Utenriksminister Anniken Huitfeldt [10:10:38]: For ca. 150 år siden kom meterkonvensjonen i stand. Det skjedde på Den diplomatiske internasjonale meterkonferansen i Paris, signert 20. mai 1875. Den innførte metersystemet og bidro til at fysiske måleenheter ble ensartede på tvers av landegrenser. Allerede 26. mai samme år ble Norge – i denne sal – det første land i verden som ratifiserte meterkonvensjonen.

Det var en demonstrasjon av norsk selvstendighet. Sverige hadde nemlig ønsket å representere både Norge og Sverige. Men det var også et uttrykk for betydningen av felles standarder – særlig for et land som Norge, med åpen økonomi og utstrakt handel. Da er det viktig at en kilo faktisk er en kilo, og at en meter faktisk er en meter, uansett hvilket marked du vil eksportere til.

Så skal jeg legge til at jeg anerkjenner at mange nok føler at meteren har vært litt lang det siste året.

Det er blant dem som sitter i denne salen, ulike syn på EU og EØS. Det kommer det også til å være i tida som kommer, men jeg tror at alle her, uansett hvilket parti de representerer, føler at de er en del av et europeisk fellesskap. Jeg tror også at de fleste deler tanken om at europeiske land, i en tid med økende polarisering og stormaktrivalisering, er tjent med å samarbeide nært. Derfor er også diskusjonen vi skal ha i Stortinget på torsdag, viktig, og at vi har en aktiv diskusjon om forholdet vårt til Europa. Hva er utfordringene, og hvordan kan vi best samarbeide for å møte dem? Her er det flere svar.

Nasjonalstatene forblir den primære rammen for politisk respons og ansvar, men de virkelig store utfordringene vi står overfor, krever internasjonalt samhold og internasjonal solidaritet. Jeg mener at i møtet med de store utfordringene vi står overfor i dag, står vi ikke sterkest alene. De må møtes med forpliktende samarbeid på tvers av landegrensene. Klimakrisen og pandemien er to eksempler som viser dette til fulle.

Vi befinner oss i en tid hvor maktforhold er i endring, og hvor tidligere faste holdepunkter oppleves mindre solide. Da er det i Norden og i Europa at vi kan finne et verdifelleskap.

Hurdalsplattformen slår fast at nordiske og europeiske land er Norges viktigste partnere både politisk og økonomisk. Jeg vil stå tydelig opp for et åpent og samarbeidende Europa.

Hurdalsplattformen slår også fast at regjeringa ikke vil søke om norsk medlemskap i EU. Rammeverket for europapolitikken ligger fast. Det består av EØS-avtalen, Schengen-avtalen og de mange andre avtalene vi har inngått med EU og europeiske land. Vi skal også hegne om det nære samarbeidet Norge har med EU innenfor utenriks- og sikkerhetspolitikken. Innenfor disse rammene ønsker regjeringen å føre en aktiv europapolitikk. Den skal føres på et bredt felt for å ivareta norske interesser og bidra til europeiske løsninger. Regjeringas medlemmer vil derfor prioritere tett kontakt og samarbeid med kollegaer i EUs medlemsland og institusjoner på sine respektive felt.

Norden er våre nærmeste samarbeidspartnere i Europa, Tyskland er vår viktigste. Det nordiske samarbeidet er en viktig del av regjeringas europapolitikk. Nordisk samarbeid øker sjansene for gjennomslag på den europeiske arenaen. Vi har veldig mange felles interesser med våre nordiske venner. Vi har samme politiske utgangspunkt på sentrale områder som omfattes av EØS, som arbeidsliv, velferdsstat og trepartssamarbeidet. Nordisk og europeisk samarbeid er tuftet på et sterkt verdifellesskap. Sammen må vi styrke demokratiet og rettsstaten. Vi må motvirke autoritære tendenser og fremmedfrykt, både i våre egne samfunn og i resten av Europa. For å lykkes må vi styrke samarbeidet med likesinnede.

Uavhengig av alliansetilknytning har vi et sterkt nordisk interessefellesskap. Og uavhengig av landenes tilknytning til EU deler vi ambisjonen om at Norden skal være en foregangsregion på klima og miljø. Vi skal ta aktivt del i den grønne gjenoppbyggingen og omstillingen. Her gir det som kalles Europas grønne giv, en veldig god ramme. Denne store grønne omstillingsagendaen byr på muligheter til å utvikle nordisk teknologi, konkurransekraft og vekst i årene framover. Samtidig er vi helt avhengig av at omstillingen er rettferdig og sosial dersom vi skal lykkes.

I 2022 overtar Norge formannskapet i Nordisk ministerråd og det nordiske samarbeidet. Det vet jeg at det er et stort engasjement for i denne salen, for det er mange som er aktivt engasjert i Nordisk råd. Det vil vi bruke til å bidra til en tydelig nordisk stemme i diskusjonen også på europeisk nivå.

Debatt om Europa er viktig for Norge. EØS-avtalen og samarbeidet vårt med Europa berører norske interesser og norsk politikk i bredt – inkludert mange temaer hvor det innenrikspolitisk er god meningsbryting og sunn uenighet her på Stortinget. Det kommer vi sikkert til å se på torsdag. Da skulle det bare mangle at vi debatterer spørsmålene når de har europapolitisk overskrift.

Regjeringa tar i Hurdalsplattformen initiativ til en utredning om erfaringene fra EØS-samarbeidet de siste ti årene. Utredningen om Norges avtaler med EU fra 2012 ga oss veldig mye innsikt i EØS-samarbeidet og om EØS-avtalens betydning for Norge. Samme år fulgte den rød-grønne regjeringa opp med en melding til Stortinget om europapolitikken, om EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU. Men veldig mye har skjedd de siste ti årene. EU har utviklet seg, og det har også Norge gjort. Det geopolitiske bildet har også gjennomgått store endringer siden 2012. Vi vil derfor oppdatere vår kunnskap og vurdere erfaringene fra EØS. Den er den mest omfattende avtalen Norge noensinne har inngått. Det vil være nyttig og positivt for norsk samfunnsdebatt.

Som erklært EØS-tilhenger er jeg sterk tilhenger av mye diskusjon. EØS-avtalen blir ofte beskyldt for å være komplisert, teknisk og vanskelig tilgjengelig. Det sier også eksperter på området. Det er derfor viktig at utredningen også bidrar til mest mulig tilgjengelig informasjon. Vi må sørge for at flest mulig kan delta i debatten om et så viktig tema for Norge.

Vi ønsker at utredningen skal belyse hvilke utfordringer og muligheter EØS har gitt Norge det siste tiåret. Vi ønsker også å se på hvilke erfaringer andre nærstående land utenfor EU har fra sin tilknytning til det europeiske samarbeidet. I likhet med utredningen fra 2012 skal den nye utredningen være forsknings- og kunnskapsbasert. Vi vil nå se nærmere på mandat, organisering og arbeidsform. Målsettingen er at utredningen kommer i gang på nyåret.

De grunnleggende premissene for regjeringas europapolitikk og EØS-samarbeidet er fastlagt i Hurdalsplattformen. Regjeringa vil utrede og bruke handlingsrommet vi har, til å påvirke felles europeiske regler før de vedtas. Vi vil også utnytte handlingsrommet som ligger i EØS-regelverket. Vi skal gjennomføre reglene på en måte som er best mulig tilpasset norske forhold. Vi ønsker å bidra til rettsutviklingen i EU og EØS gjennom innlegg for domstolene på europeisk nivå. Vi ønsker også å ha særlig vekt på å sikre nasjonal kontroll på områder som norsk arbeidsliv, energi og jernbane.

La meg illustrere med området arbeidsliv: Vi har stor arbeidsinnvandring, og det trenger vi. Men i Norge er det, uansett hvor man kommer fra, norske lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde. Den forrige regjeringa varslet i Prop. 1 S et arbeidsprogram for EU/EØS i januar. Det tenker ikke denne regjeringa å gjøre. Vi er nå i ferd med å gå gjennom EØS-samarbeidet på berørte politikkområder. Vi skal se på hvordan vi best kan legge opp dette arbeidet i tråd med Hurdalsplattformen. Vi vil komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.

Europakommisjonen har lagt fram sitt arbeidsprogram for 2022. Budskapet er kontinuitet og stø kurs. Hovedprioriteringene ligger fast, herunder den grønne given og digital omstilling. Dette er prioriteringer regjeringa slutter helhjertet opp om.

Jeg ser med stor bekymring på utviklingen i enkelte europeiske land. Demokratiske verdier undergraves, og rettsstaten utfordres. Jeg vil sitere en framtredende norsk jurist, Merete Smith, generalsekretær i Den Norske Advokatforening. Hun sier: «En av de aller viktigste kvalitetene ved et samfunn er at det med rette kan kalle seg en rettsstat.»

Når rettstaten undergraves i enkelte europeiske land, får det også konsekvenser for landene rundt. Både det indre marked og justissamarbeidet er basert på felles regelverk med gjensidige rettigheter og plikter, for både bedrifter og den enkelte innbygger. Det forutsetter et velfungerende og uavhengig rettsapparat i alle landene som deltar. Innsatsen for å møte disse utfordringene vil bli prioritert høyt fra regjeringas side. Internasjonalt og europeisk samarbeid fungerer bare dersom de grunnleggende verdiene og de grunnleggende spillereglene respekteres.

Angrep på media, sivilsamfunn og domstoler er helt uakseptabelt. Vi må trappe opp innsatsen mot spredningen av hatefulle ytringer og vold mot utsatte grupper, som LHBTI-personer. Det er det spesielt viktig å minne seg om i dag, da vi fikk beskjeden om at Kim Friele har gått bort, at selv om vi har kommet veldig langt i landet vårt, er det grupper som utsettes for vold og hat. Og for å hedre hennes minne er det viktig at Norge går fremst i den kampen. Vi må også trappe opp innsatsen når det gjelder kjønnsbasert vold, i tråd med Istanbulkonvensjonen.

Angrepene på LHBTI-personers rettigheter føyer seg inn i en tendens som også inkluderer innskrenkinger for abort og kvinners rettigheter og innskrenkinger av ytringsfrihet og frivillig engasjement. De representerer et angrep på åpenhet, toleranse og modernitet.

Gjennom fondene til sivilt samfunn støtter vi en rekke av disse initiativene. De inkluderer kampen mot hatefulle ytringer og fremme av toleranse og respekt for mangfold. Et eksempel er i Bulgaria, hvor den bulgarske organisasjonen «Fine Arts Foundation» gjennomfører en kreativ kampanje mot hatefulle ytringer. Den har engasjert 35 ledende bulgarske kunstnere, med en rekke urbane kunstverk, video og illustrasjoner. Målsettingen er å skape bevissthet om konsekvensene av hatefulle ytringer for marginaliserte grupper som romfolk, LHBTI-personer og flyktninger og for samfunnet som helhet. Kampanjen har allerede nådd mer enn én million mennesker.

Vi ønsker å etablere en tettere dialog med Europakommisjonen og andre sentrale europeiske institusjoner og nettverk for å møte demokratiutfordringer i Europa.

Jeg har over lengre tid sett med stor bekymring på den negative utviklingen i Polen. Vi har allerede avskåret kommuner og regioner som har erklært seg som såkalte LHBTI-ideologi-frie soner, fra støtte. Vi har også nedskalert deler av justissamarbeidet. Jeg tok opp dette da jeg satt på Stortinget, i et spørsmål til daværende utenriksminister. Jeg er glad for at hun fulgte det opp.

Til tross for en negativ utvikling har det også kommet noen positive signaler denne høsten. Fire polske provinser har opphevet sine anti-LHBTI-erklæringer. Det viser at det er framgang.

Dette har kommet som resultat av internasjonalt press og signaler om at de kan miste økonomisk støtte. Men det er fortsatt veldig mye som gjenstår. Erklæringer mot LHBTI er virksomme i rundt 50 polske kommuner. I flere av dem har kommunestyrene senest denne høsten stemt for å opprettholde erklæringene. Dette er bekymringsfullt. Vi vil følge årvåkent med på polske myndigheters holdning til inngåtte forpliktelser og felles spilleregler i det europeiske samarbeidet.

Den polske regjeringas signal om at den ikke lenger aksepterer prinsippet om EU-rettens forrang, skaper usikkerhet, også for norske bedrifter og norske borgere. Norske investorer, reisende, studenter og andre trenger å være trygge på at det er vårt felles europeiske regelverk som gjelder også i Polen. Vi vil nå foreta en full gjennomgang av programsamarbeidet med Polen for å sikre økt overvåking og kontroll av norske midler. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget om dette.

Regjeringa Solberg besluttet i sommer å stanse videre dialog med Ungarn om EØS-midler. Ungarske myndigheter kunne ikke akseptere at den beste kandidaten til fondsoperatør for midler til sivilsamfunnet ble valgt. I tråd med avtalen inngått med Ungarns regjering var det dermed klart at alle midler for perioden 2014–2021 ville bli stanset. Den nåværende regjeringa opprettholder selvfølgelig denne beslutningen.

Vi skal om kort tid starte nye forhandlinger med EU om EØS-midler for perioden 2021–2028. Både EØS/EFTA-landene og EU la før sommeren fram analyser som viste at det fortsatt er behov for bidrag til sosial og økonomisk utjevning i EØS-området. Det ble derfor oppnådd enighet i EØS-komiteen 11. juni 2021 om å starte nye forhandlinger.

I likhet med tidligere norske regjeringer vil vi stille klare krav og betingelser for norske midler. EU har nylig vedtatt regler som knytter respekt for rettsstatsprinsippene til utbetaling av budsjettmidler til medlemslandene. En forutsetning for en ny periode vil være at vi får på plass minst like effektive mekanismer for EØS-midlene. I Hurdalsplattformen er det varslet en gjennomgang av effekten av EØS-midlene. I gjennomgangen vil vi også se på hvordan arbeidet for å fremme rettstat og demokrati kan styrkes.

Sivilsamfunnet er under økende press i mange land, og behovene er store. Jeg mener at Norge skal være en forutsigbar og langsiktig bidragsyter. Størrelsen på bidragene må imidlertid ses i lys av om den økonomiske utviklingen i mottakerland fortsatt oppfyller terskelverdien for å motta EØS-midler og utviklingen i EUs egne bevilgninger til tilsvarende formål.

Vi står overfor en bekymringsfull og uoversiktlig humanitær situasjon ved den polsk-hviterussiske grensen. Denne krisen skyldes at hviterussiske myndigheter har vært kyniske i sin bruk av sårbare mennesker som et utenrikspolitisk pressmiddel. Migrantstrømmen har pågått siden i sommer, og vi har sett en kraftig forverring i løpet av den senere tid. Dette er noe Lukasjenko-regimet aktivt har lagt til rette for. Hviterussland har det fulle og hele ansvar for migrantstrømmen til grensene mot Polen og Litauen.

Utnyttelsen av migranter viser dette regimets sanne ansikt. Vi står i full solidaritet med Polen, Litauen og EU i deres forsøk på å håndtere krisen som hviterussiske myndigheter har skapt ved EUs yttergrenser. Hviterussland ledes av et autoritært regime som slår brutalt ned på alle regimekritiske røster. Norge vil, sammen med våre nære partnere, opprettholde presset mot Lukasjenko-regimet for dets grove opptreden mot landets befolkning og uvennlige opptreden overfor naboland. Vi har sluttet oss til samtlige av EUs sanksjoner mot Hviterussland. Vi kommer til å fortsette å koordinere oss tett med våre europeiske partnere i håndteringen av utfordringene knyttet til Hviterussland.

Europas grønne giv blir den sentrale drivkraften for grønn omstilling i Norge framover. Den grønne given er minst tre ting på én gang. Det er EUs vekststrategi. Det er EUs oppfølging av FNs bærekraftsmål. Og det er gjennomføringen av klimaforpliktelsene i Parisavtalen. Det er altså et klimaprogram, men like mye et vekst- og industriprogram. Det skal skape arbeidsplasser og fortsatt verdiskaping, men også kutte utslipp.

Europas økonomi, energisystem og forbruk skal legges om, og de fleste sektorer er berørt: transport, bygg, industri, energi, landbruk, natur, handel m.m. Målet er et klimanøytralt samfunn i 2050. Innen 2030 skal klimautslippene kuttes med minst 55 pst. Klar for 55-pakken staker ut kursen mot dette målet.

For Norge er denne utviklingen avgjørende. Det er fordi mye av regelverket blir vårt gjennom EØS-samarbeidet, fordi vi har en egen klimaavtale med EU, og fordi EU er vårt viktigste marked. Den grønne given åpner nye muligheter for norsk verdiskaping og eksport. Derfor vil vi utvikle et strategisk industripartnerskap med EU. Det vil styrke våre muligheter til å skape arbeidsplasser i hele Norge. Det holder ikke bare med en analyse. Vi trenger en strategi for industriell satsing og omlegging. Norge og norsk næringsliv vil være en del av løsningen når Europa skal nå sine klimamål. Her har vi et godt utgangspunkt:

Vi leder an i utviklingen av karbonfangst og -lagring. Det er en teknologi Europa trenger for å nå sine klimamål, og som skal komme norsk industri, samfunn og næringsliv til gode.

Vi har også sterke fagmiljøer for utvikling av havvind, som ved SINTEF og i store, norske offshore-selskaper. I USA er Equinor valgt til å forsyne delstaten New York med havvindkraft i en av de største tildelingene for fornybar energi i USA noensinne. Også dette vil Europa trenge mer av. Satsingen på grønn omstilling i EUs programsamarbeid og Horisont Europa er derfor viktig for norske forsknings- og innovasjonsmiljøer og for norske bedrifter.

Vi er en pådriver for grønn skipsfart. Et eksempel på det er elektrifisering av fergesamband. Vi er også en av verdens største eksportører av sjømat.

Vi står foran en gjennomgripende omstilling av vår verdensdel – fra fossilt til fornybart. Det får konsekvenser for Norge som stor eksportør av olje og gass, for forholdet mellom EU og Russland, og for forholdet mellom Europa, USA og Kina. Klimakamp blir også en kamp om framtidas teknologi. Det griper inn i handelspolitikken og stormaktrivaliseringen. Vi ser også at klimapolitikk fører til økt interesse for Arktis og nordområdene, som er Norges viktigste strategiske interessefelt.

Alt dette vil stille skjerpede krav til Norge som energinasjon, til vår utenrikspolitikk og vår utenrikstjeneste. Derfor blir det også et naturlig hovedtema for oss i tida framover.

Pandemien synliggjorde store sårbarheter i forsyningssikkerhet og innsatsfaktorer for helsetjenesten. Gjennom krisa har EU vært vår nærmeste, viktigste og mest pålitelige samarbeidspartner. La meg få rette en spesiell takk til Sverige. Deres støtte og innsats har vært uvurderlig i denne sammenheng.

EU har ikke minst gitt oss tilgang til vaksineinnkjøpsavtaler. Det var ingen selvfølge, men kom til gjennom tett dialog med Europakommisjonen og EU-land. Uten EU ville vi ikke klart å sikre tilgang til vaksiner for Norges befolkning så raskt som vi gjorde.

EU styrker nå sitt samarbeid innen helseberedskap. Dette inkluderer tilgang til medisinske mottiltak i hele verdikjeden. Regjeringa arbeider for å få en god norsk tilknytning. En slik tilknytning skal styrke nasjonal beredskap og kan skape muligheter for helsenæringen. Dette vil være i Norges interesse. Samtidig vil vi kunne bidra til nytte for andre land. Vi vil vurdere rammene for dette når samarbeidet er nærmere avklart.

EU styrker sin rolle som sikkerhetspolitisk aktør. EUs nye strategiske kompass skal legges fram neste år. Det vil sette retning for mye av det videre arbeidet på dette området. Det er i Norges interesse å følge med på denne utviklingen. Vi vil i den forbindelse særlig forsterke samarbeidet med våre nordiske naboer, Tyskland, Storbritannia og andre nærstående land, i tråd med Hurdalsplattformen.

Blant allierte er det bred enighet om at EU verken er et realistisk eller ønskelig alternativ til NATO. For å sette ting i perspektiv: I NATO står land som ikke er EU-medlemmer, fortsatt for over 80 pst. av forsvarsutgiftene. Men det finnes områder som påvirker vår sikkerhet og som helt eller delvis faller utenfor NATOs arbeidsområde. Her mener jeg det gir mening å samarbeide med EU når det tjener Norges interesser.

Et godt eksempel på det er militær mobilitet. I krise eller krig er det helt avgjørende at vi raskt kan forflytte personell og materiell på tvers av grensene. EU sitter her på mange av løsningene. Samarbeid i Europa er ikke her en konkurrent til NATO. Det bygger direkte oppunder alliertes evne til samvirke og dermed til NATOs troverdighet. Derfor har Norge gått med i EUs permanente strukturerte samarbeid, PESCO, på dette feltet. Det har også andre allierte gjort, bl.a. USA og Canada.

Norge deltar også i EUs forsvarsfond. Det gir støtte til prosjekter for å utvikle forsvarsmateriell og forsvarsteknologi. Fondet omfatter forskning, utvikling og produksjon. At vi er med her, styrker norsk forsvarsindustris tilgang til det europeiske forsvarsmarkedet. Det er bra for vår sikkerhet, og det er bra for vårt næringsliv. En forutsetning for å kunne å delta i forsvarsfondet er at vi er en del av det indre marked for forsvarsanskaffelser gjennom EØS-avtalen. Men selve deltakelsen i fondet har kommet i stand gjennom et stort engasjement i denne salen da langtidsplanen for Forsvaret ble lagt fram.

Vi har også nytte av dialog med EU på andre områder, som f.eks. eksportkontroll og screening av utenlandsinvesteringer. Erfaringsutveksling legger grunnlaget for å utvikle god norsk politikk. Samordning og samarbeid kan også forebygge press.

I Hurdalsplattformen framgår det at regjeringa skal bidra til et forsterket justispolitisk samarbeid i Europa. Målet er bedre å kunne bekjempe digital og annen grensekryssende kriminalitet. Samarbeidet er særlig forankret gjennom Schengen-avtalen. Det innebærer bl.a. felles yttergrensekontroll og et nært europeisk politisamarbeid. En rekke felles IKT-systemer er rullet ut i Schengen-landene for å støtte samarbeidet. Schengen-landene har blitt enige om å innføre en rekke nye eller oppgraderte felles IKT-systemer for bl.a. grensekontroll. Systemene vil være sentrale i å styrke samfunnssikkerheten i Norge og Europa, herunder for å avverge og bekjempe grensekryssende kriminalitet og terror.

Regjeringa slår fast i Hurdalsplattformen at vi så raskt som mulig vil gå i dialog med EU med mål om å sikre Norge unntak fra deler av bestemmelsene i EUs fjerde jernbanepakke. Møtet i EØS-komiteen 29. oktober var det første etter regjeringsskiftet. Norges representant gjorde EU-siden oppmerksom på regjeringsplattformen på dette feltet. Representanten fra EUs utenrikstjeneste svarte at man ville gjøre kommisjonen kjent med det norske budskapet.

Det er særlig kravene til anbudsutsetting av persontogtrafikken vi er skeptiske til. Vi mener anbud ikke er det eneste virkemiddelet som sikrer gode avtaler for staten som kjøper av togtjenester, og som gir de reisende et godt jernbanetilbud. Det bør være stor nasjonal frihet til å velge bort dette.

Våre EØS-partnere er nå oppmerksomme på våre politiske målsettinger. Vi vurderer nå handlingsrommet i regelverket for å kartlegge behovet for ytterligere unntak. Endringer i EØS-forpliktelser som Norge allerede har akseptert, er en langvarig prosess. Det å utnytte mulighetene som allerede ligger i EØS-regelverket, er dermed en måte for raskest mulig å kunne få gjennomført regjeringas jernbanepolitikk.

Hurdalsplattformen slår fast at handlingsrommet i EØS-avtalen skal tas i bruk, med særlig vekt på å sikre nasjonal kontroll på bl.a. energiområdet. Ren energi-pakka står sentralt for å nå EUs energi- og klimamål for 2030. Pakka omfatter revisjoner av elmarkedsdirektivet, elektrisitetsforordningen og ACER-forordningen. I tillegg inneholder pakka regler om energieffektivisering, energi i bygninger, fornybar energi og et styringssystem for EUs energiunion og klimamål.

Utviklingen mot et mer klimavennlig energisystem i EU krever koordinering mellom land og energimyndigheter. Dette har vi selv god erfaring med fra det nordiske kraftmarkedssamarbeidet. Vi deler EUs ambisjon om å utvikle en ren og konkurransedyktig energisektor til lavest mulig kostnad.

Norge har allerede ambisiøse mål når det gjelder fornybar energi. Vår fornybarandel er i dag på rundt 70 pst. God tilgang på fornybar energi gjør oss i stand til å satse videre på elektrifisering av transportsektoren og andre sektorer.

Når vi nå vurderer det vedtatte regelverket, vil vi se på virkningene for den norske energisektoren og behovet for EØS-tilpasninger. Vi er opptatt av å ivareta konstitusjonelle hensyn og fullt ut sikre norske interesser. Eventuelle forhandlinger med EU om EØS-tilpasninger vil ta tid. Det er derfor for tidlig å si noe om når Ren energi-pakka vil bli lagt fram for Stortinget.

I meterkonvensjonen ble det fastsatt lønnsvilkår for de ansatte. Lønn til kontorgutten ble satt til 1 500 francs. Direktøren fikk ti ganger mer: 15 000 francs. Det var en altfor skjev fordeling, spør du meg, men i det minste en slags form for regulerte vilkår.

Å være del av et større europeisk arbeidsmarked har tjent Norge godt. Arbeidskraft fra andre EØS-land har bidratt til at bedriftene får dekket sine behov for arbeidskraft. I perioder med høy aktivitet i økonomien har dette vært spesielt viktig. Men det er én forutsetning som står sentralt. Det er at norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde i Norge.

Som følge av lavere aktivitet og innreiserestriksjoner under koronapandemien avtok arbeidsinnvandringen til Norge. Situasjonen i økonomien har nå snudd, og flere bransjer melder om vanskeligheter med å rekruttere arbeidskraft med nødvendig kompetanse. Arbeidskraft fra EØS-området er et viktig supplement til den innenlandske arbeidskraften innenfor visse sektorer. Samtidig ser vi at det trygge, seriøse og organiserte arbeidslivet i Norge utfordres av useriøse aktører, sosial dumping og lav organisasjonsgrad i en god del utsatte bransjer. Det bidrar til å svekke den norske arbeidslivsmodellen og rekrutteringen til en del viktige yrker.

Regjeringa vil føre en aktiv arbeidslivspolitikk. Vi vil hindre at arbeidsinnvandring fører til sosial dumping og press på norske lønns- og arbeidsvilkår. Dette vil vi også gjøre i de situasjonene der norsk arbeidslovgivning og tariffavtaler blir utfordret av EØS-samarbeidet. Deler av arbeidskraften blir leid inn fra bemanningsforetak i et annet EØS-land. Disse arbeidstakerne har lavere organisasjonsgrad enn andre. De er ofte ikke kjent med sine rettigheter etter norske lover og regler. For denne gruppen er kollektiv søksmålsrett et viktig supplement for å sikre at de får det de har krav på. Jeg foreslo retten til kollektivt søksmål som arbeidsminister, men det ble reversert av den forrige regjeringa, og jeg er glad for å kunne være med på å gjeninnføre dette nå.

Kommisjonen presenterte i fjor et forslag til direktiv om tilstrekkelige minstelønninger i Europa. Formålet med forslaget er å sikre gode arbeidsvilkår der alle arbeidstakere skal være beskyttet av en tilstrekkelig høy minstelønn. Det er bra at Kommisjonen prioriterer bedre levestandard og høyere lønn til de lavest lønnede i Europa. Intensjonen i direktivforslaget om å styrke grunnlaget for kollektive forhandlinger er god.

Når det er sagt: Høy organisasjonsgrad og sterke fagorganisasjoner er kjernen i den norske arbeidslivsmodellen. Verken partene i arbeidslivet eller regjeringa ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen og partenes uavhengige rolle. Utfordringen med minstelønn er dessverre ofte at den kan bli standardlønn. Lønnsdannelsen skal skje gjennom frie forhandlinger mellom partene og ikke fastsettes av staten. Det er en grunnleggende holdning og en holdning vi deler med våre nordiske naboland på innsiden av EU.

Regjeringa vil følge den videre prosessen i EU tett. Der saken står nå, ser vi ikke at direktivforslaget vil endre grunnlaget for norsk lønnsdannelse. Våre endelige vurderinger av det materielle innholdet og forholdet til EØS-avtalen kan først tas når direktivet er vedtatt.

På en lang rekke felt er samarbeid og felles standarder i Europa i Norges interesse – enten det gjelder lengden på en meter eller respekt for demokrati, rettsstat og grunnleggende menneskerettigheter. Derfor skal vi føre en aktiv europapolitikk. I enkeltsaker knyttet til arbeidsliv, jernbane og energi er vi ikke enig i alt EU foreslår, men vi deler en felles respekt for inngåtte forpliktelser og for de verdiene vårt samarbeid bygger på.

Vi har en solid ramme for samarbeidet. EØS-avtalen og de andre avtalene vi har inngått med EU, vil fortsatt utgjøre grunnlaget for vårt nære samarbeid med EU. Innenfor denne rammen skal vi styrke vår innsats for å fremme norske interesser i det europeiske fellesskapet.