Peter Frølich (H) [10:02:37] (komiteens leder og ordfører for saken): Vi er uenige om mye i dette huset, men jeg tror vi alle samler oss om ønsket om å ha sterke institusjoner som på hver sin måte jobber for å beskytte viktige verdier i samfunnet vårt. Det er institusjoner som sørger for demokratisk kontroll, institusjoner som sørger for at menneskerettighetene holdes i hevd, institusjoner som sørger for at man som norsk borger ikke står helt hjelpeløs i møtet med et mektig forvaltningsapparat, og institusjoner som fører grundig kontroll med makten og gjør sitt for å gjøre samfunnet vårt enda litt bedre, rapport for rapport.

Den forrige lederen av denne komiteen kalte vel disse institusjonene for juvelene i den demokratiske kronen, og det er egentlig ganske treffende oppsummert. Jeg vet at jeg har komiteen med meg når jeg uttrykker takknemlighet for den viktige og gode jobben som gjøres i Stortingets underliggende organer.

Forslaget til budsjett som presidentskapet la på bordet, er adoptert i sin helhet av regjeringen og fremmet til Stortinget uten endringer. Dermed er det en glede å kunne legge fram en enstemmig innstilling på vegne av komiteen.

Lubna Boby Jaffery (A) [10:04:19]: Vi i kontroll- og konstitusjonskomiteen har ansvaret for Stortingets fem eksterne organer: Riksrevisjonen, Sivilombudet, EOS-utvalget, Ombudsnemnda for Forsvaret og Norges institusjon for menneskerettigheter. Alle fem er viktige aktører i samfunnet som på hvert sitt vis jobber for å fremme individets rettigheter i møte med en mektig forvaltning. De supplerer Stortingets egen kontrollvirksomhet.

Budsjettforhandlinger kan være tøffe og tidkrevende, men jeg skal nok ærlig innrømme at vi kanskje ikke har hatt de tøffeste budsjettrundene i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Til grunn for innstillingen som er til behandling i dag, ligger en ryddig og grundig prosess, der Stortingets eksterne organer først har levert sine budsjettforslag til Stortinget, og der presidentskapet beslutter et budsjettforslag som videresendes til Finansdepartementet for innarbeidelse i statsbudsjettet. Det er på denne måten vi sikrer våre eksterne organer finansiell uavhengighet fra forvaltningen. Denne finansielle uavhengigheten er i likhet med den organisatoriske uavhengigheten deres helt grunnleggende for at de skal kunne utføre sin rolle. Så mangelen på langtekkelige og kompliserte budsjettforhandlinger i komiteen vil jeg i denne sammenhengen si er et kvalitetstegn, for det er med på å understreke den uavhengigheten våre eksterne organer har og skal ha.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:07:26] (ordfører for sakene): Jeg beklager at stemmen er litt dårlig i dag. Det er kanskje noen som mener jeg har brukt opp stemmen min for i år, men jeg skal prøve å få den til å holde litt til.

Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid og tålmodighet. Jeg vil dog si at det kanskje har vært varierende grad av tålmodighet i komiteen, men like fullt tålmodighet. Jeg vil også takke SV, som har bidratt til flertall for et godt budsjett og et godt skatte- og avgiftsopplegg for neste år.

Ved inngangen til jul i år er det tøffe tider for mange i Norge. Nettopp i slike tøffe tider er det ekstra viktig å ha en omfordelende politikk – en politikk som ser dem som har det mest krevende i samfunnet, ser på hvordan vi kan utforme skatte- og avgiftspolitikken, der vi gir lettelser til dem med lave og middels inntekter, og at de som har rygg til å bære det, kan bidra noe mer. Vi må også ha en politikk for å se hele Norge, for å se de som bor ytterst, livet og situasjonen til de som ikke har medias søkelys på seg hver eneste dag, at vi legger til rette for at de skal få en litt bedre hverdag gjennom de politiske valg vi tar.

Det har vært mange diskusjoner og mange som har snakket om at de ordningene og vedtakene som Stortinget fatter, skal være målrettede. Hva er det som er målrettet? Jo, når man eksempelvis skal ivareta barnefamilier som har en krevende økonomi, er det målrettet å redusere prisen på barnehage og redusere SFO-prisen. Når mange pendlere har store utgifter, og det er krevende i deres hverdag, er det målrettet å redusere skatten for pendlerne. Og mange pendlere innenfor ordinær pendleravstand får flere tusen kroner i skattelette med det opplegget flertallet sikrer nå i dag.

For veldig mange av dem som bor langs kysten, og som i sin hverdag er avhengig av å bruke ferge, har det betydning at fergeprisene ikke går opp igjen, slik høyreregjeringen la inn forslag om i sitt forslag til statsbudsjett, men at fergeprisene skal ytterligere ned. Vi skal i tillegg sørge for – for dem som bor i øysamfunn og småsamfunn rundt om i Norge – å gjøre fergene gradvis gratis. Det har stor betydning for økonomien til dem som bor i de samfunnene, og for deres hverdag.

Og for dem som bor i vår nordligste landsdel, eksempelvis Nord-Troms og Finnmark, styrker man det særskilte fradraget, man styrker fradrag både for sjøfolk, innenfor jordbruk og innenfor fiskeri, man styrker også fagforeningsfradraget ved å doble det over to år. Det har betydning for folks hverdag.

Vi skal gjennom avgiftspolitikken også bidra til å øke noen miljøavgifter. Det ligger også i det opplegget som flertallet har med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Samtidig er det viktig innenfor miljø- og klimapolitikken at man sørger for prinsippet om at forurenser betaler, men samtidig skal man ha prinsippet om at den som har den sterkeste ryggen, skal bære den tyngste børa. Nettopp derfor bidrar vi bl.a. til å øke CO₂-avgiften for petroleumsselskap på sokkelen samtidig som man kompenserer bilistene for økt veibruksavgift.

Vi har en kraftfull reduksjon i elavgiften. Det er målrettet når strømprisene øker, å redusere avgiftene på strøm. I tillegg har vi de seneste dagene fra regjeringens side lagt fram en målrettet strømstøtteordning for husholdninger som i disse dager har store utfordringer.

Og for dem som er bekymret for at det er noen som i dagens situasjon ikke vil spare strøm når man får en viss kompensasjon for strømpriser over 70 øre/kWh, tror jeg de fleste som ikke sparer strøm i en slik situasjon, har så pass høy inntekt og så pass høy formue at de får anledning til å bidra mer til fellesskapet neste år ved flertallets skatte- og avgiftsopplegg.

Det er et godt budsjett for landet det vi har lagt opp til.

Eigil Knutsen (A) [10:12:43] (komiteens leder): Det er tolv dager siden vi vedtok rammene for statsbudsjettet 2022 – et budsjett som vil bidra til å redusere forskjellene bl.a. gjennom skattegrepene som tas.

I Arbeiderpartiet gikk vi til valg på at vanlige folk skal få lavere skatt, mens de med mest skal betale mer. I dette budsjettet leverer Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen på dette. Om lag 82 pst. får lik eller lavere skatt neste år sammenliknet med i år. Samtidig må de rikeste betale mer. Vi innfører et nytt trinn på formuesskatten, på formuer over 20 mill. kr, et nytt trinn på inntektsskatten, og aksjerabatten reduseres. Utbytteskatten økes. Det er definitivt en ny kurs i skattepolitikken, som jeg vil takke Senterpartiet og SV for samarbeidet om.

Skatte- og avgiftspolitikken skal bidra til en rekke politiske mål. Skatte- og avgiftspolitikken skal bidra til å finansiere velferdsstaten vår. Velferdsstaten var ikke ferdig utbygd i 1970, i 1990 eller i 2021. Det er fortsatt store, uløste oppgaver innenfor velferdsstaten, som budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV tar fatt på.

Skatte- og avgiftspolitikken skal også bidra til å kutte klimagassutslipp og nå klimamålene, i første omgang for 2030. Vi er ikke i rute, og vi må sikre at klimapolitikken er rettferdig og effektiv. Skatte- og avgiftsopplegget som i høst ble vedtatt for 2022, bidrar til det. Skatte- og avgiftspolitikken skal også bidra til forutsigbarhet for folk og bedrifter. Denne forutsigbarheten er i spill nå. Forutsigbarheten er i spill med en koronapandemi som stadig kommer tilbake med nye mutanter, nye delvis nedstengninger – iallfall svært inngripende tiltak – som rammer enkeltmennesker og enkeltbransjer hardt. Derfor skal skatte- og avgiftspolitikken gi forutsigbarhet for folk med vanlige inntekter og for bedrifter.

Skattepolitikken skal bidra til å jevne ut forskjellene. I Norge har forskjellene økt over tid, og koronapandemien bidrar til å akselerere disse forskjellene. Mange har klart å spare opp penger under pandemien på tidligere lave styringsrenter og lave boutgifter, samtidig som man har beholdt jobben, mens de som har blitt rammet av tiltakene og har mistet jobben eller blitt permittert, ikke har hatt muligheten til å spare opp penger. Politikken spiller en rolle under en sånn krise. I dag har regjeringen lagt fram økonomiske tiltak som bl.a. inneholder utbyttebegrensing i kompensasjonsordningene. Det bidrar til at krisepolitikken ikke øker forskjellene. Det bidrar også til å komme i gang med store velferdsløft under pandemien, fordi en sånn krise illustrerer godt hullene i velferdsstaten. Ikke minst tetter vi hullene i ordningene for arbeidsfolk, og vi skaper trygghet for arbeidsfolk som står i fare for å miste eller har mistet jobben.

Med skatte- og avgiftsopplegget for 2022 legges kursen om. Folk med vanlige inntekter skal betale mindre skatt. Dette gjelder også for fagforeningsmedlemmer. Vi dobler fagforeningsfradraget over to år. Under forrige regjering ble det dyrere å være medlem i en fagforening. Den forrige regjeringen anerkjente attpåtil det uorganiserte arbeidslivet i regjeringsplattformen sin. Nå er det ny regjering, nytt flertall og ny kurs. Vi bruker skattepolitikken for å støtte opp under et organisert arbeidsliv.

Kursomleggingen har også kommet til avgiftspolitikken, der Fremskrittspartiet i regjering økte avgiftene med 6 mrd. kr før de ble satt noe ned på slutten av perioden, da Fremskrittspartiet hadde gått ut av regjering. Nå er det slutt på jojo-politikken. Skal avgifter opp, skal andre avgifter eller inntektsskatten ned.

Neste år skal folk med vanlige og lave inntekter betale mindre skatt enn i dag, og de rikeste kan bidra mer til fellesskapet. Det er fullt mulig å skape et skattesystem som reduserer forskjellene, finansierer velferden, kutter utslipp og skaper forutsigbarhet for folk og bedrifter.

Helge Orten (H) [10:17:31]: Et bærende prinsipp i skattesystemet vårt er at vi skal betale skatt etter evne. Derfor har vi også en progressiv inntektsbeskatning, der skattesatsen stiger når inntekten stiger. Det sikrer at vi har et skattesystem som har en omfordelende effekt. Skatte- og avgiftssystemet skal finansiere velferden og samtidig stimulere til arbeid og verdiskaping, bidra til å styrke produktivitetsvekst og konkurransekraft i norsk økonomi og i tillegg bidra til en helt nødvendig grønn omstilling. Derfor har også regjeringa Solberg de siste åtte årene redusert skatter og avgifter med til sammen 38 mrd. kr. Det betyr at en helt vanlig familie har fått om lag 16 000 kr mer å rutte med i løpet av disse årene sammenlignet med skatteopplegget for 2013. Samtidig har selskapsskatten blitt redusert til 22 pst., og det har blitt mer gunstig å investere i norske bedrifter.

Regjeringa Solberg satte i sommer ned et skatteutvalg, som bl.a. skal vurdere hvordan skattesystemet skal endres for å styrke produktivitetsvekst og konkurransekraft i norsk økonomi, og også hvordan det kan legges til rette for et sterkt og mangfoldig eierskap i norsk næringsliv. Samtidig skal fordelingshensyn og hensyn til naturens bærekraft ivaretas.

Vi registrerer at nåværende regjering har gitt et tilleggsmandat som i stor grad illustrerer forskjellen i tilnærming. Utgangspunktet for skatteutvalgets oppdrag er provenynøytralitet, men der Solberg-regjeringa ville ha utredet et alternativ med samlede skattelettelser, vil nåværende regjering heller ha anbefalinger for hvordan skattenivået kan økes. Denne forskjellen er også veldig tydelig i de endringene som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har gjort i statsbudsjettet for 2022. Samlede skatter og avgifter er allerede i dette budsjettet foreslått økt med så mye som 9,2 mrd. kr hvis vi regner helårseffekt. Og hvem vet hvor mye de skal opp totalt de neste fire årene.

Skatten på norsk eierskap økes betydelig, noe som gjør det dyrere å investere i norske bedrifter, og som vil bidra til at bedriftene tappes for kapital som ellers kunne vært brukt til investeringer og til å sikre og utvikle nye arbeidsplasser. Det viser at det vi advarte mot før valget, dessverre har blitt en realitet. Kombinasjonen av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er en garanti for økte skatter.

Finansministeren har ved flere anledninger hevdet at to av tre nordmenn får lavere skatt med regjeringas skatteopplegg i tilleggsproposisjonen sammenlignet med regjeringa Solbergs forslag. Det er ikke riktig. Tvert imot får så pass mange som 56 pst. skjerpet eller uendret skatt i det sammenligningstilfellet. I tillegg viser beregninger fra departementet at ikke bare de med de høyeste inntektene, men også de med de laveste inntektene i gjennomsnitt får økt skatt i tilleggsproposisjonen sammenlignet med det som var regjeringa Solbergs opplegg.

Jeg registrerer at finansministeren mener at det ikke er relevant å sammenligne med Solberg-regjeringas forslag. Det er jeg uenig i. Det er det mest fornuftige sammenligningsgrunnlaget for 2022 fordi det er det som er alternativet, og erfaringer tilsier at forhandlinger med Fremskrittspartiet ikke ville ha økt skattetrykket, tvert imot.

Så er det slik at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV kutter i foreldrefradraget og velger å ikke innføre jobbfradraget. Det er fradrag som er målrettet mot unge i etableringsfasen og småbarnsforeldre med lave eller middels inntekter. Det er uforståelig at regjeringa ikke vil bruke disse fradragene til å redusere skattene for disse gruppene. I tillegg reduseres maksbeløpet for individuell pensjonssparing fra 40 000 kr til 15 000 kr. Det er en ordning som er ment å stimulere til egen sparing til pensjon, og jeg mener det er svært uheldig at denne ordningen blir kuttet. Tilsvarende fjernes ordninger for kjøp av aksjer i arbeidsgiverbedriften, eller i den bedriften man jobber i. For mange er det motiverende å kunne eie aksjer i den bedriften de jobber i, og på den måten ta del i verdistigningen som et supplement til lønn. Det er åpenbart ikke en verdi som regjeringspartiene og SV deler.

Vi har i høst og vinter opplevd en situasjon med ekstraordinært høye strømpriser, noe som krever ekstraordinære tiltak. Derfor har vi gjort endringer i vårt budsjett der vi bruker ekstra utbytte fra Statkraft og omprioriterer reduksjonen i elavgiften til en mer målrettet ordning for dem som sliter med å betale strømregningen. I tillegg vil vi yte et ekstra stipend til studentene. Dette kommer i tillegg til økningen i bostøtte og skal komme til utbetaling tidlig i 2022.

Regjeringa har omsider lagt fram sitt forslag til hvordan strømkundene kan kompenseres mer målrettet enn med en flat reduksjon i avgiften. Vi er positive til hovedprinsippene i ordningen, men vil vurdere nærmere om det er behov for å gjøre noen justeringer. Det vil vi komme tilbake til.

Med høyreregjering er skattene redusert for alle, og det har blitt mer attraktivt å investere i norske bedrifter. Flere har fått mer å rutte med. Det er bra for den enkelte, det er bra for familien, og det er bra for samfunnet.

Hvis presidenten tillater, helt avslutningsvis, vil jeg ta opp det forslaget Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre står bak.

Roy Steffensen (FrP) [10:22:52]: Det hørtes ut på stemmen til representanten Gjelsvik som om han var med meg til Tromsø i helgen og sang for å feire Viking, men jeg antar at han ikke var til stede der i helgen.

Representanten Knutsen snakket litt om det som skjedde i morges – pressekonferansen om korona. Jeg tenker at pressekonferansen viste at Fremskrittspartiet i hvert fall ikke skal bidra til å gjøre debatten her lengre enn nødvendig, for det er åpenbart ting som må forbedres i den pakken som ble lagt fram.

Jeg skal bare kort nevne lønnsstøtteordningen; jeg håper at finansministeren kan sørge for å komme seg tilbake til kontoret og fikse den når denne debatten er ferdig. I tillegg må vi se på kompensasjonsordningen for omsetningssvikt. Det viser seg at tiltakene skal vare til langt ut i januar, mens kompensasjonsordningen skal opphøre 31. desember. Det er helt åpenbart at det må fikses. Samtidig har Fremskrittspartiet fremmet to løse forslag i salen i dag som handler om ordningen med utsatt skatt. Vi håper selvfølgelig at vi får tilslutning for å ordne opp i det allerede i dag.

Til det som er selve saken: Fremskrittspartiet foreslår i dag et skatte- og avgiftsopplegg med store kutt, både i skatter og avgifter. Vi viderefører den praksisen vi har hatt de siste åtte årene, med lettelser på totalt 38 mill. kr. Det var mye å gripe tak i nå i høst, både i budsjettet som Solberg-regjeringen la fram, og i tilleggsnummeret som Støre-regjeringen la fram. Fremskrittspartiet har foreslått et opplegg som vil gi lavere skatt til alle. Vi foreslår å redusere formuesskatten ytterligere, vi lar være å innføre avgift på avfallsforbrenning, vi lar være å gjeninnføre flypassasjeravgiften, vi øker ikke CO₂-avgiften, vi foreslår kraftige reduksjoner i bensin- og dieselprisen, og vi foreslår kraftige reduksjoner i prisen på typiske grensehandelsvarer.

Senterpartiet forsøkte på Dagsnytt 18 for et par uker siden å framstille budsjetthøsten som at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens framforhandlede budsjett med SV kutter avgifter med 2,3 mrd. kr. Det er galt, og det er en enkel oppgave å dokumentere – det Senterpartiet gjør, er å sammenlikne med det budsjettforslaget som Erna Solberg la fram. Det ble ikke vedtatt, og det blir helt galt å bruke det som sammenlikningsgrunnlag; det er endringer fra dagens situasjon som betyr noe for folk, ikke hva noen andre ønsker at budsjettet skal være i 2022. Det korrekte er å se på avgiftsnivået 31. desember 2021 og 1. januar 2022 – etter at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har vedtatt avgiftsnivået. Det korrekte svaret er at de totale avgiftene vil øke med over 2 mrd. kr med det vedtatte budsjettet. Hvis man også regner inn full effekt på CO₂-avgiften for oljenæringen, er det snakk om at 1 760 mill. kr er påløpt der også, så avgiftene økes altså med 2–4 mrd. kr. Da er det rart å høre representanten Knutsen, som legger det fram som at når én avgift går opp, skal en annen ned – som om det er et nullsumspill. Det er det altså ikke. Det er en økning av avgifter, og det er en økning av skatter, som kommer allerede etter åtte uker i regjering.

Partiene foreslår altså avgiftsøkninger på CO₂-avgiften med 28 pst. Det innføres flypassasjeravgift, det innføres avgift på avfallsforbrenning, og engangsavgiften for ladbare hybridbiler økes – noe som vil ramme 20 000 kunder som venter bilen sin nå på nyåret, og som kan få en ekstraregning på inntil 80 000 kr.

Jeg har trodd at partileder Vedum har ment alvor når han har protestert mot nettopp høye drivstoffpriser, flypassasjeravgift og CO₂-avgift. Da var det veldig rart å høre representanten Gjelsvik, som nettopp snakket om nødvendigheten av å øke CO₂-avgiften for bl.a. petroleumsnæringen.

I Aftenposten 10. august i år kunne vi lese: «Hvis Sp inntar regjeringskontorene skal mange avgifter få seg en overhaling.» Nå kan jeg ikke snakke for alle leserne av Aftenposten, men jeg vil tro de fleste tolket dette som at avgifter skulle ned. I intervjuet tok den nåværende finansministeren også til orde for at det burde komme en avgiftsmelding. Vi i Fremskrittspartiet har ment at det har vært unødvendig fordi det er det vi behandler her i dag. Vi har ment at behovet ikke har vært til stede fordi vi har redusert avgiftene totalt, men nå når vi ser at de øker allerede ved første anledning, er det kanskje behov for en avgiftsmelding likevel.

Roy Steffensen (FrP) [10:27:59]: Det vil jeg veldig gjerne.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:28:19]: Forskjellene i formue og inntekt er altfor høye i Norge, og denne utviklingen har skutt fart de siste årene. Koronakrisen og de økonomiske tiltakene som har vært gjennomført for å bøte på den, har også bidratt til det. I dag tenker jeg det er klokt å minne seg selv på at noen av de tiltakene som har vært vedtatt i denne salen, har bidratt nettopp til at noen av landets aller rikeste har kunnet dra fra, samtidig som krisen også har rammet dramatisk skjevt og gjort at andre har fått langt dårligere råd.

Økningen i forskjeller er også drevet av betydelige skattekutt til landets aller rikeste. Nå har vi i Norge en ulikhet i formue som er på tilsvarende nivå som i Storbritannia, og større enn i land som f.eks. Spania. Nye tall fra SSB viser også at inntektsulikheten er langt større enn tidligere anslått. Det er stor skjult rikdom som ikke har vært inkludert i offisiell statistikk, men som innebærer at landets aller rikeste drar fra resten og får en større og større del av kaken.

Hvis man mener alvor med at man ønsker lav ulikhet i Norge, må man også ta disse tallene på alvor, og det må innebære å være villig til å endre skattesystemet og gjøre det mer omfordelende. Skatt er et av de aller viktigste og mest effektive virkemidlene vi har for å påvirke fordelingen i Norge, og det er ikke mulig å mene at ulikheten skal være lav og argumentere for stadig nye kutt i formuesskatten.

Derfor er jeg glad for at flertallet nå foreslår et mer rettferdig skattesystem. SV skulle gjerne ha gått enda lenger, men i sum er dette radikalt annerledes og langt mer omfordelende enn hva høyreregjeringen har levert de siste årene. Nå skal formuesskatten økes og bli mer progressiv. Dyre boliger skal også skattlegges mer, vi øker skatten på de største inntektene, og utbytteskatten skal opp. Det skulle bare mangle, og vi bruker de økte skatteinntektene fra de største inntektene og formuene til å bygge ut velferden for folk. Samtidig får også folk med vanlige inntekter – det store flertallet – lavere skatt.

Dette er et første skritt. Skattesystemet kommer til å måtte bli enda mer omfordelende i årene som kommer. SV vil gjeninnføre en skatt på stor arv og få på plass en rettferdig boligbeskatning for å få kontroll på boligmarkedet, som er blitt en forskjellsmaskin i Norge.

For at vi skal nå også klimamålene våre, må miljøavgiftene økes, slik at det blir dyrere å forurense. I dette forliket øker vi engangsavgiften på fossile varebiler for å sikre at flere velger å kjøre nullutslippsbil, og vi øker avgiftene på fossilt drivstoff. Samtidig unngår vi en del av de foreslåtte innstrammingene på elbiler. Virkemidlene må fortsatt skjerpes for at vi skal klare å nå 2025-målet som Stortinget har vedtatt.

Men også oljeindustrien må bidra, og jeg er glad for at vi nå øker CO₂-avgiften for oljeindustrien like mye som avgiften øker for folk. Framover er vi også nødt til å se på og endre hvordan skattepolitikken i dag favoriserer de fossile investeringene i Norge framfor de grønne.

For å unngå at folk flest blir hardt rammet av avgiftsøkninger, foreslår SV en grønn folkebonus, en ordning hvor de nye inntektene fra økningen i CO₂-avgiften betales ut igjen til folk med lave og vanlige inntekter. Pengene går i SVs forslag i sin helhet til alle over 17 år som tjener 500 000 kr eller mindre. Hver person i denne gruppen vil da få en utbetaling på 1 450 kr til neste år.

En sånn modell for kompensasjon skal nå utredes av regjeringen. Det er helt sentralt framover at vi ikke kompenserer videre økninger i miljøavgifter gjennom å redusere andre miljøavgifter. Nå er vi nødt til å få på plass en skatte- og avgiftspolitikk som både reduserer forskjellene i Norge og tar klimakrisen på alvor.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:33:02]: Jeg er blant de heldige som gleder seg til jul. Det er det ikke alle som gjør. Allerede før korona og strømkrise var køene til fattighuset altfor lange og forskjellene i samfunnet vårt rett og slett groteske. Flere og flere unger vokser opp i familier med altfor lav inntekt, samtidig som styrtrike dynastiarvinger troner høyt oppe på listen over Norges rikeste. Den eneste forskjellen mellom dem er hvem som er foreldrene deres, hvilken familie de er født inn i. Noen foreldre må be om julehjelp på finn.no, mens andre ser milliardene hope seg opp. Det høres nesten ut som et kostymedrama fra BBC, men er altså Norge anno 2021. Og selv om det aldri kan bli for mange sesonger med Downton Abbey, gjør klasseforskjeller seg bedre som historisk fiksjon enn som norsk virkelighet.

Forskjellene har økt lenge i Norge, og ny forskning fra SSB viser hvordan reell verdsetting av både inntekt og formue tilsier at ulikhetene er langt større enn vi tidligere har trodd. Spesielt er formuesulikheten stor. En av grunnene til at nettopp formuesulikheten er så stor, er at penger yngler penger og har en tendens til å hope seg opp. Det var kanskje ikke akkurat sånn den franske økonomen Piketty formulerte seg, men for dem som ikke har tenkt å lese hans murstein av en bok, var det altså konklusjonen hans. Avkastning på formue er større enn den økonomiske veksten, og sånn vil store formuer vokse som snøballer inn i evigheten.

For å stoppe denne utviklingen, at noen bruker all snøen til å bygge sin egen snøborg, mens vi andre sitter igjen med ingenting, foreslår Rødt en progressiv formuesskatt og ikke minst en rettferdig skatt på arv. Vårt forslag til skatteopplegg for 2022 ville gjort at færre betalte formuesskatt, men at de som gjør det, betaler mer. Og arveskatten vi foreslår, har høyt bunnfradrag, som ikke treffer hytta eller bestemors bunad, men setter en stopper for at ekstrem rikdom og makt går i arv.

Allerede før koronaen og strømkrisen var forskjellene for store, og jeg er bekymret for at gårsdagens nyheter nok en gang skal sende koronaregningen til arbeidsfolk, at de som blir permittert nå, blir det for tredje og fjerde gang, og at de som blir bedt om å ta i et ekstra tak i velferden, allerede har tatt i gang på gang på gang de siste årene. Koronakrisen har blitt en forskjellskrise. Samtidig som hundretusenvis av arbeidsfolk har mistet inntekt, var det knapt noen krise å spore på skattelistenes øverste topp for koronaåret 2020, da de ble lagt fram i forrige uke. På Kapitals liste over landets rikeste har det aldri vært flere milliardærer enn nå, etter krisen. For dagligvarebransjen er det bokstavelig talt god butikk når vi bytter ut utepils og restaurant med boksøl og Grandiosa.

Det er veldig bra at regjeringen nå innfører begrensninger på overskudd og utbytte for dem som mottar krisestøtte. Det gjør det egentlig bare enda sjukere at den borgerlige regjeringen ukritisk har kastet krisepenger etter bedrifter som ikke trenger det, i snart to år. Men for å få en rettferdig vei ut av koronakrisen må vi sørge for at de som har tjent gode penger, bidrar mer. Den beste måten å gjøre det på, er å øke skatten på selskapenes overskudd.

Hvis koronakrisen hadde rammet for åtte år siden, ville dagligvarebaronene betalt 28 pst. av sitt enorme overskudd til fellesskapet for å dekke dagpenger, helseutgifter og krisepakker til andre selskaper som har gått dårlig, men siden da har skattesatsen blitt kuttet ned til 22 pst. Det gjør at fellesskapet går glipp av over 25 mrd. kr årlig som kunne vært et direkte bidrag fra selskapene som går godt. Rødt foreslår derfor å øke selskapsskatten, på en forutsigbar og skrittvis måte, i første omgang med ett prosentpoeng, til det nivået som både dagens regjeringspartier og høyresiden mente var perfekt da de inngikk skatteforliket for et par år siden, nemlig de hellige 23 prosentpoeng.

Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Sveinung Rotevatn (V) [10:37:54]: 1991 vil verte ståande som eit viktig år i avgiftspolitikken og i klimapolitikken. Grunnen til det er at i 1991 innførte vi CO₂-avgift i Noreg, som eit av dei aller første landa i verda. Det var ei klok avgjerd, for klimautfordringa er jo først og fremst ein marknadssvikt der store negative konsekvensar for andre i form av utslepp av CO₂ ikkje vert prisa inn i forretningsmodellane. Å korrigere den svikten er heile poenget med å skattleggje utslepp og heile poenget med forureinar-betaler-prinsippet. Det er effektivt, det er rettferdig, og det har fungert bra.

På same måten som 1991 er eit merkeår i så måte, trur eg også at 2021 vil verte ståande som eit merkeår. Det er fordi dette er det året der vi har vorte einige om at det verkemiddelet, forureinar-betaler-prinsippet, skal verte styrkt kraftig for å nå klimamåla til Noreg og omstille norsk økonomi.

Då den førre regjeringa la fram forslaget om vi skal trappe opp CO₂-avgiftene kraftig fram mot 2030 – og det er ikkje veldig lenge sidan, det er knapt eit år – møtte det betydeleg motstand frå fleire. Partiet til finansministeren meinte det var heilt uaktuelt og ikkje kom til å skje. Framstegspartiet var imot og er, så vidt eg skjønar på representanten Steffensen, framleis imot. Det var ei rekkje parti – begge regjeringspartia i dag og i tillegg Sosialistisk Venstreparti – som var mot at enkelte bransjar skulle betale CO₂-avgift, f.eks. avfallsforbrenningsbransjen. Men no når vi står her etter at først ei regjering har sett på dette, og så ei ny har gjort det, og budsjett har kome og gått, er det tilnærma full einigheit om at vi skal nå målet om 2 000 kr i karbonpris innan 2030, at opptrappinga skal skje lineært, med 28 pst. auke neste år, og at vi skal tette stadig fleire hòl i det systemet, slik at det treffer breitt og det ikkje skal vere gratis for nokon å sleppe ut klimagassar. Så eg vil seie at det er grunn til å gle seg over det. På tampen av eit krevjande år på mange måtar, også i klimapolitikken, vil dette verte ståande, og det er viktig.

Det skal seiast at det framleis er grunn til å kritisere den profilen som fleirtalspartia til slutt vart einige om, også på det punktet. Blant anna vil vi få mindre utsleppsreduksjonar enn med forslaget frå Solberg-regjeringa fordi ein i vegtrafikken i mindre grad skal la det prinsippet gjelde, og lèt fleire sleppe unna. Men i det store biletet er retninga no rett, og det er bra.

Det som likevel er hovudforskjellen mellom det den borgarlege regjeringa ville ha vedteke og føreslått, og det som vert gjort no, er at ein gløymer den andre sida av det grøne skatteskiftet. For det vi i Venstre og Solberg-regjeringa var tydelege på, er at det skal vere eit skatteskifte. Det skal koste meir å sleppe ut CO₂, men så skal det løne seg meir å skape arbeidsplassar, og ein skal senke skattar og avgifter på andre område. Det følgde vi opp i budsjettforslaget vårt, og det var ein viktig del av klimaplanen. Og det er det prinsippet som finansministeren, regjeringa og det raud-grøne fleirtalet no forlèt, fordi dei aukar skatte- og avgiftstrykket med nærmare 10 mrd. kr. Det er krevjande for mange bedrifter. Det betyr at det ikkje er eit grønt skatteskifte, og det vert vanskeligare å få til omstilling. I ei tid der mange bedrifter har det krevjande, for å seie det forsiktig, er altså julegåva frå det raud-grøne fleirtalet at ein aukar formuesskatten, at ein aukar utbytteskatten, at ein reduserer aksjerabatten – kort sagt at det vert meir krevjande å investere i norske arbeidsplassar for norske eigarar. Det er ikkje bra for det grøne skiftet, men det er heller ikkje bra for den generelle næringsutviklinga i Noreg.

Til slutt får eg seie – i lys av den situasjonen vi står i, og den dagen vi har i dag – at no er det mange bedriftseigarar som av heilt andre grunnar er svært bekymra, og det er på grunn av nedstenginga av Noreg som vert gjennomført no. Enkelte næringar vert no for alle praktiske formål stengde ned. Ulike yrkesgrupper får for alle praktiske formål yrkesforbod, og ein er usikker på framtida. Det har kome ein del anslag til svar i dag frå regjeringa, men det er framleis ei rekkje spørsmål som står att, om når ordningane vil verte vedtekne i Stortinget, når dei vil gjelde, og når pengane vil kome ut til dei som treng dei. Dei svara må kome så raskt som mogleg, slik at folk kan gå ei etter måten trygg juletid i møte.

Kristoffer Robin Haug (MDG) [10:43:12]: Korona og strømpriser setter sitt preg på Norge, Europa og verden, som en mild forsmak på de utfordringene vi møter etter som natur- og klimakrisen stadig stiger i intensitet.

Vår oppgave som politikere er å ligge i forkant med løsninger for å sikre et stabilt samfunn. Da er det viktig å minne om noen av de bakenforliggende årsakene til den strømkrisen vi i dag er i. En av de største driverne for strømprisen er nettopp at det materielle forbruket økte i koronapandemien ved at vi ikke lenger kunne bruke penger på hverandre og på tjenester, men brukte penger på materielt forbruk i stedet. Det drev produksjonen opp i verdens fabrikker, og med det forbruket av råvarer og fossil energi og dermed energiprisene i tillegg.

Høye strømpriser rammer hardest dem som har minst, og avgifter er vanskeligst å håndtere for dem som har minst. Vi i Miljøpartiet De Grønne mener at svaret på det ikke er å stenge grensene og kutte insentivene til å spare energi – i stedet må vi tenke nytt.

For det første: Norge er ett av landene som faktisk tjener på de høye energiprisene. Eksepsjonelt høye gasspriser fører til at vi kan føre enda større summer over i vår felles pensjonskasse, og samtidig tjener staten også store penger på at du og jeg har store strømregninger. Det er urimelig, og derfor er det positivt at regjeringen har kommet med tiltak for å bøte på situasjonen på kort sikt, men vi må være forberedt på at dette er en situasjon som også vil ramme oss i framtiden. Derfor har Miljøpartiet De Grønne foreslått en langsiktig ordning hvor det settes et tak på hvor store skatteinntekter og utbytte fra kraftnæringen som staten skal ta inn i statsbudsjettet. Skatter og utbytter over et slikt tak forutsettes delt ut igjen med en lik sum per person bosatt i Norge. Med vårt forslag ville vi i 2022 ha betalt ut nærmere 2 000 kr per person, eller tilsvarende 6 000 kr for en alenemor med to barn.

Prinsippet med klimabelønning er gjennomgående i Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett. Framfor at økningen i pris på varer og tjenester som forurenser, skal tas inn som en avgift til staten, mener vi at den bør deles ut igjen for å skape en vinn–vinn-situasjon for både mennesker og miljø. Vi synes det er positivt at regjeringen nå skal utrede slike løsninger, og vi setter stor pris på SVs innsats for å sikre dette.

I vårt alternative budsjett øker vi kostnaden på fossilt drivstoff, men vi foreslår å dele ut igjen inntektene fra disse – deler av det til et fond for næringstransport og deler av det til innbyggerne i Norge. Regjeringens flypassasjeravgift foreslår vi også å dele ut igjen, og tilsvarende er det med forslaget til en flyseteavgift mellom de største byene i Norge og på flyvninger ut av landet: Noe av det settes av til et fond for å sikre utvikling av utslippsfrie fly, og noe deles ut igjen til innbyggerne i Norge. Til sammen foreslår vi i vårt alternative statsbudsjett å dele ut igjen 4 000 kr per hode, det vil si 16 000 kr til en familie på fire.

Sist, men ikke minst ønsker jeg å rette oppmerksomheten mot at sittende regjering igjen og igjen har uttalt at vi må bygge den nye grønne næringen på ryggen av dagens oljeindustri. Vi i Miljøpartiet De Grønne tar dem på ordet på dette. Vi ilegger en avgift på all produksjon av olje og gass og bruker inntektene fra dette til å få fart på det grønne skiftet. Utfordringene i årene framover er store, og vi trenger flere bein å stå på. Vi må derfor sikre en kraftig omstillingspakke samtidig med en gradvis nedtrapping av olje- og gassindustrien, framfor å overlate til markedet å kaste oljearbeidere ut i arbeidsløshet hver gang vi har en ny krise.

Miljøpartiet De Grønnes løsning er altså en offensiv satsing på nye grønne næringer, finansiert av en avgift på oljeindustrien.

Og med det tar jeg opp Miljøpartiet De Grønnes forslag i sakene nr. 4 og 5.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:47:43]: Norge er et av de landene som har klart seg best gjennom pandemien, både økonomisk og helsemessig. Nå står vi dessverre overfor nok en utfordring i pandemien, med omikron-varianten. I går kom regjeringa med enda strengere smitteverntiltak, noe som vi vet vil bety betydelige kostnader for bedrifter, for kultur og frivillighet og for enkeltpersoner. Da er ikke svaret å gi næringslivet en kraftig skatteøkning, slik regjeringa og SV foreslår i det skatteopplegget som skal vedtas i dag. Selv den sosialdemokratiske regjeringa i Sverige mener at tida ikke er inne for skatteøkninger, for skatteøkningene vil særlig ramme små og mellomstore bedrifter over hele landet. Svaret er heller ikke å øke skatten på arbeid, som de rød-grønne partiene foreslår, for vi vet at det vil svekke verdiskapingen og grunnlaget for velferd.

Parallelt med det ser vi at det er en kraftig økning i strømprisen uten at bedriftene er inkludert i sikringsordninger. Det er også en bråstopp gjennom pandemien. Senere i dag skal vi også vedta pensjon fra første krone, som er en god sak, men regjeringa ønsker å innføre det fra 1. januar uten kompensasjon. Summen av det er en ganske stor ekstraregning for bedriftene, som jeg ber finansministeren være veldig bevisst på, for er det noe vi trenger nå, er det at de kommer seg helskinnet gjennom den tøffe tida, som jeg la merke til at finansministeren også kommenterte i dag tidlig. Summen er ganske mye, og det må en også være bevisst på.

I det budsjettet vi la fram, fikk småbarnsfamiliene en skattelette på 2 000 kr i form av økt foreldrefradrag. Dessverre fjerner regjeringa og SV det. Enda mer skuffet og ikke minst overrasket er jeg over halveringen av skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner. Grensen for gaver eller fradrag reduseres fra 50 000 kr til 25 000 kr. Flere organisasjoner melder at dette vil føre til en dramatisk reduksjon i gaveinntektene til arbeidet sitt. Senterpartiet hevder at dette kuttet til frivillighet er en del av deres politikk for å utjevne forskjeller. Det er vanskelig å forstå. Det er vanlige folk som er opptatt av skattefradrag for gaver; det betyr svært lite for de aller rikeste. Ikke minst er det sånn at kutt til frivillighetens arbeid normalt vil bety økte, ikke mindre forskjeller i samfunnet.

Alt i alt er jeg ikke i tvil om at det beste skatte- og avgiftsopplegget for neste år er det opplegget som sentrum–høyre-regjeringa foreslo, og som vi står bak i innstillinga. Vi foreslo lavere trinnskatt for dem med lavest inntekt. Det vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe. Og med vårt skatteopplegg for neste år ville en vanlig familie betalt nesten 16 000 kr mindre i skatt sammenlignet med skattenivået fra 2013, om det hadde blitt videreført.

Sentrum–høyre-regjeringa jobbet også systematisk for å bedre rammene for norsk næringsliv. Vi har ført en ansvarlig økonomisk politikk som ivaretar konkurranseevnen vår. Vi har forenklet rapporteringer og skjemaveldet. Vi har redusert selskapsskatten på bedriftenes overskudd fra 28 pst. i 2013 til 22 pst. nå. Det styrker insentivene til å investere i norske bedrifter og arbeidsplasser. Samtidig vil vi øke formuesskatten på sekundærbolig. I 2013 fikk man lavere formuesskatt om man investerte i en ekstra leilighet enn om man investerte i en norsk bedrift. Nå er det heldigvis blitt omvendt. Målet er jo at en større del av sparingen skal gå til næringsvirksomhet.

Utslippene har gått ned fem år på rad, og i fjor var det det laveste nivået siden 1993. De skal videre ned. I januar la vi fram en klimaplan som viste hvordan vi skulle senke utslippene, og signaliserte at avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser bør trappes opp til rundt 2 000 2020-kroner per tonn i 2030. Dette følger vi opp med et forslag om å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 167 kr neste år. Med en sånn økning hvert år framover vil vi nå det skisserte nivået i klimaplanen i 2030.

De rød-grønne svekker dette avgiftsgrepet, som sammen med kvoter er det viktigste virkemidlet i klimapolitikken. De kommer med andre tiltak – og mange er gode – som erstatning for dette, men virkningen av tiltakene er usikre. Dermed er det et stort spørsmålstegn ved om de rød-grønnes klimapolitikk i budsjettet for neste år kutter utslipp i den utstrekning vi trenger for å nå klimamålene.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:52:47]: Jeg har sittet og fulgt debatten med interesse, og også innlegget til representanten Ropstad, som var nå til slutt. Han var bekymret for økte strømpriser, noe også regjeringen er. Derfor prioriterte vi også det i skatte- og avgiftsopplegget. Da vi la fram skatte- og avgiftsopplegget tidligere i høst, var nettopp reduserte avgifter på strøm et av hovedgrepene i det opplegget, som her ligger. Dessverre ser jeg at både Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er imot skatte- og avgiftsvedtak om at en skal redusere elavgiftene for både bedrifter og privatpersoner med 47 pst. i januar, februar og mars. Den ordningen, å kutte elavgiftene, hjelper bedriftene helt konkret allerede fra januar.

Representanten Ropstad er jo EØS-tilhenger, og hvis han hadde sett på de ulike innrammingene rundt EØS, ville han sett at det hadde vært veldig vanskelig å få den typen direkte tilskudd til bedriftene, for det hadde fort kommet i konflikt med konkurranseregelverket. Så den mest målrettede måten å hjelpe bedriftene på i denne strømkrisen er å bruke avgiftspolitikken. Det har blitt kritisert veldig, ikke minst av Høyre. Det har forundret meg hele veien at Høyre har hatt en så enorm motstand mot å kutte strømavgiftene for både private husholdninger og norske bedrifter, for det er den ordningen som vi vet hjelper bedriftene, men som også hjelper husholdningene. Kritikken fra Høyre har vært at det er ikke målrettet nok, for det hjelper bredden. Men for Senterpartiet er det viktig at avgiftspolitikken også hjelper de næringsdrivende, og vi synes det er helt rimelig at folk som har høye inntekter, også skal oppleve at de har en stat som ser dem, og at vi avhjelper i strømsituasjonen.

I tillegg er det interessant å høre på representanten Rotevatn, som er så opptatt av at de gjorde så mye bra i klimaets navn. For eksempel kuttet Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet systematisk i ordninger for pendlere, med en klimabegrunnelse, som gjorde at det ble dyrere med transport i Norge. Men Norge er som det er, og forskjellen nå når Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV skaper budsjettforlik sammen, er at vi tar hensyn til at folk faktisk bor ulike steder, og at folk er avhengige av transport. Derfor gjør vi et grep på pendlerfradrag, som gjør at det er lettere for pendlere. Og selvfølgelig: Hvis du har en elbil, kjører du elbil. Kan du kjøre tog, kjører du tog. Har du en eldre bil som du ikke har hatt råd til å skifte, så kjører du den. Venstre brukte en del av sin tid sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti på å grønnvaske ting, som man kalte klimatiltak, men som egentlig bare var en måte å dra inn kjøpekraft på.

Og når en ser på skatte- og avgiftsopplegget til regjeringen, hva er det en ser da? Jo, det er at alle som tjener under 750 000 kr, får skattelette. Folk som tjener under 750 000 kr, vil få lavere skatt i 2022 enn de hadde i 2021, akkurat som vi sa i valgkampen skulle være en prioritering. Folk med vanlige og middels inntekter skulle få mindre skatte- og avgiftstrykk hvis det ble regjeringsskifte, og slik blir det.

Så er vi også åpne på at hvis du har høye inntekter, høy formue, må du regne med å betale lite grann mer, for vi ser det som en kvalitet i det norske samfunnet at vi har et land med små forskjeller. Da skal vi bruke ulike ordninger – om det er bostøtte, uføretrygd eller andre ordninger – for å hjelpe, men vi skal også bruke skatte- og avgiftspolitikken for å skape en aktiv omfordeling. Det er det vi nå gjør i dette skatte- og avgiftsopplegget.

Når det gjelder avgifter som rammer de mange, f.eks. på bil, sørger vi for at kostnadene for å bruke en bil ikke vil gå opp neste år sammenlignet med i år, nettopp fordi vi reduserte kostnadene når det gjaldt veibruksavgift, og i tillegg kuttet kostnadene på trafikkforsikringsavgift. Så for en vanlig bilist, en gjennomsnittsbilist, vil ikke kostnadene gå opp, de vil stå stille, men for en som pendler, vil de gå ned.

For vanlige husholdninger, som er avhengige av strøm, vil kostnadene gå ned på grunn av avgiftene, men selvfølgelig måtte vi på grunn av de skyhøye kostnadene også gjøre mer, med den kompensasjonsordningen vi kom med tidligere i uka.

Så har vi prioritert skattekutt inn mot dem som har lavest og middels inntekter ved bl.a. å redusere trygdeavgiften, øke personfradraget, styrke fagforeningsfradraget, styrke pendlerfradraget, sørge for at vi har bedre fradrag for Finnmark og Nord-Troms og ha bedre ordninger for fiskere, sjøfolk og andre typer arbeidsfolk som holder Norge i gang.

Dette er et skatte- og avgiftsopplegg med et bredt skatte- og avgiftsgrunnlag, som er omfordelende, og som sørger for at vi får mindre forskjeller – både geografisk og sosialt.

Frode Jacobsen (A) [11:14:59]: På en dag som vi startet med å se på regjeringens pressekonferanse om hvilke støtteordninger som nå etableres for å sikre at folk, bedrifter, frivilligheten og andre berørte av pandemien skal komme seg gjennom en krevende tid, gir det mening å diskutere skatter og avgifter. Det er særlig to grunner til at vi i vår sivilisasjon krever inn skatter og avgifter. For det første trenger vi inntekter for å betale for vår felles velferd, slik vi bl.a. ser når regjeringen varsler koronastøtte over et bredt spekter. For det andre skal vi gjennom skatte- og avgiftssystemet bidra til omfordeling, slik at forskjellene i samfunnet ikke blir for store, fordi et samfunn med for store forskjeller kan bli et samfunn med sosial uro, redusert tillit og på sikt mindre stabilitet og mindre trygghet. Derfor er det bra at Stortinget i dag vedtar et skatte- og avgiftsopplegg som bidrar til begge deler. Det blir mer penger til velferd, og det skjer en omfordeling, slik at det blir et mer rettferdig skattesystem som også bidrar til klimatilpasning.

Allerede for 5 000 år siden i oldtidens Egypt ser vi spor av den første ordningen med beskatning. Ikke vet jeg hva datidens hersker brukte pengene på, men jeg er sikker på at han ikke hadde de samme målene som vi har med dagens system. Det viser at ileggelse av skatter kom tidlig i vår siviliserte verden.

Men vi vet godt hva vi som samfunn bruker pengene på. Vi betaler inn skatt og får masse igjen. Derfor sier mange at de betaler sin skatt med glede. Jo mer man tjener, og jo mer man eier, jo mer kan man bidra med til fellesskapet. I 2022 skal vi bruke fellesskapets penger på å bygge ut velferd og gi vanlige folk en trygghet for at samfunnet stiller opp for dem som trenger det. Det budsjettet vi har vedtatt, betyr en ny kurs i velferdspolitikken. Kommuner og fylker får nesten 3 mrd. kr mer i frie inntekter, som går til velferd i byer og bygder – bedre skoler og mer eldreomsorg. Det brukes penger på sykehus, det blir gratis skolefritidsordning for førsteklassinger, og vi starter en tannhelsereform.

Dagens opplegg med skatter og avgifter betyr også en ny kurs i skattepolitikken. Det blir en mer omfordelende inntektsskatt, utbytteskatten økes, formuesskatten økes, og skatteendringene bidrar til mer omfordeling og mer rettferdighet. De som har høye inntekter og store formuer, skal betale mer skatt. Arbeiderpartiet holder løftet sitt fra valgkampen. De som tjener 750 000 kr eller mindre, får lavere inntektsskatt. De fleste i Norge får lavere eller uendret skatt neste år.

Og så er det veldig uvanlige tider. La oss håpe for verden at helsa og økonomien snart er tilbake i en normal hverdag. Det tror jeg vi alle ser fram til.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [11:18:06]: Med tilleggsnummeret til statsbudsjettet og budsjettforliket med SV har Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen gjort viktige politiske grep for å sikre mindre forskjeller, tjenester nær folk og et sterkt næringsliv i hele Norge. Vi har fått et godt skatte- og avgiftsopplegg for 2022.

Kampen mot de stadig økende forskjellene i samfunnet vårt er en kamp for å bevare den norske samfunnsmodellen. Vi vil derfor sikre at vanlige folk skal jobbe i et trygt arbeidsliv og betale mindre skatt på egen inntekt. Avgifter som rammer folk flest, skal reduseres, og velferdstjenester, som barnehager og SFO, skal bli billigere for alle. Vi er for et progressivt skattesystem, altså skatt etter evne. De som har store formuer og inntekter, skal bidra noe mer til fellesskapet, og lønnsforskjellene i offentlig sektor skal reduseres.

Dette budsjettet viser tydelig at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV står sammen om en skattepolitikk som legger opp til en sterkere omfordeling. De med lav inntekt og lave formuer får mindre skatt, mens de som tjener godt, må ta en større del av byrden. Skatten for inntektsgruppene under 750 000 kr reduseres, fagforeningsfradraget og pendlerfradraget økes. Cirka 82 pst. får lavere eller uendret skatt.

Gjennom dette budsjettet blir formuesskatten mer rettferdig ved at personer med høye formuer betaler mer skatt, samtidig som bunnfradraget økes, slik at 32 300 færre får formuesskatt. Senterpartiet er opptatt av å redusere avgiftsnivået generelt, siden avgifter rammer dem som tjener minst, hardest uten å ta hensyn til lønnsnivå eller formue.

Representanten Rotevatn hevder at klimakrisen er en markedssvikt, og at høyere avgifter vil løse miljøutfordringene. Senterpartiet er opptatt av å legge til rette for en klimapolitikk som virker. Alle må bidra, men det må ikke være sånn at prisen for de miljøgrepene som tas, går mest ut over dem som tjener minst, og som bor et sted der de ikke har noe alternativ f.eks. til bilen. Da blir klimapolitikken noe negativt, og det skaper uro og mistillit til klimapolitikken. Temperaturen i de siste ukenes debatt om de høye strømprisene understreker tydelig hvor viktig dette er. For å få til det grønne skiftet og nå klimamålene må vi ha folk med oss, ikke mot oss.

May Britt Lagesen (A) [11:20:41]: La oss slå det fast: Budsjettet for 2022 er sannsynligvis det mest omfordelende budsjettet «ever». La oss også slå fast at skatte- og avgiftspolitikken bidrar til å utjevne forskjeller og brukes som et godt verktøy for å nå klimapolitiske mål.

Det er to vesentlige, store endringer i selve personbeskatningen. Den progressive trinnskatten får et nytt trinn med noe høyere skattesatser på inntekter over 2 mill. kr, og formuesskatten får et nytt trinn med høyere skattesats for dem som har formue på over 20 mill. kr – samtidig som de med inntekter under 750 000 kr får mindre skattebelastninger. Med en tung og målrettet omfordeling mellom dem som har mest, og dem som har minst, tas Norge endelig i en ny retning gjennom skatte- og avgiftspolitikken som denne regjeringen fører.

Allikevel: Inntekter og utgifter må henge sammen, og etter åtte år med høyreregjeringens stadig økende forskjellspolitikk – og nå også ny runde med pandemi og strømkrise – kan det være fristende å bruke for mye penger på en gang.

Jeg vil gjenta at det er svært viktig for Arbeiderpartiet at vi ikke kompromisser med en stabil og klok finanspolitikk, slik at arbeidsplasser og nyskapende vekst i privat sektor trues. Det er viktig at det er en god balanse mellom veksten i private investeringer og offentlig konsum, også i krisetider. Det bidrar til å trygge arbeidsplasser, og det vil styrke velferdstjenestene våre. Denne balansen synes jeg skatte- og avgiftspolitikken har funnet godt ut av, uten at det har gått på bekostning av budsjettimpulsen og ført til en økt inflasjonsfare.

Vi må fortsatt huske at det er folk i arbeid som er vårt gull, ikke oljen.

Helge Orten (H) [11:23:12]: Jeg skal ikke bidra til å forlenge skatte- og avgiftsdebatten, men hvis jeg kan få lov, vil jeg gå litt tilbake til det jeg spurte finansministeren om i replikkordvekslingen, som dreide seg om kompensasjonsordningene og arbeidet med det. I pressekonferansen tidligere i dag ble det presentert en del løsninger. En god del av det er for så vidt en videreføring av ordninger som vi har hatt før, eventuelt med mindre justeringer, og en del er nye ordninger som vi for så vidt også har diskutert, f.eks. lønnsstøtteordning.

Slik sett ble jeg litt i tvil da finansministeren sa at dette kommer i januar, tidlig på nyåret. Så vidt jeg vet, er det slik at den generelle kompensasjonsordningen går ut 31. desember. Skaper dette på noen måte problemer for gjennomføringen av en del av disse kompensasjonsordningene, gitt at dette kommer på nyåret? Det var i grunnen det jeg tenkte at vi kunne ha hatt et enda lengre replikkordskifte om i stad, men jeg tenkte at jeg like godt tar det i et innlegg. Iallfall for oss er det av betydning når dette kommer til Stortinget, at vi får tid nok til å behandle det, og at det også skjer på et tidspunkt som gjør at vi er i stand til å få behandlet det fort nok til at det ikke skapes diskontinuitet eller andre problemer knyttet til ordningene.

Jeg tror nok vi i stor grad er enige om veldig mange av de tiltakene som er aktuelle å gjennomføre, og mange av dem er som sagt gjort tidligere, og slik sett etablerte ordninger. Så spørsmålet her er egentlig om finansministeren kunne ha kommentert litt nærmere om det er deler av dette som kan komme tidligere til Stortinget, så vi kan behandle det nå før jul, eller eventuelt om det er nødvendig at enkelte ting kommer tidligere for å unngå diskontinuitet. Er dette noe han kan utdype litt nærmere?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:25:26]: Vi har helt felles mål om å klare å gjennomføre de ordningene slik at vi avhjelper bedriftene på en trygg og god måte, og at vi gjennomfører det praktiske håndverket som trengs her i Stortinget og fra oss i regjering. Derfor kan jeg igjen berolige representanten fra Høyre med at vår vurdering er at hovedtyngden av de sakene helt trygt kan behandles på nyåret, nettopp fordi det gjelder etterskuddsbetalte ordninger. Det er helt klart også gitt uttrykk for at vi selvfølgelig må ta forbehold om godkjenning fra Stortinget, men jeg vil tro at det skal mye til for at f.eks. forbedring i kompensasjonsordningen eller andre ordninger vil bli stoppet av Stortinget. Jeg har ikke inntrykk av at det er noen her i salen som i utgangspunktet har sagt seg kritisk til omfanget av ordningene. Da er det etter vår vurdering sånn at det kan behandles etter jul, og selvfølgelig må vi ta det forbehold at Stortinget ikke stopper det. Men det er ingen ting som tilsier at Stortinget skal stoppe det.

Jeg tar det lille forbeholdet om at det kan være enkeltelementer som vi må komme raskt tilbake til, men hovedtyngden kan behandles etter jul. Folk vil selvfølgelig være opptatt av om vi har flertall, men akkurat disse ordningene er jeg helt sikker på at en bredde av partiene kommer til å være med og sikre og ikke ønske å spille partipolitisk mynt på den delen av det. Men det kan være enkeltelementer som må innom Stortinget før nyttår – det må jeg ta forbehold om – og da må vi komme raskt tilbake med det, for Stortinget går snart fra hverandre.

Heidi Nordby Lunde (H) [11:28:37] (ordfører for sakene): Denne proposisjonen inneholder forslag som legger til rette for investeringer i bærekraftige prosjekter og løsninger, og forventes å bidra til vekst og økt konkurranse i markedet for bærekraftig finansielle produkter.

Proposisjonen ble først fremmet av Solberg-regjeringen og er nå fulgt opp av regjeringen Støre. Den er et viktig bidrag til å løse vår tids største utfordring, nemlig klimaendringene. Det vil kreve store investeringer å nå Parisavtalens langsiktige temperaturmål og omstille samfunnet til en lavutslippsøkonomi.

Finanssektoren spiller en viktig rolle i denne omstillingen gjennom å kanalisere privat kapital til bærekraftige prosjekter og løsninger, men dette forutsetter at ressursene og innsatsfaktorene er riktig priset, slik at kapitalen går til de prosjektene og foretakene som gir størst forventet risikojustert avkastning.

EUs klassifiseringssystem for å definere bærekraftig aktivitet, den såkalte taksonomien, bidrar til en felles forståelse og prising av økonomisk aktivitet gjennom taksonomiforordningen. Dette gjør at vi får en bærekraftig omstilling på markedsøkonomiens premisser – som er en forutsetning for at vi skal lykkes med det grønne skiftet. Vi ser nå store og sterke kapitalmiljøer og bedrifter som ønsker å investere bærekraftig – ikke nødvendigvis av idealisme, men fordi klimaendringene utgjør en betydelig risiko og vil bety grunnleggende endringer i måten vi handler og samhandler på.

Men taksonomiforordningen er bare den ene delen. EUs forordning om bærekraftsrelaterte opplysninger i sektoren for finansielle tjenester, også kalt offentliggjøringsforordningen, er den andre. Den styrker investorbeskyttelsen gjennom å sørge for forbedret informasjon til sluttinvestor om hvordan bærekraft er tatt hensyn til i investeringsprosjekter. Det vil redusere såkalt grønnvasking, hvor investeringer framstilles som grønnere uten å ha beviselige klima- eller miljøgevinster. Dermed legger de til rette for investeringer i bærekraftige prosjekter og løsninger og underbygger omstillingen til en mer bærekraftig økonomi i tråd med nasjonale og internasjonale klima- og miljøambisjoner.

Offentliggjøringsforordningen og taksonomiforordningen må derfor ses i sammenheng, og de forventes å bidra til vekst og økt konkurranse i markedet for bærekraftige finansielle produkter. Komiteens flertall står bak tilrådingen.

Jeg vil bare avslutte med å si for min egen del at særlig de som er for en velfungerende markedsøkonomi, bør ønske denne type reguleringer velkommen. Å gjøre unntak for f.eks. små investormiljøer og sluttinvestorer er å gjøre disse en massiv bjørnetjeneste. Det er fullstendig misforstått å avvise dette som byråkrati, da forutsetningen for en velfungerende markedsøkonomi er at informasjonen er korrekt og tilgjengelig, at innsatsfaktorer og ressurser er riktig priset, og at vi opererer etter felles standarder. Dette er en god dag for det grønne skiftet og en viktig brikke for å realisere våre felles mål.

Hans Andreas Limi (FrP) [11:31:48]: Det er slik at ethvert nytt pålegg om økt rapportering vil medføre økt ressursbruk for dem som skal rapportere. Det er også omtalt i denne proposisjonen, hvor det står:

«Kravene er omfattende og detaljerte, og antas å medføre ikke ubetydelig ressursbruk for foretakene.»

Med det utgangspunktet hadde Fremskrittspartiet ønsket at både regjeringen og flertallet i komiteen ville fulgt vårt opprinnelige forslag om å unnta de minste foretakene, for der er det en mulighet til å gjøre et unntak. Det ville skjermet dem som har små administrative ressurser til å utføre denne formen for rapportering, i hvert fall en like omfattende rapportering som de større foretakene må gjennomføre.

Så er det slik med EUs taksonomi at den har brakt bekymring i kraftbransjen, fordi den har hatt forslag til kriterier som kunne gjøre at norsk vannkraft vil bli betraktet som ikke bærekraftig, og det kan svekke rollen til norsk vannkraft i vårt kraftsystem. En forskjellsbehandling kan også bidra til å vri investeringer i retning av mer vindkraftutbygging, også i Norge, på bekostning av vannkraften.

Med dette har jeg fremført to – etter vår oppfatning – svært viktige grunner til at Norge ikke uten videre bør slutte seg til disse forordningene, og Fremskrittspartiet vil derfor stemme imot begge to.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:33:45]: SV støtter at EUs grønne taksonomi skal gjøres gjeldende i Norge. Det er likevel viktig at vi ikke ukritisk adopterer det regelverket som blir presentert. Her kan vi bl.a. vise til at naturmangfold ikke er godt nok inkludert i de nyeste vurderingene fra EU-kommisjonen. Det stilles heller ikke sterke nok miljøkrav mange steder, noe som miljøbevegelsen i Europa har protestert mot, og det knytter seg bl.a. til produksjonen av hydrogen.

SV er også kritisk til et par punkter ved Norges oppfølging av regelverket. Finanstilsynet har meddelt at de kun vil kontrollere at selskapene rapporterer på tallene etter EUs taksonomi og overvåke disse, men at de ikke vil kontrollere metoden som er brukt for å beregne hvor stor andel av virksomheten som faktisk oppfyller EUs taksonomi. Det er enormt viktig at tallene som meldes inn, kan ettergås. Regjeringen må etter SVs syn sørge for at det finnes et tydelig ansvar for å ettergå og sjekke at tallene som bedriftene melder inn, faktisk kan regnes som grønne.

Det haster å få fortgang i grønne offentlige innkjøp, og jeg synes det er underlig at regjeringen ikke har sett på mulighetene som ligger i EUs grønne taksonomi for å få fortgang på dette området. Det offentlige står for innkjøp til en verdi av om lag 500 mrd. kr årlig, og hvis denne innkjøpskraften benyttes til grønne formål, vil det ha stor påvirkning på norsk næringsliv og omstillingen av samfunnet.

EUs grønne taksonomi må betraktes som et minstemål på hva som kvalifiseres som grønt. Det må aldri bli et tak eller til hinder for at Norge skal stille enda høyere miljøkrav der det er mulig og nødvendig.

Jeg tar opp SVs forslag.

Marie Sneve Martinussen (R) [11:35:58]: Jeg vil komme med en stemmeforklaring på vegne av Rødt. Når vi nå stemmer imot samtykke til å delta i et rammeverk som bl.a. skal bidra til å redusere grønnvasking, er det ikke fordi vi er for grønnvasking, det er fordi vi er bekymret for at rammeverket i praksis ikke vil fungere etter intensjonen, og kanskje til og med motarbeide intensjonen.

Måten Norge innlemmer EU-regelverk på, gjør at vi ligger et par skritt bak Europa. Det som ligger til behandling i Stortinget nå, er et rammeverk som isolert sett kan fungere som et insentiv til bærekraftige investeringer og at en unngår en slags falsk markedsføring av investeringer som grønne når de ikke er det. Men siden dette rammeverket ble vedtatt i EU i 2019 og 2020, har Europakommisjonen i april i år lagt fram en mer konkret vurdering av hvilke økonomiske aktiviteter som vil få ulike klassifikasjoner i denne taksonomien.

I de konkrete versjonene av taksonomien som ligger på bordet i EU nå, er det flere ting som jeg mener er problematisk. For det første er det på flere punkter ikke strenge nok miljøkrav for å få merkelappen grønn. For eksempel er kravet til CO₂-utslipp fra hydrogenproduksjon så høyt at det kan åpne for investeringer i hydrogen som produseres av fossil gass. Det kan bidra til å forlenge levetiden til petroleumsproduksjon i en tid da vi vet at vi ikke kan åpne nye felt hvis vi skal nå klimamålene.

For det andre kan taksonomien by på problemer for norsk vannkraft fordi den forskjellsbehandler mellom vind og vann. Nå kan det godt være at ting er annerledes i Europa, men vi er i Norge, og i et land der vannkraften allerede er bygd ut, med de naturkostnadene det hadde i sin tid, kan vi ikke ha insentiver som gjør det vanskeligere å ruste opp eller effektivisere vannkraften enn å bygge ut vindkraft på land, med de enorme naturkonsekvensene det har.

For det tredje er hensynet til naturmangfold i altfor liten grad tatt inn i taksonomien. Miljø er som kjent mer enn klima, det er også å ta vare på naturmangfold. En sånn taksonomi og sånne indekssystemer er nærmest en våt drøm for økonomer som ønsker å sette tall på alt mulig rart, men det er både faglig og metodisk veldig vanskelig å sette tall på naturmangfold. De verdsettelsesmetodene som finnes, fungerer kanskje bra i lærebøker og i akademiske artikler, men erfaringer som i alle fall jeg har fått tilbakemelding om fra forvaltningen når dette brukes i praksis, er at det er ganske vanskelig. Da synes jeg det er ganske skummelt at vi skal styre så store ting som investeringer etter en taksonomi og et indekssystem der vi ikke helt kan stole på at tallene faktisk forteller oss grønt eller grått, og ikke bare forteller oss de tingene vi kan telle som grønt eller grått.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:39:02]: Omstillingen til en lavutslippsøkonomi vil kreve store investeringer, og også privat kapital må bidra til reduksjon av klimagassutslipp. Et av målene i Parisavtalen er derfor å vri finansstrømmene i en mer bærekraftig retning.

Etterspørselen etter bærekraftige investeringer har økt de siste årene, og markedet for grønne investeringer er i sterk vekst i Norge og internasjonalt. Det er allikevel ikke enhetlige standarder for hva som er bærekraftig, og informasjon fra tilbydere av finansielle produkter er vanskelig å sammenligne. Det kan gjøre det krevende både for forbrukere og investorer å orientere seg i markedet. Det er det som er noe av poenget med det vi nå legger til rette for.

Lovforslaget innebærer at vi gjennomfører to forordninger som det er bred enighet om, og det er viktige tiltak for å dreie privat kapital i mer bærekraftig retning. Taksonomiforordningen etablerer et rammeverk for et felles klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter. Systemet vil gjøre det lettere for investorer å sammenligne investeringer og kan redusere risikoen for grønnvasking. Taksonomien, klassifiseringen, vil gjøre det lettere for bærekraftige norske selskaper og prosjekter å få tilgang til grønn finansiering på gode vilkår. Regelverket gir samtidig insentiver til selskaper som ønsker å omstille sin virksomhet i en mer bærekraftig retning.

Taksonomien skal videreutvikles over tid. Flere sektorer og aktiviteter vil bli omfattet. Regjeringen følger arbeidet i EU tett og jobber for å ivareta norske interesser. Tilbydere av investeringsprodukter har mer informasjon om egenskapene ved produktene enn sluttinvestorene. Derfor stiller myndighetene krav til hvilken informasjon og rådgivning finansforetakene skal gi til investorer og forbrukere. Offentliggjøringsforordningen stiller krav om at forvaltere og rådgivere skal opplyse om hvordan de tar hensyn til klima- og bærekraftsrisiko. De skal også opplyse om hvordan de finansielle produktene faktisk bidrar til å oppnå klima- og bærekraftsmål. Informasjonen vil gjøre det lettere for investorer og forbrukere å vurdere og sammenligne tilbydere og produkter, og det skal bidra til økt åpenhet og konkurranse i markedet med grønne investeringsprodukter.

Arbeidet med å legge til rette for at finanssektoren kanaliserer kapital til bærekraftige prosjekter og aktiviteter, er et viktig tiltak for å bidra til omstilling av økonomien i årene som kommer. Taksonomiforordningen og offentliggjøringsforordningen vil gjøre det lettere å sammenligne investeringsmuligheter og bidra til bedre kapitaltilgang for bærekraftige norske selskaper og prosjekter.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:55:37] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for samarbeid helt inntil akkurat nå, i en veldig hektisk budsjettid.

Jeg er glad for at vi med disse lovforslagene kommer til å sørge for innføring av pensjon fra første krone og første dag i private tjenestepensjonsordninger, og det allerede fra 2022. Dette er i tråd med et anmodningsforslag fremmet av medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Selv om det hadde vært ønskelig at denne endringen trådte i kraft for alle fra 1. januar 2022, er det av praktiske hensyn hensiktsmessig at bedriftene og pensjonsleverandørene får noe tid til å tilpasse seg de nye reglene. En rimelig overgangsperiode kan være at pensjonsordningene må være tilpasset de nye reglene innen 30. juni 2022, som altså er tidligere enn fra 2023, som var det opprinnelige forslaget.

I dag gjør vi også andre lovendringer knyttet til pensjonsmarkedet. Da er det viktig å sørge for at det skjer til beste for forbrukeren, og det gjør vi med de forslagene som flertallet fremmer her. I markedet for kommunal tjenestepensjon har regelverket skapt utfordringer knyttet til arbitrasje ved flytting av midler mellom leverandører. Kundenes felles bufferkapital blir tappet til fordel for kunder som flytter. Det løser vi nå ved å innføre et sammenslått bufferfond for kommunale tjenestepensjonsordninger. Og hva gjelder kommunal tjenestepensjon, er kunden sikret sine pensjonsmidler også ved en eventuell negativ avkastning, da pensjonen er garantert for kunden. Den nye løsningen vil legge til rette for at avkastningen blir minst like god som tidligere.

I det opprinnelige lovforslaget var det lagt til rette for at leverandørene ensidig kunne redusere utbetalingstiden for garanterte produkter, såkalte små fripoliser, som gir en utbetaling på mindre enn 1G i året. Dette ville ha medført en økning fra dagens terskel på 0,3G og også være høyere enn i Finanstilsynets høringsutkast, der terskelen var satt til 0,5G. Det må være forbrukeren selv som beslutter om hun vil ha redusert utbetalingstid på sine livsvarige ytelser. Det fremmes derfor forslag i innstillingen om å legge retten til å kreve redusert utbetalingstid hos forbrukeren, slik bl.a. LO har tatt til orde for.

Så foreslås det derfor også at terskelen settes til 0,5G for hva kunden kan kreve som samlet årlig alderspensjon fra fripolisen ved redusert utbetalingstid, og det foreslås at kunden og leverandøren i fellesskap kan avtale redusert utbetalingstid som gir årlig utbetaling opptil 1 G. Her er det kommet for dagen at det nå er diskrepans mellom merknaden fra en samlet komité og lovforslaget. Det kommer til å bli behov for justering av lovforslagene ved andre gangs behandling.

Lise Christoffersen (A) [11:59:01]: Takk til saksordføreren for et godt utført arbeid. Saken er viktig – den handler om pensjon. Saken kan virke komplisert, slik endringer i pensjon ofte er.

Arbeiderpartiets tydelige løfte ved valget var at det nå er vanlige folks tur. Det gjelder også pensjon. Denne saken bringer oss et viktig skritt nærmere målet.

I dag har over én million ansatte i privat sektor all mulig grunn til å juble. Regjeringa innfrir. Fra 1. januar 2022 innføres det endelig pensjon fra første krone for alle. Det skal ikke lenger være valgfritt for arbeidsgiverne om de vil gi opptjening for lønn opptil 106 399 kr. Nå skal all inntekt telle, også for lavere stillingsprosenter, under 20 pst., og opptjeningen starter ved fylte 13 år, ikke 20 år som i dag.

Så kan vi ta med at krav om ett års medlemskap for å få med seg opptjente rettigheter ved fratreden ble fjernet fra 1. januar 2021. De som har særlig grunn til å juble i dag, er lavtlønnede, deltidsansatte og sesongarbeidere – ofte ungdom, kvinner og studenter, helt vanlige folk.

Noen har allerede fordelen av opptjening fra første krone, og det gjelder særlig dem med høy lønn i ledende stillinger. De har dessuten ofte en langt høyere opptjeningsprosent enn minstesatsen på 2 pst. Forskjellene mellom folk blir ikke borte med dagens vedtak, men de blir mindre, og endringene blir mer i samsvar med ny alderspensjon i folketrygden.

Saken viser også et annet viktig prinsipp: Det lønner seg å være fagorganisert. Dagens vedtak er resultatet av fagbevegelsens iherdige innsats for sine medlemmer i privat sektor helt siden hovedoppgjøret i 2014. Da ble kravet utsatt til 2016, så til 2018 – uten løsning. NHO viste til lovgiver. Arbeiderpartiet og SV tok dem på ordet den gangen og fremmet lovforslag i april 2018. Da kalte arbeidsgiversida det for utidig innblanding fra Stortinget. Vi ble nedstemt, men nå står vi her med lovforslag som blir vedtatt. Det betyr at pensjon fra første krone vil gjelde alle arbeidstakere og alle bedrifter, ikke bare for dem med avtale – for nå er det loven som sier det. Fagbevegelsen har gjort jobben, også for de uorganiserte.

Saken inneholder flere forbedringer, som dels har blitt bedre ved Stortingets behandling i samarbeid med regjeringa. Fripoliseinnehavere lever et stemoderlig liv med negativ verdiutvikling. Nå kan de få kompensasjon ved overgang til fripoliser med investeringsvalg. Den enkelte kan selv beslutte redusert utbetalingstid og overføring til individuell pensjonsordning for små poliser. Bufferfond ved flytting av kommunal tjenestepensjon vil sikre fripolisene bedre enn i dag. Men det aller viktigste: pensjon fra første krone for alle.

Heidi Nordby Lunde (H) [12:02:21]: Først takk til saksordføreren, som både har bidratt til at en samlet komité står bak endringene når det gjelder små fripoliser, og også løftet inn problemstillingen knyttet til at kommunal tjenestepensjon bør ha et nøytralt og rettferdig flyttemarked.

Det første stiller Høyre seg bak. Til det siste er vi kritiske til at løsningen som innføres, overfører avkastningsrisiko fra selskapene til kundene. Vi støtter intensjonen om et nøytralt og rettferdig flyttemarked. Det bedrer konkurransen og tilbudet til kundene. Derfor fremmer Høyre sammen med Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti et eget forslag om å få en nærmere vurdering av regelverket for kommunal tjenestepensjon, som ikke overfører avkastningsrisiko til de kommunale kundene, og jeg tar med dette opp det forslaget.

Med statsbudsjettet neste år nær dobles formuesskatten. Mange må dermed ta ut utbytte, altså spise av såkornet, for å betale den skatteregningen. Samtidig økes også utbytteskatten, og dermed må det tas ut mer utbytte enn tidligere. Nå fremskyndes også forslaget om pensjon fra første krone.

Sammen med dagens usikre situasjon gir dette et sammenfall av flere omstendigheter som gjør at en krevende situasjon forverres for svært mange. På et tidspunkt da vi trenger å sikre norske arbeidsplasser, økonomisk vekst og sysselsetting, kan mange – særlig innen utsatte næringer som hotell, restaurant og reiseliv – få valget mellom å betale mer i skatt eller ansette flere. Dette kan i verste fall bremse vekst og sysselsetting, og en forutsetning for å få pensjon fra første krone er jo å ha en jobb å gå til. Akkurat nå permitteres tusenvis, og bedrifter går nok en usikker tid i møte.

La meg understreke at Høyre er for pensjon fra første krone. Da regjeringen Solberg sammen med Fremskrittspartiet foreslo å innføre dette fra 2023, var det både for å sikre at vi var ute av eller hadde kontroll på pandemien, og for å gi bedriftene mulighet til å tilpasse seg.

I tillegg foreslo vi kompenserende tiltak fra 2023, slik at særlig hotell og reiseliv skjermes og tør å ansette flere når de trenger det. Særlig de mange familieeide hotellene over hele landet må nå kanskje prioritere mellom å betale økt skatt eller betale for nye ansatte. Pensjon fra første krone forutsetter som sagt en jobb å gå til, og det er jo alle de som er deltidsarbeidende – studenter, kvinner og mennesker med løsere tilknytning til arbeidslivet – som her kan risikere å miste muligheten for å ha en jobb å gå til.

Sammen med Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmer derfor Høyre forslag om at regjeringen må vurdere midlertidige økonomiske tiltak i forbindelse med innføringen av pensjon fra første krone for å sikre både dagens arbeidsplasser og fremtidige ansettelser og å hindre brems i arbeidsmarkedet. Jeg tar med dette opp også det forslaget.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [12:05:26]: Dette er en stor dag, for i dag retter vi opp en stor urettferdighet i det norske pensjonssystemet. Fram til nå har det vært valgfritt om arbeidsgiver betaler inn pensjon for inntekter under grunnbeløpet i folketrygden, som i dag utgjør 106 399 kr.

Pensjonsopptjening fra første krone og første dag er et viktig sosialt spørsmål. Det handler først og fremst om ungdommer, kvinner, folk med små stillinger og dem som tjener dårligst, men også arbeidstakere med alminnelige lønninger har vært pensjonstapere. Systemet har bidratt til å sementere økonomiske forskjeller ytterligere, der ulikhet har blitt videreført fra arbeidslivet og inn i alderdommen. Heretter vil arbeidstakere over 13 år få opptjening fra den første oppgavepliktige kronen de tjener. I tillegg får også ansatte i stillinger under 20 pst. for første gang rett til tjenestepensjon. Det innebærer at én million arbeidstakere får bedre pensjonsopptjening.

Senterpartiet er positive til endringer i pensjonssystemet når de bidrar til bedre sosial fordeling, større insentiver til arbeid, forenkling og avbyråkratisering. Vi har derfor støttet kravet om at pensjon skal opptjenes fra første krone, og ment at en slik endring bør ha bred forankring hos partene i arbeidslivet og i Stortinget og gjennomføres på en måte som sikrer stabile og trygge pensjoner og arbeidsplasser. Det får vi nå, og det er verdt å feire.

I tillegg til det viktige prinsippet om pensjon fra første krone inneholder proposisjonen også viktige forslag knyttet til garanterte pensjonsprodukter. Senterpartiet har vært opptatt av å ivareta forbrukervernet i disse sakene, spesielt knyttet til de små fripolisene. Senterpartiet har lang tradisjon for å fremme forbrukernes interesser, og den rollen tar vi på største alvor. Vi har derfor ønsket å forsikre oss om at det bare skal gjøres endringer i regelverket dersom endringene er til kundenes beste.

Et godt forbrukervern må tilsi at beslutningen om redusert utbetalingstid for små fripoliser i så stor grad som mulig skal ligge hos forbrukeren og ikke hos leverandøren. Av hensyn til forbrukeren er komiteen derfor enig om at forbrukerens rett til å velge å redusere utbetalingstiden for små fripoliser nå utvides uten at leverandøren får den tilsvarende retten.

Videre er Senterpartiet enig i at kommunal tjenestepensjon bør ha et nøytralt og rettferdig flyttemarked, noe den ikke har hatt med dagens regelverk. For å unngå den flyttearbitrasjen dagens ordning legger til rette for, foreslås en ordning med sammenslåtte bufferfond for kommunale tjenestepensjonsordninger. Vi mener et slikt bufferfond vil bidra til mer kontinuitet i bufferfondene ved flytting av kommunale tjenestepensjonsavtaler, slik at reglene i seg selv ikke motiverer til eller er til hinder for flytting.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:08:25]: Kristelig Folkeparti er glad for at vi i dag slår fast prinsippet om pensjonsopptjening fra første krone. For Kristelig Folkeparti var det en viktig sak da vi i sin tid forhandlet på Granavolden, og vi var glade da regjeringa Solberg la fram det forslaget.

Som flere har vært inne på, vil det særlig ha betydning for dem med små stillinger – unge, studenter, kvinner og deltidsarbeidere. Det gir trygghet, det gir bedre opptjening til pensjon, og det blir mer rettferdig.

Samtidig er det, som andre har vært inne på, et forslag som ligger til behandling i dag som jeg synes er veldig dumt ikke får flertall, nemlig det vi foreslo knyttet til midlertidige økonomiske kompensasjonstiltak for bedriftene når man nå innfører pensjon fra første krone. Det er et forslag som også burde fått flertall, nettopp fordi vi er inne i en ekstra krevende situasjon akkurat nå. Med høye strømpriser, pandemi, økte skatteutgifter og nå pensjon fra første krone vet vi at for mange bedrifter vil det bli en tøff start på det nye året. Selv om forslaget sannsynligvis blir nedstemt i dag, ber jeg regjeringa og de rød-grønne partiene om å vurdere tiltak og følge den situasjonen nøye.

Når det gjelder den andre delen, fremmet vi, da vi satt i regjering, forslag om at kundene frivillig kan si fra seg rentegarantien i garanterte pensjonsprodukter mot en økonomisk kompensasjon fra selskapene. Det er et forslag som klart er til kundens fordel, og som gir en markedstest for hva rentegarantien er verd. Samtidig må det også gis forskrift som fastsetter krav til grundig opplysning fra selskapene til kundene, slik at kundene kan treffe godt informerte valg.

Det Kristelig Folkeparti derimot ikke støtter, er å overføre avlastningsrisiko fra finansnæringen til kommunene, som venstresida – av alle – vil. Vi er enig i at vi må vurdere tiltak for å sikre et nøytralt og rettferdig flyttemarked for kommunal tjenestepensjon, men vi bør ikke samtidig gjøre en slik risikooverføring. Det venstresida i dag gjør, er å vedta at kommunene skal påta seg avlastningsrisiko som i dag ligger i forsikringsselskapene. Det betyr at dersom forvaltningen i selskapene går på tap, skal kommunene måtte bære kostnadene for det – i stedet for selskapene selv.

Ei heller vil venstresida i innstillinga avvise en slik risikooverføring for garanterte pensjonsprodukter i privat sektor. Det ville overført avkastningsrisiko fra de store selskapene direkte til enkelte privatkunder. Det er ikke klart til fordel for kundene og deres pensjoner, fordi effekten er helt avhengig av selskapenes valg og markedsutviklingen. Derfor gikk også Forbrukerrådet kraftig imot det.

Til slutt vil jeg understreke at den foreslåtte adgangen for pensjonsleverandøren til å utøve fleksibilitet i tildelingen av overskudd til kundene må følges av en forskrift som er langt mer presis og konkret enn Finanstilsynets forslag, slik at man hindrer forskjellsbehandling mellom kunder og kundegrupper og mellom ulike selskap.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:11:45]: Jeg vil først takke komiteen for det gode arbeidet med innstillingen.

Forslaget om pensjon fra første krone innebærer at arbeidsgivere må gi sine ansatte pensjonssparing og minst 2 pst. av lønn fra første krone – og ikke bare for lønn over 1G, som i dag. Endringen vil gi økt minimumssparing for alle ansatte og relativt sett mest for dem med lavest inntekt. For bedriftene vil det nødvendigvis innebære at minstekravet til pensjonsutgifter øker noe.

For det andre vil det ikke lenger være krav om minst 20 pst. stilling eller fylte 20 år for ha rett til å bli medlem i pensjonsordningene. I stedet foreslås det at de ansatte skal meldes inn i pensjonsordningene når inntekten overstiger det som er rapporteringspliktig til skattemyndighetene – som hovedregel gjelder dette inntekter på over 1 000 kr.

Flertallet i komiteen mener lovendringene bør tre i kraft 1. januar 2022, men slik at bedriftene gis tid til å tilpasse pensjonsordningene innen 30. juni 2022. Jeg er enig i at det er behov for å gi bedriftene noe tid til å tilpasse seg, og jeg tar sikte på å følge opp dette i forbindelse med at lovvedtaket skal sanksjoneres og settes i kraft av Kongen i statsråd i tråd med del VI i det foreslåtte lovvedtaket.

Endringene om garanterte pensjonsprodukter vil bl.a. innebære økt valgfrihet for dem som har rett på pensjonsytelsene. Jeg har i tillegg gitt komiteen lovteknisk bistand i to spørsmål. Det ene spørsmålet gjelder å sikre at det er kundene som har det endelige ordet i en eventuelt redusert utbetalingstid for lave pensjonsytelser. Jeg mener komiteen har lagt fram et godt forslag på dette punktet.

Det andre spørsmålet gjelder innføring av det som kalles et sammenslått og kundefordelt bufferfond for kommunale pensjonsordninger. Et slik bufferfond vil etter min vurdering bidra til mer kontinuitet ved flytting av kommunale tjenestepensjonsavtaler slik at reglene i seg selv ikke motiverer til eller er til hinder for flytting. Av hensyn til forutberegnelighet for kundene og en ryddig overgang til et nytt system bør slike endringer tre i kraft fra årsskiftet. Det betyr også at flytteprosesser som er satt i gang før dette tidspunktet, bør følge det regelverket som gjaldt da beslutning om flytting ble tatt.

Lise Christoffersen (A) [12:24:13]: Bare et par kommentarer: Den ene er for så vidt mer i form av et spørsmål til representanten Ropstad, som sier at det vi foreslår om sammenslåtte bufferfond for kommunal tjenestepensjon, bidrar til å overføre avkastningsrisiko fra fellesskapet til kunder. Jeg minner om at vi snakker nå om kommunale tjenestepensjoner og ikke om privatkunder. Det er jo ikke sånn at penger i fond forsvinner, men de brukes til å utjevne konsekvensene av store svingninger i avkastning fra år til år. I dag er det også sånn.

Som Finanstilsynet sa i sitt høringssvar fra 2019, er det på papiret i dag en øvre grense på 12 pst. for det ene fondet, altså tilleggsavsetningene, og det er heller ikke mulig å sette av for negativ avkastning, men at dette i dag helt enkelt kan omgås ved å velge avsetning i det andre fondet, som handler om kursregulering. KS har jo bedt om dette selv, og formålet for de kommunene som ønsker å f.eks. avvikle egne kasser eller gå ut av KLP og over i andre selskaper, er nettopp å få økt avkastning fordi en da får en lavere premie. Men det er alle klar over at innebærer en risiko, så jeg skjønner ikke helt bekymringen til Kristelig Folkeparti og de andre borgerlige partiene her.

Så en kommentar til Heidi Nordby Lunde og at Erna Solbergs regjering ville innføre pensjon fra første krone først fra 2023, over en treårsperiode og ferdig innført i 2026 på grunn av pandemien: Jeg mener det er ganske tydelig at pensjon fra første krone var en del av Høyres valgkamptaktikk, for å overta det som tilsynelatende var venstresidas viktigste saker i valgkampen. Pensjon fra første krone var en sånn sak. Noter datoen – det kom fra regjeringa 18. juni 2021. Feriepenger til arbeidsledige var en annen. Pensjon fra første krone kunne vært fremmet av Solberg-regjeringa lenge før pandemien traff oss. Det kunne vært et bidrag fra regjeringa, lenge før pandemien, inn i oppgjørene i 2014, 2016 eller 2018. Hvorfor kom det da midt under en pandemi, 18. juni 2021, når høyresida er så bekymret for hva den pandemien har å si, og hvor vanskelig det blir for bedriftene med pensjon fra første krone fra 1. januar 2022? Dette henger ikke helt sammen – bortsett fra når en trekker inn at det faktisk var et valg tre måneder etter 18. juni 2021.

Heidi Nordby Lunde (H) [12:27:18]: Jeg skal ikke gjøre dette veldig langt, men jeg vil på det sterkeste avvise at det har med valgkamptaktikk å gjøre når Høyre går inn for både bedre pensjonsforhold, anstendig lønn og arbeidsforhold for arbeidstakere. Dette har Høyre alltid vært for, men når det gjelder innføring av pensjon fra første krone, har vi ment at det skulle være en diskusjon mellom partene i arbeidslivet, som vi så trakk ut. Jeg er fullt klar over at arbeidstakerorganisasjonene i mange år har bedt om en løsning på dette, og det valgte vi å svare ut på det tidspunktet vi gjorde, også i samarbeid med Fremskrittspartiet.

Så jeg ville bare avvise det, og jeg synes det er en litt utidig beskyldning å komme med fra Stortingets talerstol.

Lise Christoffersen (A) [12:29:31] (ordfører for sakene): Takk til komiteen for et godt samarbeid om sakene, der vi fremmer to enstemmige innstillinger.

Den første gjelder samtykke til beslutning i EØS-komiteen om å innlemme forsikringsdistribusjonsdirektivet i EØS-avtalen, og til endret gjennomføringsfrist. Utenriks- og forsvarskomiteen har gitt sin tilslutning.

Hva er det vi sier ja til? Vi snakker ikke om direkte salg av forsikringsprodukter, men om formidling av slike produkter, via bindeledd mellom forsikringsforetak og kunde. Det kan gå to veier, enten via en forsikringsmegler som opptrer på vegne av kunden, eller via en forsikringsagent som opptrer på vegne av forsikringsforetaket. En forsikringsagent kan også drive slik virksomhet som tillegg til annen hovedbeskjeftigelse. Et forsikringsforetak kan dessuten opptre som formidler av forsikringer på vegne av andre forsikringsforetak.

Formålet med direktivet er todelt, for det første å sikre forbrukerne samme beskyttelsesnivå enten salg av forsikringer skjer direkte eller via en formidler, for det andre å sikre likere konkurransevilkår for de to formene for salg av forsikringer, direkte eller via formidler, megler eller agent.

Direktivet stiller krav til forsikringsformidlerne. De skal være registrert i hjemlandet og oppfylle krav til egnethet når det gjelder kvalifikasjoner og vandel, god forretningsskikk, kvalitet i rådgivning og kundebeskyttelse i form av informasjonskrav og ved interessekonflikter. Det stilles krav til sanksjoner, enten administrative eller strafferettslige. Det er også regler for filialetablering og grensekryssende virksomhet.

Direktivet er et minimumsdirektiv. Det betyr at det ikke er til hinder for strengere nasjonal lovgivning, om vi skulle ønske det.

Innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen krever lovendring. Direktivet berører tre lover. Stortinget inviteres i dag til å fatte vedtak om ny lov om forsikringsformidling og enkelte lovendringer i finansforetaksloven. Så ligger forslag til endringer i forsikringsavtaleloven til behandling i Stortingets justiskomité, som fremmer sin innstilling på et senere tidspunkt.

Helt til slutt har komiteen gjort en mindre justering i § 3-4 bokstav a i forslaget til lov om forsikringsformidling, ved at samvirkeforetak er lagt til opplistingen av foretak som kan registreres som forsikringsformidlere.

May Britt Lagesen (A) [12:33:47] (ordfører for saken): Jeg skal fatte meg i korthet.

Saken handler om å gi samtykke til å sette i kraft en protokoll til endring av skatteavtalen av 24. april 2014 mellom Norge og Belgia for å unngå dobbeltbeskatning. Det er tatt inn flere mindre endringer i tilleggsprotokollen, men i stort handler dette om tre endringer som ivaretar minimumsstandarden for avtalen, og så er det en ny og viktig bestemmelse, som har til hensikt å motvirke misbruk av skatteavtalen.

Det er en enstemmig finanskomité som tilrår Stortinget å samtykke i å sette i kraft protokollen til endring av avtalen.

Dette er min første saksordførersak. Jeg har forstått det sånn at det er god kutyme å takke komiteens medlemmer for godt samarbeid, så jeg takker komiteens medlemmer for et veldig godt samarbeid.

Grunde Almeland (V) [12:36:28] (komiteens leder): Jeg vil starte med å takke komiteen for samarbeidet om å få ferdig en budsjettinnstilling til tross for relativt korte frister og hektiske uker. Dette er en tid hvor vi vet at mange familier har det svært trangt, enten det handler om økte kostnader, som strøm, eller frykten for nok en runde med permitteringer og usikkerhet om arbeid. Derfor er det viktig at vi har gode, solide ordninger for alle familier.

For Venstre er det viktig at alle barn vokser opp med minst like stor frihet som det vi har i dag. Mulighetene dine skal ikke bli begrenset av hvilken familie du vokser opp i, hvem du blir glad i, eller hvilket kjønn du har. Derfor er Venstre opptatt av at barna våre skal få vokse opp i trygge familier med rom til å ta gode valg. Budsjettet fra regjeringen utgått av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti for 2022 er et sterkt familiebudsjett med økte overføringer til barnefamiliene og omdisponeringer som tydeliggjør familienes avgjørende rolle for barna i samfunnet.

Gjennom de siste åtte årene har Venstre vært med på å sørge for at vi har en historisk satsing på barnefamiliene og det å gi alle barn en god barndom. Innsatsen har særlig vært rettet mot å styrke barnefamiliers økonomi, barn i familier med vedvarende lavinntekt, et bedre barnevern og en ytterligere styrking av opptrappingsplanen mot vold og overgrep, for å nevne noe.

Jeg er glad for at budsjettforslaget vårt har en rekke viktige tiltak for å sikre at likestillingsarbeidet fortsatt går framover. Men det er en seig kamp. Det handler om holdninger og store strukturelle endringer som det viser seg er vanskelig å snu over natten. Vi må fortsatt ta nye virkemidler i bruk.

Venstre mener at tredeling av foreldrepermisjonen og den historisk høye fedrekvoten er et av de viktigste likestillingspolitiske tiltakene vi har gjennomført i nyere tid. Hvis folk skal være likestilte på skolen, på jobb og i samfunnet for øvrig, må de også være likestilte hjemme. Men tredelingen i seg selv er ikke nok. Derfor er jeg glad for at vi i budsjettet vårt for 2022 foreslo at alle fedre med opptjent rett til foreldrepenger skal få muligheten til å ta ut åtte uker med foreldrepenger uavhengig av om mor er i jobb eller studier. I tillegg kommer fri utsettelse av foreldrepenger, som er innført fra oktober i år, slik at foreldre selv kan bestemme når de skal ta ut foreldrepenger innen barnet fyller tre år. Det er et viktig grep for reell likestilling. Samtidig legger det grunnlaget for at vi kan ha en familiepolitikk som støtter opp om familielivet og bidrar til at familiene faktisk har frihet og mulighet til å organisere sitt eget liv.

Alle barn og unge fortjener en trygg og god oppvekst. Derfor har det vært viktig å øke flere av de sentrale støtteordningene, bl.a. barnetrygden – som ble økt for første gang på 20 år – og engangsstønaden, som er doblet siden 2013. Det er innført gratis kjernetid i barnehage, redusert foreldrebetaling i SFO og gratis SFO til elever med særskilte behov fra 5. til 7. trinn og for familier med lav inntekt i utvalgte kommuner.

Venstre vil at alle barn skal ha mulighet til å delta på faste, organiserte aktiviteter uavhengig av foreldrenes økonomi. I budsjettet vårt for 2022 foreslo vi en nasjonal ordning for fritidskortet som innebar at om lag en tredjedel av alle barn og unge i målgruppen får et fritidskorttilbud allerede fra høsten 2022. Deltakelse på fritidsaktiviteter er et viktig bidrag for at barn og unge opplever mestring, får venner og blir inkludert i samfunnet. Derfor mener jeg det er trist at denne ordningen nå avsluttes brått og brutalt av den sittende regjeringen.

Skal alle barn ha en trygg oppvekst, beskyttet mot vold og overgrep, er vi avhengige av at samfunnet stiller opp også for dem som har det aller vanskeligst hjemme. Derfor er jeg glad for at vi i reformen for barnevernet, som trer i kraft fra neste år, gir kommunene et større ansvar for barnevernet. Med denne reformen ønsker vi å styrke det forebyggende lokale arbeidet i barnevernet. Det er viktig at flere barn får hjelp til riktig tid – og ikke for sent. Derfor mener vi at en lokal tilpasning av det forebyggende arbeidet er en god måte for å styrke fagligheten og rammene rundt tiltakene som må gjøres i kommunen, sammen med alle de andre satsingene, der kanskje kompetansesatsingen er mest sentral.

Jeg vil avslutte med å si at dette blir et krevende budsjettår. Jeg ser fram til alle diskusjonene vi må ha om hvordan vi også skal kompensere familier framover.

Tobias Hangaard Linge (A) [12:41:52]: En av de viktigste oppgavene vi som politikere har, er å sikre tryggheten i hverdagen til folk – trygghet for tak over hodet og mat på bordet, trygghet for en god og stabil jobb å gå til, trygghet for framtiden og trygghet for familien.

De siste årene har vi sett en dårlig utvikling, der ulikhetene i landet vårt øker. Forskjellene mellom dem som har minst, og dem som har mest, blir stadig større, og til vår store fortvilelse har den avgåtte Solberg-regjeringen konsekvent brukt feil medisin for å stoppe utviklingen.

Store forskjeller rammer alle, men hardest rammet er det alltid barna som blir. Derfor er jeg veldig glad for at vi nå har en ny regjering, som har som en av sine viktigste oppgaver å redusere forskjellene mellom folk og gi alle barn som vokser opp, de samme gode mulighetene, uavhengig av om man vokser opp på østkanten eller vestkanten, eller om man er sønnen til renholderen eller datteren til advokaten.

Det er derfor

• vi senker skattene på gjennomsnittlige inntekter og øker dem på høye; det gir vanlige familier større pusterom, samtidig som vi får en bedre omfordeling,

• vi senker prisene for barnehageplass og innfører gratis halvdagsplass på SFO for alle førsteklassinger,

• vi styrker utlånsordninger for idretts- og fritidsutstyr for barn gjennom BUA,

• vi gir full momskompensasjon til frivillige foreninger og organisasjoner, som vil bidra til senke terskelen for å delta i idrett og kultur.

Det bør med andre ord ikke være noen tvil om hvor ambisjonsnivået ligger for den nye regjeringen.

Jeg startet dette innlegget med å snakke om viktigheten av å sikre trygghet i hverdagen til folk. Det er nettopp trygghet for familien og dem vi har kjær, vi tenker på når vi nå går i gang med en etterlengtet og viktig styrking av barnevernet. Rundt om i landet vårt lever det familier som har ulike utfordringer i hverdagen, og som trenger at fellesskapet stiller opp.

Våre ambisjoner i Hurdalsplattformen er klare. Vi skal ha et barnevern som legger barnets beste til grunn. Derfor går vi inn for en kvalitetsreform som skal sikre en hensiktsmessig organisering, økt kompetanse og gi de ansatte mer tid og tillit i møte med barna.

Mer penger til kommunene, samtidig som vi faser ut de kommersielle aktørene, betyr at hver krone som går til barnevernet, skal gå til tjenesten. Det gir større rom for økt bemanning, noe som gir oss mulighet til å styrke både ettervernet og den psykiske helsehjelpen som vi er helt avhengig av for å ha en vellykket barnevernstjeneste.

I dag er det dessverre slik at barnevernet for mange kan framstå som «kommunens hemmelige tjenester», som ingen vet hvor er, eller hva de faktisk gjør, som folk frykter framfor å se nytten av. La meg være helt klar: Barnevernet skal være til hjelp for både barn og foreldre som befinner seg i en krevende situasjon, en tjeneste som ser både barn og foreldre, og som vet viktigheten av å løse utfordringer i hverdagen på lavest mulig nivå.

Det krever at det gjøres en innsats fra både stat og kommune for å sikre åpenhet om hvilke tjenester barnevernet tilbyr, at de folkevalgte får god opplæring, og det krever at vi våger å se på tjenesten med et kritisk blikk når det er behov for det. For det er ingen hemmelighet at Norge har høstet kritikk for sitt barnevern, og er mange ganger, senest nå i helgen, dømt av FNs menneskerettskommisjon for brudd på menneskerettighetene. Det var med den bakgrunnen at vi i opposisjon fremmet et forslag der vi ba den daværende regjeringen om å sette ned et utvalg for å se på og bedre rettsikkerheten i barnevernet. Representanten Ropstad, som var ansvarlig statsråd på den tiden, satte ned et utvalg, men snevret inn mandatet fra det Stortinget eksplisitt ba om. Det sier noe om hvor lite alvorlig den forrige regjeringen tok rettssikkerheten til sårbare barn. Heldigvis har den nye regjeringen med statsråd Toppe i spissen nå startet arbeidet med å rette opp den avgåtte regjeringens feil, og utvalget har nå fått et nytt mandat i tråd med det Stortinget faktisk vedtok.

Høstens valg viste oss at landets befolkning ville ha en ny og mer rettferdig retning for landet vårt. Vi er allerede godt i gang med å oppfylle målene vi satte oss i Hurdalsplattformen, og vi kommer til å bruke hver eneste dag framover til å gjøre livet og hverdagen til folk så god som overhodet mulig.

Turid Kristensen (H) [12:46:51]: Familier er ulike, og regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett legger opp til at vi skal kunne gi alle familier et godt utgangspunkt for familielivet, til gode levevilkår og til at den enkelte skal kunne delta i samfunnet. For Høyre er det viktig å anerkjenne at barn og familier er forskjellige og har ulike behov, og at familiepolitikken må ta utgangspunkt i familiene og hva de trenger. Hverdagen og logistikken kan være krevende for mange, men familiene vet best hva som fungerer for dem. Derfor må vi gi familiene fleksibilitet og mulighet til å ta valg som passer deres hverdag. Da handler det om å styrke, ikke styre, familiene. Da handler det om at beslutningene om organisering av familielivet hører hjemme rundt kjøkkenbordet, ikke rundt Kongens bord.

De fleste barn i Norge vokser heldigvis opp i en trygg familie med gode økonomiske kår, og ulikheten i Norge er liten sammenliknet med andre land. Samtidig er det familier som har så lav inntekt at det begrenser deres muligheter til å delta i samfunnet på en fullverdig måte. Dette rammer barna og kan ha konsekvenser for dem i lang tid framover.

Regjeringen Solberg tok disse utfordringene på alvor og la bl.a. fram en egen strategi for barn som lever i fattigdom – den første i sitt slag. Målet for strategien var å redusere forskjeller mellom barn og unge når det gjelder muligheten til å delta og utvikle seg, og å forebygge at levekårsutfordringer går i arv.

Regjeringen Solberg la også fram en egen samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier for å gi unge bedre muligheter til å fullføre utdanningsløp, delta i fritidsaktiviteter og rett og slett bo trygt og godt.

En oppvekst i en familie med vedvarende lave inntekter innebærer ofte sammensatte utfordringer, og det er derfor helt nødvendig med en bred og samordnet innsats på tvers av departementer og tjenester. Denne innsatsen håper jeg den sittende regjeringen vil videreføre.

Vi vet at for mange er småbarnstiden den tiden i livet hvor familiene oftest har trang økonomi og mest bekymringer rundt det å få endene til å møtes. Derfor sørget regjeringen Solberg for for første gang på over 20 år å øke barnetrygden for de minste barna. Også engangsstøtten til foreldre ble økt betraktelig. Det er viktig for alle familier, men betyr aller mest for dem som har minst fra før. Barnetrygden ble økt i tre omganger, og det er brukt over 3 mrd. kr på dette. Men kanskje viktigere: Dette historiske løftet for barnefamiliene utgjør til sammen 8 200 kr mer i året for barn mellom 0 og 6 år, noe som utvilsomt betyr mye for mange familier og for mange barn.

Selv om kombinasjonen av små barn og starten på arbeidslivet gir trangere økonomi for mange familier, er det ikke slik at familier med større barn ikke trenger støtte. Fritiden til barn og unge er ofte mer organisert i dag enn tidligere, og vi vet at eldre barn ofte har mer behov for aktiviteter utenfor hjemmet. Disse aktivitetene kan ofte koste penger.

Alle barn skal ha mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, helt uavhengig av foreldrenes økonomi. Det å være en del av gjengen og kunne delta på samme arena som andre barn er veldig viktig for å kjenne tilhørighet og mestring, for å kunne utvikle sosiale ferdigheter, få vennskap og bygge nettverk. Og det er veldig viktig for å forebygge utenforskap. Derfor innførte regjeringen Solberg fritidskortet, som skulle dekke avgiften for fritidsaktiviteter for barn mellom 6 og 18 år. Ordningen er nå godt i gang i 24 kommuner. Det ble foreslått å bevilge penger slik at den kunne rulles ut i flere kommuner allerede nå, og planen var å starte utrulling av ordningen i alle landets kommuner senere i år, for å sørge for at alle barn, uansett hvor de bor og vokser opp, skulle få bedre muligheter til en inkluderende og meningsfull fritid, for at alle familier skulle få mulighet til å la sine barn og unge delta på fritidsaktiviteter.

Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge er også en viktig ordning for å sikre inkludering og deltakelse, og bevilgningen til denne er økt fra om lag 100 mill. kr i 2014 til nesten 360 mill. kr i 2021. I årets forslag til statsbudsjett foreslo regjeringen Solberg å slå sammen de tre eksisterende ordningene til én og å øke budsjettrammen med 35 mill. kr. Dette forslaget er videreført av dagens regjering, og det synes jeg er veldig bra. Det som er uforståelig, er at dagens regjering samtidig ønsker å skrote ordningen med fritidskortet uten å styrke den nasjonale tilskuddsordningen tilsvarende eller få på plass en annen ordning som kan kompensere for denne.

Jeg kan godt ha forståelse for at ulike regjeringer, ulike partier, har forskjellige ønsker om hvordan vi skal nå et mål. Målet om å inkludere barn og unge og gi dem gode muligheter til å delta på fritidsaktiviteter opplever jeg at vi deler tverrpolitisk i denne sal. Det jeg ikke forstår, er at dagens regjering i realiteten fjerner over 300 mill. kr som skulle gå til dette i 2022, og også ønsker å skrote ordningen fullstendig høsten 2022 – og det uten å ha på plass noe som faktisk kan erstatte fritidskortordningen.

Budsjettforslaget fra dagens regjering innebærer som sagt en økning på 50 mill. kr, men dette oppveier på ingen måte kuttet på over 300 mill. kr – spesielt ikke når disse 50 mill. kr skal kunne gå både til tiltak til erstatning for fritidskortet og f.eks. til andre formål som økt støtte til utlånsordninger m.m. Pengene kommer ikke til å strekke til. Det hjelper fint lite å si at man ønsker å sørge for at alle barn og unge skal kunne delta i fritidsaktiviteter – uten samtidig å ha på plass en ordning som erstatter dagens ordning, uten å bevilge penger som kan sørge for at vi når det målet vi sier vi er tverrpolitisk enige om. Dette er rett og slett å føre familiene bak lyset, og det er veldig synd, for dette går ut over barn og unges muligheter til å få en inkluderende og meningsfull fritid.

Over til et annet tema, som også er et viktig familiepolitisk tema: Det handler om at velfungerende familier er det som gir barn trygghet og tilhørighet og gir dem rom for utvikling og trivsel. Foreldrestøttende arbeid og gode samlivstiltak er derfor viktige elementer i Høyres familiepolitikk. Verdens helseorganisasjon vurderer foreldrestøtte som et av de viktigste forebyggende tiltakene for å redusere vold, overgrep og omsorgssvikt. Foreldreveiledning og støtte handler ikke bare om å trygge foreldrene til barnets beste, men det er også en måte å sikre barnets rettigheter på.

Solberg-regjeringens strategi «Trygge foreldre – trygge barn» og tiltakene i strategien var en viktig del av arbeidet med å styrke foreldrestøttefeltet. Familievernet er også styrket med over 190 mill. kr under regjeringen Solberg. Mange familier kan i ulike faser trenge støtte for å være en god forelder og eller for å ha et godt parforhold. Regjeringen Solberg etablerte derfor et tilbud om samlivskurs for førstegangsforeldre og foreslo å videreføre det tilbudet og også tilskuddet til de ordinære samlivskursene. Pilotprosjektet med foreldrestøtte til foreldre med tenåringer ble foreslått utvidet til flere kommuner.

Det var derfor med stor undring jeg registrerte at regjeringspartiene foreslo å kutte støtten til samlivstiltak med nesten 15 mill. kr. Jeg har forståelse for at ikke alle pengene ble brukt i år på grunn av pandemien, og det kan selvfølgelig bli utfordringer også i 2022, men det kan også bli ekstra behov i 2022 nettopp fordi vi står i en pandemi som rammer de sårbare barna ekstra hardt, og også fordi færre har fått hjelp den siste tiden.

Enda større ble min forundring da jeg registrerte at regjeringspartiene i sin budsjettavtale med SV kuttet de resterende nesten 15 mill. kr til tiltakene. Det er utradert. Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig å få et budsjett til å gå opp, vi har også sittet i den situasjonen, men å fullstendig kutte tilskudd til tiltak som er så viktige for så mange – ikke minst for barn og unge som lever i familier med utfordringer – og tiltak som faktisk kan forebygge at slike utfordringer oppstår, er for meg helt uforståelig. Kommunene og familievernet er de viktigste aktørene når det gjelder støtte til foreldre, men også frivillig sektor og andre tilbydere spiller en viktig rolle. Tilbydere av slike kurs, som den ideelle stiftelsen Modum Bad, forteller at når tilskuddet nå fjernes, vil prisen for kursdeltakelsen måtte økes. Det betyr at det vil være færre som vil ha mulighet til å benytte seg av kursene, færre som vil få hjelp til å forebygge problemer som vil kunne ramme barn og unge.

Det er vel ikke så sannsynlig, men jeg har et ørlite håp om at disse kuttene faktisk var et arbeidsuhell, og at regjeringspartiene og SV vil innse at det ikke er her de skal spare for å få budsjettet til å gå i hop. Dette vil gå ut over noen av de mest sårbare i vårt samfunn, sårbare barn og unge. Jeg håper derfor at regjeringspartiene og SV vil tenke seg om, og at disse kuttene vil bli reversert i revidert nasjonalbudsjett. Jeg håper at regjeringen og SV vil sørge for at et usosialt kutt som dette ikke blir stående. Familiepolitikken er til for alle familier, men vi – som politikere – har et ekstra ansvar for de mest sårbare blant oss. Det ansvaret synes jeg ikke regjeringspartiene og SV tar når de kutter et så viktig tilbud som dette. Men i disse fine førjulstider, selv om det er korona, håper jeg man innser at dette er noe man må tilbakeføre.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [13:06:19]: Selv om det for tiden er krevende for de fleste, med høye strømpriser og ny nedstengning på grunn av pandemien, er heldigvis Norge fortsatt et av verdens beste land å bo i. Vi skårer høyt på ulike internasjonale indekser, velferdsstaten er velutviklet, og verdier som likestilling, ytringsfrihet, tillit og toleranse står sentralt og bidrar til et godt demokrati. Men vi må jobbe aktivt for å beholde det sånn, og da er det viktig at befolkningen opplever at nasjonalstaten er til for dem, og at skattene og avgiftene de betaler, går til gode formål og ikke til skattekutt for de rikeste eller rett i lommen på store internasjonale selskaper. Det er viktig at alle har tilgang på de samme offentlige tjenestene uansett hvor i landet de bor, og det er viktig at vi har velferdsordninger som fungerer mest mulig etter hensikten.

Det er også en slik utjevnende og tillitsbasert politikk den nye regjeringen ønsker å føre de neste fire årene, noe som kommer tydelig fram i Hurdalsplattformen – og også i vårt forslag til budsjett sammen med SV, hvor vi selv på bare få uker har klart å gjøre justeringer som viser riktig vei. Vi har vel å merke ikke hatt tid og anledning til å gjøre så grundige og helhetlige vurderinger og prioriteringer som i en normal budsjettprosess, men at det nå er en ny kurs, merkes – ikke minst når det gjelder kommuneøkonomien.

Kommunene, som er så viktige for tjenestetilbudet til folk, får 2,5 mrd. kr mer å rutte med etter vår justering, noe som helt klart vil ha mye å si for tjenestetilbudet. Ikke minst vil det ha betydning for mulighetene det kommunale barnevernet har til godt å implementere den nye barnevernsreformen i 2022. Heldigvis gir regjeringen i budsjettet også kommunene et ekstra år på å omstille seg i forbindelse med reformen, noe som er helt nødvendig.

Vi styrker både kommunenes økonomi og ikke minst økonomien til familier som får sosialstønad, ved i dette budsjettet å sørge for at barnetrygden skal holdes utenfor sosialstønaden. I vårt budsjettforslag har vi også en rekke andre tiltak som vil gjøre hverdagen enklere for barnefamiliene, ikke minst de som ikke har så god råd. Vi reduserer maksprisen i barnehagene, staten kommer med en egen satsing på ressurskrevende brukere, brillestøtten kommer tilbake, arbeidet med en tannhelsereform igangsettes, og vi innfører gratis halvdagsplass i SFO for førsteklassinger.

Vi styrker budsjettene til barne- og ungdomsorganisasjonene med 4 mill. kr og gir frivilligheten og idretten 150 mill. kr og full momskompensasjon – et gode for alle barn og unge. Og vi utvider og putter på hele 85 mill. kr ekstra i ordningen for inkludering av barn og unge – ikke bare 50 mill. kr, som Høyre sa her. Dette går til utlånsordninger som BUA og Skattkammeret. Det kan gå til kontingentkasser som kommunene har rundt om, eller til andre gode tiltak, som ulike fritidskortløsninger, som allerede finnes og brukes av mange kommuner som er langt framme teknisk, og som treffer de barna som behøver det mest – og langt bedre enn det fritidskortet som forrige regjering så vidt var i gang med å rulle ut.

Det byråkratiske og ikke minst ekstremt kostbare tiltaket – vi snakker om 1,7 mrd. kr – var vi i Senterpartiet i utgangspunktet litt positive til, men det viser seg at det ville ta lang tid å få på plass, utvidelser regjeringen Solberg la opp til, vil fortsatt omhandle bare noen få kommuner, og så har heller ikke barn og unge vist seg å nyttiggjøre seg fritidskortet der det nå finnes. 50 mill. kr står igjen på ordningen i 2021. Vi mener vi derfor kan bruke pengene på mye mer treffsikre tiltak enn denne universelle ordningen.

For regjeringen er det ikke et ønske med en utvikling der en stadig større andel av offentlige velferdstjenester eies og drives av kommersielle konsern. Vi vil heller styrke fellesskapsløsningene og jobbe for at ansvar og drift skal være mest mulig i det offentlige og i den ideelle sektoren. Derfor styrker vi institusjonsbarnevernet med 150 mill. kr neste år, både fordi det trengs og også som et ledd i å få til en omstilling der offentlige og ideelle tar over for store kommersielle konsern på dette feltet. For barn i barnevernet trenger god koordinering og nok ansatte med kompetanse, noe som anbudskonkurranser og fokuset på profitt i de store barnevernskonsernene ikke bidrar godt nok til.

Utviklingen av et enda bedre barnevern er for øvrig en hovedsatsing i Hurdalsplattformen. Siden fosterhjem er det mest brukte omsorgstiltaket når barn ikke kan bo hjemme, blir rekruttering og utvikling av gode, stabile fosterhjem også en viktig oppgave framover. I Hurdalsplattformen prioriterer vi fosterhjemmene, og vi er i gang med arbeidet med en ny fosterhjemslov. Jeg vil derfor avslutningsvis benytte anledningen til å invitere alle partiene på Stortinget til å bidra konstruktivt i arbeidet med den.

Silje Hjemdal (FrP) [13:22:24]: For Fremskrittspartiet er det avgjørende å snakke om familienes valgfrihet når vi diskuterer familiepolitikk. Derfor hadde jeg også i en tidligere replikkrunde – som mange fikk med seg – en oppfordring til Høyre om å avvikle tredelingen av foreldrepermisjonen. Vi ser i dag at veldig mange kvinner føler seg mer eller mindre tvunget til å gå ut i ulønnet permisjon, noe som tjener verken kvinnene, familiene eller – kanskje aller minst – barna. Jeg håper at flere i salen tenker seg nøye om, også utenom budsjettprosessene, når vi i året som kommer skal behandle saker som angår familiene. Vi er nødt til å regulere mindre når det gjelder familier – ikke mer.

Ellers har en viktig satsing for Fremskrittspartiet på barne- og familiefeltet vært innsatsen mot vold og overgrep. Jeg har utfordret ulike statsråder, spesielt justisministeren – som ikke er her i dag – på hva regjeringen faktisk ønsker å gjøre, kanskje spesielt for de aller minste. Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative budsjett å styrke innsatsen mot vold og overgrep med 100 mill. kr. Vi vet at vi er alene om det i dag, men jeg har likevel et håp om at det er noe som også den nye regjeringen vil prioritere. Om det ikke nødvendigvis er penger i dette budsjettet – noe som er litt skuffende – er det lov å håpe på i neste runde.

Representantene fra regjeringspartiene trekker fram at man satser på barnevernet. Jeg er veldig skeptisk til holdningen man har overfor private aktører. For Fremskrittspartiet har det viktigste alltid vært at familiene får hjelp, og ikke minst at barnet får best mulig hjelp – ikke hvem som leverer tjenestene. Derfor er det veldig bekymringsverdig å se hvordan man omtaler bl.a. private aktører innenfor barnevernet når man snakker om dette. I den sammenheng ønsker Fremskrittspartiet å styrke kompetansen i barnevernet ytterligere. Vi mener at det er viktig, uansett hvem som leverer tjenestene. Derfor har vi et forslag i vårt alternative budsjett om at vi skal gjøre dette med 40 mill. kr neste år.

Representanten fra Senterpartiet snakket bl.a. om fosterhjem – hvis jeg ikke husker helt feil – og det synes jeg er bra. Det er mange saker å ta fatt i når det gjelder fosterhjem. I samtlige kommuner har det vært et stort behov for fosterhjem og for å få mennesker til å stille opp og åpne hjemmet sitt. Da har jeg en særlig understrekning – som man også kan lese i budsjettinnstillingen – som går på dette med søsken i fosterhjem. Selv om kanskje ikke alle var med og støttet Fremskrittspartiets merknad om dette, håper jeg virkelig at dette er noe en samlet komité kan stå bak, da vi vet at dette betyr mye for mange.

Jeg har kritisert den nye regjeringen i ganske mange flater fordi de fjernet fritidskortet før det var utrullet. Jeg synes det er utrolig dumt, men det er greit, nå har de prioritert sånn. Vi prioriterer annerledes i vårt budsjett, i tillegg til at vi bl.a. styrker BUA med 15 mill. kr.

Helsekartlegging er det nå kommet en sak om. Det var litt usikkert om denne regjeringen ville legge fram saken eller ikke, men nå har den i hvert fall kommet. Dette prioriterer også Fremskrittspartiet i sitt budsjett. Jeg synes det er litt merkelig at regjeringspartiene ikke legger inn mer penger til dette, ettersom det i hvert fall tidligere har vært en uttrykt holdning i denne salen om at alle er enig i at dette skal på plass. Men da bør også pengene ligge klare, og her mangler det noe, etter hva jeg kan se i innspillene vi har fått i budsjetthøringen.

Ellers kan jeg kort si at Fremskrittspartiet fortsetter å kutte i sløseriet. Vi kutter bl.a. i engangsstønad og kontantstøtte for neste år i vårt alternative budsjett.

Kathy Lie (SV) [13:35:17]: Kampen mot fattigdom og økte forskjeller er vår hovedprioritering og skal være en rød tråd i alt vi gjør. I dette inngår kampen for familiene og barnas oppvekst og hverdag.

Et viktig virkemiddel for å gjøre barnas hverdag bedre er barnetrygden. Barnetrygden har stått stille i altfor mange år, og SV mener det nå er på høy tid å øke barnetrygden for alle barn, ikke bare for de minste. Derfor foreslår vi i vårt alternative budsjett å øke barnetrygden for barn fra 6 til 18 år og innføre søskentillegg for spesielt å styrke flerbarnsfamiliene, og vi foreslår også en minsteytelse i foreldrepengene på 2G for å ivareta foreldre med svak tilknytning til arbeidslivet.

I dette budsjettforliket er vi glad for at vi har sørget for å stanse avkorting av barnetrygden for dem på sosialhjelp, med en lovendring om kompensasjon til kommunene fra 1. september. Jeg får mange tilbakemeldinger om dagen fra kommunestyrerepresentanter rundt i landet som nå får gjennomslag for å stanse avkortingen allerede fra 1. januar, fordi de ser at dette kommer. Dette sammen med en rekke andre utjevnende tiltak i arbeids- og sosialbudsjettet, utdanningsbudsjettet og helsebudsjettet vil gjøre en stor forskjell som mange familier med dårlig råd vil merke.

Tilskuddsordningen for å inkludere barn og unge er en av disse ordningene som vil bidra til at flere barn og unge kan delta i fritidsaktiviteter, ved at kommunene kan søke støtte til reduserte deltakeravgifter og til å utvide ordningene med gratis utlån av fritidsutstyr. Denne posten økes nå med hele 85 mill. kr.

Vi har også i dette budsjettet økt grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene, som er en bærebjelke i demokratiet, i tillegg til å være et fristed der barn og unge kan følge sine egne interesser og bestemme over sin egen hverdag.

Regjeringen og SV er enige om at barnevernet skal være til for å hjelpe barn, ikke for å tjene penger. I dette budsjettet styrker vi det statlige barnevernet for at barnevernet skal kunne øke både kapasitet og kompetanse. Vi er også enige om å satse på langsiktige avtaler med ideelle aktører. Vi har et mål om å fase ut de kommersielle aktørene, for alle pengene skal gå til barna, ikke til profitt for selskapene. Men vi innser at dette ikke er gjort over natten, og at vi må sørge for at barna har et forsvarlig tilbud hele veien.

SV foreslo også i vårt alternative budsjett tilskudd til brukerråd hvor barna er representert, og et program for barns medvirkning og kunnskap i barnevernet. Vi mener det er viktig at barna høres. Dette får vi jobbe videre med.

Dette er også et godt budsjett for likestilling og ikke-diskriminering og for arbeidet mot rasisme og hatefulle ytringer. Her styrker vi både kvinners og menns rettigheter, med økte bevilgninger til kvinneorganisasjonene og til opprettelse av et mannsutvalg, og vi styrker også det regionale likestillingsarbeidet.

Noen mener at vi er likestilte i Norge, og at det ikke er nødvendig med tiltak eller markeringer. Noen vil endog avskaffe kvinnedagen 8. mars. Ja, vi er kommet langt i Norge, men stadig ser vi at det fortsatt er store forskjeller og utfordringer. Det så vi ikke minst da vi fikk skattelistene her om dagen, hvor bare 5 av 100 på inntektstoppen er kvinner. Vi vet også at kvinner jobber mye mer deltid enn menn, og at såkalt typiske kvinnesykdommer stort sett har lavere status enn andre sykdommer.

Vi vet også at kvinner mye oftere utsettes for seksuelle overgrep og vold. Det er et stort samfunnsproblem og kan gi de utsatte store helseutfordringer over lang tid. Vi er derfor glad for at vi styrker budsjettet til incest- og voldtektssentrene og til Krisesentersekretariatet. Vi reverserer Solberg-regjeringens forslag om å fjerne tilskuddsordningen til organisasjonene som jobber mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer, og styrker tilskuddene til disse viktige organisasjonene. I tillegg styrker vi også tilskuddsordningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.

SV mener det er viktig å se alle disse tiltakene i sammenheng. Det handler om å bekjempe diskriminering, vold og trusler mot alle, uavhengig av kjønn, kjønnsidentitet, seksuell legning og etnisitet. Det handler om kampen for et rausere og mer inkluderende samfunn.

Velgerne har gitt oss et sterkt rød-grønt mandat. Gjennom budsjettforhandlingene mellom regjeringen og SV har vi kommet fram til en rausere og mer omfordelende retning for landet. Men vi har mer på lager. I SVs alternative statsbudsjett har vi flere kraftfulle satsinger som vi ikke fikk gjennomslag for i denne omgangen, men heldigvis kommer det flere budsjettforhandlinger i tiden framover. Det ser jeg fram til.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:48:20]: Barne- og familiebudsjettet er et av de viktigste, hvis ikke det viktigste, budsjettet vi vedtar her på Stortinget. Det er det budsjettet som satser på ungene, som satser på familiene, på dem som trenger en ekstra hånd, og på dem som er ekstra sårbare – fordi ingen familier er like, og ingen unger er like. Ulike tider krever ulike løsninger. Det er derfor det er så viktig at politikken som føres, er mangfoldig, sånn at den treffer flest mulig, for livet blir ikke alltid slik vi hadde trodd og sett for oss. Som småbarnspappa synes jeg hverdagen kan bli litt vel hektisk og heseblesende innimellom. Men vi er to foreldre, og vi har to barn. De foreldrene som helt alene gjør en jobb for to, beundrer jeg, og de er virkelig noen hverdagshelter.

Starten vi gir ungene våre, har så mye å si for hvordan livet senere blir for dem. Det er derfor vi i Kristelig Folkeparti har kjempet og økt barnetrygden med 8 200 kr for de yngste ungene. Det er derfor vi har innført fritidskortet, for å gi barn og unge mulighet for å delta på fritidsaktiviteter, for vi vet at det er så viktig for ungdommene. Det er derfor vi har satset på samlivskurs for førstegangsforeldre, og det er derfor vi kjemper for kontantstøtten og valgfriheten. Vi investerer alltid de store pengene i de små ungene, enten vi er i posisjon eller i opposisjon, for det som er bra for ungene, er også bra for samfunnet.

Det er mye bra i de rød-grønnes budsjett som vi i Kristelig Folkeparti også er enig i. Blant annet synes jeg det er bra at en styrker bemanningen i institusjonene i barnevernet. Det er viktig, spesielt for sårbare barn. Men for å være ærlig er det andre ting jeg stusser over – ja, som jeg direkte er skuffet over. De kutter i kontantstøtten, og min frykt er at det bare er en start fordi en ønsker å kutte mye mer. De kutter videre i samlivstilbud for førstegangsforeldre, et tilbud som er så viktig i den tiden det skjer mange forandringer på kort tid. Da er det så viktig at vi som samfunn stiller opp for å gi foreldrene redskap til å være der for hverandre og for den lille. Det handler om forebygging.

Det er ikke å kutte i foreldrefradraget som betyr mest for dem som har en lav inntekt. Ikke minst kutter de i fritidskortet, kortet som skal sikre alle barn og unge mulighet til å delta på fritidsaktiviteter uavhengig av størrelsen på mammas eller pappas lommebok – et kort som gir frihet og selvstendighet. Ingen barn eller ungdommer skal måtte stå med lua i hånda og be om å få bli med på en fritidsaktivitet. Dette tar man bare vekk med et pennestrøk. Det gjør meg trist, for på toppen av det hele kutter de også i fradraget for gave til frivilligheten, de halverer det faktisk fra 50 000 til 25 000 kr.

Det burde kanskje ikke overraske noen at ungene og familiene står langt nede på prioriteringslista når Senterpartiet og Arbeiderpartiet sitter i regjering. Selv om jeg faktisk trodde det var vanlige folks tur nå, er det dessverre ikke vanlige familier eller vanlige barns tur denne gangen. For på toppen av det hele kutter regjeringa i flere ordninger til frivilligheten og kulturen. Det er bra med økt momskompensasjon, men samlet sett er det jo kutt til frivilligheten – både det å halvere skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner og det å fjerne gaveforsterkningsordningen og fritidskort. Begrunnelsen for fjerningen av gaveforsterkningsordningen er at de ikke ønsker å tilgodese private, men der bommer regjeringa, for det er frivilligheten og kulturen som taper, det er ikke de private. Tiden er inne for at regjeringa skjønner konsekvensene av sin ideologiske kamp.

Mange organisasjoner melder at kuttene regjeringa nå gjør, vil føre til en dramatisk reduksjon i gaveinntektene til deres arbeid. Det betyr kutt i tilbudet til barn og unge, til vanskeligstilte, til kultur og frivillighet – de som trenger noe ekstra hjelp. Det er trist.

Regjeringa mener at forslagene vil utjevne forskjeller, men i realiteten vil de få motsatt effekt. Skattefradraget betyr veldig lite for dem som har høy inntekt. Dermed bidrar kuttet til økte, ikke mindre, forskjeller, for det betyr mindre gaver og mindre innsats for dem som trenger hjelpen.

At Arbeiderpartiet tenker på denne måten, er for meg ikke overraskende, men at Senterpartiet aksepterte det, skjønner jeg ikke. Det at mange velger å prioritere deler av sin inntekt til veldedige formål, er et gode for samfunnet som helhet. Det er ikke sånn at det bare er de med høy inntekt som ønsker å gi en gave, givergleden er universell, det bør vi som samfunn legge til rette for og ikke minst verdsette. Så vi skulle vedtatt utgangspunktet som forelå fra Solberg-regjeringa, det hadde gitt det beste budsjettet.

Statsråd Kjersti Toppe [14:02:22]: Barns beste er fellesskapet sitt ansvar. Å leggja til rette for barn og barnefamiliar i storsamfunnet er eit enormt viktig politisk område. Eit trygt familieliv og ein trygg barndom gir grunnlag for det meste andre.

Den nye regjeringa vil styrkja dei universelle velferdstilboda for barn og unge og redusera forskjellane i samfunnet. Ordningane skal bidra til at barnefamiliar får dagen til å gå opp, og at ein skal kunna kombinera arbeid og familieliv. Foreldrepermisjonen skal vera raus. Vi skal leggja til rette for ulike typar familiar, til barnets beste. Kontantstøtta vert vidareført som eit tilbod fram til barnet er 18 månader. Regjeringa vil innføra ei småbarnsstøtte for familiar med barn mellom 18 og 24 månader som ventar på barnehageplass. Barnehagetilbodet skal verta billegare for å gjera det meir tilgjengeleg. Regjeringa vil styrkja fedrane sine sjølvstendige rettar i foreldrepermisjonsordninga.

Korleis barnevernet er organisert, spelar ei rolle for i kva grad vi klarer å vareta sårbare barn og deira familiar. Barnevernet skal gi tryggleik og hjelp til barn og familiar som treng det. Difor er arbeidet med barnevernet viktig, og det har fått ein stor plass i Hurdalsplattforma.

Den nye regjeringa vil stoppa utviklinga mot kommersialisering og oppstykking i barnevernssektoren. Rettstryggleiken og medverkinga skal styrkjast. Barnevernsutvalet, som den førre regjeringa sette ned, får no endra mandat til å gå igjennom rettstryggleiken i alle delar av barnevernet. I dag får mange av barna med dei største og mest samansette behova i barnevernet institusjonsplass i regi av store kommersielle leverandørar. Dette vil regjeringa endra på. Vi prioriterer i 2022 ei satsing på nettopp institusjonsbarnevernet, for å byggja opp det offentlege tilbodet til dei mest sårbare barna og sikra ideell vekst.

Barnevernsreforma skal tre i kraft i 2022. Kommunane får meir fagleg og økonomisk ansvar. Skal vi lykkast med eit betre barnevern, må kommunane lykkast med barnevernsreforma. Det er i kommunane ein kan setja inn tidleg innsats, der familiane kan få tidleg hjelp, der ein kan førebyggja, hindra og oppdaga omsorgssvikt. Det er for 2022 føreslått 1,3 mrd. kr i overføring frå stat til kommune i samband med barnevernsreforma. Og den nye regjeringa vil utvida overgangsperioden frå to til tre år for å redusera den økonomiske risikoen ved omlegginga. Ein auke i kommunebudsjettet på 2,5 mrd. kr vil òg kunna bidra til å sikra ei god innføring av barnevernsreforma.

Utanforskap blant barn og unge er ei samfunnsutfordring. Å delta i fritidsaktivitet er av stor betyding for ein god oppvekst. Regjeringa vil arbeida for å gjera fritidsaktivitetar tilgjengelege for alle barn, men vi lovar ikkje ei nasjonal utrulling av fritidskortordninga, for det er ei dyr ordning med usikker verknad. Vi føreslår å styrkja den nye tilskotsordninga for å inkludera barn og unge med totalt 85 mill. kr. Ei styrkt tilskotsordning vil gi barn og unge høve til å delta på sosiale aktivitetar og fullføra utdanningsløp. Vi føreslår òg å utvida slik at kommunar kan søkja om tilskot til å dekkja deltakaravgift til fritidsaktivitetar for barn og unge – som nettopp var ein intensjon med fritidskortet.

Landet har fått ny regjering og ein ny og god politikk. Men noko godt har vi òg arva frå den førre regjeringa. Den nye openheitslova legg til rette for at forbrukarar får tilgang til informasjon om menneskerettsforholda i verdikjeda til ei vare. Regjeringa har føreslått 10 mill. kr til arbeidet med rettleiing og tilsyn med openheitslova, og eg vil seia det er eit enormt viktig arbeid.

Eg er òg glad for budsjettforliket mellom regjeringspartia og SV, der vi m.a. har auka løyvinga til incest- og valdtektssentera, grunnstøtta til barne- og ungdomsorganisasjonane og sikra at barnetrygda ikkje vert rekna med i grunnlaget for sosialhjelp. Til saman meiner eg at dette er eit godt budsjett for barn, familiar og forbrukarar i 2022.

Heilt til slutt vil eg retta merksemda mot den nye smittesituasjonen. Eg kan iallfall forsikra om at regjeringa så langt det i det heile er mogleg, vil skjerma barn og unge i dei tiltaka som no må setjast i verk. Eg skal følgja utviklinga på det området veldig nøye.

Statsråd Anette Trettebergstuen [14:21:20]: Etter åtte år med høyreregjering og stillstand i likestillingsarbeidet har vi, den nye regjeringen, skiftet gir, og vi er i gang med å føre en mer offensiv likestillingspolitikk. Alle folk i Norge skal kunne leve et fritt, godt liv uavhengig av hvem de er, og uavhengig av kjønn, kjønnsidentitet og legning. Slik er det ikke i dag. Vi har store utfordringer knyttet til likestilling også i Norge. Det er viktig å anerkjenne det – ikke bare hvile på at vi ligger høyt på den internasjonale statistikken.

Vi har store utfordringer knyttet spesielt til kvinners økonomiske selvstendighet. Vi vet at kvinner er overrepresentert i statistikken over de som jobber deltid, og de som jobber midlertidig. I de typiske kvinnedominerte yrkene er det lavest lønn, og kvinner blir jevnt over pensjonstapere. Det er kvinnene som må ligge med mobiltelefonen på nattbordet i påvente av en telefon fra sjefen for å kunne få den ekstravakten som kanskje får det til å gå rundt. Problemet med det er at det gjør det vanskelig å planlegge livet – ferie, fritid og jobb. Men verre enn som så – i ytterste konsekvens er dette grunnen til at man f.eks. ikke går fra en voldelig partner; man har ikke råd til å gå. Man får ikke etablert seg, man får ikke huslån, osv. Det er en likestillingsutfordring, og derfor er arbeidslivspolitikken så viktig for å øke likestillingen og styrke kvinners rettigheter. Vi trenger et heltidsløft. Vi skal innskrenke mulighetene for å ansette midlertidig. Arbeidslivspolitikk er likestillingspolitikk.

Et annet eksempel på en likestillingsutfordring som vi har, og som vi må kjempe imot, er alle dem rundt oss som hver eneste dag ikke får lov til å delta på de fellesskapsarenaene som vi har – det være seg å gå på fritidsklubben, å gå på kino eller til og med å gå på jobb – de som blir utsatt for negativ sosial kontroll.

Så er det slik at metoo-kampanjen bare skrapte i overflaten av hva omfanget av seksuell trakassering, vold og trusler i arbeidslivet gjelder. Vi vet at de typiske kvinnedominerte yrkene er overrepresentert også når det gjelder å måtte gå på jobb og oppleve trusler, tafsing, spydige bemerkninger eller i ytterste konsekvens vold. Vi trenger en storrengjøring i arbeidslivet.

Så vet vi at kvinners kropp og kvinners helse er underprioritert i helsevesenet, både når det gjelder behandling, forskning og kunnskap. Typiske kvinnesykdommer som mange har, blir sjelden eller aldri oppdaget, og de blir behandlet stemoderlig. Vi trenger en ny kvinnehelsestrategi. LHBTI-personer har gjennomgående dårligere levekår enn resten av befolkningen. De opplever mye hets og diskriminering. Vi vet også at svært mange opplever rasisme i det norske samfunnet.

Så er det viktig å peke på de områdene hvor menn kommer dårlig ut. Menn har også likestillingsutfordringer, og det snakkes lite om. Derfor har den nye regjeringen varslet at vi kommer til å sette ned et nytt mannsutvalg.

Det aller viktigste vi kan gjøre hvis vi vil disse utfordringene som jeg nå peker på – og flere til – til livs, er å styrke dem som hver eneste dag der ute hvor folk jobber og bor ute i samfunnet, jobber for å øke likestillingen i hele landet – gjøre dem i stand til å gjøre mer. Derfor bruker vi også penger på likestilling i dette budsjettet. Vi styrker likestillingssentrene, og vi styrker organisasjonene som jobber med likestilling, med LHBTI og med antirasisme. Vi setter også av penger til å sette ned et mannsutvalg.

Ja, med 20 mill. kr styrker vi likestillingsarbeidet og grasrotarbeidet for en mer aktiv likestilling. Vi varsler at vi med det vil bygge en regional struktur for likestilling, og vi anerkjenner den gode jobben som likestillingssentrene gjør med forskning, utvikling og veiledning for et mer likestilt Norge. Vi er så vidt i gang, likestillingen skal framover, men den kommer ikke av seg selv; den må kjempes fram hver eneste dag. Vi har nye tiltak, vi har politisk vilje, og vi har verktøyene. Vi skal videre.

Åse Kristin Ask Bakke (A) [14:34:31]: Barn og unge veks opp i det samfunnet som har dei moglegheitene vi som fellesskap lagar. Oppgåva vår er å lage det fellesskapet der kvart enkelt menneske skal få ein trygg oppvekst og moglegheita til å bli den ein vil.

Det beste med Noreg er den høge tilliten vi har til kvarandre, og det sterke fellesskapet som bind oss saman. Vi har små forskjellar mellom folk og store moglegheiter. Det er nettopp det å byggje på dette som er det beste med landet vårt, at vi får folk til å vere med på store samfunnsløft, der folk stiller opp for fellesskapet når fellesskapet stiller opp for dei.

Dessverre er det altfor mange barn i Noreg i dag som veks opp i familiar som slit økonomisk. Tal frå SSB viser at dette gjaldt så mange som om lag 115 000 barn i 2019. Dette var før pandemien trefte oss. Etter snart to år med pandemi er barn og unge av dei som har vore hardast råka. Det må vi ta på det største alvor.

Vi ser at det dei siste åra har vore ein auke av barn som veks opp i familiar med vedvarande låginntekt, der tiltak frå den førre regjeringa ikkje har vore tilstrekkelege, og der vi som fellesskap må ta eit krafttak på vegner av alle våre barn og unge.

Det vi veit, er at vi har ein mektig og alvorleg jobb framfor oss. Med ei ny regjering blir det òg nye prioriteringar, som vi ser i dette budsjettet. Det er ei stor oppgåve å sørgje for at fleire familiar og barn og unge skal kunne vere ein del av fellesskapet, utan å måtte bekymre seg for om lommeboka strekk til eller er stor nok. Då treng vi å bruke den store verktøykassa. Difor er òg tiltaka våre i budsjettet veldig mange. La meg nemne nokre:

• Regjeringa gjeninnfører barnetillegget for dei som er uføre, som Solberg-regjeringa fjerna.

• Vi får på plass ei tilskotsordning for barn og unge, som gjev dei moglegheita til å delta i fleire fritidsaktivitetar.

• Vi sørgjer for billegare barnehage for at fleire kan arbeide og vere ein del av fellesskapet.

• Vi gjeninnfører brillestøtte.

• Vi gjev 300 mill. kr til dei som har størst behov for hjelp i kommunane. Vi aukar òg dei frie inntektene til kommunane, slik at dei får større handlingsrom.

• I tillegg skal dei mest sårbare barna, som er heilt avhengige av at samfunnet stiller opp, få eit betre barnevern.

Ein viktig del er å sørgje for at fleire barn skal få tilgang til gratis utlån av idretts- og friluftsutstyr, for ingen skal måtte grue seg til bursdag, til utedag på skulen eller for ikkje å kunne delta i aktivitetar fordi dei rett og slett manglar utstyr.

Samtidig som vi med desse tiltaka fokuserer på korleis behova til barn og familiar er her og no, må vi òg ta tak i sjølve årsaka til barnefattigdom, som må kjempast mot med den sterkaste luten. For Arbeidarpartiet har alltid arbeid til alle vore jobb nummer éin. Det kan eg forsikre forsamlinga om at det framleis er. Alle som vil og kan, skal få moglegheita til å jobbe og samtidig få ei løn å leve av. Dei neste fire åra blir beintøffe for å få snudd den negative utviklinga med barn som veks opp i familiar som slit økonomisk. Med dette budsjettet er vi godt i gang.

Avslutningsvis må eg trekkje fram det storstilte arbeidet og satsinga på likestillingsfronten. Likestilling er eit viktig område for Arbeidarpartiet og har vore det i lang tid. Det er det òg for den nye regjeringa. Vi styrkjer bl.a. likestillingssentera og dei organisasjonane som jobbar med arbeidet til dagleg. Det gjer at dei kan gjere endå meir av det dei allereie er gode på, nemleg å fremje likestilling. Vi har mange gode tiltak, og med ei regjering som set likestilling høgst, vil det vere ein ny kurs for likestillinga i Noreg.

Tage Pettersen (H) [14:39:07]: Solberg-regjeringen har de siste åtte årene levert gode tiltak for å løfte kvaliteten på barnevernsområdet. Ny barnevernslov er vedtatt, barnevernsreformen rulles nå ut i kommunene, det er gjennomført et kompetanseløft, det er levert en proposisjon om bedre helsekartlegging og helsehjelp, aldersgrensen for ettervern er hevet, og det er satt ned et barnevernsutvalg som fokuserer på kvalitet og rettssikkerhet, for å nevne noe.

Min påstand er at flere av de grepene den nye regjeringen nå tar i sin tilleggsproposisjon, vil være med på å svekke kvaliteten i barnevernet. Det er åpenbart at det er distriktene som vil bli mest skadelidende av denne politikken. De har i dag allerede minst tilgang på kompetent fagpersonell. Og sett i sammenheng med kvalitetskravene vi har fått på plass i ny barnevernslov, og gjennomføringen av barnevernsreformen med økt ansvar til kommunene, kan vi dessverre komme til å se enda flere negative avisforsider som handler om nettopp barnevernet.

I Hurdalsplattformen skriver regjeringspartiene at de skal stoppe utviklingen med kommersialisering i sektoren. Videre skal de gradvis fase ut store kommersielle aktører innen barnevernet, og de sier også at de skal avslutte bruken av konkurranseutsetting.

I enigheten med SV beveger regjeringen seg flere kvantesprang mot venstre i forhold til Hurdalsplattformen når de sier at de skal utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i skattefinansierte velferdstjenester, og legge fram en egen nullprofittmodell for hver slik sektor. Når SV nå har fått regjeringen med på å avvikle private tjenesteleverandører i velferden, er ikke dette til barns beste. Hele 5 av 71 verbalforslag i enigheten mellom regjeringen og SV oser av forakt mot alt som ikke drives i offentlig regi.

I oktober la Menon fram en rapport med flere interessante funn, som også venstresiden i norsk politikk bør legge merke til. En utfasing av private kommersielle aktører vil trolig føre til en redusert kostnadseffektivitet i offentlig sektor og lengre køer på enkelte tjenesteområder på kort sikt. De forventer at de negative effektene vil være størst i distriktskommunene, og det skyldes at de kommersielle i langt større grad enn de ideelle i dag er til stede i hele landet, mens de ideelle i størst grad er konsentrert i og rundt storbykommunene.

Ser vi mer spesielt på fosterhjemsområdet, er det dessverre ikke mer oppløftende der. Samtidig som man erkjenner at man har en enorm utfordring med å rekruttere tilstrekkelig med fosterfamilier, sier man nei takk til 50 pst. av potensielle familier. I fosterhjemsundersøkelsen som ble lagt fram i mai i år, meldte ca. en tredjedel av familiene at de ikke får den oppfølgingen de føler de trenger. Da synes jeg det er beklagelig at Arbeiderpartiet og SV i behandlingen av barnevernsloven stemte mot at private tjenesteytere skal kunne bistå med oppfølgingsbesøk i fosterhjemmene.

På spørsmål fra meg har statsråden oversendt en oversikt fordelt på private ideelle, private kommersielle og statlige fosterhjem fordelt ned på Bufetat-region. Tallene forteller om nye tiltak for barn i perioden 2013–2021, ikke om tallet på nye fosterhjem. De statlige tiltakene utgjorde i denne perioden 44,3 pst., mens de private ideelle leverte 21,7 pst. og de kommersielle 34 pst. Godt over halvparten av tiltakene er med andre ord levert av andre enn det offentlige selv. Vi vet i tillegg at per 31. august, som er det siste tallet jeg sitter på, står det 227 barn på venteliste for å få en fosterfamilie.

Regjeringen og SV bruker nå 150 mill. kr på det jeg vil kalle ideologi, gjennom å styrke det offentlige institusjonstilbudet på bekostning av enkeltkjøp fra kommersielle. På spørsmål om hvor mange flere, eller færre, plasser dette gir, har departementet ikke klart å gi noe svar. For Høyre er det aller viktigste å øke kvaliteten på tilbudet som gis til barna. Et statlig monopol går ut over barna – særlig vil vi se dette i mindre kommuner som har utfordringer med å skaffe barna det rette tilbudet, og hvor det viser seg at de også har de største utfordringene med å sikre seg rett kompetanse.

Helt til slutt vil jeg si meg glad for at statsråden nå følger opp en enstemmig komités merknad fra innstillingen til barnevernsloven om at det nedsatte ekspertutvalget som skal bidra til å bedre kvaliteten og rettssikkerheten i barnevernet, nå skal se på alle ledd og ikke bare de mest alvorlige sakene.

Margrethe Haarr (Sp) [14:44:02]: Regjeringen har gjennom Hurdalsplattformen satt tydelige og gode mål for barne- og familiepolitikken. Budsjettet er første steg for å nå målet om å styrke de universelle velferdstilbudene til barn og unge. I tillegg er det målrettede tiltak.

Det er helt avgjørende at barn og unge får en trygg og god oppvekst. Dessverre er det barn som ikke opplever det. For disse barna er et godt og treffsikkert barnevern helt avgjørende. Barnevernsreformen vil gi kommunene et større ansvar, samtidig som det skal jobbes annerledes. Jeg har full tillit til at kommunene vil klare å gjøre det.

Men en slik dreining vil ta tid, samtidig som det er mange kommuner som vil oppleve ikke å få kompensert de økte kostnadene. Vi må sikre at vi har et barnevern, og at vi lykkes med barnevernsreformen. Vi trenger et barnevern med god kvalitet i hele landet. Da må vi legge til rette for at kommunene skal klare å håndtere sine nye oppgaver. Det er derfor avgjørende at kommunene får forutsigbarhet over tid og ressurser. Det sørger regjeringen for ved å øke overgangsperioden til tre år. Sammen med en styrking av de statlige institusjonene på 150 mill. kr viser budsjettet at man prioriterer de mest sårbare barna.

Det er mange barn og unge som lever i familier med lav inntekt. Det går ut over deres muligheter til å kunne delta i fritidsaktiviteter. Det å legge til rette for at barn og unge skal kunne delta i fritidsaktiviteter, er viktig, og hensikten med prøveordningen med fritidskortet er god. Men erfaringene viser at dette er en kostbar og byråkratisk ordning, og det er stor usikkerhet knyttet til om man faktisk treffer dem vi ønsker å treffe. Da er det bedre å bruke midler på andre tiltak som treffer bedre, og en ordning som flere kan få utbytte av raskt. Budsjettet legger opp til en ny tilskuddsordning der kommunene kan søke om tilskudd til dette og andre ting som vil øke barn og unges mulighet til å delta på fritidsaktiviteter.

Kommunene kjenner sine innbyggere godt og har god oversikt over hvilke barn og unge som ikke får delta på fritidsaktiviteter. Ved å gi kommunene midler til å dekke kostnadene knyttet til fritidsaktiviteter for dem som trenger det, vil det være en mer målrettet ordning som legger til rette for at flere kan få deltatt på ulike aktiviteter. Dette, sammen med full momskompensasjon, vil gi mulighet for at flere barn kommer seg ut i aktivitet.

Kommunene sikrer en rekke tjenester til barn og unge som skal være med og sikre at barn og unge får en god oppvekst. Da må kommunene ha handlingsrom. Denne regjeringen styrker den generelle kommuneøkonomien. Det vil gi kommunene en bedre mulighet til å styrke tilbudet til barn og unge.

Seher Aydar (R) [14:47:19]: Menns vold mot kvinner er et globalt fenomen og er til hinder for kvinners rett til liv, helse, selvstendighet og frihet. Til tross for at én av tre kvinner i verden opplever fysisk og/eller seksuell vold i løpet av livet, er det ganske lite som gjøres for å stanse volden som kvinner utsettes for.

Det er ikke bare noe som pågår langt unna oss – det skjer også i byen vår og i nabolaget vårt. Den eneste typen drap som ikke går ned i Norge, er den som kalles partnerdrap. Hvert fjerde drap i Norge er partnerdrap.

Men stopper vi volden, kan vi stoppe drapene. I sju av ti partnerdrap er det registrert partnervold før drapet. De har søkt om hjelp før, men likevel ble det ikke stoppet. Dette handler om likestilling. Det handler om frihet.

Vold oppstår ikke i et vakuum. Det er en konsekvens av samfunnet vi lever i. Mangelen på handling er et svik mot alle kvinner som må leve med frykt for vold i hjemmet. Også før krisen var vold mot kvinner et stort problem. Samtidig kan økonomisk utrygghet føre til økt vold i nære relasjoner. Når hjemmet er utrygt, må samfunnet sørge for å gi trygghet, og det kan faktisk være helt avgjørende for dem som må tilbringe hele døgnet med en voldsutøver. Det kan faktisk redde liv.

FNs generalsekretær har oppfordret landene til å inkludere beskyttelse av kvinner som en del av tiltakene mot koronapandemien. Helt i starten av pandemien ble det gjort. Norge fulgte dessverre ikke opp oppfordringen. Nå håper jeg at den nye regjeringen vil sørge for det. Det gjelder både økonomisk ulikhet og arbeidet mot vold mot kvinner.

Norge har også flere ganger fått oppfordring fra FN om å styrke innsatsen overfor samiske voldsutsatte. Halvparten av samiske kvinner blir i løpet av livet utsatt for fysisk, psykisk eller seksuell vold, men tiltakene har ikke vært tilstrekkelige.

Vold i hjemmet er en av hovedårsakene til sykdom, skade og død blant kvinner verden over. Ved siden av det forebyggende arbeidet må de som blir utsatt, få muligheten til å komme ut av voldelige forhold og bygge sin framtid fri fra vold. Da må vi forebygge. Det er bra at regjeringen øker noe av innsatsen der, men vi trenger mye, mye mer.

Vi må forebygge. Vi må sikre krisesentrenes økonomi. Én av ti blir utsatt for voldtekt i dette landet. De må få den rettferdigheten og oppreisningen som de trenger. Vi har ingen tid å miste når det gjelder beskyttelse av kvinner som blir utsatt for vold. Nå trenger vi handling.

Grunde Almeland (V) [14:50:50] (komiteens leder): Også på dette rammeområdet vil jeg starte med å takke komiteen for et godt samarbeid om å få ferdig innstillingen i tide.

Jeg må innrømme at det oppleves litt tyngre å skulle debattere dette budsjettet når vi vet at bakteppet er en kulturbransje som, etter nok en nedslående beskjed, går en veldig vanskelig juletid i møte. Det er en frivillighet som slites på alle kanter mens de nok en gang må stille opp, og idretten må nok en gang krysse fingrene for at folk fortsatt er med når vi kommer ut på den andre siden. Derfor håper jeg at vi fra Stortingets side kan samarbeide om å få på plass ordninger raskest mulig og gjøre ordningene som kommer, så treffsikre som mulig, også for dem som har måttet gjøre store endringer under pandemien.

Selv om det kanskje er pandemi og ulike ordninger de fleste tenker mest på i dag, er det likevel viktig å diskutere det som er grunnlaget, nemlig det ordinære budsjettet. Venstre og jeg er godt fornøyd med det grunnlaget som regjeringen utgått av nettopp Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti kom med til kulturbudsjettet for 2022. Vårt budsjettalternativ er et budsjettalternativ for mangfold og forsterket aktivitet og for at kulturen, frivilligheten og idretten fortsatt skal ha gode vilkår. En samlet bevilgning på vel 21,9 mrd. kr for 2022 treffer kulturområdet på en god måte og legger grunnlaget for forutsigbarhet og trygghet i en ellers vanskelig tid.

Jeg konstaterer med glede at den nye regjeringen, utgått av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viderefører store deler av det budsjettet som vår tidligere regjering hadde, bare med noen mindre justeringer. Det er ikke unaturlig at den nye regjeringen nå ser alle kvalitetene i det gode budsjettet som vi tross alt la fram. Vårt opprinnelige budsjett støtter opp under de politiske linjene lagt i alle de solide meldingene og lovendringene som kom i perioden som har gått. Det følger sporene lagt i den siste språkmeldingen og språkloven, barne- og ungdomskulturmeldingen, museumsmeldingen og stortingsmeldingen om frivillighet, for å nevne noe.

Jeg er glad for at Venstre i budsjettene vi har vært en del av, har gitt norsk kulturpolitikk en ny retning ved å stimulere til vekst og idéskaping nedenfra heller enn å styre ovenfra. Samspillet mellom frivilligheten samt offentlige og private aktører har vært sentralt i så måte. Venstre står fullt og helt bak det politiske målet i budsjettet vårt om høyere kvalitet og økt oppmerksomhet om eget innhold fra aktørene i kulturlivet. Jeg og Venstre er fornøyd med at den tidligere regjeringens budsjettforslag fortsatte satsingen på kultur som næring. Det gir flere muligheten til å leve av sin kunst uavhengig av andre.

Derfor er jeg bekymret for den nye regjeringens politiske signaler og om dette vil begrense kunstens selvstendighet og uavhengighet. Det er derfor også skuffende å konstatere at den nye regjeringen kutter i gaveforsterkningsordningen for kulturlivet, som har ført til så mye positivt samspill mellom kunsten, kunstinstitusjoner og private kunstinteresserte. Det har bidratt til samarbeid, forståelse og ikke minst en bedret finansiering og kunstnerisk utvikling for mange prosjekter. Nå vil den nye regjeringen fjerne dette, og jeg håper ikke utslagene vil være for store.

Med utdelingen av Nobels fredspris til Ressa og Muratov friskt i minne er jeg særlig fornøyd med vårt opprinnelige budsjettforslag og det arbeidet vi la til grunn for å sikre ytringsfrihetens kår, demokratiet, maktspredning, desentralisering av avgjørelser og mangfold, for mer enn noensinne er sannhetssøkende journalistikk avgjørende for å avsløre maktmisbruk og aggresjon. Den tverrpolitiske enigheten i Norge om å satse videre på kvalitet innen media og ikke minst i undersøkende journalistikk er noe vi må fortsette å stå sammen om, også her i denne sal.

Det er langt flere tiltak jeg kunne trukket fram, men igjen vil jeg minne om at den tiden vi nå tross alt står overfor, vil kreve mye av oss alle i denne sal for å sørge for at kulturlivet, idretten og frivilligheten kommer gjennom på den andre siden på en god måte.

Grunde Almeland (V) [14:56:01]: Ja, det tar jeg opp.

Åse Kristin Ask Bakke (A) [15:06:36]: Ved valet i haust sa veljarane klart frå at dei ville ha ein ny kurs for Noreg. Med budsjettet frå Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa og forliket med SV tek det Noreg i ei ny og meir rettferdig retning. Etter åtte år med høgreregjering der forskjellane har auka, budsjettvinnarane har vore dei som har mest frå før, er det no ei ny retning.

Kultur, idrett og frivilligheit er avgjerande for levande lokalsamfunn i heile landet og eit godt liv for den enkelte. Regjeringa sin nye kurs for kulturpolitikken vil difor støtte opp under eit opent, inkluderande og mangfaldig kulturliv i heile landet og vil leggje til rette for både breidde i kulturlivet og det profesjonelle. Dei mange frivillige organisasjonane rundt om i landet bidreg til kompetanse, læring og inkludering, slik at folk i alle aldrar kan møtast, engasjere seg og vere ein del av eit fellesskap. Folk skal kunne oppleve kultur uavhengig av kven ein er, og kor ein bur, og vi skal få slutt på urettferdige ordningar som påskjønar nokre få. Slik skal vi sikre eit tilbod i heile landet og ei meir rettferdig fordeling. Difor har vi ambisiøse mål, og vi er allereie godt i gang.

For Arbeidarpartiet er det eit mål at frivilligheita skal ha stor fridom og ein sentral plass i samfunnet. Dette krev meir føreseielegheit og styrkte økonomiske rammer. Full momskompensasjon har vore frivilligheita og idretten sitt viktigaste krav, noko som vil bety meir frie midlar til den aktiviteten rundt om i heile landet. I dette budsjettet innfrir vi kravet om full momskompensasjon for neste år og samtidig også for inneverande år.

Høgreregjeringa har dei siste åtte åra ikkje prioritert det. Men det har tilsynelatande vore brei einigheit på tvers av partia om at momskompensasjonsordninga har vore viktig, men når det kjem til dei faktiske løyvingane, har det ikkje blitt innfridd. I staden for å følgje frivilligheita og idretten sitt forslag til opptrappingsplan laga den førre regjeringa sin eigen, mindre ambisiøse plan, og i det siste budsjettet vel regjeringa å kutte 50 mill. kr i ordninga med den grunngjevinga at det har vore lågare aktivitet.

Når frivilligheita på grunn av covid-19 har hatt lågare aktivitet, treng dei ikkje mindre, men meir pengar. Med Arbeidarpartiet i regjering blir det ny kurs og endeleg full momskompensasjon. Dette er viktig for denne regjeringa fordi tilboda skal vere tilgjengelege for alle, særleg for barn og unge. Vi skal leggje til rette for at det blir bygd fleire anlegg, og jobbe mot det utstyrspresset mange opplever i kvardagen. Difor styrkjer vi gratis utlånssentralar som BUA, som gjer at fleire kan ta del i fellesskapet.

Ein viktig del av kulturpolitikken til Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa er også å styrkje den profesjonelle delen av kulturen. Under høgreregjeringa kan det verke som om kultur har blitt degradert til pynt på kaka og ikkje viktig nok når skattekutt til dei rikaste skulle prioriterast. Men kunstnarar er også arbeidsfolk, som også hentar i barnehage og må betale rekningane sine. Som vi lova i Hurdalsplattforma, vil regjeringa bidra til å styrkje kunstnarøkonomien. Allereie no føreslår vi ein auke på totalt 59 mill. kr til det frie feltet innanfor kunst og kultur. Difor løyver vi også midlar til å opprette 100 nye heimlar til arbeidsstipend og aukar løyvinga til Norsk kulturfond.

Avslutningsvis må eg kommentere vår styrking av kommuneøkonomien, som naturlegvis også vil vere med på å styrkje det lokale kulturlivet rundt om i heile landet. Samla gjev dette eit godt budsjett for kultur, idrett og frivilligheit over heile landet. Så har vi heldigvis tre budsjettframlegg til, og i den perioden vi står i no, der kultur, frivilligheit og idrett treng oss, gler eg meg til å arbeide saman med komiteen for å prøve å finne gode løysingar som tek vare på dei i denne koronapandemien.

Tage Pettersen (H) [15:21:07]: Det siste Høyre gjorde i regjering, var å legge fram et statsbudsjett som legger til rette for et trygt og godt liv i hele landet vårt – både i byer, på landet og på kysten. Gjennom å legge grunnlaget for flere jobber i privat sektor, gjennom å gi folk og bedrifter den kompetansen de trenger, og gjennom å sette fart på omstilling mot et grønnere og mer digitalisert samfunn med samarbeid og handlekraft, har vi klart å håndtere den bratteste økonomiske nedgangen siden annen verdenskrig. Så er det en del mørke skyer på himmelen akkurat nå, og som komitélederen var inne på, håper jeg at regjering og storting kan være både samlet og forutsigbare i de prosessene som vi nå må igjennom.

På makronivå, og trolig også lenger ned enn det, er det åpenbart stor enighet om kulturbudsjettet som Solberg-regjeringen la fram. Støre-regjeringen har valgt å ikke øke budsjettrammen, men å foreta enkelte omprioriteringer, og i forliket med SV har regjeringen lagt på rammen med 20 mill. kr. Det velger jeg å tolke som at det er stor grad av enighet.

De rød-grønne partiene vil nok være raske med å svare at de kun har hatt kort tid på seg og derfor ikke har rukket å gjøre flere endringer, men tross tidsargumentet har allikevel den samme regjeringen flyttet på en del milliarder kroner, så her er det vel i så fall viljen som har hatt en stor rolle. Jeg vil også minne de samme partiene på at de har hatt åtte år på å legge en god plan for hva de ville gjøre den dagen de eventuelt kom til makten igjen. Det er vel også verdt å nevne at kultur, frivillighet og idrett ikke er nevnt med ett eneste ord i budsjettenigheten.

Etter åtte år med borgerlig regjering har vi et bedre utgangspunkt for omstilling. Norsk økonomi har blitt grønnere og mindre oljeavhengig, og konkurransekraften er styrket og har blitt mer digitalisert. Også på kulturområdet vil jeg påstå at vi etter åtte år går ut med en kultursektor som er mer robust, mer fri, og som har flere økonomiske ben å stå på. Solberg-regjeringen har opprettholdt og økt bevilgningene over kulturbudsjettet i hele perioden fra 2013. Den gang utgjorde budsjettet om lag 9,5 mrd. kr, og dersom vi for sammenligningens skyld holder bevilgningene til NRK og likestillingsformål utenfor, er kulturbudsjettet for 2022 på 14,7 mrd. kr, eller en økning på 5,2 mrd. kr – eller nesten 60 pst. på åtte år. Sagt på en annen måte er vi omtrent på samme prosentsats i forhold til statsbudsjettet som i 2013.

Nå har flere av oss forsøkt å få kulturministeren til å svare på hvordan de skal beregne, eller – kanskje riktigere sagt – fra hvilket utgangspunkt de skal beregne målet sitt om 1 pst. av statsbudsjettet til kultur. Selv etter åtte år med dette som sitt aller viktigste løfte på kulturfeltet har ikke de rød-grønne klart å svare på dette, og 25. november fikk jeg følgende svar på mitt spørsmål:

«Regjeringen vil på egnet vis, og innen høvelig tid, komme tilbake til Stortinget med en nærmere konkretisering av dette målet.»

Så vil tiden vise når det er høvelig, og hvordan dette regnestykket skal se ut.

Kultur, idrett og frivillighet utgjør Norges største folkebevegelse. Det bidrar til god folkehelse, deltakelse og inkludering, og det skaper lokalt engasjement og fellesskap. For Høyre er deres rammevilkår viktig, og vår jobb er bl.a. å sikre dem et mangfold av finansieringskilder.

Den største omprioriteringen regjeringen gjør i Solberg-regjeringens budsjett, er å innfri full momskompensasjon, og jeg er med på å applaudere det, men jeg tar avstand fra hvordan det finansieres. For å innfri løftet om full momskompensasjon, hvor regjeringen legger 150 mill. kr på toppen av Solberg-regjeringens allerede 1,75 mrd. kr, kutter regjeringen dramatisk andre steder. Jeg vil minne om at ordningen, som vi også var inne på i replikkordskiftet i sted, var på rundt 950 mill. kr da vi overtok i 2013.

Regjeringen avvikler fritidskortet, som på sikt vil spare dem for 400 mill. kr. De legger ned gaveforsterkningsordningen, som innbrakte over 800 mill. private kroner til kultur og frivillighet i 2020, eller 2,6 mrd. private kroner siden 2014. 2 500 små og store tiltak over hele landet har mottatt støtte i denne perioden. Museumsforbundet og Sykehusklovnene var to av mange som i valgkampen advarte de rød-grønne mot å skrote ordningen. Kulturvernforbundet har i et brev sist uke belyst hvilke uheldige konsekvenser avviklingen av gaveforsterkningsordningen vil få for de frivillige kulturvernorganisasjonene. De skriver at denne beslutningen vitner om et hastverksarbeid hvor man ikke har utredet de umiddelbare konsekvensene for frivilligheten. Videre skriver de: Ikke var dette det vi så for oss ved inngangen til Frivillighetens år 2022. Kulturvernforbundet og våre medlemsorganisasjoner har jobbet i lang tid med forberedelser til å feire det frivillige kulturvernet i 2022, og vi føler nå at regjeringen spenner bein på oss i startblokken til dette viktige året.

Museumsforbundet har også gjentatt sine bekymringer knyttet til å skrote ordninger i møte med den nye regjeringen.

Regjeringen gir seg jo ikke der. De reduserer også skattefradraget på gaver til frivilligheten fra 50 000 kr til 25 000 kr. I Vårt Land skrev bl.a. Kreftforeningen, Norges Blindeforbund, Norges idrettsforbund og Flyktninghjelpen at skattefradraget har fungert godt for å øke bidragene fra både personer og næringsliv. I 2019 fikk 870 000 givere fradrag for gaver for over 4 mrd. kr. Frivillighet Norge skriver på sin nettside at de ønsker å utvide ordningen, og at det fradragsberettigede beløpet bør heves til 100 000 kr. Regjeringen går altså stikk motsatt vei.

Jeg ser at Senterparti-representantene, mine gode kollegaer i komiteen, i leserbrev forsøker å forsvare at partiet deres nå sier nei til ordninger som stimulerer private givere til å bidra inn i kultur og frivillighet. Men de snur hele problemstillingen om reduksjonen i skattefradrag på hodet og sier at de skattyterne som gir noen av de største gavene, tåler å få redusert sitt skattefradrag. De sier at dette er i tråd med regjeringens politikk om å utjevne forskjeller. Og som om det ikke er nok, presterer de å framstille halveringen i grensen på skattefradrag fra 50 000 til 25 000 kr som en betydelig styrkning i forhold til 2013-nivået, da Solberg-regjeringen tok over. Det blir nesten komisk å lese.

I denne saken ofrer de ikke frivilligheten – de som faktisk taper på dette – en eneste tanke, og frivilligheten selv anslår at de kan tape opp mot 400 mill. kr årlig på denne endringen.

Solberg-regjeringens målsetting, i motsetning til venstresidens, har vært å styrke den økonomiske bærekraften i kulturen gjennom både offentlig og privat finansiering. Kulturlivet trenger flere økonomiske ben å stå på, og regjeringen har derfor de siste åtte årene etablert nye tiltak og ordninger som skal styrke kunst- og kultursektorens økonomiske bærekraft. Gaveforsterkningsordningen, økte skattefradrag, Talent Norge og filminsentivordningen er alle eksempler på dette. Ordningene har vært en stor suksess som har bidratt til å styrke kulturbudsjettet med milliarder av kroner. For eksempel har Talent Norge siden det ble etablert i 2015, bidratt til å bygge opp talentsatsinger verdt mer enn 380 mill. kr. Filminsentivordningen har gitt store ringvirkninger i norsk filmbransje og filmindustrien i Norge. Ordningen har i tillegg gjort det mulig å bygge opp kompetanse og investere i utstyr nasjonalt, og den har vist seg å være et godt virkemiddel for næringsvekst og sysselsetting. Vi stiller oss positive til at ordningen nå skal ses på og videreutvikles.

Kulturen og opplevelse den gir, beriker oss som mennesker. Kunst og kultur er en del av vår nasjonale infrastruktur. Kulturinstitusjonene forankrer oss i vår historie, utfordrer oss og åpner opp for det ukjente, og det er en viktig brikke i den nasjonale demokratiske infrastrukturen. Et viktig mål for kulturpolitikken er at den skal oppleves relevant, være tilgjengelig og bidra til at flere av oss deltar i kulturaktiviteter. Vi vil at opplevelsene som kulturen gir oss, skal nå ut til mennesker i alle aldere i hele landet. Og for å nå dette målet mener vi at det er avgjørende å ta alle gode krefter i bruk, slik at økonomien i kulturlivet styrkes. Da kan vi ikke si nei til private penger verdt milliarder, slik venstresiden nå dessverre gjør i sitt budsjett.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [15:39:54]: Senterpartiets grunnleggende verdisyn er å jobbe for økonomisk, sosial og geografisk utjevning i det norske samfunnet. Derfor staker Hurdalsplattformen ut en ny og mer rettferdig kurs for Norge og våre innbyggere. Endringene som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fremmer til Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett, er et første skritt i retningen av å ta Norge i en mer utjevnende og rettferdig retning, også når det gjelder kultur og frivillighet.

Det nye budsjettet vårt sørger nemlig for fire viktige saker vi i Senterpartiet har jobbet for i flere år:

1. full momskompensasjon til alle frivillige lag og organisasjoner

2. en start på et nødvendig lokalt og regionalt kulturløft

3. viljen til å ta kunstnerøkonomien på alvor

4. en rekke tiltak for å styrke likestillingen og bedre mediemangfoldet – to grunnsteiner i demokratiet vårt

Budsjettet vårt for 2022 er som sagt bare det første skrittet for oss, en forsmak, for av praktiske årsaker blir jo det tillegget som regjeringen og SV er blitt enige om, bare en justering av det budsjettet foregående regjering har jobbet med i flere år. Vi har hatt bare noen uker på å jobbe med det etter alle forhandlingene, som følge av et regjeringsskifte. Siden vi ikke har hatt tid og anledning til å gjøre helhetlige prioriteringer mellom alle mulige saker og positive prosjekter som er gode og viktige, har vi heller ikke kunnet bli med på enkelte merknader eller forslag fra opposisjonen i budsjettinnstillingen, selv om vi er positive til dem.

Interessant i den sammenhengen er det å merke seg at Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre nå plutselig har funnet midler til formål innen kultur og frivillighet – midler de ikke hadde da de hadde makten i åtte år.

Noen av disse sakene og mange andre som er viktige for oss, ser jeg fram til å jobbe grundig, helhetlig og godt med i framtidige budsjetter.

Full momskompensasjon på kjøp av varer og tjenester er en enkel og ubyråkratisk måte å treffe frivilligheten, lokal kultur og idretten bredt på, også organisasjoner med svak økonomi. Dette har vært frivillighetens og idrettens hovedkrav siden 2000-tallet, og gjennom åtte år med flertall har ikke Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti villet innfri dette kravet. De har valgt det bort til fordel for f.eks. skattekutt til de rikeste.

Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har sammen med SV nå fått på plass full momskompensasjon allerede fra 2021 og videre i 2022. Det har vært en glede å oppleve hvor godt det grepet er blitt mottatt av lag og foreninger rundt om, ikke minst midt oppe i en pandemi og nedstengning som har rammet dem hardt. At høyreregjeringen i sitt budsjett i den situasjonen faktisk heller velger å kutte 50 mill. kr i momskompensasjonsordningen framfor å styrke den, er da litt uforståelig.

I budsjettforslaget vårt for 2022 ser vi omsider starten på et lokalt og regionalt kulturløft – det løftet som Enger-utvalget i 2014 slo fast at var nødvendig nå, sammen med det å styrke kunstnerøkonomien. Dessverre har begge deler ligget brakk i åtte år med blå-blå kulturpolitikk. Den nye regjeringen er til forskjell opptatt av å styrke kunstnerøkonomien og legger til rette for at kunstnere og kulturarbeidere bosatt rundt om i hele landet får bedre rettigheter og arbeidsmuligheter.

Pandemien har vist hvor sårbare og utsatte kunstnerne er som gruppe, der mange står i krevende økonomiske situasjoner med usikre inntektskilder og ustabile arbeidsmuligheter. Det er derfor bra at den nye regjeringen sammen med SV prioriterer å styrke kunstnerøkonomien gjennom 100 nye arbeidsstipender, styrke SKUDA med 5 mill. kr, sikre midler til ny ordning for etablerte scenekunstkompanier, styrke Fond for lyd og bilde, og har økt satsingen på internasjonalisering av kunst og kultur over Utenriksdepartementets budsjett.

Vi styrker samtidig Norsk kulturfond med 20 mill. kr, der 10 mill. kr går til turnévirksomhet, musikere, artister og ensembler over hele landet, og 10 mill. kr går til tilskuddsordningen for musikkfestivaler. Dette vil bidra til å skape økt kunstnerisk aktivitet og mer formidling og produksjon av musikk og kultur over hele landet. Sammen med en nødvendig oppgradering av bygdekinoen er det starten på Hurdalsplattformens lovnad om et nytt lokalt og regionalt kulturløft: «Folk skal ha tilgang til kunst og kultur, uavhengig av kven dei er, og kor dei bur.»

Regjeringen har store ambisjoner på filmfeltet, og det gleder oss at vi gjør det så bra om dagen. Senest denne uken vant altså filmen Ninjababy prisen for beste komedie under Europas svar på Oscar. Jeg er glad for at vi allerede i justert budsjett fikk til en styrking på filmfeltet på til sammen 20 mill. kr.

Våre styrkinger bærer bud om en kursendring og en mer fordelende politikk, og det gjør også kuttene våre. Opposisjonen har kritisert oss for å legge ned gaveforsterkningsordningen, som de opprettet, men den har altså ikke ført til dokumentert styrking av privatkapital til kultur og frivillighet, og den treffer utrolig skjevt. De 25 største mottakerne er altså store museer og institusjoner som har endt opp med nesten halvparten av alle midlene i ordningen fram til nå. Geografisk har hele 33 pst. av disse offentlige midlene gått til Oslo og nesten 20 pst. til Vestland, da mest til Bergen, mens andre regioner bare har fått smuler i forhold: Trøndelag bare 2,7 pst. av midlene og Troms og Finnmark under 2 pst. Dette er ikke en utjevnende fordeling av statens kulturkroner.

Da kommer vi inn på en annen side ved ordningen som er dårlig. Det er alltid et viktig prinsipp at det ikke skal være evnen til å tiltrekke seg privat kapital som skal styre fellesskapets midler, eller at det er pengesterke givere som skal bestemme statens tildeling av midler. Det skjer med denne ordningen og gjør at den gagner bare få og ikke mange.

Det siste som er galt med ordningen, er at høyreregjeringen finansierte den gjennom å flytte penger fra andre gode formål, noe som bygger ned den kulturelle grunnmuren over hele landet. Over 200 mill. gaveforsterkningskroner ble tatt fra potten til kultur i spillemidlene i 2020, noe som bl.a. rammer den desentraliserte ordningen for kulturhus kraftig samt Kulturrom-ordningen. Derfor er regjeringens løsning, med å omdisponere disse midlene innenfor kulturens andel av spillemidlene, omfordelende. Det er en omfordelende kulturpolitikk på tvers av organisasjoner og institusjoners inntekter og hvor de befinner seg.

Ordningen blir avviklet fra 2022. Det betyr at alle som har søkt nå, vil få gaveforsterkning utbetalt i 2022. Dermed er situasjonen forutsigbar, og endringene som er varslet, skjer ikke over natten. Stiftelsers, næringslivets og andre sponsorers innsats for kultur må absolutt berømmes, men at en slik innsats skal styre og bestemme hvor fellesskapet skal bruke pengene sine, gir ikke mening for oss.

Å prioritere gode rammevilkår for seriøs journalistikk og et godt mediemangfold er viktig for demokratiet vårt, ikke minst i en tid hvor «fake news» og useriøse alternative medier brer seg på svært negativt vis, samtidig med at mediebransjen rammes av tap av momsinntekter til internasjonale aktører og mister nasjonale annonsører på grunn av pandemien.

Vi i Senterpartiet har vært særlig bekymret for lokalavisene de siste årene. De er en bærebjelke i lokaldemokratiet og den offentlige samtalen rundt om i hele landet, men mange av dem har små marginer og er helt avhengige av produksjonsstøtten for i det hele tatt å overleve. Vi styrker derfor i vårt budsjett satsingen på lokalavisene med 8 mill. kr, uten at dette skal gå på bekostning av de større riks- og regionmediene som også ligger i ordningen. I tillegg sikrer vi med 2 mill. kr at Senter for undersøkende journalistikk, som ligger i Bergen, kan fortsette arbeidet med å gi lokalavisene tid og verktøy til å lage enda mer god gravejournalistikk og med det oppleves som relevante og attraktive.

Mediepolitikk er viktig for Senterpartiet og for regjeringen. Det er også kulturminnene våre. I Hurdalsplattformen har vi flere klare og konkrete mål på det feltet for de neste fire årene. Ikke minst blir det viktig med opptrappingsplanen for Kulturminnefondet og jobben med å bedre skatte- og avgiftsinsentiver i kulturminnevernet. Det arbeidet er vi i gang med, og det vil være en viktig del av framtidige gjennomarbeidede budsjetter, sammen med planen for å istandsette steinkirkene fra middelalderen innen tusenårsjubileet. I mellomtiden sikrer regjeringen allerede i dette budsjettet at planleggingen av tusenårsjubileet blir en nasjonal markering over hele landet. Det gleder jeg meg til. Det samme gjelder feiringen av Frivillighetens år i 2022.

Det jeg ikke gleder meg til, er det som skjer nå – nok en nedstengning av samfunnet på grunn av pandemien. Vi som samfunn må ta strenge grep, men de vil igjen ramme frivilligheten, kulturen og idretten hardt. Jeg må si det har vært surrealistisk på under to uker å gå fra så å si å ha åpnet helt opp til å stenge så kraftig ned som vi nå må.

Budsjettet vi i dag debatterer, omhandler jo ikke denne situasjonen i stor grad, men heldigvis forlenger regjeringen koronastøtteordningene for kulturen, frivilligheten og idretten uavhengig av det og jobber nå sammen med feltet for å få på plass justeringer for at ordningene skal bli bedre enn de var, og mer tilpasset situasjonen i dag. Jeg vet at mange jobber på spreng for det, og jeg ser fram til at løsninger – hele veien – kommer på plass.

Kulturen, frivilligheten og idretten er nemlig svært viktige for samfunnet vårt, noe som absolutt synliggjøres i det budsjettet som vedtas i dag, men som med ny regjering skal løftes enda mer framover.

Silje Hjemdal (FrP) [15:58:46]: Det går ikke en eneste budsjettdebatt for familie- og kulturkomiteen i denne salen uten at vi diskuterer gaveforsterkningsordningen, og med et pennestrøk har regjeringen sørget for at vi også må diskutere den denne gangen. Som bergenser må jeg si jeg reagerer litt på at Bergen, og det at vi har dyktige og gode givere der, nesten blir nevnt i denne salen som et skjellsord fordi man klarer å skaffe privat kapital. Hadde det ikke vært for bergenserne og næringslivet rundt, ville vi langt fra ha vært Norges kulturhovedstad. Det er i hvert fall ikke takket være prioriteringene til tidligere regjeringer her inne.

Men det er kanskje nettopp det som er motivasjonen bak: Nå ønsker man enda mer byråkratstyring over hvem som får midler innenfor frivilligheten. Det samme gjelder også innenfor kulturlivet. Nå er det byråkrater og politikere som selv skal sitte og bestemme hvem det er som skal få midler.

Jeg vil også minne om at det er en skjevfordeling i landet fra før, som alle regjeringer må ta ansvar for, ut fra hvor mye penger man får til frivillighet og – kanskje spesielt – kultur. Der er det mye å ta tak i, og der kan jeg i hvert fall avsløre såpass at Hordaland langt fra er dem som kommer best ut når man stikker hodet ut av hovedstaden. Min frykt er at nå er det hovedstaden som gjelder, og det er de få prosjektene som de regjerende partiene nå støtter, som skal ha mulighet for å få penger.

Jeg synes i hvert fall at det er veldig, veldig feigt – om det er lov å bruke det ordet – at man ikke engang kunne evaluere denne ordningen før man eventuelt endret eller avviklet den. Derfor er det skuffende at det i dag bare er Høyre og Venstre som er med på våre forslag om det.

Nå har det vært mange runder om det som gjelder momskompensasjon for frivillighet. Fremskrittspartiet er tydelig: Vi ønsker en regelstyrt ordning i stedet for en rammebevilgning. Regjeringspartiene har stått og snakket på inn- og utpust om full momskompensasjon i dag, men jeg registrerer at ingen har varslet at man faktisk vil støtte et konkret forslag fra Fremskrittspartiet som handler nettopp om dette.

Det samme gjelder vårt forslag nr. 3, om momskompensasjon for idrettsanlegg. Her skal jeg være såpass raus å si at stort sett har faktisk regjeringen – om ikke i alle år – kompensert fullt ut, men vi mener at det er rett at også dette regelstyres og rettighetsfestes.

Forslag nr. 4 gjelder totalisatoravgiften. Vi ønsker å få bekreftet at dette er en avgift som ikke skal gjeninnføres, og dessverre er det så langt i debatten i dag bare Venstre som har varslet at de ønsker å støtte vårt forslag om dette.

Ellers er det helt riktig observert, det som jeg ble tatt for på talerstolen i sted: Ja, Fremskrittspartiet kutter masse i kulturbudsjettet. Det er faktisk en viktig oppgave, i hvert fall når man ser hvor markedsdominerende f.eks. NRK er blitt i dag. Dette er nærmere 7 mrd. kr som vi mener etter hvert kunne ha vært brukt på helt andre ting. Vi har i hvert fall startet med vårt budsjett denne gangen, gjennom å kutte over 2 mrd. kr.

Vi kutter også en del mediestøtte, og vi kutter i kunstnerstipend. Jeg registrerer at mange synes at det er veldig, veldig flott at man nå styrker kunstnerstipendene. Dette skjer samtidig som det er oppslag i VG om at kunstnere tjener 1–5 mill. kr i året og likevel får utbetalt en lønn på 460 000 kr i året.

Så ja, Fremskrittspartiet står fjellstøtt i denne debatten, og derfor ønsker vi også å kutte i bevilgningene til kirke- og trossamfunn. Samtidig er vi krystallklare på at det er barn og unge som skal prioriteres, samtidig som vi prioriterer f.eks. kystkulturen.

Jeg tar opp de forslagene Fremskrittspartiet har alene.

Kathy Lie (SV) [16:14:24]: Et kulturliv der alle har mulighet til å delta, krever at vi støtter dem som lager og formidler kunst og kultur, og gjør kunst og kultur tilgjengelig der folk bor. SV og regjeringspartiene er enige om å starte opptrappingen til å oppfylle løftet om at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturen. Det er et stykke igjen til vi er der, og vi er utålmodige, men dette skal vi klare. I dag hadde jeg tenkt bare å løfte fram alle de gode tiltakene SV har foreslått i vårt alternative budsjett, og hvilke tiltak som er styrket i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

Vi står imidlertid midt i en ny krise for kulturlivet i Norge. Koronapandemien fører igjen til stor usikkerhet i bransjen og stadig flere avlyste arrangementer. I den sammenheng vil jeg henlede oppmerksomheten til en merknad i salderingen av 2021-budsjettet, kapittel 325 post 77 Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19. Der er det en felles merknad som det ved en inkurie bare står Arbeiderpartiet og Senterpartiet på, og det skal selvfølgelig være en flertallsmerknad som vi skal være med på. Jeg ber om at det protokollføres at den merknaden er en flertallsmerknad fra oss også.

De siste dagene har jeg fått mange henvendelser fra kulturorganisasjoner, og vi har sett i media at kunstnere og artister er frustrerte og fortvilte. De etterspør konkrete instruksjoner og mer treffsikre stimuleringsordninger straks. Etter gårsdagens pressekonferanse – med ytterligere nedstengning – ble ikke bekymringene noe mindre.

Kulturlivet har vært det første som har blitt stengt ned, og det siste som har blitt åpnet, i alle rundene med smitteøkning. Det er en stor næring med tusenvis av folk og arbeidsplasser. Kulturen har levd med uforutsigbare og varierende støtteordninger siden mars 2020, og nå må vi sette i gang kraftige nok tiltak som treffer bedre enn tidligere ordninger har gjort. Kulturbransjen er glad for at kulturministeren kom med tiltak på pressekonferansen i dag, og at viktige forbedringer kom på plass.

Jeg vil spesielt løfte fram viktigheten av å styrke de store, solide etablerte ordningene. I SVs alternative budsjett foreslo vi en solid økning til Kulturfondet, Fond for lyd og bilde, filmfondet og de regionale kulturfondene. Dette er ordninger hvor midler fordeles til kulturlivet på en måte som sikrer drift og fortsatt aktivitet i store deler av kulturlivet. Nå tilføres dette eksisterende virkemiddelapparatet kompensasjonsmidler, og det er jeg glad for. Men jeg mener at dette er ordninger som bør styrkes generelt, også når det ikke er pandemi.

I tillegg vil jeg trekke fram at det er et stort behov for å styrke den kulturelle grunnmuren, slik at barn og unge har noe å gå til når det igjen blir mulig. Å styrke ungdomshus, fritidsklubber, kulturskoler og bibliotek blir nå enda viktigere.

Ett av de store grepene vi gjør i dette budsjettet, er å sørge for full momskompensasjon til frivilligheten. Man skal ikke måtte betale for å drive med frivillig arbeid. Alle pengene skal gå til å gi befolkningen, spesielt barn og unge, gode tilbud og opplevelser. I SVs alternative budsjett foreslår vi også å gjøre momskompensasjonen regelstyrt. Det vil gi mer forutsigbarhet og sikkerhet for at pengene kommer. I finansdebatten lovet kulturministeren at hun skulle bruke de neste månedene på å utarbeide kriterier for en regelstyrt ordning, slik at dette kan komme inn i behandlingen av statsbudsjettet for 2023. Jeg regner med og forventer at kulturministeren leverer på dette.

Vi har også fått lovnader fra kulturministeren om at kulturandelen av spillemidlene nå skal fordeles etter tippenøkkelen, og at denne andelen ikke lenger skal brukes som salderingspost for tiltak som burde hatt sin egen post i statsbudsjettet. Det vil også ha stor betydning for det frivillige kulturlivet i hele landet.

En forutsetning for et rikt kulturliv er en anstendig kunstnerøkonomi, og vi er glad for at det i budsjettforliket er enighet om å trappe opp med 100 nye arbeidsstipender for kunstnere i 2022. Vi er også glad for at vi har startet en styrking av SKUDA, skuespiller- og danseralliansen, som skal sikre kunstnere rettigheter og lønn mellom eksterne oppdrag. Dette har vist seg særlig viktig også tidligere under pandemien. Flere sektorer innenfor kulturen ser nå med interesse mot denne ordningen – særlig musikkbransjen, hvor vi har blitt enige om å bidra til å starte en musikkallianse etter samme modell.

Vi er glad for flere andre tiltak i dette budsjettforliket, som økt mediestøtte, økt støtte til Scenekunstbruket og økt bevilgning til Samisk Filminstitutt og til TV BRA. I Nord-Norge jubler de nå for økt driftsstøtte til verdens eldste seilende skonnert, «Anna Rogde».

Statsråd Anette Trettebergstuen [16:25:41]: Årets budsjettdebatt avholder vi mot et alvorlig bakteppe. Det er igjen blitt behov for å innføre smittereduserende tiltak nå når omikronvarianten av koronaviruset brer om seg i hurtig fart. Igjen er det de som lever av å samle folk – alle folkene som jobber i kulturen, i frivilligheten og i idretten – som rammes hardest. De er slitne nå etter nesten to år med tiltak, manglende oppdrag, stengte saler og tomme scener. Dette hadde vi helst skullet være foruten.

Men på grunn av dette har regjeringen i dag tidlig varslet hvilke økonomiske krisepakketiltak vi nå kommer med for å hjelpe dem som nå rammes, gjennom krisen. Jeg er glad for å ha kunnet legge fram en forbedret kompensasjonsordning for kulturlivet og for at vi gjeninnfører stimuleringsordningen, bruker mer penger på de eksisterende virkemidlene, som kulturfond osv., og bruker 100 mill. kr på å kompensere institusjonene, museene og teatrene osv. – scenekunsten – for det de kommer til å oppleve av manglende egeninntekter. Det er helt nødvendig.

Er det noe vi alle sammen kjenner på nå, og noe alle har fått merke gjennom koronakrisen, er det hvor tungt og fattig livet og samfunnet blir uten kultur, idrett og den aktiviteten som frivilligheten arrangerer. Ja, det er rett og slett en livsviktig sektor. Kultur er en prioritet for den nye regjeringen. Vi skal løfte kulturen. Vi skal fortsette å bygge kultur over hele landet og gi folk – uansett hvem de er, uansett hvor de bor og uansett størrelsen på lommeboka deres – kunst og kultur av høy kvalitet.

Så er det viktig for oss at kunstnere og kulturarbeidere er arbeidsfolk, og de skal behandles som det. Er det en annen ting pandemien heldigvis har fått alles øyne opp for, er det at disse arbeidsfolka har en sammensatt økonomi, en sammensatt og skjør inntekt og et mye dårligere sikkerhetsnett enn andre arbeidstakere. Det har vi tenkt å gjøre noe med. Derfor er også kultur i hele landet, spesielt kunstnerøkonomien, og det å treffe godt dem som har vært hardest rammet av pandemien, blant hovedprioriteringene for de endringene vi har gjort i tillegget til statsbudsjettet, sammen med bedre kår for idretten og frivilligheten.

Vi styrker diverse tiltak på kulturbudsjettet med rett i underkant av 300 mill. kr. Vi innfører endelig full momskompensasjon for idrett, frivillighet og kultur, og med det lytter vi til sektoren selv og gir dem det de ønsker og trenger mest. Det gir lag og foreninger over hele landet mer å rutte med og mer til aktivitet. Ikke bare innfører vi full momskompensasjon for neste år, men vi klarte å få det til for inneværende år også ved å bevilge 35 mill. kr ekstra i nysalderingen. Vi er i gang med å levere. Vi styrker kunstnerøkonomien med nesten 70 mill. kr med direkte tiltak som treffer kunstnere, og som gir arbeid og aktivitet over hele landet, gjennom kulturfondet SKUDA og 120 flere arbeidsstipend.

Vi leverer allerede nå på løftet vårt om å igangsette en ordning for de etablerte scenekunstkompaniene, som tidligere har falt utenfor alle ordninger, men som fortsatt trenger støtte. Vi styrker bevilgningene til film og løfter spesielt samisk film, noe jeg er ekstra glad for. Så styrker vi pressestøtten til lokalavisene. Journalistikken og de frie redaktørstyrte mediene er en forutsetning for ytringsfrihet og demokrati, og de er truet fra mange hold. De store tech-gigantene suger annonseinntekter fra mediene samtidig som de sensurerer innhold og påvirker livet vårt i stor grad. Dem skal vi regulere bedre framover.

Vi støtter arbeidet for undersøkende journalistikk, som Senter for undersøkende journalistikk i Bergen gjør, for å spre kunnskap og metoder og gi kvalitetsjournalistikken bedre kår. Med dette er vi i gang: Kulturen skal løftes, og idretten og frivilligheten får bedre kår.

Så vil jeg slutte der jeg startet: Vi er i en ny runde med pandemi. Tiltak har vært nødvendig. Kulturlivet skal vite at regjeringen stiller opp med krisekompensasjon så lenge krisen varer, og jeg ser også fram til å samarbeide godt med komiteen og Stortinget om de tiltakene som trengs framover.

Marte Eide Klovning (A) [16:44:14]: Kunst og kultur bidrar til å skape gode og levende lokalsamfunn og et godt liv for den enkelte, men i dag er det for store klasseskiller i folks kulturbruk og store ulikheter i hva slags kulturtilbud som finnes i ulike deler av landet. Det vil regjeringen gjøre noe med. Kulturen skal løftes, og kulturens andel av statsbudsjettet skal igjen økes til 1 pst. Det handler om å løfte viktigheten av kunst og kultur, anerkjenne kunstnere og kulturarbeidere og ikke minst å sikre et godt kulturtilbud av høy kvalitet til folk i hele landet. Hvem man er, hvor i landet man bor, og hvor god råd man har, skal ikke være et hinder for å kunne oppleve og ta del i kulturtilbud. Kunst og kultur bringer mennesker sammen på tvers av alder, religion og etnisitet. Det bidrar til å skape nye møteplasser og felles opplevelser. Det bygger identitet og gir mestring. Det gir glede og mening i folks hverdag. Jeg gleder meg over å ha fått en ny regjering som satser på konkrete tiltak for å styrke kultursatsingen.

Selv kommer jeg fra Norges minste kommune, Utsira. Her spiller kunst og kultur en betydelig rolle i folks hverdag. Grunnen til det er at vi bor i et land som fører en politikk som gjør det mulig at en kommune på 200 innbyggere også har tilgang til et rikt kunst- og kulturliv. Et av disse tilbudene er Bygdekinoen. Bygdekinoen har vært et symbol på distriktspolitikk i praksis i over 70 år og er en like viktig møteplass i dag, særlig på de stedene hvor det ikke er så mange mennesker og tilbud. En gang i måneden kommer Bygdekinoen og har to visninger på den lokale skolen, en for barn og en for de litt eldre. Dette er månedens store happening. Mange voksne går på begge visningene, uansett hvilken film som går, og de skulle gjerne ønske seg mer, for på Utsira er det ikke lett å bare reise til nærmeste kommune for å gå på kino, når siste mulighet for å komme seg hjem med båt er klokken sju på kvelden. En tar ikke en hotellovernatting for å gå på kino. Derfor er Bygdekinoen noe som verdsettes høyt i en kommune som vår og i lignende lokalsamfunn rundt om i landet.

Film er best på kino, men for å kunne gi et tilbud er Bygdekinoen avhengig av å ha teknisk utstyr som er oppdatert. Det er nå over ti år siden landets kinoer ble digitalisert, og utstyret begynner å bli gammelt. Snart er det umulig å få tak i reservedeler dersom ting blir ødelagt. Derfor prioriterer vi å øke bevilgningen til Bygdekinoen, sånn at de kan oppgradere utstyret sitt og med det sikre at kinotilbudene kan opprettholdes i hele landet også i framtiden.

I tillegg til å opprettholde viktige tilbud for folk må vi også sikre at det kan skapes kunst og kultur i hele landet. Vi må anerkjenne kunstnerne. Dette er en yrkesgruppe som er lavtlønnet, der mange er frilansere som ikke har de samme sosiale rettighetene som ordinære arbeidstakere. Regjeringen vil sørge for at de kan bruke mer tid på å skape kunst. Derfor prioriterer vi å øke bevilgningene med 120 nye stipendhjemler i 2022. Kunstnerstipendene er et treffsikkert virkemiddel som vil bety at enda flere kunstnere kan få mulighet til å bruke tiden sin på nettopp å skape mer kunst. En billedkunstner som bor på Utsira, fortalte meg nylig at hun hadde mottatt et sånt stipend, og hun var overlykkelig. Endelig kunne hun konsentrere seg om arbeidet sitt og i hvert fall for en periode slippe å ta det som var tilgjengelig av strøjobber, for å få økonomien til å gå rundt.

Kunst og kultur er viktig for oss mennesker. Det er viktig for lokalsamfunnene rundt om i landet og ikke minst for de arbeidsfolkene som er en del av næringen. Derfor skal vi fortsette arbeidet med å legge til rette for at kunstnere og kulturarbeidere får bedre rettigheter og arbeidsmuligheter, fordi vi trenger mer kunst, og fordi vi ønsker et levende kulturliv i hele landet.

Statsråd Kjersti Toppe [16:48:42]: Først vil eg seia at regjeringa ønskjer eit livssynsope samfunn der alle har respekt for og kunnskap om livssynet til andre, til andre si tru og ikkje-tru.

Så vil eg snakka om kyrkjebygg. Kyrkjebygga er nokre av dei fremste kulturminna vi har her i landet. Dei fortel om materialbruk, handverkstradisjonar, ritual, førestellingar og arkitektonisk utvikling frå mellomalderen fram til i dag. Det økonomiske ansvaret for bygga ligg anten til kommunane, der det er soknekyrkje, eller det kan vera i privat eige, som f.eks. hos Fortidsminneforeininga. Vi veit at det kan vera eit krevjande ansvar til tider, og storting og regjering har difor meint at det er viktig med ein ekstra innsats for desse bygga for framtidige generasjonar.

Mange av kyrkjebygga er i dårleg stand, og eg er difor glad for at vi no – slik eg òg tok opp i replikkordskiftet – får på plass ein plan for istandsetjing som vil sikra både dei antikvariske og dei kyrkjelege behova. Riksantikvaren får i desse dagar i oppdrag, òg i samarbeid med Den norske kyrkja, å koma med ei tilråding om eit bevaringsprogram og ein strategi for istandsetjing av dei kulturhistorisk viktige kyrkjene. Dette er ei oppfølging av Stortingets vedtak om å setja i stand dei gamle kyrkjene våre i eit omfang som svarar til dei verdiane som staten vert eigar av etter deling av Opplysingsvesenets fond. Riksantikvaren skal levera sin rapport til departementet den 1. desember neste år.

Etter 200 år utan avklaring om eigarretten til Opplysingsvesenets fond vedtok Stortinget i vår ei ny lov om fondet. Lova legg det rettslege grunnlaget for å dela fondet mellom Den norske kyrkja og staten i samsvar med Stortinget sitt vedtak. Arbeidet med delinga er godt i gang og vil for alvor setja fart når lova trer i kraft ved årsskiftet. Kyrkja vert eigar av mange prestebustader, som skal gjera nytta i mange år for ei landsdekkjande folkekyrkje, og deling av verdiane i fondet legg grunnlaget for ein vesentleg styrkt innsats for istandsetjing og sikring av kyrkjene i åra som kjem – og det er bra.

Vi går no julehøgtida i møte, og Den norske kyrkja og andre trus- og livssynssamfunn har som mange andre fått det krevjande med nye smitteverntiltak og avgrensing i tal. Eg vil retta ein takk for det arbeidet som vert lagt ned for at kyrkjer og andre gudshus ikkje vert stengde under pandemien. Det er viktig for folk, både i julehøgtida og elles.

Margrethe Haarr (Sp) [16:51:56]: Kulturlivet har hatt det særlig utfordrende de siste årene. Jeg er glad for at regjeringen har fått på plass gode kompensasjonsordninger og stimuleringstiltak, som man ved nedstenging så det igjen var behov for fordi kulturlivet rammes.

Pandemien har bidratt til å forsterke behovet for et kulturløft. Under Solberg-regjeringen har kulturen fått en stadig mindre andel av statsbudsjettet. Jeg er derfor glad for at Støre-regjeringen har et mål om at 1 pst. av statsbudsjettet skal brukes til kulturformål. Dette budsjettet tar gode grep for å styrke feltet.

Senterpartiet ønsker levende lokalsamfunn over hele landet, fylt med meningsfylte aktiviteter og opplevelser. Et inkluderende og mangfoldig kulturliv er med på å gi oss det. Da er det viktig at det tas grep som sikrer økt satsing, og som også er med på å styrke det lokale og regionale kulturtilbudet.

Det viktigste grepet som tas nå, er å sikre full momskompensasjon for frivilligheten – i stedet for å kutte i ordningen med 50 mill. kr, som Solberg-regjeringen ønsket å gjøre. Dette vil komme frivilligheten, kulturlivet og idretten til gode. Det vil nå bredt, og det vil legge til rette for økt aktivitet. Dette er et tydelig signal om at vi ønsker å styrke frivilligheten og muligheten til fortsatt å skape trygge møteplasser, et mangfold av aktiviteter, et fellesskap og det gode lokalsamfunnet.

Jeg ønsker også å trekke fram at man i dette budsjettet øker støtten til barne- og ungdomsorganisasjonene med 4 mill. kr. Det er bra, for det å gi barn og unge muligheten til å engasjere seg, følge sine egne interesser og mulighet til å bidra i utviklingen av samfunnet er en riktig prioritering, og det vil legge grunnlag for at de tar med seg disse verdiene videre i livet.

Kulturlivet er, som tidligere nevnt, hardt rammet av pandemien og de ulike restriksjonene som har kommet. Vi hadde et kulturliv som var på vei til å reise seg igjen da de nye tiltakene kom. Framover må vi fokusere på hvordan vi kan bistå kulturlivet på best mulig måte. Her må vi jobbe sammen for å finne de gode ordningene som sikrer at vi har et kulturliv også etter pandemien. Jeg var imponert over hvordan Stortinget i fellesskap, på tvers av partier, jobbet for å få på plass gode tiltak ved siste nedstenging. Det skaper trygghet og legger til rette for en form for forutsigbarhet. Jeg håper at Stortinget igjen vil samarbeide godt for å få på plass nye ordninger, og at vi sammen kan bidra til å løfte kulturlivet igjen.

Hege Bae Nyholt (R) [16:54:58]: Rødt vil sikre barn og unge fellesskapet som følger med muligheten til å delta i organiserte fritidsaktiviteter i hverdagen, noe som er ekstra viktig å legge til rette for nå under pandemien.

Kulturskolen er dessverre utilgjengelig for mange barn i familier med dårlig råd, og årsprisen varierer stort mellom kommunene. Rødt vil innføre makspris i kulturskolen, slik at flere barn kan nyte godt av kulturundervisningen landet over. Rødt har tro på å gi unge utøvere eierskap og tillit og foreslår derfor en egen tilskuddsordning til ungdomsstyrte kulturprosjekter. I tillegg vil vi styrke Den kulturelle skolesekken.

Jeg snakket med en venn og kulturarbeider som sa dette til meg: Kulturen er viktig for demokratiet. Den skal ikke bare skapes og nytes av eliten. For at det skal bli mulig, for at kulturen skal bli mangestemmig, sterk, inneha nye former, nye tanker og by på maktkritikk, må også kunstnerne og kulturarbeidernes rettigheter og ordninger sikres. Kulturpolitikk overlatt til markedet vil kun skape den kunsten som de med mest penger etterspør, og det vil bare være folk med solid økonomi som kan ta seg råd til å være utøvende kunstnere.

En trygg kunstnerøkonomi og sterke offentlige ordninger til å stimulere kulturlivet i bred forstand er derfor avgjørende for Rødt. Derfor oppretter vi flere arbeidsstipender for kunstnere, øker stipendsatsene, bevilgningene og tilskuddsordningene.

I deler av verden blir kunstnere forfulgt, og Rødt støtter etablering av residenser for truede og forfulgte kunstnere.

Kultur kan berike livet vårt og sette ord på følelser som er vanskelige å verbalisere. Den henter fram latter, glede, avsky og sorg. Vi kan kjenne samholdet når bassen brer seg som hjerteslag i lokalet, eller på den absolutte ensomheten i en avkledd monolog som griper en om hjertet. Men katarsis, kultur og klappsalver betaler ikke husleie og sørger ikke for en trygg alderdom.

Vi har under pandemien sett hvor utsatt kulturlivet er, og hvor sårbart det kan være å jobbe innenfor kulturlivet. Koronaepidemien har rammet hele bredden av kultursektoren svært hardt. Rødt forlenger derfor i vårt alternative statsbudsjett kompensasjonsordningene for arrangører og underleverandører i kultursektoren og stønaden til selvstendig næringsdrivende og frilansere fram til 1. juli. Det er helt nødvendig for å hindre at kostnaden for smitteverntiltak tas av kunstnere og kulturarbeidere, og at vi mister viktige kulturaktører på veien.

Truls Vasvik (A) [17:00:56] (ordfører for saken): Noen ganger kan viktig og riktig informasjon være forskjellen mellom liv og død. Det gjelder særlig innenfor helse- og omsorgssektoren, og det gjelder enten man er på sykehus, på sykehjem eller hos fastlegen. Derfor er det så viktig at alle har tilgang på og mulighet til å hente ut oppdatert pasientinformasjon til enhver tid.

For ikke veldig mange år siden foregikk informasjonsflyten via telefaks. Nå har internett overtatt. Dette lovforslaget skal styrke og legge bedre til rette for digitaliseringen i helse- og omsorgssektoren ved å ivareta pasientsikkerhet, personvern og effektiv bruk av offentlige ressurser.

Forslaget gir Helse- og omsorgsdepartementet hjemmel til å pålegge virksomheter å gjøre tilgjengelig og ta i bruk e-resept, nasjonal kjernejournal, helsenorge.no og Norsk helsenett samtidig som virksomhetene også pålegges å betale for forvaltning og drift av løsningene.

Jeg tror alle ser behovet for sterkere samhandling på e-helseområdet, og at det er vesentlig for pasientsikkerheten at alle relevante aktører tar løsningene i bruk. Jeg vil også påpeke at det er viktig at alle parter lyttes til ved utvikling, slik at drift og bruk blir så relevant som overhodet mulig.

Helse- og omsorgskomiteen har behandlet saken raskt. Det har blitt gjennomført en skriftlig høringsrunde, hvor det kom fem svar. KS mener at forslaget slik det ligger fra departementet, rokker ved kommunenes selvråderett, og at det burde være opp til den enkelte kommune å beslutte når ting skal tas i bruk. I tillegg er de kritiske til pålegget knyttet til betaling. Legeforeningen og Apotekerforeningen mener at dette burde dekkes fullt ut av staten.

Det må også nevnes at det kom flere høringssvar under utarbeidelsen av saken fra departementet, og der tegnet det seg et klart bilde av at pasientorganisasjonene er positive til at disse hjemlene tas i bruk.

Høringene kan oppsummeres i svaret til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, som sier:

«Vi opplever alt for ofte at tjenestene på tvers av nivåer og mellom virksomheter mangler nødvendig og kritisk viktig pasientinformasjon for å kunne gi riktig oppfølging og behandling.»

Det er et stort spenn i hvor langt de ulike virksomhetene er kommet med innføring av e-helse. Sykehusene har kommet et stykke på vei. Noen kommuner har kommet langt, sånn som min egen kommune, Larvik, som har tatt i bruk e-resept i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

For å sikre nødvendig fart i innføringen og fastslå prinsippet om at virksomhetene skal betale for bruken, er denne saken viktig, men ikke minst fordi dette vil gi en sikrere pasientbehandling i hele landet, med oppdatert informasjon og reduksjon i antall feilbehandlinger.

Komiteens flertall har med bakgrunn i høringssvarene lagt til grunn at plikten for kommunene til å ta i bruk løsningene ikke kan fastsettes før en vesentlig andel av kommunene har tilgjengeliggjort eller tatt i bruk den enkelte løsning. Komiteens flertall har også fremmet to anmodningsvedtak, som skal sikre at veksten i kostnadene skal behandles i den nasjonale styringsmodellen for e-helse.

Helt til slutt: På vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet har jeg lagt inn et tilleggsforslag til B I, der vi håper på tilslutning til også å drøfte kostnadsøkningene direkte med KS via konsultasjonsordningen.

Med dette anbefaler jeg komiteflertallets innstilling og tar opp forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Erlend Svardal Bøe (H) [17:04:19]: Jeg er glad regjeringen viderefører Solberg-regjeringens arbeid for å øke digitaliseringen av helse- og omsorgssektoren ved å legge fram denne proposisjonen til Stortinget.

Endringene som foreslås i pasientjournalloven om å få flere kommuner og virksomheter i helse- og omsorgstjenesten til å ta i bruk de nasjonale e-helseløsningene e-resept, nasjonal kjernejournal, helsenorge.no og helsenettet, er viktige. Det er viktig for at vi skal komme nærmere å realisere målet om én innbygger, én journal. Det er viktig for at vi skal få fortgang i digitaliseringen av helse- og omsorgssektoren. Det er viktig for at vi skal få til bedre samhandling mellom forvaltningsnivåene. Men viktigst er det for at vi skal sikre at pasientene får trygge og gode helse- og omsorgstjenester.

Vi vet at relevante og nødvendige helseopplysninger som følger pasienten gjennom pasientforløpet, kan være avgjørende for at helse- og omsorgstjenesten klarer å yte forsvarlig og riktig helsehjelp til pasienten, bl.a. slik at helsepersonell ikke må foreta helsefaglige vurderinger basert på ufullstendig informasjon, eller at pasienten selv må være bærer av informasjon som er kritisk for deres behandling i en kanskje kritisk situasjon.

OECDs rapport om helse i det 21. århundre viser også at helse- og omsorgstjenesten ligger 10–15 år bak andre sektorer når det gjelder å utnytte potensialet i digitalisering.

Da høringsfristen til lovarbeidet gikk ut i august, hadde det kommet inn 195 høringssvar. De fleste høringssvarene kom fra kommunesektoren, som i stor grad var negativ til lovendringene. Kommunesektoren hadde særlig to bekymringer. Den første bekymringen er at departementet vil få for store fullmakter til å pålegge kommunene en plikt til å ta i bruk de nasjonale e-helseløsningene, og den andre bekymringen er at kommunene mener at departementet ikke skal kunne pålegge virksomheter og kommuner i helse- og omsorgssektoren å betale for drift og forvaltning av de nasjonale e-helseløsningene.

Jeg kan ha forståelse for bekymringene til kommunesektoren, men dette er ikke svart-hvitt. Det er ikke slik at disse påleggene vil komme over natten, og det tror jeg heller ikke er i departementets interesse. Det vil fortsatt være dialog og samarbeid mellom kommunene og departementet om dette. Men ved å gå inn for lovendringene i pasientjournalloven får departementet flere verktøy til å få fortgang i arbeidet med digitalisering av helse- og omsorgssektoren, og det er et signal om at vi må øke tempoet i digitaliseringen.

Høyre kommer til å støtte lovendringene i pasientjournalloven i sin helhet. Det vil få fortgang i digitaliseringen, og det vil gi departementet flere verktøy. Men vi kommer ikke til å støtte forslagene fra de andre partiene i saken – ikke fordi de ikke er relevante, men fordi flere av disse forholdene er avklart, og fordi vi forutsetter videre dialog og samarbeid mellom departement, kommunesektor og andre aktører om dette.

Hans Inge Myrvold (Sp) [17:07:42]: Som saksordføraren har gjort godt greie for, handlar lovsaka som er til handsaming her i Stortinget i dag, om nye rammer for korleis alle partar innan helse- og omsorgstenestene skal ta i bruk nasjonale e-helseløysingar. Innhaldet og realiteten i saka har vore eit mykje omtala tema. Det har i prosessen vore nokså stor usemje om korleis innretninga og vektinga av ansvar og finansiering skal fordelast.

Gjennom tidlegare satsingar, som Akson, har det òg vist seg at staten har hatt store utfordringar med å styra, leggja til rette og rulla ut fullgode løysingar for alle partane i helse- og omsorgstenesta. Her vil eg òg syna til undersøkinga frå Riksrevisjonen som no er til handsaming i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Det at det no er funne ein politisk formel for å gjera desse lovtilpassingane i Stortinget, handlar for Senterpartiet i stor grad om spissing av fleire element i lovteksten. Blant anna er det eit sterkt fleirtal for å innlemma til siste avsnittet i § 8:

«Forskrift om kommunenes plikt etter andre og tredje ledd kan ikke fastsettes før en vesentlig andel av kommunene har tilgjengeliggjort eller tatt i bruk den enkelte løsningen.»

Dette vil då danna grunnlag for meir føreseielege rammer for kommunane.

Samstundes ligg det òg til behandling i dag eit laust forslag som gjev regjeringa eit tydeleg oppgåve i å drøfta dei årlege endringane for kommunal sektor i konsultasjonsordninga med KS.

Sjølv om Stortinget no legg lovrammer for å forskriftsfesta ansvar og finansiering mellom stat og alle aktørar innan helse- og omsorgstenestene, ligg det store forventningar om betre måloppnåing og ikkje minst eit betre forholdsmessig ansvar mellom utvikling og drift og vedlikehaldskostnadene.

Oppsummert vil e-helseløysingar potensielt gje auka helsetryggleik og saumlaus samhandling på tvers av helsetenestene. Då gler det meg at regjeringa har valt ei offensiv haldning i Hurdalsplattforma med eit tydeleg mål om nettopp dette. Det syner ei regjering som vil vareta kommunesektoren sine behov og prioriteringar i utforming av praktisk politikk.

Bård Hoksrud (FrP) [17:10:33]: Som saksordføreren sa, var det telefaks eller taxitur rundt omkring fra sykehus til sykehus med bilder, men heldigvis begynner det å bli noen år siden. Jeg mener det er utrolig viktig at korrekt informasjon kommer, og at man snakker med hverandre i hele helsetjenesten, at man kan samsnakke, og at det er helhetlige systemer. Det er viktig med nasjonal samordning, som også ligger i denne saken.

Jeg må også for Fremskrittspartiets del, en tilbakemelding som bl.a. Apotekerforeningen har kommet med, gi uttrykk for bekymring for at man blir pålagt av myndighetene å innføre en tjeneste, og så blir man også pålagt å betale for den som privat aktør uten å kunne påvirke kostnadene. Derfor har Fremskrittspartiet fremmet et forslag som ligger i saken, som vi selvfølgelig håper at vi skal kunne få flertall for, selv om det ser litt dårlig ut, for vi er alene om det. Så synes jeg også det var artig å høre på representanten fra Høyre som var veldig enig i at dette var viktig, dette var bra, men allikevel velger å stemme imot deler av det. Jeg synes det er bra at man har en konsultasjonsordning, og at KS sammen med staten, når man har den konsultasjonsordningen, faktisk kan diskutere kostnadene. Det kan ende med at det plutselig blir store kostnadsøkninger, og da er det fornuftig at det er en diskusjon og en dialog rundt det. For Fremskrittspartiet er det viktig at man har stor og tydelig kontroll i forbindelse med kostnader, og det regner jeg med at både statsråden og departementet også kommer til å være opptatt av, for det handler om at vi skal klare å få til dette på en rimeligst mulig måte, men sørger for at korrekt informasjon kommer fram, for det kan faktisk handle om liv og død.

Jeg ønsker å ta opp forslaget til Fremskrittspartiet.

Marian Hussein (SV) [17:12:45]: Jeg vil starte med å si at det er viktig å få på plass systemer som sikrer tilgangen på korrekt pasientinformasjon uavhengig av hvor pasienten behandles, noe denne lovendringen muliggjør. Vi ser fram til at dette kommer på plass.

Samtidig ønsker vi i SV å uttrykke en bekymring for endringene i pasientjournalloven. Disse endringene kommer til å medføre en forskyvning i maktbalansen mellom stat og kommune, og dette lovforslaget vil med hjemmel i lov kunne pålegge kommuner å ta i bruk og betale for løsninger som ikke gir lokal nytte, enten fordi de ikke er tilpasset kommunale behov, fordi de kun dekker en svært liten del av den kommunale helse- og omsorgstjenesten, eller fordi disse ikke er målgruppen for tjenesten. Dette er jo i strid med førende prinsipper i lokaldemokratiet.

Vi i SV mener regjeringen her har forhastet seg, og at de har arvet et forslag fra Solberg-regjeringen, en regjering som ikke var spesielt kjent for å lytte til lokaldemokratiet. Så her har man et eksempel på en regjering som forhaster seg. Jeg er overrasket over at Senterpartiet har valgt å ikke lytte til kommunene i denne saken, og KS peker på at dette vil binde opp kommunale inntekter i lang tid framover.

Samtidig må jeg uttrykke glede over at regjeringspartiene i dag foreslår at KS skal ha et ord med i laget når det gjelder kostnader. Dette vil svare på noen av kommunenes behov for kontroll med kostnader, selv om dette ikke fullt løser utfordringene.

Avslutningsvis ønsker jeg å varsle at vi i SV vil stemme sekundært for dette forslaget.

Marian Hussein (SV) [17:14:51]: Ja.

Seher Aydar (R) [17:15:04]: Det er enighet om at det er behov for sterkere samhandling på e-helseområdet. Det er viktig for oss i Rødt å lytte til hva KS og Legeforeningen sier her. For i likhet med innspillene som kommer fra KS og Legeforeningen, mener vi at forslaget, som egentlig er fra Solberg-regjeringen, ikke kan vedtas i sin nåværende form, men trenger forbedringer. Derfor foreslår vi at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et nytt lovforslag om samhandling på e-helseløsninger.

Nasjonale fellesløsninger i helsetjenesten må finansieres av fellesskapet. Både KS og Legeforeningen uttrykker veldig tydelig bekymring for konsekvensene av lovforslaget. Derfor er det bra at det har kommet inn et løst forslag i dag, og flere forslag etter hvert, som forbedrer akkurat dette området, men det løser faktisk ikke hele problemet.

Helsetjenestene er en sektor der enhver pålagt kostnad til en nasjonal leverandør vil gå rett fra bunnlinjen. Det er faktisk helt grunnleggende at staten selv har ansvaret for å finansiere utviklingen og innføringen av nasjonal infrastruktur som staten er eier av. Det må også gjelde nasjonale digitale samhandlingstjenester på helseområdet. Det har vært diskutert flere ganger før, og partier som sitter i regjering nå, har stått ganske tydelig på hva som egentlig burde være saken her.

Det jeg vil påpeke som også er ganske viktig, er at KS ber om at lovforslaget avvises og sendes tilbake til regjeringen, i likhet med det forslaget som Rødt nå fremmer sammen med SV. Begrunnelsen er vide fullmakter og pålegg om bruk som rokker ved kommunenes selvråderett og i verste fall kan gå ut over innbyggernes helsetjenester. Det er alvorlig. Legeforeningen mener at lovforslaget i tillegg ikke løser spørsmålet knyttet til styring av IT-utviklingen i sektoren.

Vi støtter selvfølgelig alle forbedringer og er derfor med på flere forslag nå, og vi kommer til å stemme for det løse forslaget regjeringspartiene har levert i dag. Vi kommer også til å stemme subsidiært for forslag fra regjeringspartiene og flere om § 8 nytt femte ledd. Hvis det er noen forslag vi er en del av som ikke er tatt opp, gjør jeg det, men jeg tror alle er tatt opp.

Statsråd Ingvild Kjerkol [17:17:47]: Den foreslåtte lovendringen handler først og fremst om pasientene. Å sikre at rett informasjon er tilgjengelig til rett tid og på rett sted, er grunnleggende for tilliten til vår felles helsetjeneste. Helseinformasjonen må følge pasienten, og den må hvile på en felles grunnmur. Samtidig må vi sørge for fleksibilitet og mulighetsrom.

De fire nasjonale fellesløsningene som denne lovendringen tar for seg, mener jeg tar tak i det som er aller viktigst. De er nødvendige for å levere gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester til innbyggerne og for å ivareta hensynet til pasientsikkerhet, personvern og effektiv bruk av offentlige ressurser.

Selv om bruken av e-helsetjenester har økt de siste årene, tar det for lang tid å innføre nye løsninger. Dette går ut over kvalitet og pasientsikkerhet. Jeg mener at lovendringene vil bidra til bedre kvalitet og tryggere og mer effektive tjenester.

Vi trenger finansieringsmodeller som legger bedre til rette for trinnvis utvikling og realisering av løsningene. Jeg mener at forslaget om å pålegge betaling for forvaltning og drift gir mulighet til å lage en fleksibel finansieringsmodell som vil stimulere til å ta løsningene i bruk og til å ta ut gevinster i tjenesten.

For å lykkes med å gjennomføre tiltakene må stat og kommune samarbeide tett. Vi skal involvere tjenestene i prioriteringsarbeidet. Det skal skje både politisk og gjennom den nasjonale styringsmodellen for e-helse.

Jeg vil ha tett dialog med KS framover. Blant annet vil jeg drøfte plikten til å bruke nasjonal e-helseløsning før kommunene får pålegg om dette. Jeg støtter også komiteens tilråding om at plikten først innføres når størstedelen av kommunene har tatt denne løsningen i bruk. Det er også viktig og riktig å evaluere prismodellene når vi har fått erfaring med den nye betalingsordningen. Det skal vi ta fatt i og ønsker å gjøre det innen 2024.

Per-Willy Amundsen (FrP) [17:27:03] (komiteens leder og ordfører for saken): Saken handler om endringer i rettsgebyrloven, som handler om å nedjustere gebyrer. Regjeringen foreslår endringer i gebyrer innen justissektoren, slik at størrelsen på gebyrene blir mer i henhold til det som det faktisk koster å produsere de aktuelle tjenestene. Samtidig skal rettsgebyrene også dekke kostnadene basert på kostnadseffektiv drift, altså selvkost.

Det er en samlet komité som stiller seg bak dette forslaget til lovendring. Jeg viser også til at det vil ha konsekvenser for og direkte innvirkning på inntekter og utgifter i statsbudsjettet for 2022. Det foreslås også at endringene skal tre i kraft 1. januar 2022. Som sagt er det en samlet komité som stiller seg bak.

Per-Willy Amundsen (FrP) [17:28:39] (komiteens leder og ordfører for saken): Regjeringen foreslår å videreføre den midlertidig loven av 7. mai 2020 nr. 38 om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19, rekonstruksjonsloven. Den skal videreføres frem til 1. juli 2023 i henhold til forslaget fra regjeringen.

Det har hele tiden vært tenkt at den midlertidige loven skal erstattes av permanente regler. Endringer i konkurslovens regler om gjeldsforhandlinger har vært etterspurt lenge, og for å sikre et godt og grundig lovarbeid er det behov for mer tid enn til 1. januar 2022, naturlig nok, før permanente lovendringer om rekonstruksjon kan komme på plass.

Gode rekonstruksjonsregler har stor betydning for næringslivet og samfunnet for øvrig, og det er helt nødvendig at man gjør et grundig lovarbeid på dette området. Det har også kommet mange gode innspill, all den tid den midlertidige loven har fått lov å gjelde, gode innspill fra bl.a. SMB Norge om hvordan man på bedre vis, ytterligere vis, kan legge til rette for å ta vare på selskap gjennom rekonstruksjonsloven. Derfor er det viktig at man gjør et godt og grundig arbeid med den permanente loven, som forhåpentligvis kommer før den midlertidige går ut, og at man lytter til mange av de gode rådene som næringslivet selv spiller inn.

Det er en enstemmig komité som stiller seg bak lovendringen.