Stortinget - Møte torsdag den 9. juni 2022

Dato: 09.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 375 L (2021–2022), jf. Prop. 87 L (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [19:38:48]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i sosialtjenesteloven og arbeidsmiljøloven (statsforvalterens tilsynsvirksomhet, økonomisk stønad, forskriftshjemmel, m.m.) (Innst. 375 L (2021–2022), jf. Prop. 87 L (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke for det gode samarbeidet i komiteen, spesielt siden dette er min første sak som saksordfører i denne salen. Det er litt stas.

Som ledd i komiteens behandling av representantforslaget ble det åpnet for å komme med skriftlige innspill, og ett innspill ble mottatt.

Regjeringen foreslår i proposisjonen endringer i sosialtjenesteloven og arbeidsmiljøloven, herunder å holde barnetrygden utenfor beregning av økonomisk stønad. For Senterpartiet er det gledelig å være en del av en regjering som tar barnefamilier på alvor. På grunn av dagens lovverk avkortes barnetrygden ofte for dem som trenger det aller mest, og det gjør Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering noe med nå. Dette er en viktig sak for Senterpartiet. Det er en viktig sak for barnefamilier i hele landet vårt. Det er viktig at barnetrygden forblir en universell ordning, både for å redusere forskjellene og for å bekjempe fattigdom.

Torbjørn Vereide (A) []: Eg ønskjer å fokusere på eitt av dei temaa som er veldig viktig i denne saka, nemleg sosialtenestelova § 18. Den 1. oktober 1946 – det er ganske lenge sidan – blei barnetrygda innført. Då ho blei innført, blei det sett på som den første universelle trygdeordninga i landet vårt, nemleg at uansett kvar ein måtte kome frå, skulle ein få litt ekstra å rutte med dersom ein fekk barn, nettopp fordi det er ekstra kostnader knytte til å ha barn.

Sjølv om det den gongen og fram til i dag har blitt sett på som ei universell trygdeordning, har likevel paradokset vore at dei folka som har hatt aller minst å rutte med i samfunnet vårt, altså dei som er heilt nedst i dei sosiale, økonomiske hjelpeordningane på kommunalt nivå, blir frårekna barnetrygda i berekningsgrunnlaget. Nettopp difor er eg glad for dette, ikkje minst etter alle dei samtalane eg har hatt, ikkje berre med enkeltfamiliar, men også med organisasjonar som Redd Barna, som peikar på dei familieproblema som kan dukke opp når økonomien berre blir trong nok, kor mykje meir det blir krangla, kor mykje meir usikkerheit det fører til, og kva vanskelegare kår gjer for ein i oppveksten når ein veit at mamma og pappa ikkje har råd. Nettopp difor er eg veldig glad for at det blir teke tak i dette i sosialtenestelova § 18, ved at det ikkje skal trekkjast inn i berekningsgrunnlaget når den sosiale ytinga til dei som har aller minst, skal leggjast fram. Det synest eg er veldig viktig at vi no får på plass. Det er eit skritt i riktig retning. For å bruke eit nynorsk omgrep, det er «long overdue», men det er godt å få det på plass.

Så ønskjer eg å leggje til at vi har eit viktig arbeid å gjere for å sørgje for at dei som har aller minst, dei som har hamna på utsida av samfunnet vårt, kjem seg tilbake og kan få ein tryggare kvardag i landet vårt. Det er samansett og neimen ikkje berre enkelt. Ein del handlar om arbeid. Ein annan del handlar om sikkerheitsnettet vårt, men akkurat i dag er eg glad for at vi har klart å ordne opp i denne saka.

Anna Molberg (H) []: Fastsettelsen av stønadsnivået på sosialhjelp er som kjent skjønnsmessig, og det representerer ikke en fast sum som er lik for alle. Derfor er man ikke garantert noe høyere stønadsnivå på sosialhjelp bare fordi barnetrygden holdes utenfor beregningsgrunnlaget. Det er altså ikke gitt at man automatisk får noe høyere stønadsnivå ved å holde barnetrygden utenfor. Det er på denne bakgrunn Høyre mener at det er mer treffsikkert med andre tiltak for lavinntektsfamilier med barn.

Barn i Norge skal ikke oppleve fattigdom. Derfor gjorde Høyre ganske mye i regjering for å motvirke nettopp de vonde konsekvensene som representanten Vereide også var inne på, når det gjelder varig lavinntekt for barnefamilier. Vi innførte redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid i barnehagen. Vi økte barnetrygden for første gang på 20 år for å styrke barnefamilienes økonomi, og vi gjorde skolefritidsordningen billigere og gratis for noen barn som hadde spesielle behov etter 4. klasse. Vi økte kontantstøtten, og vi innførte fritidskortet, som skulle ha vært en nasjonal ordning, der barn fikk pengestøtte for å delta på fritidsaktiviteter. Men dette er en ordning som dessverre ble fjernet med den rød-grønne regjeringen.

Det største problemet med dårlig råd er at det ofte går i arv. Barn i familier med lavinntekt dropper oftere ut av skolen enn andre barn. Det er derfor helt avgjørende å sette inn støtet på tiltak som virker og treffer riktig, og tiltak som også fanger opp barna tidligst mulig. Derfor mener Høyre det er andre måter å hjelpe barn i lavinntektsfamilier på.

Høyre støtter for øvrig de andre forslagene til lovendringer som omfattes av denne proposisjonen.

Kirsti Bergstø (SV) [] (komiteens leder): Både fattigdom og rikdom går i arv – og enda mer når de aller rikeste i samfunnet er arvinger. Men i dag er det en gledelig dag. Vi skal behandle et lovforslag om at det ikke skal tas hensyn til barnetrygd ved vurdering av søknad om økonomisk sosialhjelp. Det er en helt nødvendig lovendring, og det kommer som et direkte resultat av SVs budsjettforhandlinger og avtale med regjeringspartiene.

I 2021 var det 221 kommuner som ikke holdt barnetrygden utenfor ved utmåling av sosialhjelp. Det er et stort tall, og det viser også forskjellig praksis i kommunene våre. Det å holde barnetrygden utenfor når sosialhjelpen skal utmåles, har vært en veldig viktig sak for våre folkevalgte, og veldig mange av våre folkevalgte har drevet fram nettopp den endringen i sine kommuner. Det har vært veldig nyttig for dem som har kunnet nyte godt av det, fram til vi i dag får på plass en lovendring som blir gjeldende i hele landet.

De økende økonomiske forskjellene rammer også de små. I dag er det 115 000 unger som vokser opp i fattigdom, ifølge SSB. På grunn av den praksisen som har vært til nå – det lovverket – har barnetrygd gått til alle, bortsett fra noen av dem som kunne trengt den aller mest: menneskene som må søke om økonomisk sosialhjelp. Det er klart at det virker inn på mulighetene veldig mange av de aller fattigste har til å kunne dekke grunnleggende behov for ungene sine. Derfor var det med undring jeg leste kapittel 3.3 i departementets vurdering og forslag i proposisjonen, for der står det:

«Departementet legger også til grunn at behovet på sikt for å se bort fra barnetrygden vil måtte vurderes i lys av kommunenes erfaringer med å praktisere en slik regel. Dette bør vurderes i lys av utviklingen knyttet til tilgjengeliggjøring av andre ytelser som SFO og barnehage, og hvilke kostnader som er knyttet til disse.»

Et sånt forbehold er jeg sterkt uenig i. Man må ikke sette velferdsordninger opp mot hverandre. Det er også helt nødvendig for å redusere forskjeller og bekjempe fattigdom at ordningen forblir universell. Det er et mål jeg håper statsråden kan bekrefte i sitt innlegg.

Emma Watne (R) []: Vedtaket Stortinget skal gjøre nå, er et bevis på at det nytter. Det nytter å si fra om urettferdighet, og det nytter å kjempe for en forandring.

Barnetrygden skal være en universell ordning som kommer alle barn til gode, helt uavhengig av hvem foreldrene dine er. Men i årevis har ikke vært sånn. De barna som har hatt mest bruk for barnetrygden, har i praksis mistet den, fordi foreldrene deres har mottatt sosialstønad. Vi har altså hatt et system der milliardærarvinger – helt rettmessig – har fått sin barnetrygd, mens fattige barn ikke har fått det. Det er helt vanvittig. Derfor har det vært en kampsak i Rødt å skrote denne praksisen. Vi har jobbet for det i kommunestyrer, i forhandlinger, med løpesedler på gata og med forslag her i Stortinget.

I forrige periode ble forslagene våre rutinemessig nedstemt i denne salen. Men Stortinget er heldigvis ikke allmektig. Vi fikk med oss stadig flere kommuner på å avvikle praksisen lokalt. Der jeg kommer fra, i Stavanger, var dette noe av det første vi fikk til etter 40 år med borgerlig styre, som ble kastet i lokalvalget i 2019. Erfaringene viser at det funker. Og hvem skulle trodd at mer penger gjør folk mindre fattige? Det skulle bare mangle at dette nå blir norsk politikk for hele landet. Hele Norge blir som Stavanger, Moss, Bodø, Kragerø og alle andre steder der Rødts aktivister og allierte har vunnet gjennom.

Jeg vil bruke denne talerstolen til å takke alle som har jobbet fram denne lille seieren, som betyr så mye for dem det gjelder. Det gir håp om at vi kan få til mer, for vi er langt ifra i mål. Det er en skam at forskjellene i vårt rike samfunn øker, at vi ser at formuene hoper seg opp på toppen, samtidig som flere sliter med å få endene til å møtes. Å motta sosialhjelp er siste skanse for veldig mange, og det er en ingen god løsning. Hjelpen man mottar, er altfor liten til at man kan klare seg, i alle fall når prisene på alt rundt oss øker.

Selv om ett krav på våre løpesedler nå er oppfylt, er det mange igjen å ta av. Vi må øke sosialstønaden sånn at vi kommer opp på nivået som SIFO mener er forsvarlig for å dekke nødvendige kostnader. Vi må prisregulere sosialstønaden med faktisk prisvekst, sånn at den ikke blir mindre verdt, og vi må avvikle praksisen med at unge mottakere rutinemessig blir satt på korttidssatser, som er enda lavere enn ordinære satser.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Lovforslaget som behandles i dag, gjelder tre endringer i sosialtjenesteloven og to endringer i arbeidsmiljøloven.

Endringene i sosialtjenesteloven gjelder for det første en justering av sosialtjenesteloven § 9 om statsforvalterens tilsynsvirksomhet, slik at denne omfatter tilsyn med kommunenes internkontroll knyttet til de sosiale tjenestene. Endringen foreslås for å sikre at det fortsatt kan føres gode og effektive tilsyn på sosialtjenesteområdet.

For det andre gjelder endringene et forslag om å lovfeste at det ikke skal tas hensyn til barnetrygd ved vurdering av søknad om økonomisk sosialhjelp. Lovendringen er etter regjeringens vurdering et virkemiddel for å bedre barnefamiliers økonomi.

Den tredje endringen i sosialtjenesteloven gjelder opphevelse av forskriftshjemmelen i sosialtjenesteloven § 51 a fjerde ledd. Bestemmelsen fastsetter at det kan gis forskrift om midlertidige bestemmelser om økonomisk stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere som mister inntekt som følge av utbrudd eller fare for utbrudd av allmennfarlig sykdom. Forskriftshjemmelen er aldri tatt i bruk, da man isteden fikk på plass en egen kompensasjonsordning for selvstendig næringsdrivende. Det foreslås også at sosialtjenesteloven § 51 a første ledd endres, ved at ordet «smittsom» tas inn i ordlyden.

Endringene i arbeidsmiljøloven gjelder for det første arbeidsmiljøloven § 3-3. Endringen foreslås for at det tydeligere enn i dag skal framgå at bedriftshelsetjenestenes rolle og oppgave er å bistå virksomhetene i å skape et trygt arbeidsmiljø som fremmer god arbeidshelse. Endringen er ikke av materiell art, men skal, ved siden av flere endringer som gjøres i forskriftsverket under arbeidsmiljøloven, bidra til at bedriftshelsetjenesteordningen virker mest mulig effektivt og treffsikkert.

I tillegg foreslås det en justering i arbeidsmiljøloven § 14-9 syvende ledd om tre- og fireårsregelen ved midlertidig ansettelse. Endringen skal tydeliggjøre at ansettelser med hjemmel i § 14-9 andre ledd bokstav f, som er vedtatt opphevet, fortsatt inngår i beregningsgrunnlaget.

Jeg merker meg at komiteens tilrådning fremmes av en samlet komité, med unntak av endringen under romertall I § 18 tredje ledd, som fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Jeg er glad for at komiteens flertall stiller seg bak forslagene som er fremmet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kirsti Bergstø (SV) []: I mitt innlegg utfordret jeg statsråden på hennes vurderinger av det jeg oppfatter som et forbehold i lovproposisjonen, som sier at man er nødt til å legge til grunn at behovet for nettopp den endringen som det legges opp til i dag, må vurderes i et nytt lys basert på kommunenes erfaringer med å praktisere en sånn type regel.

Jeg har bare lyst til å forsikre meg om hva statsråden legger i det, og hvordan statsråden vil følge opp nettopp det. Jeg oppfatter at vi er enige om nettopp lovendringen. Så hva er det som menes fra statsrådens side med det jeg vil beskrive som et forbehold i lovproposisjonen?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Vi er helt enige om lovendringen, men det er også slik at sosialhjelpen skal vurderes skjønnsmessig. Selv har jeg vært folkevalgt i en kommune som alltid har latt være å inkludere barnetrygd i utmåling av sosialhjelpen. Jeg vet derfor at det ikke nødvendigvis er slik at det er en garanti for at kvaliteten på de sosiale tjenestene som gis til barnefamiliene, er god. Det aller viktigste for barna i disse familiene er at behovene deres er godt kartlagt og ivaretatt ved vurderingen av søknader om sosialhjelp. Det er viktig å presisere at dette fortsatt skal være skjønnsmessig, og at man skal dekke de behovene som er der.

Jeg mener likevel at barnetrygden står i en særstilling i relasjon til økonomisk sosialhjelp sammenliknet med andre midler som kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen kan se hen til i søknaden. Barnetrygden er en universell ordning som alle mottar uavhengig av inntekt, og derfor kan det være et veldig viktig virkemiddel for å bedre barnefamilienes økonomi.

Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg er veldig glad for den erfaringen som Bergen har gitt Norge når det gjelder økonomisk sosialhjelp, og jeg håper at statsråden henter inspirasjon fra hjembyen i sitt virke. Der har hun vært med på å øke satsene og også sørget for at flere som er nødt til å søke om økonomisk sosialhjelp, faktisk kan leve av den.

Derfor undrer jeg på: Tenker statsråden at det kunne være en idé å gjøre de veiledende satsene gjeldende som en nedre norm for å forhindre nettopp at noen kommuner ligger under de veiledende satsene, mens andre – gode forbilder som Bergen – sørger for at fattigfolk faktisk kan klare å leve av stønaden?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg tror i utgangspunktet at det tilhører en annen debatt enn det som er utgangspunktet for lovendringene i dag. Når det gjelder de veiledende satsene for sosialhjelp, er det slik at noen kommuner ligger omtrent på nivå med dem, og at noen ligger under. Noen ligger for så vidt over i utmålingen av sosialhjelp – i hvert fall til noen grupper. Det er klart at de veiledende satsene nettopp er veiledende. Det er viktig for meg å understreke at de heller ikke skal oppfattes som noe annet enn veiledende, for man er nødt til å ta konkrete hensyn til både utgifter og inntekter, behovene som er der, og prisvariasjoner med hensyn til geografi og bolig. Det er viktig at man tar hensyn til disse faktorene ved utmåling av sosialhjelp. Det skal gis en mulighet til å leve på dette uansett hvor man bor.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Tuva Moflag (A) []: Jeg må bare benytte anledningen til å ta ordet kort i denne saken, som jeg er veldig glad for at vi får på plass. I likhet med andre som har erfaring fra lokalpolitikken, har jeg vært med på å få til dette lokalt i Ski da jeg var ordfører der. Det var faktisk noe vi fikk på plass i det første budsjettet etter at vi overtok styringen i tidligere Ski kommune.

For Arbeiderpartiet er det de universelle velferdsgodene som er viktigst, og som er utjevnende. Derfor satser vi nå på en redusert barnehagepris, og vi innfører gratis kjernetid i SFO for førsteklassinger fra høsten av.

Grunnen til at jeg tegnet meg, var også et innlegg fra representanten Molberg, som trakk fram fritidskortet som et viktig virkemiddel for å redusere forskjellene mellom barn. Her har jo faktisk fritidskortet vist seg å være det motsatte. Fritidskortet hadde kanskje en god intensjon, men det fungerte overhodet ikke i praksis. Jeg var derfor litt forundret over at representanten trakk det fram.

Når det gjelder fritidskortet, er det faktisk sånn at for hver krone som går til de familiene som har lavest inntekt, går fire kroner til den halvdelen som tjener best. Dette viser at den type ordninger som Høyre ønsker seg, som skal være behovsprøvd, som man må søke på, som man må lete etter, de treffer ikke. Det er de universelle velferdsgodene som fungerer best.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se fredag 10. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel