men realiteten er at EU har bestemt seg. De går for en karbontoll. Nå er spørsmålet: Hvordan skal den innrettes?

Spørsmålet om EØS-relevans er viktig, og der konkluderte statsråd Barth Eide allerede i november med at grensetollen vil ikke ramme oss, for vi er innenfor ETS – altså EUs kvotesystem. Med andre ord bekreftet Barth Eide at det er EØS-relevant. Men så leser vi i avisen denne uken at denne diskusjonen fortsatt pågår, samtidig som EU nå er i ferd med å utforme sine posisjoner for hvordan detaljene i denne ordningen skal bli. Og det er jo i detaljene at interessene til norske bedrifter ligger.

Spørsmålet er: Tok Barth Eide munnen for full i november, da han sa at dette spørsmålet i realiteten var avklart, at det er EØS-relevant? Eller er det fortsatt en løpende dialog mellom departementene om hvorvidt denne karbontollen er relevant for Norge?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Dette er en løpende debatt. Statsråd Barth Eide hadde helt rett i det han sa. Vi er en del av et kvotesystem, vi handler med Europa, vi har de samme spillereglene, og det er klart at da er dette også en del av den helheten. Men det er, som representanten sier: Hvordan detaljene utformes, er jo det som er viktig for oss. Det er det vi må ha dialog om for å se på. Man kan legge til grunn at så vant vi er til å handle med Europa, så integrert som vår industri er, finner vi løsninger som stemmer med hovedsporet som EU måtte velge, men det er også sider ved norsk industriproduksjon, norsk kraftproduksjon, som gjør at vi må se ganske nøye på det. Vi har f.eks. hatt debatten om opprinnelsesbevis osv., som ses på som problematisk i deler av norsk industri. Ett av temaene det er nyttig å diskutere, som man gjør på fagnivå mellom fagmyndigheter, men også på politisk nivå, og også med meg, er å få mer innsikt om og forståelse for disse detaljene. Og så vil jeg si at selvfølgelig vil Stortinget bli holdt løpende orientert om de diskusjonene.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Nikolai Astrup.

Nikolai Astrup (H) []: Jeg er helt sikker på at Finansdepartementets embetsverk følger med på spørretimen og noterer seg at spørsmålet om hvorvidt det er EØS-relevant, nå er avklart av statsministeren, og det er sånn sett godt å få det bekreftet.

Spørsmålet til statsministeren, når vi er enige om at detaljene er det viktige, er: Hvordan skal regjeringen da forankre norske posisjoner i Stortinget? Dette er noe som har stor betydning for norsk industri og norske arbeidsplasser og får stor innvirkning på verdiskaping i Norge i årene fremover. Statsministeren representerer også en mindretallsregjering som er avhengig av støtte i Stortinget, så spørsmålet er: Hvordan vil det forankres i Stortinget?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det høres kjedelig ut, men jeg vil svare på egnet måte: Hvis dette er ting som er budsjettrelevant, kommer det i budsjettkommunikasjonen. Hvis det medfører endring av lover, hører det selvfølgelig hjemme i Stortinget. Men det hører også hjemme i det organet som representanten refererte til, hvor vi har en ganske løpende dialog om saker som skjer mellom Norge og EU, i Europautvalget og på annet vis. Men det er klokt å holde Stortinget orientert om dette, for det har stor betydning for mange områder. Slik var det også med taksonomien som EU utviklet, og som representantens regjering hadde inngrep med – de var ikke alltid like på ballen der med tanke på tidsfristene. Vi legger vekt på å ha god kontakt og skal sørge for at Stortinget får den informasjon som det måtte trenge.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme.