Presidenten: Stortinget
fekk måndag melding frå Statsministerens kontor om at statsrådane
Ola Borten Moe, Anette Trettebergstuen og Tonje Brenna vil møta til
munnleg spørjetime.
Dei annonserte
regjeringsmedlemene er til stades, og me er klare til å byrja den
munnlege spørjetimen.
Me byrjar då med
det fyrste hovudspørsmålet, som er frå representanten Margret Hagerup.
Margret Hagerup (H) [10:03:31 ] : Eksamen er en viktig del
av vurderingssystemet i den norske skolen, og det gir elevene mulighet
til å vise hva de har lært i løpet av skoleåret uten at tidligere
resultat påvirker karakteren. Eksamen gir elevene viktig kvalitetssikring
ved at de får en ekstern vurdering av sin fagkompetanse. De sentralt
gitte eksamenene har identiske oppgavesett for alle som kommer opp
i faget, og de gir elevene et mer likeverdig vitnemål. De rettes
også anonymt, og eksamensresultatene bidrar til at lærere og skolen
kan kontrollere og utvikle sitt eget arbeid med vurderinger.
Høyre mener det
er viktig at tilliten til vitnemål og eksamen opprettholdes, og
pandemien har aktualisert utfordringen med at karaktersettingen
er ulik på eksamen og ved standpunktkarakter. Da NTB meldte om at Utdanningsdirektoratet
vurderte om eksamen skulle skrotes for godt, ble både vi og en rekke
andre aktører i sektoren bekymret. Nå trenger vi en avklaring på
om regjeringen faktisk har bedt Udir om å vurdere å skrote eksamen,
og om dette er noe regjeringen ønsker seg på sikt, for i Hurdalsplattformen
skriver regjeringen – i motsetning – at det fremdeles skal være
eksamen i ungdomsskolen og i videregående opplæring.
Spørsmålet er dermed:
Kan statsråden avklare om eksamen skal bestå i skolen, noe en også
har stadfestet i regjeringsplattformen?
Statsråd Tonje Brenna [10:04:43 ] : Regjeringen har ikke bedt
Utdanningsdirektoratet om å skrote eksamen, og har ikke en plan
om å avvikle eksamen som institutt. Allikevel er det sånn at norsk
skole har endret seg mye de siste årene uten at måten vi gjennomfører eksamen
på, nødvendigvis har gjort det samme. Det er naturlig i lys av fullføringsreformen
og fagfornyelsen å se på om det ikke finnes andre måter å gjennomføre
eksamen på som både er til nytte for elevene, og som henger bedre
sammen med måten vi organiserer opplæringen på.
Jeg er enig med
representanten i at det er viktig at vi har en objektiv vurdering
av hva den enkelte elev kan ved årets slutt, men akkurat hvordan
den vurderingen skal foretas – om det er med en annen trekkordning
enn vi har i dag, om det er med tverrfaglige eksamener, om det er
med mer bruk av praktiske eksamener og prøver – mener jeg er absolutt
verdt å undersøke. Skal eksamensinstituttet ha tillit også i framtiden,
er vi nødt til å oppdatere måten vi gjennomfører eksamen på, i tråd
med at norsk skole og samfunn endrer seg.
Margret Hagerup (H) [10:05:54 ] : Jeg takker for svaret. Det
er godt å høre at de ikke skal skrote eksamen, som det var meldt.
Vi er enige om
at det er viktig å se på systemet, og vi er åpne for at eksamen
skal ha noen endringer. Målet med fagfornyelsen er nettopp at elevene
skal vise fram både bredden og dybden av sin kompetanse, og da må eksamen
gi elevene den muligheten. Høyre er også opptatt av å utvikle, ikke
avvikle, men et viktig formål med eksamen er å sikre at karakterene
som gis, er like på tvers av lærere og skoler. Spørsmålet er: Kan
statsråden bekrefte at eksamen skal bestå som en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet?
Statsråd Tonje Brenna [10:06:35 ] : Det kan statsråden.
Presidenten: Det
vert oppfølgingsspørsmål – fyrst Margret Hagerup.
Margret Hagerup (H) [10:06:39 ] : Da takker jeg for svaret.
I det videre arbeidet
er det en del viktige prinsipper med eksamen som må avklares. Det
er som statsråden sa, en nøytral ekstern vurdering, men det er også
en likebehandling av elevene på tvers av landet, sånn at elever i
Lillesand og Vadsø skal få den samme muligheten. Kvalitetssikring
av standpunktkarakteren er også et viktig verktøy for lærere og
skoleeiere. Er dette prinsipper som statsråden også melder videre
til Utdanningsdirektoratet i det videre arbeidet?
Statsråd Tonje Brenna [10:07:10 ] : Jeg er ikke helt sikker
på om jeg oppfattet substansen i spørsmålet, men hvis jeg forsto
det riktig, var spørsmålet om vi i øvrig arbeid som foregår på dette
feltet, uttrykker tydelig at vi er opptatt av å beholde eksamen.
Det er et signal vi er helt tydelige på. Hele spørsmålet her er
hvordan vi utvikler eksamen som institutt med mål om å sørge for at
det er i tråd med måten vi driver opplæring på, og at det er nyttig
informasjon for den enkelte elev å få i vurderingen av hva vedkommende
kan. Det er en nyttig måte for skolene å følge med på hvorvidt elevene
har lært det de skal.
Hvis jeg ikke oppfattet
spørsmålet riktig, beklager jeg det, men jeg forsto det slik at
det var det representanten Hagerup spurte om.
Presidenten: Margret
Hagerup – til oppfølgingsspørsmål.
Margret Hagerup (H) [10:07:54 ] : Jeg takker for svaret og
synes det er bra at statsråden kan bekrefte at eksamen er viktig.
Jeg håper det blir med i det videre systemet. Det er viktig både
for rettssikkerheten og for likebehandling.
Jeg vil også benytte
anledningen til å stille et spørsmål om utvalget som er satt ned
for å se på de nasjonale prøvene, der et klart mål er å redusere
antall prøver. Min bekymring er at dette er et skritt i retning
av å fjerne kunnskap om skolen og åpenhet om resultatene i skolen.
I mandatet sier man at systemet for kvalitetsutvikling ikke bør
bidra til rangering og konkurranse eller til å snevre inn skolens
pedagogiske praksis til det som er målbart. Det kan høres fint ut,
og vi er enige om at prøver ikke skal brukes ukritisk til forenklede
rangeringer, men det må være mulig å sammenlikne på tvers av skoler.
Dette kan tolkes som en måte å redusere åpenhet om resultater og
status i skolen på. Spørsmålet mitt er: Er statsråden enig i at
det er viktig å beholde en stor grad av åpenhet om resultatene og
utviklingen i den norske skolen?
Statsråd Tonje Brenna [10:08:54 ] : Grunnen til at vi måler
hvordan det går med norske elever og norske skoler, er at vi skal
bruke informasjonen vi får, til å utvikle skolene til det bedre
– både i det enkelte profesjonsfellesskapet og i den enkelte skole,
og også når vi politikere utformer politikk og tar beslutninger
om og på vegne av skolen.
Jeg er opptatt
av at de prøvene vi gjennomfører, gir oss nyttig informasjon, og
at de resultatene vi får, brukes godt. Men jeg tror ikke vi skal
late som noe annet enn at hva vi måler, og på hvilken måte vi måler
det på, bidrar til å trekke ressurser i retning av det vi måler.
Et eksempel er at matematikk og regning kartlegges gjennom fire forskjellige
prøver i løpet av grunnskolen, mens samfunnsfag og mer praktiske
fag knapt nok kartlegges. Det betyr at også ressursene dras i den
retningen. Det kan være positivt at det skjer, men vi må altså vite
hva vi gjør, og derfor er jeg opptatt av at vi får oversikt over
hvilke prøver vi gjennomfører, hvilken nytte de har for den enkelte
elev og skole, og hvordan vi kan gjøre dette bedre i framtiden.
Presidenten: Guri
Melby – til oppfølgingsspørsmål.
Guri Melby (V) [10:10:10 ] : Statsråden sa selv at norsk skole
har forandret seg ganske kraftig de siste årene, kanskje særlig
med innføringen av fagfornyelsen, en reform skolen selv ønsket velkommen,
og som skulle bidra til mer praktisk læring og mindre stillesitting.
Det som ikke var med i innføringen av læreplanen, var et nytt kvalitetsvurderingssystem.
Derfor var en av de tingene vi jobbet veldig intenst med, å ta beslutninger
om nye nasjonale prøver sånn at elevene får prøver som er tilpasset
den læreplanen de har jobbet etter.
I 2025 vil femteklassingene
kun ha jobbet med den nye læreplanen. Det store spenningsmomentet
i forrige periode var hva Arbeiderpartiet egentlig mente om nasjonale
prøver. Det var litt til og fra, veldig uklart, og jeg var litt
spent på å høre hva den nye statsråden ville gjøre med nasjonale
prøver.
Det hun vil gjøre,
er å sette i gang en ny utredning og en ny NOU, og hun sier ingenting
om hvilken retning de nye nasjonale prøvene skal ta. Spørsmålet
mitt til statsråden er: Hvor lenge er det greit at norske elever
vurderes etter gamle prøver når de har fått ny læreplan?
Statsråd Tonje Brenna [10:11:15 ] : Jeg antar at også den tidligere
kunnskapsministeren er opptatt av at vi har kunnskap før vi fatter
viktige beslutninger om måten norsk skole skal organiseres på. Derfor
er jeg opptatt av at dette gjøres på en god og grundig måte.
De siste årene
har diskusjonene om prøver og kartlegginger i skolen stort sett
bare handlet om volum og hvorvidt det volumet vi har, er nyttig,
mens jeg også er opptatt av måten det innrettes på, og måten det
utvikles på. Derfor mener jeg det er riktig å ha et utvalg som ser på
helheten av dette, for det kan være gode grunner til at hvert enkelt
element er innført som et verktøy for å kartlegge noe, men det er
også på tide å spørre seg om ikke vi som politikere har besluttet
for mange enkeltelementer som til sammen gir en urimelig belastning
både for den enkelte elev og for skolen, og hvorvidt den kartleggingen
vi gjør, bidrar til at vi utvikler skolen i en positiv retning som
bidrar til mer læring, samtidig som vi har nok informasjon om hvordan
det egentlig står til i norsk skole. Det mener ikke jeg er å ikke
avklare ting raskt. Det er tvert imot å jobbe på en hensiktsmessig
og kunnskapsbasert måte.
Presidenten: Guri
Melby – til oppfølgingsspørsmål.
Guri Melby (V) [10:12:18 ] : Jeg mener det er en grunnleggende
stor forskjell på det å be om mer kunnskap og beslutningsvegring.
Nå har vi gjennomført nasjonale prøver i Norge i ca. 20 år, og vi
har masse kunnskap om hvordan de prøvene fungerer. Den siste evalueringen
som ble gjennomført, viste at lærerne mener de får altfor lite informasjon
om elevene til å kunne bruke det som et verktøy for tilpasset opplæring.
Derfor tok vi en grunnleggende beslutning om nettopp å få mer fokus
på prøver som gir informasjon om elevene, ved å utvikle såkalte
progresjonsprøver. Samtidig var vi tydelige på at det ikke skulle
bli flere prøver. Vi sa at vi ville ha mer av det som gir informasjon
om elevene, og mindre av det som rangerer skolene. Den ene tingen
som statsråden har besluttet, er altså å avlyse de prøvene som skal
gi mer informasjon om den enkelte elev, og så skyver hun alle andre
beslutninger ut i tid. Spørsmålet er: Hvordan kan dette bidra til
en fornyelse av norsk skole, bedre kartlegging og mer tilpasset
opplæring, når hun ikke tør å ta en eneste beslutning selv?
Statsråd Tonje Brenna [10:13:19 ] : Jeg var elev i norsk skole
på 1990-tallet og lærte å lese, skrive og regne der, så med forbehold
om at dette er rett, siden det er en stund siden, mener jeg å kunne
regne meg fram til at representanten Melby satt som kunnskapsminister omtrent
fire ganger så lenge som det jeg har gjort til nå, og fullt ut kunne
sørget for å gjøre dette selv hvis det var så viktig.
Jeg mener at noe
av grunnen til at vi må se helhetlig på dette, er at politikere
i for mange år har besluttet nettopp på den måten som Melby legger
opp til – at vi legger til en ny prøve og ikke bestemmer hva vi
tar ut når vi velger å innføre et nytt element i norsk skole. Det
har bidratt til at veldig mange bruker mye tid på annet enn det å
drive opplæring. Det binder opp mye tid for elevene, det binder
opp mye tid for skolene, og jeg er ikke helt sikker på at disse
tingene nødvendigvis bidrar til at vi får mer informasjon om det
vi har mest behov for å ha informasjon om i norsk skole. Derfor
mener jeg det er riktig å se på dette helhetlig, sørge for at de
tingene vi måler, er til nytte for skolen, og fjerne det som eventuelt
er overflødig.
Presidenten: Neste
hovudspørsmål er frå representanten Silje Hjemdal.
Silje Hjemdal (FrP) [10:14:35 ] : Jeg har et spørsmål til likestillingsministeren.
For Fremskrittspartiet
er frihet avgjørende for likestilling. Derfor kjemper jeg og Fremskrittspartiet
for en blå likestillingspolitikk framfor en rød formynderpolitikk.
Derfor har nå også Fremskrittspartiet fremmet forslag om bl.a. å
gi familiene valgfriheten tilbake og avskaffe tredelingen av foreldrepermisjonen.
I etterkant av
dette ser vi også at det er kommet nye tall som viser at en stadig
større andel kvinner tar ut ulønnet permisjon. Det viser at formynderpolitikk
er dårlig familiepolitikk. På nåværende tidspunkt har permisjonsopprøret
på Facebook nærmere 33 000 følgere.
Barneministeren
har riktignok vært litt på i denne debatten, men har understreket
at tredelingen vil ligge fast. Men stadig flere lurer på hvor likestillingsministeren
er i denne debatten. Så mitt spørsmål er rett og slett: Hvor har
likestillingsministeren vært når det gjelder denne debatten og en
stadig økning i antall kvinner som tar ulønnet permisjon? Er ikke
dette likestilling i revers?
Statsråd Anette Trettebergstuen [10:16:03 ] : Jeg kan forsikre
representanten om at likestillingsministeren har vært i debatt om
dette, bl.a. med representanten selv. Jeg er veldig opptatt av og
en sterk tilhenger av tredelingen av permisjonen. Når vi i Norge
holder oss med verdens beste permisjonsordning for folk som får
barn, skulle det også bare mangle at ikke far fikk sin rettmessige
del av permisjonen. Tredelingen fungerer godt. Det er én kvote til
mor og én kvote til far, og så er det en stor fellesdel som foreldrene
selv kan velge hvordan de tar ut.
Det viktige er
at barnet får muligheten til å få god tilknytning til begge foreldrene
sine. Vi vet at det dessverre er slik at uten en sterk pappakvote
tar fedre ut mindre permisjon. Det tror ikke jeg er fordi fedre
generelt ikke ønsker å ta ut permisjon, men det er fortsatt noen kjønnsrollemønstre
og noen mekanismer i samfunnet vårt som gjør at f.eks. noen arbeidsgivere
ikke ønsker at far skal være hjemme. Så er det også sånn at noen
mødre vil ha mesteparten av permisjonen selv. Derfor skal fedrene
ha denne fedrekvoten, og det støtter og står Arbeiderpartiet hardt
på for.
Det kommer noen
påstander om at mødre tar ut ulønnet permisjon fordi fedrekvoten
er for stor. Da anbefaler jeg representanten å se til forskningen
og de tallene vi har på dette, som sier at mengden ulønnet permisjon
har økt jevnt og trutt over mange år. Det har sammensatte årsaker,
og det er ikke slik at lengden på fedrekvoten er det som gjør at
mødre tar ut mer ulønnet permisjon.
I dag har man
valget mellom å ha 49 uker med 100 pst. lønn og 59 uker med 80 pst.
lønn. Det lønner seg økonomisk å ta ut ulønnet permisjon og ta den
korte varianten. (Presidenten klubber.) Det tror jeg kan være en faktor
som gjør at mange gjør dette.
Presidenten: Tida
er ute.
Silje Hjemdal (FrP) [10:18:13 ] : Vi skal ha høring på Fremskrittspartiets
forslag i morgen, så jeg går ut fra at vi får mange gode innspill
der. For å være litt mer konkret: Kan ministeren svare meg på hvordan
det hjelper likestillingen i Norge at man nå er oppe i nærmere 50 pst.
kvinner som tar ut ulønnet permisjon?
Statsråd Anette Trettebergstuen [10:18:40 ] : Tallet på 50 pst.
vet ikke jeg hvor representanten har fra, så det må jeg sjekke.
Det er ikke et tall jeg kjenner til. Men vi vet at det over mange
år har vært mange som tar ut ulønnet permisjon. Det gjelder mange
mødre og også mange fedre. Det er ikke bra i et likestillingsøyemed
at det er mødrene som tar ut ulønnet permisjon, for det å ta ut
ulønnet permisjon får noen konsekvenser for arbeidslivet, opptjening
osv. – og senere for pensjonen.
Men forskerne
sier man ikke har grunnlag for å hevde at det er pappakvoten som
gjør at mødrene tar ut ulønnet permisjon. Årsakene til det er sammensatt,
og dette er ting vi ser nærmere på. Nå er det for ordens skyld barneministeren
som har ansvar for permisjonsordningen. Jeg kommer også til å berøre
dette når jeg i mai kommer tilbake til Stortinget med min likestillingspolitiske
redegjørelse, men man må se at dette er mer sammensatt enn som så.
Blant annet tror jeg at mange foreldre regner på det og får beskjed
fra Nav om at det lønner seg økonomisk å ta den korteste perioden
for så å ta ut ulønnet permisjon.
Presidenten: Det
vert oppfølgingsspørsmål – fyrst Silje Hjemdal.
Silje Hjemdal (FrP) [10:19:54 ] : Hvis jeg har forstått likestillingsministeren
riktig, legger hun seg dessverre på samme linje som familieministeren
ved at man egentlig ikke har noen konkrete planer om å foreta seg noe
som helst. Er det riktig oppfattet?
Statsråd Anette Trettebergstuen [10:20:17 ] : Det eneste jeg
har oppfattet at Fremskrittspartiet ønsker å foreta seg, er å gi
fedre mindre rett til permisjon. Det løser ingenting. Det kommer
ikke til å gjøre at færre mødre tar ut ulønnet permisjon. Tvert
imot er det eneste som kommer til å endre seg med det, at færre
fedre kommer til å ta ut permisjon.
Jeg har ikke sagt
at jeg ikke kommer til å foreta meg noe. Vi er som sagt opptatt
av konsekvensene av at kvinner tar ut ulønnet permisjon, men det
er altså ikke lengden på fedrekvoten som gjør at mødrene tar ut
dette. Jeg er f.eks. åpen for å se på om vi skal gjøre noe med det
at det faktisk lønner seg å ta ut kort permisjon for så å ta ut ulønnet
permisjon – at man da sitter igjen med mer penger enn om man velger
80 pst. og flere uker – for å se om vi kan få bort insentivene for
at man tar ut ulønnet permisjon.
Så må vi også,
noe som andre her i salen har ansvaret for (presidenten klubber),
bygge ut flere barnehageplasser.
Presidenten: Statsråden
må prøva å halda tida.
Silje Hjemdal
– til oppfølgingsspørsmål.
Silje Hjemdal (FrP) [10:21:28 ] : Med de svarene kan man lure
på om likestillingsministeren egentlig setter ideologi over fakta
og rett og slett ofrer kvinners sosiale sikkerhet for sin egen politiske
kjepphest. Selv om Arbeiderpartiet gjerne skulle ønske at det var
annerledes, er tallet på kvinner som tar ut ulønnet permisjon, høyere
enn noen gang. Og da lurer jeg på om det betyr at det å få barn
og å kunne ta ut permisjon først og fremst skal være forbeholdt
dem med god råd. Er det likestilling for vanlige folk?
Statsråd Anette Trettebergstuen [10:22:16 ] : Representanten
må huske at man i velferdsstaten Norge har en av verdens beste ordninger
når man får barn. Man kan være hjemme i et år med full lønn. Slik
er det ikke andre steder i verden, så det er ikke forbeholdt dem med
god råd å være hjemme når de får barn. Alle kan det.
Det er altså ikke
slik at det er lengden på fedrekvoten som gjør at kvinner tar ut
ulønnet permisjon. Jeg har ikke hørt én eneste løsning på å få ned
antallet kvinner som tar ut ulønnet permisjon fra representanten
og hennes parti, med unntak av å fjerne eller kutte i fedrekvoten.
Det vil ikke føre til at tallet på kvinner som tar ut ulønnet permisjon,
går ned. Det vil bare føre til at flere fedre får ta ut mindre permisjon.
Jeg står skulder ved skulder med norske fedre. De fortjener å få
lov til å være hjemme med sine barn. Når vi har verdens beste permisjonsordning,
skal også far ha sin rett til å være hjemme – det skulle bare mangle.
Presidenten: Himanshu
Gulati – til oppfølgingsspørsmål.
Himanshu Gulati (FrP) [10:23:18 ] : I 2019, da statsråden var
foreslått som ny kvinnepolitisk leder i Arbeiderpartiet, uttalte
hun til FriFagbevegelse bl.a. følgende om foreldrepermisjonen:
«For meg er det først og fremst
et spørsmål om barn og tilknytning. Permisjonen er til for barnet. Likestillingen
kommer i andre rekke.»
Som det er kommet
fram i ordvekslingen her i dag, tar nesten halvparten av mødrene
ut ulønnet permisjon. Så hører jeg at statsråden sier at det er
sammensatte grunner til det, selv om det utvilsomt er mange som tar
det ut fordi de vil at mor skal ta en større del av permisjonen.
Mitt spørsmål til statsråden er om hun mener det er god likestillingspolitikk
om familiene får mer frihet til i større grad å avgjøre hvordan
de fordeler permisjonen sin.
Statsråd Anette Trettebergstuen [10:24:03 ] : Hvis spørsmålet
var om det er god likestillingspolitikk at foreldrene får lov til
å bestemme mer selv, må jeg si at nei, det er dårlig likestillingspolitikk.
Vi har så mye empiri, både fra Norge og fra sammenlignbare land,
om at når fedrekvoten reduseres, da reduseres også antall uker og den
tiden far får hjemme med barnet.
Likestillingspolitikk
handler ikke bare om kvinnesak, det handler også om menns rett til
å få lov til å være omsorgspersoner. Det er dessverre ikke slik
i dag at alle menn får lov til å ta sin rettmessige del av barnets
første tid her i verden, enten fordi mor vil ha mer av permisjonen
selv, eller fordi vi har arbeidsgivere som ikke ønsker at far skal
være hjemme – og sågar betaler ut bonuser for at fedre ikke skal
ta ut permisjon. Det er ikke slik at man velger fritt, i et vakuum,
man velger i en setting, og det er dessverre ikke slik at fedre
i dag har like mye å slå i bordet med som det mødre har. Derfor
trenger vi en fedrekvote, og det er bra for likestillingen.
Presidenten: Himanshu
Gulati – til oppfølgingsspørsmål.
Himanshu Gulati (FrP) [10:25:09 ] : Mitt siste oppfølgingsspørsmål
til dette temaet går til statsråd Brenna, som også er barnehageminister.
NRK lagde en sak
tidligere denne uken om at bare 8 av 356 kommuner i Norge garanterer
foreldre barnehageplass når de trenger det. Et av utsagnene i saken,
fra en småbarnsmor i Florø, er: Vi har kommet til denne fantastiske
byen, vi har laget barn, som de ber oss om, og da er det bare én
ting det skorter på, og det er barnehageplasser.
Når vi nå har
hatt en debatt om at nesten halvparten av mødrene tar ut ulønnet
permisjon, og at dette tallet gikk mye opp etter at tredelingen
av permisjonen ble innført, og vi vet at mange kvinner gjør dette
fordi de ikke får barnehageplass i tide: Ser da statsråden noe hun kan
gjøre på sitt felt for å hjelpe til med bedre likestilling og bedre
løsninger for familiene på dette feltet?
Statsråd Tonje Brenna [10:26:04 ] : Det gjør statsråden absolutt.
Barnehage er en enormt viktig del av det å sikre alle barn en trygg
og god oppvekst og å sørge for utvikling, læring og sosiale fellesskap.
Jeg tror at i alle fall to hovedgrep som denne regjeringen legger
opp til, er enormt viktige i denne sammenheng. Det første er en
god kommuneøkonomi, som gjør at kommunene er i stand til å tilby
barnehageplass til alle barn som trenger det. Vi vet jo at det er
slik en del steder at hvor raskt man får barnehageplass, er veldig
avhengig av når på året barnet er født, og det er selvfølgelig krevende
for de familiene som har fått barn på såkalt feil tid. Det er det
ene: å sørge for god kommuneøkonomi, slik at kommunene har rom for
flere barn.
Det andre, som
vi kommer til å gjøre om kort tid, er å legge fram forslag til innstramminger
i regelverket for de private barnehagene. En del av de reglene vi
ser på der, er om ikke kommunene kan få større mulighet til å styre
også den private delen av barnehagesektoren vår, rett og slett fordi
det er en viktig del av det velferdstilbudet som tilbys til barn
i norske kommuner, og dermed en viktig del av likestillingspolitikken.
Presidenten: Då
går me vidare til neste hovudspørsmål.
Freddy André Øvstegård (SV) [10:27:18 ] : Spørsmålet mitt går
til kunnskapsministeren.
I budsjettavtalen
med regjeringen sørget SV for at det fra skolestart nå i høst blir
gratis halvdagsplass i SFO for alle førsteklassinger i Norge, slik
at alle barn kan være med på leken. Familier over hele landet sparer
store summer – totalt over 111 mill. kr i året.
Vi står med andre
ord midt i utrullingen av en stor SFO-reform, og Kommune-Norge må
i løpet av de neste månedene ta stilling til hvordan de skal løse
utrullingen av gratis SFO lokalt. Da må også regjeringen sørge for
at kommunene får det opplegget som trengs og skal til, retningslinjer
og informasjon osv., for at ordningen når ut til landets foreldre
og holder høy kvalitet.
Jeg har bedrevet
litt superenkel forskning. Jeg har tatt stikkprøver i fem forskjellige
kommuner: Narvik, Rælingen, Bergen, Lillestrøm og Arendal. Ingen
av de kommunene opplyser på sine hjemmesider om at tilbudet blir
gratis fra skolestart. Det er ikke rart, for forskriften om gratis
SFO fra regjeringen ble sendt ut på høring av regjeringen først
nå nylig og vil ikke tre i kraft før nærmere sommeren.
Med tanke på at
vi vet at foreldrebetaling er en av de viktigste årsakene til at
foreldre ikke sender barna på SFO, lurer jeg på om statsråden synes
det er viktig at foresatte i disse kommunene, og andre, vet at de
har krav på gratis SFO-plass fra høsten av. Når regjeringen har kommet
såpass sent ut, hva kan statsråden da gjøre for at tilbudet når
ut til landets foreldre?
Statsråd Tonje Brenna [10:29:03 ] : Pengene som bevilges til
gratis halvdagsplass i SFO, er allerede formidlet via statsbudsjettet,
og kommunene vet godt om at de pengene kommer, så jeg er ikke bekymret
for at kommunene ikke vet at dette blir en mulighet i deres kommune.
Det er to ting
jeg har lyst til å understreke i forbindelse med forskriften. Det
ene er at jeg mener det er bra at vi har høringer om dette temaet
– om alle temaer, men dette spesielt, for dette er ikke gjort før.
Det andre er, og det henger sammen med det første, at det er en
del dilemmaer knyttet til hvordan de tolv timene skal brukes rundt
omkring. Jeg mener at en del av det SFO er en viktig bidragsyter
til veldig mange steder, er å gi barn et tilbud i skoleferier eller
på planleggingsdager, eller det at det er mulig å være på SFO når
det ikke er ordinær skoledag. Og man kan på forskjellige måter tolke
hvilke regler som skal gjelde for disse tolv gratistimene. Kan man
f.eks. velge å samle dem sammen på vanlige skolehverdager, eller
kan de også tas ut når det er planleggingsdag? Skal de brukes mandag
til fredag i skolens åpningstid, eller kan man ta ut deler av det
også i ferien?
Jeg mener det
er veldig viktig både at kommunene engasjerer seg i disse spørsmålene,
og at vi politisk tenker nøye gjennom det, for målet må være at
pengene for det første brukes riktig, for det andre at det ikke
blir slik at de barna som er avhengige av å få gratis SFO, bare
får det når det er vanlig skolehverdag, og for det tredje har SFO
en større rolle i veldig mange kommuner ved at de tilbyr aktiviteter
også når det er skoleferie. Så jeg er egentlig veldig fornøyd med
at vi har klart begge deler: å signalisere overfor kommunene at
pengene kommer, samtidig som vi inviterer til å høre hvordan vi
sørger for at pengene brukes på en måte som gjør at flere barn kan inkluderes
også de dagene hvor det ikke er vanlig skole.
Freddy André Øvstegård (SV) [10:30:53 ] : Jeg takker for svaret.
Selvfølgelig vet kommunene at pengene kommer, men problemet er at
mange foreldre ikke vet at tilbudet kommer allerede fra høsten av,
fordi regjeringen har kommet så sent i gang med å klargjøre hvordan
forskriften skal se ut.
Men først og fremst
er gratis SFO åpenbart en gladsak, som også åpner store muligheter
for å gjøre innholdet i SFO-tilbudet enda bedre. Når alle barna
etter hvert får gratis tilgang, blir det også enda mer riktig rundt
omkring å satse på innholdet i det tilbudet, som å gjøre mer av
det Innlandet skole, med 125 elever, i Kristiansund, gjør. Der har
korpsene og Kulturskolen fått innpass i SFO, med stor suksess, eller
som på Tøyen i Oslo, hvor idretten har fått komme inn. Men hittil
har ikke regjeringen sendt ut noen veiledning, en ressursbank med
erfaringer eller på noen annen måte lagt til rette for å ta inn
mer lokal kultur og idrett eller annen frivillighet – hjelpe kommunene
med det. Er det noe regjeringen vil vurdere nå?
Statsråd Tonje Brenna [10:31:57 ] : Den største forskjellen
på SFO før august 2022 og etter er hvor mye den enkelte familie
betaler for en plass. Kommunene er veldig godt vant med å organisere
SFO-tilbudet og har gjort det gjennom veldig mange år. Det er veldig
mange kommuner som gjør mye bra med tanke på samarbeid med idrett,
frivillighet, korps og den typen ting, og som sørger for å få disse
tilbudene til å henge sammen. Allikevel er det veldig mange som
kan gjøre betydelig mer for at dette tilbudet skal bli fylt av innhold
på en meningsfylt og god måte.
Jeg var selv på
Jåtten skole i Rogaland i forrige uke, hvor de har et kjempespennende
tilbud, med bare faglærte ansatte i SFO, mener jeg å huske, mange
barne- og ungdomsarbeidere som aktiviserer elevene på en veldig
god måte, og hvor man kobler SFO og skoleliv opp mot det øvrige
barnelivet. Det tror jeg er en veldig klok måte å jobbe på.
Jeg tror at vi
skal ha tillit til at kommunene kan organisere dette på en god måte.
Skulle det komme opp alternativer til det, som gjør at vi kan dele
noen tips på kryss og tvers av kommunegrenser, er selvfølgelig regjeringen
åpen for det.
Presidenten: Det
vert opna for oppfølgingsspørsmål – fyrst Freddy André Øvstegård.
Freddy André Øvstegård (SV) [10:32:59 ] : Det er bra, for det
er en fordel om nasjonale myndigheter legger til rette og deler
de gode erfaringene som mange kommuner har med dette, med andre
kommuner, for nå er det et helt annet SFO-tilbud. Selv om det kun
er pris som har blitt endret, åpner det for store muligheter.
Men det er ikke
bare det lokale samarbeidet med kultur og idrett som blir mer aktuelt.
Det blir også mer aktuelt for kommunene å investere i bemanning
– som ved Jåtten SFO – og kompetanse i tilbudet når alle barn får
deltatt. Da melder mange spørsmål seg rundt mulige retningslinjer
for ansattetetthet, rett kompetanse og tilsyn – mange spørsmål som
Stortinget må vurdere i tiden framover. Har regjeringen hittil gjort
noe med det?
Statsråd Tonje Brenna [10:33:48 ] : Jeg er enig i det representanten
Øvstegård er inne på, nemlig at SFO på mange måter nok har vært
litt stemoderlig behandlet i det store utdanningssystemet vårt gjennom
mange år, og at SFO er et vel så viktig sted for veldig mange barn som
det skolen er. Men SFO er et frivillig tilbud. Det er noe litt annet
enn skolen, og det har vært og er fortsatt til dels ganske annerledes
regulert enn det skolen har vært. Men jeg mener at det å diskutere
SFO i sammenheng med skole er en viktig del av arbeidet regjeringen skal
gjøre i forbindelse med tillitsreformen – det å få dette til å henge
bedre sammen og lytte til hva man mener lokalt skal til for å få
dette til å fungere bedre.
Jeg mener også
at det å satse på kompetanse, som representanten også var inne på,
er veldig viktig. Vi har til nå doblet summen vi bevilger til kompetanseutvikling
i SFO. Det mener jeg er et viktig grep, sammen med at SFO for første
gang har fått sin aller første rammeplan. Men at det gjenstår et
større arbeid for å få bedre kvalitet i SFO i årene som kommer,
er ikke jeg i tvil om.
Presidenten: Freddy
André Øvstegård – til oppfølgingsspørsmål.
Freddy André Øvstegård (SV) [10:34:51 ] : Ja, behovet for virkelig
å jobbe med kvaliteten i SFO-tilbudet vil være stort – det er jeg
helt enig med statsråden i. Utover dette med bemanning og kompetanse
kan vi i hvert fall være sikre på at gratis SFO og økt deltakelse,
som vi får regne med blir resultatet, kan gi behov for å investere
i både bedre areal og bedre utstyr for barna – behov for mer plass,
flere leker, mer utstyr. Tidligere har storting og regjering innført
rentekompensasjonsordninger for kommunene, slik at det blir billigere
for dem å investere i f.eks. nye svømmehaller for skolene.
Hvordan vurderer
regjeringen det behovet som nå kommer for oppgradering av arealer
i tilknytning til SFO-ene våre, og hvordan vil statsråden og regjeringen hjelpe
kommunene med det?
Statsråd Tonje Brenna [10:35:42 ] : De aller fleste SFO-er
driver i de samme lokalene som skolene våre gjør. Det er noe av
det som gjør SFO til et sted hvor veldig mange barn trives, rett
og slett fordi man føler seg hjemme der, og det oppleves som et
sted hvor man er godt kjent fra før. Samtidig er det også den samdriften som
peker på det noe banale i hele ordningen, nemlig at det som skjer
før lunsj, er gratis, og det som skjer etter lunsj, koster penger.
Dermed er det ganske kunstig for veldig mange barn at en del barn
går hjem, mens de andre blir værende.
Jeg tror at vi
nedi veien kan få behov for å oppgradere utstyr og arealer, som
en konsekvens av at flere barn bruker SFO, men jeg er ikke helt
sikker på det. I den grad vi skal diskutere en rentekompensasjonsordning,
ligger det til finansministeren, og representanten må rette spørsmål
om det dit.
Presidenten: Freddy
André Øvstegård – til oppfølgingsspørsmål.
Freddy André Øvstegård (SV) [10:36:33 ] : Jeg takker for svaret,
men det er likevel litt skuffende, for når vi står midt i utrullingen
av en ganske stor velferdsreform – ja, kanskje den største utvidelsen
av velferden siden full barnehagedekning – blir man med den der
«kan hende det kommer nedi veien»-holdningen noe sen. For det virker
ikke som at regjeringen akkurat har noen veldig klare planer for
denne store, viktige reformen – som på den ene siden ser de store
mulighetene som åpner seg for å øke kvaliteten på innholdet i SFO,
og på den andre siden tar inn over seg de store konsekvensene for
kommunene et sånt tilbud kan føre til. Det jeg lurer på da, i sum,
er hvorfor ikke regjeringen er mer frampå når vi først står overfor
en sånn stor velferdsutvidelse, som virkelig åpner mulighetene for
å øke kvaliteten på et tilbud som ungene våre bruker mange timer på
i løpet av en vanlig uke.
Statsråd Tonje Brenna [10:37:28 ] : Hvis vi spoler ytterligere
noen kapitler tilbake i tid, tror jeg vel ikke at vi ville funnet
på å organisere skoledagen på den måten vi har organisert den på
i dag hvis det var nå vi etablerte grunnskolen på nytt. Jeg er enig
med representanten i at nettopp av den grunn har SFO blitt enormt
viktig, for i dagens samfunn jobber både mødre og fedre, og det
er det et felles ønske fra denne sal at mødre og fedre skal gjøre.
Derfor mener jeg, som representanten også peker på, at vi har et
behov for å gjøre noe med kvaliteten i SFO i tiden som kommer.
Jeg vil likevel
påstå at det er litt for tidlig å forskuttere om den endringen vi
nå gjør ved at det blir tolv timer gratis SFO fra august 2022, vil
endre bruken vesentlig for norske familier. Jeg håper at veldig
mange flere barn deltar i SFO når vi reduserer prisen, men hvilke
behov det vil føre til når det gjelder investering av utstyr og
andre ting, mener jeg det er for tidlig å forskuttere. Men representanten
kan ta det helt med ro: Regjeringen følger dette tett og kommer
til å ha store ambisjoner på vegne av skolefritidsordningen framover.
Presidenten: Me
går til neste hovudspørsmål.
Bjørnar Moxnes (R) [10:38:52 ] : Kommersielle selskaper har
de siste 20 årene gjort barnehage til big business ved å ta ut store
mengder profitt fra barnehager som er finansiert av fellesskapet
og av foreldrebetaling. I 2018 sa til og med Høyre at dagens regelverk
er utdatert, men siden har ingenting skjedd.
Regjeringen har
varslet endringer i barnehageloven. Det må bli den kursendringen
som både velgerne og fagbevegelsen har etterlyst, nemlig at skattepenger
bevilget til velferd skal gå til felles velferd, ikke til privat
profitt. Skal det bli vanlige folks tur, kan det ikke samtidig også være
velferdsprofitørenes tur.
Nå har mange kommuner
flere barnehageplasser enn de har barn, men hvis barnetallet synker,
kan kommunene i dag utelukkende kutte i det offentlige tilbudet,
enten ved å kutte i plasser eller ved å legge ned hele barnehager,
mens når en kommersiell barnehage har fått tilskudd fra det offentlige,
har den rett på tilskuddet til evig tid, også om barnetallet i kommunen
endrer seg eller barnehagen skifter eier. Dermed har de kommersielle
barnehagene en forkjørsrett foran de offentlige barnehagene.
Utvalget til Storberget
påpekte at dagens finansieringssystem gir et demokratisk underskudd
i kommunenes styring, og at det er behov for å sikre større balanse mellom
rettigheter og plikter på kommunal og privat side lokalt. Derfor
er det gledelig at regjeringen i plattformen sin sier at de skal
sikre bedre demokratisk styring og kontroll med barnehagesektoren,
og at Brenna nylig lovte Fagforbundet å få kontroll over barnehagesektoren
– ut av styrerommene og inn i kommunestyrene. Hva legger statsråden
i at kontrollen skal ut av styrerommene og inn i kommunestyrene,
sånn helt konkret?
Statsråd Tonje Brenna [10:40:53 ] : Mens jeg satt på plassen
min, registrerte jeg at det gikk ut en invitasjon til en pressekonferanse
om nettopp dette temaet på fredag. Det er vel bare nok et bilde
på at hadde jeg svart helt konkret på spørsmålet til representanten
Moxnes her og nå, hadde jeg ikke helt gjort jobben min. Men jeg kan
si såpass at det representanten Moxnes peker på – dilemmaet veldig
mange kommuner står i ved at man egentlig ikke har fullt ut kontroll
med en så viktig velferdstjeneste som det barnehagen er – er en
utfordring mange steder, og det er blant de tingene regjeringen ønsker
å se på. Vi vet også at når barnekullene går ned, er det de private
barnehagene som fortsetter å bestå, med det antallet plasser de
har, mens de kommunale må legge ned. Over tid gjør det også at den
barnehagepolitikken den enkelte kommune vedtar, ender opp med å
gjelde for stadig færre barn, fordi det er i de kommunale barnehagene
den politikken stort sett gjelder.
Jeg tror at vi
må gjøre flere ting for å sikre demokratisk kontroll med barnehagesektoren.
Vi må for det første sørge for å ha et strammere regelverk som gjør
at de pengene som bevilges til barnehage, faktisk går til barnehage.
Så må vi sørge for at kommunene får større innflytelse over hvem
som tilbyr barnehage i deres kommune. Vi må også sørge for at det
er regler som gjør at vi er trygge på at barn får god kvalitet uansett
hvilken barnehage de går i, at pengene bevilget til barnehage går
til nettopp barn, og at ikke det er store kjeder som tar ut store
overskudd istedenfor å investere pengene på nytt igjen i barnas
velferd, gjennom barnehagene.
Men utover det
tror jeg det ville blitt dårlig stemning på mitt kontor dersom jeg
skulle gå lenger inn i detaljene enn det jeg gjør akkurat nå.
Bjørnar Moxnes (R) [10:42:35 ] : Det skjønner jeg, men samtidig
er det spennende å høre om statsråden står ved det hun sa til Klassekampen
i januar, nemlig:
«I dag er det slik at private barnehagar
har ein evig rett til tilskot. I kommunar der barnetalet går ned,
er det kommunale barnehagar som må legge ned. Vi vil gi kommunane
større innflytelse over korleis barnehagetilbodet totalt sett er
forma ut.»
Dette er en presis
beskrivelse av problemet, at det i realiteten er en kommersiell
forkjørsrett i barnehagesektoren. Spørsmålet er derfor om statsråden
fortsatt mener at det offentlige, kommunene, bør kunne få redusere
antall barnehageplasser også i kommersielle barnehager hvis barnetallet
går ned, eller om man vil videreføre dagens kommersielle forkjørsrett.
Statsråd Tonje Brenna [10:43:32 ] : Det var to spørsmål fra
representanten som ikke var helt like. Det første spørsmålet var
om jeg var enig med meg selv og min egen uttalelse i Klassekampen
i januar. Svaret på det er et ja med et utropstegn bak. Jeg er fortsatt
enig med meg selv.
Det andre spørsmålet
handler om jeg mener at en kommune skal kunne beslutte – slik jeg
oppfatter det – å legge ned en privat barnehageplass framfor en
kommunal barnehageplass. Da er vi langt inne i det regelverket jeg
ikke har tenkt å gå videre inn i i dag. Jeg er opptatt av at vi
totalt sett får et regelverk som sørger for at pengene vi bevilger,
jobber for barna våre, at vi sørger for at det er kommunestyrene
og Stortinget som beslutter reglene og hvordan denne velferden utformes
i møte med den enkelte familie og det enkelte barn, og at vi sørger
for at vi har høy tillit også med tanke på den totalen av skattekroner
som bevilges, og foreldrebetalingen.
Men utover det
kan jeg ikke si annet enn at jeg fortsatt er enig med meg selv,
og det er alltid godt å erfare det noe tid etter at man har sagt
noe.
Presidenten: Det
vert opna for oppfølgingsspørsmål – fyrst Bjørnar Moxnes.
Bjørnar Moxnes (R) [10:44:32 ] : Da ser vi med spenning fram
til det som kommer fredag før påske – ikke en dag valgt for, håper
jeg, å begrave dårlig nytt, men for å gi ekstra piff til det som
kommer fra regjeringen. Det blir spennende å se om den leverer på
det som er lovet både høyt og lavt, ikke minst til fagbevegelsen
gjennom mange runder.
Så sier også Storberget-utvalget
at det ikke er mulig å sikre mangfold i dag gjennom ulike eierformer
i sektoren, og at man ikke kan skille mellom ideelle og kommersielle
private barnehager med dagens lovverk. I plattformen lover regjeringen
at de vil gi små privateide og ideelle barnehager bedre rammevilkår
og gi kommunene muligheten til å prioritere disse barnehagene.
Mener statsråden
at det offentlige burde ha anledning til å stille vilkår om at barnehager
skal være f.eks. ideelle for å kunne få tilskudd?
Statsråd Tonje Brenna [10:45:32 ] : Statsråden mener reguleringen
må være så stram at om man i utgangspunktet er kommersiell eller
ideell, skal det allikevel ikke oppstå store overskudd som tas ut
som profitt. Det å skille mellom ideell og kommersiell virksomhet
på andre måter enn f.eks. ved regler om driftsmargin, investering,
uttak og overskudd og slikt er ganske komplisert. Det er så komplisert
at det gjøres et større arbeid med dette etter budsjettforliket
mellom regjeringen og SV, med tanke på hvordan man skal se på disse
tingene.
Jeg tror at noe
av det representanten spør om, handler om noe annet enn regulering
av de private barnehagene. Det handler også om finansieringssystemet
for de private barnehagene. Det er ganske mange elementer som virker
sammen, og jeg er opptatt av at vi først får på plass en stram regulering
av sektoren, og så gyver vi løs på det å utforme et finansieringssystem
som både underbygger de reglene vi har fått på plass, og sørger
for det som er målet: best mulig barnehager for alle våre barn.
Presidenten: Bjørnar
Moxnes – til oppfølgingsspørsmål.
Bjørnar Moxnes (R) [10:46:35 ] : Takk for svaret.
Som statsråden
vet, kan ikke det offentlige stille samme krav til kommersielle
barnehager som til offentlige barnehager per i dag. Hvis en kommune
ønsker å ha høyere bemanning i sine barnehager, må den gi samme sum
til de kommersielle barnehagene, men uten å kunne stille krav om
hva pengene skal brukes på. Så kan de kommersielle også ta inn barn
under ett år, som ikke har lovfestet rett til barnehageplass, for
å fylle opp plassene. Kostnaden for de plassene dekkes ikke av statlig
tilskudd, men kommunen må like fullt betale de kommersielle for
dette. Ifølge Storberget-utredningen svekker dette den offentlige
styringen av barnehagene.
Hva tenker statsråden
om anbefalingene fra utvalget når det gjelder at kommunene kan forplikte
kommersielle barnehager til bl.a. å prioritere barn med rett til
plass, og også til å kunne følge det som er lokalt bestemte bemanningskrav
fra de folkevalgte i kommunen?
Statsråd Tonje Brenna [10:47:33 ] : Det er absolutt en utfordring
representanten peker på. Jeg mener løsningen egentlig handler om
to ting. Det ene er det jeg nevnte i stad, nemlig å få mer av barnehagepolitikken ut
av konsernenes styrerom og over i kommunestyret. Det andre handler
om muligheten til å forskjellsbehandle ulike barnehager basert på
ulike behov. Det er i dag en utfordring at ulike befolkningsområder
kan ha ulike utfordringer, som man søker å løse bl.a. gjennom bemanning
eller satsing på ulike måter. Det har vært veldig strengt regulert
og er absolutt en av de tingene regjeringen ser på, at det er mulig
å si at fordi en barnehage har spesielle behov, skal man kunne prioritere mer
penger til den uten at det er en automatikk i at det følger med
et slags snitt av bevilgninger også til de private barnehagene.
Så det å sørge for god nok bemanning uansett hva slags barn som
går i en barnehage, er helt avgjørende og er blant de tingene vi
vurderer i det videre.
Presidenten: Tore
Vamraak – til oppfølgingsspørsmål.
Tore Vamraak (H) [10:48:39 ] : De private barnehagene har vært
avgjørende for å sikre full barnehagedekning i Norge. Videre har
engasjerte pedagoger og barnehageeiere som ønsker det aller beste
for våre barn, gitt oss som foreldre et mer mangfoldig tilbud til
våre barn, innenfor strenge kvalitetskrav satt av myndighetene.
Mitt spørsmål
er om statsråden i den varslede proposisjonen på fredag vil sikre
at engasjerte barnehagelærere også framover kan realisere sine drømmer
om å gi et annerledes tilbud ved å starte egne barnehager, og å
kunne ha en sunn økonomisk drift av barnehagen uten å bli stemplet
som velferdsprofitører.
Statsråd Tonje Brenna [10:49:30 ] : Jeg har ikke stemplet noen
som velferdsprofitører og kommer heller ikke til å gjøre det. Jeg
er enig med representanten i at barnehagesektoren over tid vokste
seg stadig mer mangfoldig. Vi var og er fortsatt helt avhengige
av private aktører som tilbyr barnehageplasser. Omtrent halvparten
av norske barn går i en privat barnehage. Men det som over tid ble
et større mangfold, er nå i ferd med å bli et mindre mangfold, rett
og slett fordi det er få kjeder som eier veldig mange barnehager.
Til spørsmålet
om vi kommer til å se på regler som gjør at man ikke fortrenger
folk som har lyst til å starte sin egen barnehage, er svaret på
det nettopp ja. I dag er det nesten ikke mulig for et engasjert
menneske som har et ønske om å tilby en litt annerledes type barnehage,
å starte barnehage, rett og slett fordi de store, sterke aktørene
er så massive og eier så mye. Det å gjøre det lettere både å starte
og drive enkeltstående barnehager er noe av hensikten med de reglene
vi skal legge fram. Jeg ser fram til videre diskusjon om dette i
denne salen.
Presidenten: Me
går vidare til neste hovudspørsmål.
Kari-Anne Jønnes (H) [10:50:50 ] : Justisminister Mehl har
nettopp fortalt at vi må lytte mindre til eksperter framover. Tidligere
har også finansminister og leder av Senterpartiet, Trygve Slagsvold
Vedum, sagt at vi bør lytte mindre til eksperter og mer til folket.
Statsråd Borten
Moes jobb er å utdanne eksperter og legge til rette for at noen
av våre fremste kunnskapsmiljøer får dyrke kunnskapen og bli best
mulig. Disse er essensielle for å drive en kunnskapsbasert politikkutvikling.
Står hele regjeringen
bak dette synet på faglig ekspertise, og er dette kunnskapssynet
som ligger til grunn for statsrådens kutt og nedprioritering av
sektoren?
Statsråd Ola Borten Moe [10:51:41 ] : Aller først litt kudos
og kryss i margen for inngangen på spørsmålet, som vel egentlig
er om denne regjeringen generelt og mitt departement spesielt bedriver
kunnskapsbasert forvaltning av den sektoren vi har ansvaret for.
Der er selvsagt svaret ja. Det har vi alltid gjort, og det kommer vi
alltid til å fortsette med.
Så til det andre
premisset i spørsmålet, som var at det foregår en nedprioritering
av sektoren. Det er ikke et virkelighetsbilde jeg kjenner meg igjen
i i det hele tatt, snarere tvert imot. Vi har aldri hatt flere studenter,
vi har aldri brukt mer penger på våre universitet og høyere utdanningsinstitusjoner,
og vi har aldri brukt mer penger på forskning.
Kari-Anne Jønnes (H) [10:52:31 ] : Det er jo ikke ukjent for
universitets- og høyskolesektoren at de ikke står øverst på prioriteringslisten
når Arbeiderpartiet og Senterpartiet er i regjering, men sjelden
har de blitt møtt av en så kald skulder som nå. Jeg må si at jeg
ikke kjenner meg igjen i virkelighetsbildet statsråden tegner, for
statsrådens seneste krav om å kutte milliardbeløp i byggeprosjekter
i sektoren har gitt stor uro. I møte med globale kriser og store
omstillings- og fornyingsbehov er det mer kunnskap vi trenger –
ikke mindre. Det er nettopp derfor vi har flere studieplasser, og
at vi har satset mye de siste årene, og at regjeringen Solberg etterlot
seg en historie hvor FoU reelt sett steg med 28 pst., og universitetene
og høyskolene opplevde en realvekst på 15,3 pst. Min bekymring og
spørsmålet til statsråden er: Er det nå sånn at sektoren må forvente
et nytt hvileskjær?
Statsråd Ola Borten Moe [10:53:37 ] : Det er stor forskjell
på det å forvalte penger og kompetanse på en god og ansvarlig måte.
Da vil jeg mene at man er tilbake til det som man kan kalle for
ansvarlig kunnskapsbasert forvaltning. Det er denne statsrådens
store prosjekt, og det er heller ikke til å stikke under stol at
da vi kom inn i departementet, var det en del skjelett som kom ut
av skapet.
Når det gjelder
de store byggeprosjektene i staten, i min sektor, er det viktig
for meg å understreke følgende: Festen er over i den forstand at
det er slutt på å hive penger etter ting som ikke virker helt til
det før eller siden blir ferdig. Vi må forvalte fellesskapets penger,
skattebetalernes penger, på høvelig vis. Da er det ansvarlig og
riktig å gå inn og utfordre på enhetskostnad, på rammer og på omfang
– når vi ser at det ene byggeprosjektet etter det andre går over
stokk og stein. Man får ikke mer kunnskap av å kaste bort pengene,
da får man mindre handlingsrom til å satse på det som virkelig virker.
Presidenten: Det
vert oppfølgingsspørsmål – først Kari-Anne Jønnes.
Kari-Anne Jønnes (H) [10:54:44 ] : Takk for svaret, jeg blir
dessverre ikke veldig mye beroliget av det. Jeg må si at jeg håper
på vegne av sektoren at Instagram-statusen til likestillingsministeren
etter budsjettkonferansen var en dårlig vits, nemlig at statsråd
Borten Moe blir stående igjen som en budsjettaper. For det er jo sånn
at campusprosjektet på NTNU, som er det første statsråden har gått
løs på, er et «design-to-cost»-prosjekt, det er gitt en ramme som
prosjektet skal holde seg innenfor. Dette stemte jo Senterpartiet
også for. Og det å samle kunnskapsmiljøer ved at de kan jobbe på tvers,
er helt avgjørende viktig for å få de beste løsningene for framtiden.
Da lurer jeg på om det at statsråden går løs på NTNU-prosjektet,
og måten det er gjort på nå, er et signal om at det blir mindre
investering i universitets- og høyskolesektoren framover, at den
blir nedprioritert som sådan.
Statsråd Ola Borten Moe [10:55:49 ] : Hvis det er noe denne
salen etter hvert burde ha fått med seg, er det følgende faktum:
Hvis man vedtar at noe skal koste så og så mye, er ikke det det
samme som at det nødvendigvis gjør det når regningen er gjort opp
til slutt. Jeg mener at det er helt åpenbart at vi har massevis
å ta tak i knyttet til byggeprosjekter generelt i offentlig sektor. Det
bygges for dyrt, det bygges for stort, og det gjør – i den situasjonen
vi er i nå, der vi ikke lenger kan fortsette med den enorme veksten
i oljepengebruk som var under forrige regjering, fra 123 mrd. kr
da man tok over, til over 400 mrd. kr da man sluttet – at man altså
er nødt til å forvalte de pengene man har, på en bedre måte, sånn
at man får mer igjen for det man faktisk investerer. Min ambisjon
er å fortsette et ambisiøst løp for bygg, laboratorium og infrastruktur
i universitets- og høyskolesektoren, men det skal ikke koste mer
enn det trenger å koste.
Presidenten: Kari-Anne
Jønnes – til oppfølgingsspørsmål.
Kari-Anne Jønnes (H) [10:56:54 ]: Men nettopp nå er det viktigere
enn noen gang å investere i forskning og utvikling for å finne løsninger
for framtidens utfordringer. Vi må klare det grønne skiftet, vi
må forberede oss på framtidens verdiskaping i næringslivet, og vi
må leve av det som bidrar til statsbudsjettet – ikke det som lever av
statsbudsjettet. Så langt har regjeringen fokusert på å redusere
engelskakademiet, nedjustere inntakskrav til lærerutdanningen, omprioritere
midler fra kvalitetstiltak i undervisningen til et dyrt valgløfte
på Helgelandskysten, utsatt viktige endringer som ville gjort det
lettere å tilby mer etter- og videreutdanning – og nå nylig innføringen
av studentenes ønske om å få to sensorer ved karaktergivende eksamen.
Da er spørsmålet
mitt til statsråden: Hvordan mener han at vi skal håndtere det grønne
skiftet, økt verdiskaping og et løft for kvalitet hvis det sektoren
opplever fra denne regjeringen, er kutt og lavere investering?
Statsråd Ola Borten Moe [10:57:55 ] : Vi kommer i alle fall
ikke til å løse samfunnsutfordringene våre ved å kaste gode penger
etter dårlige prosjekter. Vi kommer til å løse samfunnsutfordringene
våre ved å forvalte de pengene vi har, på en ansvarlig og god måte.
Det er det som er mitt ansvar, og det er det jeg kommer til å gjøre.
Presidenten: Turid
Kristensen – til oppfølgingsspørsmål.
Turid Kristensen (H) [10:58:23 ] : Representanten Jønnes pekte
i sitt innlegg på Helgelandskysten og med det på prosessen rundt
Nesna. Jeg ønsker å stille statsråden noen spørsmål rundt en annen
prosess, hvor det nå spekuleres i om statsråden igjen vil overprøve
et universitetsstyres vedtak. Jeg snakker da om Oslomets campus
Romerike, og vedtaket om at den skal plasseres på Lillestrøm, som
ble fattet i desember i fjor.
Jeg vet at Ullensaker
kommune har vært på besøk i departementet, og det ble rapportert
at både ordføreren og varaordføreren var like opprømte etter møtet
i departementet som på første dag på jobb etter valget. De har tolket
det som om alle alternativer nå er i praksis, og de ber statsråden
om å ta en Nesna – slik omtaler de det.
Jeg lurer på hvilke
signaler statsråden har gitt sin partifelle varaordføreren og ordføreren
i Ullensaker. Er det aktuelt å ta en Nesna og overstyre Oslomets
avgjørelse om campus Romerike på Lillestrøm, og har statsråden vært
på besøk i – eller invitert seg selv på besøk til, som han faktisk
gjorde (presidenten klubber) til Jessheim – de andre kommunene som
er aktuelle?
Statsråd Ola Borten Moe [10:59:30 ] : Når det gjelder selve
konklusjonen, er den i ferd med å bli trukket og vil bli meddelt
Oslomet på vanlig og habilt vis.
La meg i tillegg
si at dette er en uhyre viktig sak. Det er uhyre viktig hvor man
plasserer den nye campusen på Romerike, det er viktig hvordan man
bygger den, og det er viktig hvordan man dimensjonerer den. Alle
de tingene kommer til å bli berørt, og det er heller ikke noe å være
forbauset over at det er et stort engasjement rundt det i regionen.
Dette er en beslutning
som kommer til å få store konsekvenser både for Romerike og for
de ulike lokaliseringsalternativene i lang tid framover. Vi vet
alle sammen hvor mye ringvirkninger det gir, og hvor viktig det
er at man treffer riktig. Nå har vi altså kommet i en situasjon
der det er mulig å legge viktige byggeklosser for generasjoner framover,
så det er en stor og viktig avgjørelse.
Presidenten: Turid
Kristensen – til oppfølgingsspørsmål.
Turid Kristensen (H) [11:00:33 ] : Jeg skulle til å si takk
for svaret, men det var faktisk ikke svar på noe av det jeg spurte
om. Statsråden har helt rett i at dette er en veldig viktig prosess.
Den har engasjert mange. Den har engasjert meg. Nå må jeg bare få
sagt at jeg er representant for hele Akershus og også for hele Romerike,
så jeg har aldri ytret noen mening om hvor den bør ligge.
Statsråden har
hatt et møte med representantene for Ullensaker kommune og Jessheim
i departementet. Statsråden endte med å invitere seg selv på besøk
til Jessheim for å se på mulighetene for en lokalisering der. Mitt
spørsmål var: Hvilke signaler har statsråden gitt siden både varaordføreren
og ordføreren går så hardt ut i mediene som de gjør, og er optimistiske
når det gjelder at statsråden nå skal ta en Nesna, som de kaller
det? Er det aktuelt, og hvis det er aktuelt – eller hvor statsråden nå
er i prosessen – har han også invitert seg selv på besøk til Lillestrøm
og Lørenskog, sånn at han kan ta en kunnskapsbasert beslutning ved
at han selv har vært alle tre steder, siden statsråden selv har
vært på det ene?
Statsråd Ola Borten Moe [11:01:39 ] : Jeg kan forsikre representanten
om at jeg har hatt møter med alle involverte ordførere og enda noen
til, nettopp fordi dette engasjerer så bredt som det gjør, og fordi
det er så viktig, noe jeg tror vi begge to er enige om.
Årsaken til at
jeg inviterte meg selv til Jessheim, er noe så prosaisk som at jeg
ikke hadde vært på Jessheim. Det ville jeg gjerne, og i den grad
det finnes andre i salen her som ikke har vært på Jessheim, vil
jeg faktisk anbefale et besøk til Jessheim, for det er et sted det
er verdt å stikke innom.
De to andre stedene
kjenner jeg godt. Jeg har vært der mange ganger. Så igjen, under
vignetten for kunnskapsbasert tilnærming til de beslutningene som
fattes, vil jeg i aller høyeste grad si at det er tilfelle i denne
saken. Jeg har selvsagt ikke gitt noen andre signaler enn at dette
er ting vi kikker på og vurderer, og at svar vil komme når svar
kommer.
Presidenten: Tore
Vamraak – til oppfølgingsspørsmål.
Tore Vamraak (H) [11:02:49 ] : Jeg kan bekrefte at det er verdt
å besøke mange steder på det vakre Romerike, men mitt spørsmål går
tilbake til statsrådens hjemtrakter og campus NTNU. Som statsråden
sa: Denne sal burde vite at vedtatt ramme ikke er det samme som
den endelige kostnaden blir på et prosjekt. Det skyldes kanskje
at statsråden etter regjeringens budsjettkonferanse i mars har signalisert
at prosjektet kommer til å bli kuttet med flere milliarder, mens
campus NTNU-prosjektet er vedtatt å være et «design-to-cost»-prosjekt.
Det innebærer at dersom noen elementer i prosjektet blir dyrere
enn antatt, må prosjektleder og prosjektledelsen kutte i kostnaden.
Hele poenget med «design-to-cost» er altså at kostnaden blir det
den er vedtatt å være.
Kan statsråden
fortelle hva han da faktisk vil kutte i et slikt «design-to-cost»-prosjekt?
Statsråd Ola Borten Moe [11:03:56 ] : Det departementet har
gjort etter initiativ fra meg, er å sende et nytt oppdragsbrev til
Statsbygg og NTNU. Målet med den prosessen vi nå skal inn i, er
å vurdere flere alternativer, men hovedsporet er å flytte Dragvoll
ned til Gløshaugen, som er kjernen i campussamlingen i Trondheim.
Jeg kan også forsikre om at jeg kjenner begge stedene svært godt.
Tilbake til «design-to-cost»:
Dette beskriver veldig godt hvorfor vi ikke uten videre kan vedta
at det skal koste noe og så bare ta ting ut av prosjektet etterpå.
Det å flytte Dragvoll ned til sentrum er bynært. Enten lykkes man
med å flytte hele Dragvoll ned til Gløshaugen, eller så flytter
man ingenting. Hvis det skulle vise seg at man får en overskridelse
og ender opp med et kutt i prosjektet som gjør at man flytter halve
Dragvoll, vil jeg mene at skandalen er komplett, og da vil vi fremdeles
sitte igjen med den samme nøtten som vi gjør i byggeprosjekt etter byggeprosjekt:
Hvem er det som skal plukke opp ekstraregningen? Den situasjonen
vil jeg ikke havne i.
Presidenten: Me
går vidare til neste hovudspørsmål.
Himanshu Gulati (FrP) [11:05:14 ] : Mitt spørsmål går til kunnskapsministeren.
Fremskrittspartiet
har fremmet representantforslag om løpende opptak til barnehage.
I dag er det i de fleste kommuner kun ett hovedopptak. Er barnet
ditt født i feil måned, risikerer man i verste fall å gå opp mot
et halvt år i ulønnet permisjon, noe vi har sett at bl.a. mange
mødre nå gjør. Man risikerer altså å ikke få rett til plass fra
måneden barnet fyller ett år.
Dagens ordning
med ett hovedopptak er etter vår mening umoderne. Den bidrar til
å hemme likestillingen. Mange kvinner vil raskt ut i jobb, men da
er man altså prisgitt at man føder i riktig måned. Noen ønsker å være
lenger hjemme med barnet, mens andre ønsker å komme raskest mulig
ut i jobb. Alle familier er ulike og unike på den måten.
For Fremskrittspartiet
er det viktig å la foreldrene bestemme selv og gi familiene mest
mulig frihet, og at det ikke er barnehageopptaket som skal avgjøre
når man går tilbake i jobb. Derfor mener vi det er riktig å innføre
løpende opptak i hele landet, og at når foreldrepermisjonen er over,
skal det stå en ledig barnehageplass klar til barna.
Statsråden skriver
i sin uttalelse om representantforslaget bl.a. følgende om løpende
opptak: Utvidet rett til plass kan være positivt både for foreldrene,
som kan komme raskere tilbake til arbeid, og for barna, som får mulighet
til å begynne i barnehagen.
Jeg er glad for
de vurderingene statsråden har i brevet om Fremskrittspartiets forslag.
Jeg vil derfor spørre henne om hun og regjeringen kan være åpne
for å støtte et forslag som vil gi økt fleksibilitet og bedre likestillingen
for de mødrene som vil raskt ut i jobb etter foreldrepermisjonen.
Statsråd Tonje Brenna [11:06:56 ] : Jeg er enig i at det å
sikre nok barnehageplasser til alle barn er en viktig del av likestillingspolitikken
og en viktig del av det å få kvinner og menn tilbake i jobb etter
endt fødselspermisjon.
Det er kommunene
som har ansvaret for inntak og opptak til barnehagene våre, og en
del steder er det to inntak. Noen steder er det også i praksis løpende
opptak, fordi man har overskudd av barnehageplasser. Men det er
ikke i dag slik at vi har løpende inntak av barn til barnehage.
Jeg tror jeg skal
driste meg til å si at jeg er enig med representanten i at det hadde
vært det ideelle, at man hadde fått barnehageplass akkurat når man
trengte det. Men det er et enormt kostnadsspørsmål, rett og slett
fordi det da til enhver tid må være nok tomme plasser til å ta imot
barn på kort varsel, avhengig av når foreldrene selv ønsker å sende
barnet i barnehagen. Det handler i stor grad om økonomi, om å ha
nok ansatte i bakkant til å skulle ta inn barn til ethvert tidspunkt
i løpet av et år. Jeg tror at kostnaden ved en slik ordning er så
høy at de fleste partier i denne sal ville ha hatt problemer med
å finne pengene til det.
Så er det ikke
dermed sagt at det ikke er mulig å se på andre måter å organisere
dette på, eller bidra til at kommunene kan sørge for at flere får
formidlet barnehageplass raskt, men det er allikevel et stort kostnadsspørsmål.
Jeg vil også understreke, siden spørsmålet kommer fra et støtteparti
for den tidligere regjeringen, at jeg ikke har sett noen forslag
fra representantens eget parti som skulle løse dette, i løpet av
de åtte årene de også satt med ansvar for å få statsbudsjetter i
havn.
Så jeg deler bekymringen,
jeg håper at dette skal bedre seg noe i framtiden, men jeg kan dessverre
ikke love at jeg finner de pengene over bordet akkurat nå.
Himanshu Gulati (FrP) [11:08:56 ] : Når slike forslag debatteres,
er jo ofte embetsverkets og statsrådens svar at man er veldig bekymret
for kostnadene. Men dess flere som kommer raskt ut i jobb, dess
raskere får jo også staten skatteinntekter. Jeg viste i stad til
en sak NRK hadde tidligere denne uken, fra Florø, hvor det er startet
en foreldreaksjon for at det skal være flere barnehageopptak enn
kun ett i året. Der kom det også fram flere eksempler på at folk,
spesielt mødre, har utsatt både utdanning og karrierevei nettopp
fordi de ikke får barnehageplass i tide.
Selv om jeg skjønner
det statsråden sier, lurer jeg på om hun vil slå fast eller mene
at det vil være samfunnsøkonomisk negativt å ha en mer fleksibel
ordning enn i dag, et mer løpende opptakssystem enn det man har
i dag?
Statsråd Tonje Brenna [11:09:59 ] : Jeg tror jeg skal la være
å svare på spørsmål om hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt, men
på vegne av kvinner som har født barn, og som gleder seg til å komme
tilbake i jobb, kan jeg iallfall si at det er en utfordring for
de familiene det gjelder. Jeg var, og er fortsatt, selv innbygger i
det som da var en fremskrittspartistyrt kommune, da jeg søkte barnehageplass.
Vi måtte vente en tid, som veldig mange må, og det er klart at det
oppleves som krevende.
Grunnen til at
jeg nevner at det var en fremskrittspartistyrt kommune, er vel at
jeg tror alle partier har et ønske om å løse dette, men vi kommer
tilbake til det samme, nemlig at det er et stort kostnadsspørsmål.
Derfor er jeg ærlig om, og jeg tror jeg kan driste meg til å si, at
jeg skulle ønske det var sånn at vi klarte å løse dette enda bedre
for dem som ønsker seg barnehageplass på et annet tidspunkt enn
det de får tilbud om i dag. Men samtidig vil jeg si at med de summene
det innebærer å skulle gjøre det til en allmenn ordning i alle landets kommuner,
så tror jeg ikke det lar seg gjøre å komme dit nå. Men jeg er glad
for at det er et engasjement i Fremskrittspartiet for at også kvinner
raskest mulig skal tilbake i arbeid etter endt permisjon.
Presidenten: Då
går me vidare til neste hovudspørsmål.
Dag-Inge Ulstein (KrF) [11:11:18 ] : Den siste tiden har undersøkelsen
til Nav – som det allerede er referert til i dag – der det viser
seg at nesten halvparten av alle nybakte mødre har tatt ut ulønnet
permisjon, fått mye oppmerksomhet. Det er funn som er svært alvorlige, både
fordi det tar likestillingen feil vei, og fordi det helt klart viser
at politikere har laget en ordning som familiene ikke vil ha selv.
Kristelig Folkeparti mener altså fortsatt at vi må oppheve den rigide
tredelingen og gi familiene langt større fleksibilitet.
Da et bredt flertall
i denne salen gikk inn for tredelt foreldrepermisjon, beskrev man
det som et viktig steg for å sikre reell likestilling av mor og
far som omsorgspersoner. At mor kommer raskere tilbake i arbeid,
ble framhevet som en viktig del av flere. Kristelig Folkeparti var
det eneste partiet som stemte imot – fordi vi lyttet til familiene,
og familiene fikk rett. For oss er barnas beste det viktigste. Det
aspektet ble nesten ikke nevnt, nesten ikke hørt, i debatten tidligere
i dag. Vi tror at familiene selv vet hva som er best for dem. Det
er jo hele poenget. Selv om en kvote er et godt insentiv for at
far skal ta ut permisjon – det støtter vi, vi vil ikke fjerne den
– er det fremdeles slik at det er mor som ammer barnet. Det kan vi
heller ikke vedta oss bort fra.
Det er altså ikke
en kobling til tredelingen, hørte vi statsråden si. Større fleksibilitet
og kutt i den rigide tredelingen vil ikke føre til at bruken av
ulønnet permisjon går ned, svarte statsråden. Men selvsagt vil valgfrihet
ha en konsekvens, det er helt åpenbart. Dersom mødrene får sin del
noe økt, som de ønsker, vil det føre til at bruken av ulønnet permisjon
går ned. Statsråden svarte og viste til – sånn som jeg hører det
– at man fremdeles nekter å lytte til familiene når man trekker
fram enkeltstemmer heller enn bredden som peker på sammenhengen mellom
tredeling og ulønnet permisjon. Så igjen: Skal vi holde på det som
gir det motsatte av det som var ønsket? Hva tenker likestillingsministeren
om undersøkelsen? Det ønsker vi i Kristelig Folkeparti svar på.
Statsråd Anette Trettebergstuen [11:13:17 ] : For ordens skyld:
Det er barneministeren som har ansvaret for foreldrepermisjonsordningen,
men som likestillingsminister vil jeg bare fastslå at den er ekstremt
viktig for likestillingen i familielivet. Det er et ubestridt faktum
at vi trenger en sterk fedrekvote for at norske fedre skal få lov
til og mulighet til å ta ut permisjon. Når det er slik at vi har
verdens rauseste foreldrepermisjonsordning, skulle det bare mangle
at vi ikke også utformer den på en slik måte at den når noen familiepolitiske
mål. Det at man har en tredeling og en sterk kvote til far, er først
og fremst viktig for barnets tilknytning til far i den første perioden
av livet, men vi vet også enormt mye om at der far er hjemme, blir
han også mer deltakende gjennom oppveksten. Det er bra for likestillingen
i familielivet. Dette har vi tall og forskning på, og det er helt
annerledes i Norge enn i veldig mange land der man ikke har denne
typen ordninger.
Representanter
kan si det så mye de vil, men det er altså ikke slik at mors bruk
av ulønnet permisjon har en direkte sammenheng med lengden på fedrekvoten.
Det at mødre – og fedre – tar ut ulønnet permisjon, er en økende
trend vi har sett over år, og det er sammensatte årsaker til det.
Men igjen: Istedenfor å gå til angrep på fedres rett til permisjon
kunne kanskje Kristelig Folkeparti være med og se på om vi skal
endre litt på de økonomiske insentivene som i dag gjør at det lønner
seg å ta ut den korteste permisjonstiden med 100 pst. lønn for så
å ta ut ulønnet permisjon. Det er jeg villig til å være med og se
på.
Dag-Inge Ulstein (KrF) [11:15:12 ] : Jeg takker statsråden
for svaret. Når jeg hører dette, blir jeg glad. Jeg blir stolt av
Kristelig Folkeparti som lyttet til familiene, for familiene og
foreldrene fikk rett. Dette er tall i undersøkelsen som ikke statsråden
kan vri seg unna. Fleksibiliteten som vi legger opp til, handler
også om å ivareta fedrenes rolle. Det er helt åpenbart at tilknytning er
avgjørende, og vi vet at foreldre kan ta de valgene. Selv var jeg
tidlig hjemme, etter bare få måneder, med ett av barna. Jeg har
vært sidemann ved fire fødsler, men det har vært ulike behov til
ulike tider med de ulike barna. De valgene kan foreldrene faktisk
ta selv.
Vi hører at formålet
med tredelingen var å fremme likestilling i arbeidslivet. Resultatet
er det motsatte. Ulønnet omsorgsarbeid har ført til at en har mistet
rett til sykepenger, lavere pensjonsopptjening, avbrudd i yrkesaktivitet
– dette vet likestillingsministeren godt – hemmet lønnsvekst og
kompetanseutvikling. Dette er utrolig alvorlig, og det fører til
det motsatte. Og så hører vi også at Psykologforeningen sier at
de trekker sin støtte, høringssvaret står de ikke lenger inne for,
fordi manglende fleksibilitet og valgfrihet kan gå ut over barna.
Igjen: Vil likestillingsministeren
fortsatt holde på den rigide ordningen?
Statsråd Anette Trettebergstuen [11:16:24 ] : Jeg har aldri
sagt at målet med tredelt permisjon var mer likestilling. Målet
med tredelt permisjon er at fedre skal få rett til å ta ut permisjon
og rett til å være hjemme med barnet sitt den første delen av livet.
Det er først og fremst viktig for barnet, og så oppnår man noen
andre gode familiepolitiske og likestillingspolitiske mål, men det
er faktisk underordnet. Jeg vil fortsette å kjempe for fedres rett
til å ta ut permisjon. Man kan ikke vise til noen undersøkelse som
sier at det er fedrekvoten som gjør at mødre tar ut ulønnet permisjon
– det gjør de først og fremst fordi det lønner seg økonomisk, og
fordi flere kan gjøre det. Så er det selvfølgelig noen som venter
på barnehageplass. Men dette har forskerne sagt tydelig i lang tid
nå.
Dagens permisjonsordning
er ikke rigid, man har muligheten til å ta ut hele mammakvoten,
hele fellesdelen, hvis man vil. Fedrene har rett på 15 uker, og
permisjonen kan også tas ut som enten timer, dager eller uker i
en periode fram til barnet er tre år. Dette er en av verdens mest
fleksible og beste ordninger, og den går ikke ut over barnet.
Presidenten: Det
vert opna for oppfølgingsspørsmål – først Dag-Inge Ulstein.
Dag-Inge Ulstein (KrF) [11:17:45 ] : Når jeg hører svaret,
hadde jeg håpet på en noe mer nyansert og sammensatt forklaringsmodell
knyttet til dette. Igjen når det gjelder at den rigide ordningen
ikke skal ha noe å si: Det er ganske mange tydelige stemmer, men
her velger en å løfte fram ett av svarene. Vi har utrolig mange
familier som er veldig tydelige på at dette er viktig. Noen av de
viktigste svarene som ble gitt i Nav-undersøkelsen som årsak til
at en tok ulønnet permisjon, var at en trengte å være hjemme, at
en ønsket å være hjemme med barna, og ikke minst det som var knyttet
til behov for amming lenger enn det den rigide ordningen – som er
det de har svart på – ga dem mulighet til.
Derfor er ikke
virkeligheten som likestillingsministeren her løfter fram, i samsvar
med det som det brede lag av familier i Norge faktisk opplever,
og som får konsekvenser for de valgene de tar. Derfor ønsker Kristelig
Folkeparti en tydeligere fleksibilitet og valgfrihet.
Jeg må spørre
igjen: Vil likestillingsministeren fremdeles holde på den rigide
ordningen?
Statsråd Anette Trettebergstuen [11:18:51 ] : Jeg kjøper ikke
premisset om at denne ordningen er rigid. Vi har en velferdsordning
som gjør at mødre og fedre kan få lov til å være hjemme med barnet
sitt i et helt år. Det er ingen andre land som har en så god ordning.
I de fleste andre land går både mor og far ut i arbeid – eller far
kommer vel aldri inn i permisjon, men mødre går ut igjen i jobb
etter uker eller et par måneder etter at barnet er født. Jeg kjøper
heller ikke det at fordi man har en fedrekvote på 15 uker, ødelegger
det for ammingen. Dette er med respekt å melde bare tull.
Ordningen er ikke
rigid – Kristelig Folkeparti burde lytte til flere familier enn
bare dem som ønsker at mor skal kunne ta ut hele permisjonen. Kristelig
Folkeparti bør lytte mer til landets fedre, alle dem som møter motstand
hos arbeidsgiveren når de skal ta ut permisjon. Det vet vi veldig
mye om. All empiri viser at når man kutter i fedrekvoten, tar fedre
ut mindre permisjon. Jeg er på lag med norske fedre og skal slåss
for deres rett til å få lov til å være omsorgspersoner når barna
er små. Det er bra for alle.
Presidenten: Då
er den munnlege spørjetimen over, og me går over til den ordinære
spørjetimen.