Stortinget - Møte onsdag den 9. mars 2022

Dato: 09.03.2022
President: Masud Gharahkhani

Innhold

Sak nr. 2 [11:23:51]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 2, fra representanten Aleksander Stokkebø til arbeids- og inkluderingsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 3, fra representanten Kari-Anne Jønnes til forsknings- og høyere utdanningsministeren, vil bli tatt opp av representanten Tore Vamraak.

Spørsmål 6, fra representanten Hårek Elvenes til forsvarsministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden har sykdomsforfall.

Spørsmål 8, fra representanten Rauand Ismail til klima- og miljøministeren, vil bli tatt opp av representanten Rasmus Hansson.

Spørsmål 9, fra representanten Tobias Drevland Lund til kommunal- og distriktsministeren, er overført til arbeids- og inkluderingsministeren som rette vedkommende.

Spørsmål 1

Marie Sneve Martinussen (R) []: «Det er ventet en enorm økning i Finanstilsynets arbeidsbelastning med å sørge for at norske finansselskaper håndterer sanksjonene mot russiske oligarker. En ekspert på hvitvasking og sanksjoner advarer i Dagens Næringsliv 2. mars om at norske banker er for dårlig rustet til oppgaven, og at Finanstilsynet i lengre tid har nedprioritert feltet.

Har regjeringen planer for å styrke Finanstilsynets kapasitet, slik at Norge ikke blir en frihavn for kretsen rundt Vladimir Putin?»

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg vil takke for spørsmålet.

Til alle elevene som sitter og ser på: Nå går vi fra det som er spontant, til det som er forberedt. Dette er en ny fase i spørretimen, og derfor har jeg forberedt et godt svar til representanten Martinussen, som jeg nå begynner å lese. Da skal jeg gjøre det.

Jeg deler fullt og helt representanten Martinussens syn på hvor viktig det er at sanksjonene etterleves i Norge og i norsk finanssektor.

Utenriksdepartementet har ansvaret for det norske regelverket for sanksjoner og gjennomføringen av det. PST har på sin side ansvar for å forebygge og etterforske brudd på sanksjonsregelverket.

Finanstilsynets rolle er å føre tilsyn med bankenes systemer for å fange opp kunder og transaksjoner tilknyttet sanksjonerte enheter. Tilsynet har de seneste årene trappet opp innsatsen på området for antihvitvasking, terrorfinansiering og sanksjoner. Tilsvarende har norske banker økt ressursinnsatsen vesentlig de siste årene.

Finanstilsynet gjør løpende vurderinger av hvilke tilsynsoppgaver som må prioriteres, og hvordan ressursene skal brukes. Tilsynet har også bidratt til å utarbeide en veiledning til hjelp for bl.a. banker når de skal følge sanksjonsforpliktelsene. Veiledningen er utarbeidet i samarbeid med Utenriksdepartementet.

Finanstilsynets kontroller gjøres i hovedsak som en del av det ordinære banktilsynet. I tillegg varslet Finanstilsynet i desember 2021 om et tematilsyn om bankenes screeningsystemer for internasjonale sanksjoner. Systemene til 20 utvalgte banker vil bli utsatt for omfattende testing og en detaljert gjennomgang av systemenes styrker og svakheter. Sluttrapporten er ventet å gi nyttig læring for framtidig oppfølging av sanksjoner i finanssektoren.

Finanstilsynets innsats med både generelle og spesifikke tilsyn, og utarbeidelse av veiledning sammen med Utenriksdepartementet, utgjør et viktig bidrag til at norske finansforetak kan etterleve sine forpliktelser på området for antihvitvasking, terrorfinansiering og sanksjoner på en best mulig måte.

Jeg vil gjenta det jeg startet innlegget mitt med. Jeg deler fullt og helt representantens syn på hvor viktig det er at sanksjonene etterleves i Norge og i norske finansforetak. Regjeringen følger situasjonen nøye. Dersom det skulle vise seg at det er behov for å styrke tilsynet, vil vi måtte komme tilbake til det i de ordinære budsjettrundene.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Først: Takk for svaret. Jeg beklager å dra statsråden ens ærend til Stortinget for å besvare disse spørsmålene, men de er veldig viktige. For grunnen at til at Putin kan føre krig, er jo den politiske og økonomiske støtten han har fra oligarkene.

Rødt er bekymret for at vi ikke har god nok oversikt over finansplasseringene i Norge. Da statsråden selv satt i finanskomiteen her på Stortinget i 2019, ble det vedtatt å innføre et eierskapsregister over hvem som faktisk eier norske selskaper. Stortinget vedtok at Norge skulle være et foregangsland for åpenhet, og at terskelen for hvem som må oppgis som eier, skulle settes så lavt som mulig. Men Solberg-regjeringen gikk på tvers av Stortingets ønske og valgte en høy terskel, som gjør at hvis en oligark eier 49 pst. av en norsk bedrift, kan han gå under radaren.

Mitt spørsmål er om statsråden vil sørge for å stramme inn dette regelverket, som man kan gjøre gjennom forskrift, og ellers gjøre alt man kan for å fjerne risikoen for at Norge blir en frihavn for russiske oligarker.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg synes ikke representanten skal beklage i det hele tatt at hun drar statsråden til Stortinget. Det er representantens jobb, så det er bare av det gode. Vi er her nesten hver onsdag nå, og det er riktig.

Jeg har også fått et godt skriftlig spørsmål fra representanten om samme problemstilling, som vi må gå ordentlig inn i for å se på hva som eventuelt kan gjøres. Jeg kommer til å svare representanten på det på en skriftlig og ordentlig måte.

Norge skal ikke være noen frihavn. Vi har et tett samarbeid med andre nordiske og europeiske land for å få mest mulig treffsikre sanksjoner. Det er også viktig at norske bedrifter kan hvile på at det hovedregelverket staten utformer, er det som er sanksjonsregelverket, for det er en del bedrifter som føler at de må ha sanksjoner på egen hånd. Det kan bedriftene selvfølgelig ha, men til sjuende og sist er det når de ulike statene i Europa går sammen, det gir kraft og kan ramme dem det skal ramme, nettopp den russiske ledelsen.

Marie Sneve Martinussen (R) []: I går besøkte statsråden Vadsø og Kirkenes, og det vet jeg at veldig mange satte pris på. Sør-Varanger kommune er en kommune som kanskje er trippelt rammet av denne krisen, både fordi man åpenbart har gode grunner for å være bekymret for en nabo som er mye skumlere nå enn for et par uker siden, fordi vennskap og familiebånd på tvers av grensen blir rammet, og ikke minst fordi arbeidsplasser i både verftsindustrien og handelsstanden er truet av sanksjonene som er iverksatt.

Jeg forstår det sånn av lokalmedia at statsråden ikke hadde med seg noen konkrete krisetiltak for Øst-Finnmark og Sør-Varanger spesielt, fordi han ville diskutere behovet med folk der. Det har jeg full forståelse for, men jeg lurer på om statsråden kan bekrefte at det kommer noe, selv om detaljene helt sikkert er under utarbeiding.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det var veldig viktig for regjeringen raskt å komme til den delen av Norge som er nabolaget, og hvor man i generasjoner selvfølgelig har hatt tette relasjoner – i varierende grad etter spenningsnivå. Poenget med å være der i går, både for meg som finansminister og for Jan Christian Vestre som næringsminister, var nettopp å lytte og lære og se på de ulike problemstillingene, f.eks. tilgangen til havn, noe som fiskeri- og havministeren har ansvaret for. Der ble det klargjort fra regjeringens side at russiske fiskebåter fortsatt kan gå til havn i Norge. Vi må se på utfordringene det også kan gi, for det er en del utfordringer f.eks. i forbindelse med betaling, transaksjoner og alt det som kommer i etterkant.

Målet vårt når vi nå jobber med sanksjonslovverket, er å se om det er typiske hensyn vi som grensestat må ta. På Svalbard har vi en russisk bosetting – er det ekstra hensyn vi må ta der? Norge har hatt en god nabo i øst, med de utfordringer og muligheter det gir, og vi må også ta hensyn til det når vi skal utforme vårt regelverk.

Spørsmål 2

Fra representanten Aleksander Stokkebø til arbeids- og inkluderingsministeren:

«Arbeid til flere er vår viktigste jobb. Derfor må Navs tjenester være mest mulig tilgjengelige for folk som trenger dem, når de trenger dem. Noen trenger å komme i kontakt med Nav fysisk, og må få muligheten til det. Samtidig gir digitaliseringen nye muligheter for å gjøre hjelpen bedre og mer tilgjengelig for flere.

Hvilke aktive grep vil statsråden ta for å styrke Navs digitale tilgjengelighet?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trukket.

Spørsmål 3

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Kari-Anne Jønnes til forsknings- og høyere utdanningsministeren, tas opp av representanten Tore Vamraak.

Tore Vamraak (H) []: «Krigen i Ukraina har sendt tusenvis av studenter og akademikere i Ukraina på flukt, og vi har sett sterke bilder av utbombede universitetsbygninger i Kharkiv. I både et kort- og langtidsperspektiv vil spørsmålet om akademisk frihet, samarbeid og grunnleggende trygghet for studenter og forskere være sentralt.

Kan statsråden redegjøre for hvordan regjeringen følger opp konsekvensene av krigen i Ukraina med tanke på berørte studenter, forskere og akademikere, akademisk samarbeid og potensielle sanksjoner og virkemidler?»

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Ola Borten Moe []: Dette er et svært omfattende spørsmål, og siden situasjonen er under kontinuerlig utvikling, kommer det stadig nye tiltak og endringer tilpasset situasjonen. Det er mye å si om hva som skjer i kunnskapssektoren som konsekvens av krigen i Ukraina, men dette er noen av hovedpunktene.

Med noen få unntak stilles alt bilateralt samarbeid mellom norske og russiske myndigheter i bero. Kun de helt kritiske delene av samarbeidet opprettholdes. Det betyr at Kunnskapsdepartementet suspenderer dialogen med det russiske kunnskapsdepartementet. Det samme gjelder våre underliggende etater. La meg f.eks. nevne at den norsk-russiske utdanningsavtalen suspenderes, og at den ferdigforhandlede forskningsavtalen med Russland legges på is. Forskningsrådets fellesutlysning med Russland er også stoppet.

Vi ønsker at tiltakene våre i størst mulig grad skal være rettet mot russiske myndigheter, ikke mot sivilsamfunnet eller russiske borgere. Akademia kan være en viktig motvekt mot myndighetene, også i Russland. Derfor gir vi norske universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner, eller forskningsinstitutt, en liten åpning for å fortsette samarbeid som det er forsvarlig og faglig grunnlag for å ha. Vi oppretter også eventuelt forskningssamarbeid innenfor atomberedskap og fiskeri- og ressursforvaltning, altså områder der det er åpenbart nasjonale interesser.

Som hovedregel skal alle institusjonelle avtaler mellom norske og russiske institusjoner legges på is. Institusjonene kan velge å opprettholde avtaler, men det skal gjøres etter en grundig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Når det gjelder forsker-til-forsker-samarbeid, er det ikke i Norges interesse at dette tas ned. Vi ønsker et uavhengig russisk akademia, i tråd med vanlige normer for akademisk frihet. Men vi erfarer dessverre at akademiske institusjoner er under sterkt press. Nylig skrev over 200 russiske universitetsrektorer under på en propagandapreget uttalelse til støtte for invasjonen av Ukraina. Det viser at alternative stemmer i russisk akademia trenger vår støtte. Nå er nok realiteten sånn at også folk-til-folk-samarbeidet og forsker-til-forsker-samarbeidet kan bli vanskelig å gjennomføre i praksis, men det skal ikke stå på oss, vi ønsker ikke å ramme uskyldige russiske borgere.

Vi har mange ukrainske, russiske og hviterussiske studenter og ansatte i vår sektor, og dem skal vi ivareta på best mulig vis. Det er viktig for meg å være helt tydelig på at våre tiltak er rettet mot russiske myndigheter, ikke mot studenter og ansatte ved våre institusjoner. De er våre venner.

Justisdepartementet har avklart at alle ukrainske studenter i Norge inntil videre er fritatt for returplikten hvis oppholdstillatelsen deres er i ferd med å gå ut. De kan altså få bli i Norge inntil videre. Vi forbereder oss nå (presidenten klubber) på en potensiell flyktningstrøm. Dugnadsånden er stor (presidenten klubber igjen), dette kommer vi til å klare.

Presidenten: Da er tiden ute.

Tore Vamraak (H) []: Takk for svaret fra statsråden. Avslutningen på svaret bringer meg over på oppfølgingsspørsmålet, som handler om at departementet har mottatt rapporter om at russiske studenter og ansatte ved norske UH-institusjoner har blitt utsatt for hets, og dette er selvfølgelig helt uakseptabelt. Derfor er det prisverdig at departementet har sendt ut brev til alle høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner i landet og bedt dem om å ha en særlig oppmerksomhet på dette. Det er godt å se at flere av institusjonene også har vært ute og sagt at de selvsagt stiller opp.

Mitt spørsmål er derfor: Hvilke tiltak gjennomfører departementet selv for å motvirke hets av russiske studenter og ansatte i norsk UH-sektor?

Statsråd Ola Borten Moe []: Vi tar selvsagt avstand fra alle tilfeller av det som skulle være av hets mot russiske borgere i Norge – det er det ingen grunn til at det skal være. Som representanten selv var inne på, har vi sendt brev til universitetene og høyskolene og bedt dem om å være oppmerksomme på problemstillingen. Utover det har ikke vi noen spesifikke tiltak. Jeg vil imidlertid helt kort tilføye at jeg som borger i dette samfunnet ikke opplever at man ikke klarer å skille mellom regimet i Kreml og den vanlige russer. Jeg tror det norske folk ser på det russiske folk som sine venner, sine gode naboer i øst. Jeg håper og tror at i den grad vi ser det, kommer det til å være svært begrenset og ikke-eksisterende framover.

Tore Vamraak (H) []: Takk for svaret. Jeg deler også statsrådens oppfatning om at det er den generelle holdningen i samfunnet. Så viser nettopp de rapportene som departementet har mottatt, at det forekommer tilfeller av hets. Jeg er glad for at det følges opp.

Så er det slik at norske studenter og forskere både har blitt og vil bli nødt til å avbryte sine studier og forskning i Russland som følge av Russlands invasjon og norske sanksjoner. Hvilke tiltak gjennomfører statsråden for å sørge for at disse uskyldige tredjepartene blir minst mulig skadelidende? Og helt konkret: Vil eksempelvis statsråden tilby studentene som avbryter sine studier i Russland, umiddelbart å bli sluset inn på norske studiesteder?

Statsråd Ola Borten Moe []: Det er et viktig spørsmål. Vi har en god del norske studenter på ulike program i Russland. Den praktiske utfordringen akkurat nå er å få dem hjem på en trygg måte, i den grad de vil det. Og så er det selvsagt helt naturlig at de etter hvert som de kommer hjem, blir sluset inn i det norske utdanningssystemet og får gjort ferdig utdanningsløpene sine der.

Spørsmål 4

Rasmus Hansson (MDG) []: Jeg må først få beklage at jeg snublet i talerlisten forrige gang dette spørsmålet skulle opp, og jeg vil takke statsråden for at han tålmodig stiller opp igjen for å besvare et viktig spørsmål, som lyder som følger:

«Vardø er værhardt. Fiskebåter som ligger til kai, blir ødelagt av værets herjinger. Dette legger vesentlige begrensninger på Vardøs mulighet til å styrke kystfisket som samfunnet er helt avhengig av. Derfor har politikere fra alle partier i Vardø kommune kjempet for ny ytre molo i lang tid. Moloen er inne i Nasjonal transportplan 2022–2033. Moloen er ferdigprosjektert og områdene ferdigregulert.

Kan statsråden garantere at arbeidet med ytre molo i Vardø blir igangsatt i løpet av 2022?»

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Først til innledningen til representanten Rasmus Hansson: Jeg ventet tålmodig her for en måneds tid siden, da spørsmålet skulle stilles, men jeg vil kanskje først og fremst takke presidenten for tålmodigheten og for at vi kan gjenta det en måned etter.

Til spørsmålet: Regjeringen vil ruste opp havner og farleder for å sikre vekst og utvikling i fiskeriavhengige kystsamfunn. Dette er et viktig satsingsområde som er nedfelt i Hurdalsplattformen. Vardø er av stor betydning for fiskerinæringen i Øst-Finnmark, og derfor er dette et prosjekt jeg vil ha oppmerksomhet om. I Nasjonal transportplan 2022–2033 er det satt av 200 mill. kr til tiltak i tilknytning til havnen i Vardø, og prosjektet skal etter den planen som jeg overtok fra forrige regjering, kunne starte opp innen 2027.

Jeg har stor forståelse for utålmodigheten i Vardø-samfunnet, og jeg deler den utålmodigheten med befolkningen og næringslivet i Vardø. Samtidig kommer vi ikke utenom at alle prosjekter må utredes og planlegges før de igangsettes, slik at vedtak om bevilgning bygger på riktige kostnadsanslag, og at alle bestemmelser etter relevant regelverk er overholdt. Mudring fra land og utfylling i sjø vil i de fleste tilfeller også utløse krav om tillatelse etter forurensningsloven.

Som følge av regionreformen har ikke Kystverket oppdaterte planer for alle tiltakene som ligger inne i NTP 2022–2033, og flere av dem krever derfor videre utredninger og avklaringer. Det gjelder bl.a. moloprosjektet i innseilingen til Vardø.

Det er synd at Kystverket nå er i en slik posisjon. Dette må ses i sammenheng med Solberg-regjeringens beslutning om å overføre statens ansvar for fiskerihavner til fylkeskommunene og nedbyggingen av Kystverkets planleggings- og prosjekteringskapasitet fra 2017 og fram til regjeringsskiftet. Dette har gitt en stopp i planleggingen av denne typen prosjekter. Vi er nå i gang med å bygge den kapasiteten opp igjen og vil gå i dialog med fylkeskommunene for å realisere gjeninnføring av det statlige eierskapet i tråd med Hurdalsplattformen.

Kystverket er i kontakt med kommunen for å avklare status og gjennomgående behov i prosjektet. Det er gjennomført ett møte, og Kystverket skal nå vurdere underlag som oversendes fra kommunen. Uavhengig av dette er det ikke realistisk å starte opp prosjektet i 2022.

Rasmus Hansson (MDG) []: Jeg takker for det svaret, som gir grunnlag for en viss optimisme, men også grunnlag for ikke å trappe ned trykket på regjeringen for å få molo i Vardø framskutt.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt uttalte på Kirkenes-konferansen i februar:

«Uten folk, ingen sikkerhet.»

Befolkningsutviklingen i Øst-Finnmark er, som vi alle vet, bekymringsfull, og har vært det over lang tid. Ukrainernes heroiske kamp mot Russland viser veldig tydelig hvor viktig også sivilbefolkningen er i sikkerhetspolitikken. For Vardø, som er vår aller ytterste utpost mot Russland, handler befolkningsutviklingen i stor grad om fiskerinæringens kår. Er statsråden enig i at en ny molo i Vardø er et godt eksempel på tiltak som vil bidra til å styrke bosetting og dermed sikkerhetssituasjonen i Øst-Finnmark?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Jeg er selvsagt helt enig i utenriksministerens vurderinger knyttet til det at det bor folk i Øst-Finnmark. Det å bygge opp næringsaktivitet i området er sentralt for denne regjeringen. Når det gjelder spørsmålet om moloen, har jeg redegjort for at det er en del jobb igjen å gjøre. Jeg følger nøye med på den utviklingen som skjer, og på de næringsinitiativene som er i Vardø. Det er flere spennende initiativ som vi skal følge nøye med på. Jeg har også besøkt Vardø ved to anledninger gjennom de siste par årene, så jeg er godt oppdatert på det som skjer der. Vi trenger at det bor folk i Øst-Finnmark. Vi trenger at det bor folk i Vardø. Det er viktig for denne regjeringen.

Rasmus Hansson (MDG) []: Takk for bekreftelsen på viktigheten av bosettingen i Vardø. Det framgår av Kystverkets handlingsplan at den vil bli justert etter det til enhver tid gjeldende statsbudsjettet. Med andre ord er det opp til statsråden om ny molo i Vardø blir prioritert i denne perioden, mens det er rimelig sannsynlig at statsråden sitter med makten. 2027 er veldig lenge til. Vil fiskeriministeren bekrefte at han vil prioritere å få bygd ut ny molo i Vardø lenge før 2027, som er svært langt ut i den perioden som statsråden med rimelig sannsynlighet har kontroll på?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Jeg tror ikke vi skal ta en diskusjon her om hvor lenge denne statsråden skal ha ansvaret for fiskeri og havområder. Regjeringen har i alle fall en ambisjon om at vi kan styre landet trygt lenge, for det trengs en ny kurs. Jeg tenker også at det som har skjedd gjennom de siste årene, ikke minst når det gjelder fiskerihavner – den utviklingen jeg redegjorde for, som legger så store begrensninger for hva som er mulig å få gjort raskt, nå etter regjeringsskiftet – tilsier at vi bør jobbe hardt for at vi kan fortsette å styre over noe lengre tid.

Det prosjektet som nå er framarbeidet av kommunen, er ikke det samme prosjektet som ble lagt til grunn i forrige NTP. I NTP 2018–2029 ble det lagt til grunn to indre moloer. Den løsningen ble senere optimalisert og gjennomført gjennom tilskuddsordningen for kommunale fiskerihavneanlegg som en ny indre molo. Det prosjektet som nå ligger til grunn i gjeldende NTP, er en ny ytre molo, og jeg har redegjort for det arbeidet som Kystverket nå gjør for å se hva som er mulig å få til.

Spørsmål 5

Ingjerd Schou (H) []: «Under toppmøtet mellom EU og Den afrikanske union i Brussel i februar i år varslet EU intensjon om å investere store summer i utbygging av grønn og digital infrastruktur i Afrika, bl.a. gjennom det såkalte «Global Gateway». Dette kan sees på som investeringer i globale fellesgoder.

Hvordan forholder regjeringen seg til dette initiativet fra EU?»

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Jeg takker representanten Schou for et veldig spennende og interessant spørsmål.

God og effektiv infrastruktur er avgjørende for bærekraftige og velfungerende samfunn. Dette er bl.a. nedfelt i bærekraftsmål 9, om å bygge robust infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon.

I mange utviklingsland vet vi at dette er en betydelig utfordring. Pandemien har rammet den industrielle sektoren veldig hardt og har virket destabiliserende på globale verdikjeder. Pandemien har også synliggjort det økende digitale skillet i verden.

I likhet med Norge er EU en sentral utviklingspolitisk aktør, og det såkalte instrumentet for naboskap, utvikling og internasjonale partnerskap, eller NDICI, som vil gjelde for de neste årene, omfatter totalt 80 mrd. euro i bistand. Digitalisering, bærekraftig transport og grønn energi er sentrale pilarer i EUs utviklingspolitikk.

Å nå bærekraftsmålene i utviklingsland krever betydelige investeringer utover bistanden. Global Gateway, som EU-kommisjonen lanserte i desember 2021, vil i noen grad finansieres gjennom EUs bistandsbudsjett, men i tillegg legges det opp til at en stor del av finansieringen kommer fra europeiske finansieringsinstitusjoner og mobilisert privat kapital.

For budsjettperioden 2021 til 2027 skal Global Gateway finansiere prosjekter med en samlet verdi på opptil 300 mrd. euro. Halvparten skal gå til Afrika og omfatter støtte til tiltak for en inkluderende grønn og digital transformasjon gjennom investeringer i energi, helse, utdanning og forskning. Programmet for grønn transformasjon omfatter tiltak rettet inn mot fornybar energi, biodiversitet, matsikkerhet og reduksjon av klimasårbarhet gjennom tilpasning og forebygging. Det vil også, har jeg blitt fortalt, fokusere på etablering av nye arbeidsplasser for å gi bedre muligheter for de store ungdomskullene som er i vente.

Innen energi vil et hovedformål være utbygging av fornybar energi og hydrogenproduksjon samt støtte til nødvendige sektorreformer. Dette samsvarer veldig godt med norske prioriteringer og er viktige bidrag for å nå både Parisavtalen og bærekraftsmålene.

Det er avgjørende at satsing på infrastruktur og store energiprosjekter følger etablerte internasjonale standarder. Her spiller EU og andre likesinnede en viktig rolle. Norsk bistand går ikke gjennom Global Gateway, men vi har en god dialog med EU om gjennomføring av tiltak som vil bidra når det gjelder grønn gjenoppbygging og omstilling i Afrika.

Ingjerd Schou (H) []: En vedvarende utfordring for norsk utviklingshjelp har vært spørsmål om globale fellesgoder og hvordan disse ikke kvalifiserer som FN-godkjent bistand. Det påvirker også hvor mye Norge kan gi til fellesgodene. Anser statsråden dette som et problem?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Det er riktig at det er en økende internasjonal debatt om forholdet mellom såkalte globale fellesgoder og den ODA-godkjente bistanden. Jeg opplever ikke at dette er en presserende utfordring i norsk utviklingspolitikk, men det er en relevant debatt som pågår, og som kommer i økende grad også her hjemme.

For å nå bærekraftsmålene i utviklingsland kreves det betydelige investeringer utover bistanden. Det er behov for offisielt godkjent bistand, altså ODA, men det kreves også mye internasjonal finansiering til globale fellesgoder. Regjeringen vil vurdere hvordan budsjettene i årene framover både kan bidra til å løse fattigdomsutfordringene og klimautfordringene og behovet for finansiering i utviklingsland i møte med klimaendringene. Regjeringen har innledet en prosess for arbeidet med disse problemstillingene og hvordan vi kan sette dette inn i den internasjonale debatten om globale fellesgoder.

Ingjerd Schou (H) []: Årsaken til at flere spørsmål om særlig klima og helse ikke kvalifiserer som utviklingshjelp, er at de berører flere land. Like fullt er disse tiltakene viktige, faktisk berører de kanskje noen av de viktigste spørsmålene framover. Det har bl.a. pandemien som vi nettopp har vært gjennom, og som fortsatt pågår, og utvikling og distribusjon av vaksiner vist oss. Er ikke EU en naturlig samarbeidspartner for arbeidet med globale fellesgoder?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Det er riktig som representanten påpeker, at ODA rammer inn bruken av bistand når det gjelder noen tematiske sektorer – som er vide, vil jeg si – men også når det gjelder hvilke land som kan inkluderes. Jeg opplever allikevel ikke at dette er en stor begrensning på våre prioriteringer, men det er en debatt som i økende grad kommer fordi man må se utvikling og klimaarbeidet enda mer integrert. Derfor er vi aktive i den internasjonale debatten om globale fellesgoder.

Når det gjelder EU som partner, vil jeg si: Ja, EU er en av verdens ledende utviklingspolitiske aktører. Vi har et godt samarbeid på embetsnivå, og det er helt naturlig at vi også har en tett dialog med EU politisk om utviklingsspørsmål.

Spørsmål 6

Fra representanten Hårek Elvenes til forsvarsministeren:

«Den 1. mars var statsministeren og forsvarsministeren til stede under den høytidelige mottakelsen av Norges første P-8-A Poseidon maritime overvåkingsfly, og anerkjente i utvetydige ordelag betydningen av nye maritime overvåkingsfly og Evenes flystasjon. Dette er et kvantesprang for norsk maritim overvåking, og første gang på over 30 år at Forsvaret mottar et nytt maritimt overvåkingsfly.

Er det noe som tilsier at innfasing av flyene ikke vil gå etter planen, eller ikke vil gi den forventede økningen i maritim overvåkingskapasitet?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spørretime.

Spørsmål 7

Terje Halleland (FrP) []: La meg først få lov til å gratulere statsråden med jobben han har gjort i Nairobi, og ønske ham lykke til videre med arbeidet mot plastforurensning.

«Regjeringen skriver i Hurdalsplattformen at en ønsker å «Kutte norske utslipp med 55 pst. mot 2030 sammenlignet med 1990, som et delmål på veien mot netto nullutslipp i 2050. Utslippsmålet gjelder hele økonomien, inklusive kvotepliktig sektor».

Hva har regjeringen beregnet at den økte kostnaden vil være ved å inkludere kvotepliktig sektor i krav til kutt innenlands?»

Statsråd Espen Barth Eide []: La meg først få takke for gratulasjonen. Dette er en lagseier, etter mange års innsats fra flere norske regjeringer, så vi setter pris på det.

Den menneskeskapte klima- og naturkrisen er vår tids største utfordring, og vi er nødt til å få til raskest mulig utslippskutt på alle felt. Det er nå en veldig omfattende internasjonal dugnad for å lykkes med det på alle områder. Det vi gjør ved å si at utslippsmålene i Norge skal være økonomidekkende, altså gjelde hele økonomien, er ikke i og for seg at vi hever dem, men at vi sier at flere skal være med på å nå dem. De skal deles på hele økonomien fordi hele økonomien må gå mot å bli mer fornybar, mer sirkulær og mer bærekraftig. Året 2030 er jo ikke et ferdig mål, det er en rundingsbøye på veien mot karbonnøytralitet og netto null på lengre sikt.

Vi anser det slik at mange av klimaløsningene ligger i industrien, i kvotepliktig sektor, og vi ser at fra viktige deler av norsk industri har det lenge vært argumentert for at de kan gjøre veldig mye mer for å få ned utslippene der. Jeg vil bl.a. vise til den viktige rapporten Prosess21, som snakker om halverte utslipp og doblet eksport fra norsk prosessindustri, som er i kvotepliktig sektor, og også det forliket som ble inngått med olje- og gassbransjen i forbindelse med skattepakken, der de skulle kutte 50 pst. av sine utslipp innen 2030. Dette vil også telle mot hele økonomien. Det er ikke nødvendigvis noe vanskeligere i kvotepliktig sektor enn i ikke-kvotepliktig sektor. Faktisk kan det være terskelkutt – når en stor industribedrift f.eks. går fra kullbaserte løsninger som reduksjonsmiddel til ren hydrogen, eller til hydrogen istedenfor naturgass i varmeproduksjonen, vil det være betydelige kutt over natten den dagen de gjør det.

Vi har ikke et helhetlig sammensatt kostnadsbilde for hva det koster, det har vi i og for seg heller ikke for ikke-kvotepliktig sektor, men det jobbes intenst med dette, også sammen med berørt industri, for å finne ut både hva utfordringene er, hva mulighetene er, og hvordan man best kan oppnå det, bl.a. gjennom det vi kaller klimapartnerskap med næringslivet.

Jeg har lyst til å understreke at dette er den veien det går nå i hele den industrialiserte verden. Det er ingen tvil om at de som raskest klarer å produsere innsatsfaktorer som f.eks. stål og aluminium med nullutslipp eller lavest mulig utslipp, vil vinne i konkurransen over dem som fortsatt har utslipp. Så dette har etter hvert blitt et slags kappløp mot toppen, og jeg tror det ville være veldig uklokt om vi fortsatte å finansiere innovasjon i utlandet, når vi kunne brukt mer av ressursene på å finansiere innovasjon og nyskapning i norsk næringsliv.

Terje Halleland (FrP) []: Takk for svaret. Jeg må si at intensjonen er god og målsettingen alltid har vært der, men jeg reagerer på at en kan skrive sånne målsettinger i et forhåpentligvis forpliktende program uten å ha kompetansen på hva dette vil koste.

La meg da spørre statsråden: Hvor mye større er utslippskuttene, når Norge egentlig motarbeider effekten av kvotepliktig sektor? Det viktigste spørsmålet er gjerne: Trenger Norge å gjøre dette for å opprettholde sine internasjonale forpliktelser?

Statsråd Espen Barth Eide []: Takk for gode spørsmål. For å ta det siste først: Nei, det er ikke nødvendig å sette mål for kvotepliktig sektor utover det som følger av samarbeidet med EU, hvor vi deler på dette gjennom kvotesystemet. Svaret på det er klart og tydelig. Men vi ser at svært mange land – andre nordiske land, Tyskland, Storbritannia og EU som system – nå faktisk kommer med en rekke tilleggsvirkemidler. Man har for lengst innsett at markedet alene ikke løser dette. Kvotesystemet er et veldig godt virkemiddel, men vi ønsker å supplere kvotesystemet med tilleggsvirkemidler som gjør at mye av denne innovasjonen skjer i norsk industri framfor utenlandsk industri, og at vi da har arbeidsplasser også i et framtidig lavutslippssamfunn. Alternativet er jo at det skjer andre steder først, og at vi mister arbeidsplassene våre, for det som skjer i EU, er alvorlig ment: Man har tenkt å omstille økonomien i retning av fornybar og bærekraftig. Jeg mener at dette er riktig – å sette seg et slags tilleggsmål utover våre juridiske forpliktelser, som et omstillingsmål for Norge.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg takker for svaret, og jeg takker for bekreftelsen om at disse kuttene i kvotepliktig sektor ikke er noe som Norge er pålagt for å opprettholde våre internasjonale forpliktelser. Da kan vi gjerne også bare få bekreftet dette for en viktig del av kvotepliktig sektor, petroleumsaktiviteten på norsk sokkel. Vi har altså ikke noen internasjonale forpliktelser til å gjennomføre kutt på norsk sokkel og den petroleumsaktiviteten som er der?

Statsråd Espen Barth Eide []: Det er vel ikke helt riktig oppfattet, med all respekt for representanten Halleland, for vi har en forpliktelse til å oppnå de kuttene vi kan, gjennom det svært omfattende klimasamarbeidet med EU, som omfatter både en konkret klimaavtale – som den forrige regjeringen la fram, og som fikk veldig bred støtte i Stortinget – og vårt samarbeid om kvotesystemet, hvor man faktisk skal ta kutt der man kan, og man skal jobbe solidarisk for å kutte. Så vi er faktisk forpliktet til å ta disse kuttene, men kvotesystemet hjelper oss til å fordele dem mellom land.

Det vi sier nå, er at kvotesystemet gjør en utmerket jobb. Det begynner jo å bite, for kvotene begynner nå å bli så dyre at det begynner å lønne seg å kutte faktiske utslipp, ikke bare betale for dem. Den trenden kommer til å fortsette til kvoteprisene blir høyere og høyere og til slutt astronomiske fordi det da er veldig få kvoter igjen. Det er lurt å forberede norsk industri på den framtiden allerede nå, slik stort sett alle land som ligner på oss, nå gjør. Det er veldig få land igjen som bare viser til kvotesystemet. Sånn var det før, sånn er det ikke nå.

Spørsmål 8

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Rauand Ismail til klima- og miljøministeren, tas opp av representanten Rasmus Hansson.

Rasmus Hansson (MDG) []: «Mandag kom IPCCs andre delrapport. Nok en gang kom det en klimarapport med et svært alvorlig budskap, som understreker at alle land må skjerpe klimapolitikken fremover. I Hurdalsplattformen heter det følgende: «Innen 2030 skal 55 prosent av de norske klimagassutslippene kuttes, målt mot 1990. Denne forpliktelsen gjelder hele økonomien, inklusive kvotepliktig sektor.»

Kan statsråden si når dette målet vil bli meldt inn til FNs klimakonvensjon og tas inn i den norske klimaloven?»

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg takker for dette spørsmålet om verdens viktigste spørsmål, nemlig hvordan vi klarer å nå klimamålene i tide. Som vi var litt inne på i forrige svar, er det ikke bare et spørsmål om retning, for retningen er nå riktig, men farten er for lav. Man må få opp farten, og derfor må man stille strenge krav. Per i dag har vi en klimalov, som har veldig bred støtte i Stortinget, som slår fast dagens mål. Der er altså ikke-kvotepliktig sektor spesifisert for Norge, også der gjennom et bredt samarbeid med EU, og så har vi kvotesystemet i tillegg til det. Jeg svarte nettopp på at vi har et nasjonalt mål, som framkommer av Hurdalsplattformen, om at vi skal nå 55 pst. i hele økonomien, et økonomidekkende mål. Det er ikke det samme som at vi melder inn det til FN. Det har å gjøre med at vår nåværende innberetning til FN er basert på et veldig omfattende og veldig konstruktivt samarbeid med EU, og i det samarbeidet mener vi at det er lurt å stå på grunnprinsippet med hensyn til juridiske forpliktelser, og så setter vi et mål oppå det som vi kaller et omstillingsmål.

Det er en måte å gjøre det på som vi deler med mange land som ligner på oss. Danmark har f.eks. et nasjonalt mål om 70 pst. kutt i hele den danske økonomien. Tyskland har et mål som er nesten like ambisiøst, 65 pst. for hele sin økonomi. Det betyr ikke at det er de målene de har meldt inn til FN, for der opererer Europa i fellesskap, og Norge og Island har gått med i det omfattende samarbeidet med Europa.

Når det er sagt, skal vi, slik vi ble enige om i Glasgow, gå igjennom våre innmeldte klimamål i løpet av året 2022. Vi har en forpliktelse til det, og vi kommer tilbake på egnet måte med å si om det også fører til endringer i den nasjonale innberetningen som er levert til FN. Her snakker vi altså om to typer mål. Begge gjelder, begge er alvorlig ment, men det ene forplikter staten utad, det andre er et omstillingsmål for norsk økonomi.

Rasmus Hansson (MDG) []: Takk for et informativt svar, statsråd. Det er svært viktig å forplikte seg internasjonalt til de klimamålene man har. Det gir troverdighet, og det øker nivået av forpliktelse. Så er det jo slik at norsk klimapolitisk historie er – med all respekt – en sammenhengende serie av utslippskuttmål og løfter som er blitt brutt, uten unntak. Forstår statsråden at det reiser en viss bekymring når regjeringens signal er at det ambisiøse målet man har fastsatt nasjonalt, ikke blir tydelig innmeldt til den internasjonalt forpliktende prosessen vi også er en del av?

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg er egentlig glad for anledningen til å diskutere dette med Stortinget, for det er viktig å få fram hva som er hva her. Vi har altså en svært ambisiøs målsetting for norsk økonomi som Stortinget har stilt seg bak gjennom klimaloven, og den gjelder faktisk hele økonomien, men den gjelder hele økonomien hvor deler av det oppnås i samarbeid med en større økonomi vi inngår i, nemlig den europeiske, altså EU, Norge og Island. Det er det ingen tvil om, og det er et forpliktende mål vi skal nå solidarisk sammen med EU når det gjelder kvotepliktig sektor, og nasjonalt når det gjelder ikke-kvotepliktig sektor.

Det denne diskusjonen går på, er statusen for vår ambisjon om i hvert fall å oppnå gjennomsnittet av de kuttene i Norge. Vi resonnerer, som mange land, slik at det ikke kan være sånn at alle land mener at andre skal gjøre mer enn dem, men det er altså innenfor rammen av et mål som egentlig er like ambisiøst. Spørsmålet er hvor mye som tas i Norge, og hvor mye som tas sammen med våre naboer i Europa.

Rasmus Hansson (MDG) []: Igjen takk for en interessant oppfølging av diskusjonen. Som statsråden selv påpekte, er det fortsatt for lite, for sent. Det er behov for enda høyere klimagassutslippskutt, og andre land har høyere mål enn Norge har. Miljøpartiet De Grønne argumenterer for et vesentlig høyere mål. Det skal gjøres en vurdering av dette målet i løpet av 2022. Kan vi se for oss at regjeringen kommer til å øke det kuttmålet som i dag er på 55 pst., og som trenger å være høyere?

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg skal understreke at vi kommer til å gjøre en grundig, ærlig og usminket gjennomgang av om de målene vi har, er i tråd med de temperaturmålene vi nå har satt oss, og den kunnskapen vi nå har. Det følger av en beslutning vi jo var med på å ta i Glasgow om en slik gjennomgang i 2022, så det vil vi selvsagt gjøre. Vi vil gjøre de grepene som er nødvendige for å oppfylle det, og vi vil naturligvis involvere Stortinget i det når vi kommer så langt.

Jeg har veldig lyst til å understreke at det er viktig å erkjenne at de målene Norge har, ikke er spesielt radikale. De er gjennomsnittlige europeiske mål. USA er nesten på samme sted, 52 pst., og Europa altså på 55 pst. i hele økonomien, økonomidekkende for Europa som helhet. Det mener jeg er bra, og det kan være at flere av oss kommer til at man må gå lenger enn det.

Så skal vi huske på at en del andre land har den fordelen at de fortsatt kan fase ut kull. Det kan ikke vi, for vi bruker ikke kull, så det er litt mer krevende å oppnå 55 pst. i Norge enn det er å oppnå 65 pst. i Tyskland.

Spørsmål 9

Presidenten: Dette spørsmålet er overført til arbeids- og inkluderingsministeren som rette vedkommende.

Tobias Drevland Lund (R) []: Mitt spørsmål til statsråden er ganske stort, men jeg prøver:

«Hva gjør regjeringen for å sette kommunene i stand til å ta imot flyktninger fra Ukraina på kort og lang sikt, og hvordan ser man for seg å styrke frivillighetssektoren som vi vet er svært viktig i dette arbeidet?»

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Som ansvarlig statsråd for integreringspolitikken, herunder bosetting og kvalifisering av flyktninger, har jeg fått spørsmålet oversendt fra kommunal- og distriktsministeren.

Vi vet ikke hvor lenge krigen i Ukraina vil vare, hvor mange flyktninger som vil komme til Norge, eller hvor lenge de vil bli. De som kommer, skal bosettes av kommunene og i kommunene. Jeg setter derfor pris på kommunenes positive vilje til å bosette flere flyktninger og vil samarbeide tett med kommunene om denne oppgaven.

Min første prioritet i denne situasjonen er å få bosatt dem som får oppholdstillatelse i Norge, så raskt som mulig. Noe av det viktigste vi kan gjøre for mennesker som flykter fra krig, er å gi dem mulighet til å komme i gang med livet sitt gjennom rask bosetting, barnehage, skole, opplæring og kvalifisering, mulighet for arbeid og integrering.

For at flyktningene skal slippe å sette livet sitt på vent, er det viktig at barn og unge får gå i barnehage og skole, og at unge og voksne kan gjenoppta eventuelle studier eller ta i bruk sin kompetanse i arbeidsmarkedet. Regjeringen vil innføre en ordning med midlertidig kollektiv beskyttelse for ukrainske statsborgere som søker asyl i Norge. Dette gir en raskere avklaring av status og rettigheter for dem som kommer. Flyktninger med denne tillatelsen får tilbud om bosetting med offentlig hjelp. De har rett og plikt til introduksjonsprogram og norskopplæring.

Kommuner som bosetter flyktninger, mottar integreringstilskudd og tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Her bruker vi et veletablert system som kommunene kjenner, og som sikrer at kommunene får dekket sine utgifter.

Mitt departement har ansvar for samarbeidsavtalen om mottak og bosetting av flyktninger mellom staten – Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Barne- og familiedepartementet – og kommunesektoren ved KS. Denne avtalen vil vi fornye denne uken, og jeg ser fram til å undertegne den med KS på fredag.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi, skal bidra til at det konkrete arbeidet med å bosette flyktninger blir gjennomført, og at de blir bosatt styrt, spredt, raskt, effektivt og treffsikkert. Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting av flyktninger bidrar under ledelse av IMDis direktør til samordnet bosetting av flyktninger og har deltakere fra både statlig og kommunalt nivå. Utvalget innkalte til et ekstraordinært møte 1. mars på grunn av forventet økt bosettingsbehov og vil følge situasjonen tett.

IMDi har fått i oppdrag av departementet å gjøre nødvendige forberedelser som følge av økte flyktningankomster. Direktoratet har sendt brev til alle landets kommuner, der de oppfordres om å vurdere sin bosettings- og tjenestekapasitet, sett i lys av situasjonen.

Som jeg varslet i går, tar regjeringen sikte på raskt å utarbeide en midlertidig lov for å sikre integreringstiltak i mottaksfasen for dem som blir sittende i mottak over en viss tid, i påvente av bosetting. I dette lovarbeidet vil vi også legge inn forslag om en enklere kartlegging før bosetting enn det som i dag er regulert av integreringsloven.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg takker for svaret, og la meg også benytte anledningen til å gratulere statsråden med ny statsrådspost.

Mange ukrainere har flyktet til eller har blitt hentet til Norge av venner og familie som allerede er bosatt i Norge, og er i den forstand allerede i en integreringssituasjon og har et nettverk. Det er bra. Da er det viktig at ukrainske flyktninger så raskt det lar seg gjøre, får muligheten til å komme ut i arbeid. I dag koster gebyret for å søke om arbeidstillatelse over 6 000 kr, og det kan være en høy terskel for mange å betale det når man kommer til et nytt land. Hvordan vil regjeringen tilrettelegge for at ukrainere kommer raskt i arbeid, og vil regjeringen vurdere f.eks. midlertidig å fjerne gebyret på søknad om arbeidstillatelse, i lys av situasjonen vi er i nå?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er, som representanten sier, mange som allerede er kommet. Mange av dem har kommet til mottak, mens noen bor hos venner og bekjente i private hjem. Vi skal ikke gjøre forskjell på noen. Det er viktig at alle som er her, skal få rettighetene, men også gjennomføre de pliktene som de har. Da er grunnleggende kunnskap i norsk språk og samfunnskunnskap en viktig del av det. Vi samarbeider tett med kommunene om dette, og vi skal følge situasjonen nøye. Vi skal også vurdere tiltak fortløpende for å se på dette. I utgangspunktet er det kommunene og mange frivillige organisasjoner som bistår i dette arbeidet. Jeg er veldig glad for at de ønsker det, og vil samarbeide tett med dem. Bosetting og integrering skjer lokalt. Derfor er det der vi skal følge det opp, i det sporet.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg takker for svaret.

Over til noe annet: Fra forrige ekstraordinære flyktningmottak i Norge, i 2015 og 2016, husker vi at det kommersielle selskapet Hero var en av aktørene som virkelig slo seg opp og tjente gode penger på situasjonen. Ved utgangen av 2015 drev selskapet hele 70 mottak, og toppåret 2016 resulterte i 52 mill. kr i overskudd etter skatt. I Hurdalsplattformen heter det:

«Grunnleggende velferdstjenester skal ikke kommersialiseres, og en ny regjering skal kraftig redusere omfanget av kommersielle aktører i velferden.»

Jeg er sikker på at statsråden kjenner til dette. Jeg synes det er et godt sitat, for så vidt, men spørsmålene mine er: Hvordan tenkes målsettingen i Hurdalsplattformen å anvendes i lys av dagens situasjon? Har regjeringen en plan for å sikre at den pågående flyktningkrisen i Ukraina ikke ender opp med å bli en utbyttefest for kommersielle selskaper som vil drive asylmottak?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Nå gjør IMDi nødvendige forberedelser innenfor sitt ansvarsområde, som følge av økte flyktningankomster. De er bl.a. bedt om å sørge for raskere og nødvendig kartlegging av tilretteleggingsbehov for ukrainere – hvilke nettverk de har i Norge, og hvilken kompetanse de har. Vi er i gang med dette arbeidet og har dialog med kommunene, bl.a. gjennom møter som skal være både i morgen og på fredag, og da er det viktig at vi lytter til dem når vi ser hvor de kan ta imot.

Så må jeg i og for seg dele intensjonen om at det er flyktningene vi skal hjelpe i denne situasjonen, og det skal vi følge opp, men jeg tror også at vi på en måte må se i øynene at vi kanskje er nødt til å bruke noe privat kapasitet. Det kommer an på behovet de kommende dagene og ukene.

Spørsmål 10

Frank Edvard Sve (FrP) []: «Den 4. oktober 2021 var det eit oppslag i NRK Møre og Romsdal der ferjeaksjonen i fylket skulle kaste Ap-politikar Per Vidar Kjølmoen av ferja dersom lovnaden om halvering av ferjetakstane ikkje vart innfridd. Frå nyttår kom det berre smular i kutt av ferjeprisane, og befolkninga i ferjefylka føler seg grundig forført. Det vart også lova gratis ferjer til samband med under 100 000 passasjerar, noko som heller ikkje er levert eller gjennomført.

Vil statsråden sikre at Kjølmoen ikkje må i havet, og når vert ferjeløfta innfridde?»

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: I spørretimen den 8. desember i fjor svarte jeg på et spørsmål som handlet omtrent om det samme, fra representanten Sve. Derfor blir svaret omtrent det samme som i desember i fjor.

Det er viktig å huske at utgangspunktet for det såkalte ferjeopprøret var at det hadde vært en stigning i prisene over år. Det var i den perioden da den foregående regjeringen – høyreregjeringen hvor Fremskrittspartiet var med i deler av perioden – hadde ansvaret. I Hurdalsplattformen står det at regjeringen har som mål at takstene på ferjesambandet totalt sett skal halveres i løpet av fireårsperioden sammenliknet med nivået fra den 1. januar 2021, og videre at det er staten som skal dekke kostnadene for dette. La oss derfor ha takstnivået 1. januar 2021 som utgangspunkt for ulike sammenlikninger, slik jeg gjør i det følgende.

I budsjettforslaget for 2022 la Solberg-regjeringen opp til å reversere deler av takstreduksjonen på 25 pst., som ble innført fra 1. juli 2021. Dette opplegget ville medført at man hadde fått en økning i ferjetakstene på 12,7 pst. ved nyttår. Solberg-regjeringen foreslo å bruke 483 mill. kr på å redusere ferjetakstene i sitt forslag til budsjett for 2022. Med vårt forslag til justering av budsjettet for 2022 ble ferjetakstene redusert med 11,7 pst. ved nyttår i riksveiferjedriften, og det ble lagt til rette for at fylkeskommunene kunne redusere takstene tilsvarende i fylkesveiferjedriften.

Takstene er nå 30 pst. lavere for de reisende enn nivået var 1. januar 2021. For å få til dette plusset Støre-regjeringen på med 489 mill. kr i statsbudsjettet for 2022. Med dette opplegget har vi tatt et vesentlig skritt mot å innfri målet i regjeringsplattformen om å halvere ferjeprisene i løpet av fireårsperioden.

Representanten Sve har også tatt opp spørsmålet om å innføre gratis ferje til øyer og trafikksvake samband. Til dette er det satt av 30 mill. kr i budsjettet for 2022, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett om hvordan vi skal bruke disse midlene.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg trur vi er veldig klare over kva som står i Hurdalsplattforma, og kva som har vore grunnlaget for svaret frå statsråden, både tidlegare og no. Men for befolkninga og næringslivet som brukar ferjene kvar einaste dag, er det ein dramatisk situasjon, sett i lys av at straumprisane har gått til himmels, drivstoffprisane er skyhøge – over 23–24 kr per liter no – og ferjeprisane har ein reelt sett kutta med under 10 pst. samanlikna med 2021/2022. Vanlege folk og næringslivet måler kva dei betalar kvar einaste dag dei køyrer. I debattar i valkampen vart det òg lovd eit kutt på 50 pst. At ein då går tilbake til 1. januar 2021 etter det, er veldig spesielt, men vi registrerer det.

Vil regjeringa reelt sett kutte ferjeprisane med 50 pst., slik at folk vil merke det ut ifrå det nivået som dei til kvar tid har?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Både representanten Sve, undertegnede og Stortinget har hele tiden diskutert reduksjoner i ferjeprisene med utgangspunkt i 1. januar 2021. Således er også vårt ferjeløfte utformet i valgkamp, og således er også Hurdalsplattformen utformet. Vi har konkret brukt nesten 0,5 mrd. kr for å komme et skritt i retning av det målet. Det er ganske bra, og det burde også representanten Sve anerkjenne at det er. Det har ført til at vi har nærmet oss en reduksjon på 12 pst. målt mot nivået fra før nyttår i år. Det betyr at det fortsatt er noe å gjøre for at ferjeløftet skal innfris, men vi er godt i gang.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Maritim Forening har laga ein stor handduk til representanten Kjølmoen kor det står at viss ein ikkje innfrir dei 50 prosentane, hamnar han i sjøen. Faren for at han hamnar i sjøen, er tydelegvis veldig stor, for ein reknar framleis frå 1. januar 2021, og då trur eg vi får vente i spenning på kva som skjer der.

Eg har eit spørsmål om ferjeavløysingsprosjekt. Det er ei rekkje område som får fastlandssamband med ferjeavløysingsprosjekt, med grunngjeving i ferjetakstane som har vore. Vil statsråden sjå på takstane og ferjeavløysingsmodellen i lys av at ferjetakstane også vil gå ned? Det vil dei gjere, og det er bra at dei går ned, men vi er ueinige om nivået. Vil statsråden sjå på ferjeavløysingssystemet opp mot kutt i ferjeprisane?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg registrerte i hvert fall at Sve nå ga oss anerkjennelse for å redusere ferjeprisene, og det synes jeg er et positivt skritt på veien.

Så har jeg lyst til å kommentere at selv om jeg nok personlig kunne hatt stor glede av å se representanten Kjølmoen bade, tror jeg ikke det er et godt nok argument for ikke å holde ferjeløftene våre, som vi har tenkt å innfri.

Spørsmål 11

Olve Grotle (H) []: «Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti la inn rv. 15 Strynefjellet (ny tunnel) i sitt framlegg til NTP, med 500 mill. kr til oppstart i første periode. Arbeidarpartiet, Senterpartiet og andre parti har òg sagt at dei støttar prosjektet med oppstart i første periode. I Loen den 11. februar 2022 opplyste Statens vegvesen at planlegginga først skal starte opp i 2025. Det er for seint til å kome i gang med tunnelbygging i første periode av NTP.

Vil statsråden nå sørge for at planlegginga kan framskundast, slik at tunnelbygginga kan kome i gang i første periode?»

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Når det gjelder forslaget om å prioritere ny rv. 15 nå, vil jeg først bemerke at det i Nasjonal transportplan bare er navngitt prosjekter som starter opp de første seks årene av planperioden. Samtidig er det også satt av en pott med midler som ikke er fordelt de siste seks årene av perioden.

Utfordringer og ambisjoner for transportkorridorene er presentert i stortingsmeldingen. Statens vegvesen skal, med utgangspunkt i de utfordringer, mål og økonomiske rammer som er omtalt i NTP, utvikle strategier og planer for nye investeringer som løser utfordringene på best mulig måte.

Det er utarbeidet en KVU for rv. 15 Strynefjellet. Videre er det gjennomført en ekstern kvalitetssikring, KS1, og regjeringen la i 2018 til grunn at konsept B1, med tunnel fra Skåre til Breidalen og en arm til Geiranger, skal legges til grunn for den videre planleggingen av rv. 15 Strynefjellet.

Prosjektet er ikke omtalt i NTP. Det er likevel opp til Statens vegvesen selv å vurdere hvilke prosjekter de skal sette i gang planlegging av etter plan- og byggingsloven innenfor rammene av Nasjonal transportplan.

Den 8. februar i år offentliggjorde Statens vegvesen sin gjennomføringsplan for 2022–2027 for Nasjonal transportplan 2022–2033. I planen inngår det et planleggingsprogram som viser alle prosjekter som skal planlegges etter plan- og bygningsloven. Her er rv. 15 Strynefjellet omtalt i oversikten over planlegging av riksveiprosjekter for perioden 2022–2077 med forventet planaktivitet i 2024. Statens vegvesen gjør oppmerksom på at prosjekter som ligger med planoppstart etter 2022, kan både utsettes og framskyndes, og at prosjekter kan tas ut og nye kan komme inn. Strekningen er dessuten omtalt som et aktuelt prosjekt med oppstart i siste seksårsperiode.

I behandlingen av Nasjonal transportplan 2022–2033 ble det fremmet et forslag om å prioritere en rekke prosjekter utover den porteføljen som lå inne i stortingsmeldingen. I tillegg har også Stortinget gitt oss i oppdrag å vurdere veiporteføljen i Nasjonal transportplan. Jeg mener det er naturlig å se disse tingene i sammenheng og også se på de veiprosjektene som et flertall støttet i merknader i stortingsbehandlingen av Nasjonal transportplan i denne gjennomgangen. Jeg vil komme tilbake til Stortinget etter at vi har foretatt den gjennomgangen.

Jeg vil til slutt minne om at det ikke foreligger noen samlet enighet om Stortingets innstilling til NTP som peker på både utvidelse av antall veiprosjekter og hvordan disse skal finansieres.

Olve Grotle (H) []: Eg er klar over den saksgangen som statsråden har gått igjennom, og at Strynefjellet ikkje reint faktisk er nemnt ved namns nemning i NTP-en. Eg er også klar over at skal ein setje i gang planlegging, må det kome av eit anna grunnlag ut frå dei rammene som Statens vegvesen sjølv har, og ikkje minst eit signal frå statsråden, om ein skal kunne kome i gang med bygginga innan første periode i er i ferd med å løpe ut.

Den gjennomgangen som statsråden hadde, er i grunnen berre ein gjennomgang av dei faktiske forholda og korleis praksis og regelverk er. Men spørsmålet, om statsråden vil gje eit signal til Statens vegvesen om å framskunde dette slik at ein kan starte bygginga i første periode, har statsråden ikkje svart på. Difor spør eg igjen: Vil statsråden ta initiativ til at ein kan framskunde planlegginga slik at bygginga kan skje i første periode?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg er ikke enig i at jeg ikke svarte på det, for avslutningsvis i mitt innlegg refererte jeg til at regjeringen har fått et oppdrag fra Stortinget om å gå igjennom veiporteføljen med utgangspunkt i at man skal sikre at vi når klimamålene våre og at vi har riktig innretning og riktig grense for firefeltsveier etc. I den sammenheng har jeg ved en rekke anledninger signalisert til Stortinget, også her, at vi da vil gå igjennom disse prosjektene som det er flertallsmerknader bak, og se hvorvidt de skal inn i porteføljen, eller hvorvidt det skal gjøres omprioriteringer.

Olve Grotle (H) []: Kan statsråden seie kva tid vi då vil kunne få eit meir konkret svar som nettopp går på om ein kan framskunde planlegginga av rv. 15 Strynefjellet?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg vil ikke nå gi en nøyaktig tidsangivelse på det, men vi skal gi et oppdrag til Statens vegvesen på dette feltet, og så vil vi komme tilbake til Stortinget på egnet måte når det er modent.

Spørsmål 12

Presidenten: Dette spørsmålet er fra representanten Ola Elvestuen fra Venstre til olje- og energiminister Terje Aasland, som vi da kan ønske velkommen til Stortinget som statsråd.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg vil også begynne med å gratulere statsråden med posisjonen som statsråd innenfor et felt som han kjenner veldig godt. Det er jo ikke noe overgangstid, så da er spørsmålet:

«Den siste uken har vist at energipolitikk også er sikkerhetspolitikk. Regjeringen har satt ned en energikommisjon som hovedsakelig skal se på nasjonale forhold i energipolitikken, men som ikke skal legge vekt på hvordan vår energipolitikk her hjemme påvirker landene rundt oss.

I lys av det nye sikkerhetssituasjonen i Europa, er det aktuelt for statsråden å utvide mandatet til energikommisjonen til også å vurdere norsk energipolitikks påvirkning på sikkerhetspolitikken i Europa?»

Statsråd Terje Aasland []: Aller først: Tusen takk for gratulasjoner, både fra representanten Elvestuen og fra presidenten. Det setter jeg stor pris på.

Bakteppet som nå utspiller seg, er meget dramatisk. De siste ukene har vi sett at den kritiske og svært bekymringsfulle situasjonen i Ukraina i stor grad påvirker energimarkedene. Krigen har allerede gitt utslag på energi- og kraftprisene, både i Europa og i resten av verden. Det er ingen tvil om at både kraftsystemet vårt og nasjonale forhold i energipolitikken påvirkes av forhold i landene rundt oss. Det vil vi legge til grunn for enhver analyse vi kommer til å ta om kraftmarkedet og energipolitikken i tiden framover.

Vi er i tett kontakt med våre naboland, venner og allierte om energisituasjonen, og Norge har, som representanten Elvestuen også vet, tradisjonelt et godt energisamarbeid med landene i EU, og med Storbritannia og USA. Vi opplever nå at dette egentlig er sterkere enn noen gang. Tillit betyr faktisk mye.

Situasjonen vi står i, viser også hvor viktig det har vært med godt samarbeid over tid. Dette er noe regjeringen selvfølgelig vil videreføre.

Regjeringen har oppnevnt en energikommisjon med et bredt mandat. Overordnet skal energikommisjonen vurdere hvordan Norges kraftforsyning på lang sikt vil påvirkes av energimarkedene i rask endring. Tillit mellom land i den forbindelse og hvordan en også vurderer det sikkerhetspolitiske aspektet, vil selvfølgelig komme til uttrykk i den typen vurderinger. Vi skal også se på perspektivet for forbruksutviklingen av kraft og det realpolitiske potensialet for ny samfunnsøkonomisk lønnsom kraftproduksjon.

Kommisjonen skal også se på perspektivet for forsyningssikkerhet og sentrale interessemotsetninger i energipolitikken. En av hovedoppgavene til kommisjonen vil være å vurdere hva som er de grunnleggende dilemmaene i norsk energipolitikk fram mot 2030 og 2050, og hvordan ulike politiske valg kan påvirke den langsiktige utviklingen i norsk kraftforsyning. Disse vurderingene skal bl.a. skje på grunnlag av et oppdatert faktagrunnlag fra evalueringen av kraftsituasjonen i 2021 og 2022. Jeg mener mandatet på en egnet måte dekker energipolitiske hensyn vi vil stå overfor i tiden som kommer, og hvordan dette slår ut i den dramatiske situasjonen vi nå befinner oss i.

Som representanten Elvestuen er inne på, vil erfaringen vi nå gjør oss i den dagsaktuelle situasjonen i Europa, også påvirke hva som vil være viktige energipolitiske tema framover. Jeg ser derfor ikke for meg behovet nå for å endre mandatet til energikommisjonen. Mandatet dekker bredt og tar opp flere av de viktigste dilemmaene vi nå står overfor.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg takker for et grundig svar.

Jeg er helt enig i at det er et veldig bredt mandat og spekter som man må se på – og det gjøres, det er ikke noen tvil om det – og særlig hvordan den nye situasjonen påvirker markedene hos oss. Det er egentlig bare ett perspektiv som jeg vil be om å få litt tydeligere svar på. Det dreier seg ikke bare om hvordan dette påvirker norsk energipolitikk eller vårt system, men om at vi nå har et Europa som aktivt skal avslutte sin avhengighet av russisk gass. Vil det da være i energikommisjonens mandat hvordan Norge mest aktivt kan bidra til at Europa klarer å avslutte denne avhengigheten så raskt som mulig, at det er en proaktiv vilje, og hvordan vi kan bidra til å gjøre det?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg er enig med representanten Elvestuen i at Norges opptreden i den situasjonen vi nå befinner oss i, betyr veldig mye. Vi skal være forutsigbare, langsiktige og troverdige energileverandører til Europa, slik at de, i den grad de får muligheten til det nå, løsriver seg fra avhengigheten knyttet til den ekstreme situasjonen i Ukraina og opp mot russiske energileveranser. Stabilitet og tillit er helt vesentlig, og det å se det bildet i sammenheng med hvordan energimarkedene vil utvikle seg i tiden framover, er allerede innenfor energikommisjonens mandat. Så jeg mener det vil være naturlig at energikommisjonen vurderer sikkerhetsbildet i Europa, hvordan vi også skal tilnærme oss den situasjonen. Jeg mener det er et veldig betydelig politisk ansvar å ta for å bidra til at Europa kan løsrive seg fra den avhengigheten som er knyttet til Russland.

Ola Elvestuen (V) []: Det kan jo også bli politiske uenigheter her, bl.a. en diskusjon om hybridkabler og overføringskabler, som vil være en del av dette.

Det siste spørsmålet gjelder det som kommisjonen også må ha med seg, som er de klimamålene som vi samtidig skal nå. FNs klimarapport fra forrige uke viser at alvoret er enda større enn det som har vært rapportert tidligere. Nå har vi en diskusjon om utslippskutt på sokkelen. Mitt spørsmål blir egentlig ikke hvordan det skal gjøres, men om statsråden holder fast ved at vi skal nå de forpliktelsene vi har levert inn, både med klimaavtalen med EU og det vi har meldt inn overfor FN, og også det som ligger i Hurdalsplattformen, og vedtaket i Stortinget om 50 pst. reduksjon på sokkelen og 55 pst. reduksjon i den norske økonomien.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg er egentlig glad for spørsmålet, for jeg har lyst til å stadfeste veldig tydelig i en veldig alvorlig situasjon at klimaforpliktelsene som Norge har påtatt seg, og det som står i Hurdalsplattformen, står fast. Vi skal kutte klimagassutslippene med 55 pst, og vi skal kutte utslippene fra norsk sokkel med 50 pst. Det gir oss en mulighet i det bildet som foreligger nå, både til å utvikle ny industri knyttet til flytende havvind og ikke minst produsere mer fornybar energi i tiden framover. Nå har vi akkurat startet opp med Sørlige Nordsjø II og valgt en løsning med kraft til land. Det synes jeg er riktig, og så skal vi utvikle det havvindpotensialet på en god måte. Vi får straks en utredning om strømnettet i tilknytning til det.

Det viktigste bidraget vi kan gjøre nå som nasjon og en betydelig energileverandør til Europa, er å være troverdig i de spørsmålene vi allerede har forpliktet oss til. Det er å være en troverdig leverandør av gass i fortsettelsen, samtidig som vi fortsetter det gode elektriske samarbeidet, for å bruke det uttrykket, når det gjelder kraftutveksling osv.

Spørsmål 13

Bård Hoksrud (FrP) []: «I mai 2021 valgte et enstemmig storting å slutte seg til Fremskrittspartiets forslag om å sikre nasjonal produksjon av legemidler. Samme måned ble det også vedtatt å sikre nasjonal produksjon av smittevernutstyr. Med dagens trusselbilde i Europa blir dette stadig mer aktuelt og viktig. Likevel ser vi flere norske produsenter som nå legger ned produksjonen. Dette kan bety at mange menneskeliv står i fare ved en eventuell krisesituasjon.

Hvordan har statsråden tenkt å følge opp stortingsvedtakene?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Regjeringen ønsker å utrede etableringen av et nasjonalt farmasiselskap og har ambisjoner for utvikling av norsk helsenæring og -industri. Samtidig må helsetjenesten i Norge, som i Europa, forholde seg til regelverk for offentlige anskaffelser og for statsstøtte ved innkjøp. I det inngår også forbud mot diskriminering av leverandører på bakgrunn av nasjonalitet.

Markedet og forsyningslinjene for legemidler er globale. Vi trenger internasjonalt samarbeid for å sikre nasjonal tilgang i en beredskapssituasjon. Koronakommisjonen anbefalte at internasjonalt samarbeid om legemiddelberedskap i Norden og i Europa burde styrkes.

Norge har, som våre naboland, vært tett knyttet til den europeiske håndteringen av pandemien. Det foreligger nå en rekke nye regelverk og initiativer som vil styrke den felleseuropeiske beredskapen. I det inngår også etablering av den nye helseberedskaps- og krisehåndteringsmyndigheten, HERA. HERA skal både operere i beredskapsmodus og stå klar til å håndtere en krise. HERA får da det helhetlige ansvaret for at det utvikles, produseres, anskaffes og distribueres nødvendige medisinske mottiltak til å dekke våre samlede behov. Det kan være alt fra legemidler og vaksiner til medisinsk utstyr.

Når våre nærmeste samarbeidspartnere nå går sammen om kraftfulle løsninger for å sikre tilgang til kritiske innsatsfaktorer i en framtidig krise, er det avgjørende for vår nasjonale beredskap at Norge ikke blir stående utenfor. Dagens trusselbilde gjør det enda tydeligere. Regjeringen arbeider derfor aktivt for å delta i det europeiske samarbeidet om helseberedskap og kriserespons og slik ivareta befolkningens behov.

Ambisjonene om styrket europeisk beredskap som ligger i HERA, vil også innebære utvikling av helsenæringen i Europa og i Norge. Det vil også bety muligheter for bærekraftige produksjonsbedrifter i Norge. Finansieringen av arbeidet kommer gjennom programmene som Norge deltar i, som EU4Health og Horisont Europa. Det er viktig at norske aktører følger med på utlysninger i regi av disse programmene. Her i Norge ønsker vi å utforske hvordan norske leverandører kan være med og selge sine produkter i Norge og i Europa.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg kommer fra et fylke hvor det er en bedrift som driver med legemiddelproduksjon, som nå står i en svært kritisk situasjon. 80 ansatte risikerer å miste jobben sin fordi morselskapet har gått konkurs. Jeg har hørt noe av den samme argumentasjonen til statsråden før. Det var den samme som jeg fikk på et skriftlig spørsmål om denne problematikken. Man har sagt at man ønsker å jobbe for å sikre nasjonal legemiddelproduksjon i Norge. Vi har ikke så mange legemiddelprodusenter i Norge per i dag, men Stortinget er veldig tydelig på at man ønsker å styrke det. Jeg opplever at det eneste statsråden viser til, er det europeiske samarbeidet og de ordningene som er der. Det er jo ikke det som gjør at flere velger å satse i Norge. Da må man være offensiv. Vi har hatt en stortingsmelding om helsenæringen der det var veldig tydelig at man ønsker å jobbe med det. Da vil jeg utfordre statsråden: Tror man at man kommer til dette med luft og kjærlighet? Hvilke konkrete tiltak ser statsråden for seg må komme for at vi skal få folk til å etablere den typen produksjon i Norge?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Bedrifter som selger legemidler og smittevernutstyr, trenger kunder. De trenger noen som kjøper produktene deres. Nå står vi i en fase av pandemien der en stor del av Norges befolkning har fått en tredje vaksinedose, som et eksempel. Alle vaksinene som er satt i Norge, er produsert i Europa, så vi er nødt til å se dette i en internasjonal sammenheng. Bedrifter i representanten Hoksruds hjemmeområde kan ikke bare selge produktene sine til Norge. Det blir for lite. Da blir det heller ikke noe å leve av. Vi er nødt til å få til dette i et europeisk samarbeid. Det vil være i bedriftenes interesse. Det vil være i innbyggernes interesse fordi det gir oss forutsigbarhet og tryggere forsyningslinjer, og det mener jeg er riktig spor. I tillegg ønsker vi å se på om et nasjonalt farmasiselskap kan være en operatør som også kan bidra til samarbeid med bedrifter i Norge.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg har ikke sagt noen ting om at man ikke skal ha samarbeid med resten av Europa, men jeg mener det er kritisk at vi sørger for også å ha norske produsenter. Flere av de norske produsentene har enten lagt ned eller er i ferd med å vurdere å legge ned produksjonen sin. Det kom 200 mill. kr for å sikre beredskap i Norge, og da tenkte mange av disse produsentene – for som statsråden sa, trenger de å ha noen å selge produktene til – at noen av de pengene skulle gå til å sikre at vi fortsatt har den nasjonale produksjonen, f.eks. av smittevernfrakker, av munnbind og av andre ting. Bedrifter som Sfactor, Innovern, ASAP og andre – det er ikke veldig mange i Norge – trenger å ha noen å selge produktene til og å være sikre på at de får solgt noen av produktene sine. Da kan man også konkurrere med andre. Da må man ha en beredskapsavtale.

Jeg opplever at statsråden og regjeringen er veldig bakpå. Hvorfor er man ikke mer offensiv og prøver å få til noen avtaler som sikrer at man har en viss produksjon? Vi så det under pandemien da det var tomt i hele Europa og i verden. Da trengte vi det utstyret.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi jobber med å sikre produksjon også i en krisehendelse som en beredskap, men vi gjør det i et europeisk samarbeid. Det vil være en stor fordel også for norske produsenter, for da vil de ha større adgang til markedet.

Jeg synes vi snakker lite grann forbi hverandre, representanten og jeg. Vi må utvikle en konkurransedyktig og god helsenæring i Norge, og det betyr at de må kunne selge produktene sine både til norsk helsetjeneste og til andre lands helsetjenester, og at de kan mobilisere produksjon i en krise. Under pandemien skjedde det at norske myndigheter gjennom Helse Sør-Øst, som fikk et hovedansvar, inngikk noen direkte anskaffelser. Det var begrunnet i en krisesituasjon. Lovmessig ville ikke det stå seg i en normalsituasjon, men her prøver vi (presidenten klubber) å utforske handlingsrommet.

Presidenten: Presidenten minner om at når tiden er ute, skal en ikke ta ny sats.

Spørsmål 14

Marian Hussein (SV) []: «Regjeringen har i Hurdalsplattformen slått fast at de skal nedsette et utvalg som skal se på abortlovens bestemmelser, oppfølgingen av kvinner som tar abort, og alternativer til dagens abortnemnder. Et viktig moment for SV er at kvinnebevegelsen er representert.

Hvilke planer har regjeringen for når utvalget skal settes ned, om det vil være et lovutvalg, og når utvalget skal levere sin rapport?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg er glad for at SV støtter regjeringens vurdering av at det er behov for å nedsette et utvalg som skal se på abortloven og oppfølging av kvinner som tar abort.

Som representanten Hussein er kjent med, har regjeringen i Hurdalsplattformen bestemt at vi skal sette ned et utvalg som skal se på abortlovens bestemmelser, oppfølging av kvinner som tar abort, og alternativer til dagens abortnemnder. Sammensetning av utvalg og frist for å levere henger tett sammen med hva utvalget får i oppdrag å utrede. Mandatet, sammensetning av utvalget og en tidsfrist vil vi gå ut med så snart alle elementene er på plass. Jeg tar sikte på at det skal skje i løpet av våren.

Marian Hussein (SV) []: I går var det ca. 10 000 kvinner i Oslo som gikk i 8. mars-toget. Hovedparolen mange gikk under, var å fjerne nemndene: «Abort er kvinners valg – avskaff nemndene nå!»

Vi vet av erfaringer fra land med et mer liberalt regelverk at det ikke er flere senaborter. Denne debatten handler derfor kun om hvem som skal bestemme, om det er kvinnen eller nemndene, og abortnemndene er en mistillit mot kvinner og kontroll over kvinnekroppen satt i system.

Jeg hører at statsråden sier at de skal gjøre det i løpet av våren, men hadde ikke dette vært en gladmelding å gå ut med i forbindelse med 8. mars? Kan statsråden være litt mer tydelig på når i vår? For nå er vi jo i mars, og det er ikke lenge til våren er over og vi går offisielt over til sommer.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det hadde selvsagt vært en veldig fin nyhet å gå ut med 8. mars. Representanten Hussein er nok sikkert klar over at i Hurdalsplattformen står det også en formulering om at de to partigruppene til regjeringspartiene skal stilles fritt i en votering om endringer i abortloven. Det er ikke en del av Hurdalsplattformen. Bakgrunnen for det er at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har litt ulike holdninger i dette spørsmålet. Min oppgave som statsråd for en regjering som springer ut av disse to partiene, er å legge fram dette mandatet, sette sammen dette utvalget og gi et oppdrag for hva slags tidsfrist de skal jobbe etter. Det ønsker jeg å få gjort så fort som mulig.

Marian Hussein (SV) []: Abortnemndene er bygget på gammeldags overformynderi og har utspilt sin rolle, slik SV og Arbeiderpartiet er enige om, og jeg tror det er veldig mange andre representanter i denne sal som er enige med oss. Vi i SV ønsker et samfunn der kvinnene er frie, og at det er de som bestemmer, og alle barn som kommer til verden, skal være ønsket og velkommen. Norge har Nordens strengeste abortlovgivning. Når ser statsråden for seg at regjeringen kan levere en sak til Stortinget, slik at vi får realisert lovnaden om å fjerne nemndene?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg håper å få satt ned et utvalg som skal jobbe effektivt og godt med viktige problemstillinger for å modernisere en lov som vi har hatt i 40 år, og som har vært viktig, men som Hurdalsplattformen veldig konkret sier at vi skal utrede endringer av. Jeg er helt enig med representanten Hussein om nemndenes plass i 2022, men jeg må forholde meg til det oppdraget jeg har som statsråd. Jeg prøver å jobbe så fort som mulig, sånn at Stortinget kan få behandle dette.

Spørsmål 15

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: «Barn med cerebral parese fra hele landet får i dag tilgang til intensiv trening hos Barnas Fysioterapisenter i Bergen. Da senteret ble godkjent som fritt behandlingsvalgsleverandør, fikk barnas foreldre/foresatte dekket utgifter til reise og opphold og kompensasjon for tapt inntekt.

Hvordan vil statsråden sikre at dette viktige landsdekkende tilbudet om intensiv behandling for barn kan fortsette, og at det eventuelt ikke kun blir tilgjengelig for familier med god økonomi?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Denne regjeringen vil avvikle godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg. Bakgrunnen er at vi ikke ønsker ordninger som styrker private aktører på bekostning av de offentlige sykehusene. Vi vil at sykehusene skal være åpne for samarbeid med gode partnere, men at det må skje på vår felles helsetjenestes premisser.

Stiftelsen Barnas Fysioterapisenter har ett av sine tilbud finansiert gjennom godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg. Tilbudet omfatter intensiv trening av barn med vesentlig nedsatt funksjonsevne som skyldes medfødt eller tidlig ervervet hjerneskade.

Departementet hadde nylig møte med ledelsen ved Barnas Fysioterapisenter og et foreldrepar som fortalte om gode erfaringer med tilbudet til sin datter. Foreldrene fortalte også om bekymring for framtidig tilbud til datteren sin, som har hatt mange behandlingsopphold ved Barnas Fysioterapisenter.

Regjeringen vil videreutvikle det gode samarbeidet med ideelle aktører i helse- og omsorgssektoren om langsiktige avtaler, basert på kvalitet i det tilbudet som gis. Pasienter skal fremdeles ha rett til å velge mellom ulike offentlige sykehustilbud, og denne retten skal også gjelde behandlingssteder som har avtale med de regionale helseforetakene.

Vi skal gjennomføre avviklingen av fritt behandlingsvalg på en forsvarlig måte. Vi vil legge vekt på hensynet til pasientene som er under behandling hos fritt behandlingsvalg-leverandører, særlig de som har et lengre behandlingsforløp.

Derfor har jeg valgt å varsle at vi tar sikte på å avvikle ordningen fra 2023, slik at sykehusene får tid til å forberede seg og eventuelt utvide kjøpene fra private. Vi vil komme tilbake til detaljene i høringsnotatet vi jobber med. Høringen vil gi mulighet for de godkjente virksomhetene og brukerne til å uttale seg og komme med innspill.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Takk for svaret.

Når det gjelder realitetene for de familiene vi her snakker om, er det sånn at før Barnas Fysioterapisenter ble innlemmet i fritt behandlingsvalg, var det ikke et tilbud for alle. Det var et tilbud for dem som kunne klare å dekke kostnadene, hvis man da ikke bodde i Bergen og omegn og var så heldig at man visste om det. Det som er utfordringen, er at her kommer barn fra hele landet til Bergen for å trene intensivt. De bør ha med seg foreldrene sine. Det vil ikke være enkelt hvis man ikke får dekket opphold, slik man i dag får gjennom ordningen. Jeg synes fortsatt det er veldig vanskelig å forstå hvordan Barnas Fysioterapisenter skal kunne inngå avtaler med alle helseforetak i hele Norge, når disse barna i dagens ordning veldig enkelt og ubyråkratisk gjennom fritt behandlingsvalg får tilbudet.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi har tilbud i helsetjenesten som er sentralisert, både regionalt og nasjonalt, så jeg ser ikke de samme utfordringene som Tone Trøen gjør. Vi har sagt at vi skal gå i dialog med de behandlingsinstitusjonene som fyller et behov, og se på løsninger. Dette er en aktør som har hatt avtale med Helse Vest før godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg ble innført, og så har de ett av tilbudene sine gjennom den såkalte fritt behandlingsvalg-ordningen, som vi ønsker å avvikle. Da er det riktig av oss å gå i dialog med aktøren. Det er et oppdrag vi har gitt til de regionale helseforetakene. Vi har også gitt et oppdrag om å se på nasjonale tilbud innenfor avtaleregimet som de regionale helseforetakene bruker overfor private.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Dette er ikke utfordringer som bare jeg ser. Dette er utfordringer som jeg fikk presentert av foreldre og barn da jeg besøkte Barnas Fysioterapisenter for bare et par uker siden. Jeg så hvordan Live og Michelle trente, og foreldrene og Live fortalte hva det betød for henne i hennes hverdag. Det som er et paradoks, er at vår felles offentlige helsetjeneste ikke gir dette tilbudet, og mange av de barna og foreldrene som er ved Barnas Fysioterapisenter i Bergen, får ikke det tilbudet lokalt. Derfor er ordningen fritt behandlingsvalg deres mulighet for å komme til et kompetent sted som gir dem akkurat den treningen som barna trenger. Det er derfor jeg noen ganger kjenner på en sånn tristhet over at statsråden tenker at fritt behandlingsvalg ikke er egnet for en god helsetjeneste. Her ser vi at det er nettopp denne ordningen som gir disse barna det tilbudet de trenger – uavhengig av hvor de bor, uavhengig av hvor god råd foreldrene har.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Her synes jeg representanten Trøen generaliserer veldig, både når det gjelder hva statsråden skal ha sagt og ment, og hva som er realitetene. Vi har også møtt foreldrepar og aktøren det her snakkes om, og synes de gjør en god og formidabel jobb. De har levert god behandling gjennom avtale med Helse Vest i mange, mange år. Hvis ikke høyreregjeringen hadde innført privatiseringsreformen fritt behandlingsvalg, ville det også vært en veldig aktuell diskusjon om ikke dette skulle ha blitt et nasjonalt tilbud som ga muligheter for barn i andre deler av landet. Men å framstille det som at vi ikke bryr oss om pasientene, synes jeg ikke er et debattnivå som tjener saken. I vår felles helsetjeneste skal alle få god hjelp – den hjelpen de trenger ut ifra sitt utgangspunkt.

Spørsmål 16

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Mitt spørsmål går til landbruksministeren og er som følgjer:

«Ønskjer statsråden å bidra til at den nye klimakalkulatoren utvikla av mange aktørar i norsk landbruk raskast mulig blir tatt i bruk av flest mogleg bønder og lagd til grunn for arbeidet med klimakutt i norsk landbruk, eller er statsråden samd med Norsk Bonde- og Småbrukarlag i at klimakalkulatoren er lite ønskjeleg, i praksis ei «grønvasking» av ein uønskt landbrukspolitikk og dermed ikkje bør satsast på vidare?»

Statsråd Sandra Borch []: Organisasjonene i jordbruket inngikk en klimaavtale med regjeringen Solberg i juni 2019, og jordbruket var blant de første næringene i Norge som inngikk en slik avtale. Der er det satt mål om at utslippene skal reduseres, og opptaket av karbon skal økes tilsvarende 5 millioner tonn CO2 for perioden 2021–2030. Klimaavtalen med jordbruket ligger til grunn også for denne regjeringen, og i Hurdalsplattformen presenterer vi en ambisiøs klimapolitikk, og vi vil innføre konkrete mål for utslippskutt for hver enkelt sektor og næring i Norge.

Klimasatsingen i jordbruket er viktig. Det skal arbeides for reduserte utslipp og for å øke lagringen av karbon, samtidig som det ikke skal gå ut over matproduksjonen. Norsk jordbruk skal produsere det forbrukeren etterspør, som det er grunnlag for å produsere i Norge. Et viktig prinsipp er derfor å redusere utslipp per produserte enhet.

Da blir klimakalkulatoren viktig. Det var jordbruket selv som initierte arbeidet med klimakalkulator, og utviklingen av kalkulatoren startet allerede i 2016. Hele bredden av landbruksnæringen står bak klimakalkulatoren, med eiere fra både samvirkene og det private. Hensikten med klimakalkulatoren er at bonden skal få oversikt over utslipp på sin gård og hvilke muligheter som finnes, både for å redusere utslipp og for å binde karbon, gjennom ulike valg i driften.

Klimarådgivning er viktig når bonden tar i bruk klimakalkulatoren, og gjennom de regionale miljøprogrammene i jordbruksavtalen er det nå utviklet en tilskuddsordning for at bonden kan søke tilskudd for å få gjennomført klimarådgivning på nettopp sin gård. Målet er at så mange norske bønder som mulig tar i bruk i kalkulatoren og får gode råd om hva som er gode klimatiltak på sin gård.

Og ja, det er rett som representanten Bjørlo sier; det er større utslipp fra noen produksjoner enn fra andre. Sånn vil det også fortsatt være, og den ene typen produksjon skal ikke utelukke den andre. Klimakalkulatoren skal først og fremst være et verktøy for at bonden skal kunne gjøre gode valg på sin gård, sånn at utslippene fra produksjonen på gården blir lavest mulig. Hensikten med kalkulatoren er altså ikke å sette ulike produksjonsformer opp mot hverandre.

Avslutningsvis må jeg understreke betydningen av at jordbruket får dokumentert effekt av de tiltak som faktisk gjennomføres i jordbruket, og som faktisk virker. Da er en sånn klimakalkulator et svært viktig verktøy.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg takkar statsråden for svaret. Eg vil fyrst seie at eg er veldig glad for at statsråden er så tydeleg på at klimakalkulatoren er eit godt og viktig verktøy for dei store omstillingane landbruket no skal igjennom. Det er viktig, men tida går lynande raskt fram mot 2030 og dei tøffe klimakuttmåla vi har for heile samfunnet og heile Europa.

Det er no to år sidan Landbrukets klimaplan blei lagt fram. I den planen var klimakalkulatoren eit av dei viktige verktøya som blei heva fram, og eg må seie det uroar meg litt at vi no, to år etterpå, plutseleg ser at det endå går føre seg diskusjonar. Det er ueinigheit mellom dei to store organisasjonane om dette i det heile er eit godt tiltak. Det kjem fram at dette var eigentleg Bonde- og småbrukarlaget imot heile vegen, dei har ikkje trua på det. Og det gjer meg uroleg når to av dei ti åra vi har på oss, har gått, og det endå berre er full krangling internt i landbruket om den planen ein la fram for to år sidan.

Så kva vil statsråden gjere for å forsikre seg om at landbruket står ved klimaplanen og følgjer opp dei klimamåla som der er sette?

Statsråd Sandra Borch []: Først vil jeg si at landbruket allerede gjør mye, og jeg vil igjen understreke at landbruket faktisk er den eneste næringen i Norge som har en forpliktende avtale med staten om kutt i klimautslipp. Det er viktig, og det er bra.

Så har landbruket også sagt at man har manglet verktøy. Fordi forrige regjering ikke la noe verktøy i den verktøykassen, har denne regjeringen etter kort tid sagt at vi skal etablere Bionova, som skal være landbrukets verktøykasse, nettopp for å kunne gjennomføre viktige klimatiltak på egen gård, og ikke minst at man har en klimarådgivning som også bidrar til at bonden får hjelp til å gjøre de riktige valgene. Så regjeringen jobber nå i startfasen med å finne ut hva Bionova skal være og hvordan det skal organiseres. Jeg er veldig glad for at vi har prioritert det allerede i budsjettet nå, og det kommer til å bli et viktig arbeid framover.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det er heilt rett at landbruket skal ha stor honnør for å ha inngått ei avtale om klimakutt. Det synest eg er veldig, veldig bra. Det skal òg seiast at landbruket er kanskje ei av dei større næringane der staten ikkje har gått inn med direkte tiltak i form av avgifter og økonomiske tiltak. Landbruket har vore skjerma for det, men har då til gjengjeld fått på plass denne klimaavtalen, som eg trur alle no er ekstremt opptekne av blir følgt opp. Bionova er bra, men det kjem ikkje i staden for klimakalkulator og andre tiltak, det kjem i tillegg, men det trur eg vi er einige om.

Men eg kunne tenkje meg å spørje statsråden om eit anna punkt i den klimaavtalen som blei inngått i 2019. Der står det at regjeringa skal arbeide for «å endre matforbruket i den norske befolkningen slik at matforbruket i størst mulig grad blir i tråd med de nasjonale kostholdsrådene».

Så eg har lyst til å spørje ministeren, som jo også er matminister, om ho kan bekrefte at dette med å endre matforbruket slik at det blir i tråd med dei nasjonale kosthaldsråda, står fast, også dersom det no eventuelt kjem ein revisjon av dei kosthaldsråda i tida framover.

Statsråd Sandra Borch []: Min viktigste jobb er å bidra til norsk matproduksjon og, ikke minst, også å øke selvforsyningsgraden til 50 pst., som også er et ambisiøst mål i Hurdalsplattformen.

Jeg er veldig opptatt av at de klimatiltakene vi gjør, også i landbruket, ikke skal gå ut over matproduksjonen. Det er også et viktig element i denne debatten, og også – når vi nå ser situasjonen i verden – hvor viktig matproduksjonen i det enkelte land kommer til å være framover. Det må vi ikke undervurdere. Så mer norsk matproduksjon er det vi har tatt til orde for, og da kan vi ikke innføre klimatiltak som nettopp reduserer matforbruket. Så vil jo regjeringen hele tiden gjøre vurderinger. Nå har vi ikke fått de nye kostholdsrådene, men jeg er veldig klar og tydelig på at det vi gjør på klima, ikke skal gå ut over norsk matproduksjon.

Spørsmål 17

Mari Holm Lønseth (H) []: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Vi må forvente et høyt antall flyktninger til Norge snart. Mange av flyktningene må via asylmottak. Regjeringen må raskt sikre at tilstrekkelig kapasitet bygges opp. De senere dagene har jeg fått innspill om at driftsoperatører står klare til å oppskalere sin mottakskapasitet, men at de ikke har fått nødvendige avklaringer fra utlendingsmyndighetene og Justis- og beredskapsdepartementet. Det haster å få dette på plass.

Vil regjeringen raskt sikre at det gis de nødvendige tillatelser til å begynne oppbyggingen av mottakskapasitet?»

Statsråd Emilie Mehl []: Regjeringen er i full gang med å bygge opp mottakskapasiteten til å ta imot flyktninger fra Ukraina. Vi skal møte de menneskene som har mistet sine hjem, med varme og omsorg, og vi skal også gjøre det på en ansvarlig måte og legge til rette for at den praktiske hverdagen som både flyktningene og folk rundt i Norge vil møte, går så godt som mulig framover.

Den grusomme invasjonen av Ukraina har allerede ført til at over to millioner mennesker har forlatt landet. Det er også grunn til å tro at det tallet kommer til å øke betraktelig. Selv om vi antar at de fleste vil flykte til Ukrainas naboland, som er det mønsteret vi ser så langt, må vi også forvente at det vil bli en betydelig økning i ankomstene til Norge i tiden framover. Regjeringen følger den utviklingen tett, og vi er opptatt av å ha god beredskap for å innkvartere asylsøkere som kommer til Norge.

Det operative ansvaret for innkvartering ligger hos Utlendingsdirektoratet. For å sikre at UDI er best mulig forberedt til å håndtere et større antall asylsøkere ba jeg kort tid etter at krigen brøt ut, om at UDI skulle sette i gang arbeidet med å anskaffe ytterligere mottakskapasitet. Det har vært helt nødvendig for å tilpasse til dagens situasjon, hvor ankomsttallene til Norge allerede har økt, og vi må ha en beredskap for en større økning i tiden som kommer.

Nå som vi går i gang med oppskaleringen, er det også viktig å si at antallet mottaksplasser ikke nødvendigvis vil være det samme som antallet flyktninger vi mottar. Vi ser også på andre ting, som direktebosetting og innkvartering i private hjem.

UDI benytter nå eksisterende rammeavtaler som gjør det mulig raskt å anskaffe nye mottak. I tillegg har det de siste dagene oppstått akutte behov for å få mottaksplasser raskt, og UDI har gjennomført hurtige prosesser knyttet til det. Det har allerede vært utlyst en konkurranse for et stort antall ytterligere akuttinnkvarteringsplasser, og UDI er også i en prosess med snarlig å lyse ut ytterligere konkurranser. Det er godt å se at UDI opplever en stor velvilje i markedet, fra både leverandører av mottak, kommuner, hoteller og andre som har tilgjengelig og egnet bygningsmasse.

Regjeringen har besluttet å innføre en ordning med midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge, som vil gjøre oss bedre i stand til å håndtere en massefluktsituasjon når det gjelder både saksbehandling og mottakskapasitet. Det vil bidra til korte opphold i asylmottak fordi ukrainere som omfattes av ordningen, vil kunne få oppholdstillatelse raskt og dermed også vil kunne bosettes.

Det er godt å se at kommunene er på tilbudssiden, og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, som ligger under Arbeids- og inkluderingsdepartementet, skal kartlegge bosettingskapasitet i alle kommunene i landet.

Mari Holm Lønseth (H) []: Takk for svaret. Jeg deler også gleden over at kommunene og også andre nå sier at de raskt kan oppskalere, men jeg opplever vel fortsatt at de har spørsmål knyttet til hvor mye de skal oppskalere, når de får klarsignal på om de skal oppskalere eller ikke. Statsråden sier at man raskt skal anskaffe flere mottaksplasser. Jeg lurer på hvor raskt man nå går i gang med det, og hvilket antall plasser UDI nå sørger for at det blir oppskalert med.

Statsråd Emilie Mehl []: Vi har gått i gang med det for lenge siden. Den første runden med konkurranse på mottaksplasser har jo allerede vært, den er avsluttet, og i den runden ble det anskaffet 8 000 plasser. Det kommer også til å bli utlyst flere konkurranser. Vi følger som sagt situasjonen nøye, for situasjonen knyttet til migrasjonsstrømmene er fortsatt i bevegelse. Det kan fortsatt være flere mennesker som flykter fra Ukraina. Det er sannsynlig med den utviklingen vi ser der. Vi må forberede oss på at det kan bli ulike scenarioer også for Norges del. Vi kan se for oss et scenario der det kommer et betydelig stort antall til Norge, og vi må være forberedt på og ta høyde for at situasjonen framover kan utvikle seg i den retningen.

Mari Holm Lønseth (H) []: Jeg er helt enig i at regjeringen må forberede seg på at det vil komme et betydelig antall. Det er også bakgrunnen for at Høyre har stilt disse spørsmålene gjentatte ganger. Det er positivt at man har gått til anskaffelse av 8 000, men jeg tror nok det er nødvendig at regjeringen ser på om man klarer å oppskalere enda mer, enda raskere. Når statsråden sier at det er 8 000 plasser, lurer jeg på innenfor hvilken tidshorisont man klarer å oppskalere til de 8 000 plassene. I det forrige svaret sa statsråden at man snarlig skulle lyse ut nye konkurranser. Da er mitt spørsmål: Når skal disse konkurransene lyses ut, og innenfor hvilken tidshorisont er oppbyggingen av disse plassene?

Statsråd Emilie Mehl []: Det vil bli lyst ut konkurranser i løpet av de nærmeste dagene. Da representanten stilte spørsmålet sitt, som var forrige torsdag, så situasjonen helt annerledes ut. Regjeringen har jobbet masse med dette gjennom helgen, gjennom denne uken, de tre dagene som har gått av denne uken. Det skjer en økning hver dag når det gjelder dette. Det er også mange spørsmål der vi jobber med å finne gode innretninger, f.eks. hvordan private hjem kan være en del av beredskapen for å kunne ta imot et potensielt veldig stort antall flyktninger. Så har jeg forståelse for at det er mange spørsmål om det konkrete. Vi skal være veldig forsiktige med å tallfeste noen potensielle scenarioer for Norge, av gode grunner, og vi forbereder oss på å håndtere dem som reiser til Norge.

Presidenten: Den ordinære spørretimen er omme.