Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5
minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Else Marie Rødby (Sp) [14:44:17 ] (ordfører for saken): Komiteen
har hatt det nevnte representantforslaget til behandling, og jeg
vil starte med å takke komiteen for samarbeidet i saken. Forslaget
omhandler styrking av offerets stilling.
En av statens
viktigste oppgaver er å beskytte sine innbyggere og at hensynet
til utsattes behov og rettigheter skal stå sentralt i utarbeidelsen
av lover, regler og tiltak. En samlet komité har stått sammen om
å understreke at problemstillingene som reises i representantforslaget,
og det at ofre for grov vold i mange tilfeller lever med store traumer
og psykiske lidelser hele livet, er viktig.
Forslagsstillerne
viser til medieoppslag knyttet til flere tilfeller hvor ofre for
grov vold, mishandling og voldtekter ikke har blitt varslet av kriminalomsorgen om
at gjerningspersonen er blitt løslatt fra fengsel. De som står fram
i den forbindelse, forteller om angst og frykt for tilfeldigvis
å støte på gjerningspersonen på gaten. Forslagsstillerne mener at
disse historiene ikke er unike og illustrerer behovet for i større
grad å legge vekt på hensynet til ofre og etterlatte for slik kriminalitet.
Det vises til
svarbrev fra statsråden til komiteen, hvor statsråden også understreker
at forslagsstillerne reiser viktige problemstillinger, og at arbeidet
mot vold og overgrep er en prioritert oppgave for regjeringen.
Forslaget vi har
til behandling, innebærer tre konkrete forslag om henholdsvis å
gjennomføre regelverksarbeid om varsling fra kriminalomsorgen, innføring
av ordning med omvendt voldsalarm ved brudd på besøksforbud og endring
av vilkårene for bruk av evigvarende kontaktforbud. Jeg går ut fra
at forslagsstillerne redegjør nærmere for disse forslagene i sine
innlegg og går over til komiteens innstilling, hvor det er flertall
for to av forslagene. Det gjelder det som handler om regelverksarbeid
i kriminalomsorgen, som hele komiteen for så vidt har stilt seg
bak, og det er også flertall for forslag om innføring av voldsalarm
ved brudd på besøksforbud.
Forslaget reiser
som nevnt viktige problemstillinger knyttet til offerets stilling
i vårt samfunn. Det er likevel slik at også gjerningspersoner har
rettsvern og rettigheter som ikke er ubetydelige i disse spørsmålene.
Forslagsstillerne understreker i den sammenheng at prinsippet om
at straffegjennomføringen primært er et anliggende mellom offentlige
myndigheter, fortsatt skal ligge fast, men at det er rom for et
tydeligere regelverk som i større grad vektlegger de fornærmede
og etterlatte. Komiteen har pekt på at dette reiser prinsipielle spørsmål
om hvordan ulike hensyn skal balanseres mot hverandre: hensynet
til at domfelte etter endt straffegjennomføring har sonet ferdig
og skal leve et liv i frihet, samtidig som fornærmede eller etterlatte
dermed kan oppleve å påtreffe domfelte utenfor fengsel.
Kamzy Gunaratnam (A) [14:47:26 ] : Statens viktigste oppgave
er å beskytte sine innbyggere, og hensynet til utsattes behov og
rettigheter skal stå sentralt i utarbeidelsen av lover, regler og
tiltak. Vi har nå den siste tiden hørt en rekke historier der disse
behovene og rettighetene i praksis ikke har blitt ivaretatt. Det
er godt beskrevet av representanten Rødby, for øvrig et godt innlegg
av representanten Rødby, men jeg ønsker å gjenta noen av de viktigste
poengene.
Prinsippet om
at straffegjennomføringen primært er et anliggende mellom offentlige
myndigheter, ligger fast, men det er rom for et tydeligere regelverk
som i større grad vektlegger fornærmedes og etterlattes ønsker og
behov. Dette reiser selvsagt noen prinsipielle spørsmål, hvor de
ulike hensynene må balanseres opp mot hverandre.
Vi har hensynet
til at domfelte etter endt straffegjennomføring har sonet ferdig
og skal leve et liv i frihet og rehabiliteres tilbake til samfunnet,
samtidig som fornærmede eller etterlatte dermed kan oppleve å påtreffe domfelte
utenfor fengsel. Dette er selvsagt vondt, og det er vanskelig. Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er opptatt av at kontaktforbud med elektronisk
kontroll skal brukes i de riktige sakene. Vi er glade for at regjeringen
har vært tydelig på at innsatsen mot vold og overgrep, og også bedre
oppfølging av voldsofre, skal styrkes.
Arbeidet med omvendt
voldsalarm er i gang. Det er gjennomført en høring, og et lovforslag
knyttet til bruk av omvendt voldsalarm er på trappene. Elektronisk kontroll
er et inngripende tiltak og må balanseres mot hensynet til fornærmedes
behov for trygghet og sikkerhet. Saken er av en slik art prinsipielt
at den fortjener den helhetlige behandlingen som et lovforslag innebærer.
Avslutningsvis
er det viktig for Arbeiderpartiet, Senterpartiet og regjeringen
å jobbe med denne tematikken helhetlig, ikke bare om voldsalarm
i sin helhet, men også vold i nære relasjoner i sin helhet. Derfor
er jeg veldig glad for at vi i Hurdalsplattformen har varslet en opptrappingsplan
mot vold i nære relasjoner, og det er et arbeid jeg ser fram til
å jobbe med.
Presidenten: Da
tar vi en pause i sak nr. 11, og det ringes til votering.
Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.
Ingunn Foss (H) [15:31:36 ] : I dag behandler Stortinget et
forslag fra Høyre om å styrke ofres stilling i norsk kriminalomsorg,
en sak Solberg-regjeringen hadde høyt på agendaen og fremmet flere
forslag om, både i kriminalomsorgsmeldingen og i forslaget om bedre forebygging
og bekjempelse av partnerdrap.
Vi har nesten
ukentlig den siste tiden vært vitne til grov vold, mishandling og
drap, på spesielt kvinner. Mange lever i frykt for at tidligere
nærstående skal oppsøke dem og skade dem eller deres nærmeste. Alle
disse sakene illustrerer et generelt behov for i mye større grad å
legge vekt på hensynet til ofre og etterlatte i norsk kriminalomsorg.
I denne saken
fremmer Høyre tre forslag. Vi mener det trengs et nytt regelverk
for varsling av fornærmede og etterlatte, økt bruk av omvendt voldsalarm
og adgang til å ilegge evigvarende besøksforbud. Dette ble foreslått
i kriminalomsorgsmeldingen, men meldingen ble beklageligvis trukket
av Støre-regjeringen høsten 2021.
I dag avgjør
kriminalomsorgen ut fra en skjønnsmessig vurdering om det er av
betydning for fornærmede eller etterlatte å varsles om at domfelte
løslates. Dagens regelverk er for tilfeldig og uforutsigbart for
fornærmede og etterlatte, og praktiseringen varierer mellom enhetene
i kriminalomsorgen. Vi mener at fornærmede bør få en mer aktiv rolle
i disse spørsmålene.
Vi foreslår også
at det innføres en ordning med omvendt voldsalarm ved brudd på besøksforbud.
Dette er i tråd med forslaget Solberg-regjeringen sendte på høring 6. september
2021. Økt bruk av omvendt voldsalarm vil innebære en betydelig styrking
av fornærmedes rettsvern og beskyttelsesbehov. En slik ordning plasserer
ansvaret der det hører hjemme: hos gjerningspersonen og ikke hos
offeret. Saken er utredet, og høringsfristen gikk ut 6. desember
2021. Det er beklagelig at regjeringen ennå ikke har lagt denne
saken fram for Stortinget. Statsråden sier at regjeringen prioriterer
dette området, men denne viktige saken tyder dessverre ikke på det.
Jeg er imidlertid glad for at en samlet komité støtter dette forslaget.
Det siste forslaget
handler om evigvarende kontaktforbud. Vi mener at terskelen for
dette bør senkes. For domfelte som har sonet ferdig straffen, venter
et liv i frihet, men for ofre for alvorlig overgrep går disse sakene dessverre
aldri over. En senket terskel vil styrke ofrenes trygghet etter
at domfelte er løslatt. Det sender samtidig et tydelig signal om
at det er mer alvorlig å pålegge offeret ansvar for sin egen sikkerhet
enn å legge ansvaret for sikkerheten på gjerningspersonen.
Tiltakene er
inngripende, ja, men vår klare mening er at i mange av disse sakene
må hensynet til ofrene veie tyngst.
Vi får flertall
for omvendt voldsalarm og gjennomgang av regelverket for varsling,
men det er bare Høyre og Fremskrittspartiet som støtter forslaget
om endring av vilkårene for bruk av evigvarende kontaktforbud, slik at
terskelen senkes og hensynet til ofre i større grad vektlegges.
Men jeg er glad for at vi i dag gjør viktige vedtak som forhåpentligvis
vil gjøre livet tryggere og bedre for mange ofre og etterlatte som
i dag lever i angst og frykt for nye overgrep.
Jeg tar med dette
opp forslaget Høyre er en del av i denne saken.
Presidenten: Representanten
Ingunn Foss har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Per-Willy Amundsen (FrP) [15:35:17 ] (komiteens leder): I
likhet med forrige taler, representanten Foss, synes jeg det er
positivt at to av forslagene i dag får flertall i Stortinget – og
det er en enstemmig komité som stiller seg bak det første. Det handler
bl.a. om varsling fra kriminalomsorgen. Det er viktig at man får
den varslingen – det finnes dessverre altfor mange historier om at
man ikke blir varslet – og at man da legger til grunn en sterkere
vektlegging av de fornærmede og etterlatte. Det burde være en selvfølge,
men det er veldig bra at Stortinget vil slutte seg til det.
Det samme gjelder
bruk av elektronisk kontroll. Det er et virkemiddel som brukes i
altfor liten utstrekning generelt, og spesielt på dette feltet,
brudd på besøksforbud, burde det være en selvfølge at man benytter
det. Det er positivt at også det får flertall.
Men så er det
det siste forslaget – dette er jo Høyres forslag opprinnelig – som
handler om evigvarende kontaktforbud. Det er riktig som Høyre sier,
og det er påpekt av mange, at man opplever at forbudet går ut, og
så må man igjen bestrebe seg på å oppnå det, og det går altså ut over
offeret. Det handler om offerets stilling. Min opplevelse er dessverre
at Stortinget over for lang tid har vært for opptatt av å ivareta
den kriminelle, den som begår kriminalitet, og i for liten grad
vektlegger hensynet til offer, hensynet til pårørende. Dette er
en del av det som bør på plass dersom man i større grad skal hensynta
offer og pårørende. Det er prisverdig at Høyre har fremmet forslaget.
Fremskrittspartiet støtter det, men det som er trist, er at vi er
alene om å støtte det, for dette burde også ha vært noe som kunne
blitt vedtatt i dag: å be regjeringen om å jobbe raskere. Det gjelder
for så vidt alle disse forslagene – det fremstår ikke slik at regjeringen
i tilstrekkelig grad prioriterer disse sakene. Det er trist, og jeg
opplever at det er svært annerledes enn for relativt kort tid siden.
Da de samme partiene som i dag sitter i regjering, var i opposisjon,
hadde pipa en annen låt, for å si det litt folkelig. Da var man
veldig tydelig på de samme områdene. Det er ikke like tydelig når
man sitter i regjering, men jeg håper jo at man også når det gjelder
dette, kommer tilbake til Stortinget så raskt som mulig.
Når det da gjelder
forslaget fra SV, er det ganske naturlig – når SV har fremmet det,
de skal få lov til å fremme det selv – at Fremskrittspartiet subsidiært
støtter det.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [15:39:07 ] : Jeg vil starte med
å takke for at Høyre løfter gode og viktige forslag her på Stortinget
– flere forslag vi i SV støtter og selv har løftet flere ganger.
I løpet av de siste åtte årene er det registrert over 25 000 saker
om mishandling i nære relasjoner. Det er et snitt på åtte tilfeller
hver dag. I samme tidsrom har ordningen med omvendt voldsalarm kun
blitt benyttet om lag 65 ganger. Omvendt voldsalarm øker sikkerheten
for utsatte voldsofre og medfører at voldsofre slipper å være dem
som må ta belastningen med å bære voldsalarm. Voldsofre er frustrerte
over at ordningen ikke er mer utbredt, en frustrasjon vi i SV deler.
Det er fem år
siden Stortinget vedtok at regjeringen skulle komme tilbake til
Stortinget med forslag om å utvide muligheten til å ilegge omvendt
voldsalarm, bl.a. i tilfeller ved brudd på besøksforbud. Lite skjedde
dessverre mens Høyre og Fremskrittspartiet styrte Justisdepartementet,
men jeg er glad for at Høyre nå er utålmodig og presser på for å
få fortgang i dette arbeidet.
Vi i SV er også
utålmodige. Vi spurte 2. februar i år om når et lovforslag kommer
til Stortinget. Da svarte justisministeren at et lovforslag er på
trappene. Det var et lovende svar. To måneder senere etterspurte
SV igjen om vi kunne få noe mer konkret om når et lovforslag ville
komme til Stortinget. Det ønsket ikke justisministeren å svare konkret
på. Derfor håper jeg nå at regjeringen tar innover seg at Stortinget
er utålmodig. Voldsofre har ventet i mange år, nå må et lovforslag
komme til Stortinget.
Viktigheten av
omvendt voldsalarm understrekes av mennesker som Anna Kathrine Eltvik,
som fortalte sin historie til TV 2. Hun levde i et voldelig forhold
og har måttet jobbe hardt for å få voldsalarm. Hennes bønn til justisministeren
var: «Vil du redde liv, så tenk senk terskelen for å bruke omvendt
voldsalarm.»
Vi har modige
mennesker som Kine Pedersen Aamodt, som har stått fram offentlig
med sin historie, og som gjennom organisasjonen «Du eier meg ikke»
har stått i bresjen for å sette søkelys på omvendt voldsalarm, og
hvordan det handler om trygghet for dem som bryter ut av voldelige
forhold og vil leve trygge liv.
Jeg må si at
det er uforståelig at politiet i dag kan skrive ut store bøter,
de kan bortvise folk, de kan konfiskere eiendeler, men de kan ikke
ilegge en omvendt voldsalarm når en overgriper bryter et besøksforbud. Det
er dette vi ønsker å rydde opp i i dag.
Det å bli utsatt
for vold eller overgrep og plutselig stå ansikt til ansikt med overgriperen,
som man trodde sonet i fengsel, er en svært ubehagelig opplevelse.
Dessverre har det forekommet at ofre ikke har blitt varslet når gjerningspersoner
er ute av fengsel. Når dette er tilfellet, er det på sin plass at
det gjennomføres et regelverksarbeid om varsling fra kriminalomsorgen
som kan styrke fornærmedes og etterlattes rettigheter.
I dag er det
mulig for domstolen å idømme en overgriper et evigvarende kontaktforbud.
Dette er en ordning som brukes lite. Vi mener at selv om man har
sonet ferdig en dom og skal komme tilbake til samfunnet, så finnes
det tilfeller der et offer må kunne vernes mot å møte overgriperen
igjen. Høyre og Fremskrittspartiet har fremmet forslag om at lovverket
må endres på dette området. Vi i SV er åpne for det, men mener at
før man foretar eventuelle endringer i et så inngripende tiltak, må
det utredes skikkelig hvordan et slikt regelverk skal se ut, og
hvordan man balanserer de ulike hensynene. Derfor fremmer SV forslag
om dette i dag og håper vi vil få tilslutning av Stortinget til
å starte dette arbeidet.
I dag behandler
vi en rekke forslag som vil styrke offerets stilling, og som kan
bidra til å redde liv og verne mennesker fra vold. Det er viktige
forslag, og SV er glad for å sikre flertall for flere av dem. Med
det tar jeg opp SVs forslag i saken.
Presidenten: Representanten
Andreas Sjalg Unneland har tatt opp det forslaget han refererte
til.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [15:43:54 ] : Representantforslaget
om styrking av ofres stilling reiser flere viktige problemstillinger
og forslag, så takk for det.
Veldig mange
voldsofre lever i frykt og usikkerhet i mange år etter at volden
har tatt slutt. Dette gjelder kanskje spesielt personer som har
blitt utsatt for vold eller overgrep av personer som står dem nær.
Det kan være en nåværende eller tidligere partner, en ektefelle,
en forelder, eller en annen person som de burde ha kunnet stole
på. Voldsutøvelse i symbiotiske forhold forårsaker ofte skade langt
ut over voldsofferets umiddelbare fysiske og psykiske skader. Det
er derfor god grunn til å se nærmere på om dagens lovverk i tilstrekkelig
grad tar hensyn til dette.
Forslaget om
å gjennomgå regelverket for varslingsrutiner i kriminalomsorgen
retter søkelyset mot en svakhet i straffegjennomføringsloven. Dagens
lovverk innebærer at kriminalomsorgen skal foreta en skjønnsvurdering
av fornærmedes antatte behov for å forberede seg på å treffe på
domfelte utenfor fengselet. En slik skjønnsvurdering åpner for at
regelverket praktiseres ulikt. Stine Sofies Stiftelse opplyser i
sitt høringssvar at de har gjennomført en kartlegging av dagens
varslingsrutiner, som nettopp avdekker en slik ulikeartet praksis. Det
er et klart behov for å tydeliggjøre i hvilke tilfeller det er «av
betydning» for ofre å bli varslet. En likeartet praksis vil kunne
gi fornærmede økt forutsigbarhet og hindre ubegrunnet forskjellsbehandling
av voldsofre. Venstre støtter derfor forslaget om en gjennomgang
av regelverket for varslingsrutiner i kriminalomsorgen.
I løpet av de
siste årene er det registrert over 25 000 saker om mishandling i
nære relasjoner, og som tidligere nevnt fra denne talerstolen er
ordningen med omvendt voldsalarm kun brukt i rundt 65 tilfeller.
Omvendt voldsalarm øker sikkerheten for voldsofre og flytter belastningen
med å bære voldsalarm fra voldsoffer til voldsutøver.
Voldsofre er
frustrert over at ordningen ikke er mer utbredt, og jeg kan godt
forstå denne frustrasjonen. I dag kan politiet utstede voldsalarm
til offeret og ilegge besøksforbud, men de kan ikke utstede omvendt
voldsalarm. Det er domstolens oppgave. Et forslag om omvendt voldsalarm
i disse sakene har vært på høring, som det har blitt nevnt, og det
foreslås nå at påtalemyndigheten kan ilegge alarmen ved brudd på
besøksforbudet. Det vil med mye større sannsynlighet enn i dag føre
til at omvendt voldsalarm brukes oftere.
Jeg ønsker denne
endringen velkommen, og støtter forslaget om å innføre omvendt voldsalarm
ved brudd på besøksforbud. Jeg må også gjøre oppmerksom på at Venstre
ved en inkurie ikke står inne i tilrådingens II, men Venstre støtter
altså dette forslaget.
Når det gjelder
forslaget om endring av vilkårene for bruk av evigvarende kontaktforbud,
vil jeg understreke at dagens lovverk allerede åpner opp for at
kontaktforbud kan ilegges på ubestemt tid. Men dette skal bare skje
helt unntaksvis, dersom «særlige grunner» tilsier det. Evigvarende
kontaktforbud kan bare ilegges i saker som dreier seg om alvorlige
straffbare forhold, hvor et tidsubestemt kontaktforbud ikke anses
tilstrekkelig.
Det er gode grunner
til at vi skal være særlig varsomme med bruken av evigvarende kontaktforbud.
Slike kontaktforbud er svært inngripende og gjør store innhugg i
enkeltpersoners bevegelsesfrihet. Bevegelsesfriheten er en menneskerett
som er beskyttet av EMK, Den europeiske menneskerettskonvensjon.
Lovreglene om kontaktforbud må derfor holde seg innenfor konvensjonens
rammer.
Dagens lovverk
balanserer hensynet til fornærmedes behov for beskyttelse opp mot
domfeltes rett til å kunne bevege seg fritt. Dersom vi forrykker
denne balansen, kan vi stå overfor en situasjon hvor lovverket ikke
lenger er i tråd med menneskerettighetene. Det må vi vokte oss vel
for å gjøre.
Dagens lovverk
rommer etter mitt syn en tilstrekkelig fleksibilitet til å imøtekomme
behovet for et tidsubegrenset kontaktforbud i de tilfellene hvor
det anses nødvendig. Evigvarende kontaktforbud er svært inngripende
og bør være forbeholdt de mest alvorlige straffesakene, slik dagens
lovverk legger opp til. Venstre vil av den grunn ikke støtte forslaget
om endring av vilkårene for bruk av evigvarende kontaktforbud.
Statsråd Emilie Mehl [15:48:33 ] : En av statens aller viktigste
oppgaver er å beskytte sine innbyggere. Tiltak som kan hindre vold
mot barn og vold i nære relasjoner, er høyt prioritert av regjeringen.
Jeg og mine regjeringskollegaer ønsker gode ordninger som ivaretar
utsattes behov og krav på beskyttelse, og regjeringen vil også legge
fram en opptrappingsplan mot vold mot barn og vold i nære relasjoner.
Jeg deler synet
på at det bør innføres en hjemmel i norsk straffeprosess som gjør
det mulig å ilegge elektronisk kontroll, såkalt omvendt voldsalarm,
ved brudd på besøksforbud. Dette vil bety at fornærmede kan få slik beskyttelse
på et tidligere tidspunkt uten å vente på domstolenes behandling.
Det er viktig
at straffelovens regler om kontaktforbud er innrettet sånn at beskyttelsesbehovet
til den fornærmede blir ivaretatt på en god og effektiv måte. Domstolene
har allerede i dag en nokså vid adgang til å ilegge kontaktforbud.
Begrensningene for den tidsmessige utstrekningen av kontaktforbudet
er forholdsvis beskjedne. Et langvarig og tidsubestemt inngrep i
bevegelsesfriheten er mer inngripende enn kortvarige bevegelsesrestriksjoner
og stiller større krav til vekten av de hensynene som begrunner
kontaktforbudet. Etter mitt syn er det derfor vel begrunnet at adgangen
til å ilegge tidsubestemte kontaktforbud skal være forbeholdt de
mest alvorlige straffesakene, slik som i dag.
På denne bakgrunn
mener jeg at det ikke er grunn til å endre vilkårene for bruk av
tidsubestemte kontaktforbud nå. I stedet mener jeg det er viktig
at man søker å bedre utnytte de mulighetene som allerede ligger
i det regelverket vi har. En endring, som forslagsstillerne legger
opp til, vil under enhver omstendighet kreve en utredning av handlingsrommet
etter våre menneskerettslige forpliktelser.
Når det gjelder
reglene for varsling, vil jeg nevne at kriminalomsorgen allerede
i dag har et visst ansvar for å gi fornærmede og etterlatte informasjon
om straffegjennomføringen. Regelverket om dette bør ta hensyn til
at fornærmede og etterlatte ikke skal utsettes for unødige påkjenninger,
samtidig som det må støtte opp under en forsvarlig rehabilitering
og tilbakeføring til samfunnet for den domfelte. Som i veldig mange
andre spørsmål på dette området, er det en krevende balansegang
her mellom viktige hensyn.
I likhet med
justiskomiteens ser jeg at det er grunn til å gjennomgå de aktuelle
reglene om varsling til fornærmede og etterlatte, og vi vil derfor
sette i gang et sånt arbeid. Da er det viktig at vi legger vekt
på bl.a. hensynet til forutberegnelighet til fornærmede og etterlatte.
Samtidig bør det ikke etableres rettigheter som rokker ved at straffegjennomføring
primært er et offentlig anliggende, eller som det vil være for ressurskrevende
å gjennomføre – noe som vi har omtalt i tidligere diskusjoner om
det samme, eller på spørsmål fra Stortinget.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [15:52:03 ] : Jeg er veldig glad
for at justisministeren deler engasjementet i denne saken. Det er
riktig, som det har blitt sagt flere ganger, at dette er – spesielt
når det kommer til omvendt voldsalarm – noe Stortinget har gitt
uttrykk for i veldig mange år at vi ønsker. Som jeg sa, skjedde
det egentlig ikke så mye da den forrige regjeringen styrte, men
nå har vi muligheten til å vise handlekraft på et viktig område.
Dette blir vel
tredje gangen jeg spør justisministeren om når et sånt lovforslag
kommer til Stortinget, og jeg håper at ministeren i dag kan komme
med et godt svar på det.
Statsråd Emilie Mehl [15:52:41 ] : Hvis det er tredje gang,
må det også bli tredje gang jeg sier at jeg vil komme når lovforslaget
er klart, men som representanten sa fra talerstolen i stad, er Stortinget
utålmodig, og det er også regjeringen. Så dette ønsker vi å gjøre
så raskt som mulig.
Presidenten: Replikkordskiftet
er over.
Sandra Bruflot (H) [15:53:19 ] : Jeg har en bekjent som var
på krisesenteret denne helgen fordi overgriperen hennes var ute
på permisjon. Hun var varslet på forhånd, og det fantes et tilbud
til henne, slik at hun slapp å sitte alene hjemme og være redd.
Men det er ikke alltid tilfellet. Kine, som sitter på galleriet
i dag, fikk ved en tilfeldighet vite at mannen som hadde utøvd vold
mot henne, var ute på permisjon. Hvis man i det minste vet at man
får beskjed, kan man kanskje gå rundt med litt mindre frykt i kroppen.
Derfor er en automatisk varslingsplikt så viktig.
De siste åtte
årene er det registrert over 25 000 saker om vold i nære relasjoner,
og i samme tidsrom har 67 stykker fått omvendt voldsalarm. Med mindre
noe har endret seg på kort tid, finnes det hele politidistrikter
der ingen har omvendt voldsalarm. I 2021 ble det utstedt 2 000 voldsalarmer
i Norge, og det var nesten 3 000 brudd på besøksforbud samme år.
Det tallene viser, er at vi ikke klarer å beskytte kvinner fra vold
utøvd av menn de har, eller har hatt, et forhold til.
Når det er han
som slår, hvorfor er det hun som må leve med voldsalarm? Når det
er han som bryter besøksforbudet, hvorfor er det hun som må begrense
livet sitt for å kunne leve i litt mindre frykt? Vi får høre at
det er belastende med omvendt voldsalarm, som om det ikke er belastende
å bli utsatt for vold av kjæresten sin. Å leve på hemmelig adresse
og alltid være forsiktig, være redd, ikke være seg selv, bli isolert,
manipulert, slått – det er belastende å leve i frykt for livet sitt,
for seg selv eller for barna sine.
Men byrden skal
ikke ligge på dem som blir utsatt for vold, den skal ligge på dem
som utøver volden. Det er en grunn til at man kaller kvinner overlevende
etter partnervold, for det er det de er. Omvendt voldsalarm kan
brukes når det er grunn til å tro at domfelte kommer til å begå
de samme handlingene i framtiden, og egentlig skal ikke loven praktiseres
veldig strengt. Tidligere brudd på besøksforbud er innenfor lovens
virkeområde, men påtalemyndigheten og domstolene har lagt listen for
bruk av omvendt voldsalarm langt, langt høyere enn det som er lovgivers
– denne sals – intensjon.
Da Jane Dullum
fra NOVA og Oslomet overleverte en evaluering av omvendt voldsalarm
for to år siden, beskrev en av kvinnene det slik som dette:
«Jeg kommer alltid til å leve i
frykt for ham, men det at han har fått den lenka, gjør at jeg kan
senke guarden i min egen bakgård. At jeg kan gå ut med søpla om
kvelden, at barna mine kan være hjemme alene en helg, at jeg kan
gå på jobb uten å frykte for livet (...). Jeg føler at jeg har fått
tre nye år og leve.»
Det er viktig
og bra at to av forslagene får flertall i dag. Så må det også følges
opp i politidistriktene.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.
Votering, se mandag 30. mai