Stortinget - Møte onsdag den 22. mars 2023

Dato: 22.03.2023
President: Svein Harberg

Søk

Innhold

Møte onsdag den 22. mars 2023

Formalia

President: Svein Harberg

Presidenten []: Representanten Lars Haltbrekken vil framsette to representantforslag.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg vil på vegne av representanten Birgit Oline Kjerstad og meg selv framsette et representantforslag om utslippskutt med biodrivstoff.

Jeg vil på vegne av representantene Birgit Oline Kjerstad, Kari Elisabeth Kaski, Torgeir Knag Fylkesnes og meg selv framsette et representantforslag om offentlig eierskap til vindkraft.

Presidenten []: Forslagene vil bli behandlet på reglementsmessig måte.

Sak nr. 1 [10:01:06]

Muntlig spørretime

Presidenten []: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Jonas Gahr Støre vil møte til muntlig spørretime.

Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Erna Solberg.

Erna Solberg (H) []: Siden regjeringens pressekonferanse i slutten av september i fjor har vi sett en brå oppbremsing av en rekke investeringer i Norge. Vi har opplevd at uroen ute er supplert av en uro hjemme for fremtidsutsiktene på grunn av regjeringens skattepolitikk. Vi opplever betydelig uro i mange lokalsamfunn – uro for hvor jobbene deres går, uro for fremtidsutviklingen for flere av Norges viktigste næringer – og vi opplever at både børssjefen og andre analytikere sier at vi har innført politisk risiko ved investeringer som påvirker utlendingers vilje til å investere i Norge. Vi er altså dårligere rustet for å få til de store omstillingene vi trenger, og har mindre mulighet for å hente kapital internasjonalt hvis dette bildet fortsetter.

Vi har sett stor stopp i kraftinvesteringene, vi har sett stor stopp i investeringer knyttet til laksenæringer. Jeg har derfor god forståelse for hvorfor statsministeren og finansministeren ved starten av sin budsjettkonferanse følte behov for å forsøke å berolige landet om skattepolitikken til regjeringen fremover, for da var budskapet fra statsministeren ingen generelt økte skatter i Norge fremover i resten av denne perioden, og fra finansministeren at det samlede skattetrykket ikke skal opp.

Hvis dette skal virke beroligende, er det kanskje viktig for folk, resten av oss, å vite: Hva definerer man da som det samlede skattetrykket? Fra hvilket nivå er det regjeringen tenker at man ikke skal øke skattene videre? Er det fra årets budsjett, eller er det fra årets budsjett minus de midlertidige skattene?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det var en ganske mørk beskrivelse av en situasjon som i europeisk sammenheng har mye håp ved seg.

I fjor økte bedriftsinvesteringene i Norge med nesten 15 pst. Vi må tilbake til høykonjunkturen i 2007 for å se så høy vekst i et enkeltår. Investeringsnivået i næringslivet er høyt, det skriver NHO selv i sin rapport. I fjor ble det altså skapt 100 000 nye arbeidsplasser i Norge, de fleste i små og mellomstore private bedrifter. Det må vi glede oss over og heie på. Så en bråstopp, slik representanten her framstiller det som, tror jeg er å gå litt langt.

De skatteendringene regjeringen gjorde i fjor, påvirker særlig den virksomheten som er knyttet til våre felles naturressurser. Ser vi bort fra situasjonsbestemte skatter, som høyprisbidraget for kraft, som jeg tror alle forstår var nødvendig i lys av de store inntektene til de kommunale og statlige selskapene, den ekstra arbeidsgiveravgiften og skatteendringer som handler om å høste grunnrente, gikk skatte- og avgiftsnivået for næringslivet noe ned fra 2022 til 2023.

Vi har tatt grep i et ekstraordinært år, og det har sikret oss lav ledighet. Det hørte vi selv i dag. Ledigheten er anslått å være på 1,8 pst. gjennom året. Det skapes nye arbeidsplasser, og investeringsnivået er høyt. Det er bra.

Vi mener at vi skal ha et stabilt skattenivå, så utgangspunktet er at det skattenivået vi har hatt i budsjettet, med de forbehold at vi der har noen midlertidige skatter, som vi har omtalt, høyprisbidraget og arbeidsgiveravgiften, skal ligge om lag uendret – altså skatter ellers for personer og for selskap og hovedgrepet rundt formue. Det utelukker ikke at det blir omfordeling innenfor de skattene. Det er bra for å redusere forskjeller. Det har vi også bidratt til på en måte som gjør at de med lavere inntekter nå får skattekuttene, ikke de på toppen alene.

Erna Solberg (H) []: Jeg hører ofte regjeringsrepresentanter som trøster seg med at 2022 gikk veldig bra. 2022 gikk veldig bra – ikke på grunn av regjeringens politikk, men fordi den forrige regjeringen sørget for at vi gjennom pandemien klarte å styre slik at vi kom ut med høy vekstkraft og høy investeringsvilje, og fordi vi så konsekvensene av en politikk som gradvis har senket skattene på nettopp det å investere i nye arbeidsplasser og bidra til vekst. Det vi har sett etter september i fjor, er en rekke store prosjekter som er lagt på is fordi man har usikkerhet om fremtiden. Er det slik å forstå at det er minus de 22 mrd. kr ekstra som vil komme inn årlig, man sier man har låst skattenivået på? Kan man være tydelig og klar fra statsministerens side på at man nå ikke skal dekke inn de ekstra 22 mrd. kr med andre skatter, at det altså er skattenivået minus høyprisbidraget og minus den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften som er å låse skattenivået?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Når det gjelder høyprisbidraget: La meg minne om at det gjelder ekstraordinært høye inntekter til kraftselskaper som vi har bidratt til å fordele for å kunne betale strømstøtte og løse andre velferdsoppgaver. Det er varslet at det kommer til å bli faset ut innen utgangen av 2024. Den midlertidige arbeidsgiveravgiften vil også være midlertidig, men vi vil se på muligheter for at også den gradvis kan trappes ned.

Det som er viktig for selskaper som vil investere, er at vi har en selskapsskatt på 22 pst. Den er trappet ned gjennom årene hvor Erna Solberg var statsminister. Vi har sagt at den skal ligge fast. Utover det – for inntekter og formue – er det om lag det systemet vi nå har. Vi får se i det endelige budsjettet hvordan dette kommer til å bli utformet, men det var viktig å gi et signal når regjeringen arbeider med et statsbudsjett – planlegge for det. Skal vi ha virkelig gode kår for å investere i Norge med store muligheter, er det signalet sendt, og da har jeg tro på at vi kan videreføre et høyt aktivitetsnivå, lav ledighet og flere i jobb også i 2023.

Erna Solberg (H) []: Det høyprisbidraget som ble innført, har betydd en betydelig stopp i kraftutbyggingen. Noe av det aller viktigste Norge trenger fremover nå, er å bygge enda mer kraft. Vi i den forrige regjeringen la om hele kraftverksbeskatningssystemet, sånn at man fikk opp veldig mange av de prosjektene som hadde blitt lagt i en skuff på grunn av for høye skatter, for vanskelig nåverdi i sektoren. Så opplevde vi i fjor at veldig mange av disse gikk ned. Hvis regjeringen nå kan bekrefte at høyprisbidraget går ut i 2024, uansett situasjonen på kraftmarkedet, vil det være et viktig signal å gi for at vi bygger mer kraft. Det andre som er viktig, er spørsmålet om hva man kompenserer dette med. Jeg forstår nå at vi skal regne med at et beskatningssystem og et skattetrykk i Norge skal ligge 22 mrd. kr lavere enn det det gjør i inneværende år. Jeg håper at regjeringen kan bekrefte det nå.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Investeringer i kraft er langsiktige prosjekter. Det ble sagt fra deler av kraftbransjen at dette høyprisbidraget ikke kunne vare langt utover på 2020-tallet, altså opp mot 2030. Da kunne det få betydning for investeringer. Finansministeren har sagt fra denne talerstolen at det skal utfases innen utgangen av 2024. Det er regjeringens plan. Så er som sagt disse prosjektene langsiktige prosjekter, og høyprisbidraget er jo det – det er et høyprisbidrag. Det betyr at kraftselskapene har gode inntekter, opptil 70 øre, som kommer inn til dem. Det ville vært normalt høye priser før denne kraftkrisen kom. Det er ikke slik at det er tomt i kassen til disse selskapene. Vi forventer da at det er attraktivt å investere både i forbedring av vannkraftprosjekter og i vind på land, og nå kommer den store satsingen. I løpet av noen uker legges de første åpningene ut for vind til havs. Da kommer dette til å være interessante, viktige investeringsobjekter for norsk næringsliv, og det kommer også til å tiltrekke seg internasjonal oppmerksomhet.

Erna Solberg (H) []: Regjeringens viktigste bidrag til havvind har egentlig vært å utsette tildelingen med nesten et år, basert på den planen som lå fra den forrige regjeringen, fordi man har valgt å ikke ville bygge ut kabler mot kontinentet. Det er fint at det kommer, men det kommer veldig sent. Det er mitt viktigste argument knyttet til høyprisbidraget. Da regjeringen fremmet det, var det ikke satt noen dato. Når det nå er klart at det hadde så negativ virkning på bygging av nye kraftprosjekter, noe vi absolutt har veldig dårlig tid til å få enda mer av, er det viktig at man kan være tydelig på at det går ut i 2024 uansett. Det andre som regjeringen er mer utydelig på, er den andre midlertidige beskatningen, den økte arbeidsgiveravgiften. Vi tar i dag inn ekstraordinær arbeidsgiveravgift på den typen arbeidsplasser vi egentlig vil ha mer av, høylønnsomme kompetansearbeidsplasser. Vil regjeringen gi en tydeligere dato for når den skal ut?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg har ikke noen dato å gi for det. Vi sier at den er midlertidig, men det er noe med det norske spleiselaget, den modellen vi har i Norge. Når vi møter en krise hvor vi skal bruke titalls milliarder på flyktninger fra Ukraina, på å styrke Forsvaret, på konsekvensene av krigen, stiller alle opp. Politikerne trekker tilbake mange av sine valgløfter, setter dem på vent fordi man nå ikke bruker penger på det. Folk må også holde igjen i sin økonomi i en vanskelig situasjon. De 7 mrd. kr som kommer inn fra den midlertidige arbeidsgiveravgiften, er et bidrag fra bedriftene. Det var nødvendig for ikke å måtte gjøre store kutt i velferd til folk, i sykehus, i kommuneøkonomi, i eldreomsorg, i oppvekstvilkår for barn. Men vi sier at den er midlertidig, og vi skal finne en god måte å fase den ut på. Det er noe med at representanten unnlater å si at vi har stått i en ekstraordinær situasjon, der valget var mellom å ha store velferdskutt eller å ha et spleiselag hvor de med ressurser stiller opp. Jeg tror den siste modellen er best, og den har vist seg veldig sterk for det norske samfunnet.

Erna Solberg (H) []: Fra Høyres side klarte vi å legge frem et alternativt statsbudsjett hvor vi ikke trengte å øke skattene på den arbeidskraften vi trenger enda mer av, den høykompetente arbeidskraften vi fremover trenger for å ta de store omstillingene i vårt samfunn, hvor vi skal sørge for at vi bygger opp ny teknologi, nye bedrifter og andre områder som vi skal leve av i fremtiden. Det er fullt mulig å finne måter å få til det på og samtidig f.eks. ha høyere sykehusbudsjetter enn det regjeringen har funnet rom til. Så det er mulig å gjøre andre prioriteringer.

Det jeg hører nå, er at det ikke er slik at regjeringen har som plan – slik man faktisk skrev til Stortinget – å gjøre en vurdering av å fjerne arbeidsgiveravgiften fra 2024, at denne vurderingen skulle en gjøre i neste års budsjett. Betyr det at vi må belage oss på at det fortsatt skal være en ekstraordinær skatt på langtidsutdannet og høykompetent arbeidskraft for arbeidsgivere – at man skattlegger det man egentlig vil ha mer av i vårt samfunn, og som kan bære velferdsutgiftene fremover?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Da er det verdt å minne om at ute i norsk arbeidsliv i dag er den store utfordringen å få tak i nok folk. Det er lav ledighet og god mulighet for arbeid for folk med ulike typer kvalifikasjoner. Det er bra.

Vi har sagt at dette er en midlertidig skatt som var nødvendig i den situasjonen vi var i, og vi skal finne gode måter for at denne ekstra skatten blir avviklet. Det er ikke lagt en timeplan for det. Vi kommer med et revidert budsjett før sommeren, og vi kommer med et statsbudsjett for 2024 til høsten. Da blir det redegjort godt for det.

Det er nødvendig å sikre at vi har god balanse i økonomien, og det har vi nå, med høy aktivitet, høye investeringer, lav ledighet, nye jobber som skapes, og store muligheter for Norge til å komme gjennom dette på en myk måte. Vi har lavere prisstigning enn landene rundt oss, rentene ligger også lavere enn i mange land rundt oss, så vi har alle forutsetninger for å komme gjennom dette på en balansert måte. Det skyldes bl.a. de grepene regjeringen har tatt for å ivareta de viktige oppgavene som et statsbudsjett skal løse.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det eg trur ein opplever ute i norsk næringsliv no, er ein kombinasjon av ein enorm frustrasjon og uro over framtida som iallfall består av tre ting.

Det eine er ei kraftig opptrapping av dei særnorske skattane på norsk eigarskap – norsk familieeigd eigarskap – dei siste to åra under denne regjeringa.

Det andre er at skatteregimet er blitt meir og meir uføreseieleg. Det blir innført nye skattar, dei er mellombelse utan at det er ein sluttdato, det blir innført skattar med tilbakeverkande kraft – det er ei uføreseielegheit i systemet som blir opplevd som ekstremt krevjande.

Det tredje er retorikken rundt det å drive og eige bedrift i Noreg, som blir opplevd som fiendtleg, både frå representantar frå regjeringspartia, frå LO – som er Arbeidarpartiets besteven – og ikkje minst frå SV, som no har gått så langt som å be næringslivet ryke og reise.

Ser statsministeren i denne situasjonen at det er nødvendig å få til eit breitt forlik, også med parti på vår side av det politiske spekteret, for å sikre meir føreseielege vilkår for norsk næringsliv – og at det hastar?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg mener at regjeringen har bidratt til forutsigbarhet i en veldig turbulent og uforutsigbar tid. Vi klarte å sikre oss gjennom å gi husholdningene strømstøtte, så de klarer seg gjennom en veldig vanskelig tid. Da har vi hentet inn en del av de inntektene som kommer ekstraordinært, og kunnet fordele dem på en rettferdig måte. Vi har ivaretatt helt sentrale velferdsoppgaver, og vi har sørget for å bidra til at vi skapte over 100 000 nye arbeidsplasser i fjor, i et kriseår. Det er egentlig eksepsjonelt.

Så skal vi snakke godt om dem som skaper verdier, dem som jobber i bedriftene. Framfor å be folk ryke og reise vil jeg be dem bli igjen for å skape og dele. Det er det som er oppgaven i Norge. De som reiser ut, får ta sine egne valg. Jeg mener det er brudd på en samfunnskontrakt: Når man er blitt rik i Norge – og det er jeg glad for at folk kan bli ved å investere og skape verdier – har man samtidig vært med og hatt barna sine i skole, man har hatt sykehustilbud, man kan kjøre på veier og nyte godt av forskning, og når man da reiser ut, mener jeg det er et brudd på samfunnskontrakten. Jeg ønsker at folk skal kunne reise, men da bør de reise hjem, og så skal vi ta godt imot dem.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Fremskrittspartiet mener vi må skape før vi kan dele. Vi mener at verdiskapere flest er viktige, at de fortjener honnør, og at privat verdiskaping er helt essensielt for at vi skal utvikle lokalsamfunn i Norge.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har skapt en ny usikkerhet i næringslivet, som i hvert fall ikke jeg kan huske at vi har sett før. Det er noe nytt i Norge at vi har fått politisk risiko, og det har kommet ved at vi har fått tidenes skattebombe, vi har fått skatter med tilbakevirkende kraft, og vi har fått endrede rammebetingelser. Vi ser en regjering som tapper lønnsomme bedrifter, og som subsidierer næringer som ingen vet om blir lønnsomme. Norske bedrifter straffes hardere og betaler mer skatt.

Så omtales de også veldig negativt: velferdsprofitører, laksebaroner. Man får en følelse av at de som skaper verdier, er noen skurker. Vi synes ikke synd på de rike – de greier seg. Men det er synd at denne holdningen er der blant framtredende personer i vårt samfunn. Statsministeren har tidligere tatt avstand fra uttalelser fra LO-lederen, Peggy Hessen Følsvik, som skulle ta de rike. Det er bra. I helgen så vi regjeringens støttehjul, SV, i fri dressur. Bergstø signaliserer hardere beskatning av norske bedrifter, avskaffelse av arbeidslinja – det skal altså ikke lønne seg å jobbe. Og Røkke, som personlig har betalt milliarder av kroner i skatt gjennom sine år i Norge, blir bedt om å ryke og reise – noe han for øvrig har gjort på grunn av Støre-regjeringens politikk.

Hva tenker statsministeren om Kirsti Bergstøs uttalelser? Og hvordan kan Arbeiderpartiet gi makt og innflytelse til et parti som i praksis vil legge ned olje- og gassnæringen, og som vil beskatte næringslivet hardere og til overmål fjerne arbeidslinja?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: La meg begynne der at vi er jo samfunnet som lykkes med å skape og dele. Vi har en fantastisk mulighet for å skape verdier i Norge, til å bli rike i Norge om vi investerer, til å satse på det vi kan bidra til sammen i et stort spleiselag. Det er helt riktig at privat verdiskaping, de små og mellomstore bedriftene, er ryggraden i vårt næringsliv. Derfor kan vi også si at det i fjor ble 100 000 nye arbeidsplasser – 95 pst. av dem i de små og mellomstore bedriftene – fantastisk bra.

Men her har vi altså et parti og en side i politikken som nå reiser rundt og sier at det er usikkerhet, det er risiko. Dere bruker nå ord om Norge – som er et attraktivt land å investere i, som har store ressurser – til å skape en virkelighet som er helt feil. Denne regjeringen har tatt oss gjennom et turbulent år. Mens det har gått veldig dårlig for mange, har vi klart oss veldig bra sammenlignet med andre – med tanke på bl.a. bedrifter. Dette er altså et parti som foreslo å tappe penger av Folketrygdfondet, ekstraordinært, og hive inn i budsjettet – det er aldri gjort. Hva ville det hatt å si for norske renter, for forutsigbarhet og stabilitet? Det er et parti som har veldig lite ansvarlighet der, og det er støttehjulet til Høyre, hvis vi skal bruke den metaforen.

Igjen: Det å reise ut av Norge er man fri til å gjøre, men vi er også fri til å si at hvis du har tjent deg rik i Norge, er det en del av samfunnskontrakten at du er med på det spleiselaget Norge er. Barna dine har gått på skole her, de har gått på universiteter. Vi forsker, vi har veier, vi har noe vi har investert i sammen, og hvis du da overfører de pengene til barna dine, store milliardverdier, og reiser ut, mener jeg det er et brudd på samfunnskontrakten. Derfor sier jeg: Når det gjelder måten vi snakker om det på, er det ikke noe poeng å sette dramatiske merkelapper på det. Jeg bruker igjen dette uttrykket: Framfor å si at noen skal ryke og reise, kan de bli hjemme og skape og dele. Det er stor mulighet for å skape, og måten vi deler på, som representanten Listhaug aldri har vært spesielt opptatt av, bidrar igjen til hvordan vi skaper. Deler vi rettferdig, gir muligheter til mange og har en skattepolitikk som ikke favoriserer bare dem på toppen, får vi mer igjen i måten vi skaper på.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Fremskrittspartiet kutter i offentlig sløsing og vil hjelpe folk som sliter. Det er ikke vi som sier dette; det er bedriftene som sier det til oss.

«Hvis denne utflyttingen til Sveits fortsetter, så blir Norge et fattigere land, et fattigere samfunn.»

Dette er ord som kunne vært sagt av mange Fremskrittsparti-representanter rundt omkring i landet, men det er ikke de som har sagt dette. Det er det Rikke Lind som har sagt. Hun var statssekretær i Arbeiderpartiets forrige regjering, da Jens Stoltenberg var statsminister. I Dagens Næringsliv snakker hun om hvor skadelig denne ta-de-rike-retorikken faktisk er. Hun føler en dyp uro over den næringspolitikken som regjeringen Støre fører, og sier at hun ikke kjenner seg igjen i Arbeiderpartiet. Da tenker jeg: At det ikke gjør inntrykk at vi sier ifra til regjeringen, er for så vidt ikke noe nytt, men gjør det heller ikke inntrykk at en partikollega nå roper varsku om det som skjer i næringslivet? Og er ikke statsministeren bekymret for at denne regjeringen blir sett på som næringsfiendtlig også i næringslivet og av egne medlemmer i partiet?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Hva tidligere tillitsvalgte i Arbeiderpartiet mener, må de ha frihet til å mene. De må gjerne gjøre det også i en avis som bruker dag etter dag på å fortelle at det står veldig dårlig til, og bruker denne historien. Men det er ikke situasjonen. Situasjonen er at vi, som sagt, hadde en økning i investeringene i fjor og har en forventet økning i år. NHO melder at barometeret for synet på framtiden er i ferd med å snu. Det blir mer positivt. Vi har lavest ledighet. Vi bruker ressursene på en god måte. Den store oppgaven nå er å sørge for at de 100 000 unge mellom 18 og 30 år som verken er i arbeid eller i utdanning, som vi har latt gå år etter år etter år, kommer i arbeid. Derfor er det vi må satse på, en ungdomsgaranti for å få folk i jobb – og i tillegg å få gitt de 100 000 utenfor det igjen, som heller ikke er i jobb, muligheter.

Dem det er synd på nå, i Sylvi Listhaugs bilde, er folk som stort sett klarer seg bra. Det er bra at vi har en debatt om skattepolitikken, det er jeg helt for, men det bildet som skapes, er feil, og det er vår oppgave å gjendrive det, for det stemmer ikke med realitetene der ute i det norske arbeidslivet.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Det er ikke synd på noen andre enn de arbeiderne som nå er redde for sine arbeidsplasser, og dem er det ganske mange av i Norge nå. Jeg tror at hvis statsministeren spør næringsdrivende langs den flotte kysten vår, eller for så vidt også egne partikollegaer, vil de si at det ikke er Kjell Inge Røkke som har ranet kysten, men det er Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering. Resultatet er nå en stor sentralisering av verdier fra private distriktsnæringer til staten.

I fjor satt Roger Hofseth og Knut Flakk her i Stortinget. I vandrehallen etterpå inviterte de statsministeren på besøk til sine bedrifter og ønsket å fortelle hva regjeringens skattesjokk hadde å si for deres bedrift. Det var bare å ta kontakt, så skulle statsministeren komme tilbake, men da de gjorde det, fikk de altså nei. Nå har de startet vestlandsopprøret og er dypt fortvilet over situasjonen. Vi ser i media at mange av statsministerens egne ordførere ikke ønsker besøk av statsministeren, og da kan det jo være at han kanskje har tid til å møte Hofseth og Flakk, besøke dem og få mer informasjon fra dem som kjenner konsekvensene på kroppen.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg besøker bedrifter langs kysten, i innlandet, i nord og sør, og det er noe av det mest givende vi gjør. Jeg skjønner at når vi tar et historisk riktig og, etter min mening, påkrevd valg om å si at det er riktig å innføre en rettferdig beskatning av ekstraordinært høye inntekter fra havbruk, vil de som jobber i næringen, reagere på det. Mange av dem vil protestere på det og ønske å betale så lite som mulig. Jeg forstår det. At det er en politisk utfordring for oss som legger det fram – når vi gjør det, i disse månedene – kan jeg også forstå. Men når det forslaget kommer, tror jeg man vil se at vi har lyttet til høringsinnspillene og funnet en balansert løsning. Fortsatt vil det være fantastisk produktivt og lønnsomt å investere i den næringen i tiden som kommer. Noen må ta det ansvaret som det å finansiere spleiselaget velferdsstaten er, og det gjør vi bl.a. gjennom beskatning som er rettferdig. Det er det som skjer nå. Da skal jeg besøke disse bedriftene igjen – jeg besøker mange av dem – og kommer sikkert gjerne på besøk til disse andre, også for å besøke dem som jobber der, og som er med på å skape de verdiene som disse menneskene er stolt av.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Jeg er sikker på at Flakk og Hofseth er glad for at statsministeren vil komme på besøk.

Det var 28. september i fjor bomben slo ned med havbruksbeskatningen – grunnrentebeskatningen på havbruk, som både Arbeiderpartiet og Senterpartiet i valgkampen hadde lovet ikke å innføre. Vi er imot denne skatten, men vi er glad for at næringen har sagt de kan betale mer. Vi ønsker å sette oss ned for å finne ut hvordan de kan gjøre det på en måte som samtidig sikrer vekst og utvikling. Nå er det gått mer enn et halvt år, og næringen er helt fortvilet. De vet ennå ikke hvor mye skatt de skal betale. I leverandørindustrien er det bom stopp, og mange steder har man ikke hatt en ordreinngang på seks måneder. Det er dramatisk for de store, og det er krise for de små.

På Sunnmøre kalles man gjerne Silicon Valley for havbruksteknologi – der er man nå redd for å bli Norges Detroit. Mange arbeidsplasser er borte, og mange er redd for å måtte permittere mange. Avklaringen på disse rammene lar vente på seg. Spørsmålet er: Når vil regjeringen komme med en avklaring, og vil de ta inn over seg advarslene som er kommet fra både næringen og egne ordførere langs hele kysten?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det er et sted mellom Silicon Valley og Detroit. Ingen av dem er relevante for Norge. Kysten av Norge har vi utviklet med verdiskaping gjennom tiår og hundreår, igjen i et veldig godt spleiselag gjennom folk som investerer, de som jobber der, ungdom som får utdanning til å bli fagarbeidere, rammevilkår, stimulanser – et finmasket spleiselag som gjør at vi er produktive og produserer store verdier.

Jeg hører at representanten Listhaug sier de godt kan betale mer, og det skal vi snakke med dem om. Hadde vi ikke fremmet vårt forslag, er jeg ikke sikker på om Fremskrittspartiet ville vært først i køen for å si at det er rimelig at de skal betale mer. Vi fremmer et rettferdig forslag – på linje med måten vi høster av andre naturressurser på. Det er ikke lenge til vi legger forslaget fram for Stortinget. Da har vi hatt høring, og den har vi tatt på alvor og gått grundig gjennom alle innspill. Det kommer man til å se i forslaget vi legger fram. Høringen har vært reell og kommer til å farge forslaget vi legger fram for Stortinget.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg forstår veldig godt at statsministeren må venta til landsmøtesesongen er ferdig før han legg fram grunnrenteforslaget, for det er upopulært langs heile kysten, og det er upopulært blant hans eigne ordførarar. Eg kjem sjølv frå denne kysten, og han består av folk som er opptekne av å byggja samfunnet og bidra til fellesskapet. Det dei snakkar om på kysten no, er vestlandsopprør, kystbrøl, ordføraropprør og skattesjokk – eit skattesjokk næringsministeren i går sa ikkje eksisterer, men som alle langs kysten føler på kvar einaste dag.

Kysten er heldigvis full av patriotiske, lokale eigarar som tenkjer på neste generasjon. Det er òg utanlandske eigarar som eig bedrifter på kysten; dei tenkjer ofte på neste kvartal. Mitt spørsmål til statsministeren er: Kvifor vel Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa å skattleggja dei lokale, patriotiske eigarane hardare enn utanlandske konkurrentar som driv med akkurat det same?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Igjen: Jeg mener om vårt skattenivå at vi aldri har vært billigst i Norge, vi har aldri hatt lavest skatt i Norge, men vi har klart å være best i Norge. Bedriftene har vært best, fagarbeiderne har vært best, investeringsklimaet samlet har vært best. Sammenligner vi skattenivået i forskjellige land, ligger Norge samlet på nivå med en del andre land vi kan sammenligne oss med. Vi har en sammensetning av skatt som er tilpasset de norske forutsetningene.

Formuesskatten, som er den representanten Njåstad viser til, er en måte å sikre at folk med høye formuer bidrar til spleiselaget på. Hvis man er utenlandsk investor i Norge, bor man ikke i Norge og tar del i spleiselaget vårt. Man har ikke barna sine i skole her, man har ikke billigere barnehage, man har ikke billigere SFO, man har ikke tilgang til sykehustjenester og trygdetjenester som vi har i Norge. Det er spleiselaget vårt. Hvis man er investor fra Japan, Belgia eller USA, er det der man har sitt velferdstilbud. Det er grunnen til at det er en forskjell, og sånn bør det være – at vi alle er med på spleiselaget, også de med mest.

Roy Steffensen (FrP) []: Statsministeren sa til Listhaug at han besøker bedrifter i innlandet, i nord og i sør. Vestlandet var ikke nevnt, ellers så var det glemt, og det forteller jo kanskje hvorfor det er et vestlandsopprør.

Grunnrenteskatt skal betales for at man høster av naturressursene, og i forslaget om grunnrenteskatt er det skapt et inntrykk av at dette skal tilfalle de berørte kommunene. Men det som skal fordeles ut, skal fordeles over kommunerammen med et likt beløp per hode. De største kommunene, altså Oslo, vil få mest penger av denne potten. Dette har finansministeren bekreftet, men beleilig nok lot han være å forklare hvorfor han mener det er riktig at Oslo kommune, som verken har en eneste vindturbin å se på eller et eneste oppdrettsanlegg i fjordene, skal bli tildelt mest penger av grunnrenteskatt på vind og oppdrett.

Kanskje statsministeren har en god forklaring?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Ja, og den er gripende god. Grunnen til det er at det bor flere mennesker i Oslo. Regner man på hoder, er det grunnen til at summen blir større.

Dette kan jeg si: Modellen vår kommer til å sørge for at det blir mer igjen i vertskommunen. Det skal være helt tydelig – mer igjen i vertskommunen.

Jeg vil ta Stange kommune som eksempel. Det er ikke fordi finansministeren kommer derfra, men fordi en ordfører som var derfra – og som har vært en viktig mentor for meg, men ikke er blant oss lenger – pleide å si til meg: Jonas, i Stange kommune har vi ikke olje, gass, havbruk eller vannkraft, men vi har eldre.

Det er en del av spleiselaget at vi sørger for at inntekter som kommer fra ulike deler av vårt land, blir fordelt ut rettferdig, slik at Stange kommune har et godt tilbud for eldre og barn, så også Oslo, som heller ikke har disse inntektene. Men det skal være mer igjen til vertskommunene om man driver med vindkraft på land, og om man driver med oppdrett.

Det var et veldig godt svar, president.

Presidenten []: Det skal ikke presidenten kommentere. Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Kirsti Bergstø (SV) []: Verden trenger en enorm omstilling for å nå klimamålene, og vi trenger en stor omstilling i eget samfunn for industri og arbeidsplasser. Verdens klimaforskere sier at den siste rapporten er en siste advarsel. I USA ser vi at Biden lanserer «inflation reduction act», som på kort sikt har skapt lovnader om 100 000 arbeidsplasser. Her hjemme er det samlede budskapet fra LO og NHO at vi mangler om lag 115 000 arbeidsfolk for å sikre det grønne skiftet.

Vi vet at EU akkurat nå også jobber med en stor grønn industripakke, som vil møte USAs grønne kjempe. Det er en pakke som Norge enn så lenge velger å stå på utsiden av, ikke fordi den ikke er god nok, men fordi regjeringen ikke er enig med EU i at oljeutvinning i Arktis er dårlig. Verden legger nå om tempoet for å bygge ny, grønn industri og for å nå klimamålene. Dommen fra FNs klimapanel er at alle oljefeltene som allerede er i produksjon, vil føre til at vi ikke når klimamålene og 1,5-gradersmålet.

Ved ikke å gire opp akselererer både klimakrisen og faren for industridød. Da bør vi etter SVs syn si ja til EUs industriplan og nei til mer oljeleting i Arktis. Derfor lurer jeg på hvorfor olje og gass i Arktis virker å være viktigere for statsministeren enn en industriell omstilling.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: La meg fra denne plass først gratulere representanten Bergstø som partileder i SV. Jeg ser fram til et godt og nært samarbeid, og det er jeg optimistisk med tanke på at vi skal få til.

Jeg takker for spørsmålet. Det er fristende å si at det er interessant å høre at SV, som nå har inntatt et nytt syn på NATO, synes det er problematisk at vi står på utsiden av EU når det gjelder industri- og klimasatsing. Hun kan jo spørre seg selv hva som er grunnen til at vi står på utsiden, uten at det er debatten her nå. Det er et valg Norge har tatt, og sånn er det.

Vi har et nært samarbeid med EU om klima og energi. Vi har bundet og sluttet oss til målet om 55 pst. i 2030 sammen med EU. Vi skal nå de målene i nært samarbeid, og vi har forsterket det siden vi kom i regjering.

Når det gjelder olje i Arktis, har Norge etter Russlands invasjon av Ukraina økt sin eksport av gass til EU med om lag 8 pst. Det utgjør i energiverdi om lag 100 TWh. Halvparten av det volumet er LNG fra Hammerfest. Hammerfest er i Arktis. I samtale med EU har jeg sagt at hvis man er mot energiutvikling i Arktis, er man mot å motta det veldig viktige bidraget som er til stabiliteten i Europa.

Vi er enige med EU om at vi skal møte Bidens plan. Den er positiv fordi USA nå kommer på banen, men den har noen negative sider ved at vi kan stå foran en subsidiekrig over Atlanterhavet. EU kom i forrige uke med sin pakke, som vi ser på, og næringsministeren har nylig vært i både Washington og Brussel for å se hvordan Norge sammen med EU kan samarbeide med USA. Vi har nå blitt enige med EU om en grønn allianse som vi er klar til å formalisere om noen få uker, og det er en bred allianse om hvordan vi skal samarbeide om energi, ressurser, fangst og lagring av CO2, gass og hydrogen. Det har vært store endringer i EUs syn på det i løpet av det siste året, og det er kanskje noe av det viktigste vi har fått til overfor Europa de siste tiårene.

Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg takker for gratulasjonen og ser fram til godt samarbeid i tiden som kommer.

Godt samarbeid er mulig også utenfor rammene av EU-medlemskap, og det er det vi ønsker at vi skal ta del i. Vi har en nei-kvinne fra SV som ønsker å ta del i EUs grønne industriplan, mens vi har en ja-statsminister som jeg oppfatter ikke tar tilstrekkelig avstand fra olje i Arktis. Her snakker vi om nye prosjekter for å kunne fullt ut gå inn i det. Det er interessante nyheter som kommer, men jeg vil gjerne spørre statsministeren om det er slik at det er viktigere med olje og gass i Arktis – og da snakker vi om nye prosjekter – enn industriell omstilling i Norge.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Nå skal ja-mannen fra Arbeiderpartiet svare nei-kvinnen fra SV ved å si at jeg mener det er en falsk motsetning. Når det gjelder hva som kommer til å bli av energiutvikling i det man kaller Arktis, må man starte med å bestemme hva man mener med Arktis. Det er et av problemene når man møter Brussel, Europaparlamentet og andre: Hva er Arktis? Er det nord for polarsirkelen, er det der isen begynner, eller hvor er det? Det er et veldig uklart syn på det. Vi er for å ta forholdsregler og ha føre-var-prinsipper når det gjelder alt som skjer i nord. Når det gjelder hva interessen kommer til å være for Barentshavet framover: Vel, vi får vente og se. Vi skal nå våre klimamål – punktum. Det er det vi skal jobbe for.

Det spennende med Norge og energi og Europa nå er industriutviklingsmulighetene. Vi skal ha et industripartnerskap med EU som følge av denne grønne alliansen, og vi er i ferd med å få et industripartnerskap med den største økonomien i Europa, Tyskland, hvor vi nå diskuterer fangst og lagring av CO2 – som Tyskland før var mot, men nå er de for. Vi diskuterer muligheten for å utvikle hydrogen av gass som har fanget CO2. Det var de tidligere mot, nå er de for. Så er det store muligheter for energiutvikling og klimautvikling, som er positivt for Norge og Europa.

Kirsti Bergstø (SV) []: Hvordan vi definerer Arktis, er en spennende diskusjon, men vi vet nok om hvilke konkrete felt det er snakk om. IPCC kritiserer først og fremst at det fortsatt satses mer på fossilt enn på grønne næringer. Her i Norge har vi en oljeskattepakke, som SV står utenfor, men som veldig mange andre partier står ansvarlig for, som nettopp er med på å gjøre prosjekter som kanskje ellers ikke ville vært lønnsomme, aktuelle. Derfor lurer jeg på, i lys av både regjeringens grep i forrige statsbudsjett og FNs siste advarsler og behovet vi ser for omstilling, om også statsministeren ser behovet for en ytterligere reduksjon i nettopp oljeskattepakken.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Nei, jeg gjør ikke det. Jeg mener det var rimelig å ta det noe ned i budsjettet vi nå har landet for 2023. Den pakken gjør det nå mulig å virkeliggjøre prosjekter som kommer til å være nødvendige framover for fortsatt å kunne ha et aktivitetsnivå i norsk leverandørindustri, norsk energiindustri og i produksjonen av energi for Europa, som kommer til å ha store utfordringer framover. Jeg har sagt til EU-kommisjonens president at Norge antakeligvis vil klare å opprettholde det høye nivået av gasseksport de neste fire–fem årene. Aktiviteten i norske verft og i denne industrien kommer til å holde seg høy fram til 2026–2027, og så vil den etter de planene som er nå, gå noe ned. Da kommer havvind for fullt opp. Her praktiserer vi virkelig at det er en overgang fra det fossile til det fornybare, bygget veldig mye på kompetansen som er utviklet gjennom 50–60 år med norsk olje- og gassvirksomhet.

Jeg mener at det i denne oljeskattepakken også lå mange krav og forventninger til å investere i det fornybare, satse på det som en del av industriens muligheter.

Kirsti Bergstø (SV) []: Vi deler engasjementet for verftene, for leverandørindustrien, som står for store muligheter i omstillingsarbeidet. Det er anslått at den største veksten i markedet for grønn teknologi vil være mellom 2020 og 2030, og regjeringen har lovet 60 mrd. kr til grønn industri fram mot 2025. Det er veldig bra, men jeg vil likevel si at vi møter oss selv i døren hvis kapital og kompetanse bindes opp i det fossile framfor å investeres i det fornybare. Derfor lurer jeg på hvordan man – med så mye kapital og kompetanse fortsatt bundet opp i det fossile – skal leve opp til sine egne uttalelser om at Norge skal ha en ledende rolle i utviklingen av grønne løsninger globalt. Jeg lurer på om det ikke er viktigere å sørge for de industrielle investeringene i eget land, når det gjelder både karbonfangst og -lagring, flytende havvind, osv.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg er helt enig. Det er veldig viktig, men disse tingene henger sammen. La meg bruke et bilde på dette: På fredag var jeg vert for EU-kommisjonens president på Troll-plattformen. Det er det første besøket til Norge fra en president i EU-kommisjonen siden 2011. Vi besøkte altså Troll ute i havet. Hun kunne se en plattform som leverer 10 pst. av EUs daglige gassforbruk – det kommer fra den plattformen. Det jeg kunne si til henne da, var at her vi nå står og ser utover havet, vil vi om noen år kanskje kunne se en havvindpark som skal levere kraft til land, og så ut igjen til denne plattformen, som er elektrifisert. Det skjer av et selskap som er tungt innen olje og gass, har den kompetansen og investerer i det. Det andre vi ikke ser, men vet, er at 2 km fra denne plattformen er det første hullet for lagring av CO2 boret. Der vil det gå 100 km med ledning fra Øygarden og ut, hvor CO2 kan komme ned og deponeres 2 500 meter under overflaten. Dette er teknologi og kunnskap utviklet av et olje- og gasselskap som nå er på vei til å bli et energiselskap med tung fornybarsatsing.

Kirsti Bergstø (SV) []: Det er nettopp den typen vridninger av investeringer vi ønsker, bejubler og inviterer til mer av. Da må man sørge for at man bruker det rommet som finnes nå, til å stille krav om grønn industriutvikling. Det er jo et rom som har åpnet seg i lys av amerikanske og europeiske vedtak, men også våre egne behov. Da må vi tilbake til den gangen vi fant oljen, styrte samfunnet, lagde ti oljebud og sørget for at dette skulle komme fellesskapet til gode. Det var en tid som var helt avgjørende for samfunnsbyggingen. Derfor har jeg undret meg litt over at statsministeren har kalt grepene til USA for proteksjonisme og advart mot det, for det var jo noe vi så på som samfunnsbygging før. Jeg lurer på om statsministeren vil ta like sterke grep for å bygge det grønne skiftet som partiet hans historisk sett har tatt for det fossile.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg hører nå at SVs leder sier «bejubler». Det er det hun sier, og det er jeg veldig glad for, for det må bety en endring i synet, med tanke på at dette selskapet, som nå står for drift av Troll-plattformen, og som også utvikler evnen til å levere gass, samtidig klarer å gjøre det innenfor havvind og innenfor CCS. Men det er jo fordi de er lønnsomme på grunn av gassen de kan gjøre det. Hvis SV bejubler det, har vi kommet et langt stykke på vei.

Det er veldig mye bra med Bidens pakke, men den bryter veldig mange av reglene for internasjonal handel. WTO-regelverket, som har vært viktig for Norge, er i realiteten satt langt tilbake gjennom flere av forholdene i den pakken. Jeg tror at en del av de forholdene som tilsier at man reserverer det for amerikansk industri om man kan levere batterier, deler eller elementer til de prosjektene som skal gjøres, kommer til å gi dårligere prosjekter, mindre effektive prosjekter. Europa og USA jobber nå for å se på om de kan ha mer åpne kanaler, bl.a. i produksjonen av elektriske biler. Det mener jeg er bra, for proteksjonisme fremmer heller ikke det grønne skiftet.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Guri Melby (V) []: Vi står i mange kriser samtidig nå, men jeg er ikke i tvil om at den største krisen vi må løse, er klima- og naturkrisen. I den siste klimarapporten fra FN understrekes det at de valgene vi tar dette tiåret, vil påvirke jorden i tusenvis av år framover. Men det haster også mer enn noensinne. En nøkkel til rask omstilling i Norge er raskere implementering av EUs klimapolitikk i Norge.

I 2018 og 2019 vedtok EU den såkalte ren energi-pakken. Det er den mest ambisiøse og omfattende energipakken så langt. Målet med den er å få fortgang i overgangen fra fossil til fornybar energi, få mer energieffektivitet, bedre forsyningssikkerhet i det europeiske strømmarkedet, pluss at dette også er et viktig verktøy for å oppfylle forpliktelsene i Parisavtalen.

Når vi ser på tallene fra f.eks. Bloomberg, ser vi at tempoet i det grønne skiftet har økt betydelig i Europa bare fra 2021 til 2022. Energi fra sol, vind og batterier i Europa har økt med om lag 40 pst. på bare ett år.

Gjennomføringen av denne pakken er avgjørende for å nå Norges klimamål og sikre forutsigbare og stabile rammevilkår for norsk næringsliv. Likevel har finansministeren uttalt at det er uaktuelt å vedta denne energipakken. Til Dagbladet sa Trygve Slagsvold Vedum i februar:

«Den ligger ikke på regjeringens bord nå, og når det eventuelt havner der, så vil ikke Sp kunne la den passere.»

Mitt spørsmål til statsministeren er: Er det aktuelt for denne regjeringen å ikke innføre EUs ren energi-pakke og dermed si nei til fortgang i Norges kutt i klimagassutslippene?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: La meg først si at jeg deler representantens glede over at det er fortgang i Europa. Paradokset med Putins krig i Ukraina er at den har akselerert det grønne skiftet, fordi man hadde bygget ned kullkraft og atomkraft for fort, uten å få opp kapasiteten på fornybar energi tilstrekkelig. En av grunnene til at kraftprisene nå går ned i Europa, er at det kommer vesentlig ny fornybar kapasitet inn. Det er bra. Det skyldes bl.a. krigen, men noe av det kommer også gjennom EU-reguleringer, selv om det er en lengre vei fra det til konkrete resultater.

Jeg er enig med representanten i at det haster. Rapporten fra FNs klimapanel understreker betydningen av at det haster å kutte utslipp. Det haster også å forberede oss på de endringene som kommer uansett. Det handler om å bruke de løsningene som vi vet gir resultater, for mange av dem er lovende.

Regjeringen skal gå igjennom alt det vi får av lovgivning fra EU som er EØS-relevant, og vurdere det opp mot det som er Norges deltakelse i EØS, og hva det gir av muligheter for kutt i Norge. Store pakker inneholder som regel flere typer direktiver og forslag. Det er vel sjelden slik at man overtar en hel pakke. Man må vurdere innholdet i den og vurdere om det svarer til Norges interesser. Det arbeidet er regjeringen i gang med.

Som jeg har sagt i forbindelse med et tidligere spørsmål: Vi har nå samarbeid med EU om å gjennomføre kuttene fram mot 2030. Det gjelder i kvotepliktig sektor, og det gjelder i økende grad i ikke-kvotepliktig sektor. Det er jo der det gjelder å finne fram til nye tiltak. Vi kommer til å vurdere dem tiltak for tiltak og gjennomføre det som kan hjelpe Norge med å nå de målene på en god måte.

Guri Melby (V) []: I et tidligere svar i denne spørretimen gikk statsministeren ganske langt i å antyde at vi nok har samme syn på Norges deltakelse i Europa, og at en del ting kanskje hadde vært enklere og mer effektivt hvis vi faktisk var medlem. Men situasjonen er nå en gang den den er.

Det er åpenbart at innføring av regelverk må vurderes spesifikt for Norges del, men det er også klart at hvis vi bruker for lang tid på dette, er det helt sikkert to ting som vil lide. Det ene er at vi ikke får klimakutt raskt nok. Det andre er norsk næringsliv. Vi trenger å ha næringslivet med oss i denne omstillingen. Det er de som i stor grad er nødt til å gjøre jobben for at vi skal lykkes med å nå de ambisiøse klimamålene våre, og de trenger forutsigbare rammevilkår for å ha en sjanse til å lykkes med det. Vi brukte ti år på å implementere EUs tredje energimarkedspakke. La oss håpe at vi ikke bruker like lang tid på den neste.

Mitt spørsmål er: Vil statsministeren sikre en rask implementering av ren energi-pakken for å sikre at Norge ikke blir hengende bak EU i klimaarbeidet?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det er ingen grunn til å forsinke gjennomgangen av de direktivene og få oversikten over det. Noe av det ligger fortsatt til behandling i EU, og vi skal se på det når det kommer inn i EØS-sporet.

Jeg er helt enig i at å samordne oss med EU på virkemiddelsiden kan bidra til å få kuttene fortere ned, og det er viktig for næringslivet. Da vil jeg igjen trekke fram den grønne alliansen vi nå skal inngå med EU. Det ble vektlagt fra EU-kommisjonens president at dette er andre gang i historien EU inngår en slik allianse. Første gang var med Japan, og nå er det altså med Norge. Dette er et omfattende samarbeid som jeg vil vektlegge, fordi det gir muligheten til å gå videre på så mange delområder. EU-direktivene er viktige, men dette er en avtale av politisk vilje mellom to parter som åpner muligheten for virkelig å gå langt langs den veien. Det gjør vi i veldig tett samarbeid med næringslivet, energiselskapene og hele den delen av norsk industri som har viktige løsninger de kan levere, både for at Norge skal kutte sine utslipp, og ikke minst – og dette er viktig – for å kunne eksportere mer og bidra også utenfor Norge.

Guri Melby (V) []: Det er veldig bra at det nå ser ut til at Norge blir enig med EU om en grønn omstilling, men for at vi skal lykkes med dette, er jeg helt sikker på at vi trenger å implementere mer av EUs klimapolitikk i Norge. Det er åpenbart at det er en uenighet mellom de to regjeringspartiene i synet på EUs ren energi-pakke.

Mitt konkrete spørsmål til statsministeren er: Kan han garantere at den regjeringen han leder, vil gjennomføre EUs ren energi-pakke i Norge?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det er en altfor bred og upresis beskrivelse. Vi skal gå igjennom de forskjellige tiltakene i den pakken – det som er EØS-relevant, det som er riktig for Norge å gjøre. Et spørsmål som er kommet opp i noen sammenhenger, er om det i dette er forslag som handler om myndighetsoverføring fra Norge. Tjener det våre interesser? Så man kan ikke gi blankosvar på det.

Vårt ansvar er å leve opp til EØS-avtalen, ivareta norske interesser og gå for den typen samarbeid som gjør at vi raskere kan nå klimamålene og raskere kan gi næringslivet vårt muligheter til å delta og kunne eksportere mer. Det er det vi kommer til å gjøre – gå grundig gjennom det. Så skal vi behandle disse sakene på forsvarlig måte, uten forsinkelser.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: I dag, den 22. mars, er det fem år siden stortingsflertallet vedtok tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke – og å underlegges EU-byrået ACER. I den forbindelse ble det fra Arbeiderpartiet formulert åtte ufravikelige krav som lå til grunn for det som ble et forlik mellom partiene som sa ja til ACER. Blant disse punktene i forliket var et punkt om at det skal være nasjonal og samfunnsmessig kontroll over vannkraftressursene. Som følge av dette vedtaket for fem år siden ble også en reguleringsmyndighet for energi, RME, opprettet, et uavhengig forvaltningsorgan som ikke kan instrueres av det norske demokratiet. Energiloven sier at reguleringsmyndigheten og klagenemnda er uavhengige og ikke kan instrueres om utøvelsen av tillagt myndighet. Gjennom denne pakken har EU klart definert hvilke myndigheter dette skal være.

Et spørsmål som er av strategisk betydning for Norge, og som gjelder den samfunnsmessige kontrollen over vannkraftressursene, er hvilken pris denne vannkraften kan selges for til norske bedrifter og husholdninger i Norge. I januar meldte NTB at det er EUs tredje energimarkedspakke som setter en stopper for muligheten til å skille mellom innenlands strøm og strøm til eksport. Da sa en statssekretær fra regjeringen at det kilden sa, var likelydende med tilbakemeldingene de hadde fått fra RME.

Hvis det er nettopp ACER som hindrer oss i å sette en innenlands pris på strøm, vil statsminister Støre da si seg enig i at vi dermed ikke har denne nasjonale kontrollen over vannkraftressursene som lå til grunn for ACER-tilslutningen?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: De åtte punktene som lå til grunn for beslutningen den gang, er alle innfridd. Et par av dem er ikke relevante, for det bygges ikke nye kabler. Så det som lå inne om kriterier for eventuelle nye kabler, er ikke relevant. Vi har også nå sagt nei til søknaden om NorthConnect.

RMEs oppgaver – skrev vi – er avgrenset til å oppfylle direktivets minimumskrav. Den overordnede myndigheten til å utforme og vedta forskrifter og utarbeide lover skal fortsatt ligge i departement og direktorat, altså NVE. Og det er situasjonen: RME fører oppsyn med de nasjonale markedene for elektrisitet og naturgass med hjemmel i energiloven og naturgassloven, og det forvaltningsmessige ansvaret for energipolitikken ligger i departementet.

Nå har vi nedsatt et ekspertutvalg til å gå igjennom alle sider av hvordan strømpris settes, hvordan eksporten og importen reguleres. Det gjør de også i Europa, de har den diskusjonen. Det er bra. Vi er tjent med at det skjer innenfor rammer som gjør at ikke land nå begynner å lukke seg inne – i et system hvor vi også er avhengig av å ha rimelig god utveksling.

Forholdet mellom innenlandsk og utenlandsk del når det gjelder kraft og strøm, har egentlig ikke noe med ACER å gjøre i denne sammenhengen, det har å gjøre med om det er fysisk og teknisk mulig. Tjener det våre interesser, og vil det faktisk bidra til at vi har en annen kontroll med prisene og forsyningssikkerheten? Det er spørsmål som vi må vurdere.

Jeg opplever at ACER er blitt en slags form for spøkelse som trekkes opp hver gang. Det er et kontor i Slovenia med noen ansatte som gjør så godt de kan. De ville nok få veldig stor selvtillit om de hørte alt representanter fra Rødt og andre representanter tillegger dem av myndighet og muligheter over Norge. Det har de ikke, og det tar jeg med stor ro.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det er jo helt glimrende hvis statsminister Støre nå har rett i at ACER ikke står i veien for at vi kan sette en innenlands makspris på strøm og skille mellom prisingen innenlands og det som er prisen på eksport. Det er så fall glimrende og interessant for det norske folk, skulle jeg tro.

Et annet ufravikelig krav var at myndighetene i Norge skal ha selvstendig kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten. Da regjeringen skulle lage en styringsmekanisme for vannmagasinene, snakket de hele høsten om å begrense eksporten. Det utredet RME, reguleringsmyndigheten for energi, og viste til en hjemmel i elmarkedsdirektivet til EU som åpnet for kortsiktige krisetiltak, men ikke for langvarige tiltak for å ivareta energisikkerheten. Resultatet var ikke det regjeringen hadde gitt inntrykk av, men det var en begrensning på produksjon, og bare på eksport i helt ekstreme tilfeller, med det resultat at den ordningen som kommer, vil presse strømprisene opp.

Er statsminister Støre enig i at vi mangler selvstendig kontroll om vi ikke kan begrense eksport som et langvarig tiltak for energisikkerhet?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Om det å skille mellom pris innenlands og utenlands: Spørsmålet er ikke hva ACER mener om det, spørsmålet er om det europeiske regelverket vi er en del av, åpner for det. Det er én side av det, pluss det praktiske.

Jeg vil også advare representanten mot å tro at hvis det bare er et ensidig tiltak fra Norge, så skal vi gjøre det. Hvis andre land begynner med det samme mot oss, vil det kunne få betydning for vår forsyningssikkerhet – hvis andre land begynner å endre på prisene på den kraften de selger til oss, i forhold til hva vi betaler for den. Det er en større sammenheng, som jeg tror jeg er mer opptatt av enn representanten, som på en måte vil lukke Norge for denne muligheten.

Vi har vist at vi kan bruke handlingsrommet i EØS til å sette krav til fyllingsgrad og sikre forsyningsgraden gjennom det trinnvise systemet vi nå har lagt fram. Det er forklart til våre europeiske partnere. Det er forstått at alle land har ansvar for å ta vare på forsyningssikkerheten sin. Har du gass, fyller du opp lagrene, har du vannkraft, sørger du for at fyllingen i vannmagasinene er god. Det er fordi vi alle er gjensidig avhengig av at det fungerer godt i alle land, og det bidrar Norge til.

Bjørnar Moxnes (R) []: Nå ble jeg litt mer nedtrykt, for i første svar kom det tydelig fram at ACER ikke står i veien for å kunne skille på innenlands pris og prisen på eksport av strøm. Så sier Støre i neste svar at det europeiske regelverket vi er en del av, setter begrensninger. Ja, hva er ACER da, om ikke det europeiske regelverket vi er en del av? Så der er det litt forvirring, muligens, på Støres spor, som det kan være greit å få klarhet i.

I innstillingen til Stortinget om ACER sto det altså at i visse tilfeller har ACER kompetanse til å fatte vedtak ved uenighet mellom nasjonale reguleringsmyndigheter eller dersom disse i fellesskap ber om vedtak. Det vet vi nå er feil. En dom i EU-domstolen i februar slår fast at ACER kan gripe inn i alle sider av en sak de behandler, også der de nasjonale myndighetene er enige seg imellom. Får det at ACER har større myndighet enn det Solberg-regjeringen framstilte det som, statsminister Støre til å vurdere saken annerledes, sett i lys av betingelsene som da lå til grunn for underleggelsen under ACER?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Nei, det gjør egentlig ikke det. Igjen mener jeg utgangspunktet for Norge er at vi er tjent med at det er kraftutveksling mellom land. Det er en stor teknisk utfordring i mange sammenhenger fordi landene har utviklet sine energisystemer helt ulikt. ACERs viktigste oppgave er å sørge for at man for nett som er koblet opp og kan ha ulik dimensjonering, ulike flaskehalser, ulike stoppunkter, finner løsninger på det, slik at det kan være bedre samarbeid og utveksling.

Når det gjelder det europeiske regelverket, er vi opptatt av at vi skal kunne ta vare på vår forsyningssikkerhet. Vi har et eget ekspertutvalg som nå ser på hvilke muligheter som er. Er det å skille mellom innenlands og utenlands? Vil det tjene norske interesser? Vil det få prisene ned? Vil vi være trygge i neste omgang på at ikke andre land gjør tiltak mot oss?

Det er den typen ting vi må ha godt vurdert. Men ACER spiller altså den rollen, å se hvordan det kan være, og unngå at det blir stopp i utveksling mellom land, i hovedsak fordi det er tekniske og andre forhold i den utvekslingen som hindrer det.

Bjørnar Moxnes (R) []: Spørsmålet gikk egentlig på om ACER har fått større myndighet enn det som lå til grunn da Stortinget behandlet spørsmålet. Det fikk jeg ikke noe tydelig svar på, synes jeg.

Jeg lurer på hvilken status de kravene som ligger i forliket, egentlig har i EU. Det ble framstilt som ufravikelige krav – som sannsynligvis var nødvendig for å få et flertall i Arbeiderpartiets stortingsgruppe med på denne ACER-avtalen. Det var viktige krav for å si ja til ACER. Så har Høyre siden sagt til Nationen, i november, at kravene ikke har noen juridisk status; de var ment å berolige ACER-motstanden i fagbevegelsen og på grasrota i Arbeiderpartiet.

Derfor: Hvilken formell status har de åtte ufravikelige kravene for Norges forhold til EU og energispørsmål, og har regjeringen sørget for at vi kan få unntak fra EU-regler om de tolkes av ACER på en måte som er i strid med disse ufravikelige kravene?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Dette er egentlig en herlig sammenblanding av synspunkter på politiske beslutninger fra representanten: vedtak i Arbeiderpartiets stortingsgruppe opp mot vedtak i Den europeiske union, opp mot vedtak i EØS. Hvem står over hva? Dette blir en spaghettigryte av ting.

De åtte kravene var viktige for å forsikre oss om at det vi gikk inn i, skulle følge kravene, og jeg sier i dag: De åtte er innfridd. Vi har kunnet delta.

Dette ACER-spøkelset trekkes fram hele veien. Det vi gikk med på i 2018, var at Norge skulle fortsette å være en del av energisamarbeidet i Europa. Europas viktigste leverandør av gass – Norge, som utveksler kraft med nabolandene – skal være en del av et regelverk som gir oss sikkerhet, som gir oss trygghet, og som gir oss påvirkning på utviklingen av reglene. Og de åtte kravene er innfridd, alle sammen.

Vi hadde rett. Det er mulig å delta i dette på en måte som ivaretar det. Vi eier, vi bestemmer hvordan vi utvikler, vi bestemmer hvordan vi regulerer, vi bestemmer hvordan vi sikrer forsyningssikkerheten. Dette er åtte gripende gode krav som jeg håper representanten er stolt av er vedtatt i dette hus.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Rasmus Hansson (MDG) []: Norges nåværende langsiktige klimamål, som er nedfelt i klimaloven, er at Norge skal være et lavutslippssamfunn som har kuttet 90–95 pst. utslipp innen 2050. IPCCs nye synteserapport slår fast at den globale oppvarmingen går enda raskere enn tidligere beregnet, og at den med dagens utslippstakt vil passere 1,5 grader – som vi hadde håpet å holde oss innenfor – allerede om 10 år, med kurs for 3 grader.

Under lanseringen av den rapporten sa FNs generalsekretær Guterres at rike land derfor bør framskynde sine mål om netto nullutslipp til 2040. Det sa han antagelig fordi rike land slipper ut mer, har tjent mer og har større muligheter til å kutte utslipp enn fattige land.

Spørsmålet til statsministeren er: Når FNs generalsekretær på grunnlag av nye klimadata anbefaler at rike lands nullutslippsmål framskyndes til 2040, vil da statsministeren ta initiativ til å framskynde Norges lavutslippsmål i klimaloven til 2040?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det viktigste for meg og regjeringen nå er å sørge for at vi holder farten og fokuserer på de kuttene vi skal gjøre for å komme teknologisk dit at de utslippene virkelig går ned. De har gått ned for lite gjennom mange år. Vi fatter nå vedtak, vi får Grønn bok, vi får et klimabudsjett, vi får klare mål å følge opp, og vi investerer i teknologi for å få akselerasjon i det. Det kommer til å komme for alvor om noen år, når det virkelig begynner å komme i sving. Det er det som er hovedfokuset. Representanten nevner 90 pst. innen 2050. Det er trolig noe etter at representanten og jeg er ferdige i denne sal, men vi må sikte mot det, og vi må komme dit.

Jeg kan si det på denne måten: Det at FNs generalsekretær sier det han gjør, mener jeg er en viktig påminnelse om alvoret i saken. Det er likevel ikke slik at regjeringen etter å ha hørt FNs generalsekretær nå setter seg ned og sier: Skal vi bruke tid nå på å flytte det fra 2050 til 2040?

Jeg utelukker ikke at det kan bli noe vi vurderer, i samarbeid med andre land opp mot kommende konferanser, bl.a. COP i De forente arabiske emirater, den store FN-konferansen til høsten, men det viktigste nå er at vi klarer å gjennomføre den store ambisjonen om 55 pst. kutt innen 2030. Det er det virkelig avgjørende, at vi i kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor får den dynamikken. Klarer vi det, mener jeg det kan være grunn til å være optimistisk, og at vi kan framskynde det. Det helt avgjørende er likevel ikke hvilket mål vi nå setter for 2040, men hva vi klarer å få til i 2025, 2026, 2027, 2028, 2029 og 2030.

Rasmus Hansson (MDG) []: Her er statsministeren åpenbart uenig med FNs klimapanel, som mener at den faktiske situasjonen for utviklingen av jordens klima må få konsekvenser for de målene som stater setter seg – men det til side. Alle vet at statsministeren vil utvikle oljevirksomheten. Alle vet at ingen vil avvikle oljevirksomheten over natten, heller ikke Miljøpartiet De Grønne – så er vi ferdig med det. Men det som er et faktum, er at den oljen og gassen Norge produserer, er en del av årsaken til at klimautviklingen på jorden går enda dårligere enn vi hadde håpet, ifølge nye tall fra FNs klimapanel. Mener statsministeren at disse nye tallene fra FNs klimapanel bør få noen konsekvenser for Norges videre planer om å produsere mer olje og gass?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det er interessant at representanten må minne om at vi ikke bør snakke om det, for Miljøpartiet De Grønne er for å ikke stenge ned over natten. Hadde vi fulgt Miljøpartiet De Grønnes råd for fem–ti år siden, hadde vi ikke kunnet stå i dag og si at Norge har levert gass til Europa i en krisetid, med krigen i Ukraina, som gjør at de kan fylle opp sine lagre. Det er verdt å ha med seg at det er utgangspunktet nå.

Jeg mener at klimapanelets rapport er veldig viktig å legge seg på minne og handle ut fra. De sier to ting: Vi må kutte utslipp raskere, og det er jeg for, at vi gjennom satsinger på teknologi, satsinger på havvind, satsinger på CCS, får det til å gjelde ikke bare i Norge, men også i Europa og i andre land, er viktig. Det andre rapporten sier, er at vi må forberede oss bedre på de klimaendringene som uansett kommer. Det tredje den sier, er at det er grunn til noe optimisme, fordi det nå er tilgjengelig rimelig og effektiv klimateknologi som faktisk virker. Da må vi ta den i bruk. Alle de tre punktene mener jeg vi må ta med oss når vi planlegger vår klimapolitikk, vår industripolitikk og vår næringspolitikk.

Rasmus Hansson (MDG) []: Det er fascinerende at statsministeren enda en gang gjentar påstanden om at Miljøpartiet De Grønnes klimapolitikk ville ført til at vi ikke kunne levere olje og gass til Europa. Det er feil. Miljøpartiet De Grønnes politikk er å avvikle fram mot 2030. Vi ville kunne levere akkurat den oljen og gassen vi leverer til Europa nå, med Miljøpartiet De Grønnes politikk. Så det er fint om vi kan få lagt det til grunn.

Argumentet for at Norge skal utvikle og ikke avvikle vår olje- og gasspolitikk, er at vår olje- og gassproduksjon er mer klimavennlig enn andre lands olje- og gassproduksjon. Derfor kan vi fortsette, og de andre skal slutte. I Skottland vil Equinor åpne et felt som heter Rosebank, som kan slippe ut like mye CO2 som de 28 fattigste landene på jorden kommer til å slippe ut i løpet av ett år. Dette er en politikk Norge fører i mange land, hvor vi gjennom Equinor bidrar til å utvikle, ikke avvikle, olje- og gassvirksomheten i land etter land. (Presidenten klubber.) Spørsmålet blir da: Hvordan rimer dette med argumentet om at det er Norge som bør produsere den siste olje og gass, mens andre land … (Presidenten klubber.)

Statsminister Jonas Gahr Støre []: For regjeringen er det viktig å sørge for at vi i tråd med Parisavtalen gjør vår nasjonale jobb, at vi kutter våre utslipp, at vi har 55-prosentmålet. Så kjenner jeg ikke alle detaljene. Jeg har lest omtalen av dette prosjektet i Skottland. Der er for øvrig Equinor den største aktøren innen utvikling av havvind. De er tungt til stede når det gjelder det fornybare, og hvis dette feltet skal utvikles – jeg har ikke sett sluttdatoen for beslutningene der – vil jeg vil anta at Equinor med sin erfaring og sine prinsipper vil kunne gjennomføre det prosjektet med lavere utslipp enn andre selskap ville gjøre. Vi kommer til å forbruke olje også i 2050 til industrielle formål og til andre formål. Vi kan forlenge levetiden på gass om vi klarer å fange og lagre CO2. Det er det virkelig store, spennende for Norge nå, at vi da kan produsere hydrogen og bidra til å forlenge Europas sikkerhet framover. Jeg tror at et selskap som Equinor, som er sterkt på olje- og gassiden og også på den fornybare siden, er en del av løsningen for det.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Sykehusøkonomien er hardt presset. Helsekøene øker, og i sin sykehustale sa helseministeren at handlingsrommet for sykehusene reduseres. Regjeringen har med sitt svake sykehusbudsjett og sine svært uforutsigbare økonomiske signaler skapt en krevende situasjon for både pasienter og ansatte i spesialisthelsetjenesten over hele landet.

Samtidig som det fortsatt er et stort etterslep av pasienter som venter på behandling etter koronapandemien, og helsekøene stadig øker, har statsministerens regjering vist en historisk fiendtlig innstilling til private som kan og ønsker å bidra. Innenfor rus og psykisk helse forsvinner nå behandlingsplasser fordi regjeringen avviklet fritt behandlingsvalg uten å lage en gjennomtenkt og forsvarlig overgangsordning. Verken Modum Bad eller Vangseter, f.eks., har fått erstattet de behandlingsplassene de hadde gjennom fritt behandlingsvalg, gjennom anbudsavtale med helseforetaket. Også i somatikken må mange pasienter som tidligere fikk behandling hos private når kapasiteten var sprengt i det offentlige, leve med fristbrudd og venting.

I Stortinget har statsministeren gjentatte ganger sagt at mange av tilbudene hos fritt behandlingsvalgsleverandører fortsatt vil være tilbud i fremtiden gjennom avtaler med helseregionene. Men det er ikke det som skjer. Plasser legges ned, tilbud forsvinner, og mennesker som trenger hjelp, henvises til stadig lengre køer. Hvor langt er statsministeren og regjeringen villig til å gå i sin ideologiske motstand mot private helsetilbud på bekostning av pasienter som trenger helsehjelp?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det å møte framtidens sykehusutfordring med et sted hvor du kan få god og avansert behandling, hvor det vi har av helsepersonell, virkelig kan bruke sin kompetanse til å nå pasienter som har behov, at vi investerer på de riktige stedene, de riktige områdene, slik at vi virkelig løfter det tilbudet, er en av samfunnets største utfordringer. Helsepersonellkommisjonen, som la fram sin rapport – vi bestilte den, vi har fått den – understreker betydningen av at vi nå virkelig bruker ressursene der de har effekt, der de når flest, at man kan gi de dyktige kvinnene og mennene som jobber der, muligheten til å levere gode helsetjenester. Det blir desto viktigere. Vi må tenke grundig gjennom hvordan dem vi utdanner, er der hvor de virkelig kan nå og hjelpe folk når de kommer i jobb.

Vi mente fritt behandlingsvalg og den bruken av penger var lite målrettet og ikke hjalp mange. De samme pengene går nå til sykehusene som skal tilby tjenester. Fortsatt er det muligheter for pasientene til å velge behandlingssted – det er en rekke tilbud å velge mellom. At noen av de tilbudene som var tidligere, nå ikke er en del av oppkjøpene som kommer fra sykehusene, må sykehusene svare for. Men sykehusene kjøper tjenester fra private og ideelle for nesten 17 mrd. kr. Det er ikke noen privatallergi. Tvert imot, det er å se på de private og ideelle som en viktig aktør vi samarbeider med.

Men det må være en styring fra dem som har det politiske ansvaret – det er hele poenget. Derfor skal vi sikre sykehusøkonomien i en veldig krevende tid med prisstigning. Det er kanskje den sektoren som treffes mest av det, fordi varer og tjenester og lønninger går opp. Vi gjorde det ved å styrke sykehusene med 2,5 mrd. kr i salderingen før jul. Det videreføres inn i 2023. Vi skal i revidert nasjonalbudsjett komme med en priskompensasjon som er viktig for sykehusene for at de kan planlegge sine gode tjenester framover. Men bruken av ressurser må nå være veldig gjennomtenkt. Det å spre det utover uten at vi har en helhetlig styring og kontroll, kommer til å ramme pasientene, og det er ikke vårt valg.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Det jeg mener statsministeren må svare for, er hvordan regjeringen kan sitte stille og se på at behandlingskapasiteten går ned, når statsministeren og regjeringspartiene før avviklingen av fritt behandlingsvalg sa at det ikke skulle skje. Helseregionene inngår jo ikke anbudsavtaler som sørger for at behandlingskapasiteten opprettholdes, og det rammer særlig de pasientene som mer enn noen trenger at fellesskapet stiller opp for dem med forutsigbarhet og livsviktig behandling. Vi må akseptere at fritt behandlingsvalg er avviklet, men vi kan ikke akseptere at helt nødvendige behandlingsplasser legges ned fordi det ikke er gode overgangsordninger som sikrer disse behandlingsplassene, som er helt avgjørende for pasientene. Hvor lenge vil regjeringen sitte stille og se på at behandlingskapasiteten går ned innenfor rus og psykisk helse?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Regjeringen sitter ikke stille og ser på det. Regjeringen gir helseregionene ansvar for å se hva som skal til for å tilby gode tjenester til pasientene. Helse Sør-Øst har f.eks. utvidet sine gjeldende avtaler med private innenfor psykisk helsevern og jobber med anskaffelse av døgnplasser for rusbehandling i Agder. Situasjonen er litt annerledes i andre regioner. Helse Vest har ledig kapasitet i egne helseforetak, og Helse Midt-Norge har økt kapasiteten innen psykisk helsevern. Helse Nord mener at de har tilstrekkelig kapasitet innen sine helseforetak.

Igjen er vi tilbake til dette: Hvis man gjør som representanten, tar ett enkelt behandlingstilbud som ikke kan brukes fullt ut, og henger seg opp i det, er det én måte å se det på. Den andre er å se om vi har et helsevesen som samlet sett tilbyr folk gode tjenester med høy kvalitet for de behovene de har. Fritt behandlingsvalg var dårlig bruk av de ressursene. Det spredte dem, tappet sykehusene for ressurser og viktig personell som skulle til for å løse oppgaver for pasientene våre. Det er en løsning vi ikke har prioritert, og vi styrker sykehusene i stedet.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Jeg er helt uenig i den beskrivelsen av fritt behandlingsvalg. Det det skapte, var større valgfrihet og mer mangfold i behandling for pasienter som virkelig trengte det. Helse Sør-Øst har i møte med fritt behandlingsvalg-aktørene selv sagt at kapasiteten vil gå ned. Derfor er det et svært viktig tema å adressere i spørretimen. Er det nok en gang de pasientene som trenger oss aller mest, som trenger fellesskapet aller mest, som nå skal få lavere kapasitet og mindre behandling? Det er den pasientgruppen som lever 15–20 år kortere. Det er i den pasientgruppen vi vet at pårørende har det krevende. Jeg vil rett og slett spørre statsministeren: Er det slik at regjeringen faktisk reduserer kapasiteten innenfor rus og psykisk helse når de har sagt at de vil skjerme den?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Når det gjelder satsing innenfor rus og psykisk helse gjennom forrige periode, den såkalt gylne regel, bør representanten gå tilbake og se på det løftet som Høyre-regjeringen ga om at det skulle være høyere bevilgninger der enn til somatisk helsehjelp. Slik var det ikke gjennom de årene Høyre styrte.

Det er ikke slik at pasientene skal miste behandlingen sin. Sykehusene våre har ansvar for det. De som får behandling gjennom fritt behandlingsvalg, skal fortsatt få dekket sine behov for helsehjelp. De regionale helseforetakene har et tydelig krav om at de må følge opp dette. Det er en overgangsordning på tolv måneder.

Vi mener at det å tappe sykehusene går ut over store pasientgrupper ved at kronikere og andre som får behandling i sykehusene, opplever at det ikke er ressurser til det, at det ikke er fagfolk til å levere. Vi får en bedre samlet bruk av ressursene våre for å møte behovene til pasientene, også de mest utsatte, ved å prioritere vår felles helsetjeneste. Det kommer til å bli en enda viktigere oppgave i årene som kommer.

Tage Pettersen (H) []: Det er ikke bare i helsetjenestene det er køer. Norge mangler flere hundre fosterhjem, og vi har en fosterhjemskrise, men regjeringens politikk gjør vondt verre. Barnevernsutvalget forteller at mange fosterforeldre opplever å bli stående alene. De får for lite hjelp til å utføre det oppdraget de har påtatt seg, og i fosterhjemsundersøkelsen svarer 48 pst. at de ikke kan anbefale eller er usikre på om de kan anbefale andre å bli fosterhjem.

På statsministerens vakt har regjeringen bestemt seg for å kvitte seg med de private fosterhjemmene. Da har jeg ikke lenger lyst til å være fostermor, sa Cecilie Bregner til NRK på mandag, og professor i barnevern Øyvind Kvello sa at de private bidrar med et mangfoldig tilbud, mer kompetanse, tettere oppfølging og ofte er tilgjengelige 24-7. Hvilken kunnskap er det statsministeren besitter som gjør at hans ideologi her åpenbart trumfer omsorgsbehovet til flere hundre barn og unge?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Den påstanden vil jeg bestride sterkt. Private aktører kan fortsatt rekruttere fosterhjem og selge disse til både stat og kommuner, og de som tar imot fosterbarn, vil jeg anerkjenne her. Jeg kjenner mange av dem selv. Det er et veldig prisverdig ansvar og samfunnsansvar som de tar for andre medmennesker. Private kan også drive opplæring av fosterhjem som de har rekruttert. Det vi ikke åpner for, og som vi ønsker endring på fra 1. juli, er at kommunene bruker fosterhjem som har inngått avtale med en privat aktør om godtgjøring for og innholdet i fosterhjemsoppdraget. Grunnen til det er at kommunen har et ansvar for å sørge for – det er lovpålagt – at det er riktig omsorg og oppfølging av barnet. Det er krevende for barnevernstjenesten å ha god nok innsikt i barnets situasjon og behov når fosterhjem har inngått en avtale om rammene for oppdraget med en privat aktør som kommunen ikke kjenner til. Det er det vi må sikre, slik at også rettssikkerheten til disse barna er godt ivaretatt.

Tage Pettersen (H) []: Det er helt riktig at Arbeiderpartiet sørger for at barnevernstjenesten fra 1. juli ikke lenger kan inngå avtaler med private leverandører om plassering i ordinære fosterhjem. Nettopp dette er Barneombudet bekymret for med tanke på rekrutteringsutfordringer og lengre ventetid for barna. Og det er urealistisk at små kommuner, med få ansatte, kan gi like gode fosterhjemstjenester uten hjelp fra private allerede fra i sommer, for kompetansen er ikke der, strukturen er ikke der, folkene er ikke der. Norge har 36 kommuner med færre enn fem årsverk i det kommunale barnevernet. Det er i dag et enormt behov for privat bistand i barnevernet, og det offentlige makter ikke den oppgaven alene. Det er en realitet. Professor Kvello var også tydelig på at mange kommuner nettopp ikke er store nok til å løse den utfordringen fra 1. juli. Ser statsministeren at regjeringens innstramminger på dette området samlet sett faktisk vil være med på å redusere tilbudet til sårbare barn?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Nei – målet må være å sørge for at sårbare barn får et godt tilbud, og at det blir et godt samarbeid mellom kommunene med sitt ansvar, de etatene som har ansvar for å sørge for at kvaliteten skal være god nok, og de private og de familiene som er villig til å påta seg et fosterhjemsoppdrag. Det er det vi vil sikre – at rettssikkerheten til disse barna er ivaretatt, og at kvaliteten er ivaretatt. Det tror jeg faktisk det er mulig å få til gjennom god dialog mellom de ulike aktørene.

Presidenten []: Den muntlige spørretimen er nå omme.

Sak nr. 2 [11:22:20]

Ordinær spørretime

Presidenten []: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten. Presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 1, fra representanten Kari-Anne Jønnes til forsknings- og høyere utdanningsministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 2, fra representanten Rasmus Hansson til klima- og miljøministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 3, fra representanten Anna Molberg til arbeids- og inkluderingsministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmålene 4, 5, 6 og 7, fra henholdsvis representantene Seher Aydar, Mímir Kristjánsson, Marie Sneve Martinussen og Bård Hoksrud til helse- og omsorgsministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 9, fra representanten Sigbjørn Framnes til landbruks- og matministeren, vil bli tatt opp av representanten Helge André Njåstad.

Spørsmålene 11, 12 og 13, fra henholdsvis representantene Sofie Marhaug, Geir Jørgensen og Bjørnar Moxnes til olje- og energiministeren, vil bli besvart av næringsministeren på vegne av olje- og energiministeren, som er bortreist.

Spørsmål 1

Fra representanten Kari-Anne Jønnes til forskningsministeren:

«Trendene i SHoT-undersøkelsen, Studiebarometeret og levekårsundersøkelsen blant studenter peker i samme retning: Flere studenter sliter med psykisk uhelse. Samtidig synker trivselen og motivasjonen for å studere. Hvilke tiltak vil statsråden sette i gang for å motvirke dette?»

Spørsmål 2

Fra representanten Rasmus Hansson til klima- og miljøministeren:

«Drammen kommunes nye arealplan kan, hvis den blir vedtatt, føre til at 2 600 mål natur og matjord går tapt fram mot 2030. Samtidig vil regjeringen verne 30 pst. natur og restaurere like mye natur innen 2030 som en oppfølging av FNs naturavtale. Hvis dagens utvikling fortsetter, vil mye norsk natur forsvinne som følge av lokale vedtak, uten at noen har en samlet oversikt.

Hvordan vil statsråden bidra til at Drammen og andre norske kommuner stanser videre naturødeleggelse, og i stedet bidrar til at Norge oppfyller målene i naturavtalen?»

Spørsmål 3

Fra representanten Anna Molberg til arbeids- og inkluderingsministeren:

«Norge er ikke et isolert land. Vi er avhengige av utenlandsk arbeidskraft, og vi inngår avtaler med utenlandske selskap. En bedrift som hører hjemme i et EØS-land, og som påtar seg entrepriseoppdrag i Norge, vil etter gjeldende rett kunne leie inn personell for å gjennomføre sin kontraktsforpliktelse her.

Vil de nye innstrammingene i innleie hindre selskaper fra EØS-området i å bemanne sine entrepriseoppdrag i Norge med innleid personell, og hvis svaret er ja, mener statsråden dette er i tråd med EØS-avtalen?»

Spørsmål 4

Fra representanten Seher Aydar til helse- og omsorgsministeren:

«Folk lever med smerter fordi de ikke har råd til å gå til tannlege. I dag finnes det noen grupper som har krav på støtte til tannhelse, men mange får ikke den hjelpa de trenger. Folk i Norge får mindre støtte til tannhelse nå enn før. Ordninga har ikke blitt prisjustert, nye forskrifter strammer inn reglene for hvem som skal få hjelp, og takstene er satt for lavt til å dekke kostnadene. Ifølge Hurdalsplattformen skal regjeringa sikre at de som har krav på gratis behandling, får et godt tilbud, og støtteordningene skal styrkes.

Når skal folk få merke det?»

Spørsmål 5

Fra representanten Mímir Kristjánsson til helse- og omsorgsministeren:

«I Norge kan du være sikker på at du får helsehjelp selv om du mangler penger. Det gjelder bare ikke om helseproblemet sitter i tennene. Fra tidligere SSB-undersøkelser vet vi at tannhelsehjelp er en av de tingene folk med dårlig råd må kutte ut. Nå vet vi at strømpriser, rentehevinger og inflasjon presser mange flere ut i fattigdom. Tannlegene forteller at folk avbestiller timer fordi de ikke kan betale regninga.

Hva vil regjeringa gjøre for å sikre at også folk med dårlig råd kan gå til tannlegen?»

Spørsmål 6

Fra representanten Marie Sneve Martinussen til helse- og omsorgsministeren:

«Rødt mener at tennene er en del av kroppen, og at tannhelse skal være en selvfølgelig del av velferdstjenesten. Her er vi heldigvis i godt selskap. Vi har et stortingsflertall som mener det samme, og en regjering som har som mål å likestille den offentlige tannhelsetjenesten med andre helsetjenester. Så langt har vi likevel ikke sett noen stor satsing på feltet utover rabatt til de unge.

Når ser regjeringa for seg at tannhelsereformen som skal likestille tannhelse med resten av helsetjenesten, kan bli en realitet?»

Spørsmål 7

Fra representanten Bård Hoksrud til helse- og omsorgsministeren:

«Mange nordmenn har fått sin psykologutdannelse ved ELTE-universitetet det siste tiåret. På grunn av en regelendring står flere titalls psykologistudenter uten godkjenning av utdannelsen sin. De siste gjenstående ELTE-psykologene har fått avslag på autorisasjon i Norge, uten å ha fått vurdert sin kompetanse.

Hvordan kan statsråden forsvare at ELTE-psykologene ikke har fått oppfylt sin rett til individuell vurdering, men bare mottatt avslag på generelt grunnlag etter at praksisendringen for psykologutdannelse kom?»

Presidenten []: Disse spørsmålene er utsatt.

Spørsmål 8

Guro Angell Gimse (H) []: «Ny barnehagelov skaper komplikasjoner for Kirkens Bymisjons åpne barnehager. Stiftelsen eier barnehager som etter lovendringen må etableres som egne rettssubjekter. Dette er barnehager som fungerer som en døråpner inn til de ordinære barnehagene, spesielt egnet for å integrere familier med minoritetsbakgrunn. Det er ikke mulig å gi ansatte gode arbeidsvilkår om barnehagen splittes opp, og tilbudet står i fare for å bli nedlagt.

Vil statsråden sørge for at Kirkens Bymisjon får unntak fra regelen om etablering av egne rettssubjekter?»

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg vil starte med å takke for et viktig spørsmål og si at det er hyggelig å treffe representanten.

Jeg er enig i at de åpne barnehagene våre er viktige døråpnere for familier som vil ha en roligere form for tilvenning og bli kjent med det å sende barna i barnehagen, enn det det er å begynne direkte i ordinær barnehage. Samtidig mener jeg det er viktig å ha et regelverk som legger til rette for at vi kan ha god kontroll med bruken av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i alle typer barnehager. Kravet om at hver barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt, dreier seg om nettopp det og vil gjelde uavhengig av hvem som eier barnehagen, og hvilken eieform barnehagen har.

Så er jeg kjent med at Kirkens Bymisjon har tatt kontakt med Kunnskapsdepartementet og stilt en del spørsmål knyttet til kravet om å være et eget rettssubjekt. Vi kommer til å se nærmere på spørsmålene, og vi gir Kirkens Bymisjon en skriftlig tilbakemelding på spørsmålene.

Regjeringen er opptatt av at barnehagesektoren skal bestå av en kombinasjon av kommunale barnehager, ideelle og privat drevne barnehager. Som regjeringen uttrykker tydelig i den nye barnehagestrategien, skal det fortsatt være mulig å drive private barnehager i Norge. Vi er helt avhengig av de private aktørene for å levere en veldig viktig velferdstjeneste til både ungene våre og deres foreldre.

Vi er i gang med å gjennomgå regelverket for finansiering og styring av barnehagesektoren. Innen utgangen av 2023 vil jeg legge fram et helhetlig forslag til regelverksendringer. Det er et mål at kommunene skal få bedre mulighet til å prioritere små og privateide ideelle barnehager for å kunne ivareta et mangfoldig barnehagetilbud i framtiden. Jeg tar sikte på å komme tilbake til disse spørsmålene som en del av det pågående arbeidet med utvikling av nytt regelverk for styring og finansiering av barnehagesektoren, og jeg vil som sagt svare ut spørsmål til Kirkens Bymisjon fortløpende.

Guro Angell Gimse (H) []: Det er godt å høre at statsråden ønsker å vurdere søknaden som Kirkens Bymisjon har inne. Kravet som er stilt, gjør at folk ikke kan ansettes i Kirkens Bymisjon. De må ansettes i egne rettssubjekter. I dag får disse folkene ansettelsesforhold i ett foretak, og det gjør at de gjennom ansettelse i ulike prosjekter kan få heltidsstillinger. En jobb i en bydelsbarnehage som blir et eget rettssubjekt, vil da ikke gi 100 pst. stilling. Dette dreier seg om tariff. Det dreier seg om pensjon og muligheter for fortrinn til andre stillinger, om de er ansatt i Kirkens Bymisjon. Arbeiderpartiet ønsker vanligvis organisasjonsformer som bidrar til heltid og gode lønns- og arbeidsvilkår, og da håper jeg at dette ikke er et unntak.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg vil for ordens skyld understreke at jeg sa at jeg ville svare på brevet fra Kirkens Bymisjon. Jeg er ikke kjent med at de har sendt inn en søknad, som representanten nevnte i sitt spørsmål.

Reglene for arbeidsvilkår, reglene for hvorvidt en har rett til en heltidsstilling, om en har fortrinnsrett og den typen ting, reguleres ikke i barnehageloven. Det reguleres i arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter. Det er allikevel viktig at vi får disse tingene til å virke sammen, at det skal være godt å jobbe i barnehage, samtidig som det er godt å gå i barnehage. Men kravet om selvstendig rettssubjekt handler om at vi må ha mulighet til å kontrollere pengene vi bevilger til de private barnehagene våre. Hvert år bevilger staten rundt 23 mrd. kr til private barnehager. Foreldre betaler 4 mrd. kr, om jeg ikke husker feil, til de private barnehagene. At det er penger vi er sikre på at brukes på riktig måte og kommer ungene til gode, skulle bare mangle, og det er det kravet om selvstendig rettssubjekt handler om.

Guro Angell Gimse (H) []: Om det var en søknad eller et brev, er jeg veldig usikker på.

Kirkens Bymisjon har gjort mye for å prøve å finne løsninger på situasjonen med at de må etablere egne rettssubjekter. De har også forsøkt å undersøke om løsningen er å leie ut egne ansatte fra Kirkens Bymisjon til disse rettssubjektene. Så viser det seg at på grunn av regjeringens innstramminger i innleiereglene kan de heller ikke gjøre det. Jeg lurer på om statsråden ser at dette er et dilemma. Dette er faktisk noe statsråden lett kan løse ved å innvilge et unntak.

Statsråd Tonje Brenna []: Som sagt er kravet om selvstendig rettssubjekt et krav som påligger de private barnehagene fordi vi er helt avhengig av å ha kontroll med offentlige penger og foreldrebetaling til private barnehager. Så vil det f.eks. for menighetsbarnehagene være sånn at noen av de reglene støter mot Kirkens regler, og der har jeg sagt i denne sal at jeg skal se på om de skal få unntak. Men bortsett fra de gangene hvor det er statens egne regler som gjør det krevende for en barnehage å fortsette å drive, mener jeg det er viktig at de reglene vi har, gjelder for alle barnehager. Det skal være fullt mulig innenfor dagens regler å fortsette å drive både åpne barnehager og ordinære barnehager, enten de er private eller kommunale. Jeg mener vi må klare å få disse tingene til å fungere sammen – myndighetenes behov for å kontrollere pengebruken og det å ha barnehager hvor det er godt å være både barn og voksen og ansatt også i framtiden.

Spørsmål 9

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Sigbjørn Framnes til landbruks- og matministeren, vil bli tatt opp av representanten Helge André Njåstad.

Helge André Njåstad (FrP) []: Framstegspartiet sitt spørsmål er som følgjer:

«Framstegspartiet har i regjering gitt skognæringa eit løft, mellom anna med ei stor satsing på tømmerkaier. Flaskehalsen i dag er vegnettet til desse kaiene. I dag er det berre 14 pst. av kommunevegnettet i Noreg som er tillate for standard tømmervogntog. Ei støtte til fjerning av flaskehalsar på kommunale vegar bør komme på plass.

Vil statsråden opne for at tilskotsordninga som allereie finst, også inkluderer at det kan ytast tilskot til fjerning av flaskehalsar for tømmertransporten på kommunale vegar?»

Statsråd Sandra Borch []: Skognæringen er transportintensiv og frakter mye gods på veinettet. God og sammenhengende standard på veinettet fra skog til leveringssted er viktig for næringens lønnsomhet, konkurransekraft og klimagassutslipp. Jeg er godt kjent med flaskehalsutfordringene på kommuneveinettet, som representanten peker på.

Jeg vil gjøre oppmerksom på at det er Samferdselsdepartementet som har det overordnede ansvaret for rammevilkårene for veisektoren, det tror jeg også representanten vet godt. Jeg vil også peke på at det allerede er etablert en ordning for utbedring av flaskehalser til hinder for effektiv tømmertransport på fylkeskommunale veier over Samferdselsdepartementets budsjetter.

Det følger ellers av veiloven at kommunen er veimyndighet, og at kommunen som hovedregel må bære utgiftene for sitt veinett innenfor eget budsjett. Kommunal- og distriktsdepartementet har det overordnede ansvaret for kommuneøkonomien.

Over mitt budsjett blir det bevilget noen midler til infrastrukturtiltak i skogbruket med vekt på skogsveier og tømmerkaier. Disse tiltakene bidrar til rasjonell tømmertransport i begge ender av det offentlige veinettet. I forbindelse med statsbudsjettet for 2024 har jeg mottatt veldig mange innspill med forslag om at ordningen bør åpne for tilskudd til utbedring av flaskehalser på kommuneveier. Jeg har stor forståelse for utfordringene som disse flaskehalsene representerer for skognæringen og annen næringstransport.

Med bakgrunn i at det fortsatt gjenstår noen tømmerkaiprosjekter, som jeg vet at Fremskrittspartiet også har vært veldig opptatt av, og at behovene for bedre skogsveinett er langt større enn årlige bevilgninger, må jeg prioritere å fullføre tømmerkaiprosjektene. Jeg vil likevel ikke utelukke at det på et senere tidspunkt kan bli aktuelt for regjeringen å komme tilbake til tiltak for utbedring av flaskehalser i det kommunale veinettet, som er en stor utfordring.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg takkar statsråden for svaret, som var omtrent som vanleg – at ein peikar på at det er andre departement, eller kommunane, som har ansvaret, men ei lita opning var det på slutten for at ein kunne sjå føre seg at Landbruksdepartementet spelte ei tydelegare rolle.

Eg vil då anbefala landbruksministeren å halda posten til tømmerkaier på same nivå som då Framstegspartiet var i regjering. Eg registrerer at med Senterpartiet i regjering er posten betydeleg mindre enn han var i toppåret, då Jon Georg Dale var landbruksminister og Framstegspartiet styrte landbrukspolitikken – då var posten større. Men oppfattar eg statsråden rett, at ho vurderer å styrkja denne posten tilbake til dei nivåa som var då Framstegspartiet styrte Landbruksdepartementet, og ikkje ha eit så beskjedent budsjett som det er no, når Senterpartiet styrer Landbruksdepartementet?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg kan ikke avsløre hva statsbudsjettet for 2024 blir, men at dette er et viktig spørsmål og en utfordring for skognæringen, erkjenner også jeg. Så vil jeg påpeke at det som har vært gjort når det gjelder tømmerkaier, har vært bra. Det er noen prosjekter igjen, og så vil man måtte vurdere, når disse prosjektene er utkvittert, om man også kan prioritere om ordningen til å gjelde skogsbilveier. Det vil jo være en prioritering som regjeringen må ta, men som landbruks- og matminister – og skogminister – er jeg veldig opptatt av å bedre infrastrukturtiltakene for skognæringen framover.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg forstår godt at statsråden ikkje kan seia så mykje om statsbudsjettet for 2024, men statsbudsjettet for 2023 kjenner me til, og der er jo posten betydeleg mindre enn han var då Framstegspartiet styrte Landbruksdepartementet. Så oppfattar eg at statsråden ønskjer både å byggja fleire tømmerkaier, som Framstegspartiet sette i gang, og etterpå sjå på moglegheita for å ta flaskehalsane.

Ei anna utfordring med at vegane i dag framstår som store flaskehalsar, er at ei rekkje norske kommunar har skrive ned tillaten tyngde på vegane. Det kan vera riktig i nokre tilfelle, men i andre tilfelle kan ein sjå føre seg at norske kommunar har sett ei for låg maksvekt for sikkerheits skuld. Kanskje er dette gjort berre administrativt, utan at det er fokus på det. Då er mitt siste spørsmål til ministeren om ho ønskjer å oppfordra norske kommunar til å ta ei vurdering av om vegnettet kan tillata større vogntog enn det som mange kommunevegar i dag er tillatne for.

Statsråd Sandra Borch []: Jeg kan orientere representanten om at jeg og samferdselsministeren hadde møte med skognæringen om akkurat dette på mandag. Det er også et initiativ som må komme fra kommuner og fylkeskommuner. Jeg tror også at det å bygge opp kunnskapsgrunnlaget rundt akkurat dette temaet i kommunene og i fylkeskommunene kommer til å bli viktig framover. Så er jeg opptatt av at vi må både ha tiltak som gir næringsutvikling – vi har et stort potensial i skognæringen – og også gjøre vurderinger rundt hva som har best klimanytte. Jeg vil si at det møtet vi hadde med skognæringen på mandag, var et opplysende møte, hvor de delte sin kunnskap, som regjeringen vil ta med videre i den jobben vi skal gjøre, også med regelverksendringer eller muligheter for det.

Spørsmål 10

Marius Arion Nilsen (FrP) []: «Vi ser en negativ utvikling i ungdomskriminalitet i Sør-Norge. Spesielt er kriminaliteten blant barn og unge i Kristiansand økende og alarmerende, særlig i de yngste aldersgruppene. Barn helt ned i 12-års alderen utfører kriminalitet, blant annet vold og ran. Vold fra ungdom under 15 år har fordoblet seg de siste årene. Politiet uttaler at de har få gode virkemidler å sette inn.

Er statsråden klar over situasjonen, og har statsråden planer om å komme med forslag til løsninger, samt gi politiet flere virkemidler?»

Statsråd Emilie Mehl []: Først vil jeg si at de aller fleste barn og unge ikke begår lovbrudd, og det har vært en vesentlig reduksjon i kriminaliteten siden midten av 1990-tallet. Det gjelder også for barn og ungdom.

Fra 2016 ser vi likevel en økning i den registrerte kriminaliteten for dem som er under 18 år. Det er en liten gruppe som står for mye av denne kriminaliteten, og det kan også forklare mye av økningen for aldersgruppen.

Jeg vil takke for spørsmålet, for jeg deler representantens bekymring for at svært unge personer begår lovbrudd. Vi ser at barn og unge som begår kriminalitet, ofte har store og sammensatte problemer, og de har ofte dårligere oppvekstvilkår enn andre. Det blir enda tydeligere når vi ser på dem som begår gjentatt kriminalitet. Vi ser dessverre at mange av de ungdommene selv har vært utsatt for vold og krenkelser og overgrep, enten det er i familien eller fra jevnaldrende.

Ungdom er med andre ord ikke bare overrepresentert i kriminalstatistikken som gjerningspersoner, men de er også mer utsatt enn andre aldersgrupper. Gutter i alderen 16–19 år er i langt større grad utsatt for grov vold enn andre aldersgrupper, og jenter er i langt større grad utsatt for seksuallovbrudd enn andre.

Det er selvfølgelig viktig å forebygge kriminalitet blant barn og unge, av flere grunner. Det å begå lovbrudd som barn er en av risikofaktorene for også å begå kriminalitet som voksen. Det å stoppe en ungdoms kriminelle aktiviteter vil ha ringvirkninger mange år framover. I tillegg viser det seg at ungdommers lovbrudd ofte går ut over andre barn og unge.

Jeg mener at politiets forebyggende arbeid og tilstedeværelse i lokalmiljøene er helt grunnleggende viktig. Politiet kan i samarbeid med det kommunale apparatet, næringsliv eller frivillig sektor iverksette tiltak som forebygger kriminalitet. For å kunne forebygge er det viktig å følge med på utviklingen både nasjonalt og i det enkelte politidistrikt. Kristiansand kommune og politiet i Kristiansand har f.eks. et godt samarbeid hvor de årlig utarbeider en oversikt over kriminaliteten blant barn og unge. Det gjør de for å kunne ha et godt kunnskapsgrunnlag for å ta beslutninger i politiråd og i kommunen.

Både kartleggingen fra Kristiansand og tilsvarende gjennomgang i Oslo og nasjonale undersøkelser viser at de fleste barn og unge er lovlydige. Samtidig viser statistikken, som jeg sa, at det er en liten gruppe ungdom som begår mye og alvorlig kriminalitet, og som er til stor skade for seg selv og andre. For 2023 har regjeringen videreført 200 mill. kr bl.a. til politiets innsats mot gjengkriminalitet.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg vil takke for svaret, og jeg støtter selvfølgelig opp under at ungdommer flest er lovlydige. Det er vel og bra, men utviklingen i enkelte ungdomsmiljøer er urovekkende, derav mitt spørsmål.

Politiet i Agder opplyser at de er bekymret for en liten gruppe ungdommer under 15 år som begår alvorlig kriminalitet. De er fullt klar over at de er under kriminell lavalder og ikke kan bli straffet om de gjør noe kriminelt. Barn og unge blir utnyttet til salg og omsetning av rusmidler, hvor eldre aktører er bakmenn, og hvor unge rekrutteres til dette arbeidet.

I tillegg opplyser politiet i Agder at den store konsentrasjonen av barnevernsinstitusjoner på Sørlandet gir et mer utfordrende ungdomsmiljø med vold og narkotikaomsetning, hvor man ser at disse ungdommene står for en stor del av lovbruddene.

Jeg antar at regjeringen og statsråden ikke mener at Sør-Norge og ungdommen i sør skal være støtputer og bare absorbere den økte kriminaliteten. Så hva, konkret, kan statsråden love av tiltak og bistand til Sør-Norge for å ta tak i den urovekkende og negative utviklingen?

Statsråd Emilie Mehl []: Først vil jeg si at forebygging er i kjernen av politiets samfunnsoppdrag, men det er også viktig at man klarer å samarbeide godt med andre tjenester, f.eks. i kommunen og på tvers av andre sektorer. Der ser vi f.eks. at det med taushetsplikt kan være en utfordring. Det er viktig at taushetsplikt ikke blir et hinder for samarbeid. Det kan være kompliserte regler, og de ulike tjenestene kan ha ulike regler. Derfor har vi nå utarbeidet en ny veileder som skal være til hjelp for dem som jobber i forskjellige sektorer, for å kunne løse utfordringer i fellesskap.

Regjeringen har vært opptatt av at vi skal kunne møte de ungdommene som begår kriminalitet, raskere med en reaksjon. Derfor har vi sendt på høring forslag til endringer i ungdomsstraffen og ungdomsoppfølging. Det er nå noe som følges opp i departementet, og som vi vil komme tilbake til Stortinget med om kort tid, både for at vi skal nå fram til ungdommen med tiltak som hjelper dem ut av kriminalitet, og for at de skal få en følbar reaksjon så kort tid som mulig etter at kriminaliteten er begått.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Det er jo lovende takter. Jeg kommer absolutt til å følge opp at dette blir iverksatt, for det med taushetsplikt, som politiet selv etterlyser, er et problem. Det gjør at politiet på enkelte områder jobber i blinde. Istedenfor at man kunne jobbet forebyggende, kommer disse ungdommene med utfordringer først på radaren når det er begått kriminalitet. Da har man allerede kommet et steg lenger enn man burde.

Politiet opplyser at de føler at de blir stående alene for å løse situasjonen. De etterlyser mer samarbeid mellom de forskjellige etatene innenfor helse, herunder Bufetat, samt at kommuner må mer på banen.

Jeg hører at statsråden nevner at det er mye på gang, men kan man avklare når det kommer endringer i lovverk, nye instrukser til forskjellige etater og mer informasjonsdeling, sånn at det kan jobbes mer forebyggende? Når kan man forvente dette?

Statsråd Emilie Mehl []: Så vidt jeg kjenner til, er den nye veilederen om taushetsplikt allerede på plass, og det er jeg glad for. Det er også utarbeidet felles samarbeidsbestemmelser for velferdstjenestene, som skal sikre at barn og unge får hjelp til rett tid. Det er også laget en veileder for de nye bestemmelsene, sånn at det skal bli enkelt å ta i bruk, og enkelt å vite hva slags regler man skal forholde seg til, i og med at dette kan være komplisert.

Når det gjelder forslagene til endring i ungdomsstraffen, vil regjeringen komme tilbake med det så snart vi har fått gjort et godt og grundig lovarbeid der. Vi vil også komme tilbake med forslag som dreier seg om oppholdsforbud. I dag har påtalemyndigheten anledning til å ilegge oppholdsforbud for barn under 15 år. Vi har også hatt på høring et forslag om å utvide det til å omfatte personer mellom 15 år og 18 år. Det tror jeg kan være et viktig tiltak for å sikre at man får kriminelle ungdommer, eller ungdommer som har havnet på skråplanet, ut av de områdene og miljøene hvor de ikke bør være.

Spørsmål 11

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Sofie Marhaug til olje- og energiministeren, vil bli besvart av næringsministeren på vegne av olje- og energiministeren, som er bortreist.

Sofie Marhaug (R) []: «I dag, 22. mars, er det fem år siden Stortinget vedtok EUs tredje energimarkedspakke og innlemmelsen i EU-byrået ACER. I den forbindelse ble det formulert åtte ufravikelige krav fra Arbeiderpartiet. Et av disse er krav om nasjonal og samfunnsmessig kontroll over vannkraften. Et foreslått grep for økt kontroll er å skille mellom pris på innenlandsstrøm og strøm brukt til eksport. En EU-kilde sa til NTB i januar at energimarkedspakken stanser dette, og fikk støtte fra en statssekretær.

Er statsråden enig i at dette viser at vi mangler kontroll?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet.

La meg være krystallklar: Vi mangler ikke kontroll. Det er helt korrekt at Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne la åtte forutsetninger til grunn for samtykke om innlemmelse av den tredje energimarkedspakken i EØS-avtalen. Olje- og energiministeren vår, Terje Aasland, har redegjort for status for oppfyllelsen av disse forutsetningene i et skriftlig svar til Stortinget 29. november 2022, på bakgrunn av spørsmål fra representanten Moxnes fra partiet Rødt. Som det framgår av det svaret, er altså samtlige forutsetninger oppfylt, og dette er også status i dag.

Når det gjelder kravet som representanten Marhaug viser til, vil jeg gjenta at det er nasjonal og samfunnsmessig styring og kontroll over vannkraftressursene våre; de tilhører det norske folk. Det offentlige eierskapet til vannkraftressursene ligger fast. Vannfallsrettighetsloven har, som vi vet, krav om minst to tredjedeler offentlig eierskap.

Når det gjelder forslaget om å skille mellom pris på innenlandsstrøm og strøm til eksport, har jeg registrert at det er ulike synspunkter på hva som ligger innenfor eller utenfor handlingsrommet vårt i EØSavtalen. Det å legge begrensninger for utveksling av kraft med våre naboland alene av hensyn til pris vil sannsynligvis være i strid med EØS-avtalen. Det er et generelt utgangspunkt. For å kunne si noe mer konkret om hvilke rammer som følger av EØS-retten, må ethvert konkret tiltak vurderes nærmere: hva som er begrunnelsen for tiltaket, og ikke minst hva som er konsekvensene av tiltaket.

La det ikke være noen som helst tvil om at hele regjeringen er positiv til absolutt alle tiltak som kan få strømprisene ned, men vi må gjøre det på en måte som ikke forverrer energikrisen. Da må vi, som energikommisjonen sier, bygge ut mer kraft, vi må bygge ut mer nett, og vi må satse mer på energieffektivisering.

Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som skal utrede ulike forhold omkring prisdannelsen for strøm. Utvalget skal se på og vurdere ulike modeller som kan bidra til mer stabile og forutsigbare strømpriser, som samtidig sikrer investeringer i fornybar energi. Et forslag om et slikt toprissystem som representanten beskriver, inngår altså i dette mandatet. Det tror jeg representanten er kjent med. Utvalget skal se på ulike modeller innenfor handlingsrommet vårt i EØS-avtalen. EØS-avtalen ligger fast, og utredningen vil gi oss bedre grunnlag for å ta gode beslutninger. Den skal foreligge i oktober 2023.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg takker for svaret.

For meg virker det som om det er en avstand mellom at regjeringen på den ene siden sier at vi har full kontroll over våre kraftressurser, og at det på den andre siden finnes en rekke barrierer eller begrensninger for den såkalte kontrollen. Både i debatt her i salen og i brev til komiteen har statsråd Terje Aasland uttalt at dette ene tiltaket som strømutvalget helt riktig skal utrede, nemlig et skille mellom innenlandske priser og eksportpriser, kan komme i strid med EØS-avtalen og dermed òg med denne energimarkedspakken, som vi har blitt en del av og har vedtatt. Det samme har, som kjent, statssekretæren uttalt, og også at det er uaktuelt å fatte tiltak som gjør det. Så hvor stort er det handlingsrommet reelt sett? Er det mulig i tredje energimarkedspakke å vedta et slikt skille mellom innenlandske priser og eksportpriser?

Statsråd Jan Christian Vestre []: La meg bare igjen understreke at vi nasjonalt og samfunnsmessig har kontroll med kraften vår. Kraften vår tilhører fellesskapet. Den er i offentlig eie. Vi har mange reguleringer på kraftmarkedet vårt. Det er regler som alle aktørene må forholde seg til, og vi har eierskap. Det er det viktigste vi kan gjøre.

Det er mange andre tiltak som må gjennomføres i møte med de høye strømprisene, og vi er, som sagt, villige til å utforske hele det handlingsrommet. Men vi må ikke ha kvikkfiksløsninger som forverrer situasjonen, som stopper investeringene i ny fornybar energi, eller som ødelegger vår evne til å samarbeide med andre land. Husk at vi har hatt utvekslingskabler til våre naboland i flere tiår. Norge har ikke kraftoverskudd 24 timer i døgnet 365 dager i året. Vi vil få svar i oktober på hvorvidt det mulig å gjøre mer innenfor rammeverket.

Sofie Marhaug (R) []: Det er klart at det er en rekke kraftpolitiske spørsmål vi kan være uenige om i denne salen, men spørsmålet dreier seg jo om det er noen begrensninger, helt konkrete begrensninger, på det handlingsrommet som oppstår idet vi har vedtatt EUs tredje energimarkedspakke, som altså ACER, gjennom RME, reguleringsmyndigheten for energi, skal påse at vi følger.

Svarene, både nå og i andre sammenhenger, og uttalelsene fra statsråder og statssekretærer tyder helt åpenbart på at vi ikke kan ta kontroll over eksporten eller prissettingen på en måte som strider mot EUs indre marked. Da mener jeg at vi reelt sett snakker om en suverenitetsavståelse i energipolitikken som skulle ha blitt behandlet med tre fjerdedels flertall i denne salen for å få en konstitusjonelt riktig behandling. Er statsråden enig?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Statsråden er helt uenig. Vi har kontroll og eierskap over norske kraftressurser. Vi har ikke avgitt suverenitet over fellesskapets eie, den norske vannkraften vår.

La meg få gi et eksempel: Da vi i fjor sommer kom i en situasjon med en reell risiko for å måtte rasjonere på kraften fordi magasinnivåene var for lave, gikk det ut beskjed til kraftprodusentene om at de skulle holde igjen på vannet. Det gjorde at vi klarte å bygge opp magasinkapasiteten til et høyere nivå enn det de fleste forventet. Olje- og energiministeren vår var raskt ute og ville innføre en styringsmekanisme som innebærer at når magasinnivåene blir for lave, kan vi legge eksportbegrensninger med tanke på nasjonal forsyningssikkerhet. Det mener regjeringen er fullt mulig innenfor de internasjonale samarbeidsavtalene vi har.

Nå utreder vi også det videre handlingsrommet, herunder å se på et toprissystem, men vi må gjøre det på en måte som sikrer høye investeringer i fornybar energi i Norge, for det er det som gjør noe med problemet.

Spørsmål 12

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Geir Jørgensen til olje- og energiministeren, vil bli besvart av næringsministeren på vegne av olje- og energiministeren, som er bortreist.

Geir Jørgensen (R) []: «Et ufravikelig krav ved innlemmelsen i ACER var at flaskehalsinntektene fortsatt skal kunne benyttes til å redusere nettleia. Regjeringa har i 2022 og 2023 betalt ut deler av statens store strøminntekter til nettselskapene, slik at de reduserer nettleia og ikke øker regningen til kundene. Men her brukes ikke inntektene fra krafthandel med EU-land, for det bryter EU-reglene. Dette er store summer som kunne redusert regninga til folk og bedrifter enda mer.

Hvorfor forhandler ikke regjeringa fram et unntak, og oppfyller kravet?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk også for dette spørsmålet.

Alle flaskehalsinntektene til Statnett går tilbake til norske nettkunder, det norske folk, vi som i fellesskap eier vannkraftressursene. Det bidrar til at nettleien blir lavere for folk og bedrifter over hele vårt flotte land enn de ellers ville ha vært.

Flaskehalsinntektene oppstår når kraft overføres mellom områder med forskjellig kraftpris. På alle de eksisterende forbindelsene deles flaskehalsinntektene likt mellom Statnett og deres partner i utlandet. Som følge av de store prisforskjellene internt i Norge og mot andre land har Statnett – helt riktig – hatt ekstraordinært store flaskehalsinntekter. Flaskehalsinntektene som oppstår på mellomlandsforbindelser til EU-land, må benyttes i henhold til regelverket i grensehandelsforordningen. I henhold til dette regelverket skal flaskehalsinntektene brukes til å opprettholde eller øke overføringskapasiteten mellom Norge og nabolandene eller til å redusere tariffgrunnlaget og dermed nettleien for folk og næringsliv i landet vårt.

Det er ikke ACER som bestemmer hvordan Statnett bruker flaskehalsinntektene. Det er den norske reguleringsmyndigheten for energi, RME, under norsk demokratisk kontroll, som godkjenner Statnetts bruk av flaskehalsinntektene, i tråd med regelverket.

Så langt har man praktisert regelverket slik at Statnetts flaskehalsinntekter brukes til å redusere tariffen. Det er bra for folk og bedrifter. Fra april 2022 har Statnett satt tariffen i transmisjonsnettet til null. Det førte til 4 mrd. kr lavere nettleie for folk og næringsliv i 2022. Fra november 2022 har regjeringen innført en midlertidig ordning hvor deler av flaskehalsinntektene skal brukes til å redusere nettleien også på lavere nettnivå til nettkunder i områder med høye kraftpriser. Denne ordningen har bidratt til å hindre økt nettleie for folk og bedrifter, og ordningen vil videreføres også i 2023. Denne siste ordningen gjelder bare flaskehalsinntektene som oppstår internt i Norge og på forbindelsen til Storbritannia.

Geir Jørgensen (R) []: Jeg takker for svaret, men det store paradokset her er likevel at det er brexit som sikrer at vi har nok inntekter til å få ned nettleien, siden dette EU-regelverket da ikke gjelder for Storbritannia.

Synes statsråden det ville vært en god idé om vi hadde stått enda friere til å bruke flaskehalsinntektene fra utenlandskablene til EU for å få ned nettleien?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Regjeringen står for de forpliktelsene Norge har inngått. Det er viktig for Norge å samarbeide med våre venner om internasjonal kraft, først og fremst i Norden og også i Europa. Det handler om forsyningssikkerhet, det handler om å sikre at vi ikke kommer i en situasjon der folk og bedrifter i Norge plutselig en dag opplever at det ikke er strøm i stikkontakten.

Jeg minner om at vi nå har vært gjennom og fortsatt ser den største energikrisen i Europa siden 1973. Det er mangel på energi, det er knapphet på energi, og da er ikke det å låse seg inne og samarbeide mindre med våre gode naboland løsningen. Da må vi være en forutsigbar samarbeidspartner som står for forpliktelsene våre, som bruker handlingsrommet vi har innenfor EØS-avtalen, og som sikrer nasjonal kontroll med norsk kraftpolitikk og norske kraftressurser. Det jobber regjeringen med hver eneste dag, og derfor har vi så langt kommet vesentlig bedre ut av denne energikrisen enn det som kunne vært alternativet.

Geir Jørgensen (R) []: Det er vanskelig å forstå bekymringen her. Norge er altså netto eksportør av elektrisk kraft. Sånn har det vært lenge, og sånn ser det også ut til at det kommer til å bli.

Da Solberg-regjeringen la fram forslag om å innføre EUs tredje energimarkedspakke og tilknytte seg ACER, møtte det enorm motstand – fra over 100 distriktsordførere fra Arbeiderpartiet, fra AUF, fra LO og fra Fellesforbundet – men Arbeiderparti-ledelsen gikk altså for å sikre flertall sammen med de borgerlige partiene her i Stortinget.

I innstillingen til Stortinget sto det da at ACER i visse tilfeller har kompetanse til å fatte vedtak ved uenighet mellom nasjonale reguleringsmyndigheter eller dersom disse i fellesskap ber om et vedtak. Det vet vi nå er feil. Når vi nå ser at ACER har større myndighet enn slik Solberg-regjeringen framstilte det, er det da noen interesse for å revurdere standpunktet?

Statsråd Jan Christian Vestre []: De grunnleggende elementene i norsk energipolitikk ligger fast. La meg være helt klar på at regjeringen vil føre, og fører, en politikk som sikrer nasjonal kontroll over alle avgjørelser som har betydning for energisikkerheten i Norge.

For det første ligger det offentlige eierskapet fast.

For det andre er det Statnett alene som skal eie og drive eventuelle mellomlandsforbindelser. Regjeringen har, som representanten vet, satt full stans på nye mellomlandsforbindelser i denne perioden.

For det tredje kan ikke ACER bestemme over prisene på strøm, ei heller over bygging av infrastruktur eller grunnleggende trekk ved markedsorganiseringen. ACER har heller ikke lovgivende myndighet, men utvikler og er med på teknisk regelverksutforming som EU-kommisjonen kan vedta.

For det fjerde kan ikke ACER bestemme over hvordan norske naturressurser skal disponeres, de kan ikke gi konsesjoner til anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi. Systemansvaret for det norske kraftsystemet ligger hos Statnett, under demokratisk kontroll av det norske folk.

Spørsmål 13

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Bjørnar Moxnes til olje- og energiministeren, vil bli besvart av næringsministeren på vegne av olje- og energiministeren, som er bortreist.

Bjørnar Moxnes (R) []: «Et av de ufravikelige kravene da Norge tilsluttet seg ACER og tredje energimarkedspakke, var at norsk fornybar kraftproduksjon skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge. I dag betaler folk og bedrifter en skyhøy strømpris, selv for rimelig fornybar vannkraft. Vi ser bedrifter som stenger ned produksjonen og selger krafta dyrt på strømbørsen i stedet. Andre går til oppsigelser, som REC Solar.

Ser statsråden at dagens politikk, uten noen begrensninger på prisen selskapene tar, motarbeider sysselsetting og verdiskaping?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk også for dette spørsmålet.

Jeg kan ikke se noe grunnlag for påstanden om at regjeringens politikk skulle motarbeide sysselsetting og verdiskaping – snarere tvert imot. Vi har rekordlav arbeidsledighet. Bare i fjor fikk vi 100 000 flere inn i private arbeidsplasser. Vi hadde 25 pst. færre konkurser enn siste normalår før pandemien. Vi hadde rekordmange nyetableringer. Vi må 15 år tilbake i tid for å finne høyere sysselsetting. Det går godt for bredden i norsk næringsliv, og det er bra. Slik kan vi i Stortinget og andre steder fordele ressursene til beste for det norske folk.

Men det er urolige tider. Vi opplever altså knapphet på energi som en direkte følge av Putins umenneskelige og folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina. Det har selvfølgelig påvirkning også på norske husholdninger og norske bedrifter. Derfor gjør vi det vi kan for å møte de høye energiprisene med kraftfulle tiltak.

Norsk fornybar kraftproduksjon bidrar til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge – har alltid gjort det, skal alltid gjøre det – og ikke minst til å erstatte fossil energi med fornybar energi. Videre er vi enige om at høy strømpris lenge har vært en bekymring. Målsettingen til regjeringen er å finne gode og langsiktige løsninger som gjør at folk kan være trygge på at det er tilstrekkelig med rimelig, tilgjengelig energi.

På kort sikt har regjeringen prioritert å få på plass gode stønadsordninger – de beste i Europa – til husholdninger, frivillighet og landbruk. Vi har vært tydelige på at vi ikke ønsker å innføre kortsiktige løsninger som gjør situasjonen verre. Med all respekt mener jeg dette har vært symptomatisk for Rødts strømpolitikk: kortsiktige løsninger for å få ned prisen, forslag som alle ekspertene advarer mot, nei til vindkraft på land, nei til havvind, nei til de løsningene som kan gjøre noe med problemet, som er at det er for lite tilgjengelig fornybar energi. Det er ikke det som skaper forsyningssikkerhet, gir trygghet for norske arbeidsplasser og presser ned prisene.

Regjeringen har nylig fått rapporten fra energikommisjonen, et arbeid vi satte i gang. Energikommisjonen sier vi må ha mer av alt: mer kraft, flere linjer og mer energieffektivisering. Regjeringen jobber nå på høygir for å gå gjennom kommisjonens vurderinger og anbefalinger. Vi har sendt rapporten på offentlig høring. Dette er en demokratisk prosess. Alle i Norge inviteres til å komme med innspill for at vi videre kan få en best mulig demokratisk oppfølging.

Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som skal utrede ulike forhold ved prisdannelsen for strøm. Noe av det utvalget skal se på, er et toprissystem. De skal se på hvilket handlingsrom vi har innenfor de internasjonale avtalene vi har inngått. Som jeg sa, jobber vi allerede med tiltak for å øke tilgangen på nett, øke kraftproduksjonen og ta i bruk det potensialet som er for energieffektivisering – ja, gjøre noe med den store utfordringen vi står i, nemlig knapphet på energi i Europa. Da må vi ikke mure oss inne, da må vi samarbeide, til beste for folk og bedrifter i landet vårt.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det er ikke kraftmangel i Norge som er årsaken til de økte strømprisene her hjemme. Vi har et kraftoverskudd. Vi vet at det koster 12 øre/kWh å lage strøm fra vannkraften vår. Det skyldes import av de skyhøye prisene fra kontinentet og fra Storbritannia. Vi vet at fra 2010 til 2020 lå strømprisen i snitt på 33 øre/kWh. Det var ingen krise i forsyningssikkerheten den gangen. Det var heller ikke noe voldsomt overforbruk. Så når Rødt går inn for en makspris på vår egen strøm på 35 øre/kWh, viser historien i de foregående ti årene at det går aldeles utmerket.

Problemet er at det ikke finnes noen kontroll over prisfastsettelsen. Det betyr at vi får import av skyhøye priser på fossil energi på kontinentet så lenge vi ikke tar kontroll over prisfastsettelsen innenlands. Spørsmålet gikk på om det er slik at ACER hindrer oss i å ta et slikt grep hvis det er ønskelig, eller ikke. Har vi råderetten til å sette en innenlands pris på strømmen som er forskjellig fra eksportprisen, eller ikke, innenfor dette ACER-systemet?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Som jeg har svart på ved noen anledninger nå, har vi full kontroll på det norske kraftsystemet. Det er under demokratisk kontroll. Vi har ikke avgitt makt og myndighet til noe energibyrå, men vi samarbeider altså internasjonalt, og vi samarbeider innenfor det nordiske rammeverket.

På representanten fra Rødt høres det som om Norge har kraftoverskudd 24 timer i døgnet 365 dager i året. Det har vi altså ikke. Det var utgangspunktet for at de daværende statsministrene, Einar Gerhardsen og Tage Erlander, besluttet å bygge overføringskablene til Sverige, for vi måtte samarbeide for å sikre at vi kunne ha energi også i uår, i år med lite nedbør. Nå når vi har vindkraft, kan det være år hvor det er lite vind. Da må vi altså samarbeide om dette.

Regjeringens svar har vært den mest omfattende strømstøtteordningen i Europa, en lang rekke tiltak for å presse ned prisene. Vi har laget et helt nytt fastprismarked for bedriftene, nettopp for å hjelpe folk og bedrifter gjennom den største energikrisen siden 1973.

Bjørnar Moxnes (R) []: Statsråden sier at vi ikke har avgitt makt og myndighet over energipolitikken. Vel, det sier i hvert fall RME og også regjeringens egen statssekretær at vi har gjort, ved at ACER og energimarkedspakken står i veien for f.eks. å sette en innenlands makspris på strøm som er forskjellig fra eksportprisen på strøm, og også ved at vi fikk bekreftet fra Støre i forrige runde her at man ikke fra regjeringens side går inn for langsiktige tiltak for å sikre energisikkerheten gjennom å begrense krafteksporten. Det er kun snakk om å skru prisen i været og på den måten få ned eksporten.

Det er underlig å høre Vestre stå i Stortinget og påstå noe som beviselig er feil. Man har avgitt suverenitet og gitt fra seg noe av råderetten over energipolitikken, sagt fra seg retten til å kunne sette en innenlands makspris og også til på lang sikt å kunne begrense eksporten for å sikre energisikkerheten vår. Så hva er det Vestre vet som verken RME eller Støre vet?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Som jeg har vist til i de foregående svarene, er det fortsatt demokratisk kontroll over norske kraftressurser. ACER bestemmer verken priser i Norge, hva vi skal bygge ut i Norge, eller hvem som skal eie vannkraften i Norge. Dette er under demokratisk kontroll.

Representanten sier at vi ikke kan ta eksportgrep for å sikre nasjonal forsyningssikkerhet. Vel, det er feil. Det var det regjeringen tok initiativ til i fjor sommer gjennom å innføre en mekanisme som innebærer at med begrunnelse i norsk forsyningssikkerhet kan en legge begrensninger på utvekslingen av kraft. Det var det samme styringssignalet som gikk til vannkraftprodusentene da de ble bedt om å bygge opp magasinene. Så Norge bruker handlingsrommet.

I oktober får vi ekspertutredningen om hvorvidt det også vil kunne være mulig å ha et toprissystem, men vi må som sagt gjøre det på en måte som sikrer nok kraft til bedrifter og folk i Norge.

Presidenten []: Den ordinære spørretimen er omme.

Referatsaker

Sak nr. 3 [12:07:09]

Referat

Presidenten []: Det foreligger ikke noe referat.

Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Møtet er hevet.

Møtet hevet kl. 12.08.