Marie Sneve Martinussen (R) [11:27:05]: Først: Takk for svaret. Jeg beklager å dra statsråden ens ærend til Stortinget for å besvare disse spørsmålene, men de er veldig viktige. For grunnen at til at Putin kan føre krig, er jo den politiske og økonomiske støtten han har fra oligarkene.

Rødt er bekymret for at vi ikke har god nok oversikt over finansplasseringene i Norge. Da statsråden selv satt i finanskomiteen her på Stortinget i 2019, ble det vedtatt å innføre et eierskapsregister over hvem som faktisk eier norske selskaper. Stortinget vedtok at Norge skulle være et foregangsland for åpenhet, og at terskelen for hvem som må oppgis som eier, skulle settes så lavt som mulig. Men Solberg-regjeringen gikk på tvers av Stortingets ønske og valgte en høy terskel, som gjør at hvis en oligark eier 49 pst. av en norsk bedrift, kan han gå under radaren.

Mitt spørsmål er om statsråden vil sørge for å stramme inn dette regelverket, som man kan gjøre gjennom forskrift, og ellers gjøre alt man kan for å fjerne risikoen for at Norge blir en frihavn for russiske oligarker.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:28:06]: Jeg synes ikke representanten skal beklage i det hele tatt at hun drar statsråden til Stortinget. Det er representantens jobb, så det er bare av det gode. Vi er her nesten hver onsdag nå, og det er riktig.

Jeg har også fått et godt skriftlig spørsmål fra representanten om samme problemstilling, som vi må gå ordentlig inn i for å se på hva som eventuelt kan gjøres. Jeg kommer til å svare representanten på det på en skriftlig og ordentlig måte.

Norge skal ikke være noen frihavn. Vi har et tett samarbeid med andre nordiske og europeiske land for å få mest mulig treffsikre sanksjoner. Det er også viktig at norske bedrifter kan hvile på at det hovedregelverket staten utformer, er det som er sanksjonsregelverket, for det er en del bedrifter som føler at de må ha sanksjoner på egen hånd. Det kan bedriftene selvfølgelig ha, men til sjuende og sist er det når de ulike statene i Europa går sammen, det gir kraft og kan ramme dem det skal ramme, nettopp den russiske ledelsen.

Marie Sneve Martinussen (R) [11:29:08]: I går besøkte statsråden Vadsø og Kirkenes, og det vet jeg at veldig mange satte pris på. Sør-Varanger kommune er en kommune som kanskje er trippelt rammet av denne krisen, både fordi man åpenbart har gode grunner for å være bekymret for en nabo som er mye skumlere nå enn for et par uker siden, fordi vennskap og familiebånd på tvers av grensen blir rammet, og ikke minst fordi arbeidsplasser i både verftsindustrien og handelsstanden er truet av sanksjonene som er iverksatt.

Jeg forstår det sånn av lokalmedia at statsråden ikke hadde med seg noen konkrete krisetiltak for Øst-Finnmark og Sør-Varanger spesielt, fordi han ville diskutere behovet med folk der. Det har jeg full forståelse for, men jeg lurer på om statsråden kan bekrefte at det kommer noe, selv om detaljene helt sikkert er under utarbeiding.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:30:02]: Det var veldig viktig for regjeringen raskt å komme til den delen av Norge som er nabolaget, og hvor man i generasjoner selvfølgelig har hatt tette relasjoner – i varierende grad etter spenningsnivå. Poenget med å være der i går, både for meg som finansminister og for Jan Christian Vestre som næringsminister, var nettopp å lytte og lære og se på de ulike problemstillingene, f.eks. tilgangen til havn, noe som fiskeri- og havministeren har ansvaret for. Der ble det klargjort fra regjeringens side at russiske fiskebåter fortsatt kan gå til havn i Norge. Vi må se på utfordringene det også kan gi, for det er en del utfordringer f.eks. i forbindelse med betaling, transaksjoner og alt det som kommer i etterkant.

Målet vårt når vi nå jobber med sanksjonslovverket, er å se om det er typiske hensyn vi som grensestat må ta. På Svalbard har vi en russisk bosetting – er det ekstra hensyn vi må ta der? Norge har hatt en god nabo i øst, med de utfordringer og muligheter det gir, og vi må også ta hensyn til det når vi skal utforme vårt regelverk.

Tore Vamraak (H) [11:35:08]: Takk for svaret fra statsråden. Avslutningen på svaret bringer meg over på oppfølgingsspørsmålet, som handler om at departementet har mottatt rapporter om at russiske studenter og ansatte ved norske UH-institusjoner har blitt utsatt for hets, og dette er selvfølgelig helt uakseptabelt. Derfor er det prisverdig at departementet har sendt ut brev til alle høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner i landet og bedt dem om å ha en særlig oppmerksomhet på dette. Det er godt å se at flere av institusjonene også har vært ute og sagt at de selvsagt stiller opp.

Mitt spørsmål er derfor: Hvilke tiltak gjennomfører departementet selv for å motvirke hets av russiske studenter og ansatte i norsk UH-sektor?

Statsråd Ola Borten Moe [11:35:58]: Vi tar selvsagt avstand fra alle tilfeller av det som skulle være av hets mot russiske borgere i Norge – det er det ingen grunn til at det skal være. Som representanten selv var inne på, har vi sendt brev til universitetene og høyskolene og bedt dem om å være oppmerksomme på problemstillingen. Utover det har ikke vi noen spesifikke tiltak. Jeg vil imidlertid helt kort tilføye at jeg som borger i dette samfunnet ikke opplever at man ikke klarer å skille mellom regimet i Kreml og den vanlige russer. Jeg tror det norske folk ser på det russiske folk som sine venner, sine gode naboer i øst. Jeg håper og tror at i den grad vi ser det, kommer det til å være svært begrenset og ikke-eksisterende framover.

Tore Vamraak (H) [11:36:51]: Takk for svaret. Jeg deler også statsrådens oppfatning om at det er den generelle holdningen i samfunnet. Så viser nettopp de rapportene som departementet har mottatt, at det forekommer tilfeller av hets. Jeg er glad for at det følges opp.

Så er det slik at norske studenter og forskere både har blitt og vil bli nødt til å avbryte sine studier og forskning i Russland som følge av Russlands invasjon og norske sanksjoner. Hvilke tiltak gjennomfører statsråden for å sørge for at disse uskyldige tredjepartene blir minst mulig skadelidende? Og helt konkret: Vil eksempelvis statsråden tilby studentene som avbryter sine studier i Russland, umiddelbart å bli sluset inn på norske studiesteder?

Statsråd Ola Borten Moe [11:37:41]: Det er et viktig spørsmål. Vi har en god del norske studenter på ulike program i Russland. Den praktiske utfordringen akkurat nå er å få dem hjem på en trygg måte, i den grad de vil det. Og så er det selvsagt helt naturlig at de etter hvert som de kommer hjem, blir sluset inn i det norske utdanningssystemet og får gjort ferdig utdanningsløpene sine der.

Rasmus Hansson (MDG) [11:42:03]: Jeg takker for det svaret, som gir grunnlag for en viss optimisme, men også grunnlag for ikke å trappe ned trykket på regjeringen for å få molo i Vardø framskutt.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt uttalte på Kirkenes-konferansen i februar:

«Uten folk, ingen sikkerhet.»

Befolkningsutviklingen i Øst-Finnmark er, som vi alle vet, bekymringsfull, og har vært det over lang tid. Ukrainernes heroiske kamp mot Russland viser veldig tydelig hvor viktig også sivilbefolkningen er i sikkerhetspolitikken. For Vardø, som er vår aller ytterste utpost mot Russland, handler befolkningsutviklingen i stor grad om fiskerinæringens kår. Er statsråden enig i at en ny molo i Vardø er et godt eksempel på tiltak som vil bidra til å styrke bosetting og dermed sikkerhetssituasjonen i Øst-Finnmark?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:43:03]: Jeg er selvsagt helt enig i utenriksministerens vurderinger knyttet til det at det bor folk i Øst-Finnmark. Det å bygge opp næringsaktivitet i området er sentralt for denne regjeringen. Når det gjelder spørsmålet om moloen, har jeg redegjort for at det er en del jobb igjen å gjøre. Jeg følger nøye med på den utviklingen som skjer, og på de næringsinitiativene som er i Vardø. Det er flere spennende initiativ som vi skal følge nøye med på. Jeg har også besøkt Vardø ved to anledninger gjennom de siste par årene, så jeg er godt oppdatert på det som skjer der. Vi trenger at det bor folk i Øst-Finnmark. Vi trenger at det bor folk i Vardø. Det er viktig for denne regjeringen.

Rasmus Hansson (MDG) [11:43:58]: Takk for bekreftelsen på viktigheten av bosettingen i Vardø. Det framgår av Kystverkets handlingsplan at den vil bli justert etter det til enhver tid gjeldende statsbudsjettet. Med andre ord er det opp til statsråden om ny molo i Vardø blir prioritert i denne perioden, mens det er rimelig sannsynlig at statsråden sitter med makten. 2027 er veldig lenge til. Vil fiskeriministeren bekrefte at han vil prioritere å få bygd ut ny molo i Vardø lenge før 2027, som er svært langt ut i den perioden som statsråden med rimelig sannsynlighet har kontroll på?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:44:49]: Jeg tror ikke vi skal ta en diskusjon her om hvor lenge denne statsråden skal ha ansvaret for fiskeri og havområder. Regjeringen har i alle fall en ambisjon om at vi kan styre landet trygt lenge, for det trengs en ny kurs. Jeg tenker også at det som har skjedd gjennom de siste årene, ikke minst når det gjelder fiskerihavner – den utviklingen jeg redegjorde for, som legger så store begrensninger for hva som er mulig å få gjort raskt, nå etter regjeringsskiftet – tilsier at vi bør jobbe hardt for at vi kan fortsette å styre over noe lengre tid.

Det prosjektet som nå er framarbeidet av kommunen, er ikke det samme prosjektet som ble lagt til grunn i forrige NTP. I NTP 2018–2029 ble det lagt til grunn to indre moloer. Den løsningen ble senere optimalisert og gjennomført gjennom tilskuddsordningen for kommunale fiskerihavneanlegg som en ny indre molo. Det prosjektet som nå ligger til grunn i gjeldende NTP, er en ny ytre molo, og jeg har redegjort for det arbeidet som Kystverket nå gjør for å se hva som er mulig å få til.

Ingjerd Schou (H) [11:49:49]: En vedvarende utfordring for norsk utviklingshjelp har vært spørsmål om globale fellesgoder og hvordan disse ikke kvalifiserer som FN-godkjent bistand. Det påvirker også hvor mye Norge kan gi til fellesgodene. Anser statsråden dette som et problem?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:50:14]: Det er riktig at det er en økende internasjonal debatt om forholdet mellom såkalte globale fellesgoder og den ODA-godkjente bistanden. Jeg opplever ikke at dette er en presserende utfordring i norsk utviklingspolitikk, men det er en relevant debatt som pågår, og som kommer i økende grad også her hjemme.

For å nå bærekraftsmålene i utviklingsland kreves det betydelige investeringer utover bistanden. Det er behov for offisielt godkjent bistand, altså ODA, men det kreves også mye internasjonal finansiering til globale fellesgoder. Regjeringen vil vurdere hvordan budsjettene i årene framover både kan bidra til å løse fattigdomsutfordringene og klimautfordringene og behovet for finansiering i utviklingsland i møte med klimaendringene. Regjeringen har innledet en prosess for arbeidet med disse problemstillingene og hvordan vi kan sette dette inn i den internasjonale debatten om globale fellesgoder.

Ingjerd Schou (H) [11:51:20]: Årsaken til at flere spørsmål om særlig klima og helse ikke kvalifiserer som utviklingshjelp, er at de berører flere land. Like fullt er disse tiltakene viktige, faktisk berører de kanskje noen av de viktigste spørsmålene framover. Det har bl.a. pandemien som vi nettopp har vært gjennom, og som fortsatt pågår, og utvikling og distribusjon av vaksiner vist oss. Er ikke EU en naturlig samarbeidspartner for arbeidet med globale fellesgoder?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:51:54]: Det er riktig som representanten påpeker, at ODA rammer inn bruken av bistand når det gjelder noen tematiske sektorer – som er vide, vil jeg si – men også når det gjelder hvilke land som kan inkluderes. Jeg opplever allikevel ikke at dette er en stor begrensning på våre prioriteringer, men det er en debatt som i økende grad kommer fordi man må se utvikling og klimaarbeidet enda mer integrert. Derfor er vi aktive i den internasjonale debatten om globale fellesgoder.

Når det gjelder EU som partner, vil jeg si: Ja, EU er en av verdens ledende utviklingspolitiske aktører. Vi har et godt samarbeid på embetsnivå, og det er helt naturlig at vi også har en tett dialog med EU politisk om utviklingsspørsmål.

Terje Halleland (FrP) [11:57:00]: Takk for svaret. Jeg må si at intensjonen er god og målsettingen alltid har vært der, men jeg reagerer på at en kan skrive sånne målsettinger i et forhåpentligvis forpliktende program uten å ha kompetansen på hva dette vil koste.

La meg da spørre statsråden: Hvor mye større er utslippskuttene, når Norge egentlig motarbeider effekten av kvotepliktig sektor? Det viktigste spørsmålet er gjerne: Trenger Norge å gjøre dette for å opprettholde sine internasjonale forpliktelser?

Statsråd Espen Barth Eide [11:57:47]: Takk for gode spørsmål. For å ta det siste først: Nei, det er ikke nødvendig å sette mål for kvotepliktig sektor utover det som følger av samarbeidet med EU, hvor vi deler på dette gjennom kvotesystemet. Svaret på det er klart og tydelig. Men vi ser at svært mange land – andre nordiske land, Tyskland, Storbritannia og EU som system – nå faktisk kommer med en rekke tilleggsvirkemidler. Man har for lengst innsett at markedet alene ikke løser dette. Kvotesystemet er et veldig godt virkemiddel, men vi ønsker å supplere kvotesystemet med tilleggsvirkemidler som gjør at mye av denne innovasjonen skjer i norsk industri framfor utenlandsk industri, og at vi da har arbeidsplasser også i et framtidig lavutslippssamfunn. Alternativet er jo at det skjer andre steder først, og at vi mister arbeidsplassene våre, for det som skjer i EU, er alvorlig ment: Man har tenkt å omstille økonomien i retning av fornybar og bærekraftig. Jeg mener at dette er riktig – å sette seg et slags tilleggsmål utover våre juridiske forpliktelser, som et omstillingsmål for Norge.

Terje Halleland (FrP) [11:58:52]: Jeg takker for svaret, og jeg takker for bekreftelsen om at disse kuttene i kvotepliktig sektor ikke er noe som Norge er pålagt for å opprettholde våre internasjonale forpliktelser. Da kan vi gjerne også bare få bekreftet dette for en viktig del av kvotepliktig sektor, petroleumsaktiviteten på norsk sokkel. Vi har altså ikke noen internasjonale forpliktelser til å gjennomføre kutt på norsk sokkel og den petroleumsaktiviteten som er der?

Statsråd Espen Barth Eide [11:59:28]: Det er vel ikke helt riktig oppfattet, med all respekt for representanten Halleland, for vi har en forpliktelse til å oppnå de kuttene vi kan, gjennom det svært omfattende klimasamarbeidet med EU, som omfatter både en konkret klimaavtale – som den forrige regjeringen la fram, og som fikk veldig bred støtte i Stortinget – og vårt samarbeid om kvotesystemet, hvor man faktisk skal ta kutt der man kan, og man skal jobbe solidarisk for å kutte. Så vi er faktisk forpliktet til å ta disse kuttene, men kvotesystemet hjelper oss til å fordele dem mellom land.

Det vi sier nå, er at kvotesystemet gjør en utmerket jobb. Det begynner jo å bite, for kvotene begynner nå å bli så dyre at det begynner å lønne seg å kutte faktiske utslipp, ikke bare betale for dem. Den trenden kommer til å fortsette til kvoteprisene blir høyere og høyere og til slutt astronomiske fordi det da er veldig få kvoter igjen. Det er lurt å forberede norsk industri på den framtiden allerede nå, slik stort sett alle land som ligner på oss, nå gjør. Det er veldig få land igjen som bare viser til kvotesystemet. Sånn var det før, sånn er det ikke nå.

Rasmus Hansson (MDG) [12:03:27]: Takk for et informativt svar, statsråd. Det er svært viktig å forplikte seg internasjonalt til de klimamålene man har. Det gir troverdighet, og det øker nivået av forpliktelse. Så er det jo slik at norsk klimapolitisk historie er – med all respekt – en sammenhengende serie av utslippskuttmål og løfter som er blitt brutt, uten unntak. Forstår statsråden at det reiser en viss bekymring når regjeringens signal er at det ambisiøse målet man har fastsatt nasjonalt, ikke blir tydelig innmeldt til den internasjonalt forpliktende prosessen vi også er en del av?

Statsråd Espen Barth Eide [12:04:23]: Jeg er egentlig glad for anledningen til å diskutere dette med Stortinget, for det er viktig å få fram hva som er hva her. Vi har altså en svært ambisiøs målsetting for norsk økonomi som Stortinget har stilt seg bak gjennom klimaloven, og den gjelder faktisk hele økonomien, men den gjelder hele økonomien hvor deler av det oppnås i samarbeid med en større økonomi vi inngår i, nemlig den europeiske, altså EU, Norge og Island. Det er det ingen tvil om, og det er et forpliktende mål vi skal nå solidarisk sammen med EU når det gjelder kvotepliktig sektor, og nasjonalt når det gjelder ikke-kvotepliktig sektor.

Det denne diskusjonen går på, er statusen for vår ambisjon om i hvert fall å oppnå gjennomsnittet av de kuttene i Norge. Vi resonnerer, som mange land, slik at det ikke kan være sånn at alle land mener at andre skal gjøre mer enn dem, men det er altså innenfor rammen av et mål som egentlig er like ambisiøst. Spørsmålet er hvor mye som tas i Norge, og hvor mye som tas sammen med våre naboer i Europa.

Rasmus Hansson (MDG) [12:05:21]: Igjen takk for en interessant oppfølging av diskusjonen. Som statsråden selv påpekte, er det fortsatt for lite, for sent. Det er behov for enda høyere klimagassutslippskutt, og andre land har høyere mål enn Norge har. Miljøpartiet De Grønne argumenterer for et vesentlig høyere mål. Det skal gjøres en vurdering av dette målet i løpet av 2022. Kan vi se for oss at regjeringen kommer til å øke det kuttmålet som i dag er på 55 pst., og som trenger å være høyere?

Statsråd Espen Barth Eide [12:06:05]: Jeg skal understreke at vi kommer til å gjøre en grundig, ærlig og usminket gjennomgang av om de målene vi har, er i tråd med de temperaturmålene vi nå har satt oss, og den kunnskapen vi nå har. Det følger av en beslutning vi jo var med på å ta i Glasgow om en slik gjennomgang i 2022, så det vil vi selvsagt gjøre. Vi vil gjøre de grepene som er nødvendige for å oppfylle det, og vi vil naturligvis involvere Stortinget i det når vi kommer så langt.

Jeg har veldig lyst til å understreke at det er viktig å erkjenne at de målene Norge har, ikke er spesielt radikale. De er gjennomsnittlige europeiske mål. USA er nesten på samme sted, 52 pst., og Europa altså på 55 pst. i hele økonomien, økonomidekkende for Europa som helhet. Det mener jeg er bra, og det kan være at flere av oss kommer til at man må gå lenger enn det.

Så skal vi huske på at en del andre land har den fordelen at de fortsatt kan fase ut kull. Det kan ikke vi, for vi bruker ikke kull, så det er litt mer krevende å oppnå 55 pst. i Norge enn det er å oppnå 65 pst. i Tyskland.

Tobias Drevland Lund (R) [12:10:55]: Jeg takker for svaret, og la meg også benytte anledningen til å gratulere statsråden med ny statsrådspost.

Mange ukrainere har flyktet til eller har blitt hentet til Norge av venner og familie som allerede er bosatt i Norge, og er i den forstand allerede i en integreringssituasjon og har et nettverk. Det er bra. Da er det viktig at ukrainske flyktninger så raskt det lar seg gjøre, får muligheten til å komme ut i arbeid. I dag koster gebyret for å søke om arbeidstillatelse over 6 000 kr, og det kan være en høy terskel for mange å betale det når man kommer til et nytt land. Hvordan vil regjeringen tilrettelegge for at ukrainere kommer raskt i arbeid, og vil regjeringen vurdere f.eks. midlertidig å fjerne gebyret på søknad om arbeidstillatelse, i lys av situasjonen vi er i nå?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:11:43]: Det er, som representanten sier, mange som allerede er kommet. Mange av dem har kommet til mottak, mens noen bor hos venner og bekjente i private hjem. Vi skal ikke gjøre forskjell på noen. Det er viktig at alle som er her, skal få rettighetene, men også gjennomføre de pliktene som de har. Da er grunnleggende kunnskap i norsk språk og samfunnskunnskap en viktig del av det. Vi samarbeider tett med kommunene om dette, og vi skal følge situasjonen nøye. Vi skal også vurdere tiltak fortløpende for å se på dette. I utgangspunktet er det kommunene og mange frivillige organisasjoner som bistår i dette arbeidet. Jeg er veldig glad for at de ønsker det, og vil samarbeide tett med dem. Bosetting og integrering skjer lokalt. Derfor er det der vi skal følge det opp, i det sporet.

Tobias Drevland Lund (R) [12:12:43]: Jeg takker for svaret.

Over til noe annet: Fra forrige ekstraordinære flyktningmottak i Norge, i 2015 og 2016, husker vi at det kommersielle selskapet Hero var en av aktørene som virkelig slo seg opp og tjente gode penger på situasjonen. Ved utgangen av 2015 drev selskapet hele 70 mottak, og toppåret 2016 resulterte i 52 mill. kr i overskudd etter skatt. I Hurdalsplattformen heter det:

«Grunnleggende velferdstjenester skal ikke kommersialiseres, og en ny regjering skal kraftig redusere omfanget av kommersielle aktører i velferden.»

Jeg er sikker på at statsråden kjenner til dette. Jeg synes det er et godt sitat, for så vidt, men spørsmålene mine er: Hvordan tenkes målsettingen i Hurdalsplattformen å anvendes i lys av dagens situasjon? Har regjeringen en plan for å sikre at den pågående flyktningkrisen i Ukraina ikke ender opp med å bli en utbyttefest for kommersielle selskaper som vil drive asylmottak?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:13:44]: Nå gjør IMDi nødvendige forberedelser innenfor sitt ansvarsområde, som følge av økte flyktningankomster. De er bl.a. bedt om å sørge for raskere og nødvendig kartlegging av tilretteleggingsbehov for ukrainere – hvilke nettverk de har i Norge, og hvilken kompetanse de har. Vi er i gang med dette arbeidet og har dialog med kommunene, bl.a. gjennom møter som skal være både i morgen og på fredag, og da er det viktig at vi lytter til dem når vi ser hvor de kan ta imot.

Så må jeg i og for seg dele intensjonen om at det er flyktningene vi skal hjelpe i denne situasjonen, og det skal vi følge opp, men jeg tror også at vi på en måte må se i øynene at vi kanskje er nødt til å bruke noe privat kapasitet. Det kommer an på behovet de kommende dagene og ukene.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:18:13]: Eg trur vi er veldig klare over kva som står i Hurdalsplattforma, og kva som har vore grunnlaget for svaret frå statsråden, både tidlegare og no. Men for befolkninga og næringslivet som brukar ferjene kvar einaste dag, er det ein dramatisk situasjon, sett i lys av at straumprisane har gått til himmels, drivstoffprisane er skyhøge – over 23–24 kr per liter no – og ferjeprisane har ein reelt sett kutta med under 10 pst. samanlikna med 2021/2022. Vanlege folk og næringslivet måler kva dei betalar kvar einaste dag dei køyrer. I debattar i valkampen vart det òg lovd eit kutt på 50 pst. At ein då går tilbake til 1. januar 2021 etter det, er veldig spesielt, men vi registrerer det.

Vil regjeringa reelt sett kutte ferjeprisane med 50 pst., slik at folk vil merke det ut ifrå det nivået som dei til kvar tid har?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:19:12]: Både representanten Sve, undertegnede og Stortinget har hele tiden diskutert reduksjoner i ferjeprisene med utgangspunkt i 1. januar 2021. Således er også vårt ferjeløfte utformet i valgkamp, og således er også Hurdalsplattformen utformet. Vi har konkret brukt nesten 0,5 mrd. kr for å komme et skritt i retning av det målet. Det er ganske bra, og det burde også representanten Sve anerkjenne at det er. Det har ført til at vi har nærmet oss en reduksjon på 12 pst. målt mot nivået fra før nyttår i år. Det betyr at det fortsatt er noe å gjøre for at ferjeløftet skal innfris, men vi er godt i gang.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:19:58]: Maritim Forening har laga ein stor handduk til representanten Kjølmoen kor det står at viss ein ikkje innfrir dei 50 prosentane, hamnar han i sjøen. Faren for at han hamnar i sjøen, er tydelegvis veldig stor, for ein reknar framleis frå 1. januar 2021, og då trur eg vi får vente i spenning på kva som skjer der.

Eg har eit spørsmål om ferjeavløysingsprosjekt. Det er ei rekkje område som får fastlandssamband med ferjeavløysingsprosjekt, med grunngjeving i ferjetakstane som har vore. Vil statsråden sjå på takstane og ferjeavløysingsmodellen i lys av at ferjetakstane også vil gå ned? Det vil dei gjere, og det er bra at dei går ned, men vi er ueinige om nivået. Vil statsråden sjå på ferjeavløysingssystemet opp mot kutt i ferjeprisane?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:20:52]: Jeg registrerte i hvert fall at Sve nå ga oss anerkjennelse for å redusere ferjeprisene, og det synes jeg er et positivt skritt på veien.

Så har jeg lyst til å kommentere at selv om jeg nok personlig kunne hatt stor glede av å se representanten Kjølmoen bade, tror jeg ikke det er et godt nok argument for ikke å holde ferjeløftene våre, som vi har tenkt å innfri.

Olve Grotle (H) [12:25:12]: Eg er klar over den saksgangen som statsråden har gått igjennom, og at Strynefjellet ikkje reint faktisk er nemnt ved namns nemning i NTP-en. Eg er også klar over at skal ein setje i gang planlegging, må det kome av eit anna grunnlag ut frå dei rammene som Statens vegvesen sjølv har, og ikkje minst eit signal frå statsråden, om ein skal kunne kome i gang med bygginga innan første periode i er i ferd med å løpe ut.

Den gjennomgangen som statsråden hadde, er i grunnen berre ein gjennomgang av dei faktiske forholda og korleis praksis og regelverk er. Men spørsmålet, om statsråden vil gje eit signal til Statens vegvesen om å framskunde dette slik at ein kan starte bygginga i første periode, har statsråden ikkje svart på. Difor spør eg igjen: Vil statsråden ta initiativ til at ein kan framskunde planlegginga slik at bygginga kan skje i første periode?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:26:15]: Jeg er ikke enig i at jeg ikke svarte på det, for avslutningsvis i mitt innlegg refererte jeg til at regjeringen har fått et oppdrag fra Stortinget om å gå igjennom veiporteføljen med utgangspunkt i at man skal sikre at vi når klimamålene våre og at vi har riktig innretning og riktig grense for firefeltsveier etc. I den sammenheng har jeg ved en rekke anledninger signalisert til Stortinget, også her, at vi da vil gå igjennom disse prosjektene som det er flertallsmerknader bak, og se hvorvidt de skal inn i porteføljen, eller hvorvidt det skal gjøres omprioriteringer.

Olve Grotle (H) [12:26:46]: Kan statsråden seie kva tid vi då vil kunne få eit meir konkret svar som nettopp går på om ein kan framskunde planlegginga av rv. 15 Strynefjellet?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:27:04]: Jeg vil ikke nå gi en nøyaktig tidsangivelse på det, men vi skal gi et oppdrag til Statens vegvesen på dette feltet, og så vil vi komme tilbake til Stortinget på egnet måte når det er modent.

Ola Elvestuen (V) [12:31:04]: Jeg takker for et grundig svar.

Jeg er helt enig i at det er et veldig bredt mandat og spekter som man må se på – og det gjøres, det er ikke noen tvil om det – og særlig hvordan den nye situasjonen påvirker markedene hos oss. Det er egentlig bare ett perspektiv som jeg vil be om å få litt tydeligere svar på. Det dreier seg ikke bare om hvordan dette påvirker norsk energipolitikk eller vårt system, men om at vi nå har et Europa som aktivt skal avslutte sin avhengighet av russisk gass. Vil det da være i energikommisjonens mandat hvordan Norge mest aktivt kan bidra til at Europa klarer å avslutte denne avhengigheten så raskt som mulig, at det er en proaktiv vilje, og hvordan vi kan bidra til å gjøre det?

Statsråd Terje Aasland [12:32:11]: Jeg er enig med representanten Elvestuen i at Norges opptreden i den situasjonen vi nå befinner oss i, betyr veldig mye. Vi skal være forutsigbare, langsiktige og troverdige energileverandører til Europa, slik at de, i den grad de får muligheten til det nå, løsriver seg fra avhengigheten knyttet til den ekstreme situasjonen i Ukraina og opp mot russiske energileveranser. Stabilitet og tillit er helt vesentlig, og det å se det bildet i sammenheng med hvordan energimarkedene vil utvikle seg i tiden framover, er allerede innenfor energikommisjonens mandat. Så jeg mener det vil være naturlig at energikommisjonen vurderer sikkerhetsbildet i Europa, hvordan vi også skal tilnærme oss den situasjonen. Jeg mener det er et veldig betydelig politisk ansvar å ta for å bidra til at Europa kan løsrive seg fra den avhengigheten som er knyttet til Russland.

Ola Elvestuen (V) [12:33:16]: Det kan jo også bli politiske uenigheter her, bl.a. en diskusjon om hybridkabler og overføringskabler, som vil være en del av dette.

Det siste spørsmålet gjelder det som kommisjonen også må ha med seg, som er de klimamålene som vi samtidig skal nå. FNs klimarapport fra forrige uke viser at alvoret er enda større enn det som har vært rapportert tidligere. Nå har vi en diskusjon om utslippskutt på sokkelen. Mitt spørsmål blir egentlig ikke hvordan det skal gjøres, men om statsråden holder fast ved at vi skal nå de forpliktelsene vi har levert inn, både med klimaavtalen med EU og det vi har meldt inn overfor FN, og også det som ligger i Hurdalsplattformen, og vedtaket i Stortinget om 50 pst. reduksjon på sokkelen og 55 pst. reduksjon i den norske økonomien.

Statsråd Terje Aasland [12:34:19]: Jeg er egentlig glad for spørsmålet, for jeg har lyst til å stadfeste veldig tydelig i en veldig alvorlig situasjon at klimaforpliktelsene som Norge har påtatt seg, og det som står i Hurdalsplattformen, står fast. Vi skal kutte klimagassutslippene med 55 pst, og vi skal kutte utslippene fra norsk sokkel med 50 pst. Det gir oss en mulighet i det bildet som foreligger nå, både til å utvikle ny industri knyttet til flytende havvind og ikke minst produsere mer fornybar energi i tiden framover. Nå har vi akkurat startet opp med Sørlige Nordsjø II og valgt en løsning med kraft til land. Det synes jeg er riktig, og så skal vi utvikle det havvindpotensialet på en god måte. Vi får straks en utredning om strømnettet i tilknytning til det.

Det viktigste bidraget vi kan gjøre nå som nasjon og en betydelig energileverandør til Europa, er å være troverdig i de spørsmålene vi allerede har forpliktet oss til. Det er å være en troverdig leverandør av gass i fortsettelsen, samtidig som vi fortsetter det gode elektriske samarbeidet, for å bruke det uttrykket, når det gjelder kraftutveksling osv.

Bård Hoksrud (FrP) [12:38:56]: Jeg kommer fra et fylke hvor det er en bedrift som driver med legemiddelproduksjon, som nå står i en svært kritisk situasjon. 80 ansatte risikerer å miste jobben sin fordi morselskapet har gått konkurs. Jeg har hørt noe av den samme argumentasjonen til statsråden før. Det var den samme som jeg fikk på et skriftlig spørsmål om denne problematikken. Man har sagt at man ønsker å jobbe for å sikre nasjonal legemiddelproduksjon i Norge. Vi har ikke så mange legemiddelprodusenter i Norge per i dag, men Stortinget er veldig tydelig på at man ønsker å styrke det. Jeg opplever at det eneste statsråden viser til, er det europeiske samarbeidet og de ordningene som er der. Det er jo ikke det som gjør at flere velger å satse i Norge. Da må man være offensiv. Vi har hatt en stortingsmelding om helsenæringen der det var veldig tydelig at man ønsker å jobbe med det. Da vil jeg utfordre statsråden: Tror man at man kommer til dette med luft og kjærlighet? Hvilke konkrete tiltak ser statsråden for seg må komme for at vi skal få folk til å etablere den typen produksjon i Norge?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:40:02]: Bedrifter som selger legemidler og smittevernutstyr, trenger kunder. De trenger noen som kjøper produktene deres. Nå står vi i en fase av pandemien der en stor del av Norges befolkning har fått en tredje vaksinedose, som et eksempel. Alle vaksinene som er satt i Norge, er produsert i Europa, så vi er nødt til å se dette i en internasjonal sammenheng. Bedrifter i representanten Hoksruds hjemmeområde kan ikke bare selge produktene sine til Norge. Det blir for lite. Da blir det heller ikke noe å leve av. Vi er nødt til å få til dette i et europeisk samarbeid. Det vil være i bedriftenes interesse. Det vil være i innbyggernes interesse fordi det gir oss forutsigbarhet og tryggere forsyningslinjer, og det mener jeg er riktig spor. I tillegg ønsker vi å se på om et nasjonalt farmasiselskap kan være en operatør som også kan bidra til samarbeid med bedrifter i Norge.

Bård Hoksrud (FrP) [12:41:08]: Jeg har ikke sagt noen ting om at man ikke skal ha samarbeid med resten av Europa, men jeg mener det er kritisk at vi sørger for også å ha norske produsenter. Flere av de norske produsentene har enten lagt ned eller er i ferd med å vurdere å legge ned produksjonen sin. Det kom 200 mill. kr for å sikre beredskap i Norge, og da tenkte mange av disse produsentene – for som statsråden sa, trenger de å ha noen å selge produktene til – at noen av de pengene skulle gå til å sikre at vi fortsatt har den nasjonale produksjonen, f.eks. av smittevernfrakker, av munnbind og av andre ting. Bedrifter som Sfactor, Innovern, ASAP og andre – det er ikke veldig mange i Norge – trenger å ha noen å selge produktene til og å være sikre på at de får solgt noen av produktene sine. Da kan man også konkurrere med andre. Da må man ha en beredskapsavtale.

Jeg opplever at statsråden og regjeringen er veldig bakpå. Hvorfor er man ikke mer offensiv og prøver å få til noen avtaler som sikrer at man har en viss produksjon? Vi så det under pandemien da det var tomt i hele Europa og i verden. Da trengte vi det utstyret.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:42:13]: Vi jobber med å sikre produksjon også i en krisehendelse som en beredskap, men vi gjør det i et europeisk samarbeid. Det vil være en stor fordel også for norske produsenter, for da vil de ha større adgang til markedet.

Jeg synes vi snakker lite grann forbi hverandre, representanten og jeg. Vi må utvikle en konkurransedyktig og god helsenæring i Norge, og det betyr at de må kunne selge produktene sine både til norsk helsetjeneste og til andre lands helsetjenester, og at de kan mobilisere produksjon i en krise. Under pandemien skjedde det at norske myndigheter gjennom Helse Sør-Øst, som fikk et hovedansvar, inngikk noen direkte anskaffelser. Det var begrunnet i en krisesituasjon. Lovmessig ville ikke det stå seg i en normalsituasjon, men her prøver vi (presidenten klubber) å utforske handlingsrommet.

Marian Hussein (SV) [12:44:53]: I går var det ca. 10 000 kvinner i Oslo som gikk i 8. mars-toget. Hovedparolen mange gikk under, var å fjerne nemndene: «Abort er kvinners valg – avskaff nemndene nå!»

Vi vet av erfaringer fra land med et mer liberalt regelverk at det ikke er flere senaborter. Denne debatten handler derfor kun om hvem som skal bestemme, om det er kvinnen eller nemndene, og abortnemndene er en mistillit mot kvinner og kontroll over kvinnekroppen satt i system.

Jeg hører at statsråden sier at de skal gjøre det i løpet av våren, men hadde ikke dette vært en gladmelding å gå ut med i forbindelse med 8. mars? Kan statsråden være litt mer tydelig på når i vår? For nå er vi jo i mars, og det er ikke lenge til våren er over og vi går offisielt over til sommer.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:45:57]: Det hadde selvsagt vært en veldig fin nyhet å gå ut med 8. mars. Representanten Hussein er nok sikkert klar over at i Hurdalsplattformen står det også en formulering om at de to partigruppene til regjeringspartiene skal stilles fritt i en votering om endringer i abortloven. Det er ikke en del av Hurdalsplattformen. Bakgrunnen for det er at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har litt ulike holdninger i dette spørsmålet. Min oppgave som statsråd for en regjering som springer ut av disse to partiene, er å legge fram dette mandatet, sette sammen dette utvalget og gi et oppdrag for hva slags tidsfrist de skal jobbe etter. Det ønsker jeg å få gjort så fort som mulig.

Marian Hussein (SV) [12:46:52]: Abortnemndene er bygget på gammeldags overformynderi og har utspilt sin rolle, slik SV og Arbeiderpartiet er enige om, og jeg tror det er veldig mange andre representanter i denne sal som er enige med oss. Vi i SV ønsker et samfunn der kvinnene er frie, og at det er de som bestemmer, og alle barn som kommer til verden, skal være ønsket og velkommen. Norge har Nordens strengeste abortlovgivning. Når ser statsråden for seg at regjeringen kan levere en sak til Stortinget, slik at vi får realisert lovnaden om å fjerne nemndene?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:47:32]: Jeg håper å få satt ned et utvalg som skal jobbe effektivt og godt med viktige problemstillinger for å modernisere en lov som vi har hatt i 40 år, og som har vært viktig, men som Hurdalsplattformen veldig konkret sier at vi skal utrede endringer av. Jeg er helt enig med representanten Hussein om nemndenes plass i 2022, men jeg må forholde meg til det oppdraget jeg har som statsråd. Jeg prøver å jobbe så fort som mulig, sånn at Stortinget kan få behandle dette.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:51:02]: Takk for svaret.

Når det gjelder realitetene for de familiene vi her snakker om, er det sånn at før Barnas Fysioterapisenter ble innlemmet i fritt behandlingsvalg, var det ikke et tilbud for alle. Det var et tilbud for dem som kunne klare å dekke kostnadene, hvis man da ikke bodde i Bergen og omegn og var så heldig at man visste om det. Det som er utfordringen, er at her kommer barn fra hele landet til Bergen for å trene intensivt. De bør ha med seg foreldrene sine. Det vil ikke være enkelt hvis man ikke får dekket opphold, slik man i dag får gjennom ordningen. Jeg synes fortsatt det er veldig vanskelig å forstå hvordan Barnas Fysioterapisenter skal kunne inngå avtaler med alle helseforetak i hele Norge, når disse barna i dagens ordning veldig enkelt og ubyråkratisk gjennom fritt behandlingsvalg får tilbudet.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:52:06]: Vi har tilbud i helsetjenesten som er sentralisert, både regionalt og nasjonalt, så jeg ser ikke de samme utfordringene som Tone Trøen gjør. Vi har sagt at vi skal gå i dialog med de behandlingsinstitusjonene som fyller et behov, og se på løsninger. Dette er en aktør som har hatt avtale med Helse Vest før godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg ble innført, og så har de ett av tilbudene sine gjennom den såkalte fritt behandlingsvalg-ordningen, som vi ønsker å avvikle. Da er det riktig av oss å gå i dialog med aktøren. Det er et oppdrag vi har gitt til de regionale helseforetakene. Vi har også gitt et oppdrag om å se på nasjonale tilbud innenfor avtaleregimet som de regionale helseforetakene bruker overfor private.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:53:09]: Dette er ikke utfordringer som bare jeg ser. Dette er utfordringer som jeg fikk presentert av foreldre og barn da jeg besøkte Barnas Fysioterapisenter for bare et par uker siden. Jeg så hvordan Live og Michelle trente, og foreldrene og Live fortalte hva det betød for henne i hennes hverdag. Det som er et paradoks, er at vår felles offentlige helsetjeneste ikke gir dette tilbudet, og mange av de barna og foreldrene som er ved Barnas Fysioterapisenter i Bergen, får ikke det tilbudet lokalt. Derfor er ordningen fritt behandlingsvalg deres mulighet for å komme til et kompetent sted som gir dem akkurat den treningen som barna trenger. Det er derfor jeg noen ganger kjenner på en sånn tristhet over at statsråden tenker at fritt behandlingsvalg ikke er egnet for en god helsetjeneste. Her ser vi at det er nettopp denne ordningen som gir disse barna det tilbudet de trenger – uavhengig av hvor de bor, uavhengig av hvor god råd foreldrene har.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:54:17]: Her synes jeg representanten Trøen generaliserer veldig, både når det gjelder hva statsråden skal ha sagt og ment, og hva som er realitetene. Vi har også møtt foreldrepar og aktøren det her snakkes om, og synes de gjør en god og formidabel jobb. De har levert god behandling gjennom avtale med Helse Vest i mange, mange år. Hvis ikke høyreregjeringen hadde innført privatiseringsreformen fritt behandlingsvalg, ville det også vært en veldig aktuell diskusjon om ikke dette skulle ha blitt et nasjonalt tilbud som ga muligheter for barn i andre deler av landet. Men å framstille det som at vi ikke bryr oss om pasientene, synes jeg ikke er et debattnivå som tjener saken. I vår felles helsetjeneste skal alle få god hjelp – den hjelpen de trenger ut ifra sitt utgangspunkt.

Alfred Jens Bjørlo (V) [12:59:00]: Eg takkar statsråden for svaret. Eg vil fyrst seie at eg er veldig glad for at statsråden er så tydeleg på at klimakalkulatoren er eit godt og viktig verktøy for dei store omstillingane landbruket no skal igjennom. Det er viktig, men tida går lynande raskt fram mot 2030 og dei tøffe klimakuttmåla vi har for heile samfunnet og heile Europa.

Det er no to år sidan Landbrukets klimaplan blei lagt fram. I den planen var klimakalkulatoren eit av dei viktige verktøya som blei heva fram, og eg må seie det uroar meg litt at vi no, to år etterpå, plutseleg ser at det endå går føre seg diskusjonar. Det er ueinigheit mellom dei to store organisasjonane om dette i det heile er eit godt tiltak. Det kjem fram at dette var eigentleg Bonde- og småbrukarlaget imot heile vegen, dei har ikkje trua på det. Og det gjer meg uroleg når to av dei ti åra vi har på oss, har gått, og det endå berre er full krangling internt i landbruket om den planen ein la fram for to år sidan.

Så kva vil statsråden gjere for å forsikre seg om at landbruket står ved klimaplanen og følgjer opp dei klimamåla som der er sette?

Statsråd Sandra Borch [13:00:05]: Først vil jeg si at landbruket allerede gjør mye, og jeg vil igjen understreke at landbruket faktisk er den eneste næringen i Norge som har en forpliktende avtale med staten om kutt i klimautslipp. Det er viktig, og det er bra.

Så har landbruket også sagt at man har manglet verktøy. Fordi forrige regjering ikke la noe verktøy i den verktøykassen, har denne regjeringen etter kort tid sagt at vi skal etablere Bionova, som skal være landbrukets verktøykasse, nettopp for å kunne gjennomføre viktige klimatiltak på egen gård, og ikke minst at man har en klimarådgivning som også bidrar til at bonden får hjelp til å gjøre de riktige valgene. Så regjeringen jobber nå i startfasen med å finne ut hva Bionova skal være og hvordan det skal organiseres. Jeg er veldig glad for at vi har prioritert det allerede i budsjettet nå, og det kommer til å bli et viktig arbeid framover.

Statsråd Sandra Borch [13:02:16]: Min viktigste jobb er å bidra til norsk matproduksjon og, ikke minst, også å øke selvforsyningsgraden til 50 pst., som også er et ambisiøst mål i Hurdalsplattformen.

Jeg er veldig opptatt av at de klimatiltakene vi gjør, også i landbruket, ikke skal gå ut over matproduksjonen. Det er også et viktig element i denne debatten, og også – når vi nå ser situasjonen i verden – hvor viktig matproduksjonen i det enkelte land kommer til å være framover. Det må vi ikke undervurdere. Så mer norsk matproduksjon er det vi har tatt til orde for, og da kan vi ikke innføre klimatiltak som nettopp reduserer matforbruket. Så vil jo regjeringen hele tiden gjøre vurderinger. Nå har vi ikke fått de nye kostholdsrådene, men jeg er veldig klar og tydelig på at det vi gjør på klima, ikke skal gå ut over norsk matproduksjon.

Mari Holm Lønseth (H) [13:03:32]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Vi må forvente et høyt antall flyktninger til Norge snart. Mange av flyktningene må via asylmottak. Regjeringen må raskt sikre at tilstrekkelig kapasitet bygges opp. De senere dagene har jeg fått innspill om at driftsoperatører står klare til å oppskalere sin mottakskapasitet, men at de ikke har fått nødvendige avklaringer fra utlendingsmyndighetene og Justis- og beredskapsdepartementet. Det haster å få dette på plass.

Vil regjeringen raskt sikre at det gis de nødvendige tillatelser til å begynne oppbyggingen av mottakskapasitet?»

Mari Holm Lønseth (H) [13:07:11]: Takk for svaret. Jeg deler også gleden over at kommunene og også andre nå sier at de raskt kan oppskalere, men jeg opplever vel fortsatt at de har spørsmål knyttet til hvor mye de skal oppskalere, når de får klarsignal på om de skal oppskalere eller ikke. Statsråden sier at man raskt skal anskaffe flere mottaksplasser. Jeg lurer på hvor raskt man nå går i gang med det, og hvilket antall plasser UDI nå sørger for at det blir oppskalert med.

Statsråd Emilie Mehl [13:07:47]: Vi har gått i gang med det for lenge siden. Den første runden med konkurranse på mottaksplasser har jo allerede vært, den er avsluttet, og i den runden ble det anskaffet 8 000 plasser. Det kommer også til å bli utlyst flere konkurranser. Vi følger som sagt situasjonen nøye, for situasjonen knyttet til migrasjonsstrømmene er fortsatt i bevegelse. Det kan fortsatt være flere mennesker som flykter fra Ukraina. Det er sannsynlig med den utviklingen vi ser der. Vi må forberede oss på at det kan bli ulike scenarioer også for Norges del. Vi kan se for oss et scenario der det kommer et betydelig stort antall til Norge, og vi må være forberedt på og ta høyde for at situasjonen framover kan utvikle seg i den retningen.

Mari Holm Lønseth (H) [13:08:44]: Jeg er helt enig i at regjeringen må forberede seg på at det vil komme et betydelig antall. Det er også bakgrunnen for at Høyre har stilt disse spørsmålene gjentatte ganger. Det er positivt at man har gått til anskaffelse av 8 000, men jeg tror nok det er nødvendig at regjeringen ser på om man klarer å oppskalere enda mer, enda raskere. Når statsråden sier at det er 8 000 plasser, lurer jeg på innenfor hvilken tidshorisont man klarer å oppskalere til de 8 000 plassene. I det forrige svaret sa statsråden at man snarlig skulle lyse ut nye konkurranser. Da er mitt spørsmål: Når skal disse konkurransene lyses ut, og innenfor hvilken tidshorisont er oppbyggingen av disse plassene?

Statsråd Emilie Mehl [13:09:27]: Det vil bli lyst ut konkurranser i løpet av de nærmeste dagene. Da representanten stilte spørsmålet sitt, som var forrige torsdag, så situasjonen helt annerledes ut. Regjeringen har jobbet masse med dette gjennom helgen, gjennom denne uken, de tre dagene som har gått av denne uken. Det skjer en økning hver dag når det gjelder dette. Det er også mange spørsmål der vi jobber med å finne gode innretninger, f.eks. hvordan private hjem kan være en del av beredskapen for å kunne ta imot et potensielt veldig stort antall flyktninger. Så har jeg forståelse for at det er mange spørsmål om det konkrete. Vi skal være veldig forsiktige med å tallfeste noen potensielle scenarioer for Norge, av gode grunner, og vi forbereder oss på å håndtere dem som reiser til Norge.