Stortinget - Møte onsdag den 23. mars 2022

Dato: 23.03.2022
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:02:47]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om statsrådene Bjørnar Skjæran, Kjersti Toppe og Sandra Borch vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Tage Pettersen.

Tage Pettersen (H) []: Situasjonen i Ukraina forverres for hver dag, og antall flyktninger som kommer til Norge, vil bli veldig stort. Et foreløpig scenario fra beregningsutvalget for utlendingsforvaltningen viser at det kan komme 35 000 asylsøkere til Norge i 2022, hvorav 30 000 fra Ukraina. Blant disse er svært mange barn på flukt.

I gårsdagens VG kunne vi lese om barn som er reddet ut fra krigen i siste liten, og om et av barnehjemmene som måtte evakueres da krigen var et faktum. Fra et barnehjem i Luhansk-regionen ble 40 barn mellom to måneder og fire år gamle pakket inn i en buss og kjørt videre til togstasjonen. Der ventet en lang reise vestover gjennom Ukraina, og kort tid etter at barna kom fram til Lviv, fikk de se bilder av hvordan barnehjemmet de hadde flyktet fra, var blitt beskutt bare dager etter at de selv hadde reist.

Mange barn er på flukt, og mange barneinstitusjoner er evakuert siden krigen begynte. Redd Barna anslår at omkring 100 000 barnehjemsbarn nå forsøkes evakuert fra Ukraina. Til nå har det ankommet noen enslige mindreårige asylsøkere, men det må forventes at tallet vil øke. Det er barnevernet som har ansvar for de enslige mindreårige asylsøkerne.

I et møte med representanter fra KS i går var de opptatt av at de barna som har kommet til nå, ikke har vært blant dem med mest ressurskrevende behov, men at de som kommer i tiden framover, trolig vil være mer traumatiserte.

Hvilke konkrete planer har barne- og familieministeren for raskt å oppskalere mottakskapasiteten i omsorgssentrene, og hvilke scenarioer er det regjeringen planlegger for?

Statsråd Kjersti Toppe []: Takk for spørsmålet. Først vil eg streka under at det er ein veldig alvorleg situasjon for flyktningane, og det er ei spesiell flyktningkrise sidan veldig mange, altså halvparten av flyktningane, er barn. Det er eit ansvar eg tar, og ein situasjon som eg følgjer veldig nøye med på.

Når det gjeld det vi les om barn som vert evakuerte og som bur på barneinstitusjonar i Ukraina, er det særleg ille å sjå bilete, og det er ein frykteleg situasjon for dei. Eg kunne, som alle andre, ønskt at vi kunne gjort enda meir frå Noreg. Men vi skal stilla opp for desse barna, slik vi kan, og på den måten som er best.

No er bistand og evakuering av einslege barn frå Ukraina ikkje under mitt ansvar; eg har ansvar for barna som kjem til Noreg. Det er under justis- og beredskapsministeren sitt ansvar. Men det regjeringa har sagt, er at ei slik evakuering må skje på ein ordna måte og i samarbeid med FN-aktørar og samordna med europeiska partar. På den måten kan ein òg sørgja for dokumentasjon og rett oppfølging. Men eg kan forsikra om at dersom og når det kjem mange fleire einslege mindreårige og barn til Noreg, har vi system for å kunna stilla opp for desse, og vi har beredskapsplanar for det. Det skjer gjennom Bufdir, altså Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, der ein har planar for å auka kapasiteten i omsorgssentera for barn under 18 år. Det kan òg vera aktuelt å finna fosterheimar til sped- og småbarn.

Tage Pettersen (H) []: Takk for svaret. Jeg opplever at det er stor vilje i den norske befolkningen til å hjelpe til i den situasjonen Europa nå befinner seg i. Da tenker jeg det er viktig at vi slipper alle de gode kreftene til. Justisministeren sa på regjeringens pressekonferanse 18. mars at regjeringen har god kontroll og kapasitet i mottakene nå. Statsministeren sa i sin redegjørelse for Stortinget at man jobber med beredskapstiltak for å håndtere en ekstraordinær situasjon med opp mot 100 000 flyktninger.

Statsforvalter Svarstad Haugland i Oslo og Viken etterlyser denne uken bedre kommunikasjon mellom sentrale myndigheter og kommunene. Hun opplever en stor frustrasjon ute i kommunene knyttet til håndteringen. Hvordan vil statsråden sikre en bedre samhandling på det området som hun har ansvar for?

Statsråd Kjersti Toppe []: Den situasjonen vi står overfor, utfordrar oss sjølvsagt på kommunikasjon. Poenget er at veldig mykje av det praktiske som skal skje, skjer ute i kommunane. Eg har også fått med meg bekymringa for at kommunikasjonen ikkje er god nok, eller at det er utfordringar med det. Det som eg har ansvaret for, er dei mindreårige under 15 år som skal busetjast, men eg har òg vore engasjert i dette med faren for menneskehandel, overgrep og svikt, som kan skje. Det som i alle fall eg har gjort, er at eg i samarbeid med justisministeren har tatt eit felles initiativ der vi har bedt våre direktorat om å utarbeida ein felles strategi ut mot kommunane for å følgja dei opp på ein betre måte og gi god informasjon, særleg om risiko for menneskehandel osv. Det skal òg gå ut eit brev til kommunane om dette.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Tage Pettersen.

Tage Pettersen (H) []: I den forrige store flyktningkrisen i 2015 og 2016 lærte vi mye. Den gang kom det også mange unge enslige asylsøkere, og det offentlige, private og frivilligheten bidro da til et mangfold av gode tilbud ute i kommunene. Uten at de gode ressursene hadde funnet hverandre, hadde vi trolig ikke klart å løse den enorme utfordringen den gangen. To år med pandemi har også vist oss hvordan denne trekanten av offentlig, ideell og privat innsats har vært nøkkelen til god krisehåndtering i veldig mange lokalsamfunn. For å innfri de beredskapstiltakene regjeringen sier de jobber med, og som statsråden gjorde rede for, må det ekstraordinære tiltak på plass, og i den situasjonen vil det være nødvendig å ta alle gode krefter i bruk enda en gang. Hvordan mener statsråden at beredskapen ville vært om vi ikke hadde hatt mulighet i den situasjonen vi er i nå, til å samarbeide med f.eks. private omsorgssentre rundt om i landet for å bistå med mottak?

Statsråd Kjersti Toppe []: Det som i alle fall er ei utfordring no, er at ein del av mottaksapparatet og desse sentera er vortne sentraliserte, og det viser seg no at vi ikkje får til å ta imot så mange på så kort tid utan at vi har eit desentralisert mottak. Det jobbar vi no med å byggja opp igjen. Når det gjeld spørsmålet om private, er det slik at vi no må jobba ut frå dei beredskapsavtalane som finst. På mitt område er det i stor grad mange private kommersielle som har slike beredskapsavtalar. Eg har tenkt at vi må jobba i fellesskap med dette, men det er viktig at det offentlege sjølv kan ha avtalar for det i framtida og ikkje vera så avhengig av private og kommersielle, som eg meiner vi er i dag.

Presidenten: Grete Wold – til oppfølgingsspørsmål.

Grete Wold (SV) []: Jeg har et oppfølgingsspørsmål til statsråd Toppe.

Som den forrige representanten sa, er det en forferdelig vanskelig situasjon for veldig mange barn i Ukraina og i områdene rundt. Vi vet også at ukrainske myndigheter har noen forventninger til og føringer for hvordan man kan hjelpe disse barna ut av Ukraina, og hvordan vi kan ta dem til vårt land og gi dem den omsorgen de trenger – kanskje over lang tid.

Så vet vi at flere av dem som nå kanskje kommer, kommer til å ha ganske store omsorgsbehov – både de som er under 15 år, og de som kommer som enslige mindreårige, og som altså går over i mottak. Hvordan jobber man nå konkret med å få på plass tilstrekkelig kompetanse og kapasitet, også flerkulturell kompetanse, i barnevernet, også for dem over 15 år?

Statsråd Kjersti Toppe []: Igjen må eg seia at det er Justis- og beredskapsdepartementet som har hovudansvaret for å handtera desse utfordringane. Eg vil òg seia at dei ukrainske styresmaktene foreløpig ikkje har bedt Noreg om å bidra til å ta ut barn, men vi er klare.

Til det som representanten tar opp, korleis vi no skal integrera alle dei barna som kjem: Det er ei veldig viktig oppgåve. Vi jobbar nettopp med akkurat det. Det er det som er spesielt med denne flyktningkrisa. Vi utfordrar kommunane når det gjeld å integrera i barnehage, i vidaregåande skule og i grunnskulen. Frivillige organisasjonar vil vi òg kunna mobilisera. Så er det viktig å sikra den barnefaglege kompetansen. Ein ting er å gjera dette ved senter for dei under 15 år, men vi treng òg å styrkja dei ute i dei vanlege mottaka der barn bur saman med foreldra sine – eller, ofte i denne samanhengen, med mor si.

Presidenten: Abid Raja – til oppfølgingsspørsmål.

Abid Raja (V) []: Fagfolk sier at en god barndom varer livet ut. Gode opplevelser i barndommen, trygghet, omsorg, aksept og tidlig innsats kan gjøre det mulig å mestre livet på en tryggere måte. Dessverre kan det motsatte også være med en livet ut: Dårlige opplevelser i barndommen, svikt, frykt, utrygghet, krig, sorg, ensomhet, å miste sine nære og kjære og være på flukt – traumer.

Det norske folk har vist enormt hjerterom for ukrainere på flukt. Folk er klare til å åpne opp sine hjem. Så kunne vi søndag lese i VG at Statsforvalteren i Oslo og Viken og flere kommuner rapporterer om dårlig koordinering av flyktningsituasjonen fra regjeringens side. Vi vet at de som kommer dårligst ut når systemene svikter, er nettopp sårbare barn. Blir statsråden, på vegne av barna, bekymret over det som kom fram i VG, og hvordan vil statsråden bidra til at barn tas imot og at det tilrettelegges for dem på best mulig vis i Norge?

Statsråd Kjersti Toppe []: Eg må igjen understreka at det er Justis- og beredskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet som har hovudansvaret for det som representanten tar opp om busetjing ute i kommunane. Men som barne- og familieminister er eg sjølvsagt veldig opptatt av å følgja med på korleis barna vert varetatt. Det er jo slik at barn har grunnleggjande rettar, og det skal vi òg vareta når barna kjem til Noreg. Det at det er god koordinering, og at det vert gitt god informasjon ut til dei plassane som har mottak, og vidare når det gjeld busetjing, er viktig. Eg er òg opptatt av at vi skal gi god informasjon til flyktningar som kjem, og som eg var inne på, gjeld det òg informasjon om kva som kan vera risikoen. Så vi jobbar allereie med alle dei tinga som representanten tar opp, og det er ei prioritert oppgåve.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Mitt spørsmål går til fiskeri- og havministeren.

Langs kysten er det særlig to saker som rører seg, og som opprører mange, også fiskeriministerens egne partifeller, hvis vi skal tro det som står i mange aviser.

Det ene er den nye verdsettelsesmetoden på oppdrettstillatelser, som fører til en økt skatteregning på opptil 700–800 pst. for norske eiere av i all hovedsak små og mellomstore havbruksselskap som ikke er børsnotert. Det kan føre til en uønsket konsolidering hvor flere selskap til slutt havner på børs, det kan føre til et oppkjøpsraid fra utenlandske investorer, eller det kan føre til utflytting fra kysten. Uansett vil det lokale eierskapet svekkes.

Den andre saken er den kritiske situasjonen for mange fiskere. Vi får daglig meldinger fra både enkeltfiskere og organisasjoner som roper varsko knyttet til galopperende kostnader, særlig når det gjelder drivstoff. Siden 2020 har prisen på diesel økt med om lag 350 pst., ifølge Fiskarlaget, det meste de siste ukene. Regjeringen har hatt som mantra de siste månedene at man skal vente og se, man skal vurdere nøye, og man skal lytte til innspill fra næringene. Dette er ikke noe å vente på. Dette skjer nå. Fiskerne skjønner økonomi, og de vet hva som lønner seg for egen lommebok. For deler av fiskeflåten er det nå ikke lønnsomt å gå fra kai for å fiske. Det rammer ikke bare fiskerne, men også mottakene og industrien. Det er en hel verdikjede som er i ferd med å tape.

Nå er tiden inne for å gå fra ord til handling. Vi har ikke en eneste fisker å miste. Organisasjonene har sendt statsråden og finansministeren en rekke forslag som vil ha umiddelbar effekt, f.eks. bunkring uten grunnavgift og å styrke kompensasjonsordningen. Vil statsråden levere på dette?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Begge de to spørsmålene som representanten stiller, knytter seg til avgiftssystemet vårt. Jeg tror Stortinget er godt kjent med at finansministeren møter her i ordinær spørretime og vil få anledning til å svare på over et titalls spørsmål – tror jeg det er – der mange av dem knytter seg til akkurat det som handler om drivstoffavgifter. Jeg skal likevel tillate meg å si noen ord om det her.

Men jeg starter med spørsmålet om havbrukstillatelser og formuesskatt. Solberg-regjeringen foreslo å oppheve en uheldig praksis som har etablert seg, der fiskeri- og oppdrettstillatelser ervervet før 1998 ikke var gjenstand for formuesskatt. Den nye regjeringen slutter seg til de vurderingene som var gjort, og Stortinget har vedtatt dette forslaget i forbindelse med budsjettet for 2022. Så situasjonen i dag er at vi har fått på plass en likebehandling. Den tidligere praksisen savnet som sagt en prinsipiell begrunnelse og innebar en vilkårlig forskjellsbehandling av skatteytere som eier eldre tillatelser.

Når det gjelder spørsmålet om drivstoffkostnader, er det sånn at det er krig i Europa. Vi påvirkes av det, selv om vi selvsagt ikke påvirkes i nærheten av på samme måte som de som står midt oppe i det. Det gjør at vi ser at det er bevegelse når det gjelder råvarepriser. Det påvirker også drivstoffprisene. Nå har de svingt opp, og de har gått noe ned igjen. Denne situasjonen følger regjeringen nøye med på. Jeg har nær dialog med både de maritime organisasjonene og organisasjonene i fiskerinæringen. Så gjør vi fortløpende vurderinger av hva som kan være aktuelle tiltak i den sammenhengen. Jeg tenker at det vil være rett at finansministeren er den som går dypere inn i den problematikken.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Kompensasjonsordningen, f.eks., ligger jo under fiskeriministerens portefølje. Så det er fullt mulig å gjøre effektive tiltak som har effekt, ganske snart.

Det er ingen som påstår at det ene og alene er regjeringens skyld at vi er der i dag, og at alt blir dyrere, men det er regjeringens ansvar å gjøre noe med det. Når man har søkt makt og posisjoner, er det regjeringens ansvar å ta dette på alvor.

En av grunnene til at det har gått greit hittil, og at ikke flere båter ligger til kai, er skyhøye torskepriser. Det er veldig uvisst hva som skjer etter april, når fisket etter skreien er over. Det er også en av hovedbekymringene i næringen. Slik det er i dag, vil sannsynligvis bare de store sesongfiskeriene etter sild, makrell og torsk lønne seg. Hva vil skje når fisket etter arter med lavere priser begynner, hvor kvotene i normalår ikke blir fisket engang? Det er det ingen som vet. Hvor stor del av flåten må ligge til kai før fiskeriministeren tar dette på alvor?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Fiskeriministeren tar situasjonen på det største alvor. Så er det store bildet at det er god økonomi i norsk fiskerinæring. Det går godt, fjoråret var et nytt rekordår med eksportverdier til sammen for norsk sjømat på 120 mrd. kr og vel så det.

Så nevnes kompensasjonsordningen for CO2-avgift. Da vil jeg bare understreke at det er en ordning som er en etterskuddsordning. Det betyr at de midlene som skal betales ut i 2022, er kompensasjon for kostnader knyttet til CO2-avgift i 2021. Men når Finansdepartementet og regjeringen skal gjøre sine vurderinger av om det er rett å innføre tiltak knyttet til høye drivstoffpriser, vil alle elementer selvsagt være en del av den vurderingen.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Sivert Bjørnstad.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Jeg oppfatter at fiskeri- og havministeren ikke tar tak i den store utfordringen som skjer akkurat nå. Det er riktig at det var god økonomi i fiskeriene i 2021, og på grunn av høye torskepriser akkurat nå er det god økonomi for dem som driver med torskefiske. Hvis man spør reketrålerne på Sørlandet, er det ikke god økonomi nå. Der ligger båtene til kai, og mottakene får heller ikke inn råstoff, noe som gjør at også fiskeindustrien sliter langs store deler av kysten. Det kommer bare til å forverre seg når fisket etter skrei og torsk er over, for da går man over på kvoter som i normalår ikke blir fisket fullt ut, f.eks. hyse og sei. Det gjør noe med tilgangen på råstoff til de mange, mange hundre menneskene som er ansatt i fiskeindustrien langs hele kysten vår.

Man kan godt si at økonomien i 2021 var bra, men økonomien nå er ganske dårlig. Hva vil fiskeriministeren gjøre med det?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Jeg mener at jeg har svart det ut. Regjeringen følger dette fortløpende, og de tiltakene som vi vurderer på avgiftsområdet, vurderes selvsagt samlet. Det er finansministeren som har det konstitusjonelle ansvaret og vil kunne gå dypere inn i spørsmål knyttet til det.

Presidenten: Olve Grotle – til oppfølgingsspørsmål.

Olve Grotle (H) []: Eg vil følgje opp den situasjonen som nettopp er skissert, nemleg at det er urolege tider for fiskeria. Det er store problem knytte til drivstoff, men det er også andre utfordringar som fiskeria har. Det er viktig å følgje opp dei tinga som ein kan gjere no, framfor å vente på ein større gjennomgang av dei ulike sakene. Fiskeriministeren tok nettopp imot ein rapport med namnet «Grønn verdiskaping og økt bearbeiding i sjømatindustrien», frå det såkalla Tveiterås-utvalet. Der blir det fremja fleire konkrete forslag, ein del av dei nesten forma som hasteforslag, bl.a. seks eller sju ulike forslag knytte til kvotemeldinga og kvotesystemet vårt.

Spørsmålet til statsråden er: Vil statsråden gripe fatt i dette no, eller vil han vente til regjeringa legg fram den varsla kvotemeldinga? Gjer han det siste, er eg redd for at ein taper unødvendig tid, som ein altså kunne brukt til å hjelpe fiskeria og fiskeindustrien på ein god måte.

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Rapporten fra bearbeidingsutvalget utgjør et nytt, oppdatert kunnskapsgrunnlag, og jeg har merket meg de ordene som ble sagt fra flere da jeg mottok rapporten. De ba innstendig om at vi ikke behandler den på samme måte som tidligere regjeringer har gjort med tilsvarende rapporter, at denne rapporten ikke måtte havne i en skuff. Det er et budskap jeg har tatt imot og møtt offensivt. Jeg bestemte meg umiddelbart for at denne rapporten ikke skulle ligge i noen skuff, men at den skulle behandles så raskt som mulig. Jeg sendte den umiddelbart ut på høring, slik at alle organisasjonene, alle stakeholderne i næringen, kan få bidra med sine innspill til vi skal ta tak i den.

Økt bearbeiding av sjømat i Norge er et viktig mål for regjeringen, og det er tydelig forankret i Hurdalsplattformen. Tiden er moden for å fylle fiskeripolitikken med et industrielt innhold, og jeg vil komme tilbake til hvordan jeg som fiskeri- og havminister vil levere på det.

Så er det slik: Ja, rapporten og de innspillene vi får på høringen (presidenten klubber), vil være med og danne det kunnskapsgrunnlaget vi trenger (presidenten klubber igjen) for å håndtere dette videre.

Presidenten: Tiden er ute.

Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Kirsti Bergstø (SV) []: Spørsmålet går til barne- og familieministeren.

Koronakrisen har forsterket den økonomiske ulikheten i Norge. Det var også hovedkonklusjonen i en SIFO-rapport fra i fjor. Siden da har markedskreftene herjet med folk gjennom strømprisgalopp. Siden da har også prisen på både mat og drivstoff gått opp. Flere sliter med å få endene til å møtes, og dermed sliter også flere med å takle regningene som kommer uforutsett, eller økte utgifter. Løsningen for mange blir usikrede lån med skyhøye renter, fordi det finnes få alternativ. Vi ser nå at flere av dem som har tatt opp forbrukslån, ikke klarer å betale avdragene. Folk som har betalingsanmerkninger, har fått flere, og de skylder også i gjennomsnitt mer.

I min tid som sosialarbeider på Nav møtte jeg mange folk som havnet i et voldsomt mørke på grunn av en uhåndterlig gjeldssituasjon. På samme måte som strømprisen må møtes med politisk kontroll over kraftmarkedet, må også gjeldskrisen som folk opplever, møtes med politiske løsninger og regulering. Nå er tusenvis av mennesker i en situasjon med uhåndterlig gjeld, og Gjeldsregisteret rapporterer også om økt bruk av kredittkort.

Da vil jeg gjerne høre hva statsråden vil gjøre for folk som er i en fortvilet situasjon, med gjeld de ikke klarer med, og kanskje til og med har mistet oversikten over. Hva er statsrådens tanker rundt markedsføringen av usikrede lån og rundt Gjeldsregisteret og endringer som må gjøres der? Hva er de politiske løsningene for de menneskene som nå befinner seg i det mørket som en gjeldskrise innebærer?

Statsråd Kjersti Toppe []: Takk for eit omfattande spørsmål. Når det gjeld gjeldsregisterlova, er ho under revidering. Ho ligg under mitt departement, og det er eit arbeid no der vi ser på moglege forbetringar.

Mitt ansvar er barn og familiar, og det er òg ei bekymring frå mi side at det er mange barnefamiliar som vert ramma hardt av dei endringane representanten lista opp. Det går ut over økonomien til mange familiar. Det som er viktig, er at vi innfører og allereie har innført viktige bidrag til å redusera den økonomiske risikoen for mange barnefamiliar. Då vil eg nemna dette med at vi styrkjer dei universelle velferdstilboda. Det gjeld at barnehagane skal verta billegare frå i haust. SV har vore med på vedtaket om gratis kjernetid i SFO. Vi styrkjer kommuneøkonomien, slik at kommunane får anledning til å yta velferdstenester til barnefamiliane. Ikkje minst har vi òg gjort endringar i skattereglane, slik at fleire – to av tre – skattebetalarar får lågare skatt. Vi har òg styrkt bustønadsordninga og skal setja ned ein låginntektskommisjon, som varsla i Hurdalsplattforma.

Dette er ting som vart varsla før den situasjonen vi er i no, med veldig høge straumprisar, dyrare mat osv., så vi følgjer nøye med på dette her. Vi ønskjer eit samfunn i Noreg der vi får mindre, ikkje auka forskjellar.

Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg setter pris på at statsråden løfter fram SVs viktige budsjettgjennomslag som løsningen for veldig mange familier med dårlig økonomi og for å gjøre noe med forskjellene, men folk som sliter økonomisk, opplever ofte å ha få andre muligheter enn å ta opp forbrukslån. Den typen lån er f.eks. mer utbredt blant enslige forsørgere enn andre. Samtidig som folk tynges av gjeld, tjener noen aktører veldig store summer på at folk havner nettopp i gjeldskrise, og de rentene som en del aktører tar for usikret gjeld i dag, er enormt høye. Det rammer dem med dårligst betalingsevne hardest. I mange land er det nettopp innført rentetak på lån og kreditt. Er det noe statsråden vil vurdere som hensiktsmessig også her i landet på lån uten krav om sikkerhet, som forbrukslån og kredittlån, for å avskjære leverandørene av de verste kredittproduktene?

Statsråd Kjersti Toppe []: Her må eg seia at eg er litt usikker på om spørsmålet er under departementet mitt, eller om det er under den generelle skatte- og avgiftspolitikken. Eg har jo ansvaret for forbrukarpolitikken, og ein del av dette ligg òg under departementet mitt, men ein del av det kryssar opp mot Finansdepartementet og eventuelt Justisdepartementet, når det gjeld lovar og reglar for dette.

Men eg er opptatt av det som representanten tar opp. Det er for enkelt å ta opp forbrukslån, og det er veldig store kostnader for dei som kjem i den fella. Eg har tatt opp dette med renter når det gjeld gjeldsregisterlova, for der er det òg mange som opplever at dei kjem i ein umogleg situasjon. Eg kan ikkje svara betre på det.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Kathy Lie.

Kathy Lie (SV) []: I januar stilte jeg spørsmål til statsråden om hvorvidt hun vil se på muligheten for at gjeldsrenter ikke påløper når mennesker er fratatt inntekt. Bakgrunnen var de utfordringene som møter mennesker i soning, som kan ha både gjeld relatert til den straffbare handlingen og også gjeld fra hus, bil og forbruk. Når mennesker er i soning, har de ikke muligheter for å betjene gjelden sin, og de kommer ut etter endt soning med en økt gjeldsbyrde, som ofte blir umulig å håndtere når de skal rehabiliteres tilbake til samfunnet. Gjeldsordningsloven legger opp til at mindre enn 10 pst. av personens samlede gjeld kan være relatert til straffbare handlinger, og i tillegg er staten med på å øke gjelden med forsinkelsesrenter. Statsråden svarte den gangen at gjeldsordningsloven har vært på høring, og at hun vil se nærmere på disse problemstillingene i oppfølgingen av høringen, så spørsmålet mitt i dag er: Kan statsråden si noe om hvor langt hun har kommet med dette arbeidet, og hvilke tiltak hun ser for seg for å sikre mennesker reell økonomisk rehabilitering etter soning?

Kjersti Toppe (Sp) []: Som representanten seier, har gjeldsordningslova vore ute på høyring. Det er ulike forbetringar vi vurderer i den samanhengen. Departementet og eg jobbar no med å følgja opp den høyringa. Etter den tida som har gått frå representanten stilte spørsmål, kan eg ikkje seia noko anna enn at vi ikkje er ferdige, men vi siktar på at vi skal fremja endringsforslag. Akkurat kva tid det vil skje, kan eg ikkje seia her og no.

Eg har vore opptatt av denne problemstillinga – at det er mange som sonar som får store renter og vert gjeldsslavar når dei kjem ut. Det er ei problemstilling som er kjempeviktig å ta tak i.

Presidenten: Kathy Lie – til oppfølgingsspørsmål.

Kathy Lie (SV) []: Jeg har et spørsmål til, som er litt relatert til det representanten Bergstø spurte om. Når vi snakker om barnefattigdom, snakker vi som regel om barn som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt. Men mange barn vokser jo opp i skjult fattigdom, hvor foreldrene har utdanning, jobb, hus og inntekt, men de har en vanvittig gjeld. Og på et eller annet tidspunkt oppstår det problemer som gjør at de ikke klarer å betjene gjelden. Disse barna fanges ikke i samme grad opp av hjelpeapparatet, for det synes ikke så godt at de lever i fattigdom, men familiene har ofte ikke nok penger til mat, klær og aktiviteter til disse barna. Jeg lurer litt på hvordan statsråden ser for seg at vi på en bedre måte kan fange opp disse barna og hjelpe dem, slik at de slipper stigmatisering og slipper å gå med en frykt for at familien skal miste hus og hjem osv.

Statsråd Kjersti Toppe []: Når ein familie slit økonomisk, er det barna som ofte får den største byrda, noko vi snakkar altfor lite om. Eg pleier å seia at det finst ikkje fattige barn; det finst fattige foreldre. Når foreldre kjem i ein slik gjeldskrise som representanten skildrar, er eg sjølvsagt opptatt av korleis vi skal nå ut til barna og ungdomane. Vi har prioritert ein del universelle ordningar som kan gjera det økonomiske handlingsrommet til barnefamiliane betre, ved at utgiftene til barnehage osv. vert mindre. Vi har òg prioritert midlar til ei tilskotsordning til barn og unge som gjer at dei kan få lettare tilgang til fritidsaktivitetar osv.

Arbeidet med å oppdaga og gjera ting betre for å redusera barnefattigdom i Noreg er vi ikkje ferdige med. Og det som representanten tar opp, er viktig: Korleis ser, oppdagar og hjelper vi dei barna som lever i slike familiar?

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Geir Jørgensen (R) []: Mitt spørsmål går til fiskeri- og havministeren og berører rettferdig fordeling av fiskekvoter og helårlige arbeidsplasser i fiskeindustrien.

Da Riksrevisjonen i 2019 la fram sin undersøkelse om forholdene i norsk fiskerinæring og fiskeripolitikken, kunne vi lese at de fant at det er god lønnsomhet i deler av fiskeflåten, men vi når ikke de samfunnsmålene som fiskerilovgivningen er ment å føre til. Vi har en forvitring av livskraftige fiskerisamfunn mange steder. Det gjelder steder som Røst og Vardø, hvor det blir færre og færre båter, og hvor man sliter med å holde hjulene i gang på helårsbasis. Så har man andre steder hvor det går bedre, men hvor man har samlet flere og flere kvoter på færre og færre fartøyer, og noen er nødt til å tape i den konkurransen. For fiskeindustrien er dette svært alvorlig, for når det blir færre fartøyer, betyr det at det kommer fisk på land på færre steder. Da er spørsmålet:

Hva vil fiskeriministeren gjøre for å holde fiskeindustrien i gang og sikre råstofftilgang og helårs arbeidsplasser også etter at sesongen for skrei er over, på de stedene som ikke har en så stor flåte som i dag?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Det som representanten tar opp her, er et av de viktige spørsmålene vi kommer tilbake til Stortinget med i forbindelse med kvotemeldingen – ikke kun der, men mange av spørsmålene vil omtales i kvotemeldingen. Hovedtemaet for den nye meldingen vil handle om å avklare fordelingen av strukturgevinst når strukturkvotene utløper fra 2026 og utover. Jeg tror dette blir en viktig del av det vi skal gjøre i forbindelse med kvotemeldingen. Det klarte ikke den forrige regjeringen å få avklart.

Vi skal også avklare ny gruppeinndeling i kystflåten.

Den tredje føringen som vi legger, og som er viktig i denne sammenhengen, handler om at vi skal sikre gode rammevilkår for flåten under elleve meter.

I tillegg til fokuset vi må ha på det som skjer ute på havet, altså ressursfordeling, kvotefordeling og slikt, må vi greie å ha et industrielt fokus i det arbeidet vi gjør. Jeg har tidligere i dag svart på spørsmål knyttet til bearbeidingsutvalget. Det er et helt sentralt kunnskapsgrunnlag, som jeg har sendt ut på høring. Jeg vil ta tak i det når høringen er avsluttet og vi har fått innspill fra alle i næringen som har interesser i dette arbeidet.

Når det gjelder kvotemeldingen, er vi kommet så langt at vi har startet arbeidet. Det er nedsatt en referansegruppe, som ledes at statssekretær Vidar Ulriksen, med ti medlemmer fra næringsorganisasjoner og Sametinget samt fire observatører fra forskning og forvaltning. Så arbeidet er godt i gang, og jeg ser fram til etter hvert å kunne legge fram en melding for Stortinget.

Geir Jørgensen (R) []: I valgkampen lovde Arbeiderpartiet ny vei i fiskeripolitikken, og i Hurdalsplattformen står det at fiskekvoter skal fordeles på en mer rettferdig måte. Ser fiskeriministeren for seg at dette er mulig å gjøre uten å berøre kvotegrunnlaget for de største fartøyene, altså trålerne?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Jeg har allerede sagt at det å avklare fordeling av strukturkvoter når de utløper i 2026, blir en viktig del av dette arbeidet, og der tror jeg kanskje svaret på det som representanten spør om, ligger.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Geir Jørgensen.

Geir Jørgensen (R) []: Et selskap som Lerøy, som har bare ti fartøy – de har ti trålere – fisket i fjor 74 000 tonn fisk. Dette er råstoffgrunnlag for 1 000 fartøy i kystflåten, med kanskje to–tre personer om bord. Vi vet også at hoveddelen av den fisken som er fisket opp, går ut av landet til bearbeiding i lavkostland. Synes fiskeriministeren det er rimelig at noen få børsnoterte selskaper skal rå over så store ressurser som er nevnt her?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: For regjeringen er det viktig at vi beholder en variert flåte. Jeg tror vi skal være veldig forsiktige med å stå på Stortingets talerstol og snakke ned betydningen som arbeidsplasser om bord på enkelte fartøystørrelser har. En fisker er en fisker, enten man er alene på en liten båt eller jobber på et større fartøy, og vi trenger hele spekteret, ikke minst hvis vi skal klare å levere på de målene vi har satt oss for bearbeiding. Det å ha tilgang på råstoff på land er helt grunnleggende. Regjeringen har også vært veldig klar på at de betingelsene som ligger for de leveringspliktige trålerne, skal vi håndtere og hegne om. Og det er viktig at det er en samfunnskontrakt som faktisk utøves i praksis.

Presidenten: Geir Jørgensen – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Jørgensen (R) []: Dette handler ikke bare om de trålerne og den delen av flåten som har leveringsplikt. Det er en total i fordelingen her som er sånn at en tredjedel av den norske totalkvoten fiskes av store trålere. Vi vet at dette er den mest klimafiendtlige måten å høste fisken på for kystflåten, og vi vet at vi sysselsetter fiskeindustriarbeidere i mange lavkostland – i EU, i Kina og rundt omkring.

Så igjen blir spørsmålet: Synes fiskeriministeren det er rimelig at mens det så å si er kannibalisme i kystflåten, der den ene må kjøpe opp den andre for å få et råstoffgrunnlag, ligger en tredjedel av den norske totalkvoten og disse milliardverdiene på så få hender som disse trålerselskapene representerer?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Regjeringen har i Hurdalsplattformen sagt at vi vil se nærmere på hvordan vi kan legge begrensninger på eierskapet også i kystflåten. Det er et viktig punkt for oss. Men heller ikke Rødt – tror jeg i alle fall – er i stand til å påvirke fiskens vandringsmønster. Det betyr at hvis vi skal kunne fiske opp totalkvoten på alle de fiskeslagene som finnes i norske farvann, og jeg bare minner om at norske farvann er fem–seks ganger så stort som landarealet vårt, trenger vi også en havgående flåte. Vi trenger en god balanse her, som gjør at vi kan fiske på de verdiene som ikke kommer inn til land. Det som f.eks. skjer under lofotfisket nå, er noe som ikke skjer for alle fiskeslag. Det tror jeg også representanten er kjent med.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Mitt spørsmål går til landbruksministeren.

Vi står midt oppe i en svært utfordrende tid for mange. Krigen i Ukraina er brutal, og bildene som deles derfra, gir oss bare et bitte lite glimt av hvor ille det faktisk er. Situasjonen i Europa påvirker også oss her hjemme på mange måter, bl.a. når det gjelder kostnadsnivået på en rekke varer, som f.eks. mat.

Verdikjeden for mat er sammensatt og komplisert. Det handler om prisen på innsatsfaktorene, som nå påvirkes veldig sterkt av konflikten, det handler om bondens arbeidsinnsats, kostnader for transport, fordeling og distribusjon, og alt dette er før varene til slutt finner veien til oss forbrukere.

En del av disse utfordringene er altså internasjonale, men en viktig nasjonal faktor er konkurransen mellom de ulike aktørene i verdikjeden for mat. For Høyre er det viktig at vi tar enda flere grep for å styrke konkurransen i dagligvaremarkedet og for at forbrukerne får både bedre utvalg og riktige priser.

Før jul var imidlertid landbruks- og matministeren opptatt av at maten var for billig. Hun oppfordret til at kjedene burde sette seg ned og samarbeide om ikke å ha tilbud på norsk mat. Nå er det snart påske. Bør bransjen forberede seg på nye prisutspill fra matministeren?

Statsråd Sandra Borch []: For det første deler jeg bekymringen rundt situasjonen i Ukraina. I Ukraina kjemper de for livet, i Norge opplever vi økte kostnader, først og fremst på en rekke innsatsfaktorer.

Når det gjelder dagligvarekjedene, har jeg aldri oppfordret til prissamarbeid. Det er viktig med konkurranse i dagligvarekjedene. Det jeg derimot har sagt, er at de bør bidra til at det er mer åpenhet rundt prisdannelse, nettopp for at også de som produserer maten, skal ha de inntektsmulighetene de fortjener. Det har vi også ambisiøse mål for i Hurdalsplattformen, som vi nå vil følge opp. Jeg har hatt møter med dagligvarekjedene hver for seg, også for nettopp å ha en dialog om hvordan også markedet kan bidra til at de som produserer maten, får de inntektsmulighetene de fortjener.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Jeg er veldig glad for at matministeren er tydelig på at hun ikke er for prissamarbeid, selv om jeg må innrømme at jeg har litt vondt for å forstå hvordan de tre dagligvareaktørene skal sette seg ned og samarbeide om ikke å ha tilbud uten at det er prissamarbeid – men det får for så vidt være greit.

Til den delen av verdikjeden som gjelder bonden: Det står veldig stor respekt av den jobben som bonden gjør. Viktigheten av matproduksjon tror jeg er blitt enda tydeligere nå, i den situasjonen vi står i. Vi vet at bondens inntekt grovt sett kan deles inn i en tredjedel fra statlige overføringer og to tredjedeler fra markedet. Senterpartiet har ved en rekke anledninger understreket at det å styrke bondens inntekter er synonymt med å øke prisen på mat, og at norsk mat er altfor billig. Mener statsråden fortsatt det? Har regjeringen andre løsninger enn å øke matprisene for å sikre økte inntekter fra markedet til bonden?

Statsråd Sandra Borch []: Inntektsmulighetene til de norske matprodusentene består av flere faktorer. I dag er det sånn at markedet står for to tredjedeler av inntektsmulighetene til bonden. Staten står for en del av det. Som vi har varslet i Hurdalsplattformen, ønsker vi å se på handlingsrommet for hva vi kan gjøre på tollvern, som også er en viktig mekanisme.

Når det gjelder matvarepriser, har regjeringen nå gjort en rekke tiltak for nettopp å dempe de økte kostnadene, både for dem som produserer maten, og ikke minst for forbrukeren. Det er også verdt å nevne at de siste tolv månedene har matprisene falt med 1,6 pst., mens den generelle konsumprisen har økt med 3,7 pst. Det er ikke sånn at matvareprisene har økt betraktelig, men jeg tror vi må belage oss på, med de økte kostnadene vi nå ser i verdensbildet, at det også kommer til å bli noe økte matpriser, både i Norge og internasjonalt.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Lene Westgaard-Halle.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Da noterer jeg meg at Senterpartiet fortsatt mener at maten er billig.

Jeg hørte ikke helt noe svar på det jeg spurte om, altså hvordan man kan øke inntektene til bøndene fra markedet. Det eneste svaret jeg hørte, var at man kunne øke tollvernet. Jeg vil gjerne stille spørsmålet på nytt. De to tredjedelene – som er størstedelen av bondens inntekt – hvordan ønsker regjeringen å sikre økte inntekter fra markedet?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg føler at jeg har svart på det, også ved tidligere spørsmål. Vi har sagt at åpenhet rundt prisdannelse kommer til å være et viktig element for regjeringen å se på. Når man snakker om inntekter til den norske bonden, er det inntektsmuligheter man snakker om – både markedet, staten, internasjonale faktorer, tollvern og bondens egne beslutninger. Men det er klart at markedet er viktig som en inntektsmulighet for den norske matprodusenten, og det skal det fortsatt være.

Presidenten: Sivert Bjørnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Landbruksministeren rykket før jul ut i VG og sa at maten i Norge er for billig – på tross av at vi har blant Europas og sannsynligvis også blant verdens høyeste matvarepriser. Siden da har matvareprisene økt voldsomt, og dette rammer de som har minst fra før, mest. Mener landbruksministeren at det er nok nå, eller må prisene ytterligere opp før regjeringen er fornøyd?

Statsråd Sandra Borch []: Det er jo ikke slik at det er landbruks- og matministeren eller regjeringen som fastsetter matprisene i Norge i dag. Det skal det heller ikke være, det er det markedet som gjør, og så har vi jo en ekstraordinær, uoversiktlig situasjon i verden nå.

Så vil jeg bare si at statsråden har aldri tatt til orde for at vi har for billig mat. Det statsråden tok til orde for, var at det er dumt med prisdumping på enkeltvarer i sesong på norske varer. Med den situasjonen vi nå opplever i verden, er det uoversiktlig det som kommer til å skje framover, men det jeg kan garantere, er at vi følger situasjonen nøye, særlig på matberedskap, både i Norge og ikke minst internasjonalt, der vi opplever de største svingningene på pris.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Morten Stordalen (FrP) []: Vi står nå midt i flere kriser. Mange bønder opplever stor usikkerhet knyttet til årets våronn, dette som følge av en kraftig økning i kostnader, eksempelvis høye strømpriser og svært høye drivstoffpriser og det samme når det gjelder gjødselpriser. Mange bønder har som følge av dette og av denne usikkerheten ikke økonomi til å dyrke mathvete, som vi er helt avhengig av. Flere kornprodusenter i Vestfold forteller meg at de nå har gjort endringer og heller legger opp til mer fôrvekster. Dette skjer altså i en tid da vi står overfor en stor fare for internasjonal matkrise.

Landets bønder har ikke tid til å vente dersom vi nå skal kunne opprettholde egen matproduksjon. Hva vil statsråden si til kornprodusenter i Vestfold og ellers i landet som nå sliter økonomisk, og som derfor i år ikke ser seg økonomisk i stand til å satse på matkornproduksjon?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg har sagt – og jeg kan gjerne si det igjen – at jeg og regjeringen har garantert for å øke målprisen sammen med økte tilskudd, nettopp for å sikre produksjon av matkorn framover slik at det skal bli lønnsomt.

Men jeg må si at det er tre måneder siden vi sto og diskuterte ekstra støtte til norske bønder, gitt økninger i pris på gjødsel og bygningsmateriale. Regjeringen leverte 754 mill. kr. Fremskrittspartiet fant ikke rom for det i sitt budsjett. Så jeg merker meg at Fremskrittspartiet nå har snudd helt om, og det er veldig bra – det er veldig bra at Fremskrittspartiet nå plutselig er blitt opptatt av norsk landbruk. Det synes jeg er bra, men samtidig mener jeg at Fremskrittspartiet også må være ærlige på hva de har gjort for bare tre måneder siden, og at de faktisk har tatt til orde for å legge ned hele forhandlingsinstituttet i norsk landbruk.

Det jordbruksoppgjøret vi går inn i nå, kommer til å være avgjørende viktig for norsk matproduksjon, for norske bønder som har opplevd en stor økonomisk usikkerhet de siste årene. Den kursen har denne regjeringen tenkt å snu, og vi er i gang. Samtidig må vi erkjenne at situasjonen på verdensmarkedet er veldig uoversiktlig og har gitt oss helt andre utfordringer enn det vi sto overfor bare for noen måneder siden.

Morten Stordalen (FrP) []: Jeg tror ikke bønder i Norge er veldig beroliget og veldig imponert over å høre på politikere som snakker om hva som skjedde i fjor høst. Det som er realiteten, er at Ukraina, som er en av verdens største eksportører av bl.a. hvete, har stengt grensene for eksport. I EU skal man nå dyrke opp enorme arealer brakkland. Samtidig som dette skjer, reduserer norske bønder sin produksjon av matkorn.

Når statsråden da ikke tar inn over seg at det er en krig i Europa, og at det er dramatisk endrede forutsetninger, kan man stille spørsmålet: Mener statsråden at det er riktig signal å sende, ikke bare til bønder og det norske folk, men til verden for øvrig, som ser ut til å bli stående i en enorm matkrise, at man nå ikke vil vise handlekraft med en gang? Våronna skjer altså nå, de neste ukene – før landbruksoppgjøret.

Statsråd Sandra Borch []: For å gjenta meg selv har regjeringen nå gitt en garanti for økte målpriser og økt tilskudd, som nettopp skal sikre lønnsomhet ved å så matkorn, på grunn av de ekstra gjødselkostnadene. Det er et viktig signal. Men så tror jeg at faglagene i norsk landbruk også er opptatt av å diskutere hva målprisen skal være. Vi har nå gitt en garanti for at det skal være lønnsomt. Det er et viktig signal.

Det vi nå ser i verden, er først og fremst alvorlig for utviklingsland, som har høy forsyning fra Ukraina og Russland. For Norge er det per nå ingen grunn til uro rundt matsikkerhet. Det er også viktig for meg å poengtere. Men det er klart at matberedskap og matsikkerhet kommer til å bli avgjørende viktig framover, og vi er i større grad nødt til å ta ansvar for egen matproduksjon selv.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Tor André Johnsen.

Tor André Johnsen (FrP) []: Vi hører at statsråden sier at det er gitt et viktig signal om at målprisen skal økes, og at tilskuddet skal økes. Det er tydeligvis viktig for statsråden å kritisere Fremskrittspartiet for hva vi har gjort eller ikke gjort tidligere, men det er nå i dag vi i Fremskrittspartiet er opptatt av, det er nå i dag det er viktig, og det er alvorlig. Det er veldig alvorlig, det er en eksplosiv prisvekst alle bønder nå opplever. Flere har ikke engang kjøpt inn gjødsel til årets sesong, eller de har kjøpt mindre enn hva de egentlig trenger.

Vi trenger all matproduksjon vi kan få i Norge nå i denne sesongen her, og det er stor usikkerhet om mattilgangen på verdensmarkedet. De valgene som gjøres nå i våronna, er de som legger føringer for avlingene som kommer utover året. Vi er opptatt av resultater nå, før jordbruksoppgjøret. Hva er det konkrete statsråden vil gjøre nå, så vi kan få kommet i gang med våronna på en trygg og sikker måte?

Statsråd Sandra Borch []: Vi er bare noen få uker unna jordbruksoppgjøret, og Budsjettnemnda jobber nå med tallene, som går på både økte kostnader, inntekter og inntektsmuligheter. Det er klart at det arbeidet kommer til å bli viktig. Det legges fram om bare noen få uker og vil danne grunnlaget for en viktig jobb regjeringen skal gjøre for norsk matproduksjon.

Så har jeg bare lyst til å si at matberedskap og matsikkerhet ikke er noe man plutselig kommer på, det er noe man burde jobbe med jevnt og trutt gjennom flere år. Det vil jeg si at ikke har vært gjort, men denne regjeringen ønsker nå å øke selvforsyningsgraden til 50 pst. Vi er nødt til å tenke helt annerledes enn det vi gjorde for bare et halvt år og for ett år siden, nettopp for å øke matproduksjonen.

Jeg kan også si at i dag vil kommunalministeren og jeg sende ut et brev til alle landets kommuner om at jordvern skal være et overordnet hensyn i all arealforvaltning. Det er også et viktig signal for å sikre nok tilgang til dyrket mark.

Presidenten: Tor André Johnsen – til oppfølgingsspørsmål.

Tor André Johnsen (FrP) []: Vi hører statsråden gjentar igjen at det er et viktig signal. Det er hyggelig at ambisjonene, viljen og signalene er der, men vi føler fortsatt at det går for seint, at det er for sakte. Det er nå mange bønder kjøper inn gjødsel, det er nå de legger grunnlaget for våronna, og det blir for seint å vente på oppgjøret.

Så lurer jeg litt på om gjødselstøtte er noe statsråden nå kan bekrefte at kommer. Det bør være enkelt å svare på. Det er to muligheter: Man må ha økt støtte, eller så må man fjerne avgifter. Det er sånn vi i Fremskrittspartiet ser på det. Det er masse avgifter regjeringen kan ta tak i umiddelbart.

Særlig Innlandet, i fjellområdene og der det ikke er flatbygder og godt å drive med korn, må man ha melk, og man må ha gras. Hva vil regjeringen gjøre nå for f.eks. melkebøndene og ikke minst for å sørge for at aktører som Synnøve Finden også kan få rammevilkår som gjør at det er attraktivt å starte opp i Namsos eller på Tolga? Vil regjeringen se på PU-ordningen, kanskje med nye øyne, og i tillegg dytte mer penger fra staten inn i PU-ordningen?

Statsråd Sandra Borch []: Hvis jeg skal svare på gjødsel først, så leverte regjeringen i rekordfart tilleggsforhandlinger som omhandlet økte gjødselkostnader. Jeg merker meg at Fremskrittspartiet var imot det for bare tre måneder siden. I den tilleggsprotokollen står det at partene og staten i forbindelse med jordbruksoppgjøret skal komme tilbake til andre kostnadsøkninger i årets jordbruksoppgjør.

Det er viktig for meg å si igjen at vi nå jobber med å legge fram Budsjettnemndas tall, som nettopp skal vise det reelle tallet på økte kostnader, det reelle tallet på inntektsmuligheter og de faktiske inntektene som har vært. Så har vi nå en situasjon i verden som har gjort at vi har helt andre tall å forholde oss til enn det som tidligere har vært kjent.

Jeg kan berolige representanten med at Senterpartiet og regjeringen har tenkt å snu kursen i norsk landbrukspolitikk og rydde opp etter forrige regjering.

Presidenten: Olaug Vervik Bollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Statsråden sa 12. mars til Aftenposten at hun ville prioritere lokale kornlagre, hun hadde satt i gang en utredning om nasjonalt kornlager, og det var uetisk at en med den største lommeboka kjøpte korn fra verdens fattigste. Hvis en ser disse utsagnene sammen, går det ikke i hop. Hva er det statsråden vil prioritere først for å sikre at vi faktisk øker produksjonen og har beredskap i vårt eget land?

Statsråd Sandra Borch []: Det statsråden har tenkt å gjøre først, er å sikre at vi har en jevn matproduksjon fordelt på hele året. Det er det viktigste vi gjør for norsk matvareberedskap og norsk matsikkerhet. Og så er det ikke til å legge skjul på at Senterpartiet og regjeringspartiene har vært veldig opptatt av at vi også må ha beredskapslagring av korn. Det har vi nå satt i gang. Vi har satt i gang en utredning som Landbruksdirektoratet skal levere allerede tidlig i juni. Det er viktig for meg å si at vi ikke har konkludert ennå med hva slags lagring vi skal ha, men vi har ulike løp – både lokal lagring, regional lagring og sentral lagring. Det tror jeg blir viktig, og vi ser også nå med den situasjonen vi opplever i verden, at det burde vært på plass for lenge siden.

Presidenten: Olaug Vervik Bollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Når det gjelder å få nasjonale store lagre, er ikke Kristelig Folkeparti uenig i det, men det må være noe å fylle dem med. Hvis vi ikke skal bruke lommeboka vår og kjøpe fra verdens fattigste, tenker jeg det er en feil prioritering nå. Hva tenker statsråden når hun selv har sagt at en vil ha lokale lagre for å spre risikoen, sånn at en har fordelt risikoen på flere når en skal ha en god beredskap? Hva vil hun prioritere når hun sier: Ja takk, begge deler?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg må igjen poengtere at regjeringen ikke har konkludert med hva slags lagring vi skal ha. Det er nettopp det utredningen skal fortelle oss. Og så er jeg helt enig med representanten i at vi ikke skal kjøpe fra verdens fattigste og fylle opp lagrene i morgen. Den utredningen vi har satt i gang, ble satt i gang før krigen i Ukraina og Russland, nettopp fordi regjeringspartiene mener at matsikkerhet og matberedskap er utrolig viktig med tanke på uro i verden, men også med tanke på ulike naturhendelser. Vi hadde en tørkesommer for noen år siden som viste oss hvor viktig det er å ha beredskapslagring av korn i Norge. Det arbeidet regjeringen nå har satt i gang, er et kortsiktig arbeid, men også et langsiktig arbeid, hvor vi vurderer både lokal lagring, regional lagring og sentral lagring. Og så vil vi komme tilbake til en beslutning på det om litt.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Mitt spørsmål går til barne- og familieministeren.

Det kom en undersøkelse fra Nav i går som viser at nesten halvparten av mødrene tok ut ulønnet permisjon i fjor. Mødrene var i gjennomsnitt hjemme uten lønn og foreldrepenger i 16,4 uker. Andelen har økt kraftig etter at fedrekvoten økte fra 10 til 15 uker – altså parallelt med innføringen av tredelingen av foreldrepermisjonen. Dette er akkurat det Kristelig Folkeparti var bekymret for.

Tredelingen er ikke laget for nybakte familier. I 2018 var det et bredt flertall i denne salen for å innføre tredelt foreldrepermisjon. En beskrev dette som et viktig steg for å sikre reell likestilling. Far og mor skulle være like omsorgspersoner. Det er jeg ikke uenig i. At mor kom raskere tilbake i arbeid, var viktig. Det ble framhevet at det var viktig at flere kom tilbake i jobb. Nå ser vi resultatet av at kvoten ble økt, nemlig at kvinner tar ut ulønnet permisjon.

Samtidig handler ikke foreldrepermisjonen om likestilling for Kristelig Folkeparti. Det handler først og fremst om ungene og om kvinnene som har båret ungene i ni måneder, med tanke på hvor lang permisjonen faktisk skal være. Det er ikke vi politikere som vet best hva familiene trenger. Det viser sannelig disse tallene, tenker jeg. Familiene vet best selv hva som passer for dem, og kvinner kjenner best selv hvor lang tid det tar å komme seg etter et svangerskap.

Hva tenker statsråden om konsekvensene tredelingen kan ha hatt for økningen av ulønnet permisjon blant mødrene?

Statsråd Kjersti Toppe []: Svaret er at eg tenkjer veldig mykje om det. Det er ei sak eg som barne- og familieminister er opptatt av. Så er det òg viktig for meg å seia at foreldrepermisjonen som er i Noreg, er raus – det må vi kunna seia. Han er god. Først og fremst er det ei ordning som er laga for at familiar skal kunna ha omsorg for spedbarnet sitt. Ingenting er vel viktigare enn å gi desse familiane og barna den beste starten.

I Hurdalsplattforma har vi nokre punkt om akkurat dette. Der er vi einige om at ein skal vidareføra tredelinga, ein skal behalda dagens fedrekvote, men det er òg eit punkt om at ein skal sikra mor moglegheit til å amma i tråd med helsefaglege råd. Vi veit at ulike organisasjonar, f.eks. Jordmorforbundet og Nasjonalt kompetansesenter for amming, har vore kritiske, for slik innretninga er i dag, får mange kvinner ikkje moglegheit til å amma i tråd med det som er anbefalinga, som er at ein iallfall treng åtte månader fri frå arbeid for å kunna gjera det på ein ikkje-stressande måte, for å seia det slik.

Så har eg òg sett at det ikkje er første gongen det kjem melding om at det har vore ein auke i ubetalt permisjon. Eg vil seia at ordninga òg skal bidra til likestilling, men ubetalt permisjon er ikkje rett veg å gå viss ein tenkjer likestilling i arbeidslivet. Det kan vera på grunn av at tredelinga ikkje passar familiane. Det er òg ein auke i ulønt permisjon blant menn, ser eg i undersøkinga. Dette vil eg ta med meg i det vidare arbeidet.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg synes det er befriende at statsråden slår fast at det fortsatt er mor som ammer, i likestillingens navn. Barna trenger å bli ammet, det er barnas privilegium, og jeg tror det er best for barnas helse. Det er ikke noe vi kan vedta oss vekk fra. Vi vet også at ammerådene går lenger enn det som er realiteten med tredelingen av permisjonen.

Hvis vi skal ha barnas beste for øye, hvis vi skal ha viktigheten av amming og det å ha ro i den perioden for øye – kvinner er forskjellige når det gjelder å komme seg etter et svangerskap – hva tenker da barne- og familieministeren om at det burde vært fleksibilitet? De resultatene som nå har kommet, må jo vekke noen tanker hos statsråden. Er den tredelingen vi har, nyttig, eller skal vi se oss om én gang til og si: Dette handler om å legge til rette for barn og mor, først og fremst, men også for far.

Statsråd Kjersti Toppe []: Undersøkinga kan visa at dagens ordning ikkje treffer barnefamiliane godt nok. Det må vi gå inn og vurdera.

Når det gjeld amming, som er ein del av denne problemstillinga – dvs., det er jo ikkje eit problem – vert det feil å seia at tredelinga ikkje kan leggja til rette for amming i tråd med helsefaglege råd. Men da er det nesten nødvendig å ta ut 80 pst. foreldrepengar, og dei fleste barnefamiliar vel no – det viste òg undersøkinga som vart lagt fram i går – 100 pst. uttak. Da får ein kortare permisjon. Vi må sjå på kva som er samanhengane her, men eg er bekymra for ei utvikling med at fleire familiar ser seg nøydde til å ta ubetalt permisjon i ei ordning som faktisk er ganske raus.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Tage Pettersen.

Tage Pettersen (H) []: Vi har kommet langt med likestillingen i Norge, og vi har flere år blitt kåret til et av verdens mest likestilte land. Men vi har også utfordringer, og jeg tenker ikke på amming i dette replikkordskiftet. Jeg tenker på økonomisk likestilling. Det handler om friheten til å kunne bestemme over egen sparing, egen hverdag, egen utdanning, eget arbeid og egen tid. Den nevnte, ferske undersøkelsen som Nav har gjennomført, viser, som man har vært inne på, at halvparten av kvinner var hjemme uten lønn og foreldrepenger i 16,4 uker i gjennomsnitt. Dette kan få alvorlige konsekvenser for opptjening av pensjon og andre rettigheter.

Høyre sier i sitt program at vi ønsker en evaluering av tredelingen, og denne undersøkelsen bygger opp under det. Senterpartiet sier i sitt program at når det foreligger særlige grunner, må det være en bedre mulighet å overføre mellom foreldrene.

Hva tenker statsråden i det perspektivet – og i et likestillingsperspektiv – om denne undersøkelsen? Er dette en særlig grunn til at vi kanskje skal bruke tid på å evaluere?

Statsråd Kjersti Toppe []: Ja, eg vil ta tak i den undersøkinga og saman med resten av regjeringa vurdera kva vi skal gå igjennom no. Men vi har våre punkt i Hurdalsplattforma, og dei står fast. Eg skal ikkje snakka meir om amming no, men det handlar litt om at vi treng meir fleksibilitet, og at vi skal vurdera på kva slags måte vi kan gjera det.

Representanten Pettersen har rett i det han tar opp: Undersøkinga gir grunn til uro når det gjeld den økonomiske likestillinga, for det er jo ingenting som er verre for likestilling enn at ein tar ubetalt permisjon og ser seg nøydd til å gjere det, av ulike grunnar. Det som kan vera positivt oppi alt dette, er at familiar vel å gjera dette av omsyn til barnet. Det skal ein heller ikkje underslå, at det er gjort nokre fornuftige val, men så er kanskje konsekvensane ikkje gode, eller dei gir grunn til uro.

Presidenten: Grunde Almeland – til oppfølgingsspørsmål.

Grunde Almeland (V) []: Det bør ikke overraske noen at det er en rekke utfordringer for familiene knyttet til å ta ut foreldrepermisjonen. Men svaret på det kan aldri være å frata verken mor eller far sine individuelle rettigheter. Svaret må være å sikre at hverdagen går opp og forbedre ordningene, ikke frata rettigheter, som flere representanter argumenterer for.

Et eksempel på det er at vi i dag har et system hvor det straffer seg å få barn på visse tider av året. Hvis man får et barn som er født i desember og bor i en kommune som Oslo, hvor det ikke er overskudd av ledige barnehageplasser, får man sannsynligvis ikke plass før man har rett på det, altså i august det året barnet fyller to år. Da må den ene forelderen ofte gå 8–9 måneder uten inntekt. Det er altfor lenge for helt vanlige familier. Mitt spørsmål er: Hva ønsker statsråden å gjøre for å forhindre at foreldre må ta ut ufrivillig ulønnet permisjon?

Statsråd Kjersti Toppe []: Ein del av svaret på det har å gjera med barnehagefeltet, og det er ansvarsområdet til ein annan statsråd. Men det er litt av grunnen til at ein del foreldre tar ut permisjon utan løn, som representanten Almeland viser til.

Når representanten seier at ein vert straffa for å få barn på ulike tider av året, kan ein ikkje seie noko slikt. Det er jo aldri ei straff å få barn; det er ei stor glede. Men det er ein del ulemper når det gjeld velferdstenestene, som har litt ulike grenser for kva for ein månad dei vert tilgjengelege.

Når det gjeld foreldrepengeordninga, står det i plattforma at vi ikkje skal gjera noko med rettane til foreldra, men det ligg òg i plattforma at vi kan sjå på korleis dette praktisk kan innrettast, slik at òg andre omsyn kan verta varetekne.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er omme.

Forrige kapittel
Neste kapittel