Stortinget - Møte tirsdag den 7. juni 2022

Dato: 07.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 438 S (2021–2022), jf. Prop. 104 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 23 [14:42:19]

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2022 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2022/2023) (Innst. 438 S (2021–2022), jf. Prop. 104 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olav Tyldum (Sp) [] (ordfører for saken): La meg først få benytte anledningen til å takke komiteen for god behandling av reindriftsavtalen.

Regjeringen har lagt fram for Stortinget en proposisjon om denne avtalen, signert 10. februar 2022, mellom staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund. Det er et lærerikt og interessant tema å fordype seg i når man leser de ulike kapitlene i avtalen. Den er lettlest, og den danner et godt, beskrivende bilde av mulighetene og begrensningene i næringen.

Komiteen registrerer at hovedprioriteringene i reindriftsavtalen for 2022–2023 er direkte tilskudd, ivaretakelse av reindriftens arealer, klimatilpasninger og beredskap, rekruttering og infrastruktur. Det er derfor fint å registrere at det er etablert et treårig pilotprosjekt for en rådgivningstjeneste i arealsaker, for nettopp å styrke næringens kompetanse i arealsaker og gi bistand til reinbeitedistriktene. Norske Reindriftsamers Landsforbund er ansvarlig for prosjektet.

Komiteen merker seg ellers at norske myndigheter har stor oppmerksomhet på tiltak som vil bedre forholdene for norsk reindrift, grunnet manglende reinbeitekonvensjon med Sverige. Det gjelder tiltak som bidrar til at svensk reindrift i Norge utøves i tråd med norsk lov, og som på den måten i større grad sikrer den norske reindriften tilfredsstillende og forutsigbare driftsvilkår.

Grunnlaget for reindriftspolitikken bygger på Stortingets behandling av Meld. St. 32 for 2016–2017. «Reindrift. Lang tradisjon – unike muligheter» er overskriften. I Hurdalsplattformen slår regjeringen fast at reindriften er viktig for å bevare samisk kultur, samfunnsliv og språk. Næringen benytter viktige utmarksressurser og har potensial for økt verdiskaping. Det gjelder spesielt videreforedling av reinkjøtt og formidling av reindriftssamisk kultur og levesett.

Et nytt storting, med mange nye medlemmer i komiteen fra sist høst, har valgt en skriftlig høring som grunnlag for behandlingen av denne proposisjonen. Selv om det ikke kom mer enn ett innspill, synes jeg som saksordfører det er fint at komiteen har gitt åpning for en slik høring.

Stortingets behandling av de siste års avtaleproposisjoner viser at en samlet næringskomité i hovedsak har støttet opp om regjeringens reindriftspolitikk. Det er også tilfellet denne gangen.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Staten, ved Landbruks- og matdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund har blitt enige om reindriftsavtalen for 2022–2023. Avtalen har en ramme på 180 mill. kr. Det er en økning på 15,5 mill. kr sammenlignet med den inneværende avtalen.

Reindriftsavtalens ramme har økt betydelig de siste fire årene. Totalt er reindriftsavtalens ramme økt med nærmere 60 mill. kr de siste fire årene. I rapporten «Totalregnskap for reindriftsnæringen – regnskap 2020 og budsjett 2021» framgår det at sum inntekter for reindriften i 2020 var på 387,8 mill. kr, fordelt på

  • produksjonsbaserte inntekter på 154,1 mill. kr, som utgjør ca. 40 pst.,

  • statstilskudd på 130,9 mill. kr, ca. 34 pst.,

  • og erstatninger på 102,8 mill. kr, 26,5 pst.

I samme rapport framgår det at det i 2020 var 930 årsverk innenfor reindriften. Det var samme år 558 siidaandeler.

La meg få understreke viktigheten av at reindriftsavtalen må videreføre arbeidet for å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell, markedsorientert næring, som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. En samlet komité påpeker viktigheten av at økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft er likestilt, men samtlige partier, foruten Fremskrittspartiet, fokuserer ene og alene på kulturell bærekraft. Med knapt 40 pst. av inntektene fra produksjonen er næringen helt avhengig av store subsidier for å være økonomisk bærekraftig, og med stor variasjon i gjennomsnittlig slaktevekt mellom reinbeitedistriktene og stadig nye beitekriser er næringen dessverre langt fra å være økologisk bærekraftig.

Tilskuddsordninger som styrker økt produksjon og omsetning, må prioriteres, og det må legges mer til rette for de reineierne som har reindrift som hovednæring, dersom man skal forsøke å nå målene om økonomisk og økologisk bærekraft. Reindriften er en arealavhengig næring, og tilgang på nødvendige arealer er en sentral forutsetning for at næringen oppnår målet om økt produksjon og lønnsomhet.

Jeg vil imidlertid påpeke at reintallet i Finnmark fra 1970 og fram til i dag er nær doblet, og i perioder fram til 2015 betydelig høyere. I samme periode er betydelig beitemark frigitt ved at jordbruk er lagt ned, og jordbruksarealet er redusert fra 109 000 dekar til 91 000 dekar. Samtidig er antall sauebruk i Finnmark redusert fra 2 126 i 1970 til 129 i 2019. Så det er betydelig mindre press på beitemarka.

Jeg vil ta opp de forslagene Fremskrittspartiet står bak.

Presidenten: Representanten Bengt Rune Strifeldt har tatt opp de forslagene han refererte til.

Vi avbryter debatten i sak nr. 23 for å gå til votering.

Før Stortinget går til votering, vil sakene 1–14 på dagens kart bli tatt opp til behandling, og de blir behandlet under ett.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Presidenten: Da går vi tilbake til dagens sak nr. 23. Neste taler er Karianne B. Bråthen.

Karianne B. Bråthen (A) []: I dag behandler Stortinget reindriftsavtalen, en avtale mellom staten på den ene siden og Norske Reindriftssamers Landsforbund på den andre. Avtalen bygger på Hurdalsplattformen, og i den slår Arbeiderpartiet og Senterpartiet fast at reindriften er viktig for å bevare samisk kultur, samisk samfunnsliv og samisk språk.

Reindriften er en næring som utnytter viktige ressurser som ellers ville ha gått til spille. Det er en utmarksressurs i fjellområder som ellers er utilgjengelige for annet jordbruk. Reindriften vår er helt unik, både nasjonalt og internasjonalt. Næringen som bygges rundt reindriften, er med på å ivareta de lange tradisjonene innen samisk kultur. Regjeringen sier også det klart i Hurdalsplattformen: De anerkjenner at reindriften er

«ei viktig kulturnæring som er familiebasert og byggjer på eit unikt levesett».

Reindriften er helt avgjørende for at vi skal ivareta og styrke det samiske i Norge. Samtidig er reindriften viktig for sysselsetting og næringsutvikling i det samiske reinbeiteområdet og ellers i Nord-Norge. Særlig viktig er reindriften for Finnmark, hvor 70 pst. av dagens drift finner sted. Reindriften er viktig i seg selv, men den bidrar også til utvikling av arbeidsplasser knyttet til slakteri, næringsmiddelindustri, vare- og utstyrshandel og transport. Det viser at pengene som fellesskapet bruker på avtalen, kommer hele samfunnet til gode.

Reindriften er helt avhengig av tilgang på store arealer. Naturressursene som reindriften er avhengig av, er tynt spredt utover store fjellområder. Det gjør også at næringen kan bli sterkt påvirket av klimaendringer, og det har vi sett flere eksempler på de siste årene. Senest i vinter ble det erklært beitekrise i områder i Nordland, Troms og Finnmark.

Regjeringen har brukt ekstraordinære tilskudd for å bøte på konsekvensene og for å betale for innkjøp og uttransportering av fôr. Dette viser at utviklingen i næringen framover må være bærekraftig i et langsiktig perspektiv, og jeg er glad for at avtalen legger til rette for felles investeringer i utstyr som kan bidra til klimatilpasning.

Til slutt: Når vi i dag behandler reindriftsavtalen, er det med visshet om at en god avtale bidrar til videreutvikling av en næring som er svært viktig for samisk kultur, historie og tradisjoner. Med en god enighet viser regjeringen at vi følger opp ambisjonene fra Hurdal og vil fortsette det arbeidet de kommende årene.

Geir Jørgensen (R) []: Reindriften står for den kanskje mest klimavennlige kjøttproduksjonen vi har i Norge og i Europa. Jeg er glad for at vi har en ferdig framforhandlet avtale mellom partene, altså Norske Reindriftsamers Landsforbund og staten, men vi registrerer også at noen av de viktigste innvendingene og hensynene som næringsutøverne, altså reindriftssamene, har framført, ikke er hensyntatt i avtalen.

Vi vet at grunnlaget for å drive med kjøttproduksjon på samisk vis i reindriften er og blir arealene. Utøverne opplever at bit for bit av deres areal forsvinner år for år. Jeg vil da vise spesielt til høyesterettsdommen som vi har fått i den etter hvert så kjente Fosen-saken, der regjeringen ennå ikke har levert en god plan for hvordan man skal kunne hensynta reindriftsnæringen i dette området. I Rødt forventer vi nå at Fosen-dommen snarest følges opp med tiltak, og at arbeidet med å ta ned de ulovlig oppsatte vindturbinene settes i gang.

Det er et stort paradoks at de som produserer det mest klimavennlige kjøttet, er de som er hardest rammet av klimaendringene og i tillegg er rammet av storsamfunnets forsøk på å bøte på klimaendringene. Arealinngrepene som blir gjort nå i forbindelse med kraftlinjer og vindkraftanlegg, er av historisk størrelse her i landet. Spesielt går det ut over de utøverne som opererer i områder, spesielt i Vest-Finnmark, der man tvangsmessig har redusert flokkene for å tilpasse reintallet til det staten mener det er beitegrunnlag for, men disse utøverne må altså se at kraftlinjer og vindkraftanlegg – alt – kommer på de områdene som de selv har redusert reintallet på. Dette synes jeg er ganske fælt å være vitne til.

Vi i Rødt har levert inn to forslag i tillegg til denne meldingen. Vi mener det er urettferdig at reindriftsutøverne skal være nødt til å betale full veibruksavgift på den bensinen de bruker i sine kjøretøy, enten det er snøscootere eller ATV-er. Så dette vil vi har fjernet. Og vi mener at staten må bestrebe seg på å løse de problemene som har vært fordi man ikke har en avtale med Sverige og Finland.

Jeg tar til slutt opp forslaget fra Rødt.

Presidenten: Da har representanten Geir Jørgensen tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Sandra Borch []: Komiteen understreker viktigheten av at reindriftsavtalen viderefører det arbeidet som gjøres for å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell, markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Det er jeg helt enig i.

Reindriftsavtalen 2022–2023 legger grunnlaget for dette. Avtalen har en ramme på 180 mill. kr, en historisk økning av rammen. Avtalen viderefører prioritering om direkte tilskudd samtidig som den legger til rette for flere tiltak som til sammen vil være med og videreutvikle en bærekraftig reindrift.

Avtalepartene er enige om en rekke prioriteringer som er sentrale for en bærekraftig reindrift, og som styrker næringens rammevilkår. Avtalepartene er også enige om å øke distriktstilskuddet. Det er gjort for å legge til rette for at distriktene kan gjennomføre fellestiltak for klimatilpasning og beredskap, men også gi mulighet til å sette av ressurser til å oppdatere distriktsplanene. Ivaretakelsen av reindriftens arealer er en av de viktigste forutsetningene for en bærekraftig reindrift. Rådgivningstjenesten for arealsaker som ble etablert i inneværende avtale, skal legge til rette for at reindriften har kapasitet og kompetanse til å medvirke i plansaker og i utbyggingssaker. For å redusere risikoen for CWD og andre sykdommer har avtalepartene som et engangstiltak blitt enige om et tilskudd for uttak av simler for slaktesesongen 2022–2023, og formålet med tilskuddet er å ta ut flere simler enn normalt.

Det er ingen tvil om at reindriften står overfor store utfordringer som følge av klimaendringene. Denne vinteren har vi sett svært omfattende beitekriser i både Nordland og Troms og ikke minst også i Finnmark, bare to år etter forrige beitekrise. Det har gjennom store deler av vinteren vært behov for fôring av 150 000 rein, og jeg er takknemlig for at Stortinget foretok en rask behandling av regjeringens forslag om en ekstraordinær bevilgning for å gi et bidrag til reineiernes økte kostnader ved innkjøp og uttransportering av fôr.

Det er også forhold som ligger utenfor reindriftsavtalens rammer som legger føringer for utvikling, og som skaper utfordringer for næringen. I år har prisøkningen på en rekke innsatsfaktorer også opplevdes som dramatisk – og er alvorlig – for reindriften.

Jeg vil avslutningsvis poengtere at reindriften samtidig er en fantastisk næring med store muligheter. Reindriften er en sentral samisk kulturbærer, og det er potensial for videreutvikling av tilleggsnæringer i reindriften, som turisme, videreforedling og lærings- og omsorgsbaserte tjenester. Prisen på reinkjøtt økte også betydelig fra 2020 til 2021, og etterspørselen etter reinkjøtt har vært god i 2021.

Reindriftsavtalen 2022–2023 gir gode muligheter for å utvikle næringen framover.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Vi er veldig enige i at reindriften er en viktig kulturbærer, og vi er også veldig enige på Stortinget i at man må se viktigheten av økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft, og at de er likestilt. Men jeg opplever at de fleste fokuserer ene og alene på kulturell bærekraft.

Vi har i de siste 40–50 årene doblet reintallet – spesielt i Finnmark. Om reindriften er rammet av klimaendring eller overbeite, har vi en beitekrise som gjentar seg fra år til år, og man ser at man har forskjell på slaktevekt fra 13 kg opp til 26 kg i enkelte distrikter. Nå er det sånn at fra 2019 er ikke disse tallene offentliggjort. Er det økologisk bærekraftig at det er så store forskjeller på distriktene?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg mener at reindriften er bærekraftig. Det er ingen tvil om at også reindriften har opplevd noen utfordringer. Jeg vil bare poengtere fra regjeringens side at vi vil understreke at vi har svært høy prioritering når det kommer til oppfølging av øvre reintall. I de distriktene hvor reintallet har økt utover det fastsatte målet, skal disse følges opp etter reindriftslovens bestemmelser. Det er det viktig for meg å poengtere, men samtidig har jeg lyst til å si at reindriften også er en framtidsnæring med gode muligheter for å kunne utvikle seg videre.

Det er flere hensyn som skal ivaretas. De kulturelle er én ting, de økonomiske er én ting, men først og fremst er dette en viktig del av norsk matproduksjon – en ren del av norsk matproduksjon som vi i større grad bør verdsette. Og det mener jeg regjeringen gjør gjennom denne reindriftsavtalen.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Jeg registrerer at statsråden ikke vil svare på om reindriften er økologisk bærekraftig med så store forskjeller på slaktevekt på kalver, hvor man i enkelte områder nesten bare har skinn og bein med slaktevekter helt ned til 14 kg.

Jeg vil si at i dag er det meste av beitekapasiteten utnyttet utover det bærekraftige når man ser at man får beitekriser hvert eneste år, og at det er mer regelen enn unntaket. Det ble satt et øvre reintall i 2011, om ikke jeg husker feil. Allikevel har ikke slaktevekten økt vesentlig. En sikker indikator på om en næring er økologisk bærekraftig eller ikke, er om slaktevekten stabiliserer seg på et rimelig nivå. Er statsråden villig til å se på og eventuelt redusere øvre reintall sånn at vi får en økologisk bærekraftig reindrift?

Statsråd Sandra Borch []: Nå vil jeg minne om at reindriftsavtalen vi i dag behandler, er en framforhandlet avtale med reindriften selv, som jeg mener er bærekraftig. Så er det, som jeg har vært inne på, utfordringer knyttet til reintall. Men jeg vil også si at grunnet klimaendringer har vi de siste vintrene hatt enorme utfordringer rundt beitekrisen. Som jeg var inne på i mitt hovedinnlegg, er jeg veldig glad for at Stortinget gjorde et kjapt vedtak om å bidra til utkjøring av fôr, dekke de økonomiske konsekvensene knyttet til det, noe som var viktig for reindriften.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Jeg fikk fortsatt ikke svar fra statsråden på om reindriften er økologisk bærekraftig sett fra hennes ståsted.

Vi har en reindrift som har produksjonsbaserte inntekter i dag, noe som utgjør ca. 40 pst av inntektene for reindriften – 60 pst. kommer fra statstilskudd og erstatninger. Når man da ser at man faktisk har økt statstilskuddene fra 120 til 180 mill. kr de siste fire årene, så ser man tydelig at den ikke er økonomisk bærekraftig heller. Er statsråden villig til å se på det øvre reintallet? Vi har nå fremmet et konkret forslag i reindriftsavtalen med tanke på framtidig økologisk bærekraftig reindrift. Er statsråden villig til å se på mulighetene til å redusere øvre reintall sånn at man får en økologisk bærekraftig reindrift?

Statsråd Sandra Borch []: Som jeg poengterte, følges det opp etter reindriftslovens bestemmelser. Det kan ikke jeg stå på talerstolen og ta stilling til per nå. Men det jeg kan si når det kommer til tilskuddsordningen, er at nettopp de direkte tilskuddene i dag legger opp til premiering av produksjon og omsetning, og at tilskuddene utbetales som en prosentandel av omsetning eller som et tilskudd per slaktet kalv. Jeg mener derfor at innretningen på årets reindriftsavtale i dag er god, og at den også er innrettet mot målet om økt lønnsomhet og produksjon. Så er ikke jeg enig med representanten i at vi gir for mye penger til reindriften. Jeg mener at det vi legger opp til her, er bra, og det er viktig for framtiden til næringen.

Geir Jørgensen (R) []: I likhet med jordbruket og øvrig næringsliv har reindriften vært rammet av unormalt høye drivstoffpriser denne vintersesongen. Det kommer i tillegg til en beitekrise, som har gjort at man er nødt til å bruke maskinene sine mye mer enn i en normalsesong. Derfor er det faktisk ganske urettferdig at mange reineiere som er næringsutøvere, er nødt til å betale ordinær pumpepris på bensin for drivstoffet sitt.

Så da er spørsmålet til statsråden: Synes statsråden det er rimelig at næringsutøvere i reindriften må betale det samme som vanlige bilister for drivstoffet sitt?

Statsråd Sandra Borch []: Det er ingen tvil om at reindriftsnæringen i likhet med alle andre næringer opplever økte kostnader. Det er selvfølgelig en utfordring som vi må håndtere. Samtidig mener jeg at tiltakene vi legger til rette for nå ved å øke budsjettene i reindriftsavtalen, er tiltak som også bøter på den situasjonen.

Når det kommer til veibruksavgiften, vil jeg bare minne om at det er et ansvar som ligger under finansministeren, og ikke et ansvar som ligger under landbruks- og matministeren.

Geir Jørgensen (R) []: Den totale helheten i lønnsomheten for reindriften må vi vel tro ligger under landbruksstatsråden. Pumpeprisen på bensin har økt, som vi er inne på her, og veibruksavgiften utgjør 5 kr literen. Det er betydelig for de reineierne som har veldig mye kjøring. Både Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund har jo 15. mai henvendt seg til departementet for eventuelle tilleggsforhandlinger for akkurat drivstoffkompensasjon. Kan statsråden si noe videre om det?

Statsråd Sandra Borch []: Dette er forhold som ligger utenfor reindriftsavtalens rammer som legger føringer for utviklingen vi nå ser, og som jeg erkjenner at skaper utfordringer også for den næringen. I år har reindriften på samme måte som andre næringer opplevd en dramatisk prisøkning med tanke på flere viktige faktorer.

For reindriftens del sammenfalt også prisøkningen på drivstoff med beitekrisen, en situasjon der forbruket av drivstoff har økt på grunn av transport av fôr.

Jeg har ingen problemer med å skjønne at det er en krevende situasjon for næringen både økonomisk og sosialt, men jeg mener som sagt at årets reindriftsavtale tar høyde for en viktig utvikling av næringen framover. Så vil jeg igjen minne om at det representanten spør om, ikke ligger under landbruks- og matministerens ansvarsområde.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Irene Ojala (PF) []: Fremskrittspartiet har et forslag om at Stortinget ber regjeringen igangsette en helhetlig revidering av reindriftsloven.

Det er ikke enkelt å lage lover for en næring som er så forskjellig fra landbruket, og jeg har laget en liten oppsummering av lovgivningen i reindriften slik som den har vært de siste årene.

I 1976 kom den første næringsavtalen for reindriften. Den ble innført etter en tid med store utfordringer, med låste beiter, omtrent slik som vi har det nå. Næringsavtalen fra 1976 gjorde reindriften til kjøttprodusenter på linje med landbruk.

I 1978 kom en ny reindriftslov. Med den innførte myndighetene driftsenheter, eller konsesjon. Også i denne lovendringen brukte myndighetene landbruk som eksempel. Problemet er at reindrift og landbruk er svært forskjellig. Det må man ta hensyn til.

En digresjon her er nesten som en skjebnens ironi. Norge innførte likestillingsloven i 1978. Samme år, i 1978, innførte man reindriftsloven, og da mistet reindriftskvinnene sine likestillingsrettigheter. Konsesjon ble i all hovedsak gitt til menn. Kvinner ble bofaste, og mange tok utdanning og ble mer eller mindre borte fra reindriften. Da kvinner og de mjuke hendene ble borte fra driften, førte det til strukturelle endringer i reindriften.

Etter 30 år fikk vi en ny reindriftslov, i 2007. Hovedutfordringen er igjen det høye reintallet i Finnmark, et reintall som myndighetene over år har forsøkt å redusere. Det høye reintallet skyldes i hovedsak næringsavtalen fra 1976. Det er viktig å ha med seg. Med 2007-loven innføres selvstyre innen gitte rammer, og nå skal reindriften selv redusere reintallet. Den tallfastsettelsen regnes av myndighetene som det viktigste i reindriftsloven. Problemet er imidlertid at for reindriftsutøverne er det noe av det vanskeligste. Klarer ikke sidaen, dvs. en gruppe reindriftsutøvere som benytter felles beiteområde, å gjennomføre reintallsreduksjon, skal hver sidaandel ifølge loven fra 2007 § 60 redusere det overskytende antall forholdsmessig.

Da lovgiver ga reindriften selvstyre, tok de ikke hensyn til at reindriftssamene, som folk flest, ikke har den juridiske kompetansen som må til for å løse problemer knyttet til reintallsreduksjon. Da får vi slike utfordringer som vi hadde da bl.a. Jovsset Ánte Sara førte sak mot staten gjennom Høyesterett, et eksempel som viser utfordringene nærmest etter læreboka.

Hvis Stortinget på sikt skal endre reindriftsloven, slik Fremskrittspartiet ønsker, må lovgiver søke kunnskap om de indre strukturene i reindriften før en eventuelt ny lov vedtas. Hvis ikke får vi igjen en lov som ikke ivaretar helheten. Det er ingen tjent med.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Reindriften er en viktig kulturbærer, men det forutsetter at reindriften er økologisk bærekraftig. Jeg må få understreke viktigheten av at reindriftsavtalen i større grad bidrar til å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell, markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv.

Som jeg var inne på tidligere: En samlet komité påpeker viktigheten av at økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft er likestilt. Men samtlige partier, foruten Fremskrittspartiet, fokuserer ene og alene på kulturell bærekraft. Tilskuddsordningen som styrker økt produksjon og omsetning, må prioriteres, og det må legges mer til rette for de reineierne som har reindrift som hovednæring, dersom man skal forsøke å nå målene om økonomisk og økologisk bærekraft.

Reindriften er en arealavhengig næring, det er vi alle enig i. Men man må jo påpeke at reintallet i Finnmark fra 1970 og fram til i dag er mer enn doblet, og i perioden fram til 2015 var det svært høyt. I samme periode er betydelig beitemark frigitt ved at jordbruk er lagt ned, og jordbruksarealet er redusert med 109 000 dekar, til 91 000 dekar i Finnmark. Samtidig er antall sauebruk i Finnmark redusert fra 2 126 i 1970 til bare 129 i 2019, så det er også mindre press på utmarksbeite.

Et reintall som er tilpasset beitegrunnlaget, er avgjørende for å nå målet om økologisk bærekraft i reindriften. I dag er det meste av beitekapasiteten utnyttet utover det bærekraftige. Det bekrefter de siste års gjentatte beitekriser, at det må gjøres nye vurderinger av om reintallet er i samsvar med beiteressursene.

Så skal jeg litt innom dette med reindrift og kjøretøy. Ja, det er reindriftsavtalen vi diskuterer, og vi fremmer i lag med Rødt forslag om å innføre fritak fra veibruksavgiften for driftskjøretøy i reindriften. For reindriftens driftskjøretøy, i likhet med driftskjøretøy i landbruket, bruker i liten grad vei. Det er stort sett snøscootere og firehjulinger. Det bør derfor utredes hvorvidt reindriften i likhet med jordbruket skal ha tilgang på avgiftsfritt drivstoff og gis fritak fra veibruksavgiften.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 23.

Votering, se onsdag 8. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel